Nyhetsbrev steigan.no 15.01.2022
Dagens overskrifter:
Risikoen for hjertebetennelse øker dramatisk for unge med booster-skudd
Verdens ende mot Zephyrs «Vidar»
CNNs seertall stupte med opptil 90%
– Den britiske regjeringa har brukt skremselstaktikk for å få folk til å adlyde koronareglene
– Det minner om kolonialisme
Hvor går norsk kapitalisme?
Mood sine kloke vurderingar pluss litt til
Bistandsarbeider eller påvirkningsagent
Risikoen for hjertebetennelse øker dramatisk for unge med booster-skudd
Av red. PSt - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/risikoen-for-hjertebetennelse-oker-dramatisk-for-unge-med-booster-skudd/
Ny forskning tyder på at hjertebetennelse kan være mer vanlig enn først antatt, og blir mer sannsynlig blant unge med booster-skudd. Dette skriver Israel National News.
En sjelden bivirkning av mRNA SARS-CoV-2-vaksinene kan være mer vanlig enn tidligere antatt, ifølge en ny studie utført i Oregon, med ytterligere forskning som tyder på at risikoen for bivirkningen øker dramatisk blant menn under 40 med hver tilleggsdose av vaksinen.
Den første studien, utført av leger i Portland fra Kaiser Permanente helsepersonellnettverk, undersøkte hendelser med to typer hjertebetennelse – myokarditt og perikarditt – fra Kaiser Permanente-databasen.
Både Moderna og Pfizer-BioNTech mRNA-vaksinene har i en rekke tilfeller vært knyttet til hjertebetennelse, spesielt hos yngre mannlige mottakere av vaksinen.
Studien som blir ledet av hovedforsker Katie Sharff fant en rekke tilfeller som sannsynligvis ikke ville ha blitt inkludert i Centers for Disease Control (CDC)-estimat for forekomsten av myokarditt og perikarditt blant vaksinemottakere.
En annen studie, utført i Storbritannia, fant at sjøl om risikoen for myokarditt etter vaksinasjon generelt var mild sammenlignet med risikoen for personer infisert med SARS-CoV-2, har personer under 40, og spesielt menn under 40, betydelig høyere sannsynlighet for å bli rammet av hjertebetennelse etter vaksinasjon.
Støtt Steigan.no og Mot Dag
Verdens ende mot Zephyrs «Vidar»
Av Christina Fjeldavli - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/verdens-ende-mot-zephyrs-vidar/
Av Christina Fjeldavli.
«Hvis ingen reiser seg så vil et gigantisk havvindanlegg gjøre det. Mellom 66 og 91 vindturbiner på 340 meter, fordelt på et område på dobbel størrelse av Tønsberg kommune», advarer Jan Gunnar Berg i et mye delt innlegg på Facebook.
Søndag 16. januar reiser vi oss på Verdens ende for å markere motstand mot Zephyr Vind AB sitt havvindprosjekt «Vidar»: https://fb.me/e/1kCFoVg2w. Vi har fått tillatelse av Færder kommune til å stå ved siden av vippefyret, et kjent landemerke i området. Det offisielle programmet starter klokken 12 og vil vare til klokken 15 seinest. Mest sannsynlig vil vi nok være ferdige i 14-tiden, men det gjenstår å se. Det hender at appellanter melder seg på like før et arrangement starter.
Fra Motvind Norge stiller Dag Bremnes som appellant. Også La Naturen Leve, som er formell arrangør i samarbeid med Ida Kristiansen Balle, og Norges Miljøvernforbund stiller med appeller. Fra BirdLife Vestfold kommer Ragnar Syvertsen som vil holde et innlegg om fugletrekket i den ytre delen av Oslofjorden. Syvertsen åpner for spørsmål etter innlegget sitt.
Alle partiene på Stortinget har mottatt invitasjoner. Det samme har Færders lokallag for Høyre, Arbeiderpartiet, FrP, Senterpartiet, KrF, SV, MDG og Rødt. Fra sistnevnte parti stiller Jørn Magdahl, som representerer Rødt Tønsberg og Færder.
Kunstneriske innslag blir det også. Blant annet vil Sara Andersen stille med et innslag. Den Tjøme-baserte poeten Ida Kristiansen Balle vil lese et dikt hun har skrevet spesielt for anledningen. Musikalske innslag får vi fra Martine Biong, en erfaren sanger og låtskriver som er godt kjent i Vestfold.
Etter at det offisielle programmet er over, kan de som vil møtes i kaféen til Stallen Verdens ende. Her vil det bli gitt nyttige råd knyttet til skriving av høringssvar, og det vil være mulig å kjøpe kaffe og vafler.
Parkering: Det er god plass til å parkere rett utenfor Stallen Verdens ende, som ligger fem minutters gange fra vippetårnet.
Jan Gunnar Berg maner til økt engasjement med følgende oppfordring, først delt via Facebook og gjengitt her etter avtale: «Hvor er dere? Biologer, båtfolk, fugleinteresserte, journalister, hyttefolk, innbyggere i Oslo, Viken og Vestfold / Telemark, miljøvernere, naturvenner, politikere, politisk engasjerte, samfunnsengasjerte, seilere m. fl. som er å finne på min venneliste. Hvor er dere? Hvis ingen reiser seg så vil et gigantisk havvindanlegg gjøre det. Mellom 66 og 91 vindturbiner på 340 meter, fordelt på et område på dobbel størrelse av Tønsberg kommune.»
Les også: Si nei til den gigantiske vindparken utenfor Færder-kysten!
CNNs seertall stupte med opptil 90%
Av red. PSt - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/cnns-seertall-stupte-med-opptil-90/
Det er full krise i den amerikanske hovedstrømskanalen CNN. Tall fra byrået Nielsen viser at kanalen har tapt 80% av sine seere siden i fjor. I viktige seergrupper var fallet katastrofale 90%.
Første uke i 2022 hadde CNN i gjennomsnitt 548.000. Det var et dramatisk fall fra gjennomsnittet på 2,7 millioner samme uke i 2021.
Det har vært en serie skandaler i CNN, som ifølge New York Post har bidratt til å undergrave tilliten til kanalen.
CNNs seertalsnedgang fulgte nettverkets nest mest sette år noensinne, rapporterte Daily Beast. Til tross for at det hadde et rekordår, gikk seertrenden nedover i andre halvdel av 2021. Ifølge Nielsen har CNN slitt med å få seere i beste sendetid, mellom 20.00 og 23.00, og registrert en nedgang på 83 % fra år til år. Den hadde totalt 4,2 millioner seere i primetime i løpet av den første uka i 2021 og bare 705.000 forrige uke. I løpet av årets første uke registrerte CNN en år-til-år-nedgang på 80 prosent av det totale publikummet.
Den mistet også 89 prosent av primetime-seerne blant de viktigste demografiske gruppene og 91 prosent av seerne i alderen 18 til 49 år.
Massiv mistillit til main stream media
Amerikanernes mistillit til nyhetsmediene har nådd enestående nivåer, viser en undersøkelse publisert i august 2020.
De «lave nivåene av offentlig tillit til nasjonens polariserte mediemiljø» er et nøkkelfunn i en undersøkelse utgitt av Knight Foundation og Gallup Inc., som har sporet offentlige mediepreferanser i årevis.
«De fleste amerikanere har mistet tilliten til media for å levere nyhetene objektivt,» sa Sam Gill, Knights senior visepresident og programsjef. «Dette er undergravende for vårt demokrati.»
Målinga rapporterer at republikanere (71 %) oftere enn demokrater (22 %) og uavhengige (52 %) har negative oppfatninger av media. Mer enn 4 av 5 amerikanere (86%) sier at nyhetsorganisasjoner forfekter politiske synspunkter i stedet for å rapportere nyhetene upartisk.
Kan det samme skje i Norge?
Norske medier har også opptrådt som propagandakanaler for myndighetene gjennom hele koronakrisa. Det er svært langt mellom journalister og medier som har evnet å stille så mye som et kritisk spørsmål til myndighetenes drastiske og ofte svært dårlig begrunnede «tiltak», sjøl når de er i strid med norsk lov og er uten både vitenskapelig begrunnelse og konsekvensutredning.
Vil også norske seere og lesere straffe norske medier for dette når det går opp for dem i hvor stor grad de er blitt ført bak lyset?
– Den britiske regjeringa har brukt skremselstaktikk for å få folk til å adlyde koronareglene
Av red. PSt - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/den-britiske-regjeringa-har-brukt-skremselstaktikk-for-a-fa-folk-til-a-adlyde-koronareglene/
Den britiske adferdsforskeren Simon Ruda har vært med på å grunnlegge det som kalles den britiske regjeringas «Nudge Unit» – påvirkningsenhet, og sjøl om han er en sterk tilhenger av å bruke adferdspsykologi for å skape opinion, anklager han nå den britiske regjeringa for å bruke skremselstaktikk for å få folk til å følge Covid-reglene under pandemien.
Ruda var med på å etablere No10s Behavioral Insights Team, også kalt «Nudge Unit» i 2010.
Han mener at at det har vært en overvekt på modellering og data som har vært «propagandistisk».
Ruda Han skriver i magasinet Unherd at frykt i utgangspunktet ble brukt til å øke offentlig tilslutning under den første nedstengninga, men at den har fortsatt gjennom hele krisa.
«Denne frykten ser ut til å ha drevet politiske beslutninger i en bekymringsfull og sjølforsterkende sløyfe,» sa Ruda.
«Slik jeg ser det har den mest alvorlige og vidtrekkende feilen som ble gjortfor å møte pandemien vært nivået av frykt som villig ble formidlet til offentligheten.»
«Jeg er fortsatt tilhenger av bruken av adferdsvitenskap i offentlig politikk, og av Behavioral Insights Team, mer kjent som Nudge Unit. Men når jeg er vitne til hvordan Storbritannia og andre regjeringer har reagert på pandemien, ser jeg nå sårbarhetene til velmenende, demokratiske regimer, og potensialet for at adferdsvitenskap kan bli brukt på upassende måter.
Jeg var medgründer og ledende skikkelse innen Nudge Unit. Siden oppstarten, i 2010, har enheten vært en suksesshistorie for regjeringen. Da jeg ble med var vi et team på sju i det som ble kalt statsministerens strategienhet. I 2014 ble vi et uavhengig, profittorientert selskap, en tredjedel eid av Cabinet Office. Vi kan selge tjenestene våre til hele den offentlige sektoren i Storbritannia og enhver annen regjering eller organisasjon som ønsker å forbedre folks liv.»
Ruda mener i dag at denne påvirkningstaktikken har endt opp med å bli statlig sanksjonert propaganda.
Den britiske regjeringa har brukt disse prognosene om smitte og dødsfall for å rettferdiggjøre restriktive tiltak overfor offentligheten eller for å påvirke folk til å endre adferd. En av de nyere modellene advarte om 6000 daglige Covid-dødsfall og 10.000 sykehusinnleggelser denne vinteren i et pessimistisk scenario. I virkeligheten er det bare 250 dødsfall per dag nå – rundt halvparten av et dårlig influensaår – og 2000 sykehusinnleggelser.
Frykt som våpen: – Hvordan den britiske regjeringa brukte skjult taktikk for å skremme befolkninga
Den britiske regjeringas ‘psykologiske strategier’ for å manipulere uvitende et publikums atferd kan slå tilbake og føre til langvarig skade, hevder eksperter.
Dette skriver den britiske avisa The Telegraph. Artikkelen ligger bak betalingsmur, men finnes også her. Det går fram av kritikken fra britiske psykologer og andre fagfolk øker i styrke, og det framgår av deres dokumentasjon at den britiske regjeringa har ført en veritabel «psykologisk krig» mot egen befolkning for å få folk til å lystre ordre. Den psykologiske krigføringa har vært ført uten kontroll utenfra og med skjulte psykologiske strategier som har gjort det nesten umulig for folk å beskytte seg mot den massive daglige påvirkninga, sier framtredende psykologer. Vi har her bare oversatt noen utdrag av artikkelen for å gi leserne et innblikk i omfanget av den kritikken som kommer fram.
«Et psykologisk eksperiment uten sidestykke»
«Svikten i Storbritannias pandemirespons er ikke vanskelig å få øye på, men på den ene sida er regjeringas suksess ubestridelig: å overtale en engstelig nasjon til å holde seg låst innendørs store deler av det siste året. Den daglige dietten med statistikk om dødsfall, sykehusinnleggelser og Covid-saker har vært så effektiv at overholdelse av lockdown har gått langt utover hva statsrådene forventet. Men problemet med frykt, som en atferdsforsker sa på fredag, er at «du kan ikke slå den av og på med et tastetrykk».
Et av de viktigste bevisene som er sitert av de som har klaget over «skjult» taktikk, kommer fra et dokument utarbeidet for Scientific Advisory Group for Emergencies (Sage) i begynnelsen av pandemien for et år siden. Et dokument datert 22. Mars 2020 skrevet av Scientific Pandemic Influenza Group on Behaviors (SPI-B) sa:
“Et betydelig antall mennesker føler seg fortsatt ikke tilstrekkelig personlig truet; det kan være at de blir beroliget av den lave dødsraten i deres demografiske gruppe, selv om nivået av bekymring kan øke … det oppfattede nivået av personlig trussel må økes blant dem som er selvtilfreds, ved å bruke hardtslående emosjonelle meldinger. For å være effektiv må dette også styrke mennesker ved å tydeliggjøre hvilke handlinger de kan ta for å redusere trusselen.»
Kommentar: Den norske regjeringa driver samme skremselstaktikk som den britiske
Det er helt tydelig at to norske regjeringer og helsebyråkratene i Hdir og FHI bruker akkurat samme skremselstaktikk som britene gjør. Det er den samme dreieboka med overdrevne «prognoser» som har til hensikt å få folk til å godta tiltak og inngrep i frihet og rettigheter som de aldri ellers ville ha godtatt.
Bevisst offentlig feilinformasjon for å påvirke opinionen til å mene noe den ellers ikke ville ha ment, kalles ikke det løgn?
Les: Nå er de igang igjen – nye skremsler skal bane veien for «harde tiltak»
– Det minner om kolonialisme
Av red. PSt - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/det-minner-om-kolonialisme/
Mener Norge burde hørt på Sør-Afrika før: – Jeg synes det er absurd, sier en av Sør-Afrikas mest anerkjente professorer innen vaksine- og virusforskning.
At omikron er mildere, så Sør-Afrika for mange uker siden. Avisa VG har snakket med professor Shabir Madhi, som er en av Sør-Afrikas mest anerkjente professorer innen vaksine- og virusforskning og ledet i flere år landets institutt for smittsomme sykdommer (NICD). Han har også vært sentral i vaksineutvikling i hele regionen.
VG skriver:
Fakultetsdirektøren er opprørt – men ikke overrasket – over at vestlige land ikke hørte på dem allerede for flere uker siden. Spesielt fordi mange av landene har en så vaksinert befolkning, inkludert Norge.
Da omikron først begynte å spre seg i Sør-Afrika, meldte de tidlig om at det så ut til at denne varianten fører til langt færre lungebetennelser, innleggelser og død. Det var noe mange andre land, blant annet Norge, mente var for tidlig å slå sikkert fast.
– Jeg synes det minner om … Jeg ville ikke kalt det rasisme, men en kolonialistisk tankegang at så lenge data ikke kommer fra et høyinntektsland, kan man ikke stole på det. Så jeg synes det er absurd. Nå ser vi folk i USA som sier at vi må fokusere på innleggelser og død, som er det vi sa i Sør-Afrika for flere uker siden, sier han.
Legen som fant omikron: Dere overreagerer
steigan.no skrev om Sør-Afrikas erfaringer 3. desember 2021:
Dr Angelique Coetzee, legen som varslet verden om omikron Covid-varianten, sier at det overreageres. I en kronikk publisert i Daily Mail tar hun bladet fra munnen. Coetzee er positiv til vaksiner, men reagerer altså på alarmismen rundt denne varianten. Hun sier at hun ikke har sett noe som rettferdiggjør de ekstreme reaksjonene på den.
Coetzee skriver:
«Som leder av South African Medical Association og fastlege i 33 år har jeg sett mye i løpet av min medisinske karriere.
Men ingenting har forberedt meg på den ekstraordinære globale reaksjonen som møtte min kunngjøring denne uken om at jeg hadde tatt imot en ung mann i praksisen min som hadde et tilfelle av Covid som viste seg å være omikron-varianten.
Denne versjonen av viruset hadde sirkulert i det sørlige Afrika i noen tid, etter å ha blitt identifisert tidligere i Botswana.
Men gitt min publikumsorienterte rolle, og ved å kunngjøre variantens tilstedeværelse i min egen pasient, brakte jeg det uforvarende til global oppmerksomhet.
Jeg har rett og slett blitt sjokkert over responsen – og spesielt fra Storbritannia.
Og la meg være tydelig: ingenting jeg har sett om denne nye varianten gir grunn for den ekstreme handlingen den britiske regjeringen har tatt som svar på den.
Det er ingen kjente tilfeller her i Sør-Afrika som har vært innlagt på sykehus med omikron-varianten, og det antas heller ikke at noen her har blitt alvorlig syk av den.
Likevel har Storbritannia og andre europeiske land reagert med tunge reiserestriksjoner på flyreiser fra hele Sør-Afrika, i tillegg til å innføre strengere regler hjemme for maskebruk, bøter og utvidede karantener.
Den enkle sannheten er: vi vet ennå ikke i nærheten av nok om omikron til å foreta slike vurderinger eller påtvinge slike retningslinjer.
I Sør-Afrika har vi beholdt en følelse av perspektiv. Vi har ikke hatt noen nye forskrifter eller snakk om nedstengninger fordi vi venter på å se hva varianten faktisk betyr.
Her har vi også blitt vant til at nye Covid-varianter dukker opp. Så da forskerne våre bekreftet oppdagelsen av enda en, var det ingen som gjorde noe stort ut av det. Mange la ikke engang merke til det.
Men etter at Storbritannia hørte om det, begynte det globale bildet å endre seg.
Selv mens våre forskere prøvde å påpeke de enorme hullene i verdens kunnskap om denne varianten, forbød europeiske nasjoner umiddelbart og ensidig å reise fra denne delen av verden.
Regjeringen vår ble forståelig nok sint over dette, og påpekte at «Utmerket vitenskap bør applauderes, ikke straffes.»
Hvis det, som noen bevis tyder på, viser seg at omikron er et virus som sprer seg raskt med for det meste milde symptomer for flertallet av menneskene som får det, ville det være et nyttig skritt på veien mot flokkimmunitet.
Les også: South Africa top doc stresses that Omicron brings ‘mild illness’
Lederen for South African Medical Association gjentok at omikron-varianten er «mild» etter å ha brukt en måned på å behandle pasienter med den. Dr. Angelique Coetzee snakket med Tom Swarbrick fjorten dager etter sin første opptreden på LBC, hvor hun fortalte ham at Vesten overreagerte på omikron. Hun gjentok sine første uttalelser om at omikron er en relativt «mild» variant av koronaviruset, som gir større smittsomhet, men lavere antall sykehusinnleggelser.
«Dette er nå vår fjerde uke, det er ingen grunn til at du ikke kan stole på oss når vi sier til deg ‘det er en mild sykdom!'» insisterte Dr. Coetzee.
Hun sa at «det egentlig ikke noe behov» for å gå tilbake til lockdown på grunn av omikron-varianten.
«Ja, du kan ha en million tilfeller, du kan ha enda flere enn det, men alvorlighetsgraden av sykdommen er mild», sa hun.
«Det er mild sykdom. Snakk med spesialistene våre i våre sykehus, privat sektor og offentlig sektor, du vil høre den samme historien.»
Hvor går norsk kapitalisme?
Av Øyvind Andresen - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/hvor-gar-norsk-kapitalisme/
En analyse som starter med en undersøkelse av investeringsselskapet Ferd AS
Av Øyvind Andresen.
Kapitalismen er i rask endring, både globalt og nasjonalt, med en svimlende konsentrasjon av kapital og makt i noen foretak. Denne tendensen har forsterket seg under pandemien. Jeg vil i to artikler se nærmere på det familieeide norske investeringsselskapet Ferd AS som utgangspunkt for å se om dette kan si noen om utviklinga av en ny type kapitalisme i Norge.
Oljefondsjefen om kapitalisme og skatteparadis
Under Arendalsuka i 2021 blei det arrangert et møte i regi av Den norske kirka. Det var sjefen for Oljefondet Nicolai Tangen og preses i Den norske kirke Olav Fykse Tveit som skulle samtale om hva slags verdier vi trenger. Samtalen kan du se her og viser hvordan kirke og oljefond finner sammen til en høyere enhet under bruset av orgeltoner. (Se bildet under).Tangen ble spurt om hvordan kapitalismen utviklet seg og svarte da at den var i ekstrem endring i større grad enn han hadde opplevd i sitt liv. Han nevnte debatten om høye lederlønninger og at aksjonærene i større grad krevde åpenhet om selskapenes virksomhet. Han mente kapitalismen ville overleve nye kriger og kriser slik den har gjort til nå.
Han nevnte ikke at kapitalismen under pandemien globalt har skapt en konsentrasjon av kapital og makt på få hender som verden aldri har sett maken til. Og parallelt med dette en akselererende fattigdom globalt og nasjonalt.
I kosestunden i Trefoldighetskirka ble Tangen ikke konfrontert med sitt aktive forsvar og bruk av skatteparadis. I norsk offentlighet har han som oljefondsjef normalisert og rettferdiggjort bruken av skatteparadis og fortsatt med det så seint som i et intervju med BBC programmet Hardtaks 29 november 2021. På spørsmål fra BBC om Tangen fortsatt mener det er greit å bruke steder som Caymanøyene og Jersey til å redusere skatt, svarte han med å vise til at det var en helt alminnelig praksis da han etablerte hedgefondet AKO i 2005, og at det var etterspurt av deres amerikanske klienter.
Han gjentok at skatteparadis ble brukt for å unngå dobbeltbeskatning, en påstand som for lengst er gjendrevet flere ganger, sist i innlegget om intervjuet i BBC av doktorgradsstipendiat i historie Kristine Sævold i DN 14/12- 21.
Investeringsselskapet Ferd AS som eksempel
Tangen har uten tvil rett når han sier at kapitalismen endrer seg ekstremt, og la oss se nærmere på om hvordan den nye type kapitalisme utvikler seg i Norge. Også i Norge er tendensen økt konsentrasjon av makt og kapital på færre hender i nesten alle bransjer. De store spiser de små. Et typisk eksempel er det private investeringsselskapet Ferd AS som er en raskt voksende gigant i Norge med egenkapital på 41 milliarder i 2020.
Ferd har investeringer i et vidt spekter av bransjer: Ferd er blant annet hovedeiere i de store oljelevrandørselskapene Aibel og Interwell, kartongprodusenten Elopak ASA (globalt 2600 ansatte), sportsutstyrselskapet Brav (som blant annet eier Swix, Ulvang og Helsport) og ferjeselskapet Fjord – Line. De har gjort store investeringer i helse (Fürst Medisinsk Laboratorium), sjømat (Broodstock), netthandel og annen digital virksomhet. Ferd er nå hovedaksjonær i reklamebyrået Try med 350 ansatte.
Sammen med Arendal Fossekompani har Ferd tatt opp kampen om konsesjoner på havvind gjennom selskapet Seagust. Ferd investerer nasjonalt og globalt gjennom Ferd Invest og Ferd Ekstern Forvaltning. I USA satser Ferd i stor grad på investeringer i hedgefond.
Ferd eier Mestergruppen som er størst i Norge innen boligbygging og byggevarer. Ferd Eiendom kjøpte opp NRK-tomta på Marienlyst i 2019 for nesten 4 milliarder og eier flere andre verdifulle eiendommer i Oslo.
Ferd har vokst stort under pandemien. For mens kursene stupte og mange investorer flyktet fra børsene rundt omkring i verden, tok Ferd grep og investerte rundt to milliarder kroner på børsen i mars og april 2020. Det har betalt seg godt, og den solide utviklingen har fortsatt inn i 2021. Investeringene i det danske industrikonsernet Nilfisk har vært svært lønnsomme. I fjor vår cashet Ferd også inn en pen gevinst på rundt 340 millioner kroner etter salget av alle sine aksjer i Sbanken. Fjord-Line har mottatt over 300 millioner i koronastøtte, ifølge Brønnøysundregistret
Ferd opererer i skatteparadis
Ferd er et familieeid selskap, eid av Johan H Andresen og hans to døtre Alexandra og Katharina Andresen. Ifølge Kapitals oversikt er Johan Andresen Norges 6. rikeste i 2021 med en formue på 45 milliarder. Andresen overførte allerede i 2007 store deler av aksjene i selskapet til døtrene som dermed i flere år har figurert på lister over verdens yngste milliardærer. I 2020 er de tre oppført med 0 i inntekt, og betaler litt formueskatt. I 2020 kjøpte for øvrig Andresen Evje hovedgård i Rygge kommune for 70 millioner til sine hestegale døtre.
Starten for familiebedriftens suksess begynte med at tipp-tipp oldefaren til Johan H. Andresen kjøpte J.L. Tiedemanns Tobakksfabrikk i 1849. Da Andresen inntok sjefsstolen i konsernet i 1998, var formuen til familien estimert til 150 millioner kroner, noe som ga en 281. plass på Kapitals liste den gang. Litt over 20 år seinere har formuen mangedoblet seg.
Ifølge Nettavisen 21/8 – 21 betalte Ferd bare 5% skatt i 2020 (pga. av den såkalte fritaksmodellen). Ferd opererer også i skatteparadiset Jersey med såkalte PE – funds (Private Equity – fund). De har blant annet opprettet Hercules Private Eqity Funds I, II, III og IV. På fondens hjemmeside står det: «All Herkules funds are registered in Jersey, Channel Islands.» Altså: et norsk selskap investerer i Norge via et skatteparadis.
Gregar Berg-Rolness, som er forfatter av den nye boka «Overskuddsflytting – Aggressiv skatteplanlegging i den globale økonomien og er skattefaglig rådgiver for Tax Justice Network, skriver på sin Facebook – side:
«Sjefen for vårt pensjonsfond utland fortalte nylig til BBC at investorene er på Cayman for å unngå dobbeltbeskatning (…… ) Jersey er forøvrig mye brukt ved PE- investeringer i Norge, og da tappes selskapenes overskudd ut i strie strømmer. Norske Ferd er storaktør her. Tangens Ako fond bruker også Jersey, og Cayman.»
Finansoligarkene Tangen og Andresen
Ferd satser sterkt på det de kaller sosialt entreprenørskap. Johan H Andresen er en aktiv samfunnspåvirker, har vært med å etablere den nyliberale tenketanken Civita og er leder i Oljefondets etikkråd.
Milliardærene Nicolai Tangen og Johan Henrik Andresen er fra samme generasjon og representerer på hver sin måte den nye typen kapitalisme i Norge. De er begge anerkjent samfunnsstøtter og spiller en stadig større rolle i det offentlige Norge i kraft av sin makt og sine milliarder. De er finansoligarker – og de deler de samme ideene om hvordan kapitalismen skal utvikle seg. De er ideologiske tvillinger.
De har klokketro på at finanskapitalens investeringer vil kunne gjøre verden bedre, bekjempe fattigdom og skape en bærekraftig verden. De er for menneskerettigheter og mot rasisme. Milliardærene skal altså redde verden. Samtidig er de finanskapitalens menn som har brukt skatteparadis, skatteplanlegging og hedgefond i sin virksomhet.
Det er noe som skurre her. La oss se nærmere på det i neste artikkel.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Les også: Oligarkkapitalismen
Mood sine kloke vurderingar pluss litt til
Av Terje Valen - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/mood-sine-kloke-vurderingar-pluss-litt-til/
Av Terje Valen.
Den overordna oppgåva i verda no, i byrjinga av 2022, er å hindre at det bryt ut krig mellom USA/NATO og Russland eller at vi blir dradd med i ein slik krig. På litt lengre sikt er det meir. Vi må finne ein veg mot varig fred. Robert Mood, pensjonert generalløytnant og tidlegare Generalinspektør for hæren, har i denne situasjonen fremma ein analyse og nokre forslag som kan vise ein veg ut av uføret. Eg deler nokre av vurderingane hans, mens eg er usamd med fleire av dei. Men eg meiner at dei konkrete forslaga hans er kloke. Det tyder på at sjølv om det er usemje om analyser, så kan vi få einskap om tiltak. Og forståinga hans av Russland si historiske frykt for angrep frå vest, er vesentleg. Men han tar ikkje med at USA var med å kjempe mot Sovjet frå første stund etter revolusjonen i 1917, og har hatt det som ein gjennomgåande strategi å få kontroll med dette området som geostrategen Mackinder kalla «hjartelandet» fordi han meinte at dei som hadde kontroll her, ville kontrollere verda. Men Mood har rett i at det særleg var etter at Sovjetunionen gjekk i oppløysing at USA storma fram i området, frå krigen på Balkan og inntrenginga i Kasakhstan og andre tidlegare Sovjet-republikkar. Han kallar det hybris, etter dei gamle grekarane sitt omgrep for nokon som ville oppnå meir enn gudane tillét.
I ein kronikk i Klassekampen 10.01.2022 skreiv han: «Er det mulig å se for seg et mer defensivt Nato som åpner for alle, inkludert Russland, hvor medlemmene avstår fra baser og atomvåpen utenfor egen stats territorium? Ett er sikkert – uten nytenkning styrer vi med stor sannsynlighet mot konflikt og krig både på kort og lang sikt.» Eg meiner at det vesentlege i dette forslaget er svært bra, at medlemene ikkje skal ha basar og atomvåpen utanfor eigen stat sitt territorium, sjølv om eg og meiner at det ikkje er så lurt å tenkje seg Russland med i NATO.
Dagen etter uttaler han i eit intervju i same avis at forhandlarane i Genève bør sjå til prinsippa bak norsk basepolitikk for å finne ei veg ut av den fastlåste situasjonen. Han viser til at Stortinget i Norge, som ville ha eit forhold til Sovjet, i si tid sa at vi ikkje skal ha NATO-basar på norsk jord og vi ikkje skal ha atomvåpen i fredstid og at vi heller ikkje drive militære øvingar med NATO aust i landet vårt.
I same oppslaget seier Tormod Heier, oberstløytnant i Hæren og professor ved Forsvarets høgskole at det er viktig at ikkje forholdet vårt til USA «slår inn over» det norsk-russiske grenseforholdet i nord.» Det er også eit viktig standpunkt.
Den 14.01. har så Mood eit svært balansert svar til Kataryna G. Pedersen sitt innlegg dagen før der ho oppfordrar alle til å ikkje å sjå situasjonen med Putin sine auge, men med andre nasjonar sitt blikk. Kva nasjonar sitt blikk nemner ho ikkje. Men som eg skal vise finns det mange forskjellige blikk frå forskjellige nasjonar. Mood tar opp visse grunnleggande forhold i russisk historie og understrekar at vi må sjå saka frå fleire sider viss vi skal unngå krig. Etter mi meining avslører han ein krigshissar, sjølv om han ikkje seier det rett ut.
Mood sine synspunkt må føre til at det blir sett stopp for amerikanske militære installasjonar på norsk jord. Det er noko det norske Stortinget kan vedta på eigen hand, ut frå prinsippet om at kvart land skal bestemme over sitt eige territorium. Men no gjeld det ikkje berre på norsk jord. Det gjeld også i nokre norske hamnar der amerikanske ubåtar, som til vanleg har atomvåpen om bord, får legge til utan av i veit om dei har slike våpen med seg då.
Eigne kommentarar
For eigen del vil eg seie at dei som har innsikt i dei geopolitiske tilhøva i dag veit at det i 2014 vart utført eit kupp i Ukraina som var arrangert av USA med nokre hjelparar, der Norge ved Børge Brende var svært aktiv. Dette kuppet, som vann fram fordi USA fekk med seg nazistiske organisasjonar som sto for den væpna valden i landet, gav som resultat at USA fekk stor innverknad på politikken i landet. For Russland var det då klart at ein av dei få store marinebasane deira, på Krim-halvøya, kunne bli stengt og erstatta med ein USA-base. Det var sjølvsagt heilt umogleg å godta. Det var ikkje så rart at dei innlemma Krim i Russland att, særleg fordi over 90 prosent av dei som budde der var russarar og ville høyre til Russland. Ved ei folkeavstemming vart dei samde om å bryte ut or Ukraina og gå inn att i Russland. Dette gjekk ikkje føre seg ved eit kupp som då USA fekk sett inn sin mann som leiar i Ukraina.
Samstundes begynte dei nazistiske organisasjonane å trakassere det russiske fleirtalet aust i landet. Det ville de ikkje finne seg i og starta militær kamp for å hindre det. Dei fekk støtte frå Russland. Frå vesten pressa USA på for å få meir kontroll over landet og for å komme enno nærare den russiske grensa med si militærmakt.
Hovudpoenget mitt er at dette ikkje er noko teikn på at Russland er allment aggressive i høve til nabolanda sine, eller andre land i Europa. Det viser ikkje at det finst nokon fare for russisk angrep på andre europeiske land. At ein provokasjon frå Ukraina likevel kan utløyse lokal strid der, er ikkje umogleg. Viss USA då ikkje engasjerer seg, så vil dette bli noko lokalt. Men viss USA vil «forsvare» Ukraina, så kan dette vekse til å bli ein meir all-europeisk samanstøyt der Norge blir dradd med, og med dei militære midla Russland no rår over, kan krigen også komme inn i USA.
Alt i alt er det slik at USA har forstrekt seg i alle kantar for å halde på eit verdsherrevelde, mens landet sjølv er i tilbakegong både absolutt og relativt, då særleg i forhold til Kina. Den måten USA kan redde seg ut av denne situasjonen, utan å bli straffa svært hardt er, å gi opp forsøket på å dominere andre kontinent og land og konsentrere seg om sitt eige land.
Vi ser jo i praksis at det angelsaksiske columbisk-imperialistiske systemet blir slått tilbake på alle kontinent no. Dei lukkast ikkje med å ta kontroll over Syria. Dei mislukkast med «fargerevolusjonen» i Kasakhstan nett no, dei får meir uavhengige politikarer i Argentina og Venezuela, dei får og meir uavhengige leiarar i Etiopia og Sudan, og i Algerie er liknande saker på gong. Kina sitt silkeveg-prosjekt utviklar seg stadig. Vi har nett fått etn nytt svært frihandelsområde i gang i «austen», der mellom anna New Zealand og Australia er med, utanfor amerikansk kontroll. Samarbeidet mellom Russland og India utviklar seg jamt.
Samstundes er den alliansefrie rørsla, som først blei skapt i 1961, i full sving att med mykje meir enn 100 land i samarbeid om ein framstøyt for å få alle land i FN til følgje FN-pakta sitt innhald om. Og stadig fleir samlar seg om dei fem prinsippa for fredeleg sameksistens som Zhou Enlai først formulerte og som er tatt inn i FN-resolusjonar og fleire andre avtalar:
(1) Gjensidig respekt for kvarandre sin territoriale integritet og suverenitet,
(2) gjensidig ikkje-aggresjon,
(3) gjensidig ikkje-innblanding i kvarandre sine indre affærar,
(4) likestilling og samarbeid for gjensidig nytte og
(5) fredeleg sameksistens.
Det er også organisert ei Gruppe av vener for å forsvare FN-pakta som er ein organisasjon innan FN som blei danna i mars 2021.
Desse landa er medlemer:
Algeria, Angola, Belarus, Bolivia, Cambodia, China, Cuba, Equatorial Guinea, Eritrea, Iran, Laos, Nicaragua, North Korea, Palestine, Russia, Saint Vincent and the Grenadines, Syria, Venezuela, Zimbabwe
Innhaldet i pakta dei skal forsvare er (på bokmål):
Artikkel 1
De Forente Nasjoners formål er:
1. å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet, og i dette øyemed å treffe effektive, kollektive
tiltak for å hindre og fjerne trusler mot freden og å undertrykke angrepshandlinger eller andre
fredsbrudd, og å sørge for at internasjonale tvister eller situasjoner som kan lede til fredsbrudd,
blir ordnet eller bilagt ved fredelige midler i samsvar med rettferdighetens og folkerettens
prinsipper;
2. å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner grunnlagt på respekt for prinsippet om
folkenes like rett og selvbestemmelsesrett og å treffe andre tiltak som er egnet til å styrke
verdensfreden,
3. å få i stand internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer av økonomisk,
sosial, kulturell eller humanitær art, og for å fremme og oppmuntre respekt for
menneskerettigheter og grunnleggende friheter for alle uten hensyn til rase, kjønn, språk eller
religion og
4. å være et sentrum for samordning av nasjonenes virke for å nå disse felles mål.
Med dette er formålet klart fastslått. Først og fremst går det ut på å hindre krig og sikre fred. Så
er formålet å styrke verdensfreden ved å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjoner,
grunnlagt på prinsippet om folkenes like rett og selvbestemmelsesrett. Så skal en få i gang
7
internasjonalt samarbeid om løsningen av internasjonale problemer innen forskjellige områder,
og fremme respekt for menneskeretter og grunnleggende frihet for alle typer.
Artikkel 2
For å nå de mål som er nevnt i artikkel 1 skal organisasjonen og dens medlemmer handle i
samsvar med følgende prinsipper:
1. Organisasjonen er grunnlagt på prinsippet om alle medlemmers suverene likhet.
2. For å sikre alle medlemmene de rettigheter og fordeler som følger av medlemskapet, skal de
alle ærlig og oppriktig oppfylle de forpliktelser de har påtatt seg i samsvar med denne Pakt.
3. Alle medlemmer skal bilegge sine internasjonale tvister ved fredelige midler på en slik måte at
internasjonal fred, sikkerhet og rettferdighet ikke settes i fare.
4. Alle medlemmer skal i sine internasjonale forhold avholde seg fra trusler om eller bruk av
væpnet makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet eller på noen
annen måte som er i strid med de Forente Nasjoners formål.
5. Alle medlemmer skal yte de Forente Nasjoner enhver bistand i alle tiltak den treffer i samsvar
med denne Pakt, og skal avholde seg fra å; yte bistand til noen stat som de Forente Nasjoner
anvender forebyggende tiltak eller tvangstiltak mot.
6. Organisasjonen skal sørge for at stater som ikke er medlemmer av de Forente Nasjoner
opptrer i samsvar med disse prinsipper i den utstrekning dette er nødvendig for å opprettholde
internasjonal fred og sikkerhet.
7. Intet i denne Pakt berettiger de Forente Nasjoner til å; blande seg inn i forhold som etter sin
natur ligger innenfor noen stats egen jurisdiksjon eller innebærer at noe medlem må underkaste
slike saker bileggelse etter denne Pakt; men dette prinsipp skal ikke hindre anvendelsen av
tvangstiltak etter kapittel VII.
Opp mot FN-pakta og dei fem prinsippa for fredeleg sameksistens har USA utvikla sitt eige prinsipp som dei kallar regelbasert orden. Her er det i praksis USA som skal gi reglane og sørge for at dei blir følgde. Og reglane er alltid i samsvar med USA sine grunnleggande økonomiske og politiske interesser. Det skaper mykje ufred og krig i verda.
Derfor er det også viktig at det blir reist krav om den norske regjeringa skal støtte Gruppa av vener for å forsvare FN-pakta i FN og dei fem prinsippa om fredeleg sameksistens. Det er særleg aktuelt no når vi har ein representant i Sikkerheitsrådet.
Med Mood sitt forslag og desse andre initiativa kan vi sikre fred i verda.
Terje Valen, fredag 14. januar 2022.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Valen.
Bistandsarbeider eller påvirkningsagent
Av Eva Thomassen - 15. januar 2022
https://steigan.no/2022/01/bistandsarbeider-eller-pavirkningsagent%ef%bf%bc/
Hva er 17 milliarder kroner brukt til i Syria?
Av Eva Thomassen.
De norske aktørene
Riksrevisjonen opplyser at de skal granske hva 15 milliarder kroner er brukt til i Syria for perioden 2011- 2020. Inkl. 2021 har Norge brukt 17 milliarder bistandskroner til terrorfinansiering og til opprettholdelse av terrorgruppene. Nå senest i 2021 ved å gi 1,2, milliarder kroner til Idlib, det største området med terrorister i hele verden…
Norge har bidratt med over 17 milliarder kroner i løpet av de ti årene som krigen har vart. Vi er dermed blant de landene som bidrar mest til det humanitære arbeidet i Syria og nabolandene. Det er den største humanitære innsatsen Norge noen gang har gjennomført.
Riksrevisjonen
Riksrevisjonen er Stortingets revisjons- og kontrollorgan. Riksrevisjonen har som sin overordnede oppgave å føre kontroll med at statens midler brukes og forvaltes på en økonomisk forsvarlig måte og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.
Hvem er riksrevisor Karl- Erik Schøtt- Pedersen?
Karl Erik Schøtt-Pedersen ble nylig tilsatt som ny riksrevisor. Han har hatt en rekke sentrale roller i Arbeiderpartiet.
Humanitær bistand
Hva er humanitær bistand?
Den norske modellen for humanitær bistand har gjort Norge til en handlekraftig, fleksibel og respektert partner i det internasjonale humanitære systemet. Solidaritets- og nestekjærlighets-tradisjonen er fremdeles sterkt forankret i den norske befolkningen. Det er stor oppslutning om de humanitære organisasjonene.
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/stmeld-nr-40-2008-2009-/id563842/?ch=5
De humanitære prinsippene
Humanitet :Menneskers liv, helse og verdighet skal beskyttes i tråd med grunnleggende menneskerettigheter og behov .
Upartiskhet :Humanitær hjelp skal gis upartisk, uten diskriminering på grunnlag av nasjonalitet, kjønn, etnisk tilhørighet, religion eller politisk oppfatning .
Nøytralitet :Humanitær hjelp skal gis uten å ta parti
i konflikter eller uoverensstemmelser av politisk, etnisk, religiøs eller ideologisk art .
Uavhengighet
Humanitære aktører skal opptre uavhengig av myndigheters politikk og handlinger .
https://www.regjeringen.no/globalassets/departementene/ud/dokumenter/hum/hum_strategi_ny.pdf
Bistandsorganisasjon Non Governmental Organization (NGO)
Bistandsorganisasjonene skal etterleve overnevnte humanitære prinsipper. I hvert fall har de nedfelt det i arbeidsinstruksen og de etiske retningslinjene.
«De fem store»
De fem største norske bistandsorganisasjonene er Flyktninghjelpen, Norsk Folkehjelp, Redd Barna, Røde Kors, Kirkens nødhjelp.
I Syria opererer også NORWAC, Leger Uten Grenser og CARE. Alle disse får tilskudd fra Norge til å operere i Syria.
Norsk bistand til Syria
Ingen av overnevnte standarder nedfelt av regjeringen og av bistandsorganisasjonene selv følges av den norske regjeringen eller av de norske bistandsorganisasjonene i Syria.. Ikke er de «non governmental», ikke er de nøytrale, Ikke er de uavhengige, ikke er de humanitære og ikke er upartiske. De mottar 17 milliarder kroner fra norske skattebetalere og de gjør som den norske regjeringen krever de skal bruke pengene til i Syria.
Ingen av overnevnte bistandsorganisasjoner har tillatelse fra syriske myndigheter til å oppholde seg i landet, bortsett fra Røde Kors som samarbeider med Syrias Røde Halvmåne gjennom Røde Korsbevegelsen i Genève. Flyktningenhjelpen har siden 2015 hatt mulighet til å arbeide ut fra Damaskus.
Ingen av de norske NGOene samarbeider med syriske myndigheter og ingen av de 17 milliarder norske bistandskronene går til offentlig sektor. Selv ikke når det gjelder nødhjelp, utdanning eller helse. Norge gir ikke bistand til Syria fordi Syria er et fattig land. Norge gir bistand til krigen mot sittende regjering. På godt norsk: Krigen handler om å kvitte seg med Assad-regimet. Derfor samarbeider ikke norske bistandsorganisasjoner med syriske myndigheter. Selv ikke om over 90% av den syriske befolkningen har flyktet til eller bor i regjeringskontrollerte områder. Flyktet fra områder kontrollert av terrorgrupper. Dit 17 milliarder kroner går. Med andre ord bistanden er ikke tiltenkt den syriske sivilbefolkningen.
Norads tilskuddsportal
Som man ser, av de 161 prosjektene Norge har gitt tilskudd/bistand til i Syria i perioden 2011- 2020, har ingen gått til offentlig sektor. Spørsmålet blir da hvordan i all verden skal Riksrevisjonen finne ut hva pengene har tatt vegen når ingenting er offentlig registrert og hvor heller ikke bistandsorganisasjonene har egne ansatte i Syria? Det er for farlig. Verdt å gjøre oppmerksom på at det er kun farlig i områdene kontrollert av terrorgrupper. I de regjeringskontrollerte områdene som jeg har besøkt fem ganger siden 2015 og der over 90% av befolkningen bor er det trygt.
Totalt 2011-2020
Portalen gir offisiell statistikk over forbruk av norske bistandspenger, fordelt geografisk og på sektorer og partnere. Den gir også resultatinformasjon gjennom vurderinger av fremdrift og resultater av bistandsprosjekter, resultathistorier og tematiske rapporter. https://resultater.norad.no/geografi/midtoesten/syria?show=bistand
I nabolandene til Syria derimot samarbeider Norge med landets myndigheter om syriske flyktninger. Det gjelder Irak, Libanon, Tyrkia og Jordan.
Lokale partnerne
De lokale partnerne har adaptert de fine ordene om hvordan en bistandsorganisasjon omtaler seg selv. Her et par av de norske lokale partnerne som jeg skal komme tilbake til senere.
Mer penger til terrorfinansiering i Syria for 2021
Regjeringen skriver
I en konfliktsituasjon har alle sivile krav på nødhjelp og beskyttelse. Et viktig poeng for Norge er at den humanitære støtten ikke blir politisert.
Over 13 millioner mennesker er avhengige av humanitær bistand. 12 millioner har flyktet fra hjemmene sine
Det internasjonale samfunn har et viktig ansvar for at livreddende humanitær bistand når fram til den sårbare befolkningen i Nordvest-Syria, hvor 3,4 millioner mennesker trenger humanitær hjelp. Av disse er 2,7 millioner internt fordrevne.
Et viktig poeng for Norge er at den humanitære støtten ikke blir politisert.
Søreide skriver at 13 millioner mennesker er avhengig av bistand, men det er terroristene og familiene deres i Idlib hun er opptatt av. «Den sårbare befolkningen i Nordvest-Syria». Vi må gjøre oppmerksom på at i Idlib befinner det seg terrorister som har takket nei til å ta imot amnesti i områder den syriske hæren har befridd. Samt flere titallstusen utenlandske terrorister fra hele verden. Disse får støtte fra Tyrkia. Familiene deres også. Sivilbefolkningen i Idlib er hindret av terrorgrupper til å forlate områdene gjennom humanitære korridorer som den syriske hæren og Russland har etablert. De blir skutt på om de forsøker å flykte.
Resten av de 13 millionene bor i regjeringskontrollerte områder og skal ikke få bistand fra Norge, ikke fra andre vestlige land heller. De skal pines ihjel av sanksjoner og av den amerikanske okkupasjonen av 27% av den nordøstlige delen av landet.
Så viktig var det for Søreide å sikre fortsatt bistand til terrorgruppene og familiene deres i Idlib at Norge som sitter i Sikkerhetsrådet i FN var pennefører sammen med Irland, for at bistand fortsatt skulle komme inn i Idlib fra Tyrkia. Som vi registerer pågår det kamper i Idlib mellom russiske og syriske styrker mot tyrkiskstøttede terrorgrupper. Disse må ha bistand og den kommer utenfra. Kanalisert gjennom lokale partnere.
Rundt 1000 lastebiler med humanitær bistand krysser månedlig grensa fra Tyrkia til nordvest-Syria over grensepasseringen Bab al-Hawa opplyser UD. 1000 lastebiler til Idlib.
https://www.regjeringen.no/no/tema/utenrikssaker/humanitart-arbeid/hum_syria/id2875212/
Hvem leder norske bistandsorganisasjoner?
I artikkelen «Når statssekretærer blir generalsekretærer – bistandsorganisasjonene som statens forlengede armer», ser vi at så og si alle som bekler sjefjobbene i norske bistandsorganisasjoner har tidligere jobbet i statsapparatet. Enten som statsminister, Jan Egeland i en rekke posisjoner, som statssekretærer eller i andre posisjoner i departementene. For å jobbe med norske politikk må man nesten være enig i norsk politikk. Når man jobber med norsk utenrikspolitikk må man nesten være enig i norsk utenrikspolitikk. Når man tar imot penger til krigen mot Syria fra UD så tar man imot ordre om å bruke dem i tråd med norsk utenrikspolitikk i Syria. Altså, man støtter krigen. Og, siden bistandsorganisasjonene er avhengig av tilskudd fra staten og siden de som jobber som ledere for bistandsorganisasjonene støtter norsk utenrikspolitikk, kan man kanskje ikke forvente annet enn at de støtter krigen mot det syriske folket? De bare kaller det noe annet. De kaller det «fredelig opprør mot en diktator som dreper egen befolkning»- Alternativt «revolusjon», kamp for «demokrati og menneskerettigheter». «Sivilbefolkningen trenger bistand». «De sårbare trenger humanitær hjelp» . Og, merk, Det er alltid flere «sårbare» i områder som er kontrollert av terrorgrupper enn det i virkeligheten er. Hvorfor? Fordi da kommer det mer «bistand» til de «sårbare». Vesten vet at Assad ikke kan protestere mot antall som bor i disse områdene, da «dreper han egen befolkning». Men, hvor får Vesten tallene fra? Fra Al-Qaidas tellekorps.
Stortingsmelding 15 (2008/2009) om norsk utenrikspolitikk
Påvirkningsagenter
Interesser, ansvar og muligheter
Interesser, ansvar og muligheter — Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk
Frivillige organisasjoner setter den globale politiske dagsorden
Mens man tidligere skilte mellom frivillige bistandsorganisasjoner og politiske organisasjoner som Amnesty International og Nei til Atomvåpen, er nå det store flertallet av frivillige organisasjoner politiske operatører og påvirkningsagenter i tillegg til å være operasjonelle bistandsaktører. Innsamlede midler anvendes i tett samarbeid med media og internasjonale mediepersonligheter for å maksimere synlighet og politisk innflytelse. Samtidig samarbeider de stadig tettere og oftere med myndighetsaktører og næringslivet. Globaliseringen, med tilhørende medie- og kommunikasjonsrevolusjon, har ført til en betraktelig økning i disse aktørenes evne til nettverksbygging og politisk påvirkningsarbeid på tvers av grenser og aktører.
Symbiosen
Siden bistandsorganisasjonene har gjort seg avhengig av statlige tilskudd og regjeringen er avhengig av å støtte amerikanske kriger utfyller disse hverandre. Bistandsorganisasjonene får penger, staten får nyttig informasjon fra dem som er på «bakken». Som i Syria. For å fortsette eller holde gående en krig er man avhengig av at noen forteller landene som fører krig hva som foregår på «bakken». I Syria hvor bistandsorganisasjonene ikke har egne ansatte, hvilket IKKE er tilfeldig, blir det de lokale partnerne som skal fortelle hva som foregår på «bakken». Siden de lokale partnerne er terrorister eller tilhører terrornettverk er det disse som forteller hva som foregår på «bakken». «På bakken» dreper Assad egen befolkning, beskjeden gis via bistandsorganisasjonene som bringer dem til regjerningen som kan fortsette å sende «bistand»-
Mediene
Mediene bringer dette ut til folket som stoler på både bistandsorganisasjonene og dem «på bakken». Ikke glem
Den norske modellen for humanitær bistand har gjort Norge til en handlekraftig, fleksibel og respektert partner i det internasjonale humanitære systemet. Solidaritets- og nestekjærlighets-tradisjonen er fremdeles sterkt forankret i den norske befolkningen. Det er stor oppslutning om de humanitære organisasjonene.
Dette er deler av bakteppet når Riksrevisjonen skal granske hvor 17 milliarder bistandskroner har tatt vegen i Syria.
Vi vet ikke om milliardene er gått til kjøp av våpen spesifikt, men vi vet heller ikke hva kontantene smuglet inn i Syria i dollar er brukt til siden dollar ikke kan brukes i Syria. De lokale partnerne vet det nok. De holder til på «bakken» i områdene bistanden har gått og der terrorgrupper kontrollerer alt, også bistanden.
Klarer Schøtt- Pedersen å være en riksrevisor som er kompromissløs når det kommer til å bevare Riksrevisjonens integritet? Her er det mange kjenninger som må granskes.