Nyhetsbrev steigan.no 14.12.2021
Dagens overskrifter:
Tidligere bistandstopp: – Bistand virker ikke
Kvinnegruppa Sensur
Vi spiller legemiddelindustriens spill
En inflasjons-tsunami er underveis
Positiv egenerfaring med NAC (Bronkyl) mot Covid-19 og hvorfor man aldri kan forvente gjennomslag for enkle metoder i et korrupt system
Kjære kong Harald: Si NEI til coronapass!
Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt
Nå er de igang igjen – nye skremsler skal bane veien for «harde tiltak»
Tidligere bistandstopp: – Bistand virker ikke
Av red. PSt - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/tidligere-bistandstopp-bistand-virker-ikke/
Norge har brukt mange milliarder kroner på å skape demokrati og utvikling i Somalia. Nå sier Utenriksdepartementets tidligere toppsjef i Somalia ifra.
– Hva har vi fått til? Ingenting. Dette sier Jens Mjaugedal i et intervju med NRK.
Jens Mjaugedal har hatt toppstillinger i flere bistandsorganisasjoner. Fra 2012 til 2017 var han Utenriksdepartementets spesialutsending til Somalia. Og når han ser tilbake på karrieren i det han kaller bistandssirkuset, er oppsummeringa like kort som den er brutal:
– Gøy, men bortkastet. Bistand virker ikke.
Norge har brukt milliarder
Lille Norge er en gigant i internasjonal bistand. Og med vår enorme rikdom, har det også blitt en del av vår felles identitet at vi deler pengene med de som er fattige i verden.
I år er det norske bistandsbudsjettet på rundt 38 milliarder kroner. Neste år er det norske bistandsbudsjettet på over 41 milliarder kroner. Totalbudsjettet for internasjonal bistand i verden ble i fjor beregnet til 1 378 milliarder kroner.
Somalia er et av landene som mottar mest penger fra Norge. I løpet av de siste ti årene har det norske fellesskapet bidratt med 4,4 milliarder kroner for at innbyggerne i Somalia skal få et bedre liv, opplyser Utenriksdepartementet.
Men det er dystre statistikker som kjennetegner landet etter flere tiår med innsats. Mer enn hvert tiende barn dør før det er fem år og bare en av tjue 15-åringer kan lese, ifølge FN-sambandet.
30 år med krig
Somalia har lenge blitt beskrevet som et anarki. Jens Mjaugedal sier at landet fortsatt ikke eksisterer som nasjonalstat. Siden slutten av 1990-tallet har borgerkrig og invasjoner preget landet. Befolkningen tilhører ulike klaner, som på den ene siden hindrer utvikling og på den andre siden gir et minimum av beskyttelse for den enkelte. Klansystemet har vært en del av grunnstrukturen i samfunnet i generasjoner.
Under kolonitida var Somalia delt. Det var italiensk styre i sør og britisk styre i Somaliland i nord. I 1960 var kolonitida over, og de to landene ble slått sammen til ett Somalia.
Men siden borgerkrigen brøt ut, har Somaliland i realiteten vært en selvstendig republikk. Somaliland styres ut fra demokratiske prinsipper, uten så mye hjelp fra det internasjonale samfunnet. Mens Somalia i sør har vært preget av borgerkrig og nød i flere tiår.
Jens Mjaugedal har reist mye i Somalia og sier at det er et land der folk lever på et eksistensminimum. Tørke har ødelagt livsgrunnlaget i store områder. Folk livnærer seg med jordbruk, og nomader flytter fra sted til sted for å holde liv i familie og dyr.
– Somaliere har en overlevelsesmekanisme som vi ikke kan forestille oss. De lever på eksistensminimum i et krigsområde. Somaliere er smarte, høflige, og mange har en herlig humor. Ifølge dem selv er de både smartest i verden og det vakreste folket i verden. Og kanskje har de rett, ler Mjaugedal.
Det er Utenriksdepartementet som har ansvaret for norsk utviklings- og bistandspolitikk. Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) iverksetter politikken, og deler ut penger til samarbeidsorganisasjoner. Støtten til Somalia har økt de siste årene.
– Noen har selvsagt hatt nytte og glede av de enorme summene som Norge og det internasjonale samfunnet bruker i Somalia. Noen har fått toalett, mat og vann. Men resultatene er lik null når man ser på hva man har fått igjen for pengebruken.
Og Mjaugedal oppsummerer:
– Hva har vi fått tilbake? Vi har mange godt betalte jobber i bistandsbransjen. Men det har ikke gitt utvikling, vi har ikke stoppet flyktningstrømmen og vi har ikke fått slutt på terror. Det har ikke bedret vilkårene for det somaliske folket. Hele prosjektet er vanskelig å forsvare.
Jens Mjaugedals oppsummering og kritikk svarer til den professor Terje Tvedt har kommet med.
Les: – Bistandsorganisasjoner er blitt milliard-firmaer
Terje Tvedt: Kriger, nye eliter, og det internasjonale gjennombruddet. Et historisk perspektiv.
Avisa VG har avslørt hvordan norske bistandsmillioner havner i lommene til svært rike norske konsulenter. Les: Ble rike på fattigdom og med lange fingre nede i statskassa og – Bistandskontrakt ga millionutbytte.
Les: UD, bistand og elitesirkulasjonen
Kvinnegruppa Sensur
Av Thore K. Aalberg - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/kvinnegruppa-sensur/
Av Thore K. Aalberg.
Ingen har vel unngått å høre om «Gutteklubben Grei». Men «Kvinnegruppa Sensur» har nok gått under radaren. Den består av kvinner med makt innenfor medieverdenen. De utgjør et nettverk, og sannsynligvis også et venninnenettverk som tar vare på hverandre, som kvinner vanligvis er flinke til. Flere av dem går fra den ene sentrale stillingen til andre. De representerer organisasjoner som har de aller beste verbale formål. I disse dager med Nobelprisutdeling til journalister er det nærmeste orgastiske ovasjoner fra Kvinnegruppa Sensur når det gjelder ytringsfrihet og demokrati i andre land enn Norge. Hvem er så disse kvinnene?
En av de mest sentrale er Kjersti Løken Stavrum som nå er leder av «Ytringsfrihetskommisjonen». I tillegg er hun styreleder for Norsk PEN, hvor også journalist Ingeborg Senneset i Aftenposten sitter i styret. Stavrum var lenge leder av PFU, mens det ennå var mulig å kommunisere med dem via e-post og telefon. I dag er klageadgangen fullstendig digitalisert og behersker du ikke det digitale klageskjemaet hvor det forutsetter bl.a. at du abonnerer på TV2 Sumo, har du ikke muligheter til å komme gjennom klagenåløyet. Der er det et sekretariat som med alle mulige slags prokuratorgrep sensurerer bort klager. De kan begrunne det med at klagen er for sent sendt inn siden det er en nyopptrykt og redigert tekst som har stått i avisen tidligere, eller at du ikke er part i saken siden du ikke er rammet økonomisk av det som er blitt ytret. Dette viser bare hvor opptatt PFU er av penger. Et tredje triks PFU er å be klageren skrive et leserinnlegg og delta i det offentlige ordskiftet. Enten er de som foreslår det dumme, frekke eller antidemokratiske. Ytringsfriheten ønsker de i hvert fall ikke å verne om. Grunnen til klagene er at de som ikke er enige i myndighetenes helse- og ernæringspolitikk, og de par siste årenes covid-19-politikk, ikke får anledning til ytre seg i hovedstrømsmediene på grunn av den sterke sensuren.
Les om da Dagbladets Inger Merete Hobbelstad og Bergens Tidendes Eirin Eikefjord gikk til angrep på Julian Assange.
Jeg var for et knapt tiår siden i flere år leder av en pasientorganisasjon og klagde en av de store Osloavisene inn til PFU. Da kunne du få svar på om klagen ble behandlet og utfallet. Jeg purret siden jeg ikke hørte noe. Da kom det svar fra Kjersti Løken Stavrum om at de hadde glemt å behandle klagen. Jeg påpekte at glemsel er et annet ord for sensur. Hun ble selvfølgelig både fornærmet, såret og vonbroten over at noen i det hele tatt kunne betvile hennes demokratiske sinnelag og en som kjemper for ytringsfriheten. Den har sin pris. Ifølge Klassekampen har Stavrum en årsinntekt på 2,5 millioner. Jeg antar hun heller ikke driver med dugnad i de andre styrefunksjonene hun har.
Norsk Presseforbund, som drifter PFU, har kvinnelig styreleder, men den som er mest i fokus er generalsekretær Elin Floberhagen, som jeg mener å huske forsvarte PFUs vedtak om ikke å godta Trond Giskes klage. Presseforbundet har bl.a. som formål å
Verne om redaksjonell frihet og uavhengighet, fra myndigheter, kommersielle aktører, eiere og andre som kan tenkes å ville påvirke det redaksjonelle innholdet
Bidra til åpenhet, innsynsrett og innbyggernes mulighet til å delta i samfunnsdebatten
Andre sentrale aktører er Medietilsynets leder Mari Velsand. Et av tilsynets formål, på papiret, er mediemangfold. Det som ikke kommer så tydelig frem er at det skal bidra til best mulig støtte til hovedstrømsmediene. Der innebærer et ønske om økt pressestøtte til mediekonsern som gikk med store overskudd i 2020. En annen sentral aktør er Karianne Solbrække som er nyhetsredaktør i Nyhetskanalen i TV2. Heller ikke redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, må glemmes. Hun legger sin beskyttende hånd over sykepleier og journalist Senneset som har det selvbilde at hun vet hva som er sannheten om hva skolemedisinsk vitenskap har bidratt til. Klassekampens redaktør, Mari Skurdal, er en av de mest lojale støttespillerne for politikernes Covid-19 strategi. Venstresidens avis viser ikke tegn til å sette spørsmålstegn ved den farmasøytiske industri. Det kan kanskje skyldes at avisen mottar ca. 40 millioner i pressestøtte hvert år.
Men det kan likevel være håp for ytringsfriheten. Det finnes noen nisjer. Ett av dem er SKUP, «Stiftelsen kritisk og undersøkende presse». En av de nominerte til prisen er Dagbladet med sin reportasje om hva som virkelig skjedde bak kulissene i forbindelse med svineinfluensaen. Senneset i Aftenposten kritiserte Dagbladet for å lage en reportasje om saken. Jeg ville bli forbauset hvis denne saken går til topps. Enda mer forbauset blir jeg hvis hovedstrømsmediene oppretter en ytringsfrihetspris til sosiale medier.
Dette er et leserinnlegg. De personene som er nevnt i innlegget har naturligvis tilsvarsrett i steigan.no.
Red.
Vi spiller legemiddelindustriens spill
Av John Enebak - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/vi-spiller-legemiddelindustriens-spill/
Av John Enebak.
Legemiddelindustrien spiller et spill som heter «Big Pharma». I spillet «Big Pharma» er pasientenes liv innsatsen, legemidler er spillbrikkene og store formuer er premie. Og legemiddelindustrien vinner hver eneste omgang fordi de selv skriver reglene. Alle ser likevel ut til å elske spillet «Big Pharma» og deltar med stor begeistring.
Selv «de alternative» snakker om alternative legemidler når de skal være alternative. De alternative setter pengene sine på legemiddelet Ivermectin, som alternativ behandling for covid-19. De som forfekter alternativ behandling spiller også ivrig med i legemiddelindustriens gigaspill «Big Pharma».
I spillet «Big Pharma» er fokuset alltid sykdom og behandling med legemidler.
Helse handler ikke om sykdom og legemidler. Helse handler om å holde folk friske og unngå sykdom. Da er immunforsvaret nøkkelen. Den som har makt over immunforsvaret vårt, styrer også helsa vår.
I dag er det legemiddelindustrien som har makta over immunforsvaret vårt. For å fortsette med det, er det viktig å kontrollere reglene for bruk av vitamin D.
I 1983 publiserte den italienske legen Diego Provvedini en forskningsstudie som viser at immunceller har en kontakt der vitamin D kan koble seg på og styre gener. Dette fyrte av mye forskning på sammenhengen mellom D-vitamin og immunforsvaret. I dag vet vi at vitamin D styrer 3.000 gener.
Høydepunktet i denne forskningen ble nådd 7. mars i 2010, da det anerkjente forskningstidsskriftet «Nature Immunology» publiserte en forskningsstudie fra den danske professoren Carsten Geisler. Geisler forklarer selv konklusjonen i studien slik i et intervju med det danske forskningsmagasinet vitenskab.no:
Nettstedet Norsk Helseinformatikk omtalte i 2010 Geislers forskningsstudie i en artikkel: Vitamin D tar vare på immunforsvaret. Bortsett fra det ble Geislers studie forbigått med total taushet fra norske medier.
Det er også de senere årene publisert mye forskning som bekrefter at vitamin D ikke styrker, men STYRER immunforsvaret. Her er en liste med publiserte forskningsstudier som viser historikken i denne forskningen fra 1983 til 2018.
Bunnlinja i denne forskningen er ganske enkel: Så lenge immunforsvaret har tilgang til nok vitamin D, holder vi oss stort sett friske.
Så lenge vi fortsetter å spille spillet til legemiddelindustrien, vil kunnskapen som viser at vitamin D styrer celledeling i immunforsvaret være parkert i en hule, dypt nede i de vitenskapelige forskningsdatabasene. Vitamin D er bannlyst fra spillbrettet til Big Pharma.
Grunnregelen i spillet Big Pharma går ut på å behandle alle kjemiske forbindelser som legemidler: Hvis såkalte «placebokontrollerte studier» ikke dokumenterer at vitamin D virker som legemiddel mot sykdommer, da er vitamin D verdiløst. Den regelen blir knallhardt håndhevet av Verdens helseorganisasjon, WHO. WHO tillater å bruke vitamin D som placebo (narremedisin) i placebokontrollerte studier av vitamin D.
Big Pharma et gammelt spill som ble laget av John D. Rockefeller og Andrew Carnegie i 1910. Da fikk de to superkapitalistene produsert Flexner-rapporten (kilder: 1, 2, 3, 4). Flexner-rapporten brukte de to finansmagnatene til å sparke Hippokrates ut av vinduet og snu legenes fokus bort fra helse og over på sykdom.
Da amerikanske myndigheter aksepterte Flexner-rapporten, kunne Rockefeller og Carnegie gjøre om sykehus til kjemiske laboratorier og pasientene til forsøksobjekter for en splitter ny megaindustri: Legemiddelindustrien.
Funfact: Flexner-rapporten ble i 1926 grunnlaget for det norske helsevesenet, da John D. Rockefeller brukte en million kroner til å etablere «Statens serum- og vaksineinstitutt» i Oslo. Som en viktig del av etableringen ble mange ansatte i Statens serum- og vaksineinstitutt» hentet over til USA for «opplæring» ved Rockefellers opplæringsanstalter. I dag heter institusjonen «Folkehelseinstituttet» og er WHO’s forbindelseslinje inn i norske helsemyndigheter.
D-vitamintilskudd kan aldri bli en del av spillet «Big Pharma». D-vitamintilskudd (som heter kolekalsiferol) er kjemisk inaktivt og kan ikke påvirke kroppen mer enn om vi spiser klinkekuler. Når legemiddelindustrien «beviser i placebokontrollerte studier» at vitamin D ikke virker, har de forsket på et stoff som ikke påvirker kroppen.
D-vitamintilskudd må aktiveres før det blir til steroidhormonet kalsitriol. Cellene i kroppen bestemmer selv når vitamin D skal aktiveres. Når D-vitamin blir aktivert, er det et hormon som styrer 3.000 gener. Hormonet kalsitriol vil ikke legemiddelindustrien verken forske på eller snakke høyt om.
Et nyhetssøk i Google på ordet kalsitriol viser at hormonet kalsitriol siden 2010 er nevnt fem ganger i norske medier. Ikke engang riksleksikonet Store Medisinske Leksikon, nevner hormonet kalsitriol i sin artikkel om vitamin D. Det livsviktige steroidhormonet kalsitriol er sannsynligvis helsevesenets best bevarte hemmelighet.
Vitamin D handler ikke om medisin. Vitamin D handler om helse. Vitamin D er ikke medisin vi skal hive innpå for å bli friske ETTER at vi har blitt syke. Vitamin D er råvaren til hormonet vi må ha for å holde oss friske.
Det er D-vitaminmangel som gjør oss syke fordi immunforsvaret kræsjer i flammer allerede ved takeoff uten tilgang til vitamin D.
Det er legemiddelindustrien, gjennom sine gigantiske forskningsfond, som finansierer det meste av medisinsk forskning. De fem største «filantropiske» forskningsfondene rår over 900 milliarder kroner. Dette er formuer som brukes til å støtte forskning på legemidler som kan patenteres og selges i dyre dommer av «filantropene» som eier legemiddelindustrien.
Forskning på vitamin D er rent tap for legemiddelindustrien. Derfor er mye av forskningen på vitamin D merket med «not funded». Vitenskapelig forskning på vitamin blir ofte gjort på dugnad.
Hvis vi fortsetter å spille legemiddelindustriens 111 år gamle sykdomsspill, vil det avle mer uhelse. Eller som legemiddelindustrien sier det: Markedet for sykdom vil øke.
Hvis vi ikke lenger vil være en del av innsatsen i spillet «Big Pharma», er det superenkelt å hoppe av: Lag sommer om vinteren! Spis D-vitamintilskudd for å erstatte produksjonen vi mister når sola ikke lenger er sterk nok til å produsere vitamin D i huden.
En inflasjons-tsunami er underveis
Av Pål Steigan - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/en-inflasjons-tsunami-er-underveis/
I 2021 har prisene på verdensmarkedet økt som aldri før siden annen verdenskrig. Alt tyder på at en inflasjons-tsunami kommer vår vei, og at den kommer fort.
I Tyskland var engrossalgsprisene 16,6 prosent høyere i november enn i samme måned i fjor. Dette var den høyeste økningen fra år til år siden beregningen startet for 59 år siden. Dette melder Statistische Bundesamt, skriver Tagesschau.
Men de underliggende tallene er enda verre.
I november var de sterkeste prisdriverne i engros nok en gang petroleumsprodukter, som i gjennomsnitt kostet 62 prosent mer enn året før. Materialprisene gikk opp med hele 77 prosent, mens malm, metaller og produkter som brukes i metallproduksjonen steg med 60 prosent. Prisene på tømmer har også steget betydelig med 41 prosent.
Kornprisene økte med 37 prosent i oktober. Poteter steg i pris med 44 prosent på grunn av lav innhøsting, og raps med hele 62 prosent. Prisutviklinga på nyttevekster henger også sammen med at de nå i økende grad brukes til energiproduksjon. (Takk til «det grønne skiftet»!)
I Tyskland hadde konsumprisene nylig steget med 5,2 prosent, det raskeste de har vært på nesten 30 år.
Men når alle innsatsfaktorene for den produksjonen som til slutt ender hos forbrukerne øker inntil ti ganger så mye, så betyr set at det allerede er bygd inn en priseksplosjon – en inflasjons-tsunami – i systemet. Og den kommer fort.
Robert Reich, som er tidligere arbeidsminister i USA, skrev i en kronikk i The Guardian at det er «djupere strukturelle årsaker» til denne priseksplosjonen. «Korporasjonene bruker inflasjonen som et påskudd til å håve inn mer profitt.»
Han nevner som eksempel Procter & Gamble som i april 2021 annonserte at de ville begynne å kreve mer for forbruksvarer, alt fra bleier til toalettpapir, med henvisning til «økende kostnader for råvarer, som harpiks og papirmasse, og høyere utgifter til transport av varer».
«Men P&G tjener store penger. I kvartalet som endte 30. september, etter at noen av prisøkningene trådte i kraft, rapporterte de en fortjenestemargin på hele 24,7 %. De brukte til og med 3 milliarder dollar i løpet av kvartalet på å kjøpe sine egne aksjer.»
P&G kan øke prisene og sope inn mer penger fordi P&G nesten ikke møter noen konkurranse. Brorparten av markedet for bleier, for å ta ett eksempel, kontrolleres av bare to selskaper – P&G og Kimberly-Clark – som grovt sett koordinerer priser og produksjon. Det var neppe en tilfeldighet at Kimberly-Clark annonserte prisøkninger tilsvarende P&Gs samtidig som P&G annonserte sine egne prisøkninger.
Stopp en hal: Hvem eier P&G?
Vanguard Group, Inc. (The)8.87%
Blackrock Inc. 6.41%
State Street Corporation 4.29%
Men hvem eier Kimberly-Clark da?
Nå ble vi overrasket:
Vanguard Group, Inc. (The)8.80%
Blackrock Inc. 7.49%
State Street Corporation 5.22%
Dette betyr at Robert Reich har enda mer rett enn han er klar over, eller enn han viser. Det er ikke noe egentlig duopol, men et fiktivt duopol. De er de samme vanlige mistenkte som eier de to eneste «konkurrentene» i markedet.
Eller se på et annet «duopol»:
Reich skriver videre:
Eller se på et annet duopol i forbrukermarkedet – PepsiCo (morselskapet til Frito-Lay, Gatorade, Quaker, Tropicana og andre merker), og Coca-Cola. I april kunngjorde PepsiCo at de økte prisene, og skyldte på «høyere kostnader for enkelte ingredienser, frakt og arbeidskraft». Søppel. Selskapet trengte ikke å øke prisene. Det registrerte 3 milliarder dollar i driftsresultat i september.
Og hva med deres «konkurrent»?
«Hvis PepsiCo hadde møtt tøff konkurranse, kunne de aldri ha kommet unna med dette. Men det gjør de ikke. Tvert imot ser de ut til å ha samarbeidet med Coca-Cola – som merkelig nok annonserte prisøkninger omtrent samtidig som PepsiCo, og har økt fortjenestemarginene til 28,9 %.«
Og hvem eier Pepsi?
Hvem skulle ha trodd…
Vanguard Group, Inc. (The)8.67%
Blackrock Inc. 7.12%
State Street Corporation 4.14%
Men Coca-Cola da?
En ørliten variasjon der:
Berkshire Hathaway, Inc 9.26%
Vanguard Group, Inc. (The) 7.96%
Blackrock Inc.6.25%
State Street Corporation 3.88%
Berkshire Hathaway er investeringsselskapet til Warren Buffett, investoren til Bill & Melinda Gates Foundation, mannen bak de nøkterne ordene:
«Det pågår en klassekrig der ute – og de er vi – de superrike, som vinner!»
Monopolkapitalen setter prisene og raker inn profitten
Reich peker på at dette er den foreløpige toppen av en prosess som har pågått i et par tiår:
«Monsanto setter nå prisene for det meste av nasjonens frømais. Regjeringa ga grønt lys for Wall Streets konsolidering til fem gigantiske banker, hvorav JP Morgan er den største.
Flyselskaper har slått seg sammen fra 12 i 1980 til fire i dag, som nå kontrollerer 80 % av innenlands setekapasitet. Boeing og McDonnell Douglas har slått seg sammen, og USA har bare én stor produsent av sivile fly: Boeing.
Tre gigantiske kabelselskaper dominerer bredbånd: Comcast, AT&T og Verizon. En håndfull legemiddelfirmaer kontrollerer den farmasøytiske industrien: Pfizer, Eli Lilly, Johnson & Johnson, Bristol-Myers Squibb og Merck.»
Men lesere av steigan.no vet at det er de samme vanlige mistenke som står bak disse igjen:
Les: De eier bankene, våpenindustrien, merkevarene, mediene og teknogigantene
Robert Reich skriver videre at Joe Bidens tiltak for å gjøre noe med inflasjonen ikke griper fatt i hovedproblemet:
Men ingenting av dette svarer på det djupere strukturelle problemet – som prisveksten er et symptom på: den økende konsolideringa av økonomien i en håndfull store selskaper med nok makt til å heve prisene og øke fortjenesten.
Inflasjons-tsunamien ingen naturkatastrofe
Reich er svært nær kjernen i problemet, men fordi han ikke går den siste meteren, nemlig fram til de strukturelle eierne, mister han et helt vesentlig poeng: Denne krisa er faktisk utløst av dem:
I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
På det tidspunktet var det klart for finanskapitalistene at verden var på vei inn i ei finanskrise som ville bli mye større enn den i 2008. Derfor utarbeidet de en plan for hvordan de skulle velte denne krisa over på verdens regjeringer og folkemassene over hele verden. Den planen ble lagt fram av BlackRock på et møte av G7-eksperter i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene.
I 2009 «løste» The Fed krise ved å gjennomføre «kvantitative lettelser», det vil si – «trykke» sentralbankpenger. Disse milliardene av dollar som ble skapt ut av tynn luft endte opp som gjeld i samfunnet og på kontoene til finanskapitalen.
Men det ville ikke være nok denne gangen, sa BlackRock. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
Det betydde at de ikke bare ville forsyne seg av sentralbankpenger, men direkte fra landenes statsbudsjetter.
Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.
Forfatterne skriver:
«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«
For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».
Inflasjons-tsunamien er altså ingen naturkatastrofe. Den er utløst av finanskapitalen for å plyndre oss alle til skinnet, og som Robert Reich peker på, vil de økte prisene fylle kontoene til de samme selskapene med enda flere milliarder.
Og i mens sitter tidligere radikalere som nå er redusert til engstelige tilhengere av det meste som kommer fra BigPharma (eid av den samme finanskapitalen, forresten) innesperret av egen frykt og fagbevegelsen er totalt paralysert. Og de mediene som hausser covid 24/7 eies av dem også:
– Styrelederen i Reuters er investor og på topp i Pfizer. Folk må våkne!
For finanskapitalen er det som å stjele sukkertøy fra småunger.
Nyhetsbrevet fortsetter etter bildet.
Positiv egenerfaring med NAC (Bronkyl) mot Covid-19 og hvorfor man aldri kan forvente gjennomslag for enkle metoder i et korrupt system
Av innsendt/red - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/positiv-egenerfaring-med-nac-bronkyl-mot-cvid-19-og-hvorfor-man-aldri-kan-forvente-gjennomslag-for-enkle-metoder-i-et-korrupt-system/
Av Alice (relevant helsepersonell)
For noen uker tilbake fikk et eldre familiemedlem Corona.
Noen dager i forkant av sykdomsdebut hadde han fått en telefon fra en bekjent som hadde fått diagnostisert covid-19-infeksjon. Han visste således at han hadde fått corona da feberen meldte seg 5 dager etter eksposisjon – noe som også ble bekreftet med både hurtigtest og PCR på senere tidspunkt.
Han hadde fått tak i resept på Plaquenil og vurderte å ta dette dersom sykdommen ble mer alvorlig. Da han etter et par dager ble sengeliggende med relativt høy feber vurderte jeg det dithen at han kanskje hadde behov for litt hjelp.
Det skal påpekes at infeksjonen på det tidspunktet kun var relatert til nese og hals. Han hadde ingen dypere hoste som kunne gi mistanke om affeksjon av bronkier eller lunger. Jeg tok det derfor med ro og ga ham 1200 mg NAC (N acetyl cystein) før jeg reiste til byen for å hente ut medisin.
På dette tidspunktet hadde han ikke vært oppe av sengen på nesten 2 døgn foruten toalettbesøk. Jeg kom tilbake noen timer senere og fant ham sittende i stua, uten feber eller andre plager foruten gjenstående tett nese og tørrhet i svelget. Han var helt tydelig på at han ikke trengte medisinene jeg hadde hentet ut og jeg var enig.
Han tok for øvrig en dose til med NAC 1200 mg morgenen etterpå og var helt symptomfri uten noen tegn til relaps i etterkant. Det eneste som ble gitt foruten NAC var 4 gram C vitamin sammen med NAC. Tilsvarende dosering C vitamin hadde han også tatt to ganger på tidligere tidspunkt i sykdomsforløpet uten noen umiddelbar opplevelse av effekt.
Forskning på NAC og Covid-19
På det tidspunktet jeg ga ham NAC – hadde jeg registrert at det var blitt forsøkt mot Covid uten at jeg hadde satt meg dypere inn i tematikken. Det var således ikke en kunnskapsbasert avgjørelse av mer fundert karakter.
I etterkant har jeg satt meg dypere inn i forskningen og funnet at denne er svært interessant. Virkningsmekanismen er relatert til virusets evne til å binde seg til ACE2-respetorer på cellene, hvor en reduksjon x3 har vært observert. Mekanismene som trer i kraft er antatt relatert til svovelkomponenten i NAC-strukturen. På bakgrunn av redusert bindingsevne har man sett en reduksjon av virusreplikasjon på hele 54,3%.
«In silico analysis indicated that this covalent conjugation perturbed the stereo specific orientations of the interacting key residues of spike protein that resulted in threefold weakening in the binding affinity of spike protein with ACE2 receptor. Antiviral assay using VeroE6 cells showed that NAC caused 54.3% inhibition in SARS-CoV-2 replication. Interestingly, almost all SARS-Cov-2 variants conserved cystine residues in the spike protein. Our observed results open avenues for exploring in vivo pharmaco-preventive and therapeutic potential of NAC for Coronavirus Disease 2019 (COVID-19).»
[ https://chemrxiv.org/engage/chemrxiv/article-details/60c753ec4c89190f3bad43ca ]
Men det begrenser seg ikke kun til direkte antivirale mekanismer. Man finner også en kraftig antiinflammatorisk effekt relatert til såkalte cytokiner. Det er godt kjent at det er nettopp inflammasjonen sekundært til selve infeksjonen som er det absolutt viktigste punktet relatert til dårlig prognose ved mer avansert Covid-19-sykdom. Her har NAC vist seg svært viktig gjennom mekanismer relatert til kroppens egen gluthationproduksjon hvor denne antioksidanten har vist seg som en potent hemmer av interleukiner og andre egenproduserte immunologiske inflammasjonskomponenter.
«In human clinical trials, NAC has been used to replenish glutathione stores and increase the proliferative response of T cells. NAC has also been shown to inhibit the NLRP3 inflammasome pathway (IL1β and IL18) in vitro, and decrease plasma TNF-ɑ in human clinical trials. Mediation of the viral load could occur through NAC’s ability to increase cellular redox status via maximizing the rate limiting step of glutathione synthesis, and thereby potentially decreasing the effects of virally induced oxidative stress and cell death. We hypothesize that NAC could act as a potential therapeutic agent in the treatment of COVID-19 through a variety of potential mechanisms, including increasing glutathione, improving T cell response, and modulating inflammation. In this article, we present evidence to support the use of NAC as a potential therapeutic agent in the treatment of COVID-19.»
[ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7261085/ ]
«N-acetylcysteine (NAC) is inexpensive, has very low toxicity, has been FDA approved for many years, and has the potential to improve therapeutic strategies for COVID-19. NAC administered intravenously, orally, or inhaled, may suppress SARS-CoV-2 replication and may improve outcomes if used timely. Potential therapeutic benefits of NAC include, extracellularly scavenging ROS radicals, replenishing intracellular GSH, suppression of cytokine storm, and T cell protection, thus mitigating inflammation and tissue injury. NAC administration in combination with other antiviral agents may dramatically reduce hospital admission rate, mechanical ventilation and mortality.»
[ https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC7261085 ]
Manglende kunnskap omkring inflammasjonsbehandling
Det er den inflammatoriske kaskadereaksjonen som gjerne tar livet av intensivpasientene uavhengig av hvorvidt det i utgangspunktet dreier seg om en bakteriell sepsis, Covid-19-infeksjon eller en traume/skadeutløst reaksjon. Dette er godt kjent i den teoretiske delen av intensivmedisinen og er selve kjernen i en rekke former for intensivmedisinsk problematikk.
Grunnet manglende elementær forståelse for tematikk hos anestesilegene som gjerne troner disse avdelingene som små sosiokulturelle kuriositeter og selvutnevnte yppersteprester – kommer man sjelden i mål med god og adekvat behandling av disse pasientene. Dette er spesialleger og i de fleste tilfeller uten faglig interesse for annet enn intubering og sedering.
På de større sykehusene finnes det enkelte reflekterte anestesileger som har innsikt i kompleksiteten vedrørende slike pasienter – kompetanse som dessverre sjelden er å gjenfinne på mindre sykehus hvor «fagpersonene» gjerne er mest opptatt av interne maktkamper på barnehagenivå hvor fantasifulle overlegetitler deles ut som knapper og glansbilder etter bestått pottetrening.
«Yrkeskriminelle», lukrative refusjonsordninger og korrupsjon
Det finnes også en særegen interesse for hvilke prosedyrer som gir best avkastning hva angår statlige midler – der intubering og respiratorpasienter selvsagt gir full økonomisk pott. Slik jeg har forstått det syndes det mulig mest på større sykehus hva angår dette aspektet. Det er en velkjent «snakkis» på intensivavdelingene omkring hvilke sykehus som er ivrigst på intubering og trachestomier – ikke minst det økonomisk motiverte spørsmålet «hvorfor». Med coronatillegg er det snakk om mange hundre tusen kroner for én enkelt pasient dersom man kan iverksette ett enkelt slikt tiltak. Allerede i 2006 erklærte Haukeland at intensivavdeligen lever av trachestomier og oppga i overkant av 260.000 kr i refusjonsgrunnlag for prosedyren. I dag er prisen flerdoblet.
[ https://drgforum.no/sites/default/files/Aardal_DRG%20og%20Intensivmed.pdf ]
Det er ikke uten grunn at sykehusene snart har like mange byråkrater som helsearbeidere ansatt. Det er opplagt tidkrevende å fylle ut refusjonsskjemaer til statskassa. I tillegg skal man inkludere innsatsen som legges i kreativ argumentasjon i forhold til journalnotater som «faglig» alibi for lukrative prosedyrer. Her har personalet med pasientkontakt forstått sin verdi for den daglige driften og sykehusets inntjeningsmuligheter.
«Mens regjeringen innfører nye koronapåbud og intensivavdelingene er sprengt, ligger Ahus an til et overskudd på 175 millioner kroner i pandemiåret 2021.»
«Helseregionene varsler om historisk gode resultater i 2020, mye på grunn av statlige koronapenger. Det samla overskuddet ligger an til å bli på rundt seks milliarder kroner.»
«Akershus universitetssykehus (Ahus) gikk med 417,2 millioner kroner i pluss i fjor. Statlige tilskudd og reduserte pasientkostnader er del av forklaringen.»
Etter å ha sett innsiden av denne type avdelinger kan jeg med hånden på hjertet si at jeg heller hadde valgt å bli skutt enn å la med sedere og intubere som følge av coronainfeksjon. Man finner ikke lavere etisk forstand eller spekulativ og enfoldig kompetanse noe annet sted i helsevesenet. I media blir de framstilt som helter, mens sannheten er at intensivsykepleierne drar inn 70-80.000 i utbetalt månedslønn grunnet coronatillegg, spesialturnuser og 200% overtid for å pådra seg sittesår som beredskapspersonell
På sykehuset der jeg jobbet hadde de hatt omkring 10, i stor grad ukompliserte coronapasienter på halvannet år – hvor personalet rev seg i håret grunnet arbeidsbelastningen covid-19 situasjonen hadde medført. Situasjonen blir ikke mindre hårreisende og latterlig da man i samtidighet hadde hatt operasjonsstopp store deler av perioden og derav betraktelig redusert pasienttilgang som et supplert forhold. Jeg kan love at det ikke var populært da jeg begynte å pirke i denne infiserte materien og har all forståelse for at disse «yrkeskriminelle» og korrupte «heltene» i hvitt og grønt ikke satte pris ubehagelige spørsmål.
I etterkant har en av mine kollegaer fortalt meg at hun lurte på hvorfor legene stadig nektet å igangsette antibiotikabehandling på pasienter som opplagt hadde et bakterielt forløp på toppen av coronainfeksjonen. Noe som er helt vanlig i enhver annen sammenheng. Hun fortalte at hun nærmest måtte presse legen til å gi pasienten antibiotikabehandling og refererte til tydelige blodprøvesvar i forhold til utvikling i infeksjonsbildet.
Det er kanskje ikke så vanskelig å forstå hvorfor man ikke i utstrakt grad behandler pasienter med enkle og med langt billigere metoder som forebyggende tidligbehandling.
Ofte tenker man at korrupsjon er noe som skjer på høyere nivå – gjerne relatert til industrien. Min erfaring er at dette er en lite kompleks måte å forstå situasjonen på. Man er helt avhengig av de løgnaktige og godt lønnede fotsoldatene for å få dette regnestykket til å gå opp. Jeg sier ikke at alle forstår at de medvirker til kriminell virksomhet, en betydelig andel av disse anestesilegene og intensivsykepleierne befinner seg på et relativt begrenset nivå både hva angår intelligens og dømmekraft – således er den lave etiske forståelsen en direkte følge av noe så ærlig som iboende enfoldighet. Vi kan vel også til en viss grad takke politikerne for den innsatsen de gjør når de plasserer en slik enorm godteriskål i et slikt reir.
Anekdotisk verdi
Avslutningsvis må jeg understreke at jeg er klar over at historien omkring NAC-behandlingen av mitt familiemedlem er av anekdotisk karakter. Jeg har kun forutsetning for å si noe omkring forskningen – hvilket jeg vil kategorisere som interessant og absolutt noe verdt å snuse på dersom man skulle stifte bekjentskap med dette hypede forkjølelsesviruset.
NAC (N acetyl cystein) selges reseptfritt i Norge som Bronkyl eller N acetyl cystein i 200 mg brusetabletter.
Kjære kong Harald: Si NEI til coronapass!
Av Nor Guderud - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/kjaere-kong-harald-si-nei-til-coronapass/
Nor B. Guderud, Appell
Oslo – Lørdag 11.12.21
I dag vil jeg snakke litt – til Kong Harald
Jeg er Nor
…og jeg har nylig vært på slottet
med 3 brev til Kongen – uten svar
*
La oss gå tilbake til 17 januar 1991
Norge har fått en NY KONGE
Norges Konge sier at han er LETTERE LIVREDD
*
30 år senere frem – til 11 desember 2021
Norge har fått en NY PLANDEMI
Norges Barn sier de er FULLSTENDIG LIVREDDE
*
…så tilbake 80 år – til 10 april 1940
Norge er okkupert av mørke krefter
…styrt av en drøm om et TUSEN-ÅRS-RIKE
KONGENS NEI – samlet det norske folk i en vanskelig tid
Dette fører til at President Roosevelt – 17 måneder senere sier:
LOOK TO NORWAY
NÅ – er VI her
Norge er på nytt okkupert av mørke krefter
…styrt av en drøm om en NEW-WORLD-ORDER
KONGENS NEI – kan på nytt samle det norske folk i en vanskelig tid
Dette ville føre til at både Presidenter og Statsledere senere vil si:
LOOK TO NORWAY
*
La oss derfor NÅ tenne våre Fakler for Kong Harald og ALT-FOR-NORGE
La lyset vinne over mørket – Hold Faklene høyt – og la oss vise Kong Harald – at:
DET ER NÅ, Kong Harald kan bringe Faklene fra Kong Haakon og Kong Olav – Videre…
DET ER NÅ, Kong Harald skal videreføre arven fra sin farfar og far, med KONGENS NEI
DET ER NÅ, Kong Harald vil bli den første Statsleder som sier: NEI TIL CORONAPASS
*
La lyset skinne i mørket – La oss holde Faklene høyt for Kongen – og et samlet folk
La oss sende et klart budskap om hva VI ønsker oss fra Kong Harald.
La oss rope: KONGENS NEI – 3 ganger nå.
KONG HARALD – KAN DU HØRE OSS?
3X HVA VIL VI HA? KONGENS NEI
Nors tale på Jernbanetorget i Oslo 26. november 2021:
Nor foran Slottet:
Nettsida til Nor: Cool to say no!
Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt
Av Tore Wig - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/vi-bor-si-nei-til-statens-nye-koronakontrakt/
Jonas Gahr Støre under regjeringas pressekonferanse om koronasituasjonen
Av Tore Wig, professor i statsvitenskap.
Vi er nå inne i et nytt politisk stadium i pandemien, hvor myndighetene vil selge oss en ny koronakontrakt. Enhver norsk borger bør spørre seg om de ønsker dette. Myndighetene har nemlig brutt den forrige.
Denne artikkelen ble publisert i Morgenbladet.no den 9. desember, 2021.
Det grunnleggende først
Normativ politisk teori ser ofte statens legitimitet som byggende på en kontrakt mellom borgere og de styrende. Borgerne gir opp noe personlig autonomi mot at staten gir dem sikkerhet og velferd tilbake. I liberale stater er det grenser for hvor mye autonomi borgerne kan kreves å oppgi. I unntakstilstander kan borgerne oppgi mer av sin autonomi for at staten skal kunne løse en eksternt gitt krise, i bytte mot at staten gjør alt den kan for å gi borgerne friheten tilbake.
Denne situasjonen beskrev den opprinnelige koronakontrakten, slik dette ble kommunisert ved starten av pandemien og frem til nesten hele befolkningen var vaksinert: Befolkningen ble pålagt begrensninger i bytte mot at helsemyndighetene skulle gjøre alt i sin makt for å lette på disse tiltakene.
Nå blir vi presentert en ny koronakontrakt. Det er to grunner til at vi bør være skeptiske.
For det første fordi staten selv har større skyld i krisen nå enn før. Nå er det nemlig godt dokumentert at overbelastningen i helsevesenet bare delvis skyldes covid-19, og i stor grad at kapasiteten ikke er blitt skalert opp de to siste årene. Som FHI og andre peker på, er denne faktoren særlig relevant når såpass mange er vaksinert og færre smittede må på sykehus. Med andre ord er det på det rene at det er staten selv – gjennom svikt i offentlige tjenester – som er hovedårsak til at vi nå innfører inngripende tiltak igjen, ikke hovedsakelig en eksternt gitt krise.
Åpner opp for autoritær politikk
Svikt i offentlige tjenester, som kunne ha vært forhindret, er ikke en legitim grunn til å innføre inngripende tiltak som begrenser sivile rettigheter. Man kan argumentere for at inngripende begrensninger vil redde mange liv og at dette er alt som betyr noe. Men vi styrer samfunnet etter prinsipper som også skal beskytte oss mot dårlige politikere og gi et godt samfunn utenfor krisetider.
Den nye koronakontrakten baserer seg ikke på slike prinsipper. Den åpner opp for autoritær politikk og gir politikerne forferdelig dårlige insentiver til å forbedre situasjonen. Dette er viktige politiske konsekvenser som må vektes mot helsekostnader.
Mange land i verden har betydelig svekkede offentlige tjenester, i politi, helsevesen, infrastruktur og så videre, av ulike grunner. Men vi mener knapt at regjeringene i slike land med god begrunnelse kan bryte sivile rettigheter (innføre portforbud eller regulere sosial kontakt) for å kompensere for svikten i offentlige tjenester. Ta følgende eksempel: I Chicago kommer politiet til kort i møte med en drapsbølge. Mye skyldes interne problemer i politiet. Er myndighetene i Chicago rettferdiggjort i å stenge befolkningen inne for å hindre flere drap, når svikt i politiet er en viktig årsak til krisen?
Staten brøt kontrakten
Den andre grunnen til skepsis til den nye koronakontrakten er at staten har brutt den forrige. I den forrige lovet myndighetene å gjøre alt de kunne for å lette på inngripende tiltak. Dette handlet om å vaksinere befolkningen, øke kapasiteten i helsevesenet, og få mer kunnskap om hvilke tiltak som virker. Myndighetene har kun levert på ett av disse punktene, vaksinering.
Det er nemlig nå på det rene at kapasiteten i helsevesenet ikke er blitt skalert opp som planlagt de siste to årene, et faktum som ingen av de relevante helsemyndighetene har noen god forklaring på. Det mangler heller ikke på mulige mekanismer for en slik oppskalering, blant annet i helsemyndighetenes eget planverk. En rekke tiltak ligger uprøvde. Mulige tiltak for oppskalering er riktignok ukonvensjonelle, men mye mer konvensjonelle enn de radikale tiltakene befolkningen er blitt bedt om å avfinne seg med.
Der helsemyndighetenes fantasi når det gjelder samfunnsbegrensende tiltak virker ubegrenset, er den nesten komisk puslete når oppgaven er å skalere opp kapasiteten i helsevesenet. Befolkningen får heller ikke vite hvor smertegrensen går. Vi blir bedt om å stole på helsedirektoratets «helhetsvurderinger» uten å få konkrete tall. Dette innebærer at helsedirektoratet har full diskresjon til å hele tiden endre vurderingskriteriene for når helsevesenet er «belastet», mens befolkningen gis få muligheter til å vurdere beslutningsgrunnlaget. Budskapet er «stol på oss».
Fra et liberaldemokratisk perspektiv utgjør helheten en fullkommen skandale, som burde utløse helsedirektørens avgang.
Et annet brudd på koronakontrakten er den manglende nysgjerrigheten på hvilke tiltak som fungerer, og hvilken samfunnskostnad de har. Nå har det gått to år, og kunnskapen om covid-19 vokser for hver dag, mens kunnskapen om tiltakseffekt fortsatt er sørgelig begrenset. En løsning på dette ville ha vært å tillate randomisering av ulike tiltakspakker, etter eksperimentelle prinsipper, en tilnærming som myndighetene kvier seg for. Hadde vi gjort dette de siste to årene, kunne vi nå ha målrettet tiltak for å minske tiltaksbyrden. Helsemyndighetene har generelt vært mye mer opptatt av å stenge ned enn å lære om effektene av tiltak.
Restart med omikron?
Et viktig forbehold til disse punktene finner vi i omikron. Hvis denne virusvarianten truer med å skape kollaps i helsevesenet selv med massiv oppskalering, gjelder fortsatt koronakontrakten fra 2020 – da er det ikke lenger en svikt i offentlige tjenester som utgjør krisen, men en full restart av pandemien. Dette er fortsatt høyst usikkert.
Staten har etter alle solemerker brutt koronakontrakten vi ble bedt om å godta i 2020. Den har gitt oss vaksiner, men ellers ikke gjort alt i sin makt for å lette byrden på borgerne. Dette problemet blir enda større av at det knapt har vært noen politisk diskusjon om koronastrategi blant de politiske partiene, slik at velgerne ikke har reelle kanaler for å påvirke strategien.
Nå vil helsemyndighetene selge oss en ny koronakontrakt, som går ut på at borgerne følger inngripende tiltak for å opprettholde normalkvaliteten i helsevesenet under en pandemi, samtidig som staten selv ikke gjør en krigslignende innsats for å styrke sykehuskapasiteten så vi kan leve mer normale liv. Det er en elendig avtale. Vi bør takke nei.
Tore Wig
Professor i statsvitenskap, UiO
Denne artikkelen er også publisert av Bindersinitiativet.
Nå er de igang igjen – nye skremsler skal bane veien for «harde tiltak»
Av Pål Steigan - 14. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/na-er-de-igang-igjen-nye-skremsler-skal-bane-veien-for-harde-tiltak/
De nye tallene fra FHI tilsier at alle mennesker i Norge vil ha covid innen 10. januar, eller i beste fall 10. februar. Tror de på det sjøl?
I ei melding fra Folkehelseinstituttet 13. desember 2021 heter det:
– I et foreløpig scenario beregner vi at det om tre uker kan bli opp mot 90.000 og 300.000 tilfeller per dag og 50 til 200 innleggelser per dag, dersom tiltakene ikke bremser epidemien betydelig, skriver FHI. Dette går fram av en artikkel i VG.
Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol bekrefter at hun i et møte har fått statusrapporter Oslo, Bergen og Trondheim, samt statsforvalteren i Agder og Troms/Finnmark.
Da Helsedirektoratet ga sine faglige råd til tiltakene som ble innført i forrige uke, advarte de om at en nedstengning var nødvendig om disse tiltakene ikke virker.
Statsministeren bekrefter nye tiltak: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til NTB smittespredningen er for høy og at «vi er nødt til å treffe tiltak for å bremse den utviklingen». Han bekrefter at tiltakene vil «gripe inn i hverdagen til folk». Mandag formiddag bekreftet han at tiltakene kan komme allerede denne uken.
Nye tallskremsler for å trumfe gjennom ulovlige tiltak
Hvis vi skal ta FHI på alvor, vil alle mennesker i Norge være smittet innen 10. februar 2022, hvis det laveste scenariet slår til, og innen 10. januar hvis det høyeste anslaget slår til.
Dette er samme type matematikk som Espen Nakstad har spesialisert seg på:
Nakstad 4. mars: – Vi risikerer 50 ganger flere smittede og innlagte i sykehus når vi kommer til 17. mai.
Helsedirektoratets drevne medietalsmann Espen Rostrup Nakstad fant grunn til å gå ut i Dagbladet 4. mars i år og advare slik: Risikerer 50-dobling innen 17. mai.
Han fikk svar av sosiolog og skribent Kjetil Rolness som skrev: Nei, Nakstad, 1 million nordmenn får ikke korona før 17. mai.
Rolness tok Helsedirektoratets spåmann på alvor og regnet på hva det ville si å gange antall påviste tilfeller med 1,3 hver femte dag fra 4. mars til 17. mai:
Regnestykket viser at dersom man hadde lagt Nakstads «worst case» scenario per 4. mars til grunn, så ville det blitt 1 million tilfeller innen 17. mai (og nesten 3 millioner innen 8. juni og 6 millioner til St. Hans!). Og ikke bare det, med slike absurde forutsetninger ville antall tilfeller øke med en kvart million de siste fem dagene før 17. mai.
Hvis vi bruker tallene fra FHI som fasit, så var tallet på det de kaller smittede i Norge per 17. mai: 201. Uansett hva man ellers måtte mene, må man innrømme at dette er noe mindre enn 1 million!
Når det gjelder antall innlagte på sjukehus sier FHI at det per 4. mars var 112. I Nakstads «worst case» med 50 ganger så mange skulle vi da vært oppe i 5.600 innlagte per 17. mai. Tallet var 101.
Nakstad har ikke bare bommet på mål, han har bommet med en hel stadion eller mer.
Rolnes spurte i sin kronikk: Hvorfor sier Nakstad så mye som er egnet til å skape frykt?
Det siste vet vi svaret på. Det handler om å skremme og true Norges befolkning til å la seg vaksinere med «vaksiner» som for det første ikke er effektive og som for det andre er farlige, fordi de gir så mange alvorlige bivirkninger og dødsfall.
En sørafrikansk studie som viser Pfizers vaksine opptil 40 ganger mindre effektiv mot omikron enn tidligere varianter. Administrerende direktør i Pfizer, Albert Bourla, som onsdag sa at et fjerde skudd av selskapets vaksine kan være nødvendig for å holde immunitetsnivået oppe. Så mye for den effektiviteten.
Hysterisk overdrivelse
Det er kjent fra Sør-Afrika at den såkalte omikronvarianten ikke er spesielt farlig.
FHI og regjeringa opererer med det de kaller smittetall, men det betyr ikke at folk er sjuk. Det store flertallet av de såkalt smittede har ingen symptomer i det hele tatt, og er derfor ikke smittet i Smittevernlovens betydning.
Den virkelig situasjonen kommer bdre fram når man ser på antall innlagte på sjukehus og antall «koronarelaterte dødsfall» vel vitende om at pasientene kan ha dødd av andre årsaker, ser bildet helt annerledes ut. Dette er grafene fra VG 13. desember 2021:
Antall innlagte er vel omtrent 3% av antall sjukesenger i Norge. Og dødsfallene er ikke så høye som i en normal influensasesong. Regjeringa bryter dermed Smittevernloven når den setter i gang «strenge tiltak» nå.
Jurister: De nye tiltakene bryter med loven
Det kommer skarpe reaksjoner på regjeringas nye koronatiltak, ikke minst fra det juridiske fagmiljøet.
– Etter min mening beveger vi oss utenfor smittevernloven i det øyeblikket Covid-belastningen ikke er hovedproblemet.
Det sier jurist og jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen, som reagerer på at tiltakene forankres i argumenter som ikke direkte skyldes Covid-19.
Juristene peker på smittevernloven, som sier at det skal gjøres helhetsvurderinger av hvorvidt tiltak er forholdsmessig og tjenlig å innføre.
Professor Tore Wig ved universitetet i Oslo og ved PRIO skriver på Twitter:
«Et samfunn som stenger ned og begrenser borgernes sosiale frihet for å ikke overbelaste helsetjenesten, uten å samtidig ta radikale krigslignende grep for å øke kapasiteten i det samme helsevesenet, har ikke en sosial kontrakt jeg skriver under på. Sorry mac.»
I avisa Morgenbladet skriver Tore Wig:
Vi bør si nei til statens nye koronakontrakt