Nyhetsbrev steigan.no 15.07.2025
USAs våpen til Ukraina vil ikke hindre nederlaget, bare forlenge lidelsen
Ungarn nekter å finansiere amerikanske våpen til Ukraina
USA henlegger anklager mot lege anklaget for å ha ødelagt covid-vaksiner
Israel oppfordrer USA til å begynne å bombe Jemen igjen
Matbaronene styrer Norge, og politikerne bukker
Kollapser korporasjonenes oppdeling av Ukraina?
27 eks-ambassadører: EU må suspendere Israels handelsavtale på grunn av Gaza
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
USAs våpen til Ukraina vil ikke hindre nederlaget, bare forlenge lidelsen
Av red. PSt - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/usas-vapen-til-ukraina-vil-ikke-hindre-nederlaget-bare-forlenge-lidelsen/
Donald Trumps varslede «viktige erklæring» om Ukraina, ble ikke det Kiev-regimet håpet på. Trump åpnet døra på vid vegg for at EU kan kjøpe ikke minst amerikanske Patriot-missiler og gi til USA. EU – og Norge – vil måtte betale 100% av hva amerikanske våpenprodusenter forlanger og gi våpnene vider til Kiev.
Men noen vidtrekkende sanksjoner mot Russland ble det ikke, skriver CNN. Det var varslet indirekte sanksjoner, altså mot Russlands partnere, noe som ville ha vært svært ekstremt og ville ha rammet blant annet India og Kina.
Men leveransene vil la vente på seg, og Patriot-missiler vil ikke endre spillet eller avverge nederlaget. Selv kombinasjonen av alt Israel og USA kunne stille av luftvern kunne ikke hindre Iran i å rette presise angrep mot nøkkelinstitusjoner i Israel under tolvdagerskrigen.
Russlands hypersoniske kapasitet overgår antakelig Irans i betydelig grad. Deres Kinzals eller Oreshniks og flere andre hypersoniske missiler har en innslagseffekt som har en styrke som taktiske atomvåpen, uten kjernefysisk nedfall. De ødelegger alt av Patriot-systemer Europa måtte klare å kjøpe. Dette er å bære havre til en død hest og forlenge lidelsen for det ukrainske folket.
Ukrainsk folkevalgt: Ukraina trenger folk, ikke våpen
Medlem av den ukrainske nasjonalforsamlinga, Anna Skorokhod, sier i en kommentar at Kievs største utfordring i den pågående konflikten med Moskva er ikke mangel på vestlige våpen, men en kritisk mangel på mannskaper.
Dette sa sa Skorokhod i et intervju med den ukrainske politiske YouTube-kanalen Superposition.
«Vårt hovedproblem er mennesker. Ingen gir oss mennesker», la hun til. «Vi kan forvente at Trump bestemmer seg for å levere våpen, men jeg vil understreke at krigen ikke kan vare evig».
I et intervju i mars i år sa hun:
«Det er ingen mennesker igjen i landsbyene, alle er blitt tatt. Denne krigen er de fattiges krig!» Hvis du ikke kan kjøpe deg selv ut, må du kjempe, og militærrekruttererne blir milliardærer!»
I en separat video forrige uke kritiserte Skorokhod offisielle tapstall som misvisende og oppfordret innbyggerne til å undersøke kirkegårder og Røde Kors-data om savnede personer for å forstå det sanne omfanget av tapene.
«Bare se på den demografiske situasjonen … Hvis vi er på vei mot å utslette nasjonen til null, lykkes vi veldig raskt og lykkes godt med dette», advarte hun.
Russisk kommentator: Den tredje verdenskrigen er i gang allerede
Dmitrij Trenin er forskningsprofessor ved Higher School of Economics og ledende forsker ved Institute of World Economy and International Relations. Han er også medlem av Russian International Affairs Council (RIAC) og skriver i en analyse at Den tredje verdenskrigen har allerede startet. Artikkelen er publisert av RT, som norske myndigheter vil hindre oss i å lese, men som det er nødvendig å lese hvis man skal vite hva russerne mener. Her er et par utdrag av Trenins artikkel:
For Russland tok førkrigstiden slutt i 2014. For Kina var det 2017. For Iran var det 2023. Siden den gang har krigen – i sin moderne, diffuse form – intensivert seg. Dette er ikke en ny kald krig. Siden 2022 har Vestens kampanje mot Russland blitt mer avgjørende. Risikoen for direkte atomkonfrontasjon med NATO på grunn av Ukraina-konflikten øker. Donald Trumps tilbakekomst til Det hvite hus skapte et midlertidig vindu der en slik sammenstøt kunne unngås, men innen midten av 2025 hadde hauker i USA og Vest-Europa presset oss farlig nær igjen.
Denne krigen involverer verdens ledende makter: USA og dets allierte på den ene siden, Kina og Russland på den andre. Den er global, ikke på grunn av omfanget, men på grunn av hva som står på spill: den fremtidige maktbalansen. Vesten ser Kinas fremvekst og Russlands gjenoppblomstring som eksistensielle trusler. Dens motoffensiv, økonomisk og ideologisk, er ment å sette en stopper for dette skiftet.
Det er en overlevelseskrig for Vesten, ikke bare geopolitisk, men også ideologisk. Vestlig globalisme – enten økonomisk, politisk eller kulturell – kan ikke tolerere alternative sivilisasjonsmodeller. Postnasjonale eliter i USA og Vest-Europa er forpliktet til å bevare sin dominans. Et mangfold av verdensbilder, sivilisasjonsautonomi og nasjonal suverenitet blir ikke sett på som alternativer, men som trusler.
Dette forklarer alvoret i Vestens reaksjon. Da Joe Biden fortalte Brasils president Lula at han ønsket å «ødelegge» Russland, avslørte han sannheten bak skjønnmalende uttrykk som «strategisk nederlag». Det vestlig støttede Israel har vist hvor total denne doktrinen er – først i Gaza, deretter Libanon og til slutt Iran. Tidlig i juni ble en lignende strategi brukt i angrep på russiske flyplasser. Rapporter tyder på at USA og Storbritannia er involvert i begge tilfeller. For vestlige planleggere er Russland, Iran, Kina og Nord-Korea en del av én akse. Denne oppfatningen former den militære planlegginga.
Kompromiss er ikke lenger en del av spillet. Det vi ser er ikke midlertidige kriser, men rullerende konflikter. Øst-Europa og Midtøsten er de to nåværende flammepunktene. Et tredje har lenge vært identifisert: Øst-Asia, spesielt Taiwan. Russland er direkte engasjert i Ukraina, har eierandeler i Midtøsten og kan bli involvert i Stillehavet.
Krigen handler ikke lenger om okkupasjon, men destabilisering. Den nye strategien fokuserer på å så intern uorden: økonomisk sabotasje, sosial uro og psykologisk utmattelse. Vestens plan for Russland er ikke nederlag på slagmarken, men gradvis intern kollaps.
En realistisk analyse: verdenskrigen er her allerede
Som leserne vil vite har vi i steigan.no argumentert en stund for at den tredje verdenskrigen allerede er i gang. Den omfatter allerede mange flere land enn første verdenskrig, og den er global på en helt annen måte.
At verdenskrigen er i gang betyr ikke at den ikke kan tones ned, avsluttes eller bli vesentlig verre.
De som puster til krigens flammer, slik som de nordlige EU-landene, Storbritannia og samtlige norske stortingspartier fra FRP til Rødt bærer et skjebnetungt ansvar for å drives oss nærmere og nærmere et punkt der denne krigen spinner helt ut av kontroll og blir en global katastrofe.
To Patriot-systemer klargjøres til Ukraina 02:38
Levering av to Patriot-luftvernsystemer til Ukraina er under forberedelse, sier Tysklands forsvarsminister etter et møte med USAs forsvarsminister. Leveransen skal finansieres av Tyskland. De endelige tekniske, logistiske og økonomiske detaljene må imidlertid fortsatt avklares, uttalte Boris Pistorius etter samtalene med Pete Hegseth i Washington mandag. Møtet fant sted etter at USAs president Donald Trump hadde kunngjort salg av Patriot-systemer til Ukraina, via europeiske allierte. I en telefonsamtale for noen uker siden foreslo Pistorius for Hegseth å kjøpe to Patriot-systemer fra USA for å levere dem til Ukraina. Torsdag i forrige uke kunngjorde Tysklands forbundskansler Friedrich Merz at landet tilbyr seg å kjøpe Patriot-luftvernsystemer fra USA og levere dem til USA. Tilbudet gjelder to Patriot-systemer, samt ytterligere ett som skal finansieres av Norge. Ukraina har sagt at landet trenger totalt ti systemer. Tyskland har fra før levert tre Patriot-systemer til Ukraina. (NTB)
Ungarn nekter å finansiere amerikanske våpen til Ukraina
Av red. PSt - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/ungarn-nekter-a-finansiere-amerikanske-vapen-til-ukraina/
Donald Trump har flyttet den økonomiske byrden av nye amerikanske våpen over på EU, noe som øker spenningen mellom medlemslandene.
Ungarns utenriksminister Péter Szijjártó sa 14. juli at Ungarn ikke vil delta i finansieringen av amerikanske våpen til Ukraina, selv om Washington formelt foreslår initiativet for EU.
«Jeg vil understreke at ungarske penger, ungarske våpen og ungarske soldater ikke vil bli sendt til Ukraina».
«Ingenting vil bli sendt dit», uttalte Szijjártó under en pressekonferanse i Budapest etter et møte med den marokkanske industri- og handelsministeren Ryad Mezzour.
Til tross for dette uttrykte han støtte til USAs president Donald Trumps såkalte fredsinnsats, og sa: «Ingen har gjort så mye for fred i Ukraina som Trump».
Han la til at disse anstrengelsene «kunne ha vært mye mer vellykkede de siste månedene hvis de ikke hadde blitt hindret av europeiske og ukrainske ledere».
Szijjártós bemerkninger kom kort tid etter at Trump 14. juli kunngjorde at USA ville levere Patriot-luftvernmissiler til Ukraina, og sa at EU måtte dekke hele kostnaden.
«Vi vil sende dem patrioter, noe de sårt trenger … EU kommer til å betale oss 100 prosent for det, og det er slik vi vil ha det», sa Trump til journalister på Joint Base Andrews.
Trump beskrev våpenoverføringen som en del av en bredere strategi for å presse Moskva til forhandlinger, men spesifiserte ikke hvor mange systemer som skulle leveres.
«Putin overrasket virkelig mange. Han snakker pent og bomber så alle om kvelden. Men det er et lite problem der. Jeg liker det ikke», sa Trump.
Kunngjøringen falt sammen med ankomsten av Trumps spesialutsending, pensjonert generalløytnant Keith Kellogg, i Kiev. Ukrainske tjenestemenn bekreftet at diskusjonene ville dreie seg om våpen, sanksjoner mot Russland og styrking av båndene med Washington.
Ukrainas president Volodymyr Zelensky bekreftet tidligere at Kiev er klar til å kjøpe Patriot-systemer og langtrekkende missiler fra USA. EU og Norge betaler.
En viktig kunngjøring om ytterligere våpenstøtte er ventet fra Trump senere denne uken, ifølge Axios.
USA henlegger anklager mot lege anklaget for å ha ødelagt covid-vaksiner
Av red. PSt - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/usa-henlegger-anklager-mot-lege-anklaget-for-a-ha-odelagt-covid-vaksiner/
Den amerikanske justisministeren har beordret at tiltalen mot en lege som er anklaget for å ha ødelagt covid-19-vaksiner til en verdi av 28.000 dollar, distribuert falske vaksinasjonskort og gitt barn saltvannssprøyter i stedet for vaksinen på foreldrenes forespørsel, skal henlegges.
Pam Bondi sa at Dr. Michael Kirk Moore jr. «ga pasientene sine et valg da den føderale regjeringen nektet å gjøre det». Han hadde blitt tiltalt av justisdepartementet under Biden-administrasjonen i 2023.
Plastikkirurgen sto allerede for retten i Utah, hvor han hadde erklært seg ikke skyldig i alle anklager, inkludert konspirasjon for å bedra USA.
Den fungerende statsadvokaten for distriktet Utah, Felice John Viti, begjærte lørdag å henlegge anklagene og sa at dette var «i rettferdighetens interesse».
Dr. Moore ble anklaget for å ha utstedt falskt utfylte vaksinasjonssertifikater for mer enn 1900 vaksinedoser, opplyste det amerikanske statsadvokatkontoret i Utah i 2023.
Disse ble angivelig gitt, uten å administrere vaksinen, mot en kostnad på $50, i bytte mot direkte kontantbetalinger eller donasjoner til en spesifikk veldedighet.
Myndighetene anklaget ham også for å ha gitt barn saltvannssprøyter på foreldrenes forespørsel, slik at «barna skulle tro at de fikk en COVID-19-vaksine», ifølge det amerikanske statsadvokatkontoret.
Han ble sammen med selskapet sitt – Plastic Surgery Institute of Utah, Inc. – og tre andre anklaget for å ha forsøkt å svindle USA og Centers for Disease Control and Prevention (CDC).
Bondi skrev på X på lørdag at hun hadde beordret justisdepartementet til å henlegge anklagene fordi Dr. Moore «ikke fortjente årene i fengsel han risikerte».
Hun sa at den amerikanske representanten Marjorie Taylor Greene og senator Mike Lee, begge republikanere, hadde gjort henne oppmerksom på saken og kalt dem forkjempere for å «avslutte bevæpningen av regjeringen».
Lee takket riksadvokaten for å «stå sammen med de utallige amerikanerne som utholdt for mange offisielle løgner, mandater og nedstengninger under COVID».
Dr. Moore og andre tiltalte risikerte opptil 35 års fengsel for flere anklager, ifølge nyhetsbyrået Associated Press.
Israel oppfordrer USA til å begynne å bombe Jemen igjen
Av Dave DeCamp - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/israel-oppfordrer-usa-til-a-begynne-a-bombe-jemen-igjen/
Utenriksdepartement i Washington har antydet at USA kan starte bombekampanjen på nytt etter houthi-angrep på to greskeide skip.
Antiwar.com, 10. juli 2025.
Ifølge israelske medier oppfordrer Israel USA til å begynne å bombe Jemen igjen, etter to houthi-angrep på kommersielle skip i Rødehavet denne uken, operasjoner houthiene, offisielt kjent som Ansar Allah, har sagt vil stoppe hvis det blir våpenhvile i Gaza.
Med henvisning til Israels offentlige kringkaster Kan, rapporterte The Times of Israel at landet fortalte USA, at houthi-angrepene «ikke lenger bare kan forbli et israelsk problem», og oppfordret til «mer intense kombinerte angrep mot mål i houthi-regimet – ikke bare [israelske] jagerflyangrep fra luftvåpenet, men også en fornyelse av amerikanske angrep og dannelsen av en koalisjon som inkluderer flere land».
En israelsk tjenestemann sa at en «bred koalisjon er nødvendig for å formidle til Houthi-regimet at det er i fare». Israel har lansert flere runder med luftangrep siden USA sluttet å bombe Jemen, men de har ikke klart å stoppe jemenittiske angrep.
Rapporten kom etter at USAs utenriksdepartement antydet at landets luftangrep på Jemen kunne gjenopptas, etter houthi-angrepene på to gresk-eide skip, som drepte minst fire medlemmer av besetningen på ett av skipene. «USA har vært tydelig: Vi vil fortsette å iverksette nødvendige tiltak for å beskytte navigasjonsfriheten og kommersiell skipsfart mot houthienes-terrorangrep, som må fordømmes av alle medlemmer av det internasjonale samfunnet», sa utenriksdepartementets talskvinne Tammy Bruce.
President Trump lanserte luftangrep mot Jemen fra 15. mars til 6. mai, som involverte over 1 000 missilangrep og drepte over 250 sivile. Den brutale bombekampanjen ble lansert som svar på at houthiene kunngjorde at de gjeninnførte en blokade mot israelsk skipsfart, som svar på at Israel brøt våpenhvilen i Gaza, ved å innføre en total blokade av det palestinske territoriet.
Gjennom hele den amerikanske bombekampanjen var houthiene i stand til å avfyre missiler og droner mot amerikanske krigsskip og avfyre missiler mot israelsk territorium. Flere amerikanske MQ-9 Reaper-droner ble skutt ned, og USA mistet to F/A-18 jagerfly som falt av hangarskip under houthi-angrep. Mens Trump fremstilte sin våpenhvile med houthiene som en seier, ga han i hovedsak opp å prøve å stoppe houthienes angrep på Israel.
Houthi-angrepene på lasteskip denne uken, markerte første gang Ansar Allah rettet seg mot kommersiell skipsfart i år. På tidspunktet for våpenhvilen med USA, sa Ansar Allah-tjenestemenn at de ble enige om ikke å målrette amerikanske skip hvis USA sluttet å bombe Jemen, noe som betyr at angrep på greskeide fartøyer ikke ville bryte avtalen.
President Biden klarte heller ikke å avskrekke houthiene i en bombekampanje som han lanserte til forsvar for israelsk skipsfart og gjennomførte fra januar 2024 til januar 2025. Det eneste som stoppet de jemenittiske angrepene var den kortvarige våpenhvilen i Gaza.
Houthiene er notorisk motstandsdyktige, og overlevde en brutal USA-støttet krig mot Saudi Arabia og De forente arabiske emirater fra 2015 til 2022, som drepte minst 377 000 mennesker.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Israel Urges the US To Start Bombing Yemen Again
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Prof. John Mearsheimer : Ukraine/Gaza/Iran: Is Peace Possible?
INTEL Roundtable w/ Johnson & McGovern : Weekly Wrap 11-July-25
COL. Lawrence Wilkerson : Does The Deep State Control Trump?
Kiev Mulls Donbass Retreat As Troops Despair; Russia Hunts Kiev Intel Chiefs, Strikes Smash Ukraine
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave.
Matbaronene styrer Norge, og politikerne bukker
Av Dan-Viggo Bergtun - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/matbaronene-styrer-norge-og-politikerne-bukker/
Vi har ikke et dagligvaremarked i Norge. Vi har et matregime kontrollert av tre konserner med mer makt over befolkningens daglige liv enn noe departement. NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 er ikke lenger bare butikkjeder, de er en strukturert, privat «matstat» i staten. De eier alt. Butikkene. Grossistene. Distribusjonen. Og gjennom sin økonomiske tyngde, den politiske tausheten. Noen av oss er heldige som bor nært Sverige og kan nyre godt av betydelige billigere mat der. Men, det burde ikke være slik!
Og hvem betaler den prisene matbaronene setter?
Vi. Du. Jeg. Alle som handler mat.
Forbrukerne er de store taperne. Vi betaler mer, får færre valg, og blir tvunget inn i et rigget system hvor prisen bestemmes av hvem som har mest makt – ikke hva varen faktisk koster.
Dette er ikke marked. Dette er monopol med statlig stempel
Over 96 prosent av dagligvareomsetningen i Norge kontrolleres av tre selskaper. De sitter på hele verdikjeden, fra grossist og distribusjon til butikk og eiendom. Det finnes ingen fri konkurranse. Bare en strukturert, tillatt og profitabel maktkonsentrasjon.
De bestemmer hva du får kjøpe, til hvilken pris og hvor du får tak i det. Og du har ikke noe reelt valg. Du kan bytte butikk, men du forblir i samme system. Vi forbrukere er prisgitt strukturen, lenket til en matkjede vi ikke har kontroll over.
Politikerne vet. Og gjør ingenting.
Det er ikke mangel på informasjon. Dette har vært dokumentert i år etter år. Den totale maktkonsentrasjonen. Den lukkede distribusjonen. Det riggede prisbildet. Det knusende eierskapet over alt fra hylleplass til lokalmat.
Og hva gjør politikerne? Ingenting.
De nedsatte utvalg. De skriver notater. De sier “vi ser på det”. I virkeligheten verner de om systemet, holder konsernene i hånden og lar forbrukerne betale prisen.
Konkurransetilsynet – et alibi for inaktivitet
Konkurransetilsynet er vår såkalte vaktbikkje mot misbruk i markedet. I realiteten er det en død hund som ligger og logrer for de mektige.
Mens prisene stiger og alternativene forsvinner, observerer tilsynet. De følger med.
Men hvem forsvarer forbrukerne?
Ingen. Og det vet matoligarkene godt.
Hele Norge er prisgitt tre konserner
Enten du handler i Oslo, Finnmark, Bergen eller på et tettsted i Trøndelag, så går du inn i en butikk kontrollert av Norges tre store konserner. Det spiller ingen rolle hva som står på skiltet. Bak fasaden er det samme system, samme varesortiment, samme prisstruktur, samme kontroll.
Vi betaler stadig mer for maten vår. Ikke fordi den koster mer å produsere, men fordi vi har null forhandlingsmakt som forbrukere.
Vi er blitt melkekyr i deres økonomiske fjøs.
Europa reagerer. Norge nikker og smiler
I land som Frankrike, Tyskland og Sverige går myndighetene til kamp mot matmonopoler. De bøtelegger. De gransker. De splitter opp konserner.
De skjønner at når noen kontrollerer maten, kontrollerer de samfunnet.
I Norge?
Vi sier det er komplisert.
Nei. Det er ikke komplisert. Det er bare feigt.
Og feigheten har en høy pris. Det er vi forbrukere som betaler den.
Matbaronene har blitt den virkelige regjeringen
Når du kjøper melk, brød eller grønnsaker, er det ikke lenger bonden, transportøren eller butikkmedarbeideren du lønner. Det er konsernene, deres investorer, deres reklamekampanjer og deres eiendomsimperier.
De har gjort seg uunnværlige i et system de selv har bygd, med politisk aksept.
De eier hva vi spiser. De eier hvor vi handler. Og de eier hvordan prisene utvikler seg.
Forbrukerne er reduserte til en melkeku med lommebok.
Nok er nok. Vi må stå opp
Dette systemet forandrer seg ikke av seg selv. Det må utfordres. Det må angripes. Det må knuses.
Vi kan ikke forvente redning fra politikere som har sittet stille og sett på i tiår.
Vi må gjøre det selv. Vi må stå sammen. Forbrukere, produsenter, fagmiljø og modige stemmer i befolkningen. Mot et system som er rigget mot oss.
Fem krav til et fritt matmarked
Gi Konkurransetilsynet reell makt til å gripe inn. Ikke flere notater. Handling.
Sett en grense på maks 20 prosent markedsandel for hver aktør. Markedet må deles.
Åpne logistikken. Del distribusjonssystemene. Fjern stengte nettverk.
Lovfest krav til hylleplass for små, uavhengige produsenter i alle kjeder.
Start en reell prosess for å splitte opp dagligvaregigantene. Alt annet er skuespill.
Dette handler ikke bare om mat. Det handler om makt.
Når tre konserner får kontrollere hva vi kjøper, hvordan det fraktes, hvor det selges og til hvilken pris, da er det ikke lenger et marked. Det er et stille diktatur.
Forbrukerne er de store taperne i denne fortellingen.
Og taper vi her, på maten, hverdagen og lommeboka, da taper vi også friheten.
Det får være nok nå. Nå må vi slå tilbake.
Kollapser korporasjonenes oppdeling av Ukraina?
Av Kit Klarenberg - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/kollapser-korporasjonenes-oppdeling-av-ukraina/
Den 5. juli rapporterte Bloomberg at et BlackRock-administrert milliardfond for gjenoppbyggingen av Kiev, som etter planen skulle avdukes på en egen konferanse om gjenoppbygging av Ukraina i Roma 10./11. juli, hadde blitt satt på vent i starten av 2025 «på grunn av manglende interesse» blant institusjonelle, private og statlige investorer. Toppmøtet er over, mangelen på investorenes entusiasme vedvarer, og «prosjektets fremtid er nå usikker». Det er bare den siste bekreftelsen på at Vestens langvarige oppdrag med å dele opp Ukraina for profitt grenser til total oppløsning.
14. juli 2025
BlackRocks Ukraina Development Fund har vært under utvikling siden mai 2023. Det var opprinnelig tenkt som et av de mest ambisiøse offentlig-private finansieringssamarbeidene i historien, som skulle konkurrere med Washingtons Marshall-plan som gjenoppbygde – og sterkt forgjeldede – Vest-Europa etter andre verdenskrig. Med lovede enorme avkastninger var investorene i utgangspunktet angivelig «klare til å investere penger» i prosjektet, på grunn av utbredt optimisme om at Kievs mye omtalte «motoffensiv» senere samme år «kunne avslutte krigen raskt».
I så fall var motoffensiven en uforminsket katastrofe . Ukraina led opptil 100 000 tap, og mye av arsenalet av vestlig leverte rustninger, kjøretøy og våpen ble utslettet, mot å gjenerobre bare 0,25 % av territoriet som var okkupert av Russland i de første fasene av stedfortrederkrigen. Som BlackRock-nestleder Philipp Hildebrand forklarte , drepte resultatene investorenes begeistring, ettersom de krevde «opphør av fiendtlighetene, eller i det minste et perspektiv for fred». Bekymringer om Ukrainas stadig synkende kvalifiserte arbeidsstyrke var også utbredt.
Spol frem til i dag, og det er ingen indikasjoner på noen fredsavtale i horisonten. Russland gjør raske fremskritt på flere fronter, og den ukrainske regjeringen anslår at landet har mistet rundt 40 % av befolkningen i arbeidsfør alder på grunn av proxy-krigen. Ikke rart at BlackRocks utviklingsfond ikke har klart å tiltrekke seg en eneste dollar. Hva som vil være igjen av Ukraina når konflikten er over, og om det kan hentes noen økonomisk avkastning fra ruinene, er åpne, alvorlige spørsmål.
Kollapsen til BlackRocks Ukraina Development Fund er ikke bare et mikrokosmos av det forestående, uunngåelige nederlaget for Kiev og landets utenlandske marionettledere i Donbass. Det gjenspeiler også dødsfallet til drømmen om å bryte ned Ukrainas industrier og ressurser til uhemmet voldtekt og plyndring, en drøm som vestlige selskaper, oligarker og regjeringer lenge har drømt. Planleggingen for denne eventualiteten går tilbake til landets uavhengighet i 1991, og ga konkrete resultater etter det vestlig orkestrerte Maidan-kuppet i 2014, og ble turboladet da en total proxy-krig brøt ut i februar 2022.
«Investeringsklima»
Fra starten av 2013 begynte vestlige selskaper å kjøpe opp Ukraina i store mengder. Det var allment forventet at Kiev det året ville inngå en «assosiasjonsavtale» med EU, som ville legge til rette for privatisering og rive opp langvarige lover som begrenser utenlandsk kjøp og eierskap av landets utallige landbruksrikdommer. Den tidligere «Sovjetunionens brødkurv» huser tilsvarende en tredjedel av EUs totale dyrkbare land, og de anslåtte fortjenestene var enorme.
I januar samme år signerte den anglo-nederlandske energigiganten Shell, tilknyttet MI6, en 50-årig avtale med den ukrainske regjeringen om å lete etter og bore etter naturgass via fracking i områder av Donetsk og Kharkov som «antas å inneholde betydelige mengder naturgass». I mai annonserte den beryktede, nå nedlagte kjemigiganten Monsanto planer om å investere 140 millioner dollar i bygging av en maisfrøfabrikk i landets landbrukshjerteområder. Selskapet var et av grunnleggerne av det amerikansk-ukrainske næringsrådet, som ble opprettet i oktober 1995 for å «forbedre» Kievs «investeringsklima».
USUBCs kasserer var og er fortsatt David Kramer, som under Maidan også fungerte som president for Freedom House, en avdeling i National Endowment for Democracy. NED ble erklært grunnlagt av CIA for å gjøre offentlig det byrået historisk sett gjorde offentlig. Endowment og Freedom House var ansvarlige for Ukrainas «oransje revolusjon» i 2004, som brakte den pro-vestlige marionetten Viktor Jusjtsjenko til makten. Han implementerte umiddelbart dypt upopulære nyliberale økonomiske reformer, inkludert kutt i reguleringer og sosiale utgifter. Jusjtsjenko ble stemt ut i 2010 og sikret seg bare 5% av stemmene.
Etter at Ukrainas president Viktor Janukovitsj avviste EUs assosiasjonsavtale til fordel for en mer fordelaktig avtale tilbudt av Russland i november 2013, ble masseprotestene på Maidan i Kiev utløst av NED-tilknyttede aktører og fascistiske agitatorer . De raste til slutten av februar 2014, da Janukovitsj flyktet fra landet. I mellomtiden ble Ukraina kastet ut i totalt kaos – men firmaer tilknyttet USUBC lot seg ikke avskrekke. Mange, inkludert store selskaper med representanter i organisasjonens eksekutivkomité, fortsatte å gjøre betydelige investeringer i Ukraina gjennom hele prosessen.
Deres udempede entusiasme kan forklares med at David Kramer er en tidligere student av Project for the New American Century, en neokonservativ tenketank som får æren for å ha skapt Bush-administrasjonens «krig mot terror». Organisasjonens medgründer Robert Kagan er gift med Victoria Nuland, som på dette tidspunktet var utenriksdepartementets kontaktperson i Ukraina. Hun besøkte Kiev gjentatte ganger under Maidan-«revolusjonen» og håndplukket Janukovitsj sin midlertidige erstatningsregjering. Nuland var dermed godt posisjonert til å vite at USUBC-medlemmenes investeringer i Ukraina ville være trygge på lang sikt.
«Handelsmuligheter»
Nulands fascistiske midlertidige regjering ble erstattet i juni 2014 av en administrasjon ledet av høyreekstreme Petro Porosjenko, som sto for en eksplisitt plattform for privatisering av statlige industrier. Presidenten vedtok lovgivning som muliggjorde dette i mars 2016. To år senere vedtok regjeringen hans omfattende lover for ytterligere å legge til rette for auksjonering av Kievs offentlige eiendeler og industri til utenlandske aktører. Imidlertid forble et moratorium for privat salg av dyrkbar jord, innført i 2001, på plass. Uansett – i august 2018 avgjorde Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at dette var ulovlig.
Det var imidlertid fortsatt ett problem. Meningsmålinger viste konsekvent at ukrainske borgere overveldende avviste privatisering og salg av landets jordbruksland til utenlandske kjøpere. Som flaksen ville ha det, tillot utbruddet av stedfortrederkrigen og innføringen av krigsrett Volodomyr Zelenskys regjering industriell skala undertrykkelse av opinionen og den politiske opposisjonen. Gjennom hele 2022 ble en rekke kontroversielle lover som hadde til hensikt å «gjøre privatisering så enkelt som mulig for utenlandske investorer» vedtatt uten hindringer.
I prosessen ble nærmere 1000 nasjonaliserte foretak tilbudt for salg i utlandet, og det ble avholdt auksjoner for kjøp av disse enhetene «under forenklede vilkår». Året etter intensiverte disse anstrengelsene , med ytterligere lovgivning som muliggjorde «storskala privatisering av statlige eiendeler og statlige selskaper». Dette var angivelig motivert av «attraktiviteten» til Ukrainas «store statlige eiendeler for institusjonelle investorer». Blant disse var en ammoniakkfabrikk basert i Odessa, store gruve- og kjemiske firmaer, en av landets ledende kraftprodusenter og en produsent av titanprodukter av høy kvalitet.
Oppmuntret av Vestens mottakelse av disse tiltakene annonserte Kiev i juli 2024 en egen plan for «storskala privatisering», med enda flere verdifulle aktiva under hammeren. Ikke rart to måneder senere erkjente et orienteringsdokument fra det britiske utenriksdepartementet åpent at de så på «invasjonen ikke bare som en krise, men også som en mulighet». Londons primære økonomiske bistandsprosjekt i Ukraina er eksplisitt opptatt av å sikre at landet «vedtar og implementerer økonomiske reformer som skaper en mer inkluderende økonomi, og forbedrer handelsmulighetene med Storbritannia».
Målene for Storbritannias «Good Governance Fund» i Ukraina
I januar i fjor ble Verdens økonomiske forums årlige kongress avholdt i Davos i Sveits. Stedfortredende krig og Kievs økonomiske fremtid sto høyt på agendaen. Sentralt i arrangementet var en frokost med politiske ledere og næringslivsledere, der Zelenskyj deltok via videolink. Presidenten takket «gigantene i den internasjonale finans- og investeringsverdenen», inkludert BlackRock, Goldman Sachs og JP Morgan, for å ha kjøpt opp landets eiendeler under krigstid. Han lovet frimodig: «alle kan bli en storbedrift ved å samarbeide med Ukraina.»
Deretter lovet BlackRock-sjef Larry Fink å koordinere milliarder av dollar i gjenoppbyggingsfinansiering for Kiev, og spådde at landet som følge av dette ville bli et «fyrtårn for kapitalismen». I mellomtiden snakket Goldman Sachs-sjef David Solomon med intens optimisme om Kievs fremtid etter krigen, og gevinstene hans firma og andre store vestlige finansinstitusjoner ville høste. «Det er ingen tvil om at når dere gjenoppbygger, vil det være gode økonomiske insentiver for reell avkastning og reelle investeringer», utbrøt han.
Zelenskyj talte på flere arrangementer i Davos i løpet av den fem dager lange konferansen, hvor pro-Kiev-stemningen angivelig var «overveldende». Presidenten snakket om å gjenerobre Krim og krevde at deltakerne «gi oss våpnene deres». Publikummet hans var alltid svært mottakelig. På et panel oppfordret Boris Johnson, som personlig saboterte fruktbare fredssamtaler mellom Kiev og Moskva i april 2022, Zelenskyj til å få «verktøyene han trenger for å fullføre jobben». Den vanærede tidligere britiske statsministeren buldret : «Gi dem stridsvognene! Det er absolutt ingenting å gå tapt!»
I årene som kommer kan Davos-toppmøtet i januar 2023 sees på både som høydepunktet i Ukrainas stedfortrederkrigsinnsats, og omtrent da alt begynte å rakne på en spektakulær måte. De ønskede våpnene ankom i enorme mengder, uten resultat. Kievs tre største militære anstrengelser siden, alle planlagt av briter – årets motoffensiv, Krynky-inntrengingen og Kursk-«motinvasjonen» – var svært kostbare katastrofer, og etterlot Ukraina underbemannet og dårlig rustet til å avverge russiske fremrykk. Land som leverte ammunisjon, var på grensen til å avvæpne seg selv i prosessen.
Ukraina-gjenoppbyggingskonferansen gikk av stabelen uten særlig medieinteresse , til tross for at det bokstavelig talt ble rullet ut en rød løper for Zelenskyj, og flere høytstående EU-tjenestemenn – inkludert Ursula von der Leyen – og europeiske statsledere deltok. Det endte med vage løfter om å skaffe 10 milliarder euro i private investeringer til Ukraina. Vestens ambisjoner om å gjøre Kiev til en myntstat har tydeligvis ikke blitt fullstendig forlatt – selv om Verdensbanken beregner den totale kostnaden for å gjenoppbygge landet til 524 milliarder dollar.
I en tale lovet von der Leyen å støtte Ukraina «militært, økonomisk og politisk» «så lenge det tar». Samtidig er det lite som tyder på at Storbritannia har gitt opp å gjøre Kiev trygt for nyliberalismen og sin egen profitt, til tross for Londons skjulte forpliktelse til å «holde Ukraina i kamp for enhver pris». Jo lenger den tapte stedfortrederkrigen varer, desto mindre vil det være igjen Ukraina å høste avkastning fra. Men tydeligvis går denne utvetydige virkeligheten ubemerket for stedfortrederkrigens sponsorer. Gud hjelpe oss alle.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kit Klarenberg.
Alle mine undersøkelser er gratis å lese, takket være lesernes enorme generøsitet. Uavhengig journalistikk krever likevel investering, så hvis du verdsetter denne eller andre artikler, bør du vurdere å dele dem, eller til og med bli en betalende abonnent. Din støtte mottas alltid med takknemlighet og vil aldri bli glemt. For å bestille en kaffe eller to til meg, vennligst klikk på denne lenken .
27 eks-ambassadører: EU må suspendere Israels handelsavtale på grunn av Gaza
Av skribent - 15. juli 2025
https://steigan.no/2025/07/27-eks-ambassadorer-eu-ma-suspendere-israels-handelsavtale-pa-grunn-av-gaza/
I et åpent brev til EUs topprepresentanter advarte 27 tidligere ambassadører om at fortsatt passivitet over Gaza risikerer å legitimere krigsforbrytelser.
Av The New Arab Staff, 10. juli, 2025
En gruppe på 27 tidligere EU-ambassadører har utstedt et presserende åpent brev til sentrale EU-institusjoner, der de ber om meningsfull handling som svar på den humanitære katastrofen som griper Gaza.
De tidligere MENA-EU-utsendingene oppfordret EUs topptjenestemenn, inkludert presidenten for EU-rådet Antonio Costa, EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen, EU-parlamentets president Roberta Metsola, EUs høyrepresentant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk Kaja Kallas og EU-kommissær Dubravka Šuica til å suspendere Israels handelsavtale umiddelbart.
Underskriverne inkluderte Geoffrey Barrett (Storbritannia), Alexander Baum (Tyskland), Androulla Kaminara (Kypros), James Moran (Storbritannia/Europa) og et par dusin fra nasjoner over hele EU.
De fordømte Israels «vilkårlige og fullstendig uforholdsmessige» militærkampanje mot palestinere, som har ført til over 57.762 drepte mennesker og såret minst 137.656 andre.
«Den israelske militærkampanjen de siste 21 månedene har ført til mange titusener av palestineres død eller alvorlige skader, de aller fleste av dem uskyldige sivile, inkludert et alarmerende antall barn, så vel som til en forferdelig grad av ødeleggelse av Gazas boliger, medisinske fasiliteter, skoler, matdistribusjonssentre og infrastruktur», sa brevet.
EU er motvillig til å iverksette tiltak
De fordømte også israelske restriksjoner på humanitær bistand til Gaza, innblanding i FN-organisasjonen UNRWA, som har blitt nektet å operere i territoriet, og et USA-støttet hjelpesystem som «setter erfarne FN-organisasjoner på sidelinjen».
Når det gjelder Vestbredden, kritiserte tjenestemennene EUs manglende evne til å konfrontere Israels ulovlige okkupasjon og dets støtte til voldelige bosettere og ulovlig okkupasjon av land.
«Det har vært en motvilje fra EU mot å iverksette seriøse tiltak mot Israels ulovlige okkupasjon av Vestbredden og regjeringens de facto oppmuntring til voldelige bosettergrupper i deres angrep på den palestinske befolkningen der, så vel som ytterligere annektering av land i åpenbart brudd på folkeretten», heter det i brevet.
Over 700 000 israelske bosettere bor for tiden på Vestbredden, selv om deres tilstedeværelse er utvetydig ulovlig i henhold til internasjonal lov, spesielt i henhold til artikkel 49(6) i den fjerde Genève-konvensjonen.
I juli 2024 konkluderte Den internasjonale domstolen (ICJ), i en sak innledet i desember 2022, at Israels okkupasjon av både Vestbredden og Gaza er ulovlig – en konklusjon som senere ble godkjent i en avstemning i FNs generalforsamling.
Israels pågående operasjoner forårsaker den største fordrivelsen på Vestbredden noensinne siden 1967
Brevet refererer til vidtrekkende politiske kostnader for EUs anseelse, innenlands og internasjonalt, og peker på anklager om dobbeltmoral sammenlignet med landets faste holdning til Ukraina. De tidligere ambassadørene hevdet at unnlatelse av å handle, ville oppmuntre «dårlige aktører i inn- og utland».
I mai lanserte EUs utenrikskomité en formell gjennomgang av assosieringsavtalen mellom EU og Israel, og gransket Israels overholdelse av artikkel 2. Skulle et brudd bli bekreftet, tillater EU-loven blokken å suspendere hele eller deler av avtalen.
EUs visepresident Kaja Kallas erkjente på en pressekonferanse 23. juni, at gjennomgangen faktisk hadde avdekket brudd. Men ambassadørene sa at EU ikke har tatt noen konkrete tiltak siden den gang. Ifølge EU-kilder bevilger assosieringsavtalen 42 milliarder euro til årlig handel, gir Israel tilgang til forskningsfinansiering fra Horisont og tilbyr visumliberalisering.
I mai bekreftet Kallas at et flertall av EUs utenriksministre støttet Artikkel 2-gjennomgangen etter at ni land, inkludert Nederland, Irland og Frankrike, sendte inn en formell forespørsel. Et lekket dokument fra EEAS fant at Israel brøt menneskerettighetsforpliktelser.
Til tross for kampanjer i det sivile samfunnet og juridiske eksperter som krever delvis eller fullstendig suspensjon, har land som Tyskland, Ungarn og Østerrike ikke tatt noen skritt.
«Vi ønsker naturligvis å se EU oppfylle sin rolle som en viktig aktør på verdensscenen, beskytte sine borgere, sine interesser og sine verdier der det må, og fremme sakene som utgjør dets politiske DNA der det kan», la brevet til.
Denne artikkelen er hentet fra The New Arab:
Ex-ambassadors urge EU to halt Israel trade agreement over Gaza
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad