Nyhetsbrev steigan.no 14.11.2022
Russland legger langsiktige strategier sammen med Iran
Toppforskere ber om stans i 5G-utrullingen og nye, tryggere grenseverdier for trådløs stråling
Forskere studerte 12 ulike ansiktsmasker og alle inneholdt kreftframkallende stoffer
Josep Borell: «Europa er en hage – resten av verden er en jungel»
Bøndenes samvirke åpner for salg av matvarer
Koronavaksinene dreier seg ikke om helse, men om store penger
Retten til å betale med kontanter
NRK vil helst avlyse Europas gasskrise
Russland legger langsiktige strategier sammen med Iran
Av Bhadrakumar - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/russland-legger-langsiktige-strategier-sammen-med-iran/
Dette vil også få betydning for Ukraina-krigen.
Han så rolig bort fra hypen i amerikanske medier om Det hvite hus nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivans Kissingeraktige diplomati om Ukraina, sekretæren for Russlands sikkerhetsråd Nikolai Patrushev, tidligere KGB kontraetterretningsoffiser og mangeårige medarbeider av president Putin. Han reiste til Teheran forrige onsdag og de leverte en knockout-punch i geopolitikk.
Av M. K. Bhadrakumar.
Patrushev hadde en samtale med president Ebrahim Raisi og holdt detaljerte diskusjoner med admiral Ali Shamkhani, representanten for den øverste lederen og sekretæren for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd. Besøket markerer et avgjørende øyeblikk i Russland-Kina-partnerskapet og markerer et skille også for krigen i Ukraina.
De iranske statsmediene siterte Raisi som sa:
«Utviklingen av og omfanget til krigen [i Ukraina] skaper bekymring for alle land.» Når det er sagt, bemerket Raisi også at Teheran og Moskva oppgraderer forholdet til et «strategisk» nivå, som er «det mest avgjørende svaret på politikken med sanksjoner og destabilisering fra USA og dets allierte.»
Det amerikanske utenriksdepartementet reagerte raskt allerede dagen etter med talsmann Ned Price som advarte om at «Dette er en dypere allianse som hele verden bør se på som en alvorlig trussel … dette er et forhold som kan og vil få følger, langt ut over ett enkelt land .» Price sa at Washington vil samarbeide med allierte for å motvirke russisk-iranske militære bånd.
Patrushevs samtaler i Teheran berørte svært sensitive saker som fikk president Vladimir Putin til å følge opp Raisi lørdag. Kreml-utskriften sa at de to lederne «diskuterte en rekke aktuelle saker på den bilaterale agendaen med vekt på den fortsatte oppbyggingen av samhandling i politikk, handel og økonomi, inkludert transport og logistikk. De ble enige om å intensivere kontaktene mellom respektive russiske og iranske byråer.»
Det er i dette perspektivet man må se Patrushevs eksepsjonelt sterke støtte til Iran i forbindelse med de nåværende urolighetene i landet. Patrushev uttalte:
«Vi merker oss nøkkelrollen til vestlige hemmelige tjenester i organiseringen av masseopptøyer i Iran og den påfølgende spredningen av desinformasjon om situasjonen i landet via persiskspråklige vestlige medier som er under deres kontroll. Vi ser på dette som åpenbar innblanding i en suveren stats indre anliggender.»
Russiske sikkerhetsbyråer deler informasjon med iranske kolleger om de fiendtlige aktivitetene til vestlige etterretningsbyråer. Det er å merke seg at Patrushev unnlot å kommentere Irans mistanker om innblanding fra Saudi-Arabias side. Utenriksminister Sergej Lavrov tilbød seg da også offentlig å megle mellom Teheran og Riyadh.
Alt dette driver Washington til vanvidd. De kommer ingen vei ingen vei, inkludert på president Bidens nivå, med å holde fram truslene mot Iran og samle de arabiske regimene i Persiabukta på nytt.
Helt nylig henfalt Washington til teatertriks etter en udokumentert rapport fra Wall Street Journal om et forestående iransk angrep på Saudi-Arabia i de kommende dagene. De amerikanske styrkene i den vestasiatiske regionen økte sitt beredskapsnivå og Washington sverget på å være klar for enhver eventualitet. Men merkelig nok var Riyadh uberørt og viste ingen interesse for USAs tilbud om beskyttelse for å avverge trusler fra Iran.
Det er klart at den saudi-iranske normaliseringsprosessen, som har vært bygd opp med sensitive meningsutvekslinger om deres gjensidige sikkerhetshensyn, har fått gjennomslag, ingen av sidene blir provosert til automatiske reaksjoner på narrespill.
Dette paradigmeskiftet fungerer til Russlands fordel. Ved siden av sin svært strategiske oljeallianse med Saudi-Arabia, utdyper Russland nå sitt strategiske partnerskap med Iran.
Panikken i talsmann Prices uttalelser antyder at Washington har utledet at samarbeidet mellom sikkerhets- og forsvarsbyråene i Russland og Iran er i ferd med å bli intensivert.
Det som skremmer Washington mest er at Teheran vedtar en felles strategi med Moskva for å gå på offensiven og beseire militariseringen av sanksjonene fra det kollektive Vesten. Til tross for flere tiår med sanksjoner, har Iran bygget opp en forsvarsindustri i verdensklasse på egen hånd som vil gjøre land som India eller Israel til skamme.
Shamkhani understreket opprettelsen av «felles institusjoner som skaper synergi for å håndtere sanksjoner og styrke evnen til internasjonale institusjoner til å stå opp mot sanksjoner og sanksjonerende land.» Patrushev minte om de tidligere avtalene mellom de to landenes nasjonale sikkerhetsbyråer om å legge et veikart for strategisk samarbeid, spesielt med hensyn til å motvirke vestlige økonomiske og teknologiske sanksjoner.
Shamkhani la til at Teheran ser på utvidelsen av bilateralt og regionalt samarbeid med Russland på det økonomiske området som en av dets strategiske prioriteringer i forhold til amerikanske sanksjoner, som begge land står overfor. Patrushev svarte:
«Det viktigste målet for meg og min delegasjon med å reise til Teheran er å ha samtaler for å fremskynde felles prosjekter og samtidig tilby dynamiske mekanismer for å starte nye aktiviteter innen de økonomiske, kommersielle, energi- og teknologifeltene.»
Patrushev bemerket: «Å skape synergi i transittkapasitet, spesielt den raske fullføringen av nord-sør-korridoren, er et effektivt skritt for å forbedre kvaliteten på bilateralt og internasjonalt økonomisk og kommersielt samarbeid.»
Patrushev og Shamkhani diskuterte en felles plan fra Russland og Iran «for å etablere en vennskapsgruppe som kan forsvare FNs charter» bestående av land som bærer hovedtyngden av ulovlige vestlige sanksjoner.
Med hensyn til Shanghai Cooperation Organisation sa Shamkhani at de to landene på en intelligent måte burde bruke medlemslandenes komplimentære kapasiteter. Han sa at faren for terrorisme og ekstremisme fortsetter å true sikkerheten i regionen og understreket behovet for å øke regionalt og internasjonalt samarbeid.
Patrushevs besøk i Teheran var planlagt i forkant av at konferansen om Afghanistan som blir arrangert av Moskva 16. november. Iran og Russland har felles bekymringer når det gjelder Afghanistan. De er bekymret over de vestlige forsøkene på å fyre opp under en borgerkrig i Afghanistan på nytt.
I en nylig kronikk i Nezavisimaya Gazeta sa den russiske presidentens spesialutsending for Afghanistan Zamir Kabulov at Storbritannia finansierer en såkalt «afghansk motstand» mot Taliban (som angivelig opererer fra Panjshir.) Kabulov skrev at USA frister to sentralasiatiske stater til å være med ved å tilby dem helikoptre og fly i et samarbeid om hemmelige aktiviteter mot Taliban.
Kabulov kom med en oppsiktsvekkende avsløring om at USA utpresser Taliban-lederne ved å true dem med et droneangrep med mindre de bryter kontakten med Russland og Kina. Han sa spesifikt at USA og Storbritannia krever at Kabul skal avstå fra å begrense aktivitetene til Afghanistan-baserte uiguriske terrorister.
Interessant nok utforsker Moskva muligheten av å opprette en kompakt gruppe på fem regionale stater som er interessenter i stabilisering av Afghanistan. Kabulov nevnte Iran, Pakistan, India og Kina som Russlands partnere.
Iran er en «styrkemultiplikator» for Russland på en måte som ingen andre land – kanskje bortsett fra Kina – kan være i de nåværende vanskelige sanksjonsforholdene. Patrushevs besøk i Teheran på det nåværende tidspunktet, dagen etter mellomvalget i USA, kan bare bety at Kreml har gjennomskuet Biden-administrasjonens narrespill om fred i Ukraina for å faktisk avspore momentumet til den russiske mobiliseringen og opprettelsen av nye forsvarslinjer i retning Kherson-Zaporozhya-Donbass.
Det er faktisk ingen hemmelighet at amerikanerne bokstavelig talt skraper bunnen av tønna for å levere våpen til Ukraina ettersom lagerbeholdningen deres tørker opp og det trengs flere måneder eller noen år for å fylle opp uttømte lagre. (her, her, her og her)
Det er tilstrekkelig å si at fra den geopolitiske synsvinkelen har Patrushevs samtaler i Teheran – og Putins samtale like etter med Raisi – signalisert i utvetydige ordelag at Russland legger strategier på lang sikt i Ukraina.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Patologisk politikk
Av leserinnlegg - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/patologisk-politikk/
Av Svein Gustav Wilhelmsen
Folk har blitt frastjålet sin innflytelse på verden og blitt degradert til å fungere som passive mottagere av ensrettet informasjon, designet for å hjernevaske og programmere folk til aksept av patologisk politikk.
Makten har antatt form og funksjon av en allmektig apokalyptisk profet, som utformer politikk med formål å trene lydighet i befolkningen og slavebinde alt levende.
Den patologiske politikken kjennetegnes av unyanserte prekener om skapelsen av et kommende Utopia som medisin mot konstruerte trusselbilder. Makten forkynner at «enten er du med oss, eller mot oss».
Politikkens virkemidler hentes fra heltesagn, hvor folkets bevissthet fanges i uopphørlig kryssild mellom trusler om dommedag og visjoner om Utopia, og hvor alt reduseres til en kamp mellom motstridende ytterpunkter. Folket trer inn i en etterlengtet helterolle gjennom gjerninger som er selvskadende.
Sluttproduktet av maktens patologiske politikk er et løgnbasert og overfladisk samhold, som underkaster seg den umulige oppgaven med å realisere maktens skiftende visjoner om Utopia. Det er en evig utførelse av kollektiv selvskading i et vaklende narrespill på en scene i maktens møkkakjeller, der folket leker gjemsel med døden og lar seg brennmerke av injeksjoner, og tvinges til uendelig avlatshandel for å eksistere.
Toppforskere ber om stans i 5G-utrullingen og nye, tryggere grenseverdier for trådløs stråling
Av leserinnlegg - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/toppforskere-ber-om-stans-i-5g-utrullingen-og-nye-tryggere-grenseverdier-for-tradlos-straling/
Grenseverdiene for stråling fra mobilteknologi er ikke egnet til å beskytte mennesker og dyr mot påviste skadevirkninger, konkluderer forskergruppe i ny studie.
Av Therese Lucile Engh.
En rekke tunge forskernavn fra flere land har slått seg sammen i en nyopprettet strålevernkommisjon, som presenterer seg som The International Commission on the Biological Effects of Electromagnetic Fields (ICBE-EMF) – Den internasjonale kommisjon for biologiske effekter av elektromagnetiske felt.
Forskerne har gått igjennom de siste 25 årenes forskning innen helseeffekter av stråling fra trådløs teknologi. Gjennomgangen munnet ut i en vitenskapelig artikkel som den 18. oktober ble publisert i tidsskriftet Environmental Health.
I artikkelen konkluderes det med at eksponeringsgrensene for radiofrekvent/trådløs stråling satt av ICNIRP (som gjelder i Norge og EU) og FCC (som gjelder i USA) er basert på ugyldige antagelser og utdatert vitenskap, og at de ikke er beskyttende for menneskers helse og dyreliv.
Videre konstaterer forskergruppen at ICNIRP (International Commission on Non-Ionizing Radiation Protection) og FCC (Federal Communications Commission) på feilaktig grunnlag har avvist hundrevis av forskningsrapporter som dokumenterer skadelige helseeffekter ved nivåer godt under de anbefalte nivåene fra ICNIRP og FCC.
«Mange studier har vist at lave nivåer av stråling fra trådløs teknologi forårsaker oksidativt stress og signifikante skadelige effekter, inkludert kardiomyopati, økt kreftfare, DNA-skader, nevrologiske lidelser, økt gjennomtrengelighet av blod-hjerne-barrieren og skade på sædceller,» sier kommisjonens leder, Ronald Melnick, i en pressemelding fra ICBE-EMF.
ICBE-EMF krever blant annet:
en uavhengig evaluering av effektene og risikoen ved radiofrekvent stråling, basert på vitenskapelige bevis fra fagfellevurderte studier utført de siste 25 årene.
nye, skjerpede grenseverdier egnet til å beskytte helsa til arbeidere (yrkeseksponering), allmennheten og miljøet/dyreliv. Grenseverdiene må være uten påvirkning fra militær- eller telekomindustri.
at publikum informeres om helserisikoen ved trådløs stråling og oppmuntres til å ta forholdsregler for å minimere eksponering; spesielt for barn, gravide og personer som er elektromagnetisk overfølsomme.
et øyeblikkelig moratorium for videre utrulling av 5G inntil det er demonstrert i studier – og ikke bare antatt – at denne teknologien er sikker.
ICBE-EMF viser ellers til at omfattende forskning har vist en rekke skadelige effekter også på dyrelivet, inkludert fugler og insekter, men at dette ikke er tatt hensyn til i ICNIRP og FCC sine retningslinjer. De advarer om at:
«Mangelen på hensynet til kronisk lav-nivå-eksponering for radiofrekvent stråling på dyreliv kan føre til alvorlig forstyrrende effekter på skjøre økosystemer og på atferden og overlevelsen til arter som lenge har eksistert i jordens naturlige miljø.»
5G – hva er problemet?
For å gi raskere overføring av store datamengder, inkluderer frekvensområdet for 5G millimeterbølger, som er høyere frekvenser med kortere bølgelengder enn det som er brukt i tidligere generasjoner mobilnettverk.
ICBE-EMF-forskerne konkluderer med at det per i dag ikke er gjort noen tilstrekkelige studier på helseeffekter fra disse høyere 5G-frekvensene, verken fra kortvarig eller langvarig eksponering.
De kortere bølgelengdene gjør at strålingen ikke trenger like dypt inn i kroppen som ved lavere frekvenser benyttet ved for eksempel 3G og 4G – og mye av energien i strålingen vil absorberes av huden. Huden er som kjent det største organet på menneskekroppen med en rekke livsnødvendige funksjoner, og ICBE-EMF mener derfor det er nødvendig å blant annet undersøke hvordan disse funksjonene blir påvirket:
«Selv om den høye forekomsten av hudkreft i stor grad tilskrives eksponering for ultrafiolett lys [fra solen], finnes det ingen kjente studier om effekten av 5G-stråling på (i) hudens evne til å gi beskyttelse mot sykdomsfremkallende mikroorganismer, (ii) mulig forverring av andre hudsykdommer, (iii) påvirkningen på sollysindusert hudkreft, eller (iv) utvikling av hudkreft i seg selv. Det mangler også informasjon om effektene av 5G-stråling på nerve- og immunsystem, som også blir utsatt selv ved den grunnere penetrasjonen av millimeterbølger.»
Forskergruppen nevner også en rekke andre potensielt skadelige effekter ved 5G-teknologien som bør undersøkes før en eventuell videre utrulling.
El-overfølsomhet
ICBE-EMF mener det finnes godt belegg i forskningen for at sensitiviteten for radiofrekvent stråling kan variere i befolkningen, og at en del av befolkningen er spesielt følsomme for slik stråling (el-overfølsomme).
Hypotesen om at el-overfølsomhet er en nocebo-respons (som er omtrent det norske myndigheter legger til grunn), og at mennesker som opplever helseplager fra stråling pådrar seg fysiske symptomer indusert av frykt, mener forskerne er ugyldiggjort. I artikkelen skriver de blant annet:
«EHS [el-overfølsomhet] har vist seg å være en fysisk respons under blindede forhold [referanser til fire studier], og i tillegg til disse studiene har akutte EMF-induserte endringer i kognisjon, atferd og fysiologiske reaksjoner blitt observert i dyrestudier [referanser til 15 studier]; pluss ytterligere referanser under antakelse 13), som ikke kan være påvirket av medieskapt frykt. Disse studiene gir ytterligere bevis som ugyldiggjør nocebo-responsen (fysiske symptomer indusert av frykt) som årsakssammenheng med hensyn til symptomer.»
For å ivareta denne mer strålings-sensitive delen av befolkningen, anbefaler ICBE-EMF at det opprettes strålefrie områder, og at grenseverdiene også tilpasses denne gruppen.
WHO-rådgivere
Det er ikke hvem som helst av forskere som nå går ut og advarer om at strålegrensene fra ICNIRP og FCC representerer en fare for både menneskers og dyrs helse.
Bak den nye strålevernorganisasjonen står flere av ekspertrådgiverne fra WHO’s kreftforskningspanel, IARC, som i 2011 klassifiserte radiofrekvent stråling fra mobilteknologi som mulig kreftfremkallende.
ICBE-EMFs leder er Ronald Melnick, som var gruppeleder i IARC-panelet.
Han har i årtier hatt en ledende forskerstilling i Det Nasjonale Toksikologiprogrammet (NTP) i USA – som er en verdensledende institusjon for dyreforsøk.
Andre forskere i komitéen er blant andre den svenske kreftforskeren og WHO-rådgiveren Lennart Hardell, WHO-rådgiveren Anthony Miller og WHO-rådgiveren Carl Blackman, som også er en av grunnleggerne av den prestisjetunge stråleforskningsorganisasjonen Bioelectromagnetics Society (BEMS).
_____________________
Den fagfellevurderte artikkelen til ICBE-EMF kan du lese her:
Mer om bakgrunn, formål og om hvordan ICBE-EMF er organisert, finner du her:
Who We Are – International Commission on the Biological Effects of Electromagnetic Fields (icbe-emf.org)
En 15 minutters video med en gjennomgang av det ICBE-EMF mener er de feilaktige antagelsene som ligger til grunn for ICNIRP og FCCs grenseverdier, finner du her:
Flawed Assumptions FCC & ICNIRP short version3.m4v – Google Disk
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Forskere studerte 12 ulike ansiktsmasker og alle inneholdt kreftframkallende stoffer
Av Joseph Mercola - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/forskere-studerte-12-ulike-ansiktsmasker-og-alle-inneholdt-kreftframkallende-stoffer/
I en studie av 12 ansiktsmasker inneholdt hver maske titandioksid (TiO2)-partikler i minst ett lag, på nivåer som «oversteg det akseptable eksponeringsnivået.»
Det internasjonale byrået for kreftforskning (The International Agency for Research on Cancer) klassifiserer titandioksid som et kreftfremkallende gruppe 2B, noe som betyr at det er «muligens kreftfremkallende for mennesker» ved innånding.
En meta-analyse ba om en nytenkning av nano-TiO2-sikkerhet, med henvisning til en rekke toksiske effekter hos mennesker og vannlevende dyr.
Masker gir både fysisk og psykisk belastning; tidsskriftet Pediatrics fremhevet den følelsesmessige belastningen foreldre, klinikere og pasienter føler på grunn av maskering på barnekreftavdelinger.
YouTube har oppdatert retningslinjene sine om hva som utgjør «feilinformasjon», og lar deg nå si at masker ikke fungerer.
Ansiktsmaskene som skulle beskytte helsen din kan vise seg å være skadelig for den, ettersom økende bevis peker på giftstoffer i fibrene deres. Titandioksid er et slikt giftstoff, et som er spesielt urovekkende i ansiktsmasker fordi det er et mistenkt menneskelig kreftfremkallende stoff når det inhaleres.
Ikke bare har voksne blitt utsatt for dette sannsynlige kreftfremkallende stoffet på grunn av utbredte maskemandater som ble innført under pandemien, men det har også barn, hvis kropper er spesielt utsatt for giftige påvirkninger.
Sammen med bevis som tyder på at maskemandater og bruk ikke reduserte spredningen av COVID-19, blir tvungne maskemandater desto mer grusomme.
Gruppe 2B kreftfremkallende påvist i masker
Det internasjonale byrået for kreftforskning klassifiserer titandioksid som et kreftfremkallende gruppe 2B, noe som betyr at det er «muligens kreftfremkallende for mennesker» ved innånding. Før pandemien skjedde dette først og fremst i arbeidsmiljøer under produksjon av titandioksidpulver eller ved produksjon av produkter som inneholder stoffet.
Det har også vært en viss bekymring for spray-på (aerosoliserte) solkremer, hårfargesprayer og kosmetiske pulvere som inneholder mikroskopiske partikler av titandioksid som kan inhaleres.
Nærmere bestemt inkluderer staten California titandioksid i form av luftbårne partikler som måler 10 mikrometer eller mindre på sin Proposition 65-liste, og sier at «titanium dioxide (luftbårne, ubundne partikler av respirabel størrelse) er på Proposition 65-listen fordi det kan forårsake kreft. Eksponering for titandioksid kan øke risikoen for kreft.»
Til tross for det faktum at titandioksids kreftfremkallende egenskaper ved innånding er velkjent, brukes forbindelsen ofte i ansiktsmasketekstiler for å forbedre stabiliteten overfor ultrafiolett lys og for bruk som et hvitt farge- og matteringsmiddel.
Nanopartikkelteknologi brukes også i ansiktsmasker, og nanofibre som inneholder titandioksid har blitt brukt til å lage antimikrobielle filtre, ofte i kombinasjon med sølv og grafen, mens titandioksid nanopartikkelbelegg også kan påføres bomullsstoff for å forbedre antibakterielle egenskaper.
Ikke bare har uønskede effekter blitt rapportert i dyrestudier som involverer inhalering av titandioksidpartikler, men et team av forskere advarte om «mulige fremtidige konsekvenser forårsaket av en dårlig regulert bruk av nanoteknologi i tekstiler,» og utvider potensielle helse- og miljøeffekter for mennesker.
«Selv om det opprinnelig ble klassifisert som biologisk inert, er det stadig flere bevis på toksisiteten til TiO2 [titanium dioxide] for mennesker og ikke-målorganismer … Kunstig svette ble også brukt for å teste konsentrasjonen av sølv og TiO2 frigjort fra stoffer. Frigjøringshastigheten ble funnet å avhenge av konsentrasjonen av nanomaterialer i stoffet og svettens pH.»
En meta-analyse publisert i tidsskriftet Small, som fokuserer på vitenskap på nano- og mikroskala, ba også om en nytenkning av nano-TiO2-sikkerhet, med henvisning til en rekke giftige effekter hos mennesker og vannlevende dyr:
«Genotoksisitet, skade på membraner, betennelse og oksidativt stress dukker opp som hovedmekanismene for nano-TiO2-toksisitet. Videre kan nano-TiO2 binde seg til frie radikaler og signalmolekyler, og forstyrre de biokjemiske reaksjonene på plasmalemma [cellemembran].
«På det høyere organisasjonsnivået manifesteres nano-TiO2-toksisitet som de negative effektene på kondisjonsrelaterte organismeegenskaper, inkludert fôring, reproduksjon og immunitet i vannlevende organismer.»
TiO2 i masker overstiger «akseptabelt» eksponeringsnivå
I en studie publisert i Scientific Reports testet forskere mengden titan – brukt som en proxy for TiO2-partikler – i 12 ansiktsmasker ment å bæres av publikum, inkludert engangsvarianter så vel som gjenbruksmasker. Maskene ble laget av forskjellige materialer, inkludert syntetiske fibre som polyester og naturlige fibre, for eksempel bomull.
Hver maske inneholdt titandioksidpartikler i minst ett lag, selv om de ikke ble funnet i bomullsfibre eller smelteblåste ikke-vevde stoffer.
Resten av artikkelen kan leses her: Scientists Studied 12 Masks — Every One Contained This Cancer-Causing Compound
I steigan.no har vi vist til mye forskning på de helseskadelige virkningene av den utstrakte bruken av ansiktsmasker. Her er et lite knippe av artiklene:
Forskning: Helseskadelig å bruke masker
– Kolonier av bakterier og sopp samler seg på ansiktsmasker
Fauci : Vil tvinge på barn masker som inneholder kreftframkallende stoffer
Forskning: Bruk av masker gir barn uakseptable nivåer av CO2
Analyse av barns ansiktsmasker: Mange inneholdt farlige bakterier
Josep Borell: «Europa er en hage – resten av verden er en jungel»
Av red. PSt - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/josep-borell-europa-er-en-hage-resten-av-verden-er-en-jungel/
Den utenrikspolitiske sjefen i EU, Josep Borell, oppfatter resten av verden som en jungel som «hagen» Europa søker beskyttelse fra.
«Det meste av resten av verden er en jungel, og jungelen kan invadere hagen. Gartnerne bør ta vare på den, men de vil ikke beskytte hagen ved å bygge vegger,» sa Borrell.
Denne eurosentristiske og etter manges mening rasistiske uttalelsen høstet mange ramsalte ord fra «det globale sør».
Ben Norton i Multipolarista sammenfatter:
In neocolonial rant, EU says Europe is ‘garden’ superior to rest of world’s barbaric ‘jungle’
Marwan Bishara i Al Jazeera er heller ikke nådig:
Josep Borrell as Europe’s racist ‘gardener’
Vi har latt vår kunstneriske medarbeider Bjørn Otto Richter kommentere Borell på sin måte:
Bøndenes samvirke åpner for salg av matvarer
Av Romy Rohmann - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/bondenes-samvirke-apner-for-salg-av-matvarer/
Bøndenes varer selges fra bøndenes butikker, Felleskjøpet utvider satsingen på mat og nå er det utsalg mange steder i landet.
Av Romy Rohmann
Samvirkebedriftene Nortura, TINE og Felleskjøpet Agri har satset på tettere samarbeid og denne uka har seks nye Felleskjøpet-avdelinger blitt med i satsingen, og skal selge kvalitetsmat fra norske produsenter. Dette lover godt, her selges kvalitetsmat fra den norske bonden.
Vi har tidligere skrevet her på Steigan.no om Nortura som åpnet utsalg for vanlige forbrukere.
https://steigan.no/2022/10/pa-tide-a-reise-samvirketanken-igjen/
Nortura er en av Norges største matprodusenter; et samvirke eid av over 17.100 norske bønder. Nortura har medlemsbutikker og en av dem har planlagt å selge til alle kunder. Dette kunne kanskje være en idé som flere av bøndenes samvirkeorganisasjoner bør etterape.
Matvareprisene har steget med 7,5% i år, og bøndene har fått skylda både av media og matvarebransjen. Nå har heldigvis forbrukerne begynt å skjønne hvem som har stukket av med fortjenesten.
I en fersk undersøkelse svarer seks av ti nordmenn at de tror dagligvarekjedene setter opp prisene mer enn de trenger for å kompensere for økte utgifter.
Sjøl om dagligvarekjedene svarer på dette at driftsresultatene antakelig ikke vil bli like høye i 2022, bygger disse resultatene opp under folks antakelser.
Landbruk 24 skriver om satsingen på bondesamvirke:
Vi har fått flere spørsmål fra kunder, både bonden og den vanlige forbruker, om når vi skal begynne med matsalg. Nå er vi glade for å endelig kunne invitere inn til et enda bedre tilbud i butikken, sier butikksjef Hilde Kristin Haugen ved Felleskjøpet i Volda.
Våren 2021 startet pilotprosjektet hvor utvalgte Felleskjøpet-butikker skulle selge kvalitetsmat fra bonden. Det var snakk om høykvalitetsvarer fra Norturas hotell- og restaurantsortiment.
Pilotprosjektet ble raskt en suksess. Til nå har blant annet svinekjaker, kjøttkaker, velhengt spekeskinke fra Tynset og ekstra tjukke grillpølser vært smaksrike slagere i Felleskjøpets utvalgte butikker.
I februar i år kom også TINE inn i samarbeidet, og samtidig ble matsatsingen utvidet til å gjelde enda flere Felleskjøpet-avdelinger. Før den siste utvidelsen er kvalitetsvarene fra Nortura og TINE til salgs hos Felleskjøpet på Kløfta, Bø i Telemark, Hamar, Barkåker, Holstad, Eid, Ålesund, Trondheim og Mo i Rana.
Samtidig med utvidelsen av antall butikker, blir det også en smaksrik endring i utvalget av kvalitetsvarer fra Nortura og TINE.
Felleskjøpet har gjort undersøkelser på hvem som er kundene deres: seks av ti kunder som handler mat fra kjølediskene er den vanlige forbrukeren, to av ti er bønder, og de siste to av ti er Felleskjøpets egne ansatte.
Landbruk 24 skriver videre:
Vår satsing på kvalitetsmat fra den norske bonden er et godt bidrag i å få kvalitetsprodukter fra våre eiere, som ikke er så lette å få tak i vanlige dagligvarebutikker, ut til folk flest. Med denne siste utvidelsen har vi fått matsatsingen ut i Felleskjøpet Agris samtlige regioner, og vi er fortsatt bare i startfasen, sier konserndirektør Trond Fidje.
https://landbruk24.no/felleskjopet-utvider-satsingen-pa-mat/
Koronavaksinene dreier seg ikke om helse, men om store penger
Av skribent - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/koronavaksinene-dreier-seg-ikke-om-helse-men-om-store-penger/
Pfizer-sjefen skryter overfor investorer at Covid vil fortsette å være en «multi-milliard dollar franchise (foretningsidé) i mange år fremover», mens firmaet vil øke prisen med 10 000% på vaksinen.
Av Cassidy Morrison.
Pfizers finansdirektør har beskrevet Covid-pandemien som en «multi-milliard dollar franchise» – og forventer at overskuddet vil fortsette. David Denton fortalte investorer i forrige uke at selskapets vaksine fortsatt ville være «relevant i mange år fremover». Han forventer at covid-viruset vil være «som en influensa, men mer dødelig» – noe som betyr at medisiner vil fortsatt vil ha en enorm rolle i å kontrollere viruset.
Så langt har Pfizer fått 80 milliarder dollar i årlige inntekter fra salg av Covid-vaksiner og det antivirale stoffet Paxlovid. Selskapet kunngjorde forrige måned at det vil tredoble prisen på injeksjonen til opptil $130 per vaksine neste år, langt fra de rundt $19 til $30 per dose som landene betalte.
Analytikere spekulerer i at grepet ble gjort, for at Pfizer fortsatt kunne nå målet på 32 milliarder dollar i profitt i år. Kritikere sier at avgjørelsen viser firmaets grådighet. Peter Maybarduk, direktør hos Public Citizen, fortalte DailyMail at selskapet allerede var i en god økonomisk posisjon så de kunne ta noen tap. Maybarduk sa også at Pfizer allerede har tjent en «uanstendig» sum penger, og vil være solid hvis de ikke oppfyller inntektsprognosene, som sannsynligvis var oppblåst uansett.
Pfizer var en tidlig vinner under pandemien, da det ble det første selskapet som fikk en Covid-19-vaksine godkjent for USA. Vaksinepåbud for helsepersonell og militæret, drev salget ytterligere opp. Selskapet regner med 102 milliarder dollar i inntekter i år med vaksinen og Paxlovid – mer enn det dobbelte av selskapets årlige inntekter i 2019 (40,9 milliarder dollar) og 2020 (41,7 milliarder dollar).
Julia Kosgei, politisk rådgiver for The People’s Vaccine Alliance sa: ‘Eksperter har anslått at Pfizers vaksine koster bare $1,18 per dose å lage. Å ta $130 per dose er ett påslag på mer enn ti tusen prosent. Dette er et ran. «Land må ikke stå på sidelinjen og la selskaper som Pfizer drive utpressing med en global pandemi,» la hun til. Kontrakter signert av regjeringen for å sikre milliarder av gratis vaksiner for amerikanere vil snart gå ut, og kostnadene flyttes ved at forsikringsselskaper kjøper vaksinene.
Pfizers finansdirektør David Denton sa til investorer: «Jeg tror at på lengre sikt, vil franchisen bli en multimilliard-franchise, for dette blir som en vedvarende influensa, men mer dødelig. «Jeg tror at vaksinene kommer til å være relevante i mange år fremover,» sa han.
Pfizer vil ta 130 dollar for sin covid-vaksine, et påslag på 10 000 % fra de anslåtte 1,18 dollar det koster dem å utvikle hver vaksine. Firmaet belastet amerikanske myndigheter rundt $20 per vaksine, men økte prisene for å kompensere for dårlig etterspørsel etter vaksinene. Det er spådd at de vil hente inn over 100 milliarder dollar i inntekter i år, og de innbrakte 81,2 milliarder dollar i fjor. Pfizer-sjef Albert Bourla har tjent 50 millioner dollar i bonus de siste to årene, mens Dr Ugar Sahin nå er milliardær.
Pfizer-sjef Albert Bourla sa forrige tirsdag til investorene: «Med hensyn til våre covid-produkter, salget kan falle fra våre forventede 2022-nivåer på til sammen 55 milliarder dollar, men vi tror vi at våre covid-franchiser vil gi inntekter på flere milliarder dollar i all overskuelig fremtid, og som vil tjene som en buffer for eventuelle uforutsette utfordringer med andre produkter i vår portefølje». Bourla sa:
«Potensielt kan vi, med forbehold om godkjenning innen slutten av 2023, tidlig i 2024, ha en RSV vaksine på markedet, sammen med en RSV vaksine for eldre.»
«Til sammen representerer de to potensiell inntektsmulighet på flere milliarder dollar hvis de blir godkjent, spesielt med vår høyt respekterte salgsstyrke for primærhelsetjenesten som gjennomfører disse lanseringene,» la han til.
Fra Daily Mail, publisert, 8. november 2022.
Oversatt fra engelsk for Derimot.no, og forkortet av Northern Light.
Stadig nærmere
Av Wolfang Streeck - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/stadig-naermere/
Det finnes en viss idealisme som er enda mer attraktiv fordi kampen og døden kan delegeres til stedfortredere. Foreløpig blir det ikke bedt om noe mer av deg enn å gå inn for at regjeringen din sender tunge våpen til ukrainerne – hvis ivrige nasjonalisme inntil for noen måneder siden ville ha virket intet mindre enn frastøtende for grønne kosmopolitter. Dette skriver Wolfgang Streeck i denne artikkelen.
Wolfgang Streeck, 7. november 2022
Den 17. oktober 2022 påkalte Bundeskanzler Olaf Scholz sitt konstitusjonelle privilegium i henhold til artikkel 65 i Grundgesetz til å «bestemme retningslinjene» for sin regjerings politikk. Kanslere gjør sjelden dette, om i det hele tatt; den politiske visdommen er tre feil, og du er ute. På spill stod levetiden til Tysklands tre siste atomkraftverk. Som et resultat av Merkels dreining etter Fukushima ulykken, som hadde til hensikt å trekke De grønne inn i en koalisjon med hennes parti, er disse verkene planlagt ved lov å gå ut av drift innen utgangen av 2022. Redd for atomulykker og atomavfall, og også for sine velstående middelklassevelgere, nektet De grønne, som nå regjerer sammen med SPD og FDP, å gi fra seg trofeet. FDP, derimot, krevde at alle tre anleggene, gitt den nåværende energikrisen – som står for om lag seks prosent av den innenlandske tyske strømforsyningen – holdes i drift så lenge det er nødvendig, altså på ubestemt tid. For å få avsluttet kampene utstedte Scholz en ordre til de involverte departementene, og erklærte formelt regjeringens politikk: at anleggene fortsetter til midten av april neste år, par ordre du mufti: etter ordre fra muftien, som tysk politisk sjargong uttrykker det. Begge partiene knakk sammen og reddet koalisjonen inntil videre.
Grønne – «de mest hyklerske, løgnaktige og arrogante»
De grønne – nylig kalt «det mest hyklerske, reserverte, løgnaktige, inkompetente og, målt etter skaden de forårsaker, det farligste partiet vi for tiden har i Forbundsdagen», av den uforgjengelige Sahra Wagenknecht – er snarere mer redd for atomkraft enn atomvåpen. Bedøvet av det raskt økende antallet grønne medpassasjerer i media og hypnotisert av fantasier om at Biden skal levere Putin til Haag, for å stilles for retten i den internasjonale straffedomstolen, nekter den tyske offentligheten å vurdere skaden kjernefysisk opptrapping i Ukraina ville forårsake, og hva det ville bety for Europas fremtid og for den saks skyld Tyskland (et sted mange tyske grønne ikke anser spesielt verdt å beskytte uansett). Med få unntak vet eller later tyske politiske eliter, så vel som deres agitprop*- hovedstrømspresse, ikke til å vite noe om hverken den nåværende tilstanden for atomvåpenteknologi eller rollen det tyske militæret er tildelt i USAs kjernefysiske strategi og taktikk. *(propaganda, overs.merkn.)
Etter hvert som Tyskland post Zeitenwende, etter æraen, i økende grad erklærer seg beredt til å bli Europas ledende nasjon, blir landets innenrikspolitikk mer enn noen gang et spørsmål av europeisk interesse. De fleste tyskere oppfatter atomkrigføring som en interkontinental kamp mellom Russland (tidligere Sovjetunionen) og USA, med ballistiske missiler som bærer atomstridshoder som krysser Atlanterhavet eller, alt etter omstendighetene, Stillehavet. Europa kan eller ikke, bli rammet, men siden verden uansett ville gå under, er det ikke nødvendig å tenke på noe av dette. Kanskje redd for å bli beskyldt for Wehrkraftzersetzung – undergraving av militær styrke, straffbart med dødsstraff i andre verdenskrig – ser ingen av de plutselig tallrike tyske «forsvarsekspertene» ut til å være villige til å bekrefte at det Biden kaller Armageddon, er en fremtid som bare kan bli en nåtid* etter en langvarig fase med «taktisk» snarere enn «strategisk» atomkrigføring i Europa, og faktisk bare på ukrainske slagmarker. (*Overs.utheving)
Et av de foretrukne våpnene her, er en amerikansk atombombe kalt B61, utformet for å slippes fra jagerfly mot militære konsentrasjoner på bakken. Selv om de alle har sverget å vie seg ’til det tyske folks velvære [og] beskytte dem mot skade’, vil ingen medlemmer av den tyske regjeringen snakke om hva slags nedfall bruken av en B61 i Ukraina kan gi; hvor vindene sannsynligvis vil bære den; hvor lenge området rundt en atomslagmark vil forbli ubeboelig; og hvor mange funksjonshemmede barn vil bli født i nærheten og lengre vekke over hvor mange år, alt slik at Krim-halvøya kan forbli eller igjen bli ukrainsk. Det som er klart, er at sammenlignet med atomkrigføring, selv av den lokale typen, ville atomulykken i Tsjernobyl i 1986 (som fremskyndet De grønnes fremvekst i Tyskland) virke fullstendig ubetydelig i sine virkninger. Det er bemerkelsesverdig at De grønne til nå har avstått fra å kreve forholdsregler til å beskytte befolkningen i Tyskland og Europa mot atomforurensning – bygge opp lagre av Geigertellere eller jodtabletter, for eksempel – som man skulle tro ville anbefale seg selv etter erfaringene med Covid-19. Å holde sovende hunder i søvn har åpenbart forrang over folkehelsen eller for den saks skyld beskyttelse av miljøet.
Steadfast Noon
Ikke at «Vesten» ikke forbereder seg på atomkrig. I midten av oktober arrangerte NATO en militærøvelse kalt «Steadfast Noon», beskrevet av Frankfurter Allgemeine som en «årlig atomvåpenøvelse». Øvelsen involverte seksti jagerfly fra fjorten land og foregikk over Belgia, Nordsjøen og Storbritannia. «Konfrontert med russiske trusler om å bruke atomvåpen», forklarte FAZ, «ga Alliansen aktivt og fremsynt ut informasjon om øvelsen for å unngå misforståelser i Moskva, men også for å demonstrere sin operative beredskap». I sentrum for arrangementet var de fem landene – Tyskland, Italia, Nederland, Belgia og Tyrkia (!) – som har en «avtale om atomdeltakelse» med USA, som sørger for at noen av deres jagerfly kan frakte amerikanske B61-bomber til mål utpekt av USA. Rundt hundre B61-bomber er angivelig lagret i Europa, bevoktet av amerikanske tropper. Det tyske flyvåpenet opprettholder en flåte av bombeflyet Tornado, viet til «kjernefysisk deltakelse». Flyene sies imidlertid å være utdaterte, og under koalisjonsforhandlingene var det et ikke-forhandlingsbart krav fra den påtroppende utenriksministeren, Annalena Baerbock, at Tornadoene skulle erstattes så snart som mulig med trettifem amerikanske F35 stealth bombefly. Disse blir nå bestilt og vil trolig bli levert om fem år, til en pris på 8 milliarder euro, til forferdelse for franskmennene som hadde håpet å få en del av avtalen. Vedlikehold og reparasjoner anslås å koste to eller tre ganger det beløpet, gjennom flyenes levetid.
Det er viktig å merke seg nøyaktig hva «Steadfast Noon» handler om. Piloter lærer å skyte ned fiendens avskjæringsfly, og når de er nær nok målet, utfører de en komplisert manøver, det såkalte «skulderkastet». Når de nærmer seg i svært lav høyde, med en bombe hver festet til undersiden, skifter flyene plutselig retning ved å fly en fremoverloop, bomben slippes på toppen av klatringen. Bomben fortsetter dermed i flyets opprinnelige retning, til den faller i en ballistisk kurve som utrydder hva den skal utrydde, på slutten av banen. På den tiden vil flyet allerede være på sin supersoniske vei hjem, etter å ha unngått trykkbølgen forårsaket av atomeksplosjonen. FAZ avsluttet på en lys tone for sine lesere, og avslørte at «strategiske B-52 langtrekkende bombefly» fra USA, «designet for atomraketter som kan slippes fra store høyder», deltok også i øvelsen.
‘Det kjernefysiske Armageddon»
De som er disponert for å gjøre en nærlesning av de offentlige uttalelsene fra den styrende koalisjonen av villige, kan gjenkjenne spor av debatter som foregår bak kulissene, om hvordan man best kan forhindre at de store uvaskede masser kommer i veien for det som snart kan komme til dem. Den 21. september, bemerket en av sjefredaktørene i FAZ, Berthold Kohler, en hauk hvis det noen gang var en, at selv blant vestlige regjeringer «anses det utenkelige ikke lenger som umulig». I stedet for å tillate seg å bli utpresset, må imidlertid vestlige ‘statsmenn’ mønstre ‘mer mot … hvis ukrainerne insisterer på å frigjøre hele landet sitt», en insistering som vi ikke har rett til å argumentere mot. Enhver «avtale med Russland på bekostning av ukrainerne» vil utgjøre «ettergivenhet» og «forråde Vestens verdier og interesser», møtes de to lykkelig. For å berolige de av hans lesere som likevel heller vil leve for sine familier enn å dø for Sevastopol – og som hittil hadde blitt fortalt at enheten kalt ‘Putin’ er en folkemorderisk galning som er helt ugjennomtrengelig for rasjonelle argumenter – rapporterer Kohler at i Moskva er det tilstrekkelig frykt for ‘det kjernefysiske Armageddon, der Russland og dets ledere også vil brenne’ for Vesten – til over alle støvleskaft, å støtte Zelenskys syn på ukrainernes nasjonale interesse.
Det var imidlertid bare noen få dager senere at en av Kohlers stabsforfattere, Nikolas Busse, rett ut kunngjorde at «atomrisikoen vokser», og påpekte at «det russiske militæret har et stort arsenal av mindre, såkalte taktiske atomvåpen egnet for slagmarken». Det hvite hus har ifølge Busse «gjennom direkte kanaler advart Russland om alvorlige konsekvenser» dersom de skulle bruke dem. Hvorvidt det amerikanske forsøket på å «øke Putins potensielle kostnader» ville ha den ønskede effekten, var likevel usikkert. Artikkelen fortsetter: «Tyskland har under den antatte beskyttelsen av Bidens strategi, tillatt seg en forbløffende useriøs debatt om levering av stridsvogner til Ukraina», med henvisning til stridsvogner som ville gjøre det mulig for den ukrainske hæren å gå inn på russisk territorium, overskride det som tilsynelatende er ukrainernes tildelte rolle i den amerikanske stedfortrederkrigen med Russland, og sannsynligvis fremprovosere en kjernefysisk respons: «Mer enn noen gang bør man ikke forvente at USA skal risikere hodet for soloeventyr (Alleingänge) til sine allierte. Ingen amerikansk president vil legge sin nasjons kjernefysiske skjebne i europeiske hender» (i motsetning til, man kan ikke unngå å merke seg, europeiske presidenter som legger sine nasjoners skjebne i amerikanske hender).
Busses artikkel markerte yttergrensen for hva det tyske politiske etablissementet var villig til å la de mer lesekyndige delene av det tyske samfunnet få vite om debatter med landets allierte, og hva Tyskland kan måtte finne seg i hvis krigen får fortsette. Men den grensen endrer seg raskt. Det hadde knapt gått en uke da Kohler, som uttrykte den samme tvilen angående USAs vilje til å ofre New York for Berlin, eksplisitt oppfordret Tyskland til å anskaffe seg egne atombomber, noe som har vært helt og tilsynelatende permanent utenfor grensene for tillatt politisk tenkning i Tyskland. Mens tysk kjernefysisk kapasitet, ifølge Kohler, skulle tilby forsikring mot uforutsigbarheten i amerikansk innenrikspolitikk og global strategi, ville det også være en forutsetning for tysk lederskap i Europa, uavhengig av Frankrike og nærmere i tråd med verdenssynet til østeuropeiske land som Polen.
Frankfurt, bemerket Goethe en gang om sin hjemby, «er full av rariteter». Det samme kan sies i dag om Berlin, og faktisk Tyskland som helhet. Bisarre ting skjer, med offentlig behandling av dem tett administrert av en allianse av sentrumspartiene og media, og støttet i forbløffende grad av selvpålagt sensur i det sivile samfunn. Rett for ens øyne blir en tilsynelatende demokratisk styrt mellomstor, regional makt snudd, og gjør seg aktivt til en transatlantisk avhengighet av de store amerikanske krigsmaskinene, fra NATO til Joint Chiefs of Staff, Pentagon til NSA, og CIA til Det nasjonale sikkerhetsrådet. Da de to Nord Stream-rørledningene den 26. september ble rammet av et massivt undervannsangrep, var det makthaverne som i noen dager skulle prøve å overbevise den tyske offentligheten om at gjerningsmannen bare kunne ha vært «Putin», og hadde til hensikt å demonstrere for tyskerne at det ikke ville bli noen retur til de gode gamle gassdagene. Det ble imidlertid snart klart at dette anstrengte troverdigheten til selv de mest troverdige av tyske Untertanen. Hvorfor skulle det som kalles ‘Putin’ frivillig ha fratatt seg muligheten, liten som den enn måtte være, til å lokke Tyskland tilbake til energiavhengighet, så snart tyskerne ikke klarte å betale den svimlende prisen på amerikansk flytende naturgass? Og hvorfor skulle han ikke ha sprengt rørledningene i russisk, snarere enn internasjonalt farvann, sistnevnte mer politisert enn noe annet maritimt landskap, kanskje bortsett fra Persiabukta? Hvorfor risikere at en skvadron av russiske sjokktropper, som utvilsomt ville ha vært stor, blir tatt på fersken og utløser en direkte konfrontasjon med flere NATO-medlemsland under artikkel 5?
I mangel av selv en eksternt troverdig «fortelling» – det nye ordet i opphøyet sjargong for en historie produsert for et formål – ble saken effektivt droppet etter ikke mer enn en uke. To dager etter eksplosjonen observerte en enslig reporter fra en lokal avis basert ved inngangen til Østersjøen, USS Kearsarge, et «amfibisk angrepsskip» som er i stand til å transportere opptil 2000 soldater, seile ut av Østersjøen vestover, ledsaget av to landgangsbåter; Et fotografi av to av de tre mektige skipene fant veien til internett. Ingen i tysk politikk eller i nasjonale medier la merke til det, i hvert fall ikke offentlig. I midten av oktober kunngjorde Sverige, som for tiden søker om NATO-medlemskap, at de vil holde resultatene av sin undersøkelse av hendelsen for seg selv; sikkerhetsvurderingen av funnene var for høy «til å dele med andre stater som Tyskland». Kort tid etter trakk også Danmark seg fra den felles etterforskningen.
Hva vet den tyske regjeringa om terroraksjonen mot Nord Stream?
Når det gjelder Tyskland, måtte regjeringen den 7. oktober svare på et spørsmål i Bundestag, fra et medlem av Die Linke, om hva den visste om årsakene til og gjerningsmennene bak rørledningsangrepene. Utover å si at den betraktet dem som «sabotasjehandlinger», hevdet regjeringen å ikke ha noen informasjon, og legger til at det sannsynligvis ikke vil ha noen i fremtiden heller. Videre har «etter nøye vurdering kommet til at ytterligere informasjon ikke kan gis av hensyn til offentlig interesse» (på tysk, aus Gründen des Staatswohls, bokstavelig talt: av hensyn til statens velferd, et konsept tilsynelatende modellert på et annet ny-utrykk, Tierwohl, dyrevelferd, som i nyere tyskbyråkratisk lovspråk, refererer til hva oppdrettere av kyllinger og griser må tillate sine dyr, slik at bøndenes oppdrettspraksis kan regnes som «bærekraftig»). Dette, fortsetter svaret, var fordi «den etterspurte informasjonen er underlagt begrensningene i «tredjepartsregelen», som gjelder etterretningstjenestenes interne utveksling av informasjon» og derfor «påvirker hemmeligholdsinteresser som krever beskyttelse på en slik måte at Staatswohl oppveier parlamentets rett til informasjon, slik at parlamentsmedlemmers rett til å stille spørsmål, unntaksvis må komme i andre rekke i forhold til den føderale regjeringens hemmeligholdsinteresse». Så vidt denne forfatteren vet, har det ikke vært noen som helst omtale av denne utvekslingen i de Staatswohl-orienterte mediene.
Det har vært ytterligere illevarslende hendelser av denne typen. I en akselerert prosedyre som varer i bare to dager, endret Forbundsdagen straffelovens § 130, ved å bruke språk levert av Justisdepartementet og holdt av det angivelig liberale FDP, noe som gjør det til en forbrytelse å ‘godkjenne, fornekte eller redusere (verharmlosen)’ Holocaust.
20. oktober, en time før midnatt, ble et nytt avsnitt vedtatt, skjult i et flerdelt lovforslag, som omhandler det tekniske ved å opprette sentrale registre, som legger til ‘krigsforbrytelser’ (Kriegsverbrechen) til det som ikke må godkjennes, benektes eller reduseres. Koalisjonen og CDU/CSU stemte for endringstillegget, Die Linke og AfD mot. Det var ingen offentlig debatt. Ifølge regjeringen var endringen nødvendig for gjennomføringen av et EU-direktiv i tysk lov for å bekjempe rasisme. Med to mindre unntak unnlot pressen å rapportere om det som ikke er noe annet enn et lovlig statskupp. (To uker senere protesterte FAZ mot at bruk av § 130 til formålet var respektløst overfor holocausts unike natur.)
Det kan ikke være lenge før den føderale anklageren starter rettssaker mot noen for å sammenligne russiske krigsforbrytelser i Ukraina med amerikanske krigsforbrytelser i Irak, og dermed «redusere» førstnevnte (eller sistnevnte?). På samme måte kan Federal Bureau for the Protection of the Constitution snart begynne å sette ‘reduksjoner’ av ‘krigsforbrytelser’ under observasjon, inkludert overvåking av telefon- og e-postkommunikasjon. Enda viktigere for et land der nesten alle morgenen etter Machtübernahme, maktovertagelsen, hilste naboen med Heil Hitler i stedet for Guten Tag, vil være det som i USA kalles en «chilling effect». Hvilken journalist eller akademiker som må brødfø en familie eller ønsker å fremme sin karriere, vil risikere å bli ‘observert’ av ministeriet for innlandssikkerhet som en potensiell ‘reduksjon’ av russiske krigsforbrytelser?
Også i andre henseender innsnevres rommet til det som kan sies, raskt og skremmende. Som med ødeleggelsen av rørledningene, er de sterkeste tabuene knyttet til USAs rolle, både i konfliktens historie og i nåtiden. I tillatt offentlig tale blir den ukrainske krigen – som forventes å bli kalt «Putins angrepskrig» (Angriffskrieg) av alle lojale borgere – fullstendig demontert for sammenheng: den har ingen historie utenom «narrativet» om en tiår-lang grubling av en gal diktator i Kreml over hvordan man best kan utslette det ukrainske folket, tilrettelagt av dumheten, kombinert med grådighet, av tyskerne som faller for hans billige gass. Som denne skribenten fant ut da et intervju han hadde gitt til nettutgaven av en tysk sentrum-høyre ukeavis, Cicero, ble kuttet uten konsultasjon, er blant det som ikke skal nevnes i det høflige tyske samfunnet, den amerikanske avvisningen av Gorbatsjovs «Common European Home», undergravingen i USA av Clintons prosjekt om et «Partnerskap for fred», og avvisningen så sent som i 2010 av Putins forslag om en europeisk frihandelssone «fra Lisboa til Vladivostok». Like unevnelig er det faktum at USA, senest på midten av 1990-tallet, hadde bestemt at grensen til det postkommunistiske Europa skulle være identisk med den vestlige grensen til det postkommunistiske Russland, som også ville være NATOs østlige grense, i vest skulle det ikke være noen restriksjoner overhodet på stasjonering av tropper og våpensystemer. Det samme gjelder for de omfattende amerