Nyhetsbrev steigan.no 15.08.2023
Tysklands regjering vurderer å forby AfD
Motvind: – Elektrifisering av Melkøya – rasering og kolonialisme
Kenya starter etterforskning av operasjonene til British Army Training Unit (BATUK)
Alternativer til krig, veier til fred
Om vanskeligheten med å innrømme sine største tabber
Kiev vil ha mer mineryddingsutstyr etter at ukrainske mineryddere lider store tap
Krigsdagbok del 70 – 25. til 29. juni 2023
Tysklands regjering vurderer å forby AfD
Av red. PSt - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/tysklands-regjering-vurderer-a-forby-afd/
Tyskland diskuterer om det skal forbys det høyreekstreme Alternativ for Tyskland (AfD) ettersom partiet stiger til 21 prosent på meningsmålingene. Etterretningstjenestemenn advarer om at medlemmene av partiet blir stadig mer ekstreme. Dette skriver den britiske avisa The Telegraph.
Avisa skriver videre:
Frank-Walter Steinmeier, den tyske presidenten, advarte i en tale til landets innenlandske etterretningsbyrå at «vi alle har det i våre hender å sette dem som forakter vårt demokrati i deres sted».
Talen hans på slottet der den tyske etterkrigstidens grunnlov ble opprettet har i stor grad blitt sett på som støtte for et forbud etter at Thomas Haldenwang, den innenlandske spionsjefen, advarte om økende høyreekstreme innflytelse i partiet.
Haldenwang sa: «Vi ser et betydelig antall nøkkelpersoner i dette partiet som sprer hat mot alle typer minoriteter her i Tyskland.»
«Hver tredje tysker kan tenke seg å stemme AfD»
I en nylig spørreundersøkelse utført for avisa Bild sa hver tredje av de spurte at de «hadde vurdert å stemme AfD».
Dette kartet viser at AfD er det største partiet i det tidligere DDR:
Utenom Berlin ligger de på rundt 30% av stemmene. Men legg også merke til at de dobler og tredobler (og vel så det) i forhold til valgresultatet også i Vest-Tyskland.
Men hvorfor stemmer tyskerne i stadig større grad på AfD? Det er lite trolig at 20%–30% av tyskerne er blitt høyreekstremister eller har nazisympatier. At partiet har en del ekstreme talspersoner, kan det ikke være tvil om. Men det forklarer ikke hvorfor hver tredje tysker vurderer å stemme på partiet.
Det har opplagt å gjøre med misnøyen med immigrasjonspolitikken, men det er mye bredere enn som så. I Øst-Tyskland handler det om at østtyskerne føler seg forrådt etter Tysklands samling. Her handler det veldig mye om en misfornøyd arbeiderklasse. Tyskland driver en sjøldestruktiv energi- og industripolitikk som rammer svært mange arbeidere og lavere funksjonærer. AfD har også vært motstandere av koronapolitikken og er nå motstandere av krigen i Ukraina. De er også mot regjeringas industri- og energipolitikk. Alt dette slår an blant svært mange tyskere.
Partiet ser på USA som Tysklands viktigste allierte, men vil ha avspenning overfor Russland, en avslutning av krigen og et langsiktig samarbeid med Russland. (Se deres utenriksprogram.)
Derimot taper regjeringskoalisjonen i Tyskland stadig oppslutning. Deres underkastelse under USA (husk Nord Stream) og deres «grønne skifte» er upopulære saker. Ved forrige valg fikk «trafikklyskoalisjonen» (rød, gul, grønn) 52%. Nå sier meningsmålingene 39%.
Så kanskje synes de det er et smart trekk å forby sine viktigste utfordrere?
Det kan i hvert fall ikke ha med det å gjøre at Tyskland ikke vil vite av nazister. Landet gir så mye det orker til det korrupte Zelensky-regimet i Kiev. Og Zelensky sjøl understreker stadig hvor mye han støtter den nazistiske Azov-bataljonen.
Nylig hadde han et møte med nazisten Andriy Biletsky som leder Azov, og diskuterte krigsstrategien med ham.
Biletsky gjør ingen hemmelighet av sitt syn – i programerklæringen fra 2014 «Ukrainas rasemessige sosialnasjonalisme er den ideologiske kjernen i ‘Ukraina-patriot’-organisasjonen» går han rett på sak: «Vår nasjons historiske oppdrag på dette kritiske tidspunkt, er å lede den globale, hvite rase i sitt siste korstog for overlevelse. Et korstog mot de semitt-ledete undermenneskene.»
Motvind: – Elektrifisering av Melkøya – rasering og kolonialisme
Av skribent - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/motvind-elektrifisering-av-melkoya-rasering-og-kolonialisme/
«Elektrifiseringa av Melkøya blir et strømsluk som vil gå på bekostning av næringslivet i Finnmark, Troms og Nordland. Presset om å ofre mer natur til kraftverk vil utvilsomt komme i konflikt med den samiske reindrifta.» Dette skriver Ragnhild Sandøy, , leder for Motvind Nord Vuostebiegga Davvin, fra Vestfjorden til Varanger.
Hun skriver videre:
Regjeringa vil bruke opp vannkrafta i nord for å produsere gasskraft, og slik rydde rom for å bygge mer vindkraft. De tenker faktisk at ustabil sol- og vindkraft i mørketida med vindstille og storm i temperaturer under tretti minusgrader, og mer rasering av natur på land og hav, er en god idé. Skal vi le eller gråte?
Energien som brukes i prosessen på Melkøya er basert på egen gass. Det lå også i konsesjonen. Men regjeringa vil at energibehovet på Melkøya skal baseres på kraft fra nettet. Dette vil trulig tømme kraftmagasinene og suge Troms, Finnmark og også Nordland tørt. Dette skal de bøte på med mer «fornybar kraft», les: ustabil vind og sol. Ap og bransjen planlegger også å la bygge ei ny eksportlinje, ei linje på 420 kilovolt (kV) nr. 2. Prosjektet har ikke vært på høring, men det fortelles at planlegginga av denne tvillinglinja allerede er godt i gang.
