Nyhetsbrev steigan.no 15.04.2023
Kunstig kjøtt fra 3D-printeren
Glenn Greenwald: Mediene avslørte at de jobber for FBI og CIA
«Seiersblot» i Vidkun Quislings fotspor
Piggproteiner akkumuleres i hjernen og forårsaker blant annet infarkter
Hvem fører krig i og mot Syria?
Biden ser på å utvide internettovervåking etter Discord-lekkasjer
Hvorfor mediene ikke vil vite sannheten om Nord Stream-eksplosjonene
Kunstig kjøtt fra 3D-printeren
Av skribent - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/kunstig-kjott-fra-3d-printeren/
«Klima» og «grønt» begrunner store inngrep.
Laboratoriekjøtt fra 3D-printeren: Great Reset på spisebordet
Av Daniel Matissek, auf1.info
I EU er det nå en tillatt praksis at man uten videre tilsetter insektmel i basisvarer. Men neste fase i planleggingen av perverse spisevaner er allerede under utvikling. Det de globalistiske arkitektene bak en totalt overvåket, gjennomrasjonert og angivelig «smart» framtid nå har i tankene, er: kunstig kjøtt fra 3D-printeren.
I klimahysteriets navn blir den nye fattigdommen ikke bare skapt ved å gi avkall på økonomisk vekst, men også ved bevisst å vende tilbake til det som man rett og slett må kalle førsivilisatoriske vaner. I dette inngår ikke bare det å spise alger, ormer, gresshopper eller avfall i «bærekraftens» navn, men også utvikling av kunstig produsert mat.
«Bærekraftig alternativ» for dem som liker å eksperimentere
I tråd med dette legger EU nå ikke bare opp til at man skal spise insekter, men det arbeides også febrilsk med produksjon av syntetiske matvarer. I Roma er det nylig blitt åpnet en restaurant som tilbyr kjøtt som har blitt produsert i en 3D-printer. De som driver restauranten, anser dette for å være et «bærekraftig alternativ». Derfor har man etablert seg i et fornemt distrikt der man er omgitt av dyre restauranter som tilbyr ekte kjøtt. Spisestedet «Impact food» i Roma kaller seg «det første bærekraftige steakhouse i hovedstaden», og ønsker å tiltrekke seg kunder som er villige til å eksperimentere med laboratoriedyrket kjøtt. Kjøttet blir produsert lag for lag uten animalske ingredienser i en prosess som foregår i en 3D-printer og skal da «ikke være mulig å skille» fra ekte kjøtt.
Kulturelt barbari
Den blandingen som trengs til hver enkelt type kjøtt, blir levert fra USA. Da erstattes fett med kokosolje og animalsk protein med erteprotein. Smaksstoffer, vann og vitaminer tilsettes også. Kritikere og eksperter på ernæringskultur snakker om et «kulturelt barbari». Det er vel grunn til å tvile på om de tradisjonselskende italienerne, som er så stolte av sitt kjøkken, vil sette særlig pris den slags postmoderne «innovasjoner».
Men også i Tyskland jobbes det allerede febrilsk med kjøttproduksjon fra 3D-printere. Det kan riktignok ennå ta noe tid før dette kjøttet er klart for markedet, forklarer Petra Kluger fra Hochschule Reutlingen. «Takket være forskningen på området er det imidlertid mulig å tenke seg wienerpølser eller fyll til ravioli og Maultaschen med det kunstige kjøttet om noen år», signaliserer hun.
Myndighetene ligger allerede på lur
Det hevdes at «kulturkjøttet», som laboratoriekjøttet her eufemistisk kalles, hjelper folk med å få nok næring og også bidrar til å redusere utslippene av klimagasser og til å spare vann og arealer.
Med innføringen av dette begrepet har man sørget for at denne høyst unaturlige og genuint frastøtende utviklingen vil være sikret politisk støtte: Når dette kjøttsubstratet først er fullstendig utviklet, kan man forvente at det blir vedtatt lover som gjør forbruket obligatorisk, eller som gjør vanlig kjøtt enda dyrere. Den grønne landbruksministeren, Cem Özdemir, venter bare på en slik mulighet.
Globalistiske eliter opptrer som verdens grønne samvittighet
For i klimadiktatets navn er ingen perversjon for absurd, vemmelse ikke noe argument og matkultur bare en irriterende arv. Når menneskene bare får lov til å eksistere for det formål å permanent minimalisere sine økologiske fotavtrykk, er det verdens grønne samvittighet i form av overnasjonale globalistiske eliter som avgjør hvordan den enkelte får lov til å leve, eller rettere sagt å vegetere.
Og i dette inngår, i tillegg til en begrensning av den enkeltes boareal, bevegelsesradius, forbruksvaner, pengeforbruk og antall etterkommere, også kostholdet. Klimanøytralitet er alt, livskvalitet og individuell frihet er ingenting!
Tredelt marked for «kjøtt»
USA, Nederland, Japan og Israel er foregangsland når det gjelder å innføre det postkulinariske marerittet som den 3D-produserte kunstige maten representerer. Konserner som Merck og Nestlé driver stadig utviklingen framover.
Ifølge Thomas Herget, som er leder for Mercks Innovation Hubs i California og Kina, vil kjøttmarkedet snart bli delt i tre: En tredjedel vil være konvensjonelt kjøtt fra slakterier, en tredjedel vil være plantebasert, og den siste tredjedelen vil komme «fra bioreaktorer». Og framtiden vil da helt klart tilhøre den siste kategorien. Vel, god appetitt!
Menneske og natur blir syntetisert
Dermed har man nådd nok en etappe på veien mot transhumanismen: Mennesket skal fremmedgjøres mer og mer fra sitt naturlige livsgrunnlag og holdes som kveg i en nysosialistisk knapphetsøkonomi – og alt i naturvernets navn, et naturvern som er degenerert til «klimavern», og som ikke lenger har noe å gjøre med hverken natur eller naturlighet.
For i virkeligheten blir livet gjort stadig kunstigere og mer unaturlig. En globalistisk agenda vil redde menneske og natur ved å syntetisere begge. Men dermed går jo nettopp tilknytningen til naturen tapt. Det som da blir igjen, er en grusom dystopi hvor livet er en skrekktilværelse som overvåkes av fanatikere.
Oversatt av Rune G. for Derimot.no.
https://auf1.info/laborfleisch-aus-dem-3d-drucker-great-reset-auf-dem-esstisch/
Daniel Matissek er en journalist med røtter i Pfalz, jobber ikke bare for AUF1 men også for ulike tyskspråklige uavhengige medier (inkludert «Journalistenwatch.com»).
Glenn Greenwald: Mediene avslørte at de jobber for FBI og CIA
Av Glenn Greenwald - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/glenn-greenwald-mediene-avslorte-at-de-jobber-for-fbi-og-cia/
Washington Post og New York Times har nylig gjengitt utdrag fra en bunke hemmelige dokumenter fra Defense Intelligence Agency (DIA) som har blitt lekket på nettet, eller angivelig hemmelige dokumenter.
Les: Lekket dokument: USA forventer ikke fredssamtaler mellom Russland og Ukraina i 2023
Biden ser på å utvide internettovervåking etter Discord-lekkasjer
Vi kan ikke garantere at disse dokumentene er det de sier de er. Til det er det altfor mye muffens i denne saka og hovedstrømsmediene har vært altfor velregisserte og koordinerte til at det går an å stole på at det faktisk er hennelige vurderinger fra DIA vi står overfor.
Mediene avslørte kilden
Dette inntrykket forsterkes ytterligere når vi ser at de samme mediene hjalp myndighetene med å oppsore kilden. Ifølge The Washington Post ble de topphemmelige dokumentene lagt ut på en privat Discord-server som et medlem senere la ut på offentlige servere i mars. Torsdag arresterte FBI en 21 år gammel Air National Guardsman i Massachusetts som er mistenkt for å være lekkeren.
I et intervju med Tucker Carlsen kommenterer Glenn Greenwald dette og sier:
Media avslørte sin troskap til regjeringen ved å gjøre FBIs arbeid for dem.
«Det var New York Times og The Washington Post som gjorde FBIs arbeid og fant lekkeren og ledet FBI til ham!» utbrøt @ggreenwald
«De elsker lekkasjer når CIA og Homeland Security forteller dem å lekke … men når det kommer til åpenhet, det undergraver agendaen til disse byråene … det er utrolig at disse journalistene opptrer på regjeringens side og faktisk sporer opp lekkeren og krever at han blir straffet enda mer.»
Greenwald har skrevet en artikkel om denne på sin Substack:
The Same Establishment Playbook is Used to Malign the Character of Leakers and Distract Attention From the Substance of the Revelations
Der innleder han slik:
På en praktisk talt daglig basis kan man finne autoriserte lekkasjer i The New York Times, The Washington Post, på CNN og NBC News: Dette betyr historier kledd ut som lekkasjer fra anonyme kilder som faktisk ikke er mer enn meldingspåstander som CIA , FBI, Homeland Security og Pentagon har instruert disse underordnede medieselskapene om å spre. Når det skjer, blir lekkasjen aldri funnet eller straffet: selv når lekkasjene er utpekt som de mest alvorlige forbrytelsene under den amerikanske straffeloven, for eksempel da The Washington Posts mangeårige CIA-talsmann David Ignatius tidlig i 2017 publiserte innholdet i avlyttede telefonsamtaler mellom Trumps påtroppende nasjonale sikkerhetsrådgiver Michael Flynn og Russlands ambassadør Sergey Kislyak. Det meste av Russiagate ble konstruert basert på autoriserte lekkasjer, en sjenerøs måte å beskrive offisiell propaganda fra den amerikanske sikkerhetsstaten hvitvasket i amerikansk corporate media.
