Nyhetsbrev steigan.no 15.02.2022
Dagens overskrifter:
Vestlige medier bruker nazipropaganda for å bygge opp hetsen mot Russland
Til opposisjonen: Godtar dere de nye diktatoriske koronaforskriftene? Ja eller nei?
USA prøver å provosere fram en krig mellom Russland og Ukraina
Jonas Gahr Støre, norsk utenrikspolitikk og amerikanske tenketanker
Hvem sto bak kuppet i Burkina Faso?
Av Pål Steigan - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/hvem-sto-bak-kuppet-i-burkina-faso/
Det sentralafrikanske landet Burkina Faso, «de ubestikkeliges demokratiske republikk», er et av de fattigste landene i verden med et BNP per capita (etter kjøpekraft) på ca. 2.300 dollar. Men det ligger strategisk til i Sahel («beltet») og har vært utsatt for en serie militærkupp gjennom tidene, stort sett orkestrert av Frankrike og USA. Det siste kuppet skjedde 24. januar 2022.
De vanlige sto bak kuppet
Black Agenda Report har analysert kuppet og skriver:
Lederen for kuppet var oberstløytnant Paul-Henri Damiba, utdannet ved Military College i Paris. I tillegg har Damiba deltatt i en rekke treningsøvelser med United States Africa Command (AFRICOM) som har vokst i størrelse og innflytelse i Vest-Afrika de siste årene.
Mellom 2010 og 2020 var Damiba involvert i de Pentagon-koordinerte Flintlock Joint Combined Exchange Training-øvelsene. I 2013 studerte Damiba i det amerikanske utenriksdepartementet sponset kurs for opplæring og assistanse for afrikanske beredskapsoperasjoner. I 2013 og 2014 deltok Damiba på Military Intelligence Basic Officer Course for Africa. I 2018 og 2019 trente han i Burkina Faso med et sivilmilitært støtteelement fra det amerikanske forsvarsdepartementet.
USAs lavskala-krig i Afrika
Det tilsynelatende formålet med disse tallrike Pentagon-treningsoperasjonene er å gi bistand til regjeringer i Afrika knyttet til forbedring av deres interne sikkerhetsstrukturer. Men med bruken av AFRICOM som startet i 2008 og opptrappingen av militæroffiserer som trenes av forsvarsdepartementet både på kontinentet og i USA, har den faktiske sikkerhetssituasjonen i Afrika blitt raskt forverret.
Også i Mali og Guinea hadde offiserene som var involvert i militærkupp nære bånd med de forskjellige Pentagon- og utenriksdepartementets prosjekter. Selv om begrunnelsen for å ta makten i Mali og nå Burkina Faso var at de sivile myndighetene ikke hadde klart å beskytte folk mot jihadistene, men siden kuppet i Mali i 2012, har de påfølgende militære og sivile administrasjonene ikke vært i stand til å beseire opprørene.
Regionale og verdensledere reagerer på kuppet
En delegasjon fra det regionale økonomiske fellesskapet for vestafrikanske stater (ECOWAS) besøkte Burkina Faso 29. januar. Ganske likt ECOWAS-responsen på hendelser i Mali og Guinea, har det regionale organet suspendert medlemskapet i Burkina Faso og innfører økonomiske sanksjoner.
Frankrike har også fordømt kuppet midt i økende anti-Paris-stemninger i hele Sahel, hvor tilstedeværelsen til den tidligere kolonimaktens militære styrker har vakt harme hos et bredt spekter av afrikanere. I kjølvannet av kuppet 24. januar i Burkina Faso, viftet folk som demonstrerte til støtte for kuppet med russiske flagg og ba Moskva om å gripe inn for å hjelpe til med å forsvare landet mot jihadistopprørerne.
En rapport publisert om kuppet av Al Jazeera bemerket at: «Ghanas president Nana Addo Dankwa Akufo-Addo, den nåværende ECOWAS-formannen, kalte den nylige strømmen av kupp i Vest-Afrika ‘et direkte brudd på våre demokratiske grunnsetninger’. Resten av verden ser opp til oss for å være faste i denne saken,» sa han … Nicolas Haque som rapporterte fra Ouagadougou sa: «Lederne for militæret i regionen vil møte den nye sterke mannen i dette landet, oberstløytnant Paul-Henri Tamiba på lørdag (30. januar) for å prøve å legge press på ham.» … «Det var ord fra Nigers utenriksminister. Han sa: «Vi forstår ikke at militære ledere – etter å ha mislyktes i krig – tar politisk makt og ber leiesoldater om å forsvare integriteten til deres territorium,» sa Haque. «Han sikter til russiske krigere fra Wagner-gruppen som er aktive i nabolandet Mali og Den sentralafrikanske republikk.»
Revolusjonær leder av Burkina Faso ble styrtet i 1987
Mye av uroen som har grepet dette vestafrikanske landet kan spores tilbake flere tiår til den voldelige fjerningen av regjeringen til kaptein Thomas Sankara som styrte landet fra 1983 til 1987. Sankara ble styrtet i et kupp ledet av hans tidligere nære kamerat Blaïse Compraore, som forrådte revolusjonen, og myrdet Sankara åpenbart etter ordre fra nabolandet Elfenbenskysten og Frankrike.
Selv om kaptein Sankara dukket opp fra militærets rekker i 1983, i årene før hans maktovertakelse, hadde han studert marxisme og verdensrevolusjon og gitt den lavere rangerte offiseren et perspektiv rettet mot å bygge selvtillit og pan-afrikansk solidaritet. I løpet av hans embetsperiode som bare varte i fire år, ble det gjennomført betydelige reformer for å utvikle nasjonale industrier, universell utdanning og leseferdighet, større myndiggjøring av arbeidere, kvinner og ungdom, samt innsats rettet mot å bygge en allianse av afrikanske stater for å nekte betaling på ågergjelden til Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og andre vestlig-baserte finansinstitusjoner.