Styringspartienes store omstillingsprosjekt handler om å gjøre oss i nord til en koloni. Natur, beiteland og fiskefelt skal gis til nye aktører og bygges ned, og fisk, kraft og mineraler skal robbes og gis bort til Tyskland og andre land i Europa. Vårt eget behov for stabil, sikker og rimelig strøm ser ikke ut til å ha noen som helst betydning for verken regjeringen eller Stortinget!
Dette er reinhekla vandalisme og kolonialisme.
Les hele artikkelen her:
Elektrifisering av Melkøya – rasering og kolonialisme
Less også: Elektrifisering av LNG-anlegget på Melkøya vil kreve hele Finnmarks kraftproduksjon
Kenya starter etterforskning av operasjonene til British Army Training Unit (BATUK)
Av Romy Rohmann - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kenya-starter-etterforskning-av-operasjonene-til-british-army-training-unit-batuk/
Nairobis forsvarskomité vil etterforske anklager om drap, seksuelle overgrep og etiske brudd fra britiske tropper.
Av Romy Rohmann.
Kenyas regjering starter en etterforskning av operasjonene til British Army Training Unit (BATUK), soldater har blitt anklaget for drap og overgrep, samt å påføre miljø- og eiendomsskade. Dette skriver The Guardian 14. august 2023.
The Guardian: Kenya launches inquiry into claims of abuse by British soldiers at training unit
Nairobis parlamentariske forsvarskomité inviterer publikum til å sende inn begjæringer om alle påståtte forbrytelser begått av britiske soldater. Etterforskningen skal starte i oktober om påståtte etiske brudd, menneskerettighetsbrudd og den operasjonelle integriteten til BATUK-personell.
BATUK, et av Storbritannias største militære treningssentre i utlandet, står overfor en rekke anklager om forseelser i det østafrikanske landet.
Forsvarskomiteen i det østafrikanske landet forventer at resultatene av funnene vil bli sendt til parlamentet innen utgangen av året.
Det har kommet påstander om at det britiske militæret bruker farlige kjemikalier under treningsøvelser, og om seksuelle overgrep og drap.
Det er første gang at den britiske hærens aktiviteter blir gjennomgått på denne måten, sa Kelvin Kubai, en kenyansk advokat, siden landet fikk uavhengighet fra Storbritannia i 1963.
Denne Rapporten kan få konsekvenser for forsvarsavtalen mellom Kenya og Storbritannia, denne avtalen lar britiske tropper trene i Kenya.
Drapet på Agnes Wanjiru i 2012 forventes å bli inkludert i den omfattende anmeldelsen. Den 21 år gamle moren ble sist sett sammen med britiske tropper på et hotell i nærheten av brakken. Kroppen hennes ble funnet i en septiktank på en hytte i nærheten med stikkskader. En undersøkelse i Kenya i 2019 konkluderte med at britiske soldater var ansvarlige for drapet hennes og beordret ytterligere undersøkelser. Ingen ble den gang siktet. Nå gjenåpner Kenyansk politi saken.
Påstander om at ueksploderte bomber etterlatt av hæren på land vil også bli undersøkt, samt rapporter om farlige kjemikalier som brukes under øvelser.
Flere påstander om seksuelle overgrep vil også bli undersøkt. Hæren har vært forfulgt av påstander om overgrep i årevis, og lokale medier sier at nye meldinger om overgrep kommer inn stadig.
Forsvarsavtalen ble fornyet i juli 2021, men ble først ratifisert i april i år på grunn av en bølge av innvendinger fra lokalsamfunn som bor i nærheten av denne basen.
Tjenestemenn fra Laikipia County skrev til parlamentsmedlemmer i fjor og ba om at folks bekymringer ble tatt opp før forsvarsavtalen ble ratifisert.
The Guardian skriver videre at ifølge den britiske regjeringen kanaliserer Storbritannia nesten 1,2 milliarder kenyanske shilling (6,5 millioner pund) inn i sitt forsvarspartnerskap med Kenya hvert år, og gir anti-terrorisme treningsstøtte. De anslår at BATUKs tilstedeværelse har bidratt med 5,8 milliarder shilling til den lokale økonomien siden 2016.
Til dette svarer Forsvarskomiteen at problemene ikke kan ignoreres. Hvis BATUK, som det hevdes, har begått urettferdighet må dette etterforskes, vil vi ikke ha noen form for nykolonialisme, da vil vi som land si nei til videre samarbeid.
Alternativer til krig, veier til fred
Av red. PSt - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/alternativer-til-krig-veier-til-fred/
Lørdag 4. november vil det bli arrangert en anti-krigskonferanse i Litteraturhuset i Oslo. Arrangørene skriver i en pressemelding:
Hovedformålet med konferansen er å belyse de grunnleggende årsakene til Ukraina-krigen og dens geopolitiske dimensjoner og konsekvenser, samt å drøfte mulige alternativer og strategier for å få slutt på krigen. Gjennom innledninger og paneldebatter ønsker arrangørene å bringe inn andre perspektiver på krigen og krigens utvikling enn de som i dag preger og dominerer debatten både i og utenfor dagens nyhetsmedier.
Internasjonale hovedinnledere er Susan Watkins, redaktør av det britiske tidsskriftet New Left Review og Wolfgang Streeck, tidligere direktør for Max Planck Institute for the Study of Societies i Köln. Andre innledere/paneldeltakere er bl.a. Julie Wilhelmsen, Frida Stranne, Øyvind Østerud, Arne Overrein, Sverre Lodgaard og Sigurd Allern.
Konferansen arrangeres med støtte fra redaksjonene i tidsskriftene Vardøger og Gnist, samt med oppslutning og økonomiske bidrag fra en rekke engasjerte enkeltpersoner.
Spørsmål om konferansen kan rettes til
Sigurd Allern (+46 709948455) eller Arne Overrein (+47 93265074)
(sigurd.allern@media.uio.no) (arne.overrein@uit.no)
Susan Watkins: FIVE WARS IN ONE – The Battle for Ukraine
Wolfgang Streeck: Ukraine War – Europe Shackles Itself to America’s Reckless Foreign Policy
Halvannen uke og en evighet
Av Julie Foss - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/halvannen-uke-og-en-evighet/
Julie Foss ser de store problemene i samfunnet og verden gjennom dagliglivets prisme.
Helt fra jeg var ganske liten har jeg elsket å lese slike portrettintervjuer med folk. Gjerne aktuelle, profilerte mennesker, i media-Norge (var det jeg hadde å velge iblant). Og utvalget inkluderte gjerne også såkalte “kjendiser”, men det brydde jeg meg ikke så mye om. Det jeg derimot brydde meg om, var mennesket bak fasaden. Historien deres. Opphavet.
Hvorvidt det var tilfeldigheter eller planmessigheter involvert. Og jeg syns det var minst like spennende å høre historien til den nye fiskeriministeren, som den til en vel-dokumentert pop-yndling. Altså, en man ikke visste noe om fra før. Så gikk det gjerne i hvorfor personen var aktuell på det og det tidspunktet. Var det kanskje en ny stilling, en ny bok eller noe helt annet som skulle, og burde, omtales. Og så var det det jeg kom for. “Kjøtt eller fisk?”. “Rødvin eller hvitvin?”. Men også “Mitt forbilde”, “Favorittsitat” og ikke minst; streken. Selve streken. Var det jeg kom for. Først og fremst. Livet frem til nå, tegnet inn, og dokumentert i form av en linje. Oppturene og nedturene i et menneskeliv. Nitidig studerte jeg hvor streken hadde gått opp og ned. Hvor den hadde gått signifikant opp og ned. Og alle små-svingningene imellom. Om det var noen. Jeg leste den lille teksten som skulle forklare hva svingningene skyldtes. Og jeg lærte fort at det gjerne var slikt som skilsmisser som kunne kvalifisere til et kraftig nedrykk. Eventuelt en depresjon. Eller at de hadde mistet moren sin. Faren sin. Slike ting. De oppadgående var gjerne tilskudd av barn, eller barnebarn. Eller at de hadde bodd i Paris noen år. Studert i Wien. Eller møtt drømmemannen. På et sent tidspunkt. Men iblant bød streken også på overraskelser. Kanskje ikke så ofte hos fiskeriministerne, men absolutt hos kunstnerne. Det kunne være et skjellsettende møte. Et besøk hos en spåkone. Eller en “klarsynt” som de gjerne skrev. Slik at ikke alle skulle tro at de var helt ko-ko.
De siste årene har jeg tenkt mye på min egen strek. På hvordan det forventede, med forholdene tatt i betraktning, kunne vært at den var i nedre sjiktet. For tiden. Spesielt når disse `forholdene tatt i betraktning` består av en enn-så-lenge-kronisk-hjerteskade (counting from 2021) (for deres informasjon, prøver ordboka, iherdig og consistent, å autokorrigere “hjerteskade” til “hjerneskade” og vi kan jo begge late som vi ikke vet hva det dreier seg om … (ordboka og jeg. Vi ser ikke akkurat eye-to-eye, om dagen. Let’s be honest)). Men jeg understreker altså at det fortsatt, og kun, dreier seg om en skade i brystregionen. Intet annet*) endel hets og latterliggjøring og en David mot Goliat type kamp mot maktapparatet. Som ikke handler om noen kroner her og der, men heller en kamp på liv og død. Hvilket man skulle forvente at ble nokså utslagsgivende for dårlig strek. Men som ikke gjør det. Det sjuke er at jeg er lykkelig. Eller. Lykkelig blir kanskje å ta hardt i, men jeg er tilfreds. Oftest glad og alt annet enn passiv og deprimert. Og jeg har gjort mye. Jeg skal gi deg meg sort-of strek. For den siste tiden.
Jeg har vasket ut av et nær sagt dødsbo. Det har vært alt annet enn positivt.
Jeg har gravd i jorda og vært på gård. Det har vært utelukkende positivt.
Jeg har ligget. Utelukkende positivt. Og man må ta med seg, til seg og for seg, alt som er positivt.
Jeg har sendt mail til en lokal kino, som jeg naivt nok (negativ erfaring) trodde var uavhengig og kunne ta inn de filmene den ville. Her var det da snakk om den sagnomsuste filmen “Sound of Freedom”, som ennå ikke har blitt vist i Norge. Svaret jeg fikk, på hvorvidt de kom til å vise den på noe tidspunkt, var at de “fulgte saken nøye” (hørt det før?). Konkret, at de fulgte med på hvorvidt den ville dukke opp blant filmer de kunne booke. Etter å ha lest mailen, googlet jeg sporenstreks opp eierne av kinoen og oppdaget da at kinoen var i kommunens eie og daglig leder i kommunen, var dermed også listet som daglig leder for kinoen, og ordføreren stod listet som «kontaktperson”. Det var da måte på, tenkte jeg. Her har vi ikke bare en kommune som er opptatt av befolkningens ve og vel (på alle områder), men de styrer også det vi kan se. Jeg vil nok rangere dette som en jevnt over dårlig opplevelse, ettersom det gav en ganske vond smak i munn.
Jeg har passet noen nieser (henholdsvis 4 og 8 år) og fikk spurt dem om de var fornøyde med livet. Hvorpå de svarte unisont, og nærmest i kor; “JA!”. Og hvor den eldste kjapt og uoppfordret la til “Det har jeg alltid vært!”. Da jeg spurte hva som var kjedelig med livet, svarte den yngste “Å være syk”. Jeg kunne ikke vært mer enig. Hele seansen (også da vi hoppet strikk, med ulike høyder, og den yngste skulle lære oss kø-kultur) var overveiende positiv.
Jeg har begynt på bok-trilogien til Per-Aslak Ertresvåg, som er udelt positivt i form av økt kunnskap om ‘makten bak makten`. Til tross for at jeg allerede på side ti, følte meg nokså kvalm. Men noe annet enn kvalme hadde, på eget vegne, bekymret meg mer. Derfor anser jeg denne opplevelsen som et nødvendig onde og ikke noe jeg kan plassere verken positivt eller negativt. Hva jeg kan si, er at det er himla positivt at forfatteren har gitt oss disse bøkene i gave. Og takk gud også, for alle varslerne.
Jeg har også denne uken hatt stor glede av tidligere innøvde sketsjer, eller rollespill om du vil. Hvor jeg da er konspirasjonsteoretikeren og andre spiller rollen som “andre” (også spilt av meg). Dette er muligens min måte å håndtere mental junk som må ut på. Noen ganger kan det sågår være snakk om revansj eller ønsketenkning. Det kan være for educational purposes (hvordan forklare hva frykt gjør med en. Hva spike-proteinet gjør i kroppen. Hva shedding er m.m. Man kan, og bør, øve) men også likefullt for humorous purposes . For meg. Og jeg har også noen ganger publikum.
Jeg forsøkte å forklare hvordan makt faktisk korrumperer. Til en dels lyttende, dels undrende sau. Jeg understreker at det her dreier seg om en faktisk sau, og at ordet ikke på noen som helst måte brukes om majoriteten av befolkningen, da altså den sovende, vantro, lamslåtte, uvitende, passive, ukritiske delen av befolkningen, som gjør som de får beskjed om, går i flokk og ikke stiller spørsmål på en nedlatende måte. Det kunne simpelthen aldri falt meg inn. Opplevelsen kan likevel ikke karakteriseres som positiv. Heller deprimerende og utmattende.
Lest meg opp på Khazarian Mafia. Når jeg mye heller skulle ha badet i saltvann, gredd håret og pleiet omgang med venner. Det burde være unødvendig å si det, men det har vært utelukkende negativt.
Fikk opparbeidet meg en liten brunfarge i ansiktet igjen. I disse tider, betyr utseendet alt. Det bør se ut som en er mye ute. Hvilket man ikke er. Som burde være åpenbart. Men som IKKE er det, for de fleste.
Fikk også opparbeidet meg mot nok til å ta fatt på et mye omtalt foredrag. Et som tar for seg det dypeste, mørkeste kaninhullet av dem alle (sett med norske øyne). Konklusjon: forstyrrende og svært negativt.
Røros-meieriet er, etter sigende, nokså ok med hensyn til inntak. Rett-ut gladmelding. Men vi hviler ikke på laurbærene, av den grunn. Vi detoxer, for å si det folkelig, i hue og ræva.
Sett vanvittig mange 5G-antenner den siste tiden, med plassering svært nær både skoler og barnehager. Provoserende, frustrerende, hjerteskjærende og negativt. Men på den positive siden; det fungerer svært godt som drivkraft i kampen mot det glade vanvidd og den simpleste banditt.
Fått mange hyggelige meldinger fra folk. Som vil meg vel. Og som kommer med tips, råd og omsorg. Det er folk som er nyvåkne, gammelvåkne og de som begynner å stille spørsmål. Eksepsjonelt positivt! Det er langt oppi der! Det er på utsiden av kurven!
Forleden dag, hadde jeg så mye å komme igjennom i form av Twitter-oppdateringer, Facebook-innlegg, mailer, nyhetsartikler m.m, så jeg hadde ikke tid til å gå på do, men løp heller ut i hagen og satte meg på huk (noe spontant). Jeg passet riktignok på å sette meg tett inntil bedet (men ikke for nær rosene, mind you), for slik å gjødsle det (og ikke la vinninga gå opp i spinninga). Men mens jeg satt der kom jeg på at man, visstnok, skal blande det ut med vann (man vet. Blandingsforhold), men det tok jeg meg jo ikke tid til, men tenkte at det har regnet så mye i det siste, så det går sikkert bra. Og mens jeg satt der – og aldri ble tom (man drikker mye, når man detoxer), så så jeg en turgåer passere forbi. Tett inntil hekken min med hunden sin (og det var tidlig på morgenen og helt stille) og jeg bad om at han ikke måtte se meg (gjennom de mange transparente partiene). Der jeg satt i hagen og gjorde mitt fornødne. Men så ble jeg så grepet av det absurde. At jeg hadde så mye å lese, at jeg satt der på huk (og ryktet mitt allerede). Så jeg brast ut i latter, og han oppdaget meg antakelig likevel. Det kan neppe kategoriseres som annet enn situasjonsbetegnende, men det kan jo kanskje si noe om iveren til undertegnede og hva jeg har gjort i det siste. Og så ble det min overraskelse, til dere. Jeg sa jo det. Vi må le der vi kan (og så får vi håpe at det fortsatt er lov å tisse i hagen).
*dette er my kind of “jeg liker livet” antar jeg. Samt at “alt er i orden med hodet mitt”. Slik at ingen tør ta en “Synnøve Solbakken” på meg.
Hvis du vil sende henne en kommentar, kan du skrive til henne her.
Om vanskeligheten med å innrømme sine største tabber
Av Einar Flydal - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/om-vanskeligheten-med-a-innromme-sine-storste-tabber/
Det hender man gjør tabber – og noen er større enn andre. Jo større og mer topptunge de organisasjonene er som gjør tabbene, og jo større konsekvenser tabbene har for penger, navn, rykte og faglig anseelse, jo vanskeligere kan det være å innrømme at man har dummet seg ut:
Ganske uventet fikk jeg sterke bevis på en slik tabbe i fanget da jeg hadde besøk nylig av en biofysiker-forsker fra Odesa, Ukraina. Vi var blitt kjent med hverandre på nettet på grunn av felles interesser – elektriske krefters påvirkning av biologiens mest fundamentale prosesser:
I Sentral- og Østeuropa har man nemlig en lang forskningstradisjon innen forskning på hvordan naturens elektriske og magnetiske krefter påvirker biologien. Sammen med en ærverdig professorkollega hadde denne medisineren med biofysikk og immunsystemer som spesiale, skrevet en forskningsartikkel om hvordan varierende solflekker skaper variasjoner i jordas magnetfelt, som så igjen påvirker hvordan vårt DNA påvirker vårt immunsystem og dermed – ganske tilfeldig – blant annet kan skape nye epidemier (Zaporozhan & Ponomarenko 2010). Jeg hadde skrevet om denne interessante artikkelen i en bloggpost som så var blitt oversatt til flere språk og spredte seg verden rundt (Flydal 2020).
Nå satt vi rundt bordet på min hytte etter en tur på fjorden med reker, loff og majones og så forteller han om problemene med å få publisert en artikkel han hadde skrevet sammen med en engelsk forsker:
De hadde fått artikkelen refusert med høyst ulike begrunnelser i tre fagtidsskrifter. En av begrunnelsene var at engelsken var for dårlig, selv om den hadde en rutinert engelsk medforfatter. Andre var at artikkelen var for lang, for kort og ikke tydelig nok i konklusjonene.
Til sist fikk de nok og la den ut på nettet som «pre-print», altså en forhåndsutgivelse, og forut for fagfellevurdering. Derfor er den nå ute på nettet. Her får du min oversettelse av det sammendraget som alltid står først i slike fagartikler.
Artikkelen forteller ganske enkelt at – basert på Storbritannias offentlige helsestatistikk og av årsaker som det kan spekuleres mye om – må Covid-19-vaksinasjonen må ha forårsaket sterkt økt dødelighet i deler av befolkningen, og lavere dødelighet blant andre. Mest påtakelig er mønsteret kanskje med hensyn til alder, der dødeligheten økte kraftig blant de yngste vaksinerte, og så mindre med høyere alder for så, helt motsatt, å gi lavere dødelighet blant de eldste.
Det fins en rekke forskningsartikler med slike funn gjort i solide databaser nå som ikke blir omtalt i de store tidsskriftene. Hvorfor er det slik? De store tidsskriftene er ofte eid av legemiddelbransjen. Utfra prinsippet «Follow the money!» er pengeinteressene en mulig forklaring. Man skal heller ikke undervurdere uvilligheten til å stikke hodet fram og erklære at mRNA-vaksinene ganske enkelt var en stor tabbe som ingen vil innrømme eller ta ansvar for. Særlig nå som den ene forskningsartikkelen etter den andre også viser at det ikke var noen overdødelighet av betydning fra selve sykdommen – ikke en gang i Sverige, der gamle «døde som fluer» på sykehjemmene.
Her får du sammendraget, sammen med én av de mange grafene i artikkelen (øverst). Grafen viser hvordan den dødsraten økte dramatisk med vaksineringen blant unge vaksinerte, men sank til motsatt virkning – lavere dødsrate – jo eldre man var når man ble vaksinert.
«Sammendrag: Alle vaksiner framviser både spesifikke og ikke-spesifikke virkninger. De spesifikke virkningene måles gjennom virkningen på målpatogenet, mens de uspesifikke virkningene kan oppdages ved endringer i dødeligheten for alle årsaker under ett. Dødelighetsdata for alle årsaker (fordelt på kjønn, aldersgruppe, vaksinasjonshistorie, dødsmåned) mellom januar 2021 og mai 2022 ble satt sammen av [det britiske] Office for National Statistics. COVID-19-vaksinasjon ga god beskyttelse ved mange anledninger, men mindre for yngre aldersgrupper. Hvert kjønn og hver aldersgruppe viser sin egen unike profil med hensyn til vaksinasjonsfordeler/fordelens tidsrom. Enkeltpersoner står fritt til å ta beslutninger om vaksinasjon. For eksempel utgjør kvinner i alderen 18-39 en kohort som ikke går videre enn til den første eller andre dosen. Dødelighetsresultatene av alle årsaker viste for Omicron-varianten svært dårlig respons på vaksinasjon med 70 % økt dødelighet av alle årsaker for kombinasjonene kjønn/alder/vaksinasjonsstadium/måned, sannsynligvis på grunn av ugunstig antigen-avstand mellom førstegenerasjonsvaksinene og denne varianten, og med ytterligere uspesifikke virkninger. Dødeligheten for alle årsaker fra covid-19-vaksinasjon er langt mer nyansert enn det som er allment erkjent, og i denne spesifikke henseende fremstår virusvektor[-vaksiner] som bedre enn mRNA-vaksinene. Sistnevnte later mer sannsynlig til å bidra til å øke dødeligheten for alle årsaker samlet, spesielt i yngre aldersgrupper. En omfattende diskusjon/litteraturgjennomgang er tatt med for å gi mulige forklaringer på de observerte uventede vaksinevirkningene.»
Vi kjenner igjen problemet fra tobakksnæringen, fra PCB, fra thaliomide-skandalen, fra glyfosat, store feilinvesteringer i næringslivet og fra striden rundt helsevirkningene fra mikrobølget stråling. Også de som ikke har økonomiske interesser i saken kjører seg fast i forståelsesmønstre og posisjoner som gjør det umulig for dem å endre forståelse og standpunkt – selv når det er åpenbart for alle andre som leser seg litt opp at «Se, han har jo ingen klær på!»
Vil du lese selve artikkelen, som er på 54 sider med omfattende litteraturliste, finner du den på https://www.preprints.org/manuscript/202305.0911/v1 og blant referansene under artikkelens sammendrag.
Den ukrainske medforfatteren er ellers slett ingen barrikadestormer. Han dyrker sin forskning på biologiens mest grunnleggende mekanismer og jakter på sannhet, redelighet og etterprøvbarhet. Han har flere patenter innen vaksinasjon.
Einar Flydal, den 15. august 2023
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 15.08.2023
Referanser
Flydal, Einar: Mer om influensa som “elektrisk sykdom” – og om forbindelsen fra sol til celler, bloggpost 17.03.2020, https://einarflydal.com/2020/03/17/mer-om-influensa-som-elektrisk-sykdom-og-om-forbindelsen-fra-sol-til-celler/
Zaporozhan, V. & Ponomarenko, A.: Mechanisms of Geomagnetic Field Influence on Gene Expression Using Influenza as a Model System: Basics of Physical Epidemiology. International Journal of Environmental Research and Public Health,7(3), 938–965, 2010 https://tinyurl.com/y9okzpgg
Jones, R.P.; Ponomarenko, A. Effect of Age, Sex, and COVID-19 Vaccination History on All-Cause Mortality: Unexpected Outcomes in a Complex Biological and Social System . Preprints 2023, 2023040248. https://www.preprints.org/manuscript/202305.0911/v1
About the difficulty of admitting one’s biggest mistakes
This text was first published on
http://einarflydal.com
on 15 August 2023
Mistakes happen – and some are bigger than others. The larger and more top-heavy the organizations that make the mistakes, and the greater the consequences the mistakes have for money, name, reputation and professional reputation, the more difficult it can be to admit that you have made a fool of yourself:
Quite unexpectedly, I received strong evidence of such a blunder in my lap when I had a recent visit from a biophysicist-researcher from Odesa, Ukraine. We had gotten to know each other online because of common interests – the influence of electrical forces on biology’s most fundamental processes:
In Central and Eastern Europe, there is a long tradition of research into how nature’s electric and magnetic forces affect biology. Together with an esteemed professor colleague, this medic with biophysics and immune systems as a specialty had written a research article on how varying sunspots create variations in the earth’s magnetic field, which then in turn affects how our DNA affects our immune system and thus – quite coincidentally – can, among other things, create new epidemics (Zaporozhan & Ponomarenko 2010). I had written about this interesting article in a blog post which had then been translated into several languages and spread around the world (Flydal 2020).
Now we were sitting around the table at my cabin after a trip on the lake, and then he told us about the problems with getting an article he had written together with an English researcher published: They had had it rejected with very different reasons in three professional journals. One of the reasons was that the English was too bad. Another that the material was not presented clearly enough. In the end, they had enough and published it online as a «pre-print», i.e. an advance release. There you can find it now. Here you will find my translation of the summary that always appears first in such specialist articles. It simply states that the Covid-19 vaccination must – based on the UK’s public health statistics and for reasons that can be widely speculated – have caused greatly increased mortality in parts of the population, and lower mortality among others. The pattern is perhaps most noticeable with regard to age, where the increased mortality rose sharply among the youngest vaccinated, and then less so with older age, then giving lower mortality among the oldest.
There are a number of such research articles now that are not mentioned in the major journals. The major journals are often owned by the pharmaceutical industry. Based on the principle «Follow the money!» Is there a possible explanation. Nor should one underestimate the reluctance to stick their head out and declare that the mRNA vaccines were simply a big mistake that no one will admit. Especially now that one research article after another also shows that there was no significant excess mortality from the disease itself – not even in Sweden, where old people «died like flies» in nursing homes.
We recognize the problem from the tobacco industry, from PCBs, from the thaliomide scandal, from major misinvestments in business and from the controversy surrounding the health effects of microwave radiation. Even those who have no financial interest in the matter get stuck in patterns of understanding and positions that make it impossible to change their position – even when it is obvious to anyone who reads a little that «Look, he’s not wearing any clothes!»
Here is the summary, together with one of the many graphs in the article. If you wish to read the article itself, which is 54 pages long with an extensive bibliography, you can find it at https://www.preprints.org/manuscript/202304.0248/v1 and among the references below.
Kiev vil ha mer mineryddingsutstyr etter at ukrainske mineryddere lider store tap
Av Kyle Anzalone - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/kiev-vil-ha-mer-mineryddingsutstyr-etter-at-ukrainske-mineryddere-lider-store-tap/
Ukrainas forsvarsminister sier Kiev desperat trenger mer utstyr for å rydde miner i den tungt befestede russiske frontlinjen.
Anti-War, 13. august 2023.
Det ukrainske militæret har slitt med å jobbe seg gjennom Russlands tungt minelagte forsvarslinjer mens motoffensiven har trukket ut i ti uker med lite å vise til. Kiev appellerer nå til sine allierte om mer mineryddingsutstyr. Ukrainere som er utpekt til å være mineryddere, kjent som sappører, har lidd store tap i motoffensiven.
Oleksandr Slyusar, en ukrainsk sappør, sa til The Guardian at hans mineryddere har lidd betydelige tap, og at han måtte ta smertestillende bare for å fortsette å kjempe. «På papiret har vår brigade 30 sappører. I virkeligheten er det 13. Når det gjelder de som er aktive for øyeblikket, er det fem». Han la til: «Jeg injiserer meg selv med smertestillende hver dag.»
Sappører spiller en kritisk rolle i Kievs motoffensiv. I flere måneder har russiske styrker bygget flere lag med befestede forsvarslinjer som ukrainske styrker nå forsøker å presse gjennom. I løpet av de første dagene av motoffensiven satte Kiev inn tusenvis av soldater for å presse gjennom det russiske forsvaret. Moskvas forsvar holdt, og Kiev led betydelige tap av tropper og utstyr.
I løpet av de siste to månedene har det ukrainske militæret vært avhengig av sappører for å rydde de russiske linjene for miner og tillate andre styrker å presse gjennom. Oppgaven er massiv ettersom Ukraina har blitt det mest minelagte landet på jorden. Slyusar sier at sappørene er underutstyrt og ofte avhengige av metallstolper og TNT for å rydde minefelt.
Ukrainas forsvarsminister, Oleksii Reznikov, beskrev den vanskelige situasjonen de ukrainske minerydderne står overfor og appellerte om mer hjelp. Han fortalte Guardian: «Vi har dyktige sappører og moderne utstyr, men de er ekstremt utilstrekkelige for fronten som strekker seg hundrevis av kilometer øst og sør i Ukraina.» Han fortsatte: «På dette stadiet av vår kampanje mot okkupasjon, trenger vi kritisk mer mineryddingsutstyr, fra minesveipende båter til Bangalore-torpedoer.»
Ukrainas motoffensiv har pågått i ti uker. I forrige uke rapporterte Washington Post at mangelen på fremgang bidrar til synkende moral i Ukraina.
Denne artikkelen ble publisert av Anti-War:
Kyiv Seeks More Mine Clearing Equipment as Ukrainian ‘Sappers’ Take Huge Losses
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com, nyhetsredaktør for Libertarian Institute og medvert for interessekonflikter.
Krigsdagbok del 70 – 25. til 29. juni 2023
Av Lars Birkelund - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/krigsdagbok-del-70-25-til-29-juni-2023/
Dette er 70. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
25. juni
«Å bli reddet av Lukasjenko, er en ydmykelse for Putin», sier NATO-trollet Aage Borchgrevink fra NATO-trollfabrikken Den norske Helsingforskomité.
https://twitter.com/AageB/status/1672686786856861701
Men dette må først og fremst være en ydmykelse for Prigozhin, som gikk opp som en bjørn og ned som en skinnfell, og som nå later til å bli forvist til Hviterussland. Med mindre det var avtalt spill. «Professor Katarzyna Zysk sier det er flere ubesvarte spørsmål etter Wagnergruppens opprør i Russland . – Én teori er at Putin og Wagnergruppen har samarbeidet» (NRK).
Jeg tviler imidlertid på at det var avtalt, da Putin virket ekte fortvilet og engstelig under sin tale i går, alt annet enn avslappet. Jeg tror det var en impulsiv og temperamentsfull Prigozhin som feilberegnet.
«Herrefolket skal ikke behøve hjelp av kolkhosniker fra dusteland som Belarus», sier Borchgrevink videre. Slik viser han sitt sinne og sin skuffelse over at Prigozhin ikke lyktes med å få til borgerkrig i Russland, noe som er et effektivt middel til å splitte opp Russland, som har vært et mål for mange i Vesten siden 90-tallet.
24. juni 2023 ble en svært begivenhetsrik dag og man skal være forsiktig med å trekke konklusjoner. Men det er åpenbart flere enn Borchgrevink som er skuffa. Blant dem er Mykhailo Podolyak, som er rådgiver for Zelenskyj og som «kritiserer leder av Wagner-gruppen, Jevgenij Prigozjin, for å ha stanset opprøret» (NRK).
Zelensky har som kjent mange tilhengere i Norge. Særlig på Stortinget, i regjeringen og i redaksjonene. Og i diverse trollfabrikker. USA sa at opprøret representerte en mulighet for Ukraina.
Det russiske folks oppslutning om Putin og folkets forståelse for hans autoritære tiltak, som det nå antagelig vil bli flere av, vil nå bli større, tror jeg.
Seinere samme dag:
Oppstanden i Russland hadde nok en god virkning på ukrainernes motivasjon. Desto større var nok skuffelsen da opprøret ‘fislet ut’ etter noen timer. Men det hadde nok liten virkning på hva Russland gjorde på den ukrainske slagmarken. Over 800 ukrainske soldater drept på 24 timer, melder Hindustan Times.
Hvor lenge skal dette blodbadet pågå? For USA/NATO/EU med Norge er det åpenbart viktigere å skade Russland enn å berge Ukraina. Dessverre går det verst utover Ukraina og ukrainerne.
26. juni
«Russere elsker autoritære styresett». Dette er en typisk forestilling blant nordmenn. For vi blir alle indoktrinert med antirussisk propaganda, fra vugge til grav. Resultatet er i mange tilfeller, som forventet, russofobi.
Men hva med nordmenns hang til autoritære styresett? Under coronaen aksepterte nesten alle i Norge de autoritære tiltakene som myndighetene innførte. Jeg aksepterte dem også, sjøl om jeg ikke var fullt så lydig som de fleste andre. Jeg tok for eksempel ikke vaksinen, samt at jeg var ‘slapp’ med å bruke munnbind. Men jeg overholdt ellers tiltakene, av hensyn til de som var mer engstelige enn meg.
Videre: hvor mange nordmenn har protestert mot at norske myndigheter bedriver stadig mer overvåking? Skal vi tippe en prosent av det norske folk?
Hva vil jeg fram til? At mennesker flest, uansett ‘rase’, nasjonalitet, religion etc aksepterer inngrep i sine friheter så lenge myndighetene klarer å overbevise oss om at de har gode grunner til det (og at myndighetene klarer å overbevise oss om at de ikke har andre motiver enn de oppgir).
I går, etter forsøket på militærkupp i Russland, intervjuet NRKs Gro Holm flere russere på Dagsrevyen. Alle uttrykte full støtte til Putin mens en av dem helt uoppfordret sa at Putin nå bør få utvidede fullmakter. Jeg er overbevist om at de aller fleste nordmenn ville ha reagert på samme måte hvis noen hadde prøvd å begå militærkupp i Norge.
Hva er allikevel forskjellen på Russland og Norge? At Russland har farlige fiender som USA/NATO/EU, som også prøver å undergrave Russland innenifra. Dette vet russerne, så de aksepterer at myndighetene griper inn mot visse medier og organisasjoner, arresterer Alexej Navalnyj etc.
Men i Norge blir folk som Navalnyj, russiske vinnere av ‘fredsprisen’ etc markedsført som heltemodige forsvarere av menneskerettigheter, demokrati mm. Derfor er det i Norge liten forståelse for at Russland griper inn mot sånne folk og organisasjoner.
Jeg sier ikke at det er riktig av Russland å gjøre det, men at nordmenn flest hadde akseptert det hvis lignende hadde forekommet i Norge. Ja, jeg er overbevist om at de fleste i Norge hadde akseptert at for eksempel Pål Steigan hadde blitt satt i fengsel eller at Glenn Diesen hadde mistet sin jobb som professor hvis norske myndigheter hadde begrunnet det med at de fremmer russisk propaganda og/eller konspirasjonsteorier.
Men: det å reagere sånn er altså typisk menneskelig. Det å si at det kun er typisk for visse folkeslag eller ‘raser’ er i virkeligheten rasisme. Man kan på sett og viss si at ‘folk flest’ i verden faktisk tåler «så inderlig vel den urett som ikke rammer dem selv», som Arnulf Øverland sa.
Seinere samme dag:
Statistikk som viser at flere ukrainere, fra februar i fjor til mai i år, har flyktet til Russland enn til noe annet land. Nesten dobbelt så mange til Russland som til Polen, nr to på lista.
Estimated number of refugees from Ukraine recorded in Europe and Asia since February 2022 as of July 11, 2023, by selected country
28. juni
Halvsannheter.
I dagens Klassekampen viser ‘overredaktør’ Bjørgulv Braanen en sannsynlig årsak til at KK kom til feil konklusjon når det gjelder våpenstøtte til Ukraina. «Wagners stridsvogner og soldater ble i stedet møtt av applaus og blomster fra vanlige russere», da de inntok Rostov-na-Donu lørdag, sier han i dagens leder. Men det er jo bare halve sannheten, for de hyllet også Putin.
Det kan tenkes at Braanen baserer seg på NRK Dagsrevyens dekning av dette. For Dagsrevyen viste bare de som hyllet Wagner, mens andre kanaler viste at russere i Rostov hyllet både Wagnergruppa og Putin.
Braanen/KKs konklusjon om at Russland «slår sprekker» og at hendelsen i helga gir håp for den ukrainske «frigjøringskampen», er altså basert på en halvsannhet. Men en halv sannhet kan som kjent være en hel løgn, uten at jeg herved beskylder Braanen for å juge.
Jeg mistenker at lignende halvsannheter lå til grunn da KK, og andre norske medier, regjeringen og Stortinget og til slutt Rødt, gikk inn for å sende våpen til Ukraina. Altså det motsatte av det som hadde vært norsk sedvane siden 1959 og som tjente Norge vel inntil 24. februar i fjor.
Hvilke konsekvenser kuppforsøket (eller hva det var) vil få er vanskelig å si. Men når man baserer seg på halvsannheter eller ønsketenkning kan man fort komme til for optimistiske konklusjoner.
29. juni
Hva skal NATO gjøre når de ikke lenger har flere ukrainere de kan bruke som kanonføde?
«Problemet er at Ukraina vil gå tom for soldater før Russland, og dette er faktoren som til slutt vil avgjøre krigen». Viktor Orban sier det som det er mens norske medier og myndigheter følger et manus fra USA som går ut på at Ukraina kommer til å vinne krigen fordi Ukraina kommer til å vinne krigen.
Vi kan sjølsagt ikke se bort fra at det allerede er tusenvis av NATO-soldater i Ukraina og at flere kan bli satt inn. Men det er faktisk utenkelig at Ukraina kan vinne krigen kun med våpenstøtte.
Bortsett fra det så kan alt skje under krig, så man bør ikke se bort fra noe. Hvem hadde for en uke siden trodd at Wagner-gruppa skulle begå mytteri eller hva det var?
Neste gang kan det være ukrainske soldater som har fått nok. Eller noe helt annet kan skje, som at Ukraina gjennomfører et angrep på et atomkraft som Russland får skylda for, og som USA/NATO bruker som påskudd for atomangrep. To USA-senatorer, Lindsey Graham og Richard Blumenthal, tok nylig til orde for at Biden skal få fullmakt til det.
Ellers er det nok av dem som vil ha krig for krigens skyld, med andre ord evig krig. Som våpenindustrien, som ‘eier’ de fleste ledende politikere i USA gjennom kampanjebidrag som politikerne er avhengige av.
Krigsdagbok del 69 – 18. til 24. juni 2023
Krigsdagbok del 68 – 14 til 17. juni 2023
Krigsdagbok del 67 – 8. til 13. juni 2023
Krigsdagbok del 66 – 1. til 7. juni 2023
Krigsdagbok del 65 – 27. til 31. mai 2023
Krigsdagbok del 64 – 24. til 26. mai 2023
Krigsdagbok del 63 – 20. til 23. mai 2023
Krigsdagbok del 62 – 12. til 19. mai 2023
Krigsdagbok del 61 – 4. til 11. mai 2023
Krigsdagbok del 60 – 30. april til 3. mai 2023
Krigsdagbok del 59 – 25. til 29. april 2023
Krigsdagbok del 58 – 19. til 23. april 2023
Krigsdagbok del 57 – 7. til 18. april 2023
Krigsdagbok del 56 – 1. til 6. april 2023
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Krigsdagbok del 54 – 21. til 26. mars 2023
Krigsdagbok del 53 – 12. til 20. mars 2023
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
Unike muligheter for Afrika
Av Pål Steigan - 15. august 2023
https://steigan.no/2023/08/unike-muligheter-for-afrika/
500 års vestlig dominans er i ferd med å ta slutt. USAs hegemoni er i ferd med å bli brutt. Det vokser fram en multipolar verden med flere sentra, ikke minst i Det globale sør. Og Vesten er i ferd med å tape stedfortrederkrigen mot Russland i Ukraina. Dette gir Afrika helt unike muligheter, sier sjefredaktør Pål Steigan i dette korte foredraget.