Men når det kommer til uautoriserte lekkasjer – som resulterer i avsløringen av hemmelige bevis som viser at den amerikanske sikkerhetsstaten løy, handlet korrupt eller brøt lover – det er da hele makten av etablissementsmakta raser ned over hodet på lekkerne. De blir funnet og arrestert. Karakteren deres er ødelagt. Og nå – i en ny og genuint sjokkerende opptrapping – er det de største mediekonsernene selv, som Times og Post, som faktisk gjør FBIs arbeid ved å jakte på lekkeren, avsløre ham og sikre at han ble arrestert.
«Seiersblot» i Vidkun Quislings fotspor
Av Pål Steigan - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/seiersblot-i-vidkun-quislings-fotspor/
Midgard vikingsenter og Ukrainsk Forening Øst-Norge inviterer til det de kaller Sommerblot eller «seiersgilde» for Ukraina. I invitasjonen som ligger på Vestfoldmuseenes hjemmeside skriver de:
Bli med på blot for krigslykke for Ukraina!
Snorre Sturlason skriver at i vikingtiden ble sommerblotet, eller seiersblotet, holdt hvert år for å markere begynnelsen av sommeren og skulle fremme krigslykke.
Odin var den sentrale guden det skulle ofres til. Midgard vikingsenter feirer også sommerblot og dette året ber vi Odin om krigslykke for Ukraina.
Vi inviterer til stor feiring i Gildehallen! Nyt deilig mat fra vikingtiden og kjøp deg noe godt å drikke i baren, lytt til live tradisjonell ukrainsk musikk, bli med på quiz og vinn premier fra Ukraina, delta i auksjon der penger går til å kjøpe hjelp for Ukraina, og hør historiker Irena Khmelowska fortelle om vikinger i Kyiv.
Velkommen til vår første sommerblot og vær med på å skåle til lykke for Ukraina!
Midgard vikingsenter kaller arrangementet Sommerblot – et seiersgilde for en god sak.
Vi var ukjent med at det er museenes oppgave å ta stilling til en pågående krig på denne måten, men slik er det vel blitt i et land der sjøl store deler av venstresida er blitt våpenindustriens og den vestlige imperialismens beste venner.
I Vidkun Quislings fotspor
Her ønsker vi å ta opp en annen side ved dette arrangementet. Museet ligger ved Borrehaugene som er nord-Europas største samling av monumentale gravhauger fra merovinger- og vikingtiden.
Og nettopp dette stedet ble brukt av Nasjonal Samling og Vidkun Quisling til partiets årlige pinsesamlinger fra 1935 til 1944.
Wikipedia skriver:
I 1933 stiftet Vidkun Quisling sitt eget nasjonalsosialistiske parti, Nasjonal Samling. Det var ett år etter at Borreparken ble åpnet. Partiet hentet mye av sitt verdigrunnlag fra en stolt fortid, og brukte det aktivt til sitt eget formål. Allerede i 1935 holdt NS sin første «pinsesamling» ved Borrehaugene. Tradisjonen ble holdt i hevd helt til 1944. Stedet ble hele tiden brukt for å skape og vedlikeholde myter om fortiden, myter som igjen ble brukt aktivt av nazistene for å legitimere Quislings visjoner om et nytt Norge.
Borrehaugene var stigmatisert i folks bevissthet. Nazistene hadde «overtatt» kulturminnene. Etter hvert ble det vanskelig å identifisere seg med den gode stemningen fra åpningen i 1932.
Vigrid ville bruke Borrehaugene
I 2013 ville nazigruppa Vigrid bruke Borrehaugene for å fremme sin politikk og mytologi. – Borrehaugene tilhører Vigrid, rent moralsk, kulturelt og religiøst, sa Vigrid-leder Tore Tvedt.
NRK skrev om dette og siterte Arbeiderpartiets daværende gruppeleder i Vestfold, Arve Høiberg:
Nazistene brukte stedet for å legitimere Quislings visjoner om et nytt Norge. Dette kom til å stigmatisere Borrehaugene i folks bevissthet. På en måte hadde nazistene «overtatt» Borrehaugene.
Alle som ønsker at parken skal være et historisk minnesmerke over vikingtiden, og ikke over Nasjonal Samling, mener det er en provokasjon at parken er blitt et yndet seremonisted for den høyreekstreme grupperingen Vigrid.
Den ukrainske nazismen dyrker de samme mytene
Som vi tidligere har vist dyrker den ukrainske staten minnet om nazikollaboratøren Stepan Bandera og hans fascistiske bevegelse OUN. I det ukrainske stats- og militærapparatet står nazigrupper som Azov svært sentralt, slik det viste seg under æresbegravelsen av fascisten Dmytro Kotsyubaylo.
Les: Ukraina 2023 – der krigsforbrytere blir våre krigshelter
I likhet med de tyske nazistene dyrker også de ukrainske nazistene den nordiske mytologien.
Italiensk politi kunngjorde 15. november 2022 at de hadde gjennomført en rekke raid mot den nynazistiske Hagal-organisasjonen. Organisasjonen er anklaget for å ha lagret våpen og planlegge terrorangrep og skal ha etablert operative bånd til den ukrainske Azov-bataljonen.
Fem medlemmer av en italiensk nynazistisk organisasjon kjent som “Ordine di Hagal” ble arrestert 15. november mens ytterligere et medlem er fortsatt etterlyst av myndighetene. Han var tilfeldigvis i Ukraina, og kjempet mot russiske styrker ved siden av Azov-bataljonen, som er formelt integrert i det ukrainske militæret.
(Hagal er en kvasirune som ble brukt av det nazistiske SS som symbol på «urokkelig tro» på nazismen. o.a.)
Azov bruker også flere runer og «nordiske» symboler, slik som «svart sol» og «ulvehaken» som også ble brukt av SS Division Das Reich.
Er det ikke ganske betenkelig at Vestfoldmuseene og Horten kommune velger å bruke akkurat Borrehaugene til et «seiersblot for Ukraina»? Burde ikke nettopp en museumsledelse se de gufne historiske over- og undertonene som de derved er med på å vekke til live? Og hvis et museum skulle engasjere seg, burde det ikke heller virke for fred og forsoning framfor å agitere for «krigslykke» og militær seier gjennom et «seiersgilde»?
Piggproteiner akkumuleres i hjernen og forårsaker blant annet infarkter
Av skribent - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/piggproteiner-akkumuleres-i-hjernen-og-forarsaker-blant-annet-infarkter/
Covid-vaksiner forårsaker alvorlige nevrologiske skader
Av Dr. William Makis.
En ny artikkel fra Tyskland publisert 5. april 2023 beviser at piggproteinet akkumuleres i hjernen og forårsaker død av hjerneceller.
Hovedfunnene:
«Våre resultater avslørte akkumulering av piggproteinet i hodeskallemargen, hjernehinnene og hjernevevet». «Injeksjonen av piggproteinet alene forårsaket celledød i hjernen, og fremhever en direkte effekt på hjernevev». «vi observerte tilstedeværelsen av piggprotein i hodeskallen til avdøde lenge etter deres covid-infeksjon, noe som tyder på at piggproteinets lange levetid kan bidra til langsiktige nevrologiske symptomer».
Piggproteinskade:
Av alle covid-proteinene ble bare piggproteinet påvist i hjernen. «Det antyder at piggproteinet kan ha lang levetid i kroppen. Denne oppfatningen støttes av observasjonen av at piggprotein kan påvises på pasientens immunceller mer enn et år etter smitte – en nylig preprint rapport tyder på at piggproteinet vedvarer i plasmaprøver opptil 12 måneder etter diagnosen.
«Injeksjon av piggprotein forårsaker et bredt spekter av endringer i hodeskallemargen, hjernehinnene og hjernen, inkludert proteiner relatert til koronavirussykdom og koagulasjons-kaskader(sic), på nøytrofiler (en viktig komponent i immunforsvaret)-degranulering, NET-dannelse og PI3K-AKT-signalveier, som demonstrerer immuno-genisiteten (vaksiners evne til å stimulere det adaptive immunforsvar til å produsere antistoffer og antigenspesifikke T-cellesvar), av SARS-CoV-2 spikeprotein».
Hjernebetennelse
«Vår molekylære analyse antyder aktivering av immunrespons i hodeskalle-hjernehinne-hjerne-aksen, En økning av aktiviteten til nøytrofiler som ligner på det som er rapportert i luftveiene». «I hodeskallemargen fungerer virale proteiner som en inflammatorisk stimulans som fører til en immunrespons i hjernen».
«I hjernehinnene er en oppregulering av proteiner involvert i nøytrofil-degranulering», en betydelig konsekvens av den inflammatoriske tilstanden. «Proteiner relatert til nevrodegenerasjon og skade på blod-hjerne-barrieren, var de mest fremtredende molekylene med en reguleringsforstyrrelse i hjernen». «Piggprotein fører til aktivering av RHOA, som utløser forstyrrelse av blod-hjerne-barrieren».
Blodpropp, mini-slag og hjerneblødninger
«Forstyrrelser i styring av komplement- og koagulasjon ble oppdaget i både hodeskallemargen og hjernen. Dette kan forklare at til covid-pasienter utvikler miniinfarkter i hjerneparenkymet og vår observasjon av et økt nivå av mikroblødninger hos covid-pasienter, som potensielt kan bidra til den observerte hjerneskaden hos covid-pasientene i akutte eller kroniske stadier».
Piggprotein og nevrologiske sykdommer
«Vi identifiserte flere kandidat-proteiner uten å ha ha forbindelse med covid, spesielt de som tidligere var assosiert med nevrologiske sykdommer, spesielt lidelser som Parkinsons sykdom, Alzheimers sykdom og demens». «For ytterligere å finne konsekvensene av piggproteinspesifikke effekter i hjernevevet, utover den akutte inflammatoriske responsen identifiserte vi flere proteiner assosiert med nevrodegenerasjon som hadde forstyrrelser i styringen av dem». «Mitokondriell funksjon svekkes betydelig, oksidativt stress er rapportert, og langsiktige symptomer som kronisk tretthet».
Hvordan piggprotein kommer inn i hjernen
«Våre data kan også antyde en mekanisme for virusets inntreden i sentralnervesystemet. I både laboratoriemus- og menneskelig vev med covid, finner vi piggprotein i SMC-ene (hodeskalle-hjernehinne-forbindelsen), som viruset eller viruskomponentene kan bruke til å gå fra hodeskallemargen til hjernehinnene og hjernevevet.»
«Virus kan ta andre veier for å nå hjernen. For eksempel kan viruset krysse cerebro-karsystemet for å nå hjernevevet eller bli fraktet dit av immunceller». «Virusoverført piggprotein som har kommet inn i hjernen som er funnet i noen tilfeller, har vært knyttet til en svekket blod-hjerne-barriere og har beveget seg langs luktnerven eller vagusnerven. Her foreslår vi et alternativt scenario der SARS-CoV-2 spike proteinet når først hodeskallemargen, og deretter hjernehinnene før den kommer inn i hjernevev». «Spike-induserte endringer i hodeskalle-hjenehinne-hjerne-aksen gir diagnostiske og terapeutiske muligheter, ettersom både hodeskallen og hjernehinnene er lettere tilgjengelig enn hjernevevet».
Dr. William Makis sine observasjoner av psykoser etter covid-vaksinasjon, i hans blogg-artikler:
Barn som ble skadet av Pfizer eller Moderna covid-19 mRNA-vaksiner oppviser hallusinasjoner, selvskading, selvmordsforsøk og varig uførhet. Klikk her.
Covid-vaksine- fremkalt psykose, det er påvist 13 tilfeller av psykose etter vaksine, manier og selvmordsforsøk, noe som er sjokkerende. Klikk her.
Dr. William Makis sin oppfatning av dette her:
Dette er en ekstremt viktig artikkel fra Tyskland, vi vil aldri se denne typen forskning gjort i Canada. Denne artikkelen beviser at SARS-CoV2- og covid-mRNA-vaksine-spikeproteinet kommer inn i hodeskallemargen, hjernehinnene og hjernevevet. Piggproteinet forstyrrer blod-hjerne-barrieren.
Piggproteinet alene forårsaker celledød i hjernen, det aktiverer komplement- og koagulasjon som fører til blodpropp, mini-infarkter og hjerneblødninger, det forårsaker betennelse og lokale endringer assosiert med nevro-degenerasjon, slik som demens, Alzheimers og Parkinsons sykdom.
Jeg tror at nevrologisk skade er en av de største kategoriene av covid-mRNA-vaksineskader. Disse skadene er ekstremt vanlige, og vi har bare begynt å se langtidseffektene av piggprotein-akkumulering i hjernen. Ved siden av slag, aneurismer (utposninger på blodårer) og hjerneblødninger, syn og taleproblemer, alle slags lammelser og bevegelsesforstyrrelser, tror jeg at vi vil se en enorm økning i nevrodegenerative lidelser blant de covid-19 mRNA-vaksinerte, psykiske lidelser og en generell økt risiko for selvmord.
Fra Kolozeg.org, publisert 11 april 2023.
Oversatt fra engelsk av Northern Light for Derimot.no. Linker i originalartikkelen.
Dr. William Makis er lege og spesialist i radiologi, onkologi og immunologi.
Originalartikkel: Pfizer & Moderna COVID-19 mRNA Vaccines Cause Spike Protein To Accumulate In The Brain, Inducing Bleeds, Inflammation, Infarcts, Severe Neurological Injuries – Dr. William Makis.
Hvem fører krig i og mot Syria?
Av Arne Lennartz - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/hvem-forer-krig-i-og-mot-syria/
Vi har rundet 20-årsdagen for den morderiske invasjonen av Irak og de 13 årene med sanksjoner som gikk forut. Nå har ikke folket i Syria bare betalt den høyeste prisen for intervensjonen til USA og dets allierte. Ofrene for det nylige jordskjelvet får ingen hjelp. Mens milliarder sendes til NATOs krig i Ukraina, har krig, okkupasjon og nådeløse sanksjoner både skapt sult og fattigdom i Syria og blokkert nødhjelp. Dette skriver kommentatoren Arne Lennartz i den danske avisa Arbejderen.
Hvem fører krig i – og mod – Syrien?
Av Arne Lennartz, København.
Det ville være “kontraproduktivt… at nå ud til en regering, som har brutaliseret sit folk i løbet af et dusin år nu”.
Således lød det fra USA’s udenrigsministeriums talsmand, Ned Price, som svar på appeller om ophævelse af sanktioner for at få nødhjælp frem til Syrien efter jordskælvskatastrofen den 6. februar i år. Jordskælvet var på op til 7,8 på Richter-skalaen og fulgtes af talrige efterskælv. Over 50.000 mennesker er døde i Tyrkiet og mindst 7.000 i det nordvestlige Syrien.
Næsten præcist en måned efter, den 7. marts, iværksatte israelske fly et bombeangreb mod storbyen Aleppos lufthavn. Dette betød, ifølge Suleiman Khalil fra det syriske transportministerium, at “det ikke længere er muligt at modtage hjælpeflyvninger før skaderne er repareret”.
Syriens udenrigsministerium kaldte angrebet en “dobbelt forbrydelse”, fordi det ramte en civil lufthavn og central kanal for nødhjælp til ofrene for jordskælvet, som også skabte nye ødelæggelser i byen selv. Over 80 nødhjælps-fly havde indtil da benyttet lufthavnen. De måtte omdirigeres til Damaskus og Latakia i vest.
Israelske fly bombede også beboelsesområder i Damaskus den 19. februar, og dræbte ifølge syriske medier mindst fem mennesker og sårede 15. Den 2. januar meddelte den syriske hær, at israelsk militær affyrede missiler mod Damaskus’ internationale lufthavn og satte den ud af drift, og at to soldater blev dræbt. Også i september 2019 blev Aleppos lufthavn lukket i flere dage efter israelske luftangreb. (AP, 7.3.2023)
Vestlige regeringer og medier beskyldte straks efter jordskælvet styret i Damaskus for at hindre nødhjælpsarbejdet. Dette var også eneste udsagn fra DR’s Puk Damsgård, der nyttesløst var sendt til området. “Assad og russerne” var årsagen til problemerne. Ikke ét ord om, at en stor del af området er kontrolleret af tyrkisk militær, terroristisk afkom af IS/al-Qaida/al-Nusra, så som Hayat Tahir al-Sham (HTS) og andre jihadistiske grupper, og af amerikansk militær og USA-venlige kurdisk-dominerede militser i SDF/YPG (Syrian Democratic Forces/Folkets Forsvarsenheder. Ingen af disse militser kaldes længere jihadister, islamister eller terrorister, men ’oprørsgrupper’ og ’oppositionelle kræfter’.
Man hører heller intet om israelske angreb på civile lufthavne.
Jordskælvsofre lades i stikken
Det fattige Venezuela, som også er ramt af amerikansk embargo og kupforsøg, sendte et fly med nødhjælp til Damaskus, og måske har Assad-styret prioriteret fordelingen af den smule hjælp, det får. Landsdirektøren for Røde Halvmåne, Mohammed Hammoud, har sagt, at mangel på tungt udstyr betød, at 80 procent af arbejdet med at grave overlevende ud sker i hånden. Og videre:
– Det er galskab på hospitalerne i Aleppo, siger han og pointerer, at selv før jordskælvet arbejdede de offentlige hospitaler i Aleppo på halv kapacitet: – Nu er de fuldstændig overlæssede med døde og sårede, tilføjer Hammoud. (NRK, 7.2.2023)
Syriens regering godkendte dog humanitær hjælp til områder udenfor dens kontrol. Men HTS, der kontrollerer en stor del af Idlib-provinsen mod nordvest, afviser at modtage bistand fra regeringskontrollerede områder, fordi “vi vil ikke tillade regimet at drage nytte af situationen for at vise at de hjælper”, sagde en talsmand til Reuters. Syriens FN-ambassadør Bassam Sabagh har til FN´s generalsekretær, Antonio Guterres, sagt at humantær hjælp vil gå til ”hele befolkningen i Syrien”. (The Cradle 7.2. & 11.2.2023)
Lederen af HTS er Abu Mohammad al-Julani. Han har sat checkpoints op overalt i Idlib, hvor han kontrollerer hjælpen. Også fra NGO’er som Norsk Folkehjælp, der har base i Idlib. Den 12. februar bekræftede en FN-talsmand overfor Reuters, at ekstremistgruppen HTS nægtede at modtage humanitær bistand fra regeringsområder. “Der er problemer med godkendelse”, sagde talsmanden. Den primære bistand til HTS i Idlib kommer fra NATO-landet Tyrkiet.
I hvis lomme, pengene fra Norsk Folkehjælps bidragydere går, kan man gisne om. Folkehjælpen har været i Syrien i 10 år, men kun i Idlib ligesom mange andre vestlige NGO’er. Og også i det nordøstlige område, som er besat af USA og proamerikanske kurdisk-ledede grupper. Men man har ikke søgt om at blive registreret som organisation i Damaskus, som ikke får bistand til regionerne Aleppo, Latakia, Hama og Jableh.
Grusom nødhjælpsapartheid
– Efter 12 års krig sker det, og vi kan ikke hjælpe vores pårørende og venner på grund af sanktionerne.
Sådan siger Fadia Restom. Hun er syrer og har boet i Sverige, Jönköping, i 30 år. Hun fortæller, at folk søger tilflugt i klostre og kirker, store landejendomme, åbne rum og sportsfaciliteter. De sidder udenfor og fryser. Mange sover i deres biler. Hun forsøger at hjælpe slægtninge og venner i Syrien med at organisere en slags nødhjælpsarbejde, som er kaotisk, fordi internetforbindelsen i landet er dårlig. Og især fordi:
– Mange, som deltager i redningsindsatsen har ingen uddannelse til det. De følger hjertet, men det rækker ikke. Der er brug for eksperthjælp på blandt andet nødsygehuse.
– Det går ikke at sende penge via det internationale banksystem, den vej er lukket (…). EU’s hårde sanktioner mod Syrien er en hindring, som er næsten umulig at overvinde (…) Jeg har venner i Tyskland, der har samlet en masse penge ind, helt lovligt, som blev stoppet, fortæller hun. Infrastrukturen i landet er ødelagt, og eksempelvis gør forbuddet mod import af byggematerialer genopbygningen umulig. (Proletären 9.2.2023)
Danmark har indtil nu doneret 3,9 milliarder kroner til Ukraine, hovedsageligt til NATO’s proxykrig. Og er én af de største bidragydere pr. capita. Yderligere er en fond på syv milliarder kroner til Ukraine netop blevet vedtaget. De 1,7 milliarder kroner, som ikke direkte går til våben, tages fra ulandshjælpen til det fattige syd. Man bemærker, at Enhedslistens folketingsgruppe er fortrydelige over ikke at være indbudt til at være med i denne forligskreds.
Over for dette står de 101 millioner kroner, den danske regering pr. 17. februar i alt har ydet til jordskælvsofre i Tyrkiet og Syrien – tilsammen.
Den britiske regering havde i løbet af et år pr. 20. februar ydet for 2,3 milliarder pund (19,5 milliarder kroner) i militærhjælp til Ukraine og yderligere 1,5 milliarder pund (12,7 milliarder kroner) i økonomisk og finansiel hjælp. (U.K. Defence Journal, 20.2.2023)
Nødhjælpen til Tyrkiet og Syrien fra regeringen androg pr. 15. februar 25 millioner pund (212 millioner kr.), hvortil kom private donationer på 74 millioner pund (626 millioner kroner). Den 8. februar, midt under jordskælvet, fik en smilende præsident Zelenskij løfte fra en leende britisk premieminister Rishi Sunak om en tilsvarende bistand det kommende år. Det skete på militærbasen Luthworth, Dorset.
USA’s bidrag til Ukraine angives indenfor det sidste år, frem til medio februar, til at være på 76,8 milliarder dollars (320 milliarder kroner), heraf 46,6 milliarder (320 milliarder kroner) til militærhjælp.
Sådan står det til med tirader om støtte til “frihed og demokrati” for folkene. Det kan man vist kalde forskelsbehandling …
USA’s og EU’s sanktioner
Først torsdag den 9. februar – efter fem dage med grufulde billeder af katastrofen – ophævede USA’s Biden, delvist, sanktionerne mod Syrien. De indførtes allerede i 2011 og omfattede til sidst handels- og finansiel blokade, indefrysning af syriske værdier i udlandet, energi- og minedriftsembargo, forbud mod våbeneksport samt terroriststempling af navngivne syriske regeringsfolk og Assad-styret som sådan.
Sanktionerne omfattede med den såkaldte Ceasars Act i 2020 også tredjelande. Og de deles af EU, som først den 23. februar i år – over to uger efter katastrofen – meddelte, at det ville ophæve nogle af sanktionerne for at “fremme” nødhjælpsindsatsen eller, som USA’s skatteministerium formulerede det, friholde “alle transaktioner knyttet til jordskælvshjælp”. Dog indtil videre kun i 180 dage …
Men ingen andre sanktioner er ophævet, og stort set ingen vestlig humanitær hjælp når frem til regeringen i Damaskus. Sanktionerne er blevet opretholdt med forskellige begrundelser, men først og fremmest for at styrte Assad-regimet, sådan som præsident Obama vedblivende krævede fra 2011 til sin afgang. Siden har også krav om “politiske reformer” i Syrien været brugt som betingelse for lempelse af sanktioner.
Canada, Storbritannien, Australien, Schweiz og Norge håndhæver også sanktioner. Det samme gør Den Arabiske Liga, der dog efter især IS’ fordrivelse fra storbyen Aleppo i december 2016 og den syriske hærs sejr i størstedelen af landet har blødgjort deres positioner. I 2018 genåbnede eksempelvis Emiraterne (UAE) sin ambassade i Damaskus. Også Egypten, Bahrain og andre lande i Den Arabiske Liga knyttede i den periode bånd til Assad-styret.
– Forbrydelser mod hele det syriske folk
Sanktionerne havde allerede før jordskælvskatastrofen betydet ufattelige tab og menneskelige lidelser i Syrien.
Fra 2000 til 2010 voksede Syriens BNP godt fem procent årligt. Ved udgangen af 2022 var den faldet med 90 procent. Produktionen af drikkevand og elektricitet er ødelagt og kan end ikke forsyne de overbelastede hospitaler i mere 10-11 timer dagligt. Import af fødevarer, medicin, reservedele og råmaterialer er blokeret af sanktioner. Kun 20 procent af landbrugsjorden kan kunstvandes.
Landet kan ikke eksportere olie og hvede, som er konfiskeret af USA. Olieproduktionen er på under 10 procent af det maksimale før 2011. Olie og brændstof kan heller ikke importeres, hvilket betyder mangel på varme i hjem, skoler og andre offentlige institutioner og blokering af transport- og produktionsmuligheder.
Priserne er siden 2019 og frem til november 2022 steget med 800 procent. Hundrede tusinder af jobs er gået tabt, forstærket af covid-19-pandemien. 14,6 procent af Syriens befolkning lider af kroniske eller sjældne sygdomme, og omkring 24 procent er handicappede. Sygdomsudbrud på grund af forurenet vand har medført udbrud af kolera. 90 procent af syrerne lever nu under fattigdomsgrænsen.
Dette er nogle af de fakta, FN’s særlige udsending, Alena Douhan, har beskrevet i en foreløbig rapport dateret 10. november 2022 efter 12 dages besøg i landet.
“At opretholde énsidige sanktioner midt under den nuværende og stadigt forværrede situation i Syrien kan nå et punkt af “forbrydelser mod menneskeheden, imod hele det syriske folk”, skriver Douhan, som kræver ophævelse af sanktionerne. Hun kalder krigen og sanktionerne for “livstruende” for hele det syriske folk.
Krigen mod Assad-styret
Én af de første sanktioner var en olieembargo, som både USA og EU indførte allerede i efteråret 2011. Det skete i forbindelse med udløberen i Syrien af det såkaldte “arabiske forår”, der i sin kim blev slået ned af Assad-styret, men udartede sig til en interventions- og borgerkrig med islamistisk-terroristisk islæt og deltagelse af grupper fra flere lande, inklusive NATO-landet Tyrkiet – og med våben fra USA via allierede i Saudi-Arabien, Qatar og Yemen. (Jævnfør også afsløringerne i Wikileaks).
Assad-regimet bad Rusland om hjælp, og i september 2015 fik russisk flåde adgang til havnebyen Tartus, og Moskva etablerede en luftbase sydøst for havnebyen Latakia, hvorfra IS/al-Qaida/al-Nusra-stillinger blev bombet rundt om i landet sammen med syriske fly. Kort efter fulgte russisk militærpersonel. Men allerede ét år inden, den 22. september, 2014, krænkede præsident Barack Obama international lov og iværksatte de første luftangreb i Syrien.
Det skete med præsidentkandidaterne Hillary Clintons og Bernhard Sanders støtte og var angiveligt rettet mod IS og andre terrorgrupper, men uden Assad-styrets godkendelse. Kort før luftangrebene annoncerede præsident Obama sine planer om at bevæbne og træne 5.000 såkaldte “moderate syriske oprørere”. Det drejer sig i dag især om Syrian Democratic Forces (SDF) og Folkets Forsvarsenheder (YPG), mens Syrian National Army (SNA) især støttes af Tyrkiet. Den overordnede interventionsplan var at tilvejebringe et regimeskifte i Syrien.
Alt dette var så blot forspillet til dét “dusin år”, hvor den syriske regering skulle have “brutaliseret sit folk”. Det var, hvad menneskene i Damaskus, i det ødelagte Aleppo og i ruinerne i nord og vest måtte høre fra den amerikanske administration i jordskælvkatastrofens dage …
Imperialistisk intervention
”I voldsom kontrast til de vestlige påstande dengang (om bekæmpelsen af IS/al-Qaida og andre jihadistiske grupper, red.) så udpeger dokumentet fra Defense Intelligence Agency, al-Qaida i Irak (som blev til IS) og sympatiserende salafister (sunni-muslimske fundamentalister, red.) som de vigtigste oprørsbevægelser i Syrien” og fastslår, at ”vestlige lande, Golfstaterne og Tyrkiet” støttede oppositionens bestræbelser på at tage kontrollen over det østlige Syrien.”
”Ved at fremhæve ”muligheden for en erklæret eller uerklæret salafistisk fyrstedømme”, fortsætter Pentagon-rapporten, så er ”dette præcist, hvad de magter, der støtter oppositionen, ønsker for at isolere det syriske regime, som betragtes som den strategiske frontlinie for shiitisk ekspansion (Irak og Iran)”.
Dette skrev den britiske avis The Guardian (3.6.2015) med reference til en indtil da hemmeligholdt Pentagon-rapport fra august 2012. Og dette dokumenterer ikke blot det virkelige formål med den imperialistiske intervention fra USA’s og dets allierede i “de villiges koalitions” side, men antyder også, hvad en plan B kunne være, hvis den syriske regeringshærs modstand, med russisk støtte, holdt ved.
Og netop i 2016 lancerede USA’s udenrigsminister, John Kerry, så en plan B: Opsplitning – eller ’balkanisering’ – af Syrien. Dette forsøges også i Irak, hvor det olierige Kirkuk-distrikt i nord administrativt er splittet mellem regeringen i Bagdad og Den Kurdiske Regionalregering (KRG)/YPG, mens olien udnyttes af det britiske BP, hollandske Shell, amerikanske Exxon Mobile og franske TotalEnergies. John Kerry sagde:
“Det kan være for sent at bibeholde det som et samlet Syrien, hvis vi venter meget længere”, sagde han til Senatets komité for udenrigsanliggender. Og da Bush- og Obama-kampagnen for at styrte præsident Bashir al-Assad fra magten smuldrede, ser vi, at en sådan krigerisk opsplitning er situationen i dag.
“Den regelbaserede verdensorden”
Nylig, natten til fredag den 24. marts, angreb amerikanske F-15-fly så på ordre fra præsident Biden “faciliteter, der blev brugt af grupper tilhørende Den islamiske Revolutionsgarde”. 11 angiveligt pro-iranske soldater blev dræbt. Det skete få timer efter, at en drone dræbte én amerikansk ingeniør og sårede fem soldater ved en USA-base i Hasakah-regionen i det nordøstlige Syrien.
“Ingen gruppe vil ustraffet angribe vore tropper”, udtalte USA’s forsvarsminister Lloyd Biden. Han henviste til det angivelig iranske droneangreb få timer tidligere. En iransk regeringstalsmand har afvist USA’s udlægning og hævder, at “i løbet af de sidste to dage har amerikanske helikoptere udført flere togter for at øge ustabiliteten i Syrien og overført Daesh (IS, red.) terrorister til dette lands territorium”. (USA’s Forsvarsministerium/ CBS News 23.3.2023 med flere).
Men hvad laver amerikanske soldater vedvarende i Syrien? Man tåler ikke russere i Ukraine, hvor man selv har haft militære “rådgivere” i 20 år og NATO-baser nær grænsen. Men gerne israelsk kolonisering af palæstinensernes og syrernes jord. Libyen er forvandlet til et marked for slaveri, kvindehandel og voldtægt, udplyndring af desperate bådflygtninge og skueplads for sekterisk borgerkrig. Er dette definitionen på USA’s “regelbaserede verdensorden”?
USA-militærbasen i Hasakah-provinsen er lige præcis et centralt knudepunkt for tankvognstransport af stjålen syrisk olie over grænsen til Irak. Så hvad angår Vestens forbud mod olieeksport fra Syrien, er den for 80-90 procents vedkommende for længst afblæst! Det er den andel, USA ifølge den syriske regering har røvet i Hasakah- og Deir Ezzor-området, da amerikanske tropper besatte oliefelterne i det nordøstlige Syrien. (Covert Action Magazine 13.3.2023 og MEM/ Aram News Network 20.3.2021 med flere).
Også præsident Obamas efterfølger, Donald Trump, fastslog, at “vi beholder olien – vi ønsker at beholde olien. 45 millioner tønder om dagen? Vi har sikret olien”. Det skete i oktober 2019 – kort tid efter han havde talt om amerikansk militær tilbagetrækning fra Syrien. (Covert Action Magazine 13.3.2023/ NPR 30.10.2019)
Fra Irak til Syrien
Den 20. marts i år var 20-årsdagen for USA’s invasion af Irak i 2003 sammen med “Koalitionen af Villige”, herunder Danmark. Det skete uden om FN og under opdigtede påskud om Saddam Husseins lagre af masseødelæggelsesvåben. Mindst én million irakere blev dræbt, hvortil kommer omkring 1,5 millioner mænd, kvinder og børn under de sanktioner, som USA og Vesten indførte i august 1990. Det førte til sult, epidemier, mangel på lægehjælp, strøm og rent vand og nulstilling af landets handels- og valutasystem.
I et interview på årsdagen for USA’s og konsorters Operation Iraqi Freedom sagde den kendte amerikanske lingvist og socialist Noam Chomsky:
– Det er et stærkt slående faktum, at på 20 år kan du ikke finde, i det mindste har jeg ikke fundet, én sætning noget steds i mainstreamdækningen, som siger den indlysende sandhed: Den (invasionen af Irak, red.) var den største internationale aggressionsforbrydelse. (MSNBC-interview med Mehdi Hasan).
Hverken George W. Bush, Storbritanniens Tony Blair eller andre krigsforbrydere er draget til ansvar eller krævet arresteret af Den Internationale Straffedomstol (ICC). Og heller ikke Anders Fogh. Han blev belønnet med posten som NATO-generalsekretær (efter regimet i Tyrkiet godkendte ham, fordi den kritiske, kurdiske TV-station Roj i Danmark blev lukket). Siden blev han rådgiver for Ukraines chokoladekongepræsident Porosjenko, da krigen mod de prorussiske separatister i Donbass var i gang efter Maidan-kuppet i 2014.
På årsdagen havde Tony Blairs håndgangne Labour-parlamentsmedlem siden 1997 og nuværende skyggeforsvarsminister John Healy følgende mindelser om den “frihedsoperation”, som 46.000 britiske soldater sammen med USA & co. deltog i under eget navn i 2003, Operation Telic:
“Tyve år efter Operation Telic startede i Irak, takker vi alle, som tjenestegjorde, og mindes de 179, som mistede livet. Krigen har haft en varig indvirkning på mange, og vi fornyer i dag vores forpligtelse til at støtte alle, som har tjenestegjort i vort forsvar”. (John Healy-Tweet 20.3.2023)
Massegravene for hundreder af tusinder civile irakere og militærfolk er ikke værd at ofre ét ord på …
Og det samme gælder hundrede af tusinder ofre for imperialistisk intervention i Syrien og sultende, syge, børn, gamle, mænd og kvinder, de flygtende fra krig, de dræbte og hjemløse efter jordskælv og vedvarende sanktioner siden 2011.
Balkanisering af Syrien?
Damaskus har indbudt iranske militser til at støtte kampen for at befri hele landet for okkupanter: USA og USA-venlige, kurdisk dominerede militser i YPG/SDF er i nordøst. Tyrkiet har besat Afrin-regionen i nordvest sammen med store grænseområder mod nord. Israel har siden 1967, trods fordømmelse af FN’s Sikkerhedsråd (resolution 497), holdt Golan-højderne besat og er i gang med kolonisering. Og Israel bomber regelmæssigt både militære og civile mål, som lufthavnene i Damaskus og Aleppo. Tilbageværende IS-terrorister som Hayat Tahrir al-Sham er aktive i Idlib-provinsen og andre steder.
Syriens regering har opgjort værdien af den stjålne olie i perioden 2011 til juni 2022 til 107 milliarder dollars. Den 29. august, 2022 overrakte landets udenrigsministerium ifølge Syrian News dokumentation for dette til såvel FN’s generalsekretær som formanden for FN’s Sikkerhedsråd.
I dag er op mod en tredjedel af Syrien, i nordøst, kontrolleret af USA, der stadig har 900 egne soldater i landet. Kontrollen deles med SDF, der ledes af YPG, og i overenskomst med primært kurdiske klanledere og store jord- og virksomhedsejere. YPG (Folkets Forsvarsenheder) er knyttet til PKK, der slås for selvstændighed i Tyrkiet. USA har bevæbnet YPG, på trods af at PKK står på USA’s og EU’s selvbestaltede terrorliste. (Området er etnisk og religiøst blandet, og kurderne udgør ikke et flertal samlet set.)
I 2016 iværksatte Tyrkiet Operation Euphrates Shield og besatte Afrin-provinsen i nordvest og i 2017 og 2018 grænseområdet frem til Eufrat samt størstedelen af grænselandet mellem Eufrat og Nahr al-Khabur floden mod øst. Hundrede tusinder af mennesker blev sendt på flugt. YPG, der havde kontrolleret denne del af det såkaldte Rojava, fik da ingen støtte fra USA, som trak egne styrker mod øst og syd.
Kamp mod okkupanter og røvere
Som en forsikring til USA’s militær og olieinvestorerne besøgte Joint Staff Chief, Mark Milley, for kort tid siden, den 4. marts, de amerikanske besættelsessoldater i Hasakeh-provinsen. Den syriske regering kaldte besøget “ulovligt” og en “oplagt krænkelse af landets suverænitet”.
Det syriske udenrigsministeriums svar var, at hans besøg “ikke ville få Damaskus til at stoppe sin kamp mod terrorisme. USA og dets allierede satte deres støvler på jorden i Syrien i 2014 under påskud af at bekæmpe Daesh” (IS, red.). Og videre: “Den USA-ledede koalition bevarer sin ulovlige tilstedeværelse på det arabiske lands jord, selv om Damaskus og dets allierede besejrede Daesh i slutningen af 2017”.(New York Times & International News 5.3.2023)
USA’s position er dog svækket og udsat. Den saudiske regering har netop, ved kinesisk mellemkomst, genetableret diplomatiske forbindelser med USA’s og Israels hovedfjende, Iran, der også har lidt enorme menneskelige og økonomiske tab efter mangeårige amerikanske sanktioner samt drabsmissioner og militære nålestik, som bærer Israels stempel.
Kinas regering siger det klart. Den 8. februar, umiddelbart efter jordskælvskatastrofen, udtalte udenrigsministeriets talskvinde, Mao Ning:
– Amerikanske tropper holder fortsat Syriens vigtigste olieproducerende regioner besat. De har røvet mere end 80 procent af Syriens olieproduktion og udsmuglet og afbrændt dets kornlagre. Alt dette har gjort Syriens humanitære krise endnu værre.
– Vi opfordrer USA til oprigtigt at respektere andre landes suverænitet, uafhængighed og deres territoriale integritet og øjeblikkeligt stoppe sin militære tilstedeværelse og plyndring i Syrien, sagde Mao Ning videre på en pressekonference 11. marts.
– USA har udført en række ulovlige aktiviteter i Syrien. I denne krise har det ført til døden for et stort antal uskyldige civile og en alvorlig humanitær katastrofe, tilføjede hun med efterfølgende appel om, at USA skulle ophæve de knusende sanktioner mod Syrien.
Nings udtalelse kom blot tre dage efter, at et forslag om at trække USA’s tropper ud af Syrien blev nedstemt i den amerikanske Kongres. Forslagsstilleren var den ellers ultrakonservative republikaner Matt Gaetz, som blotlagde, at det at have amerikanske tropper i Syrien er “et rekrutteringsværktøj for IS”. “Vi må også erkende, at Syrien og Irak er de to lande på planeten Jorden, hvor vi har gjort mest for at finansiere IS. Vi giver våben til disse såkaldte moderate oprørere – hvilket jeg faktisk troede var en selvmodsigelse – og det viser sig, at de ikke er så moderate”. (The Intercept 8.3.2023/ Covert Action Magazine 13.3.2023).
Også Obama-administrationens ambassadør i Syrien, Robert Ford, har nu opfordret USA til at afslutte sin militære besættelse af Syrien.
Den illegale amerikanske militærmission i Syrien er et produkt af den mere end 20 år gamle AUMF (Autorisation til Brug af Militær Magt) fra 2001. Den gør USA’s jurisdiktion grænseoverskridende og giver ret til selvtægt og intervention overalt i verden. Og inkluderer præsidentens magt til at handle uden om Kongressen.
Denne artikkelen ble først publisert av den danske avisa Arbeideren.
Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.
Biden ser på å utvide internettovervåking etter Discord-lekkasjer
Av Dave DeCamp - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/biden-ser-pa-a-utvide-internettovervaking-etter-discord-lekkasjer/
Biden-administrasjonen ønsker å utvide hvordan den overvåker sosiale medier og chatterom
Av Dave DeCamp, 13. april 2023
Biden-administrasjonen ser ut til å være klar til å øke internettovervåkningen som respons på de lekkede Pentagon-dokumentene som ser ut til å ha blitt lagt ut på meldingsplattformen Discord.
NBC News rapporterte onsdag at administrasjonen så på å utvide hvordan den overvåker sosiale medier og chatterom.
Rapporten refererte en ikke-navngitt, senior administrasjonsrepresentant og en kongressrepresentant som sa at administrasjonen ønsker å «utvide universet» av sosialmediesider som amerikanske politimyndigheter og etterretningsorganer overvåker.
Ifølge kongresskilden sa rapporten at «etterretningssamfunnet nå strever med hvordan det kan skrubbe plattformer som Discord på jakt etter relevant materiale for å unngå en lignende lekkasje i fremtiden».
Ifølge The Washington Post ble de topphemmelige dokumentene lagt ut på en privat Discord-server som et medlem senere la ut på offentlige servere i mars. Dokumentene har sirkulert på internett siden den gang og ble oppdaget av The New York Times i forrige uke.
Å utvide internettovervåkningen er bare én måte Biden-administrasjonen vurderer å svare på Discord-lekkasjen på. Internt har Pentagon angivelig skjerpet kontrollen med gradert materiale og ser på andre skritt å ta.
Torsdag arresterte FBI en 21 år gammel Air National Guardsman i Massachusetts som er mistenkt for å være lekkeren.
Denne artikkelen ble først publisert av Anri-War:
Biden Looking at Expanding Internet Surveillance After Discord Leaks
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Dave DeCamp er nyhetsredaktør i Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Hvorfor mediene ikke vil vite sannheten om Nord Stream-eksplosjonene
Av Jonathan Cook - 15. april 2023
https://steigan.no/2023/04/hvorfor-mediene-ikke-vil-vite-sannheten-om-nord-stream-eksplosjonene/
Ingen andre enn de terminalt naive bør bli overrasket over at sikkerhetstjenestene lyver og at de er så godt som sikre på å dekke sine spor når de utfører operasjoner som enten bryter nasjonal eller internasjonal lov, eller som ville bli nesten universelt avvist av deres egen befolkning.
Av Jonathan Cook, 11. april 2023.
Det er grunn nok til at alle som fulgte de politiske bølgene fra eksplosjonene i september i fjor, som rev hull i tre av de fire Nord Stream-rørledningene i Østersjøen, som leverer russisk gass til Europa, bør være forsiktige med å akseptere alt vestlige byråer har å si om saken.
Faktisk er det eneste som vestlig offentlighet bør stole på av konsensus blant «etterforskere», om at de tre samtidige eksplosjonene, dypt under vann på rørledningene, en fjerde ladning klarte tilsynelatende ikke å detonere, var sabotasje, ikke en bisarr, tilfeldig ulykke.
Noen sprengte Nord Stream-rørledningene, og skapte en ufattelig miljøkatastrofe da rørene lekket store mengder metan, en suverent aktiv gass som varmer opp verden. Det var en handling av uovertruffen industriell og miljømessig terrorisme.
Hvis Washington hadde vært i stand til å knytte eksplosjonene til Russland, som de først håpet, ville de ha gjort det med full styrke. Det er ingenting vestlige stater ønsker mer enn å intensivere verdens raseri mot Moskva, spesielt i sammenheng med NATOs uttrykkelige innsats for å «svekke» Russland gjennom en stedfortrederkrig ført i Ukraina.
Men etter at påstanden gikk rundene på forsidene i en uke eller to, ble historien om Russland som ødelegger sine egne rørledninger stille skrinlagt. Det var delvis fordi det virket for vanskelig å opprettholde en historie der Moskva valgte å ødelegge en kritisk del av sin egen energiinfrastruktur.
Ikke bare påførte eksplosjonene Russland stor økonomisk skade, landets gass- og oljeinntekter finansierte regelmessig nesten halvparten av det årlige budsjettet, men eksplosjonene fjernet Moskvas viktigste innflytelse over Tyskland, som til da hadde vært sterkt avhengig av russisk gass. Den første mediehistorien krevde at den vestlige offentligheten trodde at president Vladimir Putin frivillig skjøt seg selv i foten, og mistet sin eneste innflytelse over europeisk beslutning om å innføre økonomiske sanksjoner mot Russland.
Men enda mer enn den fullstendige mangelen på et russisk motiv, visste vestlige stater at de ikke ville være i stand til å bygge en plausibel rettsvitenskapelig sak mot Moskva for Nord Stream-eksplosjonene.
I stedet, uten mulighet til å melke eksplosjonene for propagandaverdi, visnet den offisielle vestlige interessen for å forklare hva som hadde skjedd med Nord Stream-rørledningene, til tross for den enorme hendelsen. Det gjenspeilte seg i månedsvis i et nesten fullstendig fravær av mediedekning.
Da saken ble tatt opp, var det for å argumentere for at separate undersøkelser gjort av Sverige, Tyskland og Danmark alle var tomhendte. Sverige nektet til og med å dele noen av sine funn med Tyskland og Danmark, og hevdet at å gjøre det ville skade landets «nasjonale sikkerhet».
Ingen, igjen inkludert vestlige medier, hevet et øyenbryn eller viste et glimt av interesse for hva som virkelig kan foregå bak kulissene. Vestlige stater og deres føyelige korporative medier virket ganske klare til å slå seg til ro med konklusjonen om at dette var et mysterium innvevd i en gåte.
Isolert og venneløs
Det kunne ha forblitt slik for alltid, bortsett fra at en journalist i februar, en av de mest anerkjente gravejournalistene det siste halve århundret, produserte en beretning som til slutt fjernet mystikken fra eksplosjonene. Seymour Hersh, som trakk veksler på minst én anonym, høyt plassert informant, rettet pekefingeren direkte mot den amerikanske administrasjonen og president Joe Biden selv, for eksplosjonene.
Les: Hvordan USA og Norge sprengte Nord Stream rørledningene
Hersh sin detaljerte gjenfortelling av planleggingen og gjennomføringen av Nord Stream-eksplosjonene hadde fordelen, i det minste for de som var interessert i å komme fram til sannheten om hva som skjedde, at hans beretning passet med de kjente indisiene.
Sentrale personer i Washington, fra president Biden til utenriksminister Anthony Blinken og hans høytstående, neokonservative tjenestemann Victoria Nuland, en trofast tilhenger av den grumsete amerikanske, anti-russiske innblandingen i Ukraina det siste tiåret, hadde enten oppfordret til ødeleggelse av Nord Stream-rørledningene eller feiret eksplosjonene kort tid etter at de fant sted.
Hvis noen hadde et motiv for å sprenge de russiske rørledningene, og en selverklært sådan, var det Biden-administrasjonen. De motsatte seg Nord Stream 1 og 2-prosjektene fra begynnelsen og av nøyaktig samme grunn som Moskva verdsatte dem så stort.
Spesielt vil det andre paret av rørledninger, Nord Stream 2, som ble ferdigstilt i september 2021, doble mengden billig russisk gass tilgjengelig for Tyskland og Vest-Europa. Det eneste hinderet i veien var tyske regulatorers nøling. De utsatte godkjenningen i november 2021.
Nord Stream betydde at store europeiske land, spesielt Tyskland, ville være helt avhengige av at hoveddelen av energiforsyningen kom fra Russland. Det var i dyp konflikt med amerikanske interesser. I to tiår hadde Washington utvidet NATO som en anti-Moskva militærallianse, som omfavnet stadig mer av Europa, til det punkt at de slo aggressivt opp mot Russlands grenser.
Den ukrainske regjeringens skjulte innsats for å bli NATO-medlem og dermed ødelegge en langvarig gjensidig og skjør kjernefysisk avskrekking mellom Washington og Moskva, var blant de oppgitte årsakene til at Russland invaderte nabolandet i februar i fjor.
Washington ønsket Moskva isolert og venneløs i Europa. Målet var å gjøre Russland til fiende nr. 2, etter Kina, ikke la europeerne se til Moskva for energiredning.
Nord Stream-eksplosjonene oppnådde nettopp det resultatet. De kuttet hovedgrunnen europeiske stater hadde for å plassere seg nærme Moskva. I stedet begynte USA å sende sin dyre, flytende naturgass over Atlanterhavet til Europa, noe som både tvang europeerne til å bli mer energiavhengige av Washington og som samtidig flådde dem for privilegiet med billig russisk gass.
Men selv om Hersh sin historie passet med indisiene, kunne hans beretning tåle ytterligere granskning?
Merkelig lite nysgjerrige
Det er her den virkelige historien begynner. Fordi man kunne ha antatt at vestlige stater ville stå i kø for å undersøke fakta som Hersh blottla, om enn bare for å se om de holdt vann eller for å finne en mer plausibel alternativ redegjørelse for hva som skjedde.
Dennis Kucinich, en tidligere leder av en underkomité for regjeringstilsyn i den amerikanske kongressen, har bemerket at det rett og slett er forbausende at ingen i Kongressen har presset på for å bruke sine fullmakter til å stevne høytstående amerikanske embetsrepresentanter, som marineministeren, for å teste Hersh’ versjon av begivenhetene. Som Kucinich observerer, kan slike stevninger utstedes under Kongressens artikkel én, seksjon 8, klausul 18, som gir «konstitusjonelle fullmakter til å samle informasjon, inkludert å spørre om den administrative utførelsen av embetet».
Tilsvarende, og enda mer ekstraordinært, da Russland sent i forrige måned ba om en avstemming i FNs sikkerhetsråd om å opprette en uavhengig internasjonal kommisjon for å granske eksplosjonene, ble forslaget avvist.
Hvis det hadde blitt vedtatt, ville FNs generalsekretær selv ha utnevnt sakkyndige etterforskere og hjulpet deres arbeid med et stort sekretariat.
Tre medlemmer av Sikkerhetsrådet, Russland, Kina og Brasil, stemte for kommisjonen. De andre 12, USA og dets allierte eller små stater det lett kunne presse, avsto, den sikreste måten å i stillhet hindre opprettelsen av en slik undersøkelseskommisjon.
Unnskyldninger for å avvise en uavhengig kommisjon klarte ikke å bestå snusetesten. Påstanden var at det ville forstyrre de eksisterende undersøkelsene gjort av Danmark, Sverige og Tyskland. Og likevel har alle tre vist at de ikke har noe hastverk med å komme til en konklusjon, og hevder at de kan trenge år for å utføre sitt arbeid. Som tidligere nevnt har de indikert stor motvilje mot å samarbeide. Og i forrige uke uttalte Sverige nok en gang at de kanskje aldri kommer til bunns i hendelsene i Østersjøen.
Som en europeisk diplomat angivelig observerte i møter mellom NATOs beslutningstakere, er mottoet: «Ikke snakk om Nord Stream.» Diplomaten la til: «Det er som et lik på en familiesammenkomst. Det er bedre å ikke vite.»
Det er kanskje ikke så overraskende at vestlige stater vier seg til uvitenhet om hvem som utførte en stor handling av internasjonal terrorisme ved å sprenge Nord Stream-rørledningene, med tanke på at den mest sannsynlige skyldige er verdens eneste supermakt og den ene staten som kan gjøre livene deres til en elendighet.
Men det som burde være mer merkelig er at vestlige medier har vist nøyaktig null interesse for å komme til sannheten i saken. De har vært helt uinteresserte om en hendelse av enorm internasjonal betydning og konsekvens.
Det er ikke bare det at Hersh’ beretning har blitt ignorert av den vestlige pressen, som om den ikke engang eksisterte. Det er at ingen av mediene ser ut til å ha gjort noe forsøk på å følge opp med sine egne undersøkelser for å teste hans redegjørelse for plausibilitet.
https://www.mintpressnews.com/media-ignore-seymour-hersh-bombshell-report-of-us-destroying-nord-stream-ii/283677/
«Krigshandling»
Hersh sin etterforskning er fylt med detaljer som kunne sjekkes, og verifiseres eller tilbakevises, hvis noen ønsket det.
Han skisserte en lang planleggingsfase som begynte i andre halvdel av 2021. Han navngir enheten som er ansvarlig for angrepet på rørledningen: US Navy’s Diving and Salvage Center, basert i Panama City, Florida. Og han forklarer hvorfor den ble valgt for oppgaven framfor US Special Operations Command: fordi enhver skjult operasjon av førstnevnte ikke trenger å bli rapportert til Kongressen.
I desember 2021 sammenkalte den nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivan, ifølge hans høyt plasserte informant, en arbeidsgruppe av seniorrepresentanter for administrasjonen og Pentagon, på forespørsel fra Biden selv. De ble enige om at eksplosjonene ikke måtte kunne spores tilbake til Washington; ellers, som kilden bemerket: «Det er en krigshandling.»
CIA hentet inn nordmenn, trofaste NATO-tilhengere og sterkt fiendtlige mot Russland, for å utføre logistikken for hvor og hvordan de skulle angripe rørledningene. Oslo hadde sine egne kommersielle interesser i spill, da eksplosjonene ville gjøre Tyskland mer avhengig av norsk gass, så vel som amerikanske forsyninger, for å kompensere for underskuddet fra Nord Stream.
I mars i fjor, kort tid etter Russlands invasjon av Ukraina, var det nøyaktige stedet for angrepet valgt: I Østersjøens grunne farvann utenfor Danmarks Bornholm, hvor havbunnen bare var 260 fot under overflaten, lå de fire rørledningene tett sammen og det var ingen sterke tidevannsstrømmer.
Et lite antall svenske og danske embetsmenn fikk en generell orientering om uvanlige dykkeaktiviteter for å unngå faren for at deres mariner kunne slå alarm.
Nordmennene var også med på å utvikle en måte å skjule USAs sprengladninger slik at de, etter at de var lagt, ikke skulle bli oppdaget av russisk overvåking i området.
Deretter fant USA det ideelle dekket. I mer enn to tiår har Washington sponset en årlig marineøvelse med NATO, i Østersjøen hver juni. USA arrangerte at 2022-arrangementet, Baltops 22, skulle finne sted i nærheten av Bornholm, slik at dykkerne kunne plante ladningene ubemerket.
Les også: Hvorfor er Norge hansken som passer på USAs hånd?
Eksplosivene ville bli detonert ved bruk av en sonarbøye som ble sluppet av fly på tidspunktet for president Bidens ønske. Komplekse hensyn måtte tas for å sikre at eksplosivene ikke ville bli utløst ved et uhell av passerende skip, undervannsboring, seismiske hendelser eller sjødyr.
Tre måneder senere, den 26. september, ble sonarbøyen sluppet av et norsk fly, og noen timer senere ble tre av de fire rørledningene satt ut av drift.
Desinformasjonskampanje
Vestlige mediers respons på Hersh sin beretning har kanskje vært det mest avslørende aspektet i hele sagaen.
Det er ikke bare det at etablissementsmediene har vært så ensartede og bemerkelsesverdig tilbakeholdne med å grave dypere i å forstå denne betydningsfulle forbrytelsen, utover å komme med forutsigbare, ubeviste anklager mot Russland. Det er at de så åpenbart har forsøkt å avvise Hersh beretning før de til og med har gjort overfladiske forsøk på å bekrefte eller avkrefte dens detaljer.
Påskuddet har vært at Hersh bare har én anonym kilde for sine påstander. Hersh selv har bemerket at han, som med andre av hans berømte undersøkelser, ikke alltid kan referere til ytterligere kilder han anvender for å bekrefte detaljer, fordi disse kildene pålegger en betingelse om usynlighet for å godta å snakke med ham.
Det burde neppe være overraskende når informanter hentes fra en liten, utvalgt gruppe innsidere i Washington og har stor risiko for å bli identifisert, til stor personlig kostnad for seg selv, gitt den amerikanske administrasjonens beviste merittliste med å forfølge varslere.
Men det faktum at dette faktisk bare var et påskudd fra etablissementsmediene, blir mye tydeligere når vi tenker på at de samme journalistene som avviste Hersh beretning, gladelig ga prominens til en alternativ, høyst usannsynlig, semi-offisiell versjon av begivenhetene.
I det som så mistenkelig ut som en koordinert publikasjon i begynnelsen av mars, trykket avisene The New York Times og tyske Die Zeit separate beretninger som lovet å løse «et av de sentrale mysteriene i krigen i Ukraina». Times-overskriften stilte et spørsmål der avisa antydet at den var i ferd med å besvare: «Hvem sprengte Nord Stream-rørledningene?»
I stedet ga begge avisene en redegjørelse for Nord Stream-angrepet som manglet detaljer, og enhver detalj som ble levert var helt usannsynlig. Denne nye versjonen av hendelsene ble vagt tilskrevet anonyme amerikanske og tyske etterretningskilder, nettopp de aktørene som i Hersh sin beretning var ansvarlige både for å utføre og dekke over Nord Stream-eksplosjonene.
Faktisk hadde historien alle kjennetegn på en desinformasjonskampanje for å distrahere fra Hersh sin etterforskning. Den kastet et bein til etablissementsmediene: hovedformålet var å heve ethvert press fra journalister for å forfølge Hersh sine spor. Nå kunne de løpe rundt, se ut som de gjorde jobben sin som en «fri presse», ved å jage en komplett distraksjon, levert av amerikanske etterretningsorganisasjoner.
Derfor ble historien bredt rapportert, langt mer utbredt enn Hersh sin mye mer troverdige beretning.
Så hva hevdet New York Times‘ beretning? At en mystisk gruppe på seks personer hadde leid en 50 fots yacht og seilt til Bornholm, hvor de hadde utført et James Bond-lignende oppdrag for å sprenge rørledningene. Det ble antydet at de involverte var en gruppe «pro-ukrainske sabotører», uten tilsynelatende bånd til president Volodymyr Zelensky, som var ivrige etter å hevne seg på Russland for invasjonen. De hadde brukt falske pass.
Times gjorde vannet ytterligere gjørmete, og rapporterte kilder som hevdet at rundt 45 «spøkelsesskip» hadde passert nær eksplosjonsstedet da transponderne ikke fungerte.
Det avgjørende poenget var at historien flyttet oppmerksomheten vekk fra den eneste plausible muligheten, den som understrekes av Hersh sin kilde: at bare en statlig aktør kunne ha utført angrepet på Nord Stream-rørledningene. Den svært sofistikerte, ekstremt vanskelige operasjonen måtte skjules for andre stater, inkludert Russland som overvåket området tett.
Nå var etablissementsmediene på vei mot en helt annen ytterkant. De så ikke på stater, og spesielt ikke den med det største motivet, den største evnen og den beviste muligheten.
I stedet hadde de en unnskyldning til å leke journalister, besøke danske yachtmiljø for å spørre om noen husket den impliserte yachten, Andromeda, eller mistenkelige karakterer ombord på den, og prøvde å spore opp det polske selskapet som leide seilbåten. Mediene hadde historien de foretrakk: en som Hollywood ville ha skapt, om et crack-team av Jason Bournes, som ga Moskva en real trøkk og deretter forsvant ut i natten.
Velkommen mysterium
En måned senere handler mediediskusjonen fortsatt utelukkende om det mystiske yachtmannskapet, men etter å ha nådd en rekke blindveier i en historie som bare var ment å ha blindveier, stiller etablissementsjournalistene noen foreløpige spørsmål. Skjønt, la oss bemerke, mest bestemt ikke spørsmål om noen mulig amerikansk involvering i Nord Stream-sabotasjen.
Den britiske avisa Guardian kjørte en historie i forrige uke der en tysk «sikkerhetsekspert» lurte på om en gruppe på seks sjømenn virkelig var i stand til å utføre en svært kompleks operasjon med å sprenge Nord Stream-rørledningene. Det er noe som kunne ha skjedd med en mindre troverdig avis en måned tidligere, da Guardian ganske enkelt gulpet opp Times sin desinformasjonshistorie.
Men til tross for sikkerhetsekspertens skepsis, er The Guardian fortsatt ikke ivrig etter å komme til bunns i saken. Den konkluderer beleilig nok med at «etterforskningen» utført av den svenske statsadvokaten Mats Ljungqvist neppe noen gang vil «gi et avgjørende svar».
Eller som Ljungqvist sier: «Vårt håp er å kunne bekrefte hvem som har begått denne forbrytelsen, men det bør bemerkes at det sannsynligvis vil være vanskelig gitt omstendighetene.»
Hersh sin beretning fortsetter å bli ignorert av Guardian, utover en avvisende referanse til flere «teorier» og «spekulasjoner», enn den latterlige yachthistorien. The Guardian navngir ikke Hersh i sin rapport eller det faktum at hans høyt plasserte kilde utpekte USA bak Nord Stream-sabotasjen. I stedet bemerker den ganske enkelt at en teori, Hersh sin teori, har vært «siktet inn på et NATO Baltops 22-krigsspill to måneder før» angrepet.
Det hele er fortsatt et mysterium for The Guardian, og et veldig velkomment hos tenoren i rapportene.
Washington Post har utført en lignende tjeneste for Biden-administrasjonen på den andre siden av Atlanterhavet. En måned senere bruker den yachthistorien bare for å utvide gåten i stedet for å begrense den.
Avisa rapporterer at ikke-navngitte «politimyndigheter» nå mener at Andromeda-yachten ikke var det eneste fartøyet som var involvert, og legger til: «Båten kan ha vært en lokkedue, satt til sjøs for å distrahere fra de sanne gjerningsmennene, som fortsatt er på frifot, ifølge tjenestemenn med kjennskap til en etterforskning ledet av Tysklands justisminister.»
Washington Posts ukritiske rapportering viser seg å være en velsignelse for vestlige «etterforskere». Den fortsetter å bygge et stadig mer forseggjort mysterium, eller «internasjonal whodunnit», som avisen frydefullt beskriver det. Rapporten argumenterer for at ikke-navngitte tjenestemenn «lurer på om de eksplosive sporene, samlet måneder etter at den leide båten ble returnert til eierne, var ment å feilaktig lede etterforskere til Andromeda, som fartøyet som ble brukt i angrepet.»
Avisen siterer så noen med «kjennskap til etterforskningen»: «Spørsmålet er om historien med seilbåten er for å distrahere eller bare er en del av bildet.»
Hvordan svarer avisen? Ved å ignorere nettopp denne advarselen og pliktoppfyllende distrahere seg selv over mye av sin egen rapport ved å lure på om Polen også kan ha vært involvert i eksplosjonene. Husk at et mystisk polsk selskap leide den distraherende båten.
Polen, bemerker avisen, hadde et motiv fordi det lenge hadde advart om at Nord Stream-rørledningene ville gjøre Europa mer energiavhengig av Russland. Nøyaktig samme motiv kan vi merke oss, selv om Washington Post selvfølgelig nekter å gjøre det, som Biden-administrasjonen beviselig hadde.
Avisen gir utilsiktet en anelse om hvor mysteriebåthistorien mest sannsynlig stammer fra. Washington Post siterer en tysk sikkerhetstjenestemann som sier at Berlin «først ble interessert i [Andromeda] fartøyet etter at landets innenlandske etterretningstjeneste mottok et ‘veldig konkret tips’ fra en vestlig etterretningstjeneste om at båten kan ha vært involvert i sabotasjen».
Den tyske tjenestemannen «nektet å navngi landet som delte informasjonen», informasjon som nyttig trekker oppmerksomheten bort fra enhver amerikansk involvering i rørledningseksplosjonene og omdirigerer den til en gruppe usporbare, useriøse Ukraina-sympatisører.
Washington Post konkluderer med at vestlige ledere «helst ikke vil måtte forholde seg til muligheten for at Ukraina eller allierte var involvert». Og det ser ut til at vestlige medier, våre antatte vaktbikkjer mot makten, føler akkurat det samme.
«Parodisk» etterretning
I en oppfølgingsartikkel i forrige uke, avslørte Hersh at Holger Stark, journalisten bak Die Zeits artikkel om mysterieyachten og en Hersh kjente da de jobbet sammen i Washington, hadde formidlet ham en interessant tilleggsopplysning, avslørt av landets etterretningstjenester.
Hersh rapporterer: «Tjenestemenn i Tyskland, Sverige og Danmark hadde kort tid etter rørledningsbombene besluttet å sende team til stedet for å finne den ene bomben som ikke har gått av. [Holger] sa at de kom for sent; et amerikansk skip hadde fosset til stedet i løpet av en dag eller to og funnet bomben og andre rester.»
Hersh sier at Holger var helt uinteressert i Washingtons hastverk og besluttsomhet om å få eksklusiv tilgang til dette kritiske beviset: «Han svarte, med et vink med hånden: ‘Du vet hvordan amerikanere er. Ønsker alltid å være først.’» Hersh påpeker: «Det var nok en annen veldig åpenbar forklaring.»
Hersh snakket også med en etterretningsekspert om troverdigheten av historien om mysterieyachten, som fremmes av New York Times og Die Zeit. Han beskrev det som en «parodi» på etterretning, som bare lurte media fordi det var akkurat den typen historie de ønsket å høre. Han bemerket noen av de mest åpenbare feilene i beretningen:
«Enhver som seriøst studerer hendelsen ville vite at du ikke kan ankre opp en seilbåt i farvann som er 260 fot dypt, dybden der de fire rørledningene ble ødelagt, men historien var ikke rettet mot ham, men mot pressen som ikke ville kjenne igjen en parodi når den ble presentert for en.»
Videre:
«Du kan ikke bare komme inn fra gaten med et falskt pass og lease en båt. Du må enten godta en kaptein som ble disponert av leasingagenten eller eieren av yachten, eller ha en kaptein som kommer med et kompetansebevis som kreves av sjøretten. Alle som noen gang har chartret en yacht ville vite det. Tilsvarende bevis på kompetanse og kompetanse for dyphavsdykking som involverer bruk av en spesialisert blanding av gasser vil bli krevd av dykkerne og legen. «
Og:
Hvordan finner en 49 fots seilbåt rørledningene i Østersjøen? Rørledningene er ikke så store, og de er ikke på listene som følger med leieavtalen. Kanskje tanken var å sette de to dykkerne i vannet», ikke så lett å gjøre det fra en liten yacht, «og la dykkerne lete etter dem. Hvor lenge kan en dykker være nede i drakten? Kanskje femten minutter. Det betyr at det vil ta dykkeren fire år å gjennomsøke en kvadratkilometer.
Sannheten er at den vestlige pressen har null interesse av å avgjøre hvem som sprengte Nord Stream-rørledningene fordi, akkurat som vestlige diplomater og politikere, vil ikke medieselskaper vite sannheten hvis den ikke kan brukes som våpen mot en offisiell fiendestat.
Vestlige medier er ikke der for å hjelpe offentligheten med å overvåke maktsentrene, holde våre regjeringer ærlige og gjennomsiktige, eller stille de som begår statlige forbrytelser til ansvar. De er der for å holde oss uvitende og villige medskyldige når slike forbrytelser blir sett på som å fremme interessene til den vestlige eliten på den globale scenen, inkludert de svært transnasjonale selskapene som driver våre medier.
Nettopp derfor fant Nord Stream-eksplosjonene sted. Biden-administrasjonen visste ikke bare at dens allierte ville være for redde til å avsløre dens uforlignelige handling av industriell og miljømessig terrorisme, men at mediene pliktoppfyllende ville stille seg bak deres nasjonale regjeringer med å vende det blinde øyet til.
Selve lettheten som Washington har vært i stand til å utføre en grusomhet med, en som har forårsaket en økning i levekostnadene for europeerne, etterlatt dem kalde og pengelens gjennom vinteren, og lagt betydelig til eksisterende press som gradvis har avindustrialisert Europas økonomier, vil oppmuntre USA til å handle på like useriøse måter i fremtiden.
I sammenheng med en Ukrainakrig der det er konstant fare om å ty til atomvåpen, hvor det til slutt kan føre hen, bør være altfor åpenbart.
Denne artikkelen ble først publisert av MintPress:
Why the Media Don’t Want to Know the Truth About the Nord Stream Blasts
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Jonathan Cook er en MintPress-bidragsyter. Cook vant Martha Gellhorns spesialpris for journalistikk. Hans siste bøker er Israel and the Clash of Civilizations: Iraq, Iran and the Plan to Remake the Middle East (Pluto Press) og Disappearing Palestine: Israel’s Experiments in Human Despair (Zed Books). Nettstedet hans er www.jonathan-cook.net.