Nyhetsbrev steigan.no 15.06.2022
Discover more from steigan.no
Mediene toner ned Ukraina-hysteriet – fortsetter å skrive ut usannheter
«Det skal være vanskelig å ha rare meninger»
Legers krav til Storbritannias innenriksminister: – Ikke utlever Assange!
Imperiet USA ter seg som ein ekte sosiopat
Rapport fra tyske Bundestag: Lockdown hadde ingen effekt
Kiev-regimet terrorbomber sykehus
Hvorfor sluttet FHI å publisere data om covid-19-vaksineeffekt?
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Mediene toner ned Ukraina-hysteriet – fortsetter å skrive ut usannheter
Av skribent - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/mediene-toner-ned-ukraina-hysteriet-fortsetter-a-skrive-ut-usannheter/
Ukraina-krigen har falt under bretten til New York Times og Washington Post . Det er ikke det eneste tegnet på at det ‘vestlige’ krigsraseriet og jubelen for Ukraina er over. Når man blar nedover er det fortsatt Ukraina-overskrifter på forsida av NYT.
Den ene den ene viser til avisas «live»-dekning med en overskrift som sier:
Ukraine Live Updates: Russian Forces Move Into Center of Sievierodonetsk.
Denne «live-oppdateringa» er to uker etter de virkelige nyhetene. Som Reuters rapporterte 31. mai:
Russland tar det meste av byen Sievierodonetsk i det østlige Ukraina .
KYIV, 31. mai (Reuters) – Ukraina sa tirsdag at Russland hadde tatt kontroll over det meste av den østlige industribyen Sievierodonetsk, en utbombet ødemark som det har vært et hovedmål for Moskva å erobre siden invasjonen.
Noen ‘vestlige’ analytikere hadde siden feilaktig hevdet at Ukraina hadde satt i gang en motoffensiv inn i byen. Det motangrepet har faktisk aldri funnet sted. Styrkene som skulle lansere den ble beskutt sønder og sammen før de kunne sette av gårde.
NYT-liveoppdateringen inkluderer også denne overskriften og rapporten:
Amnesty says Russia’s use of cluster munitions caused widespread civilian deaths in Kharkiv.
Ved å lese litt i det finner man:
Amnesty sa at 606 sivile ble drept i Kharkiv-regionen mellom 24. februar og 28. april, med henvisning til lederen for den regionale medisinske avdelingen.
I etterforskninga av 41 angrep som drepte mer enn 60 sivile, sa Amnesty at forskerne fant fragmenter av klasevåpen så vel som deler av raketter som er kjent for å bære slike våpen. Klaseammunisjon er forbudt i henhold til en traktat fra 2010 på grunn av risikoen de utgjør for ikke-stridende, men Russland, Ukraina og USA er ikke blant de mer enn 100 landene som har signert konvensjonen. Ukraina har også brukt klasevåpen i krigen.
Rundt 600 sivile døde i Kharkiv i løpet av en måned. Det ble også funnet rester fra klasebomber, som begge sider bruker. Det må bety at russiske styrker må ha drept de sivile?
Egentlig?
Dette minner meg om 2008 da Amnestys søsterorganisasjon Human Rights Watch publiserte en falsk klasebomberapport under Georgia-krigen. Den gang identifiserte HRW-analytikeren Marc Garlasco feilaktig «vestlig» produserte klasebomber som hadde blitt avfyrt av Georgia som russiske. Det var lett å avkrefte den påstanden ganske enkelt ved å sjekke HRWs egne identifikasjonskart for klasebombe. (Kort etterpå ble Garlasco suspendert og deretter sparket på grunn av sin forkjærlighet for nazi-gjenstander. Hans falske og avkreftede rapport er imidlertid fortsatt på HRWs nettside .)
Washington Posts forside lenker også, under den synlige delen, til direktedekning . Gjeldende overskrift er:
Ukrainian forces pushed from Severodonetsk city’s center; NATO chief to Sweden
Igjen er påstanden om Severodonetsks sentrum falsk. De ukrainske styrkene har blitt «drevet ut» av det for 14 dager siden. Bortsett fra den industrielle vestlige delen, Azot-fabrikken, har byen vært under russisk kontroll siden 31. mai.
WaPos livedekning inkluderer denne delen:
Update from key battlefields: Russia makes gains in Severodonetsk, targets bridges
Slovyansk-området : Russiske styrker rykker fram mot denne byen i Donetsk-regionen og har oppnådd mindre framgang nord for den. Russiske tropper har forsøkt å ødelegge bruer over Siverskyi Donets-elven for å forstyrre strømmen av forsyninger og forsterkninger mellom Severodonetsk og Lysychansk, men ødeleggelsene har gjort det vanskelig for dem å lykkes med å angripe Slovyansk på grunn av utfordringer som krysser elven, ifølge analytikere .
Her er et kart over Øst-Ukraina med rød markering av det russiske territoriet.
Slovyansk er helt til venstre på kartet. Severodonetsk og Lysychansk er helt på høyre side av kartet. Ei kråke må fly 60 kilometer for å nå fra den ene til den andre. Les nå WaPO- avsnittet ovenfor og se om det gir noen geografisk mening. Hvordan ville ødelagte bruer mellom Severodonetsk og Lysychansk hindre ethvert angrep på Slovyansk?
‘Analytikerne’ WaPo koblet til som kilder for det avsnittet er det nykonservative Institute for the Study of War, som er den mye siterte hovedkildent for Ukrainas propaganda om krigen. Den mener at det også er kilden til den falske påstanden begge avisene skriver om Severodonetsks sentrum.
Nå videre mot virkelige nyheter: USAs president Joe Biden har bedt NATO om å avslutte proxy-krigen i Ukraina så snart som mulig. Dr. David Lütke @DrLuetke –
I dag uttalte #NATOs #Stoltenberg at #forhandlinger er nødvendig for #fred i #Ukraina.
Sitat:
«Fred er mulig. Spørsmålet er hvor mye territorium, hvor mye uavhengighet … er [Ukraina] villige til å ofre for fred.»
Retorikken er i endring:
Hva skjedde med at Ukraina vant?
Dette er den samme Stoltenberg som tidlig i april sa at NATO må forberede seg på en «langt kamp» i Ukraina . Hvem sa da at krigen vil kunne vare i årevis. Jens Stoltenberg, som fortalte oss i mai at vi må sette verdier fremfor profitt, snakker nå om fred for territorielle og suverenitetskonsesjoner.
Det ser ut til at noen har fortalt Biden at det er null sjanse for demokratene til å vinne i mellomvalget hvis gassprisene holder seg over 5 dollar per gallon. Eller kanskje denne artikkelen i lørdagens NYT virkelig kom under huden hans:
Should Biden Run in 2024? Democratic Whispers of ‘No’ Start to Rise.
I intervjuer uttrykte dusinvis av frustrerte demokratiske funksjonærer, medlemmer av kongressen og velgere tvil om presidentens evne til å redde sitt vaklende parti og ta kampen mot republikanerne.
Samme det.
Russland vinner krigen. Ukraina har tapt krigen og vil også miste en stor del av sitt territorium. Dens vestlige «motstand» mot det uunngåelige har sørget for det. USA og NATO erkjenner nå så mye.
Dessverre er noen av Zelenskis rådgivere fortsatt ikke i stand til å gjenkjenne det: Михайло Подоляк @Podolyak_M –
For å være rett på sak – for å avslutte krigen trenger vi paritet med tunge våpen:
1000 haubitser kaliber 155 mm;
300 MLRS;
500 tanks;
2000 pansrede kjøretøyer;
1000 droner.
Kontaktgruppen av forsvarsministermøte holdes i #Brussel 15. juni. Vi venter på en avgjørelse.
«For å avslutte krigen» … Ukraina trenger like mange våpen som det hadde da krigen startet? Hva skjedde med de våpnene? Vil den også trenge 50 rosa enhjørninger?
Det er over. Hvor mye territorium Ukraina vil måtte gi avgjøres av Russland.
Se også: Kiev Loses Hope And The West Acknowledges Reality (pro-russisk kilde)
Signerte artikler står for forfatterens egen regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens syn.
«Det skal være vanskelig å ha rare meninger»
Av Lars Birkelund - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/det-skal-vaere-vanskelig-a-ha-rare-meninger/
– Andreas Slettholm i Aftenposten 13. juni.
Men hvilke meninger er «rare»? Det som er «rart» for det ensrettede norske journalistkorpset er ikke nødvendigvis «rart» for resten av befolkningen i Norge. Det som er «rart» i Norge er ikke nødvendigvis «rart» i resten av verden og det som er «rart» i dag var ikke nødvendigvis «rart» i går. Eller for noen uker, måneder og år siden.Moter innen alt fra klær til hår, musikk og hjeminnredning er det mest opplagte eksempelet, de varierer både over tid og fra land til land. Sjefen i plateselskapet Decca skal ha sagt at «gitargrupper» er «ute» da han takket nei til å skrive kontrakt med The Beatles i 1962. Det var antagelig fordi han assosierte «gitargrupper» med instrumentalmusikk (Shadows, Ventures og andre), mens Beatles hadde flere gode sangere som dessuten sang avansert i harmoni med hverandre.
Året etter var det knapt annet enn Beatles folk snakket om, i Vesten vel og merke. For det at vi er så glade i britisk/amerikansk musikk skyldes kulturimperialistisk påvirkning. Den musikken er neppe objektivt bedre enn for eksempel russisk og kinesisk musikk, men det var den musikken vi fikk, særlig fra og med den såkalte Marshallhjelpe, og den som ble regnet som attraktiv, noe å strebe etter. Så det er den musikken vi elsker. Så det er den musikken vi elsker. Det samme gjelder annen populærkultur.
Politikken varierer i høyeste grad også med moter. På 1980-tallet var det en selvfølge at renta i Norge skulle bestemmes av politikerne, i dag er det like selvfølgelig at de ikke skal gjøre det. Dette var en mote som kom utenifra. Hva som er best vet jeg ikke. Men jeg tror politikerne bør ha ansvaret for å bestemme renta og at de ga fra seg ansvaret for å få mindre arbeid.
For 100 år siden og i alle fall til innpå 1970-tallet var norske politikere heldigvis enige om at staten, eventuelt ved lokale myndigheter, skulle ha kontroll over norske naturressurser. Hvis disse beslutningene hadde blitt tatt av dagens politikerkaste er jeg redd all avkastning fra dette ville ha havnet på uten og innenlandske oligarkers hender.
Videre var det inntil 24. februar ‘opplest og vedtatt’ at Norge ikke skulle sende våpen til land som er i krig. Få dager seinere var det like selvfølgelig at Norge skulle sende våpen til Ukrainas krigføring mot Russland. En meningsmåling i april viste at 80 % av det norske folk støtter dette, noe som viser hvor effektiv propagandaen er. Men politikerne er enda mer propagandiserte. For på Stortinget er det kun Rødts 8 representanter av 169 (4,7 %) som følger denne nye moten. Før 24. februar var altså det stikk motsatte på moten.
Noen pekte på at moten med å vaie med det blågule ukrainske flagget allerede er på vei ut. Fordi flere innser at også denne saken har flere sider, at Ukraina kan komme til å tape krigen og at det såkalte verdenssamfunnet som norske politikere hevder at Norge er del av kun utgjør 15 % av verdens befolkning? Fordi avanserte langdistansevåpen levert til Ukraina vil havne i hendene på kriminelle, som Interpol har advart mot? Fordi krigen får konsekvenser for våre levekår (sannsynligvis mer i Europa enn i Norge)? Hvor mye skal man ofre for et land som langt på vei har seg sjøl, USA, NATO og EU å takke for at Russland invaderte. Jeg støtter ikke Russlands invasjon. Men den var i det minste ikke uprovosert, slike USA/NATO/Norges kriger er.
Kajsa Ekis Ekman, hun som i april fikk sparken fra den svenske venstresideavisa Dagens ETC fordi hun hadde skrevet flere tekster hvor hun kritiserer at Sverige er på vei inn i NATO, skriver i dagens Klassekampen om hvordan det var uaktuelt med svensk NATO-medlemskap inntil det kom på moten nærmest over natta fordi de største mediene og de fleste politikerne plutselig ombestemte seg. «Prosessen har vært en farse», skriver hun. Med andre ord som da Norge ble med i NATO.
Videre: «I november i fjor sa forsvarsministeren Peter Hultqvist det følgende: ‘Det blir ingen søknader om noe medlemskap så lenge vi har en sosialdemokratisk regjering. Jeg vil definitivt aldri, så lenge jeg er forsvarsminister, medvirke til en slik prosess. Det kan jeg garantere alle’, Og det var heller ikke krigsutbruddet 24. februar som fikk det sosialdemokratiske ledersjiktet til å ombestemme seg. 8. mars sa nemlig statsminister Magdalena Andersson at ‘et Nato-medlemskap er ikke aktuelt’ (…)
Man kunne som sagt tro at det var krigsutbruddet som gjorde det hele til et hastespørsmål. Men hvis Russland hadde beseiret Ukraina på fem dager, hadde Nato knapt nok vært aktuelt. Snarere er det fordi Russland har vist seg svakere enn omverdenen har trodd, og at krigen har trukket ut».
Men hva om Russland vinner, med andre ord at det viser seg at de er sterkere enn det som var på moten å tro for en måned siden? Dette vet vi sjølsagt ikke. Russland har framgang. Men intet tyder på at USA/NATO/EU, som de eneste i verden, vil slutte med å sende våpen til den krigen de de facto har ført mot Russland siden 2014. Eller lenger, alt etter som man regner.
Til slutt: hvem bestemmer hva som er «rart» og hva som er riktig, modig, moralsk osv til enhver tid? Jo, ‘journalistene’ eller snarere redaktørene i tospann med politikerne og deres reklamebyråer. De sitter med bukta og begge endene og kan slik sett dirigere folks meninger, hva de skal være opptatt av og på hvilke premisser. Med mindre man bruker alternativmedier. Men de blir vi forsøkt skremt til ikke å bruke.
Politikerne og mediene deres utgjør en svært tung og treg masse. Sjøl når det går opp for dem at de har tatt feil fortsetter de å si og skrive det samme, av redsel for å bli mobba av kolleger og slik miste sine privileger, sine karrierer. Som Ekman sa i april: «Jeg blir kontaktet av journalister som ikke vet hva de tør si, skrive eller mene. Det er veldig farlig å si at man kan få sparken for å krysse en linje, uten å si hvor linja går. Da må journalistene selvsensurere seg for å være trygge».
Så alt tyder på at politikerne og deres journalister kommer til å fortsette med både denne galskapen og andre i flere år.
La barn være barn
Av leserinnlegg - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/la-barn-vaere-barn/
Fri kjærlighet, pride og pronomen.
Av Glenn Richard Bergstø, leserinnlegg.
Premiss.
Voksne må få lov til å ligge med hvem de vil som kan gi samtykke.
De må få lov til å føle seg som hvem, eller hva de vil, uten samtykke.
Det er en menneskerett.
Og jeg må få lov til å ha meninger om pride, FRI og regnbuemåneden.
Som også er en menneskerett.
Jeg kritiserer ingen legning, men metoder og bruken av ord og utrykk.
Jeg er ikke imot å feire kjærlighet eller toleranse, men mener at FRI og pride feirer ingen av delene. Jeg mener det er stor forskjell mellom voksne og barn, og at denne forskjellen må beskyttes.
Ord, utrykk og begreper.
Begrepene som nå blir mye brukt burde grundig tenkes over. Fordi ord har en betydning og en virkning. Det ligger motivasjon bak våre valg av ord.
-Attraksjon er ikke det samme som kjærlighet.
Det er ingen automatikk at man elsker hva man er tiltrukket til.
-Tvang er ikke toleranse.
Å tvinge andre til å godta eller betrakte sin seksualitet, legning eller fetisj er ikke toleranse. Å gå i tog som demonstrer seksualitet og perversiteter er ikke det samme som å ønske folk skal være tolerante ovenfor hvilket kjønn man er tiltrukket av.
-Stolthet/Pride er ikke det samme som ekshibisjonisme.
Man trenger ikke å demonstrere legning eller vise kjønnsorganet til barn for å uttrykke at man er stolt over sin legning. Og man kan være stolt uten å dekorere alt i regnbue.
-Aksept og forståelse er ikke det samme som narsissisme.
Å forlange at hele verden må å se deg slik du ser deg selv, eller kalle deg det du vil de skal kalle deg er ikke veien til forståelse. Man kan ikke forlange at hva man føler er sin identitet skal være like viktig for alle andre som for seg selv.
-Pride månedens betydning av kjærlighet er ikke toleranse og mangfold, men intoleranse og ekskludering.
Forskjeller og toleranse.
Forskjellene mellom oss mennesker er det som skaper spenning, variasjon og mangfold. Og toleranse er når vi klarer å akseptere forskjellene, ikke når vi prøver å fjerne dem.
Vi har ikke oppnådd toleranse hvis alle formes, eller tvinges, til å ha de samme meninger, samme synspunkter, samme religion, samme kjønn eller samme legning. Når alle er like er det ikke lenger noe igjen å tolerere eller akseptere. Og i juni er det de skjeve som ikke identifiserer seg med, eller kritiserer pride, som minst tolerert og mest marginalisert.
Uendelig og/eller udefinerte kjønn, pronomen og legninger skaper uendelige kunstige forskjeller som vil eliminerer de faktiske forskjeller.
Hvordan kan en mann være homofil hvis det ikke er forskjell på menn og kvinner, hvis kvinner kan være menn eller hvis ingen kan definere hva en mann er?
Slik blir både biologi og språk uten mening.
Slik blir stolthet over skjev legning ugyldig og kampen for aksept meningsløs.
Slik blir kvinnenes lange kamp om likeverd gjort ugyldig og meningsløs.
Og slik er starten på å gjøre alder og forskjellen mellom barn og voksen ugyldig.
Hva er kjærlighet?
Kjærlighet er å gi av seg selv uten å forvente noe tilbake. Kjærlighet er mødre og fedre som ofrer noe av sine liv og drømmer for at barna skal ha en bedre fremtid. Kjærlighet er å ønske noen det beste. Kjærlighet er å beskytte og forsørge.
Kjærlighet er å bli revet med og å miste all fornuft. Kjærlighet forsterker sansene, og gir like mye smerte som lykke.
Kjærlighet er en uforståelig og universal kraft som aldi går tom.
Kjærlighet er noe som er sammenflettet dypt i oss, men lange røtter. Og de som har opplevd kjærlighetssorg vet kjærlighet sitter i både kropp, sinn og sjel.
Jeg mener å dyrke det kjødelige har ingenting med kjærlighet å gjøre. Utenom kjærlighet til egoet, sine attraksjoner, sitt begjær og selvtilfredsstillende. Å feire perversiteter og fetisjer på åpen gate har ingenting med kjærlighet å gjøre, men narsissisme og ekshibisjonisme.
Jeg ville ment det samme hvis heterofile skulle feiret sin seksualitet i en måned.
De heterofiles massive bruk av porno ødelegger både kvinner og menn. Seksuell frigjøring og mange partnere er skadelig for både fysisk og mental helse. Orgier, partnerbytte og fetisjer trenger ikke en parade, men å holdes privat, spesielt fra barn. Livet er kort og vi bruker for mye tid på digital nakenhet, og på å lete etter kjærlighet gjennom sex. Dette fokuset på hvor man putter tissen er feil fokus. Det er et fokus kun på det fysiske, ikke på kjærlighet.
Pride-måneden gjør kjærlighet til noe lavere, til noe mindre mystisk og hellig. Pride-måneden minimerer kjærlighet fra det universale ned til menneskets sanser.
Kjærlighet er ikke å fortelle andre hvem du ligger med eller hvordan.
Kjærlighet er ikke å kreve at alle andre ser deg slik du føler deg.
Kjærlighet er ikke alltid gjensidig.
Kjærlighet er ikke seksualisering av barn.
Kjærlighet er ikke å fortelle barn at de er født i feil kropp.
Kjærlighet er ikke å tvinge barn til å ta stilling til sin egen seksualitet eller pronomen.
Det virker som det er en agenda om å få folk til å tro at pride og «fri kjærlighet» er det samme som toleranse eller kjærlighet, men
SEX ER IKKE KJÆRLIGHET.
ATTRAKSJON ER IKKE KJÆRLIGHET.
Sex er viktig for menneskets overlevelse. Sex er et av flere utrykk for kjærlighet.
Sex uten kjærlighet er en mekanisk øvelse som kun spiller på kroppens funksjoner.
Sex burde være ekslusiv og dyr, ikke fri og billig.
Barns seksualitet og identitet.
Å fortelle barn om hvem vi ligger med, og hvordan, er ikke kjærlighet, men grooming. Å lære små barn om masturbasjon eller å utforske deres seksualitet sammen med dem er grooming, pedofili og ulovlig. Å blotte seg for barn er ulovlig.
Og alle barnehage og barneskole arbeidere som prakker sine pronomen, sine fetisjer, sin seksualitet og sitt sexliv på barn gjør ikke bare noe umoralsk, men ulovlig. Det samme gjelder de i skolestyrene som godkjenner bøker, oppgaver og hjemmelekser av en seksuell karakter. Pride flagg i barnehager og barneskoler er ikke tegn på toleranse, men tvang. Det er voksne som tvinger barn. I tillegg til at flagget er symbolbruk de fleste barn, og voksne, ikke forstår.
Seksualisering av stadig yngre og yngre barn er en realitet. Vi ser det i filmer og musikk, på sosial media og internett. I bibliotek, på skolen, på arrangementer, i politikk, i tog og demonstrasjoner. For meg indikerer dette grooming og pedofili, og langt ifra barnas beste.
Det er ingen bestemt alder barn oppdager det motsatte kjønn eller hvem de er tiltrukket til, men det er definitivt ikke de voksnes jobb å forhaste eller manipulere denne prosessen. Barnehager og barneskoler burde være fri for de voksnes seksuelle liv. De burde være fri for de voksnes fiksering på sex, kjønn, legning og pronomen. Det er ikke barns oppgave å validere eller bevitne de voksnes legning, fetisjer, samliv eller livsstil.
Barn selger sine kropper i yngre og yngre aldre, de ser på porno i yngre alder. Klær designet for å fremheve, eller skjule, deler av en kvinnes kropp blir brukt av små jenter. De imiterer, de forstår ikke.
Det er forskjell på voksen og barn. Barn vet ikke best selv. Det er en grunn til at vi ikke sender barn i militæret, lar dem stemme i valg, lar dem kjøre bil, røyke tobakk eller drikke alkohol. Fordi vi vet at barn må beskyttes.
Det er en god grunn til at sex med barn er ulovlig, skamfullt og ondskapsfullt.
Barn kan ikke gi samtykke. Barn forstår ikke det voksne forstår. Og når barn ikke får lov til å bestemme sin egen leggetid kan de selvsagt ikke bestemme sitt eget kjønn eller å ta hormoner.
Ingen barn er født i feil kropp. Det er ikke noe galt med noen barn.
De er født slik de er født og fortjener vår kjærlighet uansett kjønn eller utseende.
De burde bli fortalt at de må være stolte av hvem de er og at de trenger ikke å prøve å være noe annet for blidgjøre noen andre. Vi burde lære dem å elske seg selv og andre slik de er.
Å fortelle barn at utsiden ikke passer med innsiden er ondskap og barnemishandling. Å fortelle barn at de tenker feil i riktig kropp eller tenker riktig i feil kropp er ondskap og barnemishandling.
Jeg mener også her er fokuset helt feil. Seksualitet og sex er kompliserte ting som kompliserer livene til oss voksne i stor grad. Det er disse kompliserte ting som skiller barn og voksne. Og jeg tror ikke det vil hjelpe å rive ned dette skille.
Vi voksne sliter ikke med å forstå sex og kjærlighet fordi vi onanerte for lite som spedbarn. Eller fordi vi ble for lite eksponert til de voksnes seksualliv.
Min erfaring er det motsatte. De forskjellige seksuelle opplevelser barn har med voksne er det som gjør at vi sliter med dette som voksne. Og det går i generasjoner. Jeg tror FRIs ideologi og pride skaper mer problemer rundt sex og kjærlighet enn de kurerer. FRI og pride er grunnleggende uenig at barn må beskyttes fra eksponeringen og budskapet i pride.
Pride feires ikke likt i alle land eller i aller byer. Det er forskjeller. Men for meg har det ingenting om det skjer på mars eller i Berlin, om barnene bor i Oslo eller i Hammerfest. Pride har en unektelig overseksualisert fremtoning med barn til stede. Det er mye nakenhet og S/M klær som lenker, lær, nagler, håndhjern og andre seksuelle hjelpemidler. De fleste fetisjer er representert, inklusivt de som ønsker å late som de er forskjellige dyr i seksuelle sammeheng. Dildoer kan man se i de fleste farger og fasonger. Og seksuelle handlinger og posisjoner blir demonstrert, simulert og parodiert i utallige variasjoner. Noen parader har dragshow med barn under 10 år som får penger og applaus.
Barn har ingenting i en pride parade å gjøre, barn trenger ikke å se dildoer eller få et større innblikk i voksnes sexliv og preferanser, barn trenger ikke å lære om regnbueflagg før det lærer hva flagg er, barn trenger ikke å lære om analsex før blomster og bier.
Barn lærer og er mottakelige, og pride lærer dem ikke om et inkluderende samfunn, om toleranse og akstept, og definitivt ikke om kjærlighet.
Pride lærer barn å fokusere på seksualitet, attraksjon, begjær og ekshibisjonisme.
Kan vi feire stolthet, kjærlighet og toleranse på en annen måte?
Vi kan feire stolthet ved å faktisk være stolte.
Vi kan feire toleranse ved å være tolerante.
Vi kan feire kjærlighet ved å gi kjærlighet til vår partner og ektefelle, til våre barn og vår familie. Ved å ønske dem de beste og være villig til å gi alt for dem.
Ved å gi hele sitt liv og sin sjel uten ønske om å få noe tilbake.
Å feire toleranse og felleskap må inkludere kvinner og menn, heterofili og monogami, ikke bare alt som er på utsiden av dette.
Istedenfor gruppetenk og identitetspolitikk kan vi erklære at alle mennesker er unike individer som ikke trenger å klassifiseres etter kjønn, legning eller andre variasjoner og identiteter. Og på den måten skape forståelse og aksept.
Vi er noe mer enn vårt kjønn og legning. Vi er alle unike mennesker som går gjennom våre egne prøvelser og leksjoner.
Hvilke grupper vi tilhører sier ikke like mye om oss som hvordan vi behandler andre mennesker.
Kanskje vi burde trene på noe vi mennesker syntes er vanskelig, istedenfor å løpe nakne rundt i gatene. Nemlig nestekjærligheten, som er å overføre vår kjærlighet til menneskene rundt oss, uavhengig status, kjønn, hudfarge, alder, legning, politisk syn, nasjonalitet, religion, utseende eller kroppsfasong.
Dette er mye vanskeligere enn å gjøre forskjellige ting med kjønnsorganet med menneskene rundt oss.
La barn være barn.
Husk at barn lærer, blant annet, ved å imitere oss voksne.
Ikke la politisk korrekthet og gruppepress styre hva dere vet innerst inne er riktig og galt.
Beskytt barna igjen.
Glenn Richard Bergstø
Menneskerettsforkjemper.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Legers krav til Storbritannias innenriksminister: – Ikke utlever Assange!
Av red. PSt - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/legers-krav-til-storbritannias-innenriksminister-ikke-utlever-assange/
Doctors for Assange, ei gruppe av mer enn 300 leger fra 35 land, har skrevet til Storbritannias innenriksminister Priti Patel og oppfordret henne til å blokkere for utleveringen av Julian Assange til USA, der de forlanger hans løslatelse og frihet. Patel, en hardnakket motstander av WikiLeaks, ventes å bekjentgjøre sin beslutningen om utlevering innen fredag den 17. juni.
Doctors for Assange sier i brevet de sendte til Patel sist fredag at det å godkjenne hans utlevering vil være «medisinsk og etisk uakseptabelt». Assange står overfor 18 siktelser i henhold til den amerikanske spionasjeloven, med en samlet strafferamme på 175 års fengsel, for sin rolle som journalist og utgiver som avslørte krigsforbrytelser begått av den amerikanske regjeringen i Irak og Afghanistan.
Assange har kommende søndag vært fengslet i nøyaktig 10 år, først under husarrest i Storbritannia, deretter inne i Ecuadors London-ambassade hvor han ble illegalt internert av britiske myndigheter, som nektet å innvilge ham trygg passasje til Ecuador. Siden april 2019 har han vært varetektsfengslet i Londons maksimalsikkerhetsfengsel Belmarsh Prison, til tross for at han ikke har begått noen forbrytelse under britisk lov.
Den australske regjeringa har nektet å intervenere på Assanges vegne, en posisjon opprettholdt av den nyvalgte Labor Party-statsministeren Anthony Albanese. Assange er australsk statsborger, med kone og to små barn i Storbritannia.
Doctors for Assange peker i deres brev til Patel på Assanges forverrede medisinske helsetilstand og skriver: «Helt forutsigbart har Mr. Assanges helsetilstand siden fortsatt å forverres under din varetekt. I oktober 2021 fikk Assange et ‘mini-slag’. Denne farlige forverringen av Assanges helse understreker den medisinske bekymringen for at det kroniske stresset forårsaket av hans tøffe fengslingsbetingelser, så vel som hans berettigede frykt for betingelsene han vil møte i tilfelle utlevering, gjør Assange sårbar for kardiovaskulære hendelser.»
Legene fortsatte: «Denne dramatiske forverringa av Assanges helsetilstand har enda ikke blitt vurdert i hans utleveringssak. De amerikanske forsikringene som ble akseptert av UK High Court, som vil danne grunnlaget for enhver utleveringsgodkjenning, er derfor basert på utdatert medisinsk informasjon, hvilket gjør forsikringene foreldet.»
Tingrettsdommer Vanessa Baraitser besluttet i januar 2021 at Assange ikke kunne utleveres til USA på grunnlag av hans mentale helsetilstand, og erkjente at WikiLeaks-grunnleggeren var utsatt for en alvorlig risiko for selvmord. Hennes rettsbeslutning ble seinere omgjort etter den amerikanske regjeringas anke av beslutningen, der Storbritannias høyesterettsdommere aksepterte tomme «forsikringer» for at Assange ikke ville bli utsatt for undertrykkende fengslingsvilkår.
Julian Assange utnevnt til æresmedlem i Norsk PEN
Julian Assange blir tildelt æresmedlemskap i Norsk PEN for sin historiske kamp for ytringsfriheten i det vestlige samfunnet. Gjennom sitt arbeid i WikiLeaks avslørte Assange amerikanske krigsforbrytelser i Irak, Afghanistan og på Guantánamo. Verdens største mediehus formidlet avsløringene for over ti år siden. Assange er en publisist og en kilde som har brukt sin ytringsfrihet for å avsløre nådeløst maktmisbruk fra Norges allierte.
Assange har godtatt utnevnelsen. Han sender en beskjed via sin partner og advokat, Stella Morris:
Julian is very grateful for being given honorary membership of PEN Norway. This show of solidarity keeps Julian’s spirits strong as he fights an epic battle for his life and for the future of freedom in Europe. A tribute that brings him one step closer to regaining his freedom.
Julian Assange blir det åttende æresmedlemmet i Norsk PEN.
steigan.no er utenmmeli sakning den visa i Norden som har hatt den mest omfattende, mest grundige og mest kontinuerlige dekninga av saka til Julian Assange. Han er omtalt i 270 artikler og er hovedtema i ca. 110 artikler.
Imperiet USA ter seg som ein ekte sosiopat
Av Caitlin Johnstone - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/imperiet-usa-ter-seg-som-ein-ekte-sosiopat/
Av Caitlin Johnstone.
Ei av dei store kjeldene til sorg i folk sine liv, er at vi ikkje får skrive andre folk sine historier om oss. At vi ikkje får kontrollere kva andre folk tenker og seier om dei tinga vi gjer og kva for slags person vi er. Vi har alle vore der, på ein eller annan måte, på eitt eller anna tidspunkt.
«Om han verkeleg kjende meg, ville han ha likt meg.»
«Om dei hadde skjønt kva eg meinte med den spøken, hadde dei ikkje blitt fornærma.»
«Om ho kunne sjå hjartet mitt og intensjonane mine, ville ho forstått korfor eg gjorde som eg gjorde.»
«Nei, nei, det var ikkje det som skjedde; dei har oppfatta det heilt feil, og det får meg til å sjå ut som skurken i historia.»
Det er ganske normalt å innimellom kjenne seg misforstått eller feilvurdert av folka i liva våre. Men det finst folk som tar den erfaringa ut i det svært usunne ekstreme og responderer på det på svært usunne måtar.
Folk med underutvikla empatisk sans, som til dømes dei med narsissistiske og antisosiale personlegdomsforstyrringar, opplever ikkje andre menneske på same måten som normale folk gjer. Etter i kva grad dei manglar empati for andre, ser dei dei ikkje som suverene menneske, men som verktøy dei kan bruke til å oppnå noko dei vil ha, det vere seg makt, rikdom, sex, respekt eller kva som helst.
Dette synet på andre, gjer at folk som manglar empati ofte blir manipulative, fordi interessa deira for andre ikkje handlar om å knyte band med dei, skjøne dei og hjelpe dei, men om å bruke dei og utbytte dei. Kor perseptive og smarte dei er, vil bestemme kor godt dei greier å manipulere folk til det føremålet.
For slike individ blir den manglande evna til å skrive andre folks historier for dei opplevd som ikkje ein smertefull, men nødvendig, realitet, men i staden som eit hinder ein ikkje kan tolerere og som må overvinnast. Det å finne metodar for å manipulere tankane folk tenker om manipulatoren, om seg sjølve og om andre, speler ei sentral rolle i liva deira.
Dette er ein av metodane du kan bruke til å identifisere ein manipulator som manglar empati: dei brukar uforholdsmessig mykje energi på å prøve å påverke meininga di om dei, meininga di om andre og/eller meininga di om deg sjølv. Eg er slik og eg gjer sånn og sånn. Ho er ei skikkeleg hurpe, ho er alltid berre bla, bla, bla. Du er mangelfull på alskens måtar. Du treng meg av den og den grunnen. Du gjorde meg urett på den og den måten.
Heile den sosiale eksistensen til ein vondsinna manipulator dreier seg om å påverke narrativa som folk har om det som skjer rundt dei, på ein måte som gagnar manipulatoren. Å påverke tankane dei tenker for seg sjølve, og påverke historiene dei fortel kvarandre.
Eit narrativ er ei forteljing. Ofte når folk høyrer ordet «forteljing», tenker dei på ein utarbeidd fiksjon, noko som er lagd for å more andre. Men den overveldande majoriteten av forteljingar vi opplever, handlar om våre eigne liv og liva til andre, både i hovuda våre og i samtalar med folk.
«Joe gjekk på butikken» er eit narrativ, enten Joe faktisk gjekk på butikken eller ikkje. «Joe er ein tosk» er eit narrativ, enten argumenta for at Joe er ein tosk inneheld fakta-påstandar eller ikkje. Det er ei skildring av ei hending eller ein situasjon, enten den er presis, upresis, eller ei blanding av begge.
I dette tvetydige forholdet mellom narrativ og sanning er det manipulatoren lever. Han eller ho brukar dagane sine til å veve høge spir av språk, rammar inn røynda på ein måte som gagnar han sjølv ved å bruke sanningar, halv-sanningar og løgner etter behov. Han fyller folk sine sinn med ein versjon av verda som konsekvent målar han i eit sympatisk lys og gjenstaden for manipulasjonane hans i eit usympatisk lys.
Fordi livet hans dreier seg om manipulasjon, blir alt som utgjer ein hindring for evnen hans til å manipulere, oppfatta som ein trussel. Å bli tatt i å gjere noko forferdeleg, skulle gjere det mindre sannsynleg at folk seinare vil tru på det han seier. Nokon legg merke til at dei blir manipulerte, og nektar å tru på noko av det manipulatoren seier. Eller, verst av alt, alle han kjenner byrjar snakke saman, med kvarandre, om kva slags uærleg og upåliteleg manipulator han er.
For manipulatoren er det å bli fullt ut sett av alle ein av dei mest skremmande, eksistensielle truslane som kan tenkast. Du vil ofte sjå at han projiserer frykta si over på andre – truar med å eksponere løyndommane til folk han ikkje likar, fordi det for han er den mest skremmande trusselen ein kan kome med.
Det USA-sentraliserte imperiet er eit gigantisk makrokosmos av heile denne dynamikken. Det brukar enorme mengder energi på narrativ kontroll i form av propaganda, sensur, Silicon Valley algoritme manipulation, styresmaktenes hemmeleghald, og krig mot journalisme. Det vevar ustanseleg narrativ om kor storarta det er og kor horrible fiendane er. Og, meir enn alt i verda fryktar det å bli sett.
Den kolossale, verdsomspennande maktstrukturen, som er laust sentralisert rundt USA, er ei mektig militær kraft og ei mektig økonomisk kraft, men det desidert mest potente våpenet den eig er evna til å kontrollere narrativet om kva som skjer i verda. Bruken av dei oligarkiske media, Silicon Valley og Hollywood til å manipulere publikums tanke, og dermed kontrollere måten folk tenker på, handlar og stemmer ved val i massiv skala over heile verda, dette liknar ikkje noko som nokon gong har vore sett i eit imperiums historie.
Propaganda fungerer berre om du ikkje veit at det skjer. Sensur fungerer berre om den ikkje drar merksemda over til informasjonen som blir sensurert. USA-imperiet sine uopphøyrlege kampanjar for kontroll over verdas dominante narrativ fungerer berre om dei ikkje er i søkelyset av offentleg saumfaring. Dette er grunnen til at dei som drar merksemd til desse tinga blir sverta, demoniserte, sensurerte, marginaliserte, fengsla og verre av dei som styrer imperiet.
Manipulatorar hatar å bli sett, men viss du nokon gong skulle hamne i eit forhold til ein, så vil evna di til å sleppe unna avhenge av at du ser han. Denne ekstreme interessekonflikten får ofte fram manipulatorens kvitglødande raseri, og det kan vere skremmande og farleg.
Og eg trur menneskeslekta no går inn i det stadiet av relasjonen til USA-imperiet. Ein manipulator som nett byrjar bli sett av nokre fleire augepar enn han er komfortabel med, får bluss av panikk opp til overflata. For så snart dei auga ser kva som er skjult under sløret av narrativ manipulasjon, så ser dei sjelden bort. Om noko, så vil dei ofte peike og dra meir merksemd til det.
Det er ei skummel til å leve i. Men den er også fascinerande. Ulikt alt som nokon gong har skjedd på denne planeten.
Eg ser fram til å finne ut om vi slepp unna.
Denne artikkelen er tidligere publisert på bloggen til Caitlin Johnstone.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no.
Rapport fra tyske Bundestag: Lockdown hadde ingen effekt
Av skribent - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/rapport-fra-tyske-bundestag-lockdown-hadde-ingen-effekt/
Denne rapporten beskrives som et kompromiss og et forsøk på hvitvasking av en politikk som skal gi tyske politikere muligheten for et tilbaketog fra «Lockdownpolitikken». Det er altså en konflikt i den tyske offentligheten om denne politikken som ender opp i et kompromiss hvor Lockdown som tiltak skal diskrediteres. Lockdown virket ikke. Mens andre sider ved koronapolitikken ikke kritiseres, f.eks. massevaksinering med en uprøvet vaksine.
Av eugippius
Henta frå eugyppius: a plague chronicle.
Omsett av saksyndig.
For nokre veker sidan skreiv eg om forsøk av Karl Lauterbach å forsinke arbeidet til ein ekspertkomité med eit mandat frå Riksdagen til å evaluere effektiviteten til nedstengingar og andre innesperringstiltak i Tyskland. Christian Drosten gjekk so langt som å trekkje seg frå komiteen, og gav eit svada-radiointervju der han klaga over at evalueringsorganet ikkje hadde fått nok tid på seg, og at det hadde blitt bemanna med feil folk.
Heile kontroversen slo meg som rar. Visseleg kom dette til å bli ein eller annan fløytepus-kvitvask av nedstengingane, og so kunne du lure på kvifor Drosten og Lauterbach i det heile tok seg bryet.
Vel, eg tok feil: Komiteen førebur ikkje ein kvitvask i det heile. Dei har i staden tenkt å gje ut ein for det meste ærleg rapport der dei innrømmer at der ikkje finst nokon bevis for at tysk innesperring har oppnådd noko. Süddeutsche Zeitung har fått tak i eit utkast av rapporten deira, som etter planen skal offentleggjerast i slutten av denne månaden [juni]. Deira bløff av ein korona-reporter, den anerkjende hypokonderen, lærarinna og superskurken Christina Berndt, er ikkje tilfreds.
Det er nokso tydeleg at konklusjonane til komiteen representerer den stille konsensusen til det tyske post-Merkel politiske etablissementet. Deira ekspertar vart utpeikte av regjeringa og Bundestag, der kvart politiske parti får eit tal nominasjonar proporsjonale med deira andel av val-representasjon. Politikarar vart gjevne kvart høve, med andre ord, for å sikre seg at komiteen ikkje kom til nokon uønskt konklusjon.
Det vi ser her, er eit listig forsøk av den politiske armen på å stengje døra for masseinnesperring, som forklarer opposisjonen frå Lauterbach og Drosten. Desse mennene er berre leiartroppen av folkehelsediktaturet i Tyskland, som sine djupaste røter i akademia, det permanente byråkrati og pressa. Dei vil no slå tilbake og gjere alt i si makt for å unngå at deira signaturpolitikk hamnar i vanære.
Ein kan sjå viktige delar av informasjonen som kan skimtast frå Berndt sin anatema:
Kapittelet om koronatiltak er dårleg utført, utvalet og kommentarar frå den vitskaplege litteraturen er einsidig, dei negative konsekvensane av tiltaka er overdrive vektlagt, dei viktige aspekta har ein rett og slett utelate; berre ei føreinnteken negativ meining om koronatiltaka vil finne bekrefting her, fortalde ymse ekspertar på virus og epidemiar til SZ [Süddeutsche Zeiting; oms.an.].
Ifølgje forfattarane av kapittelet er der lite evidens for fordelane til mange tiltak, frå kontaktrestriksjonar til 36-reglane, med unntak av å gå med munnbind innandørs.
Frå byrjinga av dette året [2022], i det land etter land droppa alle tiltak, byrja politikarar som Markus Söder å selje eit politisk kompromiss – restar av munnbindpåbod for å gjere hysterikarane fornøgde, og elles ingen restriksjonar. Dette er visjonen som til slutt vann, og det kan ikkje berre vere tilfeldig at dette er nøyaktig det som ekspertkomiteen enda opp med å støtte.
Kapittelet blir ført i pennen under leiarskapen til virusekspert Hendrik Streeck frå Universitetet i Bonn, som opphavleg vart meint å dele denne oppgåva med Christian Drosten frå Charité i Berlin. Men Drosten forlét komiteen fordi, frå hans synspunkt, var ikkje ei fornuftig vitskapleg evaluering mogleg utifrå den tida og det personalet som hadde blitt tildelt komiteen…
Streeck hadde eit meir balansert syn på restriksjonar og risikoen som SARS-[CoV-]2 utgjorde heilt frå byrjinga. Drosten trekte seg openbert og kalkulerte at det ville vere betre å diskreditere rapporten frå utsida enn å låne sitt namns autoritet til innhaldet i den.
Mange viktige detaljar i rapportutkastet er overraskande. Det opnar med å fastslå at Tyskland ikkje gjorde det bra under pandemien. Til dømes påstår den at forventa levealder i Tyskland fro 2021 har falle «med rundt eit halvt år samanlikna med pre-Covid-året 2019,» medan folk i Sverige, som kritikarar av tiltaka ser på som eit positivt døme, lever lenger. Samanlikninga av 2021 med 2019 verkar derimot underleg, sidan Sverige opplevde massedødsfall i 2020, og deretter innførde strengare tiltak seinare.
Utvalet av studiar verkar meir eller mindre vilkårleg. Til dømes blir relevante studiar som gjev ei god vurdering av Tysklands handtering av pandemien under den fyrste bølgja ikkje nemnde, slik som ein høgtrangert artikkel av Max Planck-forskar Viola Priesemann publisert i tidsskriftet Science…
Her lærer vi at rapporten er ein ikkje fullt so subtil reprimande av Merkel-regjeringa spesifikt: Den vurderer Tysklands pandemi-framføring dårleg, fornærmar Merkel-nærliggjande modellørar slik som den evig feiltakande Viola Priesemann, og samanliknar tyske utfall ufordelaktig med Sverige, som tok den motsette vegen av minimal formilding.
Stundom blir studiar som evaluerer inngrep som effektive trekte i tvil med konsise ytringar om at dei har blitt «kritisk mottekne», utan å kome med ein referanse. Og på tallause stader er der ingen referanse i det heile, berre den bevisste innsetjinga av «REF» for å føreslå at der vil kome noko meir der. Ein ekspert som, slik som andre kritikarar av studien, ikkje vil stå fram med namn, seier: «Det ser ut som om dei framleis ser etter den rette referansen i litteraturen, fordi studiar som støttar ei meining alltid kan bli funne.»
Eller, du veit, det er eit utkast, men for all del, få vitskapsvennene dine til å kome med grunnlaus anonym kritikk av konklusjonar som du ikkje likar.
Uærlegheita held fram:
Litteratur-referansar er nokre gonger feilrepresenterte i rapporten. Til dømes blir det påstått at sjølv WHO, i ein rapport frå mars 2019, «ikkje anbefaler vide restriksjonar på kontakt og rørsle for befolkninga i fall ein influensapandemi på grunn av manglande vitskapleg evidens.» Likevel seier rapporten det motsette. WHO anbefaler eksplisitt å unngå folkemengder sjølv i fall ein «moderat» influensapandemi, stenging av skular og munnbind frå det neste alvorlegheitsnivået («alvorleg») og å stengje arbeidsplassar og innføre reiserestriksjonar frå alvorlegheitsnivået «ekstraordinært», som truleg kan anvendast på Covid-19.
Dette er meir bevis for at rapporten prøver å køyre ein påle gjennom hjartet på nedstengingsregimet. I tillegg til å lite på modellørar og unngå internasjonale samanlikningar, likar nedstengingsforkjemparane å undertrykkje den kritiske samanlikninga mellom formilding og innesperring.
Formildingstiltak for å «seinke spreiinga», inkludert mellombelse stengingar av regionar, er kategorisk ikkje det same som «vide restriksjonar på kontakt og rørsle» slik som nedstengingar, stenging av grenser og obligatorisk karantene av friske. Formilding er når skulen din strengjer; innesperring er når ungane dine ikkje kan leike med vennene sine. Altso seier WHO-rapporten, som Berndt feilrepresenterer, at «kontaktsporing», «karantene av eksponerte individ», «undersøking av dei som kjem og går» og «grensestenging» er «frårådd under alle omstende» (side 3) – for ikkje å snakke om nedstengingar.
Masseinnesperring er avhengig av eit heilt tapetverk av beleilege løgner og fiksjonar. Middelvegen ville ha vore å seie at tiltaka ikkje lenger er naudsynte eller kostnadseffektive, utifrå den utbreidde tilgjengelegheita av vaksinar og den immunforsvarsmessige motstanden som har blitt dyrka i den tyske befolkninga, medan ein elles bekreftar den teoretiske validiteten til doktrinesystemet. Visstnok gjer ikkje den rapporten som vart leke til Christina Berndt dette. Det er i staden eit forsøk å søkkje masseinnesperring som ein levedyktig politikk no og for alltid, orkestrert av politikarar som er desperate etter å ende stengingane.
I mesteparten av 2021 har offisielle meldingar blitt dominert av to rivaliserande holdningar, som eg gav som kallenamn Team Lockdown og Team Vaksine. Noko avgrensa vaksineskepsis var mogleg, so lenge som du uttrykte djup fanatisk elsk til undertrykkjande ikkje-farmasøytiske inngrep. Motsett fekk du lov til å krevje slutt på nedstengingar og andre tiltak, so lenge som du song ut lovprising av vaksinane. I 2022, med framkomsten av Omikron, har vi sett ei kaotisk tilbaketrekking av Team Lockdown og dominansen av Team Vaksine overalt bortsett frå Kina.
Eg ventar at Bundestag-rapporten blir ettertrykkjeleg forkasta av den tyske pressa og det akademiske etablissementet, men som eit teikn på ei form for opposisjon, endeleg, ein stad, er det oppmuntrande.
Kiev-regimet terrorbomber sykehus
Av Bjørn Nistad - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/kiev-regimet-terrorbomber-sykehus/
Av Bjørn Nistad.
Den 14. juni kom det dramatiske meldinger om at ukrainske styrker hadde beskutt et sykehus i Donetsk i det som fortoner seg som en ren terrorhandling.
Jeg ringte Dagbladet, VG og Aftenposten og oppfordret dem til å kommentere hendelsen.
Som dokumentasjon viste jeg til en video den amerikanske journalisten Patrick Lancaster har laget der flere personer – leger, sykepleiere og gravide kvinner – sier at det var ukrainske styrker som stod bak beskytningen, og at det etter deres mening var en terrorhandling.
Se videoen her.
En av de tre journalistene jeg snakket med var et høflig menneske som lovet å undersøke saken. De to andre skjelte meg ut for å spre russisk propaganda, ja det virket nesten som om de var redd for å snakke med meg.
Russisk propaganda!? Det dreier seg om en dokumentert beskytning av et sykehus der et stort antall øyenvitner alle sier at det var ukrainske styrker som stod bak beskytningen!
Men fordi det er feil type ofre nekter våre massemedier å forholde seg til saken.
Hvorfor sluttet FHI å publisere data om covid-19-vaksineeffekt?
Av skribent - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/hvorfor-sluttet-fhi-a-publisere-data-om-covid-19-vaksineeffekt/
For fremtiden trenger vi å vite hvordan vaksinerte – komparert med uvaksinerte som en viktig, om enn ikke-randomisert kontrollgruppe – har en økt eller redusert sannsynlighet for covid-19-assosierte innleggelser og dødsfall.
Jarle Aarstad, professor i innovasjon og entreprenørskap ved Høgskulen på Vestlandet
I FLERE UKER var andelen av covid-19-assosierte sykehusinnleggelser høyere for vaksinerte enn uvaksrte. Så sluttet FHI å publisere data om dette.
I kjølvannet av covid-19 har Folkehelseinstituttet (FHI) jevnt over publisert rapporter hvor instituttet sammenligner covid-19-assosiert innleggelsesstatistikk og dødsfall mellom vaksinerte og uvaksinerte. Dette er viktig informasjon siden vaksinen, til tross for å være anbefalt av helsemyndigheter, benyttet ny teknologi, ble hastegodkjent, har hatt alvorlige bivirkninger – og kan ha langtidseffekter vi ennå ikke kjenner.
Videre ble vaksinasjonsstatus utslagsgivende for blant annet bevegelsesfrihet i mange land, og stigmakostandene blant uvaksinerte var også i Norge tidvis høye.
ENDRINGER. I siste ukerapport sluttet imidlertid FHI å publisere data om covid-19-assosierte innleggelser og dødsfall blant vaksinerte versus uvaksinerte.
Grunnen til dette er umulig for meg å vite, men vi vet at andelen av covid-19-assosierte innleggelser var høyere for vaksinerte enn uvaksinerte i ukene før FHI sluttet å publisere disse dataene. Medianalderen for covid-19-assosierte dødsfall har også i det siste vært tilnærmet den samme for vaksinerte og uvaksinerte, og andelen av covid-19-assosierte dødsfall blant uvaksinerte har vært fallende. I perioden med fallende tendens (se illustrasjonens grafikk nederst) har vaksinasjonsgraden vært høy – særlig blant eldre og komorbide – og den negative trenden gjenspeiler derfor sannsynligvis det de to øverste grafene indikerer; at vaksinasjonseffekten har vært avtakende og at det nå ikke er substansiell ulikhet i beskyttelse mellom vaksinerte og uvaksinerte. Grafene er utarbeidet på bakgrunn av data fra en rekke ukerapporter.
HVORFOR? Jeg har tidligere kritisert Folkehelseinstituttet for uriktige påstander om vaksineeffektivitet, men i min oppfordring til dem om et motsvar, responderte FHI med: «Takk for tilbudet, men vi har ikke anledning til å prioritere det denne gangen.»
Nå håper jeg imidlertid at Folkehelseinstituttet kommer på banen og begrunner hvorfor de for allmenheten utelater viktig informasjon om vaksineeffektivitet.
Subsidiært håper jeg FHI fortsetter å publisere data som forteller om innleggelsesstatistikk, antall dødsfall og medianalder for covid-19-assosierte dødsfall blant vaksinerte og uvaksinerte.
NØDVENDIGE DATA. Slike data er særlig viktige når høsten, som snart er i anmarsj, erfaringsmessig medfører økt virussmitte generelt, og covid-19-smitte spesielt. Allerede nå ser vi tendenser til økning i covid-19-assosierte innleggelser, men altså uten å kjenne til hvordan dette er relatert til vaksinasjonsstatus.
Av grunner jeg har påpekt, trenger vi derfor for fremtiden å vite hvordan vaksinerte – komparert med uvaksinerte som en viktig, om enn ikke-randomisert kontrollgruppe – har en økt eller redusert sannsynlighet for covid-19 assosierte innleggelser og dødsfall.
Dette innlegget ble først publisert i Dagens Medisin og er gjengitt her med forfatterens velvillige samtykke.
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Av Lars Birkelund - 15. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/krigsdagbok-del-9-1-til-7-april-2022/
1. april.
«Volodymyr Zelensky ga flere høytstående ukrainske generaler sparken under sin tale natt til fredag 1. april. Presidenten kalte generalene for forrædere».
I USA/NATOs Norge er sånt kun russisk propaganda inntil et av NATOs egne medier har sagt det. Her Dagbladet. Faktum er at en relativt stor del av befolkningen i Ukraina er Russland-vennlig eller likegyldige til om det er ukrainere eller russere som styrer over dem. Slike har nok stort sett blitt rensket ut fra militæret i Ukraina de siste 8 åra. Men det finnes alltid noen som i det minste er ambivalente.
2. april
«Det sies med god grunn at sannheten er det første offeret i enn krig. Men det betyr ikke at alt som sies før og under en krig er løgn, heller ikke alt av det som kalles russisk propaganda. Deler av den russiske propagandaen av i dag bekreftes, som vist her, av hva NRK sa i 2013 og 2014».
Les: Under lupen: Dagsrevyens Ukraina-dekning 2013/14
Seinere samme dag, tilbakeblikk på Facebook-post fra 23. februar 2014:
Så har en ukrainsk president igjen blitt avsatt gjennom et statskupp. Ja, den samme som sist, faktisk. For det skjedde også for ti år siden, skjønt da uten (større) blodsutgytelser.
Uansett hva man mener om Janukovitsj så kan det ikke være bra for et land å skifte regjering på denne måten. «Seierherrene» har dessuten mottatt hjelp fra utlandet, og da særlig USA og EU. Er det ikke quislinger man kaller slike? Vær i alle fall sikker på at omtrent halvparten av ukrainerne tenker sånn nå. Så hva vil være til hinder for at noen av dem om et år eller to eller fem, bitre etter det som har hendt, foretar et kontrakupp, evt med hjelp av Russland?
Kuppmakerne har satt en uhyggelig presedens som kan slå tilbake på dem sjøl.
Seinere samme dag:
«Ønsker USA/NATO/EU en krig med Russland? I så fall gjør de alle de rette tingene» – Nigel Farage i 2014.
Det er mer og mer åpenbart at ledende krefter i Vesten ønsket det og at de har ført den krigen med hjelp av Ukraina siden 2014, antagelig med et håp om at den ikke skulle eskalere for mye (håper jeg). Kun tilstrekkelig til å uskadeliggjøre Russland. Men hvilke land lar seg ødelegge frivillig?
Seinere samme dag:
«Kinesiske toppledere er ikke dumme. De vet utmerket godt at USA mener det som står i deres siste strategiske oppdatering, nemlig at USAs ultimate mål ikke er Russland, men Kina».
Kina vet altså at USA/NATO vil gå til krig mot dem hvis de først klarer å uskadeliggjøre Russland, på samme måte som Iran vet at de er neste mål hvis USA/NATO/Israel klarer å ødelegge Syria.
«Derfor ble da også Russlands utenriksminister Sergej Lavrov mottatt med de vanlige æresbevisningene da han deltok på møtet mellom Afghanistans naboland i byen Tunxi i Kinas Anhui-provins (…)
Når man på denne måten går under overflaten i dette diplomatiske dokumentet, og ser på det faktiske innholdet i det Kina og Russland har erklært seg enige om, så er det intet mindre enn epokegjørende. De erklærer at de endelig rister av seg det åket som den vestlige imperialismen har lagt også på dem. De vil ikke bare slutte å la seg undertrykke av sanksjoner eller trusler. De vil møte begge deler med et sammenhengende alternativ, en ny verdensorden basert på likhet og gjensidig respekt mellom nasjoner, og dette vil bli fylt av økonomisk, politisk, sosialt og militært innhold. For Vesten kan det virke uforståelig, men for flertallet av folkene i Asia, Afrika og Latin-Amerika, det vil si det overveldende flertallet av menneskeheten, vil det virke både attraktivt og gi håp.
Krigen i Ukraina og Vestens forsøk på å ødelegge Russland økonomisk og sosialt har ikke gjort dette mindre viktig, ei heller for Kina. Og både i Beijing og Moskva er man samstemte om å bryte med USAs hegemoni og skape en multipolar verden».
Les: Vestens drøm om å slå en kile mellom Russland og Kina løser seg opp i varm luft
3. april.
«Kommer rett fra debattmøte om Ukraina/Russland i regi av Le Monde diplomatique og må si at hvis de som talte på vegne av Ukraina er representative for ukrainerne så lover det ikke bra for Ukraina. De kaller seg riktignok demokrater. Men de forsvarer Ukrainas nåværende forbud mot russiske medier og var lite interessert i å høre på hva andre hadde å si. Da pratet de med hverandre eller lo hånlig» (min Facebook-post 3. April 2014).
Seinere samme dag:
La dere merke til hvordan Dagsrevyen propaganderte mot Orban og hans valgseier i dag? De misliker at han ikke støtter krigen mot Russland og han har dessuten vært ‘slem gutt’ overfor EU og IMF i mange år. Her en artikkel fra 2010 som antagelig viser viktige grunner til at vestlige medier og eliter misliker ham:
«Ungarn går videre med planene om en kontroversiell ny bankskatt, til tross for kritikk fra IMF og EU. Kritikken fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og EU går på at skatten kan ramme investeringer og veksten i den fortsatt sårbare ungarske økonomien, skriver nyhetsbyrået AFP.
Ungarns parlament stemte for skatten med et klart flertall. 301 parlamentsmedlemmer stemte ja, 12 nei og ett medlem lot være å stemme». https://www.nrk.no/urix/ungarn-vedtar-omstridt-finansskatt-1.7220811
EU og IMF er naturligvis forbanna fordi Orban har lyktes med den økonomiske politikken uten å følge deres politikk. Den øvrige politikken kan sjølsagt diskuteres, men dette synes utvilsomt.https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10158412605135952
5. april
«Krever nye sanksjoner etter drapene i Butsja» (NRK). Politikere i Norge og andre NATO-land aner ikke hvem som har begått drapene, men har allerede bestemt seg for hvem det var, etter to dager. Slik var det også da de støttet bombing av Syria basert på det som etter alt å dømme var løgner om at Syrias regjeringshær hadde brukt kjemiske våpen. De såkalte bevisene kom lenge etterpå.
Det juges aldri så mye som under krig og nå står det mer på spill enn kanskje noen gang siden andre verdenskrig. Ja, krigen mellom Ukraina og Russland er på sett og vis en verdenskrig, hovedsakelig med økonomiske våpen utenfor Ukraina, med sanksjoner som skal være de kraftigste noensinne i verdenshistorien. Dollar-hegemoniet har blitt redusert og NATO-landene presser og truer, blant annet av den grunnen, andre land til å bli med på krigen mot Russland. DET er nok den viktigste årsaken til at de er misfornøyde med at Orban vant valget i Ungarn, da han ikke lar seg presse så lett.
Ukrainas myndigheter har i flere uker prøvd å få USA/NATO til å innføre flyforbudssone. Vi vet at de ikke har noen skrupler når det gjelder å få denne krigen til å spre seg. Så det som har skjedd i Butsja KAN være en provokasjon som har til hensikt å få USA/NATO til å innføre såkalt flyforbudssone eller i det minste få dem til å sende flere våpen og eventuelt soldater. De som lå døde i gatene som vi så på Dagsrevyen KAN være ukrainere som har blitt skutt av ukrainske myndigheter for forræderi. Og vi vet at NATO-mediene heller forteller om russiske overgrep enn om at overgrepene KAN ha vært falsk flagg-operasjoner.
I 2003 fikk Petter Nome sparken fra NRKs Sommeråpent fordi han protesterte mot USAs krig mot Irak. I dag ville antagelig det tilsvarende ha skjedd hvis en kjent NRK-profil hadde protestert mot USA, Norge og andre lands deltagelse i proxy og hybrid-krigen mot Russland.
Seinere samme dag:
NRK tar sin rolle som propagandist for NATO på alvor. De hyller politikere som de knapt ville ha tatt i med ildtang hvis de hadde vært norske og/eller NATO-motstandere.
Péter Márki-Zay, som var utfordreren til Viktor Orban under presidentvalget i Ungarn 3. april, er tilsynelatende ikke blant de mest ekstreme. Men han er ifølge Wikipedia en «right-wing Christian» og skal ha tatt til orde for at Ungarn skal bli et skatteparadis, samt at han er motstander av å heve minstelønnen. Han har sagt at det er i Fidesz, Orbans parti, at det befinner seg flest homofile. På den andre siden kritiserer han Orban for å være homofob. Orban skal også ha blitt bøtelagt for å ha kommet med falske vitnesbyrd.
Men dette tier NRK og de andre NATO-mediene om. Årsakene til at de liker ham er sjølsagt noe annet: at han er tilhenger av sterkere tilknytning til NATO og EU. «Márki-Zay supports increased European integration including introducing the euro currency and joining the European Public Prosecutor’s Office, as well as being in favour of Hungary remaining in NATO”.
Her ser vi antagelig den viktigste årsaken til at NATO-mediene er misfornøyde med at Viktor Orbán ble gjenvalgt som statsminister. Og denne gangen legger de ikke en gang skjul på hvorfor de er misfornøyde, med formuleringer som 1. «Ungarns statsminister Viktor Orban blir skulda for å ha eit nært forhold til Russlands president Vladimir Putin» (Roger Sevrin Bruland 3. april). Som om det er noe kriminelt i seg sjøl. Det er i prinsippet ikke verre å ha et nært forhold til Russland enn til USA. Heller ikke etter det som har skjedd siden 24. februar.
2. «Vinner Marki-Zay vil EU stå enda meir samla mot Russland. Vinner Viktor Orban vil Putin framleis ha ein ven i EU, meiner opposisjonen». Putin/Russland skal altså ikke ha venner i EU, mener NRK. Det er det sikkert mange i Norge som er enige i. Men det er jo ingen nøytral holdning NRK viser her.
3. «Opposisjonen har samla seg rundt Peter Marki-Zay. Vinner han valet lovar han å gje full støtte til Nato og sanksjonane».
NATO-medienes negative portrettering av Orban i over ti år skyldes altså for det meste at han ikke er like NATO og EU-servil som Norge og de fleste andre NATO/EU-land, fordi han ikke har vært like villig til å delta i USA/NATO/EUs kriger (og derfor heller ikke har vært villig til å ta imot så mange flyktninger fra disse krigene, som Ungarn ikke har ansvar for) og nå fordi han ikke marsjerer i takt med norske og andre vestlige ledere i den 8 år lange hybridkrigen mot Russland. Krigen oppsto slett ikke 24. februar.
Jeg minner om at 85 % av verdens befolkning ikke er med på sanksjonene, eller den økonomiske krigføringen mot Russland, enten fordi de ønsker å være nøytrale til krigen eller fordi de støtter Russland. Norske kvinner og menn er blant resten, dvs blant de 15 % av verdens befolkning, har norske politikere bestemt, som er del av denne krigføringen mot Russland. Dvs det er USA/NATO/EU som har bestemt det for dem.
Dette er altså en kommentar til mediedekningen av Ungarn og Orban. Jeg tar ikke stilling til om han er en bra president eller ikke. Men ungarerne syns åpenbart det. Og det må vel være det som teller, hvis demokrati fortsatt betyr noe?
Seinere samme dag:
Hva hadde skjedd hvis vestlige medier og myndigheter hadde dyrket hat mot (Vest) Tyskland etter andre verdenskrig i steden for å være forsonende med dem? Det tok ikke mer enn to år før de tok det kommende Vest-Tyskland inn i varmen.
Paradokset er at de i steden begynte å dyrke hat mot Russland, som frigjorde hele Øst-Europa samt Øst-Finnmark fra Hitler, noe de fortsetter med den dag i dag.
Ja, i dag kan man si at det er større grunn til Russland-hat enn for to måneder siden. Men det kan også argumenteres for at krigen i Ukraina, som begynte for 8 år siden, er en følge av antirussisk propaganda, ikke minst i Ukraina, NATO-utvidelser mm. «Stalintidens terror på 30-tallet (i Ukraina) skapte grobunn for et intenst hat mot russerne som holdes ved like den dag i dag» – Hans-Wilhelm Steinfeld i 2004. Ukrainere dyrket altså hat mot Russland også da, i steden for å søke forsoning.
6. april
NRK er ikke Norges rikskringkaster, men NATOs rikskringkaster, ved nesten daglig å stille opp med sine mikrofoner og kameraer foran NATOs ‘sjef’ og sånne som ønsker å sende våpen til Ukraina, innføre såkalt flyforbudssone osv. Ja, det er en spesiell situasjon nå. Men slik var det også før Russlands høyst kritikkverdige invasjon av Ukraina og før Jens ble ‘sjef’.
Dagens URIX var en hyllest til Ukrainas motstand mot invasjonen. Men NRK var aldri i nærheten av å hylle de som kjempet mot USA/NATO/Norges kriger mot Afghanistan, Libya og Syria. Tvert imot, det var kriger de støttet, med en dekning som lurte mange til å tro at krigene var gode og at Norge/NATOs bomber var snille.
Dagens URIX inneholdt også historisk revisjonisme. For i 2013/14 rapporterte NRK om voldelige opptøyer i Kiev, i dag påsto Eline Buvarp Aardal at «tre måneder med fredelige demonstrasjoner endte i dødelig vold». I virkeligheten var det vold fra begge sider i nesten hele denne perioden. De som tviler må gjerne vende tilbake til Dagsrevyens dekning i denne perioden eller lese denne oppsummeringen av dekningen: https://steigan.no/2022/04/under-lupen-dagsrevyens-ukraina-dekning-2013-14/
7. april:
De som kommenterer Russlands invasjon av Ukraina i norske mainstream-medier baserer sine analyser på at Russland hadde som mål å ta hele Ukraina og konkluderer derfor med at Russland har mislyktes fordi Russland har trukket seg tilbake fra blant annet Kiev. Men hvordan kan de vite det når de ikke har kjennskap til planene for invasjonen?
Scott Ritter, som i går ble sletta fra Twitter, og oberst Douglas Macgregor er blant de som mener at det aldri var Russlands plan, at planen med å bevege seg mot Kiev snarere var å binde ukrainske styrker der for at det skulle bli lettere å ta områder i øst og sørøst, der det dessuten er en mer vennlig innstilt befolkning. Nå virker det som om NATOs ‘eksperter’ i Norge også har kommet til den konklusjonen. I alle fall snakker de om at Russland konsentrerer seg om øst.
Seinere samme dag:
Audun Lysbakken, som også ivret for krigene mot Libya og Syria, fikk det som han ville også i denne saken (han fikk overtalt SV til å støtte våpenforsendelser til Ukraina). https://www.facebook.com/photo/?fbid=10158417425215952&set=a.406405765951
Seinere samme dag:
Jeg har sagt det før og sier det igjen: hvis NRK Nyheter, TV 2 Nyheter, Aftenposten og andre NATO-medier hadde vist nærbilder og videoer fra Norge/NATOs kriger i Libya og Syria, intervjuet libyere og syrere som kaster sine forbannelser over de norske/vestlige lederne som bombet dem osv så hadde Ola og Kari Nordman hata Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Barack Obama like mye som de hater Putin. I denne artikkelen sier NRK-veteranen Tomm Kristiansen, nå pensjonist, nesten det samme:
«I Libya deltok Norge i 2011 med 588 bombeslipp. 72 sivile ble drept, ifølge Human Rights Watch. Hva som skjedde vet vi ikke, for fotografene var sendt ut av landet. Vi har ikke sett småjenta som ble matet av sin mor utenfor huset, og så var alt slutt. Vi ble aldri kjent med bonden som pløyde sin arme jord, guttungene på moped som ble blåst i lufta. Hadde vi sett de bildene, ville Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre måttet svare uhyrligheter de nå anklager Russland for». https://www.vl.no/meninger/verdidebatt/2022/04/06/i-media-er-krigen-uten-blod/
Altså ser vi nok en gang at det nesten bare er pensjonister og andre som er økonomisk uavhengige som tør å si det som det er. Tomm Kristiansen sier også at han i sin yrkeskarriere så seg nødt til å bedrive sjølsensur av bilder fordi han visste at NRK ikke ville godkjenne dem.
«Denne gang sier redaktørene at bildene skal vises, fordi dokumentasjonen er viktig. Hvorfor var den aldri viktig i Tigray i 2020, Odessa i 2014, Libya i 2011, Rwanda i 1994, Boipatoing i 1992» (Vårt Land 6. april 2022).
For ordens skyld vil jeg si at det antagelig ble drept langt flere enn 72 sivile av Norge/NATOs bomber over Libya, da HRW kun undersøkte noen få tilfeller.
Her er de foregående krigsdagbøkene til Lars Birkelund:
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
@Krigsdagbok
