Nyhetsbrev steigan.no 15.07.2023
Ukens byttetips: Det misforståtte saltet
Tyskland kutter fond for lang covid og vaksineskader
Et lite håp for seterdrifta framover
Bedragerienes nødvendighet for en bedre verden med gode mennesker
Kinas silkeveibelte utvides til Afghanistan
Taliban har gjennomført «historiens mest vellykte krig mot narkotika»
Amerikanske klasebomber har ankommet Ukraina
Rapport: USA nedskalerte nesten NATOs kommuniké om Ukraina etter Zelensky-tweet
Ukens byttetips: Det misforståtte saltet
Av Guro Høgberg - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/ukens-byttetips-det-misforstatte-saltet/
Helsemyndighetene oppfordrer til å halvere inntaket av salt. Her trengs en oppklaring – salt er livsviktig for kroppens fungering!
Dette byttetipset er laget i samarbeid med Heidi Opsanger / Fra Hav til Helse – www.heidiopsanger.no
Denne uken starter vi med konklusjonen: Salt er ikke salt! Vi ser på Jozo fint salt uten jod og keltisk havsalt.
Vi bør ikke spise mer enn rundt 5 gram salt om dagen – det tilsvarer omtrent én teskje. Mange får i seg det dobbelte. De fleste vet at vi spiser for mye salt, men tror ikke det gjelder dem selv, viser nye tall. Det høye saltinntaket i befolkningen er en av vår tids store helseutfordringer. Et høyt saltinntak øker risikoen for høyt blodtrykk. Over 30 prosent av befolkningen i Norge har høyt blodtrykk. Høyt blodtrykk kan føre til hjerte- og karsykdommer, som er den vanligste dødsårsaken i Norge.
Dette skriver Helsedirektoratet på sine sider. De har helt rett. Men de glemmer å nevne at dette ikke gjelder alt salt.
Bordsalt er prosessert og består kun av natriumklorid (NaCI9) og antiklumpemiddel.
Salt er ikke salt
Helsemyndighetene har rett i at raffinert bordsalt er skadelig for helsen å spise i store mengder. Bordsalt er prosessert og består kun av natriumklorid (NaCI9) og antiklumpemiddel. Natriumklorid trengs i kroppen, men uten de andre mineralene og sporstoffene som finnes naturlig i ubearbeidet salt, blir ikke natriumklorid balansert ut. Konsekvensen er blant annet elektrolyttubalanse, som vi skal se nærmere på senere.
Konvensjonelt bordsalt tilsettes hjelpemidler for å hindre at saltet klumper seg. Ukens byttetips Jozo har antiklumpemiddelet natriumferrocyanid (E535). Et annet vanlig antiklumpemiddel er natriumaluminosilikat som i stor grad består av aluminium. Forskning viser at:
Det trengs aluminium i svært små mengder for å fremkalle nevrotoksisitet, og dette kriteriet oppfylles ved inntak gjennom kosten
Aluminium benytter seg av ulike transportmekanismer for aktivt å krysse hjernebarrierene
Gradvis inntak av små mengder aluminium i løpet av livet bidrar til selektiv akkumulering i hjernevev
Siden 1911 har eksperimentelle bevis gjentatte ganger vist at kronisk aluminiumforgiftning reproduserer nevropatologiske kjennetegn ved Alzheimers sykdom
Helsemyndighetenes “saltvettregler” er derfor fornuftige når det kommer til raffinert bordsalt. Problemet oppstår når alt salt blir skåret over én kam, slik helsemyndighetene gjør. Kroppen trenger salt – det ekte saltet. La oss hjelpe med en oppklaring!
Problemet oppstår når alt salt blir skåret over én kam, slik helsemyndighetene gjør.
Den viktige elektrolyttbalansen
Elektrolytter er mineraler eller salter som foreligger som ioner i blodet. Elektrolyttene kan være positiv ladet (kationer) eller negativ ladet (anioner). De vanligste er natrium, kalium og klorid. Elektrolytter er avgjørende for at kroppen skal kunne opprettholde riktig væskebalanse. Videre er elektrolyttene involvert i flere viktige prosesser i kroppen som fordøyelsen, nervesystemet samt muskel- og hjertefunksjon.
Er du frisk og har et sunt og variert kosthold, får du vanligvis i deg nok elektrolytter. Utfordringen for de fleste er ubalanse grunnet for mye natriumklorid. Vanlig årsak? For høyt inntak av bordsalt, samt inntak av ferdigmat og halvfabrikat. I følge Helsedirektoratet bidrar industribearbeidede matvarer med hele 70 til 80 prosent av saltet i kostholdet vårt.
Det kan være behov for å innta ekstra elektrolytter ved spesielle forhold som:
Høy varme
Langvarig trening
Mageinfeksjon med oppkast eller diaré
Behandling med vanndrivende medisiner som gjør at du tisser mye
Visse hjerte-, nyre- og leversykdommer
Typiske tegn på elektrolyttubalanse kan være:
Forvirring
Slapphet
Utmattelse
Muskelkramper
Når du føler deg tørst, er som oftest kroppen allerede dehydrert!
Mennesket er strømførende
Alle levende vesener er elektropositive og cellene våre kommuniserer ved hjelp av elektriske impulser. For å sende elektriske impulser, er det nødvendig å ha nok elektrolyttvæske. Spesielt natrium og kalium er viktige for at cellene skal kunne fungere.
Hovedbudskapet til Dr. Jerry Tennant i hans bok Healing is voltage, er at heling av kroppen forutsetter at vevet forsynes med elektroner. Ved for lav elektrisk spenning inne i cellene dannes det ikke nok elektrisk strøm til å gjenopprette struktur og funksjon. Resultatet kan bli smerter og kroniske betennelser.
En av de viktigste cellefunksjonene er Natrium/Kalium-pumpen som opprettholder riktig spennings-potensial (-70mV) over cellemembranen. For lite salt/for lavt spenningspotensial kan gi energisvikt, slapphet, kvalme, hodepine, svimmelhet, ustøhet, konsentrasjons- og hukommelsesvansker. Tennant forklarer at Spenningen i en sunn celle er ca -20 til -25 millivolt. Vi begynner å bli syke når spenningen faller under -15 millivolt.
Kort sagt: Vi mennesker er strømførende og saltet har en viktig rolle!
Rent havsalt
Mineraler og sporstoffer er uorganiske grunnstoffer. Om grunnstoffet regnes som et mineral eller sporstoff i ernæringssammenheng avhenger av det daglige behovet. Definisjonen av et sporstoff er at det er grunnstoffer i små mengder, det vil si mindre enn 50 milligram per kilo, i en levende organisme. Sporstoff er nødvendig for normale forløp av livsprosessene til ikke bare mennesker, men også dyr og planter.
Mineraler som kroppen trenger i relativt store mengder er kalium, kalsium og fosfat. Sporstoffene som trengs i små mengder er jern, selen og sink. Mineralene kan ikke dannes i kroppen og må tilføres via mat og drikke.
Salt hjelper næringsstoffer inn i cellene våre.
Havsalt som er uprosessert, har alle sine mineraler og sporstoffer intakt. Havsalt er kort og godt fordampet sjøvann. Keltisk havsalt er håndhøstet ved hjelp av en metode som ble oppfunnet av kelterne som bosatte seg på Bretagnes kyst i Frankrike.
Sjøvann ved høyvann fanges opp i elvemunningen til det fordamper til en saltlake, som saltbonden leder gjennom en rekke leirkledde senger til det til slutt krystalliserer. Bonden bruker treriver til å trekke de innsunkne krystallene som har fått den grå fargen, opp fra bunnen av høstingsdammene. Med lite annet enn naturlig drenering får man et fuktig, naturlig krystallsalt med saltlaken, eller “bitteren”, intakt.
Ubegrunnet saltfrykt?
Er vi redd saltet uten grunn? Ja, konkluderer Dr. James DiNicolantonio, lege, kardiovaskulær forsker og forfatter av boken The Salt Fix. Han snur med det hele saltnarrativet på hodet og konkluderer med at salt er livsviktig. Vi er omgitt av saltvann, både på innsiden og utsiden av våre celler. Vi svetter salt, vi gråter salt, vi har vært omgitt av fostervann med salt og vi finner salt i alle kroppsvæsker, spesielt i den ekstracellulære væsken. Salt hjelper næringsstoffer inn i cellene våre.
Kroppen består av saltvann:
Hjernen: 83%saltvann
Øye: 95%saltvann
Hjertet: 75% saltvann
Lungene: 85% saltvann
Nyrene: 83% saltvann
Muskler:75% saltvann
Blod: 94% saltvann
Slipp salt-frykten og ta følgende grep:
Dropp prossesert bordsalt som kun består av natriumklorid
Reduser inntaket av ultraprosessert mat
Bytt til et rent havsalt hvor alle mineraler og sporstoffer er intakt
Vil du virkelig nerde om havsalt? Det finnes faktisk en egen podcast!
Kilder
Store Norske Leksikon
Helsedirektoratet
Caluna
Celtic Cea Salt
Arctic salt
PubMed: Aluminum and Alzheimer’s disease: after a century of controversy, is there a plausible link?
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Tyskland kutter fond for lang covid og vaksineskader
Av Thomas Fazi - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/tyskland-kutter-fond-for-lang-covid-og-vaksineskader/
Helseminister Karl Lauterbachs avgjørelse møtt med raseri.
I januar kunngjorde den tyske helseministeren Karl Lauterbach at han ville sette opp et program på 100 millioner euro for forskning på langvarige Covid- og ettervaksinasjonsskader, samt støtte til de rammede. Det første håpet har imidlertid veket for skuffelse – og sinne – etter at Lauterbach onsdag avslørte at programmet har blitt betydelig nedskalert til rundt 40 millioner euro under den tyske regjeringens nye innstramningskampanje. Av disse er bare €200.000 øremerket til rådgivningshjelp.
Lauterbach har blitt referert til som «Tysklands Fauci», etter å ha vedtatt en aggressiv holdning for lockdown og pro-vaksinasjonsmandat under pandemien. Likevel i mars forårsaket politikeren sjokkbølger da han i et TV-intervju innrømmet at han hadde bagatellisert risikoen ved Covid-vaksinene, som han tidligere hadde beskrevet som «uten bivirkninger».
Noen Covid-restriksjoner var «idioti» sier Tysklands lockdownsjef
Han erkjente at skader på grunn av vaksinen er et alvorlig problem, og sa at departementet hans planla å lansere et program for å undersøke de negative konsekvensene av Covid-vaksinasjon. Av spesiell interesse var det som i tysk sammenheng er kjent som post-vac syndrom – post-vaksinasjonssymptomer som ligner på lang Covid, eller det noen kaller «long vax.
Det var første gang en framtredende vestlig politiker erkjente det som til da hadde vært et tabubelagt emne, spesielt på høyden av massevaksinasjonskampanjen: de mulige vaksinebivirkningene og lange Covid-lignende symptomer etter vaksinasjon. Siden den gang har forskere og journalister så smått begynt å ta igjen. For eksempel bemerket en nylig artikkel i tidsskriftet Science at «en sjelden kobling mellom koronavirusvaksiner og lang covid-lignende sykdom [begynner] å bli akseptert».
I løpet av de siste to årene har 340.000 tilfeller av mistenkte vaksinebivirkninger – og mer enn 50.000 mistenkte alvorlige tilfeller – blitt akkumulert i det tyske helsedepartementets system. I mars hadde helsemyndighetene mottatt mer enn 6500 søknader om anerkjennelse av skader forårsaket av en covid-19-vaksinasjon. Tyskland er også ansvarlig for over 50% av alle post-vac-tilfeller rapportert over hele verden, 1452 av totalt 2657. Det er et lite tall, men det er også fordi det er et fenomen vi vet veldig lite om.
Tatt i betraktning at 65 millioner mennesker over hele verden, mer enn en million i Tyskland alene, påstås å lide av lang Covid (som vi også vet veldig lite om: en fersk studie fant ut at halvparten av Long Covid-syke faktisk aldri har hatt Covid), er det faktiske antallet av pasienter etter vaksinering vil sannsynligvis være betydelig høyere. Men før mer forskning er gjort, vil det være vanskelig å vite.
Skadelidende og advokatgrupper er rasende over Lauterbachs nylige omvending. «Jeg er ikke lenger skuffet: jeg er forferdet. Folk er hjelpeløse,» sa Ricarda Piepenhagen, grunnleggeren av Nicht genesen («Ikke gjenopprettet»), et støtteinitiativ for de som lider av lang covid og post-vaks syndrom. Flere titalls meldinger dukket opp på Piepenhagens mobiltelefon under helseministerens pressekonferanse. Fellesskapet til de berørte er dypt skuffet, og føler seg forrådt av politikerne.
Denne artikkelen ble først publisert av UnHerd:
Germany cuts long Covid and vaccine injury fund
Et lite håp for seterdrifta framover
Av Romy Rohmann - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/et-lite-hap-for-seterdrifta-framover/
Seterdrift har vært i kraftig tilbakegang i Norge, men vi øyner et lite håp.
I årets jordbruksoppgjør ble det noe økning i midler til setring gjennom Regionalt miljøtilskudd i jordbruket (RMP) og gjennom en styrket SMIL-ordningen (spesielle miljøtiltak i jordbruket) rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. Det er også en enighet om en styrking av utmarksbeitetilskuddet. *
Dette kan bety at nedgangen i seterdrifta ikke blir like stor framover – det må være lov å drømme litt også.
På grunn av naturgitte forhold knyttet til klima, topografi og jordsmonn er det svært begrenset tilgang til dyrkbare arealer i Norge. Utmarka har vært en svært viktig ressurs for norsk jordbruk, og seterdrift var en viktig del av dette. Rundt 1950 var det antakelig omkring 22 000 gårdsbruk med seter.
I 2022 var det var det 865 melkebruk som mottok tilskudd til drift av seter. Det var totalt 742 setre, fordelt på 662 enkeltsetre og 80 fellessetre. Bare de siste 20 årene er antall setre i Norge omtrent halvert. Dette har sjølsagt også sin forklaring i nedgangen i antall melkeprodusenter og redusert lønnsomhet i seterdrifta, men kampen om utmarka har også vært en viktig faktor.
Vi har skrevet om hvorfor det må gis mer støtte til seterdrift her på Steigan.no tidligere. Dette skreiv vi 31.08 2022:
Melk og kjøtt fra 100% grasfôra produksjon, som for eksempel sau eller storfe fra utmarksbeite, må premieres gjennom pris og tilskudd.
Setring tilrettelegger for beiting. Det må derfor innføres et nasjonalt setertilskudd med differensierte satser som gir uttelling for lengden på seteroppholdet, antall og type dyr, og type seterdrift.
Tilskuddene til utmarksbeiting må økes for å sikre best mulig utnyttelse av ressursgrunnlaget i utmarka.
Det har vært et krav fra næringa og fra andre pådrivere for å få til ei bedre støtteordning for seterdrifta, og nå kom det ei økning, vi håper dette vil bremse den utviklinga vi har sett.
Nationen skriver den 1.juli:
For nittende år på rad tilbyr NIBIO Nationens lesere sommerserien «Tilbakeblikk – norske landskap i endring», og siden 2005 har vel 700 bildepar med motiv av landskap før og nå blitt presentert med tilhørende tekster fra det ganske land.
I NIBIOs program for landskapsovervåking har vi siden 2009 dokumentert seterlandskapets utvikling. I de siste åra særlig med utgangspunkt i et stort etnografisk materiale fra Universitetet i Oslo for setre i Nord-Gudbrandsdalen og i Luster, Sogn for årene 1969-1972, hvor bl.a. over 500 eldre bilder er blitt fotografert på nytt.
Seterdrifta bidrar både til matmangfold og en nyttig og nødvendig utnyttelse av utmarksressurser. Den melka som produseres på utmarksressurser har en annen sammensetning enn melk produsert på dyrka arealer, og dersom vi får videreforedling av melk på setra bidrar dette også til videreføring av tradisjoner og gir matmangfold.
Nå er det en økende etterspørsel av lokal produsert mat og det er antakelig et større marked for salg av seterprodukter. Vi vil påstå at seterdrifta sørger for betydelige fellesgoder til samfunnet ved at den, sammen med matproduksjonen, skaper og opprettholder spesielle natur- og kulturmiljø- og landskapsverdier i seterområdene. Vi ser det godt der hvor det ikke har vært beita hvordan landskapet gror igjen og det biologiske mangfoldet forsvinner.
Vi skreiv om hvor viktig beiting var her den 12.4 i år hvor vi delte en video med Yngve Rekdal som har jobbet med Utmarskbeite ved NIBIO i over 40 år.
Slåttemark, naturbeitemark og mange tilhørende arter er trua natur i Norge i dag som følge av opphør av tradisjonell jordbruksdrift. Bygningsmiljøene og en rekke andre fysiske kulturminner i landskapet på og omkring setrene vitner også om den langvarige bruken av utmark, skog og fjell. Steingjerder, rydningsrøyser, seterveier og andre ferdselsminner er synlige spor knyttet til bruk og ferdsel av folk og husdyr i seterlandskapet.
Kulturarven knyttet til setrene favner erfaringsbasert kunnskap knyttet til arbeidsoppgavene, folketro, musikk og mange andre kulturelle utrykk. Den langvarige og varierte bruken av naturressursene i seterområdene har til sammen skapt store kulturhistoriske og biologiske kvaliteter som også opplevelses- og reiselivsnæringene kan dra stor nytte av. Seterkulturen og seterlandskapene representerer ellers lokalkultur, viktige samlingspunkt og tilgjengelige natur- og friluftsområder for lokalbefolkningen.
Jeg vil påstå at store verdier står i fare for å gå tapt hvis seterdrifta forsvinner. Dette vil føre til gjengroing av åpne beitelandskap og viktige naturtyper, tap av verdier knyttet til seterkulturen og uutnyttede utmarksressurser. Jeg vil også trekke fram det utrolig flotte som både folk og dyr får oppleve ved å tilbringe sommeren på setra, sjøl har jeg både som ungdom (budeiehjelper) fått oppleve dette og seinere i livet tatt med familien og vært budeie i voksen alder.
*Fra JF 2023
Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene
RMP: Øke minstesatsen for tilskudd; 80 000 kr/seter for setring i 4 uker, 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. RMP-ordningen styrkes jf. kap 7.3.6.
SMIL: Det er gjennom SMIL-ordningen rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. SMIL-ordningen styrkes, jf. kap. 7.3.7.
Beitetilskudd: Det er enighet om en betydelig styrking av utmarksbeitetilskuddet, jf. vedlegg 1.
Setersatsingen må også sees i sammenheng med satsingen på Fjellandbruket og områderetta innsats, jf. kap. 7.3.4.
Bedragerienes nødvendighet for en bedre verden med gode mennesker
Av Tom Green - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/bedragerienes-nodvendighet-for-en-bedre-verden-med-gode-mennesker/
Det ubehagelige gode
Kjenner du på et psykisk ubehag når du leser eller hører om faktisk.no, PST, eller politi, så er det et godt tegn.
Reagerer du på dagens politikere og myndighetspersoner med tilsvarende ubehag, er du sannsynligvis i en sunn bevissthetsutvidelse.
Desto sterkere ubehag du kjenner, desto større potensial kan du ha for å bli et moderne bevisst menneske med en indre autoritet og individualitet, som fungerer på et høyt intellektuelt humant nivå.
I denne artikkelen redegjøres det for hvorfor psykisk ubehag i møte med samfunnets institusjoner er helt nødvendig, ja nærmest en ´velsignelse´, for alles bevissthetsutvidelse og dermed for utviklingen av en bedre verden med gode mennesker.
Frihet og ansvar
Det er tidligere redegjort for hvorfor dagens politikere og myndighetspersoner ofte er mer opptatt av å si de ´riktige´ tingene, og å trygge seg selv, enn av noe annet høyere moralsk formål for deres virke. (1)
De viser tydeligere og tydeligere tegn på en svekkelse av individualitet, frihet og ansvar, når de fremmer sine ofte veldig godt bemidlede formål. (2)
Som legger elegant til rette for det allerede nevnte ubehaget, for alle oss andre.
Men, du kan bare gjøre noe med et ubehag du tolererer å kjenne på.
Det er derfor det er sunt å kjenne på det.
Fordi da gir du deg selv muligheten til bevisst å håndtere ubehaget aktivt og motvirke en svekkelse av din egen individualitet. (3)
“Der, hvor der ingen frihed gives mennesket, kan der heller aldrig opstå nogen “ansvarsfølelse”. Og der, hvor der ingen “ansvarsfølelse” er, kan der kun opstå svækkelse av “individualitets-følelsen.”
Martinus Thomsen (4)
Martinus Thomsen
Bevisstheten som evolusjonens overordnete faktor
Så, kan vi egentlig tenke oss noe mer nødvendig og bedre utgangspunkt for en bedre verden med bevisste og gode mennesker, enn erkjennelsen av det nevnte psykiske ubehaget?
Finnes det noe bedre måte å lære kunsten å bevisst velge og bruke dine gode sider, enn å bli konfrontert med den ubehagelige virkningen av dine mindre gode sider?
Så, når får vi se en ny og bedre Bjørnar Moxnes? (5)
Og når får vi se en ny og bedre Anette Trettebergstuen?
I en tid av universelt bedrag er det å fortelle sannheten en revolusjonær handling.
tilskrevet George Orwell
Så vi får kanskje aldri se en ny og bedre Jonas? (6)
Og vi får kanskje heller aldri se en ny og bedre Erna? (7)
Og hva med Ursula og Jens? (8) (9)
Og hva med de over dem igjen?
Får vi noen gang se en ny og bedre versjon av de superrike? (10)
“Det, der derimod er sket, er kun dette, at menneskene i overvejende grad har udløst årsager, hvis virkningers yderste konsekvenser de ikke kendte, men som nu efter deres udløsning som realistiske kendsgerninger i verden danner en glimrende baggrund for individets erkendelse af sin egen åndelige uvidenhed og ubehjælpsomhed og således bliver en overordentlig kraftig stimulerende basis for de samme individers modtagelighed for en helt ny åndelig oplysning eller visdom …”.
Martinus Thomsen (11)
En bedre verden med gode mennesker
Åndelig opplysning og visdom, som vi kan beskrive som et resultat av bevissthetsutvidelse, finnes det bare midlertidig beskyttelse mot.
Så lenge vi blir konfrontert med den ubehagelige virkningen av våre mindre gode sider, utvider vi hele tiden vår humane bevissthet.
Politikere og myndighetspersoner, og de superrike, som utsetter denne konfrontasjonen, må nødvendigvis ende opp med en politikk og livsstil basert på en optisk vrangforestilling av bevissthetens kapasitet. (12)
Det er da vi blir robot, tall og materie.
Men, på et tidspunkt vil de ubehagelige virkningene av vrangforestillingene komme de i møte.
Hvordan ellers skulle de ha noe som helst håp om å få styrket sin indre autoritet og individualitet?
En velsignelse.
Fordi, da vil vi alle bli distribusjons-sentre for en bedre verden med gode mennesker, og ikke for frykt, bedrageri og krig.
Referanser
https://steigan.no/2022/09/den-forlorne-myndighet-og-det-kommende-oppgjoret
https://steigan.no/2023/06/nato-vil-styre-tankene-vare/?utm_source=substack&utm_medium=email
Martinus Thomsen. Livets Bog 4, stk. 1337
https://steigan.no/2020/07/om-100-ar-er-allting-glemt-regjeringa-onsker-ekstremt-hemmelighold/
https://steigan.no/2023/04/hvorfor-jens-stoltenberg-far-nobels-fredspris/
Martinus Thomsen. Livets Bog 1, stk.31
Kinas silkeveibelte utvides til Afghanistan
Av red. PSt - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/kinas-silkeveibelte-utvides-til-afghanistan/
Taliban kan ha oppnådd en diplomatisk seier i en avtale om å utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan. Det var Pakistan som inviterte Kina og Afghanistan til et endagsmøte i Islamabad, og resultatet ble et gjennombrudd for integrering av Afghanistan i infrastrukturprogrammene for Sentral-Asia:
«De tre sidene bekreftet sin beslutning om å fullt ut utnytte Afghanistans potensial som et knutepunkt for regional tilkobling,» heter det i en felles uttalelse som ble utgitt i mai etter et møte med tjenestemenn som representerte de tre landene i Islamabad. Landene gjentok sin forpliktelse «for å fremme det trilaterale samarbeidet under Belt and Road-initiativet, og for i fellesskap å utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan.»
I uttalelsen heter det blant annet:
Ministrene understreket nødvendigheten av å skape økonomisk aktivitet i Afghanistan, og understreket viktigheten av å utforske realistiske veier for å gjenopplive den afghanske økonomien. For dette formålet ble ministrene enige om å vurdere ytterligere støtte til gjenoppbyggingen av Afghanistan og å utforske trilaterale investeringsmuligheter rettet mot industrialisering og jobbskaping.
De tre sidene uttrykte solidaritet med folket i Afghanistan og understreket viktigheten av vedvarende og presserende humanitær støtte til folket i Afghanistan, inkludert nødvendigheten av å bygge bro over finansieringsgap for humanitære operasjoner. Ministrene understreket at humanitær støtte til befolkningen i Afghanistan må forbli frikoblet fra politiske hensyn.
De tre sidene bekreftet sin beslutning om å fullt ut utnytte Afghanistans potensial som et knutepunkt for regional tilkobling. Bekrefter deres forpliktelse til å fremme det trilaterale samarbeidet under Belt and Road Initiative (BRI), og å i fellesskap utvide Kina-Pakistan økonomiske korridor til Afghanistan. Understreket at viktigheten av eksisterende prosjekter inkludert CASA-1000, TAPI, trans-afghanske jernbaner etc. vil forbedre regional tilkobling samt sikre økonomisk løft og velstand for befolkningen i denne regionen.
Hva betyr den økonomiske korridoren for Afghanistan?
Magasinet The Diplomat har sett på hva China-Pakistan Economic Corridor (CPEC) kan bety for Afghanistan. Deres medarbeider Mercy A. Kuo han intervjuet eksperten Claudia Chia fra Institute of South Asia Studies at the National University of Singapore som sier:
Uttalelser som vurderer Afghanistans inntreden i CPEC har blitt publisert ved flere anledninger av Pakistan og Kina, og Afghanistan er et formelt medlem av BRI. Imidlertid har ingen reell fremgang blitt gjort før Afghanistans nylige beslutning. Den vellykkede signeringen av den 25-årige Amu Darya-oljekontrakten verdt 540 millioner dollar mellom Xinjiang Central Asia Petroleum and Gas (CAPEIC) og den Taliban-ledede administrasjonen i januar 2023 var en enorm seier som sannsynligvis fremskyndet prosessen.
Å bli med i CPEC er et klokt trekk for Taliban for å vise sin forpliktelse til den afghanske befolkningen med å gjenoppbygge den afghanske økonomien. Ettersom Afghanistan er en innlandsstat, vil utviklingen av flere transittruter gjennom Pakistan og Kina være viktig for handel og eksport. Hvorvidt denne utviklingen innebærer at Taliban vil gjøre fremskritt med hensyn til kinesiske bekymringer som å begrense uiguriske militante aktiviteter og forbedre sikkerheten for kinesisk personell gjenstår å se.
Chia mener at de tre partene har realistiske perspektiver på denne avtalen. Ingen av dem venter veldig raske resultater. For Afghanistan betyr det mer handel og dermed økonomi og arbeidsplasser. For Kina kan det gi store muligheter på lang sikt, men på kort sikt handler det mer om å stabilisere situasjonen i nabolandet.
For Pakistan kan inkluderingen av Afghanistan i CPEC forbedre transittrutene, spesielt gjennom Gwadar havn og den transafghanske Mazar Sharif-Kabul-Peshawar-korridoren. Det gir også noen nyttig innflytelse for pakistanske myndigheter til å forhandle fred langs grensa mellom Pakistan og Afghanistan og for å overtale de afghanske Taliban til å dempe støtten til de pakistanske Taliban.
Kinesiske medier følger opp med artikler om økonomisk utvikling i Afghanistan, slik som her i Global Times:
Farmers harvest grapes in Kandahar Province, Afghanistan
Vestlig arroganse og blindhet
Når hører du eller leser du i norske medier positive nyheter fra Afghanistan eller andre fattige land? Det kan ikke vre ofte. Enten er det fullstendig taust, eller så handler det om undertrykking, nød og elendighet. Dette er en fortsettelse av kolonitidas holdninger. Selv ikke «progressive» medier unngår denne fella.
Men i Norge bør man gå forsiktig i dørene. Vi har deltatt i krigen i Afghanistan i 20 år. Vi var en del av okkupasjonen. Vi var med på å sikre den «amerikanske narkostaten» Afghanistan.
Og Norge var blant taperne da Taliban kastet ut okkupantene.
Taliban-krigere rykket inn i Kabul søndag 15. august 2021 og krevde betingelsesløs overgivelse av sentralregjeringa, sa tjenestemenn, mens afghanere og utlendinger flyktet hals over hode. Dette gikk fram av nyhetsmeldinger fra AP og andre nyhetsbyråer. Dette betyr slutten på tjue år med vestlig okkupasjon og krig.
Afghanistan: USA støtter terror og stjeler statseiendom
USA har stjålet verdier for milliarder av dollar fra Afghanistan. Ta ikke våre ord for det. Den systemlojale avisa Washington Post skriver: The United States is stealing Afghanistan’s money.
Artikkelforfatteren peker på at Biden-administrasjonen gjennom en executive order har beslaglagt/stjålet 40 prosent av Afghanistans utenlandsreserver. For et hvert land ville dette være ille, for et fattig land er det katastrofalt.
Vår oppgave er ikke å skjønnmale verken Taliban eller Kinas strategier. Men det må være lov å si at det er en verden av forskjell mellom å drive okkupasjon og krig for en narkostat for så å stjele landets ressurser på den ene sida og det å investere i økonomisk utvikling og infrastruktur på den andre sida.
Taliban har gjennomført «historiens mest vellykte krig mot narkotika»
Av red. PSt - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/taliban-har-gjennomfort-historiens-mest-vellykte-krig-mot-narkotika/
Under USAs okkupasjon av Afghanistan ble landet arnested for 80% av verdens opiumproduksjon. USA påsto at de drev en «krig mot narkotika», men det motsatte var tilfelle. USA drev Afghanistan som en Kinas silkeveibelte utvides til Afghanistan
Nå er situasjonen totalt forandret.
I fjor vedtok Taliban et forbud mot opiumsproduksjon. «Ekspertene» sa at dette kanskje ville skade landets økonomi.
I kjølvannet av USAs og Storbritannias kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan i august 2021, advarte den pakistanske journalisten Hamid Mir i Washington Post om farene ved «å ignorere én viktig konsekvens av Talibans maktovertakelse: den kommende boomen i Afghanistans narkotikahandel».
Mir spådde da frimodig at «i løpet av de neste årene kan en flom av narkotika fra Afghanistan bli en større trussel enn terrorisme.»
Denne prognosen om en internasjonal narkotikahandelsboom virket plausibel, tatt i betraktning av de mangeårige anklagene om at Taliban finansierer sitt langvarige opprør mot okkupasjonsmakten ved å kontrollere opiumsproduksjonen. Faktisk ble det antatt at 95 prosent av heroinen brukt i Storbritannia stammet fra afghansk opium.
Dette skrev William Van Wagenen i The Cradle.
Taliban knuste CIAs heroinbonanza i Afghanistan
Og han pekte på at det nå viser seg at vedtaket og oppfølginga av det har vært en suksess.
Studier som er gjennomført av Alcis viser at dette har vært «historiens mest vellykte krig mot narkotika»:
Nye satellittbilder avslører en svimlende 99 % reduksjon av valmuedyrking i de viktigste opiumsdyrkingsområdene i Afghanistan.
Taliban har vellykket redusert valmuedyrking med mer enn 99 % i Helmand-provinsen, som tidligere produserte mer enn 50% av landets opium. I følge ny forskning og analyse fra det ledende geospatiale analysefirmaet Alcis og Afghanistan-ekspert David Mansfield, er omfanget av reduksjonen i opiumsproduksjon over hele Afghanistan enestående, med dyrking sør i landet ned med minst 80 % sammenlignet med fjoråret, da Taliban forbød dyrking av valmuer for opium.
Satellittbildene og analysen av dem viser en dramatisk forandring.
Dette var situasjonen i 2022:
Og dette er situasjonen i 2023:
Afghanske bønder har gått over fra å dyrke valmuer til å dyrke hvete, og har dermed gjort alle «ekspert»-uttalelsene om hvor ille forbudet vil være for Afghanistans økonomi til skamme.
Dette har også Financial Times fått med seg:
Amerikanske klasebomber har ankommet Ukraina
Av Dave DeCamp - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/amerikanske-klasebomber-har-ankommet-ukraina/
USA sender dem direkte fra Pentagons lagre.
Anti-War, 13. juli 2023.
En ukrainsk general sa torsdag til CNN at Ukraina har mottatt en forsendelse med amerikanske klasebomber, kontroversiell ammunisjon som har en ødeleggende innvirkning på sivile.
«Vi har nettopp fått dem, vi har ikke brukt dem ennå, men de kan radikalt endre situasjonen på slagmarken», sier general Oleksandr Tarnavskyi.
Biden-administrasjonen kunngjorde i forrige uke at den sender Ukraina klaseammunisjon i form av 155 mm artillerigranater som del av en våpenpakke på 800 millioner dollar.
Det er ikke klart hvor mange som har ankommet Ukraina så langt, men Pentagon-tjenestemenn har sagt at de vil gi «hundretusener» av runder.
Klaseammunisjonen blir levert ved hjelp av Presidential Drawdown Authority, som tillater president Biden å sende Ukraina-våpen direkte fra amerikanske militære lagre.
Klasebomber sprer små bomber over store områder, noe som gjør dem spesielt farlige for sivile. Bombene som ikke eksploderer umiddelbart ved sammenstøt kan drepe eller lemleste sivile i flere tiår framover, som de har gjort i Vietnam, Kambodsja og Laos, hvor USA slapp hundrevis av millioner bomber under Vietnamkrigen.
På grunn av deres vilkårlige natur har klasebomber blitt forbudt av over 100 land. Men USA, Ukraina og Russland har ikke undertegnet traktaten, kjent som Konvensjonen om klaseammunisjon.
Biden-administrasjonen har forsvart å bevæpne Kiev med de brutale våpnene ved å si at både USA og Ukraina er i ferd med å gå tom for konvensjonell artilleriammunisjon. Utenriksminister Antony Blinken sier Ukraina vil være «forsvarsløst» uten klasebomber.
Administrasjonens retorikk om klaseammunisjon har endret seg radikalt siden begynnelsen av krigen. 28. februar 2022 sa Det hvite hus at bruken av klasebomber i Ukraina-krigen ville være en «mulig krigsforbrytelse».
Denne artikkelen ble publisert i Anti-War:
US Cluster Bombs Have Arrived in Ukraine
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
USA 2022: «Klasevåpen er en krigsforbrytelse» – USA 2023: «Vi sender klasevåpen»
Store europeiske land motstandere av å sende klasevåpen til Ukraina
Rapport: USA nedskalerte nesten NATOs kommuniké om Ukraina etter Zelensky-tweet
Av Dave DeCamp - 15. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/rapport-usa-nedskalerte-nesten-natos-kommunike-om-ukraina-etter-zelensky-tweet/
Zelensky kalte ordlyden i Natos kommuniké «absurd».
Anti-War, 13. juli 2023.
Washington Post rapporterte torsdag at amerikanske tjenestemenn på NATO-toppmøtet i Vilnius var så sinte over Ukrainas president Volodymyr Zelenskys kritikk, at de nesten nedskalerte forpliktelsen til Ukraina i NATOs kommuniké.
Mens alliansen jobbet med ordlyden i sitt kommuniké på tirsdag, tok Zelensky til Twitter for å lufte sin misnøye over at Ukraina ikke fikk en formell invitasjon til å bli med i NATO, og kalte det «enestående og absurd».
Den endelige formuleringen i kommunikeet var vag med hensyn til Ukrainas fremtidige medlemskap, og sa bare at NATO vil «være i stand til å gi en invitasjon til Ukraina om å bli med i Alliansen når de allierte er enige og betingelsene er oppfylt».
Kilder fortalte The Post at den amerikanske delegasjonen var «rasende» over Zelenskys tweet. NATO-tjenestemenn holdt uformelle samtaler for å bestemme hvordan de skulle svare på den ukrainske lederens kritikk. Ifølge europeiske tjenestemenn ønsket USA å kvitte seg helt med linjen om Ukrainas fremtidige invitasjon.
Men til slutt ble den amerikanske delegasjonen enige om å holde seg til originalspråket. Rapporten sa at Frankrikes president Emmanuel Macron presset på for å beholde linjen om Ukrainas invitasjon i kommunikéet og ble støttet av sentraleuropeiske land og de baltiske statene.
Uenigheten fremhevet splittelsene innen NATO og mellom USA og Ukraina, mens alliansen prøvde å vise enhet. Dagen etter sa den britiske forsvarsministeren Ben Wallace at Ukraina burde vise mer takknemlighet for de titalls milliarder i militærhjelp de har mottatt fra sine vestlige støttespillere.
Denne artikkelen ble publisert i Anti-War:
Report: US Almost Scaled Back NATO Commitment for Ukraine Over Zelensky Tweet
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp