Nyhetsbrev steigan.no 14.11.2024
Alarmen bør gå: Vil ha gigantisk datasenter i Fyresdal
Erdoğan: Tyrkia bryter alle forbindelser med Israel
Trump velger John Ratcliffe til å lede CIA
De to kongene Olav og Det Hellige Russlands grunnleggelse
Kina avslører nok et amerikansk «Prism»-program
BRICS lagrer gull ansporet av at G7 gjør finans til våpen
Brutalt skadet av Pfizervaksinen – long vax
Russiske atomvåpen holder NATO-tropper ute av Ukraina
Alarmen bør gå: Vil ha gigantisk datasenter i Fyresdal
Av red. PSt - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/alarmen-bor-ga-vil-ha-gigantisk-datasenter-i-fyresdal/
Den minste kommunen i Telemark satser på at eit digert datasenter. Fyresdalordfører Erik Skjervagen (Ap) trur at et datasenter vil gi kommunen mange nye arbeidsplasser og vil «forandre Fyresdal for alltid».
NRK skriver:
Trur på 100 nye arbeidsplassar
På industriområdet Molandsmoen nord for sentrum er det sett av 240 mål til datasenter.
Her kan det bli bygd 80.000 kvadratmeter og bygg på opptil 25 meter i høgde.
Berre i bygg og anlegg kan det bli investert 10 milliardar kroner.
Etter at det har vore hemmeleg lenge, er det nå klart at det er Edgeconnex som undersøker moglegheitene for å bygge og drive datasenter i Fyresdal.
Det svenskeigde selskapet er ein stor aktør i bransjen og har bygd over 80 datasenter rundt om i verda.
Statnett stadfestar at dei har reservert 140 megawatt på straumnettet til eit datasenter.
Utenlandske datasentra får billig vannkraft mens nordmenn får ustabil og svindyr kraft
Arbeiderpartiet i Telemark fortsetter det som er blitt trenden blant norske politikere. De legger seg paddeflate for utenlandske datagiganter og gir bort vannkrafta for en slikk og ingenting.
Og de går på limpinnen hver gang.
EdgeConneX tjener militære interesser
På sine egne nettsider skriver EdgeConneX:
Veteraner og det bredere militære samfunnet er unikt posisjonert for å bygge bro mellom behovet for talent i datasentersektoren og undersysselsetting i veteranmiljøet. Presisjonen, disiplinen og arbeidsmoralen utviklet under tjenesten deres, gjør veteraner til fantastiske kandidater for jobber i hyperskala, edge og colocation-fasiliteter.
Det er derfor EdgeConneX aktivt rekrutterer tidligere militærmedlemmer og samarbeider med sin mangeårige partner, Salute Mission Critical, en organisasjon som har vært medvirkende til å trene og plassere veteraner i dyktige roller og givende karrierer innen datasentre over hele verden. Som et resultat av dette jobber svært dyktige personer fra det globale militærsamfunnet på tvers av EdgeConneX globale datasentre i kritiske roller, inkludert ingeniørarbeid, drift, fasiliteter, eiendomsadministrasjon, sikkerhet, tjenestelevering, løsningsarkitektur og kontoadministrasjon. Alle er fokusert på å levere overlegne infrastrukturtjenester, eksepsjonell kundestøtte og bygge morgendagens datasentre med den samme militære presisjonen som de finpusset under tjenesten.
Og når sant skal sies krever moderne krigføring og moderne overvåkingstjenester enorme mengder data og tilsvarende enorme mengder stabil strøm.
Da er vannkraftlandet Norge og lettlurte ordførere greie å ha.
De vanlige mistenkte
EdgeConneX har vært et vekstselskap på vei mot børs. Nylig kom det melding om at EQT har kjøpt en stor aksjepost. Og hvem eier EQT? Surprise, surprise! De vanlige mistenkte Vanguard, BlackRock og State Street er blant de fem største eierne.
Erdoğan: Tyrkia bryter alle forbindelser med Israel
Av red. PSt - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/erdogan-tyrkia-bryter-alle-forbindelser-med-israel/
Den tyrkiske presidenten sier at han ikke vil «fortsette eller utvikle forbindelser» med Israel i framtida.
Dette skriver Middle East Eye basert på tyrkiske medier.
Tyrkia har kuttet alle bånd med Israel, kunngjorde Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan onsdag.
Erdogan kom med kommentarene til journalister ombord på flyet hans etter besøk i Saudi-Arabia og Aserbajdsjan.
– Regjeringa i republikken Tyrkia, under ledelse av Tayyip Erdoğan, vil ikke fortsette eller utvikle forbindelser med Israel, sa den tyrkiske presidenten.
«[Vår regjerende koalisjon] er resolutt i sin beslutning om å kutte båndene med Israel, og vi vil opprettholde denne holdningen også i framtida».
«Vi, som republikken Tyrkia og dens regjering, har for øyeblikket kuttet alle forbindelser med Israel».
Erdogan understreket også onsdag at Tyrkia vil gjøre alt i sin makt for å holde Israels statsminister Benjamin Netanyahu ansvarlig for hans handlinger i Gaza, som internasjonale menneskerettighetsgrupper har beskrevet som folkemord.
Tidligere i år grep Tyrkia inn i folkemordssaka mot Israel ved Den internasjonale domstolen (ICJ) til støtte for Palestina og tok til orde for en våpenembargo mot Tel Aviv.
Erdoğan sa at 52 land og to internasjonale organisasjoner har uttrykt sin støtte til våpenembargoinitiativet Tyrkia lanserte i FN i begynnelsen av november, med sikte på å forhindre forsendelse av våpen og ammunisjon til Israel.
– Vi sendte nylig inn vårt formelle brev angående dette initiativet til presidenten for FNs sikkerhetsråd og FNs generalsekretær, sa Erdoğan.
«Under vårt toppmøte i Riyadh ble det tatt en beslutning om å invitere alle organisasjoner og medlemmer av Den arabiske liga til å signere dette brevet».
Erdoğan: Det er grunnlag for fred i Syria
«Jeg har fortsatt håp om å komme sammen [med Assad] og sette Tyrkia-Syria-forholdet på rett spor. Fordi vi må rive ned terrorstrukturer mellom Tyrkia-Syria [grensa]. Det er et grunnlag for en rettferdig og varig fred», sa Erdoğan i sitt intervju med journalister som reiste med ham til Riyadh og Baku 13. november.
Erdoğan understreket at å etablere dialog med Syria vil skape et bedre miljø for dette landet og regionen.
Trump velger John Ratcliffe til å lede CIA
Av Dave DeCamp - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/trump-velger-john-ratcliffe-til-a-lede-cia/
Ratcliffe er en hauk mot Kina og drev lobbyvirksomhet for å utvide seksjon 702 i FISA, som tillater rettsløs overvåking av amerikanere.
Antiwar.com, 12. november 2024.
Påtroppende president Donald Trump kunngjorde tirsdag at han har valgt tidligere direktør for nasjonal etterretning, John Ratcliffe, til å tjene som direktør for CIA.
Ratcliffe jobbet som Trumps DNI fra 2020 til 2021 og var folkevalgt i Representantenes hus for et distrikt i Texas fra 2015 til 2020. Tilbake i 2004 utnevnte president George W. Bush, Ratcliffe til sjef for antiterrorisme og nasjonal sikkerhet for Eastern District of Texas, og han ble senere forfremmet til justisminister for distriktet, hvor han jobbet fra 2007 til 2008.
Den påtroppende CIA-direktøren er en tilhenger av vidtrekkende fullmakter til statlig overvåkning og han drev lobbyvirksomhet for utvidelsen av paragraf 702 i Foreign Intelligence Surveillance Act (FISA), en lov som tillater regjeringen å spionere på amerikanske borgere uten rettsordre. I 2023 sendte Ratcliffe og flere andre tidligere Trump-tjenestemenn, inkludert Mike Pompeo og Bill Barr, et brev til House Speaker Mike Johnson (R-LA), for å støtte forlengelsen.
Ratcliffe er kjent som en Trump-lojalist, for å ha presset tilbake mot ubegrunnede påstander om russisk valginnblanding under hans rolle i DNI. Nylig har han fremmet påstander om at Iran angivelig hacker Trump-kampanjen og planlegger å drepe den nyvalgte presidenten, en anklage Teheran har benektet på det sterkeste. Ratcliffe har brukt påstandene til å oppfordre USA til å slutte seg til Israel i å ta en hardere linje mot Iran.
Ratcliffe er også en anti-Kina-hauk og har oppfordret USA til å forberede seg på en «konfrontasjon» med Beijing. «Hvis jeg kunne kommunisere én ting til det amerikanske folket fra dette unike utsiktspunktet, er det at Folkerepublikken Kina utgjør den største trusselen mot Amerika i dag, og den største trusselen mot demokrati og frihet over hele verden siden andre verdenskrig», skrev han i en kronikk for The Wall Street Journal, publisert i desember 2020.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Trump Picks John Ratcliffe To Lead CIA
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Og Tulsi Gabbard blir sjefen til Ratcliffe
Se også:
Max Blumenthal : Trump’s Neocons
Ray McGovern: Trump Caught Between *Two Worlds* in the Middle East & Ukraine!
(1) Richard D. Wolff & Michael Hudson: Trump Returns! Empire in Decline! – YouTube
Phil Giraldi : Donald and Bibi: Who Will Have the Free Hand?
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
De to kongene Olav og Det Hellige Russlands grunnleggelse
Av Knut Erik Aagaard - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/de-to-kongene-olav-og-det-hellige-russlands-grunnleggelse/
Sangen om Olav Tryggvason 8
Oles’ Buzina 2014 i boken «Det førkievske Rus’».
Oversatt fra russisk og tillempet av dr. philos. Knut Erik Aagaard oktober 2024
Fyrst Svjatoslav av Rus’ omkom i strykene ved Kiev i mars 972. Han etterlot seg drikkebegeret som Khan Kurja hos bulgarerne ved Donau laget av skallen hans, og dessuten tre sønner med ulike mødre: halvbrødrene Jaropolk, Oleg og Vladimir. Om dette drikkebegeret lyder det hos en av de mindre kjente gammelrussiske krønikeskriverne: «Vi har dette begeret, som heretter skal bevares i skattkammeret. Fyrsten og hans dronning skal drikke av det og si: Som denne mannen var, hvis skalle vi nå drikker av, slik blir også våre sønner».
Under Kievs overhøyhet holdt de bulgarske høvdingene seg inntil videre i ro og avventet bragdene til den av Svjatoslavs tre sønner som i handling best beviste sin høye byrd. De tre halvbrødrene bestemte seg for mest mulig å redusere antall spredere av Ruriks gener i Rus’ – nemlig ved å bekjempe hverandre.
Som kjent vant Vladimir broderkrigen etter å ha hentet seg skip og menn hos Håkon Jarl på Lade, Norges de facto stattholder fra 970 til 995. Vladimir beviste nok en gang det gamle ord: Den som har Novgorod, får Kiev med på kjøpet, for de andre bygdene har ikke noe sted å gjøre av seg.
Jeg skal ikke her gjenta det alle vet, om Vladimir, om det røde lysstreif som kristnet Rus’. Det har jeg skrevet andre steder. Her skal jeg nøye meg med å beskrive forholdet mellom de to storfyrstene Vladimir den Hellige og sønnen Jaroslav den Vise og skandinavene, og deres deltagelse i kristningen av Russland.
Den siste vestlige helgen som anerkjente den ortodokse russiske kirke, var den norske kongen Olav II, som kristnet nordmennene og løftet dem opp fra det åndelige mørke. I likhet med fyrst Vladimir fikk også Olav II tilnavnet «den Hellige».
Olav den Hellige var jevngammel med Vladimirs sønn og arving Jaroslav den Vise/Jarleif. Soga om kong Eymund [tippoldebarn av Hårfagre, del av soga om Yngve Vidfarne av Odd Snorreson Munk] forteller at Olav II – før han ble hellig – hadde en hemmelig romanse med Jaroslavs svenskfødte dronning Ingrid mens han var i tjeneste hos Vladimirs sønn Jaroslav i Novgorod. Men Olav II hadde mer enn som så på sin historiske merittliste. Han kristnet Norge og falt under slaget mot jarlene på Stiklestad i 1030, som støttet den danske kong Knut den Mektige. Olav II den Hellige tilhørte den norske kongemakten, Hårfagre-ætten.
Olavs affære med Ingrid kom godt med for hans posthume saliggjørelse. Kirker til ære for Olav den Hellige ble reist i byene Novgorod og Ladoga [slavisk for den gamle «Aldeigjuborg», et norrønt len ved sørenden av den store innsjøen Ladoga].
Vi ser at i tillegg til å lyde Guds ord, er det også nyttig å ha den rette kjæreste. Dronning Ingrid elsket aldri sin lovformelige ektemann Jaroslav den Vise [norsk Jarleif]. Hennes hjerte tilhørte Olav den Hellige. Den unge Ingrids far [Olof Skötkonung av Sverige] hadde lovet nettopp Olav hennes hånd, men etter politiske og økonomiske overveielser ga han henne i stedet til fyrst Jaroslav av Novgorod, den viktigste byen i området, som var mye rikere enn det fattige Norge. Dessuten hadde Jaroslav de beste sjanser til å vinne den tradisjonelle «broderkrigen» i Rus’ og ta makten i Kiev [hvor hans bror Jaropolk hersket etter faren Svjatoslav]. Og svenskekongen fikk rett: Jaroslavs og Ingrids etterslekt skulle herske i Rus’ til 1598, men etterhvert fra Moskva.
Kristningen av et land skjer aldri momentant. På samme måte som vår Vladimir den Hellige [sagaens kong Valdemar] hadde sine forgjengere i fyrstinne Olga [Helga] og høvding Askild [i Kiev], hvis hird var kristen, så var Olav den Hellige heller ikke den første som forsøkte å få nordmenn til å anta troen på guden som stammet fra det fjerne Palestina. Det er interessant å se hvordan spredningen av religioner følger de store handelsveier sammen med vanlige fysiske handelsvarer.
Allerede før Olav den Hellige hadde en annen konge forsøkt å kristne Norge, nemlig Vladimirs samtidige Olav Tryggvason. I krøniken nevnes en varjag som vendte tilbake til Kiev fra grekernes land på Vladimirs tid, og som med forakt uttalte seg om de hedenske gudebildene som denne herskeren og et flertall av hans undersåtter fortsatt dyrket.
I varjagens ord aner man den dårlig skjulte arrogansen som er typisk for nyfrelste: «Gudene deres er trestykker. De er her i dag, men i morgen råtner de. De verken spiser, drikker eller taler, og de er laget for hånd av tre. Men Gud er én og ham dyrker og tjener grekerne». Talen som [den slaviske] krøniken legger i munnen på den hjemvendte varjag er nesten ordrett lik den talen som Olav Tryggvason tilskrives i «Den Store Saga» [Odd Snorreson Munk].
Krønikens versjon av Vladimirs kristning av Russland er temmelig sikkert en legende. Fortellingen om Vladimirs valg mellom tre mulige varianter av gudstro (den judeiske, den islamske og den kristne) viser seg å være en historisk anekdote, etter modell av den som fortelles om khazarenes høvding Bulan, som minst hundre år tidligere hadde innkalt en mulla, en rabbiner og en prest for å velge den religionen som best passet folket hans. Forskjellen er bare at Vladimir valgte kristendommen der Bulan valgte den judeiske tro. Nettopp i disse for de kristne så uheldige khazariske mannjevningene på åttehundretallet, deltok de to skaperne av det slaviske alfabet, misjonærene Kyrillos og Methodios. Vår krønike forteller om hvordan de kristne i Rus’ liksom tok revansje for dette forlengst historiske og forsmedelige nederlaget overfor judaismen.
Men det kunne ikke være så enkelt som Nestor fremstiller det. Da han skulle bestemme seg for å forkaste flerguderiet, måtte Vladimir ha litt elementær kunnskap om de konkurrerende verdensreligionene. Og de økonomiske båndene spilte også en avgjørende rolle. Flerguderiet var den lokale tro, heimfødingenes og hjemmesitternes tro, som dyrket sine hellige tjern og skoglunder. Det var forsøket verdt å heve blikket fra bakevjene og opp mot kjøpmennenes store ferdselsveier, som dyrket helt andre guder og som godt kjente betydningen av – penger. Alle de store religionene har sitt å si om det som vi kaller «hard valuta». Hva koster det? Skal jeg kjøpe eller selge? Slike spørsmål var meningsløse for naturalhusholdningens hedninger. For dem var det nok å bringe gudebildet et offer. Å erstatte ofringer med pengegaver var dem helt fremmed. Guden ville ha manneblod, og ferdig med det!
Arabiske kilder forteller at Vladimir i egenskap av fyrste i Novgorod i tidlige år hadde vist en levende interesse for islam, og latt bygge en moské. Moskéen var en velvillig gest overfor gode handelspartnere i sør-øst. Det har sin forklaring: Fra nær Novgorod gikk handelsveien på Volga til Kaspihavet, ned mot det arabiske kalifatet. Derfra fikk varjagene hard valuta i form av arabiske dirham, sølvmynter med fast vekt og legering.
Men tidene forandret seg. Det lyktes Vladimir å ta det norrøne Polotsk [nå nord i Hviterussland nær farbare elver nordover og sørover] fra halvbror Oleg. Deretter tok han Kiev fra bror Jaropolk, slik hans far Svjatoslav hadde tatt byen fra Askild og Dyre, og etterhvert kontrollen med hovedåren Dnjepr. Alle forgreningene av de store ferdselsårene mellom nord og sør, «fra varjag til greker», befant seg nå på Vladimirs hånd, som senere skulle kristne Rus’.
Men den viktigste av disse handelsveiene var nå blitt Dnjepr, som førte til Svartehavet og «Miklagard» eller Konstantinopel, hovedstad i Det øst-romerske riket. Den viktigste handelspartneren ble nå Bysants via Dnjepr istedenfor kalifatet i Bagdad via Volga. Og da ble det tid for å velge religion for dette fleretniske handelsriket. For til forskjell fra sin far Svjatoslav foretrakk Vladimir gjensidig nyttige handelsforbindelser med Konstantinopel, ikke som før grunnlagt på åpen plyndring, men etter kommersielle prinsipper for handel mellom likeverdige stater.
Den viktigste agenten for kristendommen i Kiev, hvor Vladimir hadde etablert seg som enehersker etter å ha nedkjempet sine halvbrødre som høvdinger i riket, ble ifølge «Den store saga» den fremtidige kong Olav I Tryggvason av Norge.
Olav Tryggvason levde et uvanlig liv, fullt av ulykker og gleder. Han var født på begynnelsen av 960-tallet som oldebarn av Norges første konge, Harald Hårfagre. Olavs far kong Tryggve Olavsson [i Viken] falt i maktkampen om kongedømmet før sønnen ble født. Olavs gravide mor Astrid måtte flykte fra landet til Sverige og deretter til Novgorod, hvor hennes bror Sigurd Eirikson tjente i varjag-hirden til Vladimir i krigen mot halvbroren Jaropolk i Kiev. Men skipet som Astrid og hennes lille sønn reiste med ble bordet av estiske sjørøvere på veien [over Østersjøen] til Novgorod.
Olav levde seks år som trell hos esterne, inntil han ble frikjøpt av Sigurd, som tilfeldigvis fikk øye på nevøen sin på en av basarene hvor man handlet levende varer. Etter dette havnet Olav, som nå var 12 år gammel, i fyrst Vladimirs hird under onkelens beskyttelse. Med sin tapperhet og sitt lyse sinn ble Olav snart en yndling, en «troppsmaskot» i fyrstens hird. «Kong Valdemar», som han kalles i de skandinaviske sagaer, satte også pris på Olav, hvilket imidlertid ikke hindret Olav i å innlede en romanse med en av sin velgjørers mangfoldige hustruer, den unge Allógia [Olava].
Den nye eneherskeren Vladimir smeltet varjagene sammen med det greske Bysants ved ekteskap etter å ha inntatt Kiev. Dette fremgår klart både av Nestor-krøniken og sagaene, som begge presiserer at misunnelige [eller forsiktige] krefter lyktes i å overbevise den nye herskeren om faren ved å ha den unge Olav Tryggvason i sin nærmeste krets. Olav ble nødt til å forlate Rus’. Han bega seg til vendernes land, til Østersjø-slavernes område [i dagens Pommern]. Her giftet Olav Tryggvason seg med datteren til den lokale kongen Burislav og glemte den forsmådde Allógia.
Olav skal ha elsket sin slaviske hustru [Geira]. Men de levde bare tre år sammen. Hun ble ble uventet revet bort av sykdom. Olav la med sorg ut på en ny lang reise – tilbake til Rus’. Der sies det at han hadde en drøm om himmel og helvete. Og hvilke drømmer skulle denne unge mannen ellers ha, som aldri hadde møtt sin far, som hadde gjennomlevd slaveri, krig, kjærlighet og nå tapet av sin unge hustru? I drømmen mottok han et kall til å dra til Konstantinopel og motta dåpen i den religionen som mer enn noen trøster dem som opplever sorg og lidelse.
På veien hjem fra Bysants til Norge møttes han og Vladimir igjen i Kiev. Olav påpekte for kongen alle fordelene ved troen på Kristus. Jeg tror ikke Olav var kristendommens eneste forsvarer i kongens krets, selv om sagaen gir nettopp ham ansvaret for at Vladimir lot seg døpe.
Rundt herskeren i Kiev var det mange forkynnere. Men hvem kunne herskeren over Rus’ feste mest lit til – ukjente munker eller sin vikingbror, krigeren av kongelig byrd som allerede hadde lagt ut på dåpens vei? Vladimir fryktet denne veien på grunn av tradisjonsbruddet, men den fristet ham samtidig med de [økonomiske] perspektivene som ville åpne seg seg for ham innenfor kirkedøren. Han stolte – selvfølgelig – på Olav, sin kamerat fra den ville ungdomstiden, som selv hadde tatt dåpen. [Oversetters anm.: Vi tar det for gitt at både Olav I Tryggvason og Vladimir I begge snakket både russisk og norsk].
Vladimirs eksempel, som etter å ha støttet flerguderiet aktivt, ikke bare hadde tatt dåpen, men som også hadde prestert å kristne Rus’ helt opp til Novgorord, inspirerte i sin tur også Olav. Han fikk en kraftig tilskyndelse til å ta farens krone tilbake og reise korset over Norge. I det engelske Northumbria, hvor Olav igjen kjempet som leiesoldat, møtte kong Tryggves sønn Olav en sannsiger, nesten som sendt fra Den himmelske far: «Du blir en berømt konge», spådde han, «og du vil fullbyrde hellige gjerninger. Du vil vende mange til den kristne tro, og på den måten vil du hjelpe du både deg selv og mange andre».
På landstinget i 995 ble Olav Tryggvason valgt som konge over Norge. Minnesmerket over Olavs kristningsgjerning står til denne dag på torvet i den byen han grunnla på Lade, Trondheim, en by hvis navn i oversettelse betyr «De sterkes hjem». På den tiden ble Trondheim Norges hovedstad. Til byens kirke [Nidaros], bygget av Olav I, skulle Olav II den Helliges levninger stedes til hvile nøyaktig én generasjon senere, og til den kirken går det en jevn strøm av pilegrimer.
Leiv Erikson, som åpnet Amerika, Island, Grønland og Orknøyene for bosetting og næring, mottok dåpen fra Olav Tryggvason og ble sendt ut av ham. Men kongen selv omkom i slaget ved Svolder i år 1000 etter uventet å ha støtt på en overlegen svensk-dansk flåte av jomsvikinger [representanter for Daneveldet i Norge].
Ser dere hvordan alt knyttes sammen i vår fortid takket være én viking? Enda tettere sammenflettet enn det ville være mulig å forestille seg: Både Rus’ og Bysants, varjag og greker, vendernes land, Norge, England og til og med Nord-Amerika, som ingen dengang hadde den fjerneste anelse om, verken i Kiev eller i resten av Europa!
I denne serien om Russlands tidlige historie og dens moderne følger har jeg repetert litt og delvis nylest fra:
Buzina, Oles’: «Докиевская Русь» (Арий, Kiev 2014)
Cameron, Averil: «The Byzantines» (Blackwell 2006)
Christensen, Svend Aa. og Knud Rasmussen: «Russlands historie 1: Rigets oprindelse indtil 1689» (Politikens forlag, København 1992, 2. utg.)
Dzhakson, Tatjana N.: «Исландские королевские саги о восточной Европе. Тексты, перевод и комментарий». Российская Академия Наук, 2. korrigerte, utvidede og annoterte utg. Moskva 2012.
Gibbon, Edward: «The Decline and Fall of the Roman Empire» Origin of the Russian Monarchy (London 1776-
1778, her etter Everyman’s Library 1994, bind 5, side 585-601)
Kushnir, Ilja I.: «Архитектура Новгорода» (Соиздатель, Leningrad 1991)
Longworth, Philip: «Russia’s Empires» (John Murray, London 2006)
Miljukov, Pavel N.: «Очерки по истории русской культуры» (St. Petersburg 1896 etter siste og utvidede utgave Paris 1937, Haag 1964, nyutgitt av Progress, Moskva 1993)
Nansen, F.: “Nord i tåkeheimen» (Dybwad, Kristiania 1911)
Nestor: «Повесть временных лет» (Kiev ca. 1113/Асбука 1997 og annotert utg. 2024, St. Petersburg)
Nistad, Bjørn D.: «Ukrainas historie» (Vidarforlaget, Oslo 2017)
Norwich, John Julius: «Bysants’ historie» (Pax, Oslo 1997)
Odden, Per Einar: «Den hellige Olga av Kiev (879-969)» (www.katolsk.no/biografier/historisk/olga)
Odden, Per Einar: «Den hellige Vladimir av Kyjiv (956-1015)» (2008
(www.katolsk.no/biografier/historisk/vladimi1))
Odden Per Einar: «Den hellige Nestor» (2010 (www.katolsk.no/biografier/historisk/neskroen))
Platonov, Sergei, F: «Лекции по русской истории» (Petrograd 1917/Victory, St. Petersburg 2011)
Tjønn, Halvor: «Vikingenes Russland» (Saga Bok, Stavanger 2006)
Tjønn, Halvor: «Russland blir til» (Dreyer, Oslo 2015)
Sars, Johan Ernst: «Udsikt over den norske Historie» 1874 (etter samlede verker, bd.1, Gyldendal 1911)
Snorreson Munk, Odd: «Olav Tryggvasons saga», kompilert ca. 1190, på norsk ved Magnus Rindal
(Samlaget 1977)
Sturlason, Snorre: «Noregs kongesoger»: Eirikssønene, Håkon Jarl, Olav Tryggvason, Olav den Heilage. (Samlaget 1979)
Denne artikkelen er nummer åtte i en serie på ni.
Den siste artikkelen kommer i morgen.
Denne serien blir merket med @OlavTryggvason.
Kina avslører nok et amerikansk «Prism»-program
Av Terje Alnes - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/kina-avslorer-nok-et-amerikansk-prism-program/
Kinas National Computer Virus Emergency Response Center har avslørt at USA har etablert syv overvåkingsstasjoner over hele landet for å fange opp data som overføres gjennom undersjøiske kabler i både Atlanterhavet og Stillehavet.
(Publisert av The China Academy 17. oktober 2024. Oversettelse gjort ved hjelp av DeepL.com, gratisversjonen. Originalteksten kan leses her.)
Den 14. oktober offentliggjorde Kinas National Computer Virus Emergency Response Center (CVERC) en rapport som avslører at USA ukritisk avlytter det globale internettet ved å avlytte undersjøiske kabler.
Kina fant bevisene i et dokument fra U.S. National Security Agency (NSA), kalt STORMBREW, som viser at USA har etablert syv overvåkingsstasjoner over hele landet for å fange opp data som overføres gjennom undersjøiske kabler i Atlanterhavet og Stillehavet. Disse dataene ble analysert og hentet ut i nært samarbeid med FBI og Storbritannias National Cyber Security Centre (NCSC), noe som gjorde det mulig for amerikanske myndigheter å drive vilkårlig overvåking av globale internettbrukere.
Kinesiske myndigheter har også offentliggjort et sett med bilder som viser at USA har installert overvåkingsutstyr på de undersjøiske kablene, som fanger opp informasjon gjennom en spesiell innretning og sender dataene tilbake til landet. Et av nøkkelsentrene for denne dataoverføringen er den amerikanske militærbasen i Guam.
Du Zhenhua, senioringeniør i CVERC, sier at ved å avlytte digitale signaler fra disse undersjøiske kablene er det mulig å få tak i taledata, tekstmeldinger, videoinformasjon og til og med passordene til kontoer på sosiale medier.
For å konvertere dataene til lesbar og søkbar etterretning har NSA implementert to programmer, Upstream og Prism[1], som begge er autorisert i henhold til paragraf 702, en lovbestemmelse som gir amerikanske myndigheter rett til vilkårlig innsamling av global etterretning. Upstream-programmet trekker ut data som overvåkingsstasjonene fanger opp fra undersjøiske kabler, og oppretter en enorm database. Prism analyserer og kategoriserer disse dataene. Denne etterretningen blir til slutt levert til den amerikanske regjeringen og dens partnere som deler etterretning, særlig landene i Five Eyes.[2]
Ifølge TeleGeography, et amerikansk forskningsfirma innen telekommunikasjon, vil det frem til 2022 være mer enn 400 kabler som går langs havbunnen over hele verden, og som transporterer over 95% av all internasjonal internettrafikk.
Det er interessant å merke seg at USA og dets allierte, deriblant Australia, Canada, Japan og Storbritannia, den 26. september utstedte en felles uttalelse der de oppfordret til å beskytte «sikkerheten, robustheten og integriteten» til undersjøiske kabler, og understreket viktigheten av å velge «sikre» leverandører.
Noen kinesere har imidlertid bemerket at den såkalte «sikre» leverandøren ikke akkurat ser ut til å ha blitt valgt gjennom noen form for rettferdig prosess.
HMN Tech, hvis forgjenger var majoritetseid av Huawei, ble tidlig i 2020 valgt ut til å bygge en undersjøisk kabel fra Asia til Europa. Ifølge Reuters var HMN Techs bud på 500 millioner dollar omtrent en tredjedel billigere enn tilbudet fra det amerikanske sjøkabelselskapet SubCom.
Reuters rapporterte at kundene av kabelen muntlig ble enige om at HMT Tech skulle være leverandør av denne avtalen. SubCom skulle være reserve i tilfelle det kinesiske selskapet trakk seg eller ikke klarte å levere i henhold til betingelsene i forslaget.
For å sikre SubCom ordren brukte imidlertid den amerikanske regjeringen store summer på å subsidiere arbeidet. U.S. Trade and Development Agency (USTDA) fortalte Reuters at de ga opplæringsstipend på til sammen 3,8 millioner dollar til fem telekomselskaper langs kabeltraseen i bytte mot at de valgte SubCom som leverandør. I mellomtiden anklaget det amerikanske handelsdepartementet HMN Tech for å ha forsøkt å skaffe seg amerikansk teknologi for å bidra til å modernisere Folkets frigjøringshær i Kina. Til slutt valgte HMN Tech, som hadde deltatt i anbudsprosessen utelukkende for å tjene penger, å trekke seg.
Ifølge Reuters har amerikanske ambassadører i minst seks av disse landene, deriblant Singapore, Bangladesh og Sri Lanka, skrevet brev til lokale teleoperatører som deltar i avtalen. I ett av disse brevene heter det at å plukke SubCom er «en viktig mulighet til å styrke det kommersielle og sikkerhetsmessige samarbeidet med USA».
Den 26. juni 2022 publiserte Det hvite hus et faktaark som omtalte ulike kommende infrastrukturprosjekter, deriblant sjøkabelavtalen med SubCom. I dokumentet sto det at den amerikanske regjeringen hadde «kollektivt bidratt til å sikre» tildelingen av kontrakten for SubCom.
Kinesere har påpekt at det som opprinnelig bare var en rutinemessig forretningsavtale, raskt ble til noe mer, ettersom USA skyndte seg å ekskludere Kina fra sjøkabelprosjektet.
Ifølge Reuters den 18. september oppfordret USA Vietnam til å unngå HMN Tech og andre kinesiske selskaper i sine planer om å bygge 10 nye undersjøiske kabler innen 2030. Siden januar har amerikanske tjenestemenn og selskaper holdt minst et halvt dusin møter med Vietnams utenriksrepresentanter og næringslivsledere for å diskutere den sørøstasiatiske nasjonens kabelstrategi. En av personene som deltok på møtene, sa at «de helt klart pekte ut HMN». Amerikanske tjenestemenn har også hevdet at valg av kabelleverandører med mindre erfaring og mindre tilgang til kritiske komponenter ville hindre amerikanske selskaper i å investere i Vietnam.
Justin Sherman, stipendiat ved Cyber Statecraft Initiative i Atlantic Council, en amerikansk tenketank, sa at undersjøiske kabler var «en gullgruve for overvåking» for verdens etterretningsorganisasjoner.
Dette er første gang noen så åpent har beskrevet andres personvern som sin egen eiendom, spesielt når det gjelder etterretningsorganisasjoner. Michael Casey, direktør for National Counterintelligence and Security Center, sa i juni i år at USA må forberede seg på flere cyberangrep. Og han oppfordret innbyggerne i USA til å dele informasjon med offentlig sektor, og la til at «hvis du ikke kjenner din lokale FBI-representant, gjør du noe galt».
På dette tidspunktet ser det ut til at mange amerikanere allerede er på FBIs radar, selv før de er klar over det.
Referanser:
https://www.reuters.com/investigates/special-report/us-china-tech-cables
https://www.cverc.org.cn/head/zhaiyao/news20241014-FTTFSAN.htm https://www.guancha.cn/internation/2024_10_14_751720.shtml
[1] Det var Edward Snowden som avslørte PRISM i 2013, gjennom en serie hemmeligstemplede dokumenter som ble lekket til journalister i The Washington Post og The Guardian. Dokumentene identifiserte flere teknologiselskaper som deltakere i PRISM-programmet, deriblant Microsoft, Yahoo!, Google, Facebook, Paltalk, YouTube, AOL, Skype og Apple.
[2] Five Eyes (FVEY) er en etterretningsallianse bestående av Australia, Canada, New Zealand, Storbritannia og USA.
Denne artikkelen er oversatt og publisert på norsk av Spartakus.
Anklagene som kan felle Bibi
Av Seymour Hersh - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/anklagene-som-kan-felle-bibi/
Det er en historie som tatt ut fra tabloid-avisene på 1920-tallet.
Substack, 12. november 2024
Menachem Mizrahi er en høyt respektert dommer i Israel, en konservativ jurist hvis magistratdomstol er den mest grunnleggende i landets hierarki av domstoler, med jurisdiksjon over straffesaker og familietvister. Han har nå fengslet fem høytstående militære- og regjeringsrepresentanter, i en raskt voksende kriminaletterforskning som kan føre til slutten på Benjamin Netanyahus tredje periode som statsminister. Og han har beordret saken lukket.
Få utenfor media stiller spørsmål ved Mizrahis forsiktighet, gitt problemene rundt saken. De involverer i hovedsak handlinger utført av Netanyahu som er desperat etter å forbli i embetet. Han var angivelig katalysatoren for utpressing, tyveri av høyst hemmelige dokumenter og forfalskning av transkripsjoner av hemmelige kabinettmøter, som stammet fra hans uforsiktige, offentlige utgivelse av et av det israelske militærets mest sensitive dokumenter, om Hamas operative kontroll over 7. oktober-gislene, som, hvis de fortsatt er i live, har vært fanget i tretten måneder.
Sakene har gitt energi og raseri til den noen ganger – men ikke alltid – imøtekommende israelske pressen, som innser at under medieoppstyret ligger det faktum at sakene, når de først var avdekket, kunne fortelle de fortvilte og forbitrede familiene til gislene, at de hadde rett hele tiden: Netanyahu inngikk ikke en avtale om gisselløslatelse med Hamas når det var mulig, fordi å gjøre det ville ha satt hans posisjon hos Israels religiøse ytre høyre, i fare. Deres åpent uttalte mål er å få kontroll over Gaza og Vestbredden, slik en fanatisk lesning av Bibelen krever det. Og til helvete med skjebnen til palestinerne i Gaza og på Vestbredden, som er kontinuerlig under morderisk israelsk militærangrep.
Dommerens handlinger har skapt overskrifter over hele verden. Hovedvekten var opprinnelig på en Netanyahu-assistent, som lekket en forvrengt versjon – vennlig innstilt til statsministeren – av hva det israelske etterretningssamfunnet hadde fått vite om situasjonen for gjenværende gisler, til Jewish Chronicle, en avis i Storbritannia. En enda mer forvrengt versjon ble besørget til Bild, en høyreorientert tabloid i Tyskland kjent for sin støtte til Netanyahus regjering. Den britiske artikkelens drivkraft var å støtte Netanyahus påstand om at samtalene med Hamas aldri ville resultere i en våpenhvile fordi Yahya Sinwar, Hamas-lederen som ble drept i forrige måned, var beredt til å flykte fra Gaza til Iran, via Egypt, og ville ta gislene med seg.
Jeg ble advart av en velinformert amerikaner som fortalte meg at Biden-administrasjonen, selv om den fortsetter å levere etterretning og våpen til Israel, «ikke kan gi politisk veiledning til det israelske lederskapet uten å få tilgang til alle dokumentene i saken». Han erkjente at implikasjonene av Bidens tidligere og nåværende støtte til Netanyahus kriger «virkelig er alvorlige. Så alvorlig at vi må ha alle fakta» før han anklager en alliert leder for ikke å ha inngått en gisselavtale, når den var på bordet.
Familiene til de gjenværende gislene har gått mye lenger i deres konstante marsjer og protester mot Netanyahu, som de hevder er skyldig i det de gjentatte ganger kaller «drapet» på de gjenværende gislene, på grunn av hans motvilje mot å gå med på en våpenhvile, som Hamas har krevd i bytte mot ytterligere løslatelse av gisler.
Et avslørende øyeblikk kom den 4. september, da Netanyahu innkalte til en TV-sendt pressekonferanse for utenlandske journalister, for å forklare hvorfor en ventende gisselavtale og våpenhvile med Hamas ikke ville finne sted. Statsministeren forklarte at det var fare for IDF hvis Hamas skulle få tilgang til en smallandstripei grenselandet til Egypt, kjent som Philadelphi-korridoren. For et tiår siden kontrollerte Egypt en rekke tunneler som grenset til Gaza i nesten ni mil, som ble oppkalt etter Philadelphi-avtalen fra 2005. Netanyahu sa til utenlandsk presse: «Så snart vi kom ut [av Gaza], så snart vi forlot Philadelphi-korridoren, kunne Iran gjennomføre en plan om å gjøre Gaza til en base, en terroristenklave som ville sette Tel Aviv, Jerusalem i fare . . . hele Israels land».
Tunnelene hadde vært en kilde til utbredt smugling etter at Israel trakk seg ut av Gaza i 2005. De ble forseglet for et tiår siden, og Egypt har forblitt ansvarlig for å kontrollere sin side av grensen. Men Netanyahu var ikke ferdig med fantasipraten sin. Et øyeblikk senere gikk han bort til et staffeli som inneholdt et forstørret fotografi av en side på arabisk. Han sa ikke at siden kom fra et av de mest hemmelige dokumentene i det israelske etterretningsarkivet.
«Dere burde se dette», sa han og pekte på siden. «Dette er deres taktikk. Dette er Hamas-ordrer om psykologisk krigføring, funnet i Hamas sin undergrunns-kommando den 29. januar . . . Og dette er originaldokumentet på arabisk». Netanyahu gjentok påstanden fra Jewish Chronicle ogsa at dokumentet viste at Sinwar planla å flytte noen eller alle de gjenværende gislene til Egypt, for videresending til Iran, via Philadelphi-korridoren hvis IDF var nær ved å fange ham.
Det var statsministerens fremvisning av et av den israelske etterretningens mest hemmeligstemplede dokumenter, som utløste rettsvesenets etterforskning. På den tiden var dokumentet blant de best bevarte hemmelighetene i Israel og kunne bare leses på et utpekt sikkert sted, under nøye overvåking i arkivene til det israelske militære etterretningshovedkvarteret – kjent i Israel under sine hebraiske initialer som Aman. Jeg har blitt fortalt av en velinformert israeler, at de faktiske sidene i dokumentet, er i direkte strid med det Netanyahu hevdet var Sinwars spill – i siste øyeblikk, for å holde gislene ute av IDFs hender, ved å flykte med dem til Egypt. De neste to sidene av det tolv sider lange dokumentet gjorde det klart at Sinwar kategorisk hadde avvist denne ideen. Påfølgende analyse av dokumentet, utført av eksperter ved etterretningshovedkvarteret, fastslo at dokumentet kanskje ikke var skrevet av Sinwar, men av en toppsjef for Hamas.
Netanyahus uforsiktige offentliggjøring og fremvisning av de hemmelige papirene fra militærets etterretningsarkiver, utløste den uunngåelige etterforskningen. Et åpenbart spørsmål var at hvis Netanyahu var i stand til å få tilgang til Sinwar-papirene, hva annet hadde blitt fjernet, eller delt, uten noen offisiell opptegnelse? Straffen for å få tilgang til slikt materiale uten formell godkjenning, er ikke mindre enn femten års fengsel.
Statsministerens kontor ble beordret av retten til å returnere alle sine topphemmelige dokumenter og ble minnet om at ethvert forsøk på å endre eller forandre ordlyden i slike dokumenter også er straffbart. Det var tilsynelatende visningen av det hemmeligstemplede materialet i Jewish Chronicle i Storbritannia, som førte til dommer Mizrahis beslutning om først å beordre saken lukket.
På dette tidspunktet, ble jeg fortalt av en informert israeler, begynte ting å komme uansvarlig ut av kontroll, og ble mye mer skittent. Netanyahus stabssjef, Tzachi Braverman, ønsket å få andre høyt klassifiserte dokumenter på sitt kontor, som antagelig i noen tilfeller omhandler Netanyahus bånd til det ytre høyre – endret – for å isolere Netanyahu fra mulige anklager. Braverman fikk vite at en av de mannlige senioroffiserene på vakt ved Aman hadde en affære med en 21 år gammel kvinnelig underordnet. Offiseren fortalte senere etterforskerne at han ble kontaktet av noen fra statsministerens kontor, som advarte ham om at kontoret hadde kompromitterende materiale på ham, og for å forhindre at informasjonen lekker, måtte han overlevere ulike hemmelige dokumenter og transkripsjoner til Netanyahus kontor – åpenbart for mulig tukling eller sletting. Offiseren tok ikke agnet og satte opp et møte med general Herzi Halevi, hærens stabssjef, og fortalte ham om utpressingsforsøket. Senioroffiseren overleverte ingen dokumenter til statsministerens kontor.
Et spørsmål som gjenstår: hvordan fikk Netanyahu tilgang til det godt bevarte Sinwar-gisseldokumentet han offentliggjorde på sin pressekonferanse den 4. september? De israelske mediene hadde rapportert før saken ble lukket ved rettskjennelse, at dokumentet ble skaffet til veie av en presseassistent til Netanyahu, Eli Feldstein, hvis navn har blitt offentliggjort av media. Han er en tilhenger av den religiøse høyresiden i Israel og var tidligere presseassistent for ekstremisten Itamar Ben-Gvir, nå minister for nasjonal sikkerhet. Det var Feldstein som angivelig ga den villedende, høyt graderte informasjonen om Hamas gisseldokument til Jewish Chronicle i Storbritannia, to dager før Bibis pressekonferanse for utenlandske journalister. Det antas av mange i israelske medier at Feldstein var i kontakt med andre religiøse ekstremister inne i Amans topphemmelige arkiver – rundt 40 prosent av IDF identifiserer seg med den religiøse høyresiden – og vervet dem i et forsøk på å sikre at de mest sensitive dokumentene som er arkivert i Aman, presenterte Netanyahu i best mulig lys. Hensynsløsheten og ulovligheten til den religiøst drevne kjeden av dokumentkorrupsjon er nå under utredning av retten.
Med attentatet på Hassan Nasrallah, lederen av Hizbollah i Libanon, og hans ødeleggelse av Irans avanserte anti-missilsystem i Isfahan, rir Netanyahu nok en gang høyt på meningsmålingene i det dypt traumatiserte Israel.
Det er imidlertid liten grunn til å tro at den israelske statsministeren og kjeden av religiøse fanatikere som støtter ham, vil være i stand til å påvirke dommene til dommer Mizrahi, som sies å være klar til å frigi mer informasjon, muligens senere denne uken, til offentligheten.
Det må her bemerkes at noen medlemmer av det israelske pressekorpset, som opererer i krigstid, har vært i forkant med å rapportere om etiske spørsmål inne på statsministerens kontor. Dagsmediene, ledet av Yedioth Ahronot, avslørte måneder før den nåværende skandalen, at tjenestemenn ved Netanyahus kontor hadde endret offisielle dokumenter som delvis omhandler dagene før Gaza-krigen, for å sette Netanyahu i et bedre lys. Et mål med forfalskningene var å minimere statsministerens ansvar for militærets mangel på etterretning og forberedelser den 7. oktober.
Det som allerede er kjent gjør det klart at Netanyahu har gjort sitt kontor, som en israelsk venn sa til meg, «til et kontor for organisert kriminalitet. Han har tatt landet som gissel og er villig til å ofre sitt folk for å holde seg unna fengsel».
Denne artikkelen er hentet fra Seymour Hersch Substack:
THE ACCUSATIONS THAT COULD BRING BIBI DOWN
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Israeli opposition politicians react to Netanyahu scandal over leaked documents
Investigation launched into Gaza intelligence leak by Israeli PM aide
Israel Braces for Labor Strike After Hostage Deaths Trigger Protests #Israel #israelhamaswar #gaza
BRICS lagrer gull ansporet av at G7 gjør finans til våpen
Av Glenn Diesen - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/brics-lagrer-gull-ansporet-av-at-g7-gjor-finans-til-vapen/
De forutsigbare konsekvensene av å stjele Russlands suverene midler.
Vestens beslutning om å fryse og legalisere tyveri av russiske suverene fond reduserte forutsigbart tilliten til det vestlige finanssystemet, noe som resulterte i en enorm etterspørsel etter gull og andre edle metaller som en trygg havn. Gull er ikke en avkastningsbærende eiendel, men det bevarer verdien i turbulente tider. Det er noen flere vendinger i historien: Det er en økning i etterspørselen etter fysisk gull og et press for å lagre det i deres hjemland på grunn av mangelen på tillit at det kan lagres trygt i Vesten.
Det som ble gjort mot Russland kunne skje hvem som helst. En motstander som Kina er åpenbart neste i køen ettersom den økonomiske tvangen for å hindre landets fortsatte utvikling intensiveres. EU krever at Kina må betale en «høyere kostnad» for å støtte Russland, og forbinder Russland og Kina tilsynelatende med det formål å overbevise Trump om å fortsette krigen i Ukraina. Selv vennlige land som India kan bli angrepsmål når som helst med sekundære sanksjoner for ikke å bøye seg for kravene fra Washington.
Fra USAs beslagleggelse av Afghanistans suverene midler til at Storbritannia konfiskerer Venezuelas gull, er det åpenbart grunn til mistillit. Det viktigste sjokket for systemet var likevel legaliseringen av tyveriet av Russlands suverene midler, som ble rettferdiggjort av den russiske invasjonen av Ukraina. Det moralske premisset er i beste fall tvilsomt, da det åpenbart ikke ville bli ansett som akseptabelt hvis land rundt om i verden beslagla midler fra USA og dets NATO-allierte for å betale erstatning til landene de har invadert.
Selv i vestlige land avtar forutsigbarheten ettersom rettsreglene svekkes. En britisk journalist som rapporterte fra Donbas fikk bankkontoen sin fryst uten en dag i retten. [1] I Canda fikk hundrevis av mennesker bankkontoene sine frosset for å ha organisert eller deltatt på trucker-protesten. [2] Til og med den britiske opposisjonspolitikeren Nigel Farage («Mr. Brexit») fikk sin konto suspendert av politiske årsaker. [3] Metro Bank brukte tilgang til sine finansielle tjenester for å straffe motstand mot sin kjønnsideologi da den nektet banktjenester til en organisasjon som var motstander av medisinsk kjønnsskifte for barn. [4] Med mange lignende saker som dukker opp, har begrepet «de-banking» kommet inn i vokabularet.
Inflasjon og bevæpning av dollaren, kombinert med økende politisk ustabilitet, tvinger stormakter til å ta pengene sine ut av det vestlige finanssystemet. Kina tjener fortsatt dollar med sitt store handelsoverskudd, men det er en økende motvilje mot å kjøpe vestlige obligasjoner eller til og med la pengene ligge i det vestlige finanssystemet. Kina låner ut disse dollarene til andre land rundt om i verden i stedet for å reinvestere dem i det amerikanske markedet.
BRICS-land foretrekker også å kjøpe fysisk gull, og de flytter det også til sine egne land. Sentralbanker og investorer er ikke interessert i børshandlede fond (ETF) som en billig og enkel måte å eie gull på. Papirgull er ikke klarert, og investorer krever fysisk gull. Gullet er ikke engang klarert for å bli lagret i vestlige hvelv lenger. Kina har hundrevis av tonn gull fraktet fra Vesten til Kina. Sveits sendte alene 524 tonn gull til Kina i 2022. [5] India hentet hjem 100 tonn gull fra Storbritannia i 2024, den første store forsendelsen siden 1991. Overføring og lagring av disse metallene er verken praktisk eller billig, men kollaps i tillit krever drastiske handlinger. Bloomberg rapporterer om at Singapore har bygget et seks-etasjers lager «designet for å inneholde 10.000 tonn sølv, mer enn en tredjedel av den globale årlige forsyningen og 500 tonn gull». [6]
Det er mange grunner til ikke å lagre eiendeler i useriøse stater: Risiko for beslag eller konfiskering, mangel på åpenhet, økonomisk volatilitet, politisk ustabilitet osv. Dessverre er alle disse symptomene i ferd med å bli assosiert med G7-landene etter hvert som det finansielle systemet ble bevæpnet. En sentral lærdom av sanksjoner er at strenge og langvarige sanksjoner resulterer i at resten av verden tilpasser seg ved å lære å leve uten de krigførende aktørene.
Store gullreserver trygt beskyttet innenfor nasjonale grenser kan også bli viktige ettersom nye handels- og reservevalutaer fremmes. Fiat-valutaer vil miste mye tillit under den finansielle uroen som venter oss, og fremtidige alternativer må kanskje igjen støttes av gull. Gull vil helt sikkert spille en større rolle ettersom BRICS forbereder et post-amerikansk finanssystem.
[1] PETER HITCHENS: Frihet for alle betyr frihet for ekle mennesker – Mail Online – Peter Hitchens blogg
[2] Canada avslutter frysingen av hundrevis av kontoer knyttet til protester – The New York Times
[3] Debanking: Hvordan Nigel Farages bankvesen har skapt alvorlige bekymringer over kontostenging
[4] Den skremmende fremveksten av «debanking» – økte
[5] Sveits sendte 524 tonn gull til Kina i fjor, det meste siden 2018 | Euronews
[6] Som Rich Snap Up Gold Bars, Storage Vaults Brace for Business – Bloomberg
Denne artikkelen ble publisert på Glenn Diesens Substack.
Brutalt skadet av Pfizervaksinen – long vax
Av Foreningen lov og helse - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/brutalt-skadet-av-pfizervaksinen-long-vax/
Fredag 8. november i år kunne vi lese om Ellie Sutton fra Australia som har blitt brutalt skadet av vaksinene mot Covid-19, og da spesielt Pfizer-vaksinen.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
13. november 2024.
Hun ble først litt dårlig av AstraZeneca-vaksinen, men da hun tok Pfizers booster-dose ble det virkelig ille.
Det er ikke ofte konsernmedia slipper slike historier til, men Daily Mail virker å gjøre det en tanke oftere enn det som er vanlig. Det vi kan trekke ut av denne historien, bortsett fra at disse vaksinene dreper og skader over hele verden, er at også i denne historien ser vi tydelig spor av hvordan helsesystemene fungerer som tildekker av fenomenet vaksineskader.
Ellie fikk en rekke alvorlige symptomer og lidelser, og naturligvis “long-covid”. Legene klødde seg i hodet, og noen tenkte at det hele bare var angst:
Doctors were mystified or they downplayed symptoms as ‘anxiety’. ‘We saw 40 doctors, countless GPs, neurologists, immunologists, cardiologists, hematologists, rheumatologists,’ Ms Sutton said. ‘I kept being dismissed and gaslit.
Hun endte også på en klinikk for “long-covid”, og her kunne kanskje historien endt. Det hadde den nok gjort hvis disse tre norske ekspertene fikk bestemme. Men på denne klinikken var hun faktisk så heldig å få noen oppegående behandlere som fant ut at rett diagnose heller ville være vaksineskade. Altså long-vax, og ikke long-covid.
Ellie Sutton er fra Australia, og Australia var i tetsjiktet blant de vestlige landene i å tvinge den skadelige vaksinen på sine borgere. Myndighetene i hele vesten brukte midler fra psykologisk krigføring mot egen befolkning under den såkalte “pandemien”, men ikke mange overgikk Australia. Det har i mange land blitt brukt retorikk utarbeidet av adferdspsykologer for å lure eller skremme befolkningen til å godta “pandemipolitikk”, men også for å tvinge/lure flest mulig til å bukke under og ta de dødelige og skadelige vaksinene mot sin vilje.
Retorikk som borgerplikt og dugnad ble brukt, men også retorikk som liksom indikerte at viruset hadde menneskelige egenskaper var populært. Blant det sistnevnte var retorikk slik som at viruset ville komme til å “jakte ned de uvaksinerte”, “spore opp de uvaksinerte”, “viruset vil lete rundt og finne de uvaksinerte”, “viruset leter etter deg”, “selv om du er midt i ørkenen vil viruset finne deg”. Viruset var nærmest et kjøttetende rovdyr, som riktignok bare spiste uvaksinert kjøtt:
Hadde jeg vært Ellie Sutton, eller hennes nærmeste pårørende, hadde jeg nok startet arbeidet med å få de ansvarlige blant australske myndigheter inn bak lås og slå.
Utmattelsestilstand og langvarige skader av Pfizer-vaksinen
Vi har for øvrig skrevet om dette temaet før, blant om Aage som ble kvestet av Moderna-vaksinen, den andre brukte vaksinen med mRNA-teknologi, hvorpå han fikk long-vax:
Aage rammet av long-vax og mer om tildekking av vaksineskader – Foreningen lov og helse
En annen som har fått long-vax av Pfizer-vaksinen er Carl Erik Hordnes fra Bergen:
To år etter andre dose: Jeg har vent meg til livet med utmattelse
Mange titalls sykepleiere har blitt alvorlig skadet av Covid19-vaksinene, blant annet Pfizers, og mange av dem har det som ser ut til å være en omdøping til “long-covid”, men i realiteten er long-vax:
Sykepleierforbundet varsler koronasøksmål (dagensmedisin.no)
Samtidig avviser Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) her i Norge at Pfizer-vaksinen overhodet kan gi utmattelsestilstander, fordi NPE hadde innhentet såkalt dokumentasjon som kunne avkrefte dette. Hvem hadde de hentet denne såkalte dokumentasjonen fra?
Jo, naturligvis Pfizer selv.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
Russiske atomvåpen holder NATO-tropper ute av Ukraina
Av Kyle Anzalone - 14. november 2024
https://steigan.no/2024/11/russiske-atomvapen-holder-nato-tropper-ute-av-ukraina/
The Libertarian Institute, 12. november 2024
En høytstående militærtjenestemann i NATO sa at NATO-styrker ville ha blitt utplassert til Ukraina for å drive russiske soldater ut av landet, dersom Russland ikke hadde atomvåpen.
Den nederlandske admiralen Rob Bauer, leder for NATOs militærkomité, forklarte til Det internasjonale instituttet for strategiske studiers toppmøte for forsvarstopper – i Praha, Tsjekkia, at Russlands atomvåpen avskrekker en NATO-utplassering til Ukraina. «Jeg er helt sikker på at hvis russerne ikke hadde atomvåpen, ville vi ha vært i Ukraina og sparket dem ut», sa han.
Bauer sa at utfordringen for Vesten er å finne hvor Russlands røde linjer for bruk av atomvåpen er, og bemerket at Washington feilberegnet at det å sende stridsvogner og F-16 til Ukraina var Kremls røde linjer.
Admiral Bauer diskuterte forskjellen mellom Ukraina-konflikten og andre NATO-kriger, som Afghanistan-okkupasjonen. Han uttalte at hovedforskjellen mellom Moskva og Kabul er Russlands atomlager. I Afghanistan tvang amerikanske og NATO-styrker raskt Taliban ut av Kabul, i 2001. Deretter engasjerte den vestlige alliansen seg i et to tiår langt nasjonsbyggingsprosjekt, mens Taliban kjempet ved hjelp av opprørstaktikk.
Den øverste NATO-tjenestemannen fortsatte med å si at den afghanske krigen ikke var av strategisk betydning. «Afghanistan var aldri av strategisk betydning. Hvis vi virkelig skal være ærlige, var ikke Afghanistan av strategisk betydning». Han fortsatte: «Vi tilbrakte 20 år der, og vi gjorde mange ting og folk mistet livet, men hvis du stiller spørsmålet: ‘Var det av strategisk betydning?’ I Afghanistan er svaret nei».
Bauer hevdet at Ukraina er strategisk viktig for NATO, fordi blokken forsvarer den «regelbaserte internasjonale orden». Mens alliansen har fordømt Moskva for å invadere Ukraina, har den vært taus der dens kjernemedlem har overøst Israel med våpen, mens det gjennomfører et folkemord i Gaza og invaderer Libanon.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Russian Nuclear Weapons Are Keeping NATO Troops Out of Ukraine
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Amb. Chas Freeman: Ukraine’s Final Hours? Israel’s Bold Move to Unite Shia & Sunni Shakes the World!
The Swamp rises – The Grayzone live
Col. Douglas Macgregor: Looking at Trump’s Cabinet Picks – Not Sure about his Foreign Policy Vision