Sankaras innflytelse ble styrket fram mot tidspunktet for kuppet mot ham. Frankrike var bittert imot hans ideologiske legning og politiske arbeid og spilte derfor utvilsomt en sentral rolle i å fjerne ham fra embetet og at han ble myrdet. Omstendighetene rundt attentatet mot ham ble skjult av det etterfølgende regimet til Blaïse Compaore, som forble i embetet i 27 lange år.
Compaore brakte Burkina Faso solid tilbake i folden til fransk nykolonialisme og verdensimperialisme. Ikke desto mindre utløste en plan for å forlenge hans embetsperiode i løpet av 2014 et landsomfattende opprør som førte til at Compaore flyktet fra landet til Elfenbenskysten. En påfølgende rettssak som involverer 14 tiltalte, inkludert Compaore, anklaget for involvering i kuppet mot Sankara i 1987, pågår fortsatt i Ouagadougou. Det nylige kuppet mot Kabore kan meget vel legge en demper på, hvis ikke stanse saksgangen.
Les: Opprøret i Burkina Faso – og om da Thomas Sankara ville ha hjelp av AKP
Til tross for tilstedeværelsen av amerikanske og franske styrker i Sahel og andre områder i Vest-Afrika under dekke av å bekjempe terrorisme, de al-Qaida og ISIS-tilknyttede formasjonene som Ansar Dine, Boko Haram, Islam State of West Africa, Jama’at Nusrat al-Islam wal Muslimeen, al-Mourabitoun, Ansar-ul-Islam lil-Ichad wal Jihad, blant andre fortsetter å operere med å terrorisere lokalbefolkningen.
Disse opprørsgruppene utnytter ofte de interne etniske og sektorvise skillene blant folket i Burkina Faso sammen med fattigdommen og underutviklingen som følge av arven fra kolonialismen og nykolonialismen. Mange av disse jihadistiske tendensene i Afrika og Vest-Asia har blitt støttet av de imperialistiske landene og deres allierte i anstrengelser rettet mot å undergrave og fjerne regjeringer som har motarbeidet mange av politikken som er pålagt av de vestlige kapitaliststatene.
I Libya i løpet av 2011 ble en kontrarevolusjon mot regjeringen til oberst Muammar Gaddafi koordinert av Central Intelligence Agency (CIA), utenriksdepartementet, Pentagon og NATO. Tallrike NATO-land og deres allierte bevæpnet de jihadistiske bakkestyrkene mens en åtte måneder lang luftbombekampanje drepte titusenvis av mennesker og fordrev millioner.
Siden 2011 har ustabiliteten som ble initiert under krigen mot Libya spredt seg over hele Sahel-regionen og påvirket Mali og andre land. Både republikanske og demokratiske administrasjoner har ført en lignende politikk med imperialistisk hegemoni gjennom økonomisk utbytting og militarisme.
Black Agenda Report avslutter slik:
Verken USA eller Frankrike har vilje til å gi ekte bistand til de afrikanske folkene i deres samtidige kamper for økonomisk utvikling og territoriell suverenitet. Den økende motstanden i folket mot Paris og Washington er velbegrunnet. Det som trengs er en revolusjonær organisasjon som kan samle befolkningen i regionen i et program rettet mot kontinental enhet og sosialistisk gjenoppbygging.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Følg storjuryen mot koronaforbrytelsene
Av red. PSt - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/folg-storjuryen-mot-koronaforbrytelsene/
Grand Jury – Folkets domstol – har begynt sitt internasjonale tribunal
Forhandlingene i Grand Jury fortsetter og de legger hver dag ut full videopresentasjon av dagens vitnemål og kommentarer.
Her er dag 1:
Her er dag 2:
Videoen fra dag 3 ble slettet av YouTube, så da kan man se på for eksempel odysse:
Stopp krigshissarane!
Av Svein Lund - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/stopp-krigshissarane/
Av Svein Lund.
Da «Jernteppet» fall rundt 1990 trudde vi at no skulle det bli ei ny tid for Europa, ei tid for sjølvstende for folk og land og for samarbeid på tvers av grensene. Den første tida såg det lyst ut. Grensene opna, det blei lettare å besøke kvarandre og bli kjent. Mange fann vener og kjærastar på andre sida av «Jernteppet».
Sjølv har eg vore i Polen kvart år sidan 1987 og sett utviklinga der, og også besøkt tidligare Aust-Tyskland, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og ikkje minst Russland, Estland, Latvia og Litauen. Det byrja så bra. Vi heia på Solidaritet som no skulle få makta i Polen, ein siger for demokratiet, for fagrørsla og menneskerettane. Trudde vi. Vi heia på Gorbatsjov som forsøkte å løyse banda på folket i Sovjet, på dei nasjonale sovjetrepublikkane og på dei allierte landa i Aust-Europa. Først opna det for folkelig kontakt. Vel og bra.
Så kom varene. Mangelvarer som folk hadde sakna kom frå vesten, det gjorde kanskje at ein i starten ikkje såg kva som følgde med. Eg hugsar tidlig 90-tal da nederlandske tomatar oversvømde den polske marknaden og med subsidier og EU-støtte utkonkurrerte lokale produksjon. Eg hugsar den store forskjellen i dei baltiske statane der heimlege varer i butikkane på kort tid blei bytta ut med importerte vestlige. Eg såg jordbruket i Litauen bli liggande brakk.
Så kom kapitalen. Privatiseringa som starta som ei opning for private småbedrifter for produksjon og handel, blei snart til oppkjøp av alt som kunne kjøpast. På kort tid var så godt som alle bankane i Polen på utanlandske hender. Så etablerte daglegvarekjeder og kjøpesentra seg. Rimi, Netto, Lidl, Carrefour, Auchan, Biedronka. Alt med utanlandsk kapital. Så kjøpte dei opp fabrikkane, dei som dei fann verd å drive vidare. Men først og fremst blei dei utkonkurrerte og nedlagte, heile industribyar blei katastrofeområde der halve befolkninga blei utan arbeid. I dag er den polske tekstil- og skotøyindustrien omtrent like historisk som den norske, det går dei same kontainerane frå Kina dit som hit. Det same skjedde over heile Aust-Europa, bare Russland og Kviterussland klarte å halde litt igjen.
Så kom EU. Først samarbeidsavtalar, frihandel og kandidatstatus. Landa skulle få kvalifisere seg til medlemskap gjennom å fjerne alle hinder for kapitalen frå vest. Så blei dei tatt opp i «det gode selskapet», ein etter ein, nokre i klynger. Da fikk dei belønninga. EU investerte i dei prosjekta dei sjølve var tente med, som motorvegar tvert gjennom skog og åkrar, alt merka som gåve frå EU, etter at pengane hadde vore på tur-retur til Brussel. Så skulle dei millionane som var blitt arbeidsledige som konsekvens av opninga av økonomien i staden få dra til Vest-Europa og vere underbetalt arbeidskraft og brukast til å presse ned lønsnivået der. Frå Polen drog eit par millionar, frå dei baltiske landa drog ein katastrofalt stor del av den arbeidsføre befolkninga. Dei som skulle bygd landet var borte, igjen blei gamlingar og barn utan far. Dei personlige tragediane av denne arbeidskrafteksporten var ikkje ei sak for EU og kapitalen i vest som tente godt på dette.
Så kom NATO. Warszawapakta var gått i oppløysing og dei sovjetiske soldatane blei trekt heim. Vestmaktene hadde meir eller mindre lova Gorbatsjov at NATO ikkje skulle ekspandere austover. Men etter at Jeltsin hadde klart å ruinere både Sovjetunionen og Russland, var det ingen som kunne stoppe USA og NATO. Dei feide inn i land etter land, og heile 14 land er så langt innlemma i NATO. Jernteppet er gjenreist, men mange mil lenger mot aust.
No står Ukraina for tur. Sovjetrepublikken som knapt har vore ein sjølvstendig stat, men plutselig uforvarande fann seg som det da Sovjetunionen gikk i oppløysing, og Ukraina måtte bygge ein nasjonal identitet som landet mangla, etter som landet hadde vore delt mellom Polen og Sovjet i mellomkrigstida. Som Noreg har leita fram vikingane, leita ukrainarane fram den gamle ukrainske nasjonalismen frå mellomkrigstida og krigstida. Denne sto særlig sterkt i Vest-Ukraina og retta seg mot dei to største minoritetane der, polakkane og jødane og hadde ein svikefull alliert: Nazi-Tyskland. Det nyfødde Ukraina gjenreiste den ukrainske nasjonalismen, Ukrainas quisling Stepan Bandera blei gjort til nasjonalhelt, og det oppsto væpna nazistiske bander som styresmaktene ikkje kunne, og kanskje ikkje ville, kontrollere. Ein del av nasjonalismen var å gjøre ukrainsk til einaste offisielle språk og det store mindretalet med russisk som morsmål mista da retten til bruk av språket i skole og forvaltning, også i provinsar der russisk var dominerande språk. Men den staten som blei oppretta i 1990 var djupt splitta. Ein stor del av folket i aust kjente seg nærare knytt til Russland enn til nasjonalistane i vest og ein stor del ønska ein demokratisk stat med plass for fleire språk og minoritetar. Ikkje minst ønska dei eit godt forhold til Russland, og dei var redde for å bli utsett for den oppspisinga frå vestlig kapital som dei hadde sett i naboland. Men NATO og EU var på offensiven og ville ha Ukraina med. Da ein folkevald president ville ha eit nøytralt Ukraina, blei han kasta i eit USA-støtta kupp i 2014. I vesten og norske media blei det feira som ein demokratisk revolusjon, der det skulle snakkast minst mogleg om nazigruppene og NATO si rolle i kuppet. Allereie i 2008 prøvde USA å presse Ukraina inn i NATO, men Russland klarte da å hindre det. No er dei på offensiven igjen.
Eg har ikkje vore i Ukraina. Trass i at svigermor mi er fødd i eit område som no hører til staten Ukraina. Eller kanskje akkurat derfor. Under og etter andre verdskrigen jaga dei ukrainske fascistane polakkar frå gard og grunn og drepte mange av dei. Dette skjedde under leiing av Stepan Bandera, mannen som no er erklært nasjonalhelt i Ukraina. Svigermor var ti år da ho i lag med mor og bror måtte flykte hals over hovud for å berge livet. Dei såg aldri garden eller landsbyen sin igjen og måtte bygge eit nytt liv i det som da plutselig var blitt Polen. Den gamle heimplassen blei bare historier frå ei anna tid. Historier som eg har fått høre og lese og omsette til norsk. (http://sveinlund.info/polen/hadenkow.htm). Sjokket deira kan ein knapt førestille seg da dei gamle nazist-nasjonalistane igjen blei folkeheltar. No blei det enno meir umogleg å reise tilbake.
Tre tiår etter at den kalde krigen skulle vere over, har NATO igjen erklært Russland som ein fiende. Økonomiske og kulturelle band blir kutta, mistenkeliggjøring og hat overtar for fredelig samarbeid. Påskotet er at eit stort fleirtal av befolkninga på Krim, som aldri har hatt eit fleirtal av ukrainarar, i ei folkerøysting valde tilslutning til Russland. Dette kunne ikkje det «demokratiske» vesten godta. Det gode samarbeidet med Russland, som særlig hadde vore i nord, skulle no erstattast av fiendskap.
Vi som voks opp på 50-/60-talet fikk høre at NATO var ein forsvarspakt mot det aggressive kommunistiske Sovjetunionen. No er kommunismen borte, Sovjetunionen er borte, Russland er ikkje lenger noka supermakt og er ikkje noko trugsmål mot veste. NATO har derimot markert seg som den virkelig aggressive, som har bomba eller invadert Serbia, Irak, Afghanistan, Libya, Syria, alt med støtte frå norske politikarar. Mens USA raknar økonomisk og politisk, skal den framleis overlegne militære makta brukast til å oppretthalde ein koloss på leirføter. NATO har dei siste åra vore formelt leia av krigshissaren Jens Stoltenberg, mannen bak den norske bombinga av Libya, som meinte at drap på nokre tusen libyarar var god trening for det norske flyvåpenet. I dag går han i spissen for å presse medlemslanda til opprustning og krig mot Russland, før han skal gå over i den økonomiske delen av den norske imperialismen.
Å trekke Ukraina inn i NATO vil vere ei krigserklæring mot Russland. Det vil vere eit stort overgrep mot den russisktalande minoriteten i Ukraina og mot alle som ønsker fred i Europa. Det er ikkje Russland som trugar verdsfreden. Det er våre eigne allierte i USA og NATO, vår eiga regjering og våre eigne stortingspolitikarar. Det er på høg tid å gjenreise den norske fredsrørsla.
Svein Lund, Guovdageaidnu / Gdansk
Vestlige medier bruker nazipropaganda for å bygge opp hetsen mot Russland
Av red. PSt - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/vestlige-medier-bruker-nazipropaganda-for-a-bygge-opp-hetsen-mot-russland/
I den tsunamien av anti-russisk propaganda som har veltet over Europa og USA i det siste sirkuleres det også et klipp som skal vise hvordan vanlige ukrainere trenes opp til militær innsats mot russerne. Klippet er vist på CNN, på The Telegraph og i mange andre vestlige medier.
Problemet er bare at dette kommer fra propagandaavdelinga til den nazistiske Azon-bataljonen.
Her er klippet slik det er vist på The Telegraph:
Hvis man studerer uniformene til instruktørene ser man at dette er soldater fra Azov-bataljonen. De bruker det nazistiske symbolet Wolfsangel som i Tyskland står på ei liste over forbudte symboler fra nazitida.
Her er to stillbilder fra videoen:
Andriy Biletsky, lederen av Azov-bataljonen, som er kjent blant sine våpenbrødre som den «Hvite Fører», gjør seg stadig mer gjeldende i ukrainsk politikk.
Han gjør ingen hemmelighet av sitt syn – i programerklæringen fra 2014 «Ukrainas rasemessige sosialnasjonalisme er den ideologiske kjernen i ‘Ukraina-patriot’-organisasjonen» går han rett på sak: «Vår nasjons historiske oppdrag på dette kritiske tidspunkt, er å lede den globale, hvite rase i sitt siste korstog for overlevelse. Et korstog mot de semitt-ledete undermenneskene.»
Les: Ukrainas framtidige nazi-leder?
Han har vært med i nesten alle ytre høyre-grupper i Ukraina: «Stepan Bandera Tryzub», «Ukrainas sosialnasjonale parti» og «Svoboda (frihets-) partiet». Nå leder han også “Sosialnasjonal samling”, en paraply for en rekke rasistiske og nynazistiske ukrainske organisasjoner.
I 2014 etablerte Biletsky Azov-bataljonen; en væpnet hevnavdeling med aktivister fra rasistiske og nynazistiske organisasjoner. Bataljonens ideologi bygger på nynazisme, aggressiv militarisme og åpenlys rasisme. Gruppen bruker symbolene til nazistiske «Wolfsangel» (ulvekrok) og «Svart Sol»-symboler («die Schwarze Sonne» – en type svastika med mange stråler).
Biletsky har gitt ut bok «Den hvite Førers ord» der han blant annet insisterer på behovene for rasemessig renhet i den «Ukrainske nasjon» og på det uanstendige i «å akseptere en person av en annerledes blodslinje, mentalitet eller kultur i ens familie og nasjon og tillate ens egne gener å bli blandet med dem fra en annerledes, underlegen rase av mennesker.» «Ukrainsk sosialnasjonalisme anser den ukrainske nasjon for å være et samfunn basert på en felles blodslinje og rase.» «Rase er av størst betydning for opprinnelsen til en nasjon», hevder lederen for organisasjonen. «Mennesker er fra naturens side født med ulike evner og muligheter, og en persons lykke bunner i at han finner sin plass i det nasjonale hierarkiet og gjennom samvittighetsfullt å utføre de oppgaver livet har tildelt ham.»
I boka skriver Biletsky også om hva slags mål han har for «det nye Ukraina»:
«Det nye Ukraina er ikke en republikk eller et diktatur, men en republikk OG et diktatur. Ikke sosialisme og nasjonalisme, men nasjonalsosialisme. Ikke et imperium og ikke et demokrati, men et imperium OG et demokrati.»
Azov-bataljonen står fullt og helt for sin førers ideologi, og det er denne nazistiske gruppa vestlige medier hausser opp gjennom å bruke deres propagandaklipp slik de gjør.
Vi noterer oss dessuten at HL-senteret aldri har satt søkelyset på eller tatt avstand fra Azov eller de andre nazigruppene i Ukraina eller det faktum at Ukraina har gjort Hitler-kollaboratøren Stepan Bandera til nasjonalhelt.
Les: Hvorfor er HL-senteret taust om nazismen i Ukraina?
Til opposisjonen: Godtar dere de nye diktatoriske koronaforskriftene? Ja eller nei?
Av Pål Steigan - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/til-opposisjonen-godtar-dere-de-nye-diktatoriske-koronaforskriftene-ja-eller-nei/
Helse- og omsorgsdepartementet har lagt fram dokumentet Høringsnotat Midlertidige endringer i smittevernloven (forlengelse av reglene om koronasertifikat). Ingen person har signert dokumentet, så det står altså for helseminister Ingvil Kjerkols regning.
Vi vil våge den påstanden at dette er det mest ekstreme, det mest ytterliggående offentlige dokumentet som har sett dagens lys siden annen verdenskrig. Blir dette dokumentet godtatt, vil Norge på permanent basis bli omformet fra et demokrati til det koronadiktatur. Smittevernstaten vil for godt ha avskaffet rettsstaten og satt store deler av Grunnloven og menneskerettighetene til side.
Les: Hans Petter Graver: Smittevernstaten 2.0 – Det handler om demokratiet
Vi henvender oss derfor til opposisjonen på Stortinget, og vårt spørsmål til dere er:
Godtar dere dette? Svar ja eller nei. Men dere må gjøre det NÅ! Høringsfristen er 4. mars.
Vi er klar over at vår karakteristikk av dette dokumentet er skarp, så ta ikke våre ord for det. Les dokumentet nøye. Og når dere har gjort det, skal dere forestille dere at dere ser hver enkelt av velgerne deres i øynene, og si til dem om dere kan stå inne for dette.
En kan også spørre seg hvor dette tankegodset til helseministeren kommer fra. Det er opplagt ikke et folkekrav, og vi har ikke sett et eneste partiprogram som har foreslått noe slikt for velgerne. Ingen har gått til valg på dette. Det blir nødvendig å grave i hvor regjeringa henter slikt tankegods, slike diktaturtendenser fra. Men det viktigste nå er å besvare spørsmålet:
Ja eller nei?
Les som da sagt hele dokumentet, men for å gjøre arbeidet lettere for dere, har vi tatt ut noen høydepunkter, slik at dere klart og tydelig ser hva som foreslås i høringsnotatet.
Dere er naturligvis hjertelig velkomne til å svare oss her i steigan.no, men det aller viktigste er at dere svarer velgerne deres.
Hvis dere lar dette passere i stillhet, eller enda verre, stiller dere bak det, vil det for all framtid hefte ved deres navn at dere i så fall bærer et medansvar for dette.
Senterpartiet og Trygve Slagsvold Vedum bør jo også tenkte over om de vil binde seg til masta på Jonas Gahr Støres synkende skip og sette signaturen sin på dette. Det er fortsatt mulig for partiet å bli enda mindre.
1: Tvangsvaksinering
På side 10 kan man lese følgende:
“Av bestemmelsen følger at dersom det er avgjørende for å motvirke et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom, kan departementet i forskrift bestemme at befolkningen eller deler av den skal ha plikt til å la seg vaksinere.”
2: Tvungen isolasjon, krav om vaksinasjon for små barn
Videre beskrives muligheten for å isolere uvaksinerte personer, og muligheten for tvangsvaksinering gjentas.
“Dersom et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har oppstått, kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert, må oppholde seg innenfor bestemte områder, skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, eller at de må ta nødvendige forholdsregler. Dersom det i slike situasjoner er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene.”
Det at uvaksinerte skal kunne nektes deltagelse i barnehage og skoler, innebærer at regjeringen ser for seg en situasjon hvor krav om vaksinering av barn helt ned i barnehagealder kan være en mulighet.
Det kan tolkes dithen at dette også gjelder for hastegodkjente vaksiner. Side 23:
“Covid-19-vaksinene som tilbys i programmet er nye vaksiner og er godkjent etter hasteprosedyre.”
3: Smittevern foran menneskerettigheter
På side 11 beskrives hvordan myndighetene kan innføre nasjonalt koronasertifikat.
Departementet er i andre ledd gitt myndighet til å gi forskrifter for hele eller deler av landet om bruk av koronasertifikat.
I forbindelse med menneskerettighetene kontra smitteverntiltak vil sistnevnte kunne tildeles forrang, står det på side 12.
“Ulike smitteverntiltak vil etter omstendighetene gripe inn i borgernes rett til respekt for sitt privatliv, familieliv og hjem, for eksempel ved at de begrenser borgernes autonomi, muligheten til å utøve familieliv på tvers av landegrenser eller pleie sosiale relasjoner eller adgangen til å motta besøk i eget hjem. Avhengig av sertifikatenes bruksområde vil fortsatt opprettholdelse av smitteverntiltak overfor personer som ikke har koronasertifikat, kunne utgjøre inngrep i disse personenes rett til respekt for privatliv, familieliv og hjem.”
Her kan myndighetene finne støtte i en storkammerdom fra Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) fra april 2021. Dommen «trekker opp enkelte rammer for statens handlingsrom til å knytte rettsvirkninger til vaksinestatus, som også vil kunne ha overføringsverdi til differensierte smitteverntiltak og bruk av koronasertifikat. Spørsmålet for domstolen var om obligatorisk barnevaksinering og utelukkelse fra for eksempel barnehager for barn som foreldrene velger å ikke vaksinere, krenker retten til respekt for privatlivet etter EMK artikkel 8. Domstolen kom (med 16 mot 1 stemme) til at dette var innenfor rammene av artikkel 8.»
Dommen bekrefter at statene har en vid skjønnsmargin i spørsmål om for eksempel å stille vaksinering som vilkår for goder. Så vidt departementet kjenner til, har EMD aldri kommet til at obligatorisk vaksinering eller krav om vaksinering som vilkår for ulike tjenester, medfører krenkelse av EMK.”
Det framgår også at smittevernhensyn gir regjeringen rett til å bryte med andre grunnleggende rettigheter, som forsamlingsfriheten.
“En eventuell avgrensning av smitteverntiltak som medfører at muligheten til å delta i ulike forsamlinger begrenses for personer som ikke innehar koronasertifikat, vil gripe inn i retten til forsamlingsfrihet. Når det gjelder vilkårene for å gripe inn i retten til forsamlingsfrihet, vises det til omtalen ovenfor av adgangen til å gripe inn i retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem og retten til religionsfrihet.”
Tidlig i januar 2021 ble det kjent at regjeringen utredet muligheten for portforbud. Regjeringen måtte legge planene på is på grunn av de negative reaksjonene forslaget ble møtt med.
4: Vaksinepass i utelivet
Det er flere interessante passasjer i høringsnotatet. Side 39 åpner for vaksinepass i utelivet.
“Departementet mener det kan være aktuelt å stille krav om vaksinasjon eller gjennomgått covid-19 sykdom for å besøke restauranter, kafeer og barer.”
5: Uvaksinerte kan fratas lønn og få sparken
På side 30 åpnes det for at uvaksinerte kan miste muligheten til å forsørge seg selv.
“Det vil også bli nødvendig å vurdere hva som kan bli rettsvirkningene av å bli nektet adgang til arbeidsplassen på grunn av manglende koronasertifikat. Til det siste må det for
eksempel tas stilling til om arbeidsgiver vil ha lønnsplikt for en uvaksinert arbeidstaker som nektes adgang til arbeidsplassen (og som ikke f.eks. kan arbeide hjemmefra) eller om arbeidstakeren vil måtte ha fri uten lønn.Eventuelt må det vurderes om manglende koronasertifikat skal kunne gi grunnlag for personalmessige forføyninger, i ytterste konsekvens oppsigelse eller avskjed.”
Dette er bare et utvalg av tiltak som vurderes i høringsnotatet, og som ved neste situasjon som defineres som en pandemi kan brukes av myndighetene med henvisning til norsk lov.
Alle som ønsker et fritt og demokratisk Norge må protestere nå!
USA prøver å provosere fram en krig mellom Russland og Ukraina
Av Pål Steigan - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/usa-prover-a-provosere-fram-en-krig-mellom-russland-og-ukraina/
Les: USA ønsker tydeligvis å trekke Russland inn i en krig i Ukraina
Jonas Gahr Støre, norsk utenrikspolitikk og amerikanske tenketanker
Av Eva Thomassen - 15. februar 2022
https://steigan.no/2022/02/jonas-gahr-store-norsk-utenrikspolitikk-og-amerikanske-tenketanker/
Støre og de milliardærene som trekker i trådene hans
Av Eva Thomassen.
Skal vi få vite hva Norges nåværende statsminister mener om norsk utenrikspolitikk må vi ta vegen innom amerikanske tenketanker.
Hvorfor hører vi aldri norsk utenrikspolitikk bli drøftet i Norge? Overfor det norske folk? Ikke et spørsmål om partienes syn på norsk utenrikspolitikk ble stilt under valgkampen. Hvor må vi lete for å vite vår nåværende statsminister henter norsk utenrikspolitikk fra?
Skal vi høre på sentrale politikeres syn på norsk utenrikspolitikk må vi gå til taler de holder i diverse tenketanker. Eller er del av. Det gjelder også statsminister Støre. Hva er det egentlig han meddeler oss om regjeringens syn på norsk utenrikspolitikk? Støre har nylig besøkt verdens mektigste mann og hans nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan. Hva medelte Støre fra disse samtalene? I løpet av de 20 minuttene han fikk sammen med Biden forteller han oss at de snakket om Ukraina, Afghanistan, miljø, Russland som nabo. Han sa også at USA kjente til Taliban- forhandlingene i Oslo. Med hva snakket de om? Rekker man å snakke om så alvorlige temaer i løpet av 20 minutter? Så klart ikke.
Så hvor blir politikken laget? Hvorfor er norsk utenrikspolitikk så lik amerikansk? Hvorfor snakker vi alltid om våre nære venner og allierte når vi skal høre på hva norske sentrale politikere mener? Selv når det skrives så følger Norge våre nære allierte. USA fører nå en krigspropaganda overfor Russland vi aldri har vært vitne til før. Den er ført i pennen av Støres venn Jake Sullivan. Nå ber han alle amerikanere forlate Ukraina. Ikke mange minutter senere har vi et ansikt full av bekymringsrynker på skjermen. Det er Norges utenriksminister Huitfeldt som ber alle nordmenn forlate Ukraina. På spørsmål svarer hun at våre allierte gjør det samme…
Noen har snakket sammen.
Men, først
Norge svir av hundrevis av millioner i bistand til amerikanske tenke-tanker
Bistandsaktuelt 2013
250 millioner norske bistandskroner går til organisasjoner, tankesmier og utenrikspolitisk forskning i USA. En hittil hemmelig rapport hevder dette fremmer norsk innflytelse i det politiske Washington. «En glipp» at rapporten ikke er offentliggjort tidligere. Sier Henki Holmås, sjefen i NORAD (ja, tidligere SV- politiker).
Det er åpenbart at utenriksdepartementet bruker bistandsbudsjettet for å kjøpe seg politiske innflytelse i USA. Store deler av ordningen med støtte til amerikanske tenketanker er skjult. Pengene hentes fra en rekke ulike budsjettposter for å gjøre innsyn vanskelig
Siden 2006 har Utenriksdepartementet støttet 45 ulike amerikanske tankesmier, utenrikspolitiske forskningsinstitusjoner og organisasjoner. I 2011 utgjorde budsjettet 250 millioner kroner. Dermed er Norge blant de største utenlandske bidragsytere på dette feltet.
«UDs finansiering gir norske statsråder, parlamentarikere og andre myndighetspersoner adgang til utenrikspolitiske eksperter, spesielt i Washington, som ellers hadde vært vanskelig å få i tale.
Finansieringen av tankesmier gir, i noen tilfeller, også bedre adgang til kongressen og administrasjonen i Washington.»
Influence on global policy
In some areas the MFA’s ( Ministry of Foreign Affairs- Utenriksdepartementet) contribution to research in the United States could have global policy impact. The global agenda-setting role of U.S. think tanks enables Norway to use them as partners in promoting certain global policies and priorities Norway would not be able to bring forward as effectively on its own
Vi slipper å tenke sjæl
UD
Etter denne avsløringen ble det lagt press på Norad og Holmås om å offentliggjøre hvilke amerikanske tenketanker Norge gir tilskudd til.
UDs støtte til amerikanske tenketanker 2006-2010
NOREF (Norsk ressurssenter for fredsbygging) hadde på oppdrag fra Utenriksdepartementet laget en rapport om norsk støtte til aktiviteter ved amerikanske forskningsinstitusjoner og tenketanker. Rapport om norsk bruk av amerikanske forskningsinstitusjoner. Rapporten her og her.
UD støtter 45 amerikanske tenketanker.
Center for International Policy (CIP) er en tenketank som jobber for en «fredelig» klode basert på amerikansk utenrikspolitikk.
På vaskeseddelen til CIP står det at de driver med:
Advancing a peaceful just and sustainable world CIP works to make a peaceful, just and sustainable world the central pursuit of U.S. foreign policy
I en rapport fra Center for International Policy (CIP) som omhandler 50 amerikanske tenke-tanker, finner vi svært mange av de Norge bruker hundrevis av millioner på. Og, det er ikke et pent selskap vi er i når det gjelder andre donorer.
Interessant opplysning
Mens Russland får store overskrifter i alle MSM om at de blandet seg inn i presidentvalget i 2016, leser vi aldri at tenketankene som fronter amerikansk utenrikspolitikk bruker en billion dollar hver dag til å hjernevaske oss.
While investigations into Russian influence in the 2016 election regularly garner front-page headlines, there is a half-billion-dollar foreign influence industry working to shape U.S. foreign policy every single day that remains largely unknown to the public.
Tenketanker og Støre
The International Crisis Group (ICG)
The International Crisis Group is an independent, non-profit, non-governmental committed to preventing and resolving deadly conflict.
Det står den er uavhengig «non- governmental», men mottar altså støtte fra en hel rekke regjeringer, inklusiv vår.
Hva driver den med? Den arbeider med å hindre kriger og å forme politikk for en mer fredelig verden.
Working to prevent wars and shape policies that will build a more peaceful world.
Her har vi en oversikt over donorer til ICG:
Se også: Philanthropists for Peace
Si meg hvem du omgås
Hvorfor sitter den nye statsministeren i Norge, Jonas Gahr Støre («Ap»), i styret i International Crisis Group (ICG)?
Og sammen med George Soros!
International Crisis Group, nok en globalistisk tenketank som fremmer den «nye verdensordenen» skjult bak fasaden til «fred og rettferdighet», eller av det «åpne samfunn». ICG ble grunnlagt i 1994 av Mark Brown, tidligere visepresident i Verdensbanken. Soros er et komitémedlem, sammen med Samuel Berger, tidligere amerikansk nasjonal sikkerhetsrådgiver; Wesley Clark, tidligere NATO-sjef, Zbigniew Brzezinski,
International Crisis Groups (ICG) styre består av 47 personer fra 31 land. De gir et bredt utvalg av perspektiver og erfaringer fra å ha sittet eller sitter i regjeringer, forretnings- og filantropiske institusjoner.
Deres kunnskaper, innflytelse og globale nettverk vektlegges når ICG kommer med politiske anbefalinger om å «hindre, håndtere og løse dødelig konflikt».
Her er det tydelig hvilken utmeisling og påvirkningen disse tenketankene har på amerikansk og vestlig utenrikspolitikk.
Crisis Group sounds the alarm to prevent deadly conflict.We build support for the good governance and inclusive politics that enable societies to flourish. We engage directly with a range of conflict actors to seek and share information, and to encourage intelligent action for peace.
Støre i styret av The International Crisis Group.
På twitter forteller Støre oss i 2018 at ICG gjør en forskjell når det gjelder å hindre krig. Som «board member» har han fått muligheten til å støtte og lede ICGs strategi. Altså, en meget sentral rolle.
Her forteller styremedlem Støre oss om hva han synes om krig, konflikt, fred og egen innsats og ikke minst hvor viktig ICG er. Kort sagt «den norske modellen». Mitt spørsmål er hvorfor Støre ikke finner det viktig å henvende seg til folket sitt om tenketankene sine.
Crisis Group’s board member, leader of Norwegian Labour Party and former Minister of Foreign Affairs of Norway, Jonas Gahr Støre, speaks about why conflict prevention is important and how analysis plays a role in successful prevention.
https://www.crisisgroup.org/jonas-gahr-store
Støres venn som han traff i USA og som han kjenner gjennom Hillary Clinton, Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, mener også at krig bør unngås. Han er også med i ICG. Han som startet krigen i Libya og Syria. Som nå er sentral som propagandaminister for krig mot Russland. En meget farlig mann og en man ikke burde kjøpe bruktbil av. Men, som er en del av den vestlige globale eliten som styrer oss alle. Som bestemmer hvilke fiender vi skal ha og hvordan vi skal behandle dem. Vi vet hva som skjedde i Libya og i Syria og hva som kan komme til å skje om Sullivan får viljen sin av en gammel halvsenil president. Støre støtter forøvrig invasjonen av Libya som han kaller «nødvendig».
«Smart Power»
Det synes som Støre og Sullivan finner filosofien bak «Smart Power» nyttig. Hillary Clinton er også tilhenger av «Smart Power» Å bruke militær makt der det er nødvendig. Gjerne sammen med sanksjoner når det er nødvendig. Dialog, kulturelt og økonomisk samkvem når det er nødvendig.
https://www.huffpost.com/entry/when-ngos-call-for-intervention_b_8136362
Les: “Color Coded” Egypt; Did US-backed NGOs Help to Topple Mubarak?
https://www.crisisgroup.org/who-we-are/board
Regimeskifte og globalisme
ICGs politikk handler ikke om fred. I virkeligheten handler det om å fremtvinge regimeendring og utvidelse av NATO og andre USA-ledede allianser i Europa, Midtøsten og rundt om i verden.
I The New Left review, i en artikkel av Tom Hazeldine med tittelen The North Atlantic Counsel, dokumenteres det at ICG har spilt en nøkkelrolle når det gjelder å tilrettelegge for NATO-intervensjonen i Jugoslavia og invasjonene av Afghanistan og Irak. Bak forsøkene på regimeskifte i Etiopia, Nord Korea. I invasjonene av Syria og Libya. Og, nå Ukraina/Russland.
When NGOs Call For Military Intervention in Syria: The Case of the International Crisis Group
https://www.huffpost.com/entry/when-ngos-call-for-intervention_b_8136362
Syria
Jake Sullivan som nå promoterer krig mot Russland i Ukraina var også arkitekten bak krigen i Libya, Syria og i Ukraina i 2014. Leser man lekkede emailer mellom Sullivan og Hillary Clinton står det svart på hvitt at «AQ is on our side in Syria».
Fra en av de lekkede emailen fra Wikileaks der Sullivan skriver til Clinton 12. februar 2012, at AQ er på USA og derfor også på Norges side i krigen mot Syria. Videre ser det ut til at Sullivan informerer Clinton om at lederen for AQ driver med rekruttering av jihadister til Syria.
Hvitvasking av Al-Qaida
På samme måte som ICG legger føringer for når krig er «nødvendig» er de også opptatt av den andre «nødvendige» delen av «Smart Power». Nå i 2021 handler det om å hvitvaske Jolani, ederen av terrorgruppa Al-Nusra. Jolani oppholder seg i Idlib hvor han leder Al-Nusra og begår bestialske handlinger som Al-Nusra/HTS har bedrevet gjennom hele krigen. På samme måte som IS er USAs sitt våpen i Syria er også Jolani og Al-Nusra det.
ICG har fått i oppdrag å begrunne hvorfor HTS skal fjernes fra terrorlistene til USA/FN.
Det ICG har på agendaen nå er å hvitvaske HTS ved å skrive lange rapporter hvor adressaten og bestilleren er Washington, NATO, FN og europeiske land for at HTS må fjernes fra terrorlistene og som de nå omtale som «terrorister». Mye av argumentet for at de ikke lenger skal betraktes som terrorister er at i samtaler (!) ICG har hatt med Jolani har han bedyret at de har tatt avstand fra IS som ville ekspandere utover Syria. HTS vil «konsentrere» seg kun om Syria. Ved å fjerne AlNusra fra de amerikanske terrorlistene blir det enklere for vesten å samarbeide med terroristene i Idlib. De er ikke lenger terrorister. De skal hvitvaskes. «Smart Power». Nå må USA respektere syrisk og russisk kamp mot terrorgruppene i Idlib, fordi de er terrorister i henhold til internasjonale lover. Hvorfor er dette viktig for USA? For å selv kunne samarbeide mer direkte med Al-Nusra ved å invadere Idlib. Slippe IS løs fra nordøst av Syria og få dem til Idlib hvor de «konverterer» til Al-Nusra.
By opening the door to direct discussions and conditional incentives, the U.S. and Europe would gain influence and leverage in an area of Syria where, at present, they have none.
The “terrorist” label affixed to Idlib’s strongest rebel group undermines a crucial ceasefire and blocks potential paths to avert a military showdown. It also reflects a gap in Western policy. Creative ideas from Washington could help break the impasse and set a useful precedent.
Les rapporten fra ICG. Den viser hvor imperialismen skapes. Politikere trenger bare å få enkelte talepunkter. De trenger ikke tenke selv.
Her gir ICG HTS i Idlib pen omtale og som vi ser terrorister skrives «terrorister».
Tenketank-imperialisme
ICG er NATO og USA «taleskrivere». De kommer med konklusjonene om hvordan amerikansk politikk skal føres. Og, derfor også norsk utenrikspolitikk.
NGO
Reflekterer vi over hvor bistandsorganisasjonene henter sine vyer, profil og hva de skal gjøre i krigene de får betalt for, er det bare å gå til tenketankene. Der er oppskriftene klare. Derfor kan NGOer la være å føle ansvar. De har fått arbeidsinstruksen fra tenketankene. De slipper å tenke sjæl. De har ryggdekning. Det vil derfor også bli vanskelig å fotfølge NGOene. De gjemmer seg i skjørtene på ICG og andre tenketanker. Riksrevisjonen må gå helt til beinet på tenketanker for å lete etter hva norsk bistand er brukt til i Syria. Hundrevis av millioner er gått til amerikanske tenketanker. Riksrevisjonen må se på disses budsjetter. Også de norske som Henki Holmås i 2013 holdt skjult for offentligheten. Er den mer åpen nå?
Støre og Biden
Ikke rart Støre fikk kun 20 minutter hos Biden. Det var en gest fra USAs president for at Støre har tatt på seg den skitne jobben med å fortsette invasjonen av Afghanistan etter oppskriften «Smart Power». Få Taliban til Oslo slik at Biden kan trykke på bistandsknappen-
På samme måte som Støre gjorde når libyere holdt på å sulte ihjel under invasjonen av Libya. Den gangen var pengene frosset i norske banker.
Stoltenberg fikk audiens hos president Obama etter å ha brukt en annen del av «Smart Power» i Libya, noe Støre og Stoltenberg mente «var nødvendig». Hvem stod bak krigen? ICG.
Hvordan vet vi at Støre har sagt at invasjonen av Libya var «nødvendig»?? Han har sagt det i en tale i tenketanken TED. Det er kun for inviterte deltakere. I 2009 kostet det 6000 dollar å delta.
Technology, Entertainment, Design (TED) er en årlig, amerikansk konferanse
Our Mission: Spread ideas
Samme agenda som ICG
TED is a global community, welcoming people from every discipline and culture who seek a deeper understanding of the world. We believe passionately in the power of ideas to change attitudes, lives and, ultimately, the world. On TED.com, we’re building a clearinghouse of free knowledge from the world’s most inspired thinkers
https://www.ted.com/speakers/jonas_gahr_store
Norske tenketank-tenkere
Kan vi her i Norge ha en statsminister som befinner seg i styret av ICG og som er med på å påvirke og å komme med analyser om når vi skal gå til invasjon av land og når vi skal prate/ forhandle med terrorister. Der man bestemmer hvem som er terrorister og hvem som skal hvitvaskes?
Kan vi ha en statsminister som fører en utenrikspolitikk skapt i amerikanske tenketanker?
Jeg mener nei. Dette bør drøftes politisk på Stortinget og stortingspolitikerne bør spørre statsminister Støre direkte hvorfor norsk utenrikspolitikk samsvarer helt med den som produseres i blant annet ICG.
Jeg mener at det bør drøftes politisk om Norge skal sponse amerikanske tenketanker med flere hundremillioner i året.
Rapporter
Det bør graves dypere i dette universet av hemmelighold. Mye faller på plass og det er skremmende! Tenketankene har lange tentakler. De påvirker politikken mye mer enn vi er klar over.
Det er mange interessante rapporter og artikler om ICG som bør studeres og som våre politikere bør konfronteres med. Vi bør kreve svar på hvilken link de har til ICG.
Jeg har kun sett på ICG. Det finnes over 40 amerikanske tenketanker som Norge gir hundremillioner av skattepenger til.
https://newleftreview.org/issues/ii63/articles/tom-hazeldine-the-north-atlantic-counsel
https://www.huffpost.com/entry/when-ngos-call-for-intervention_b_8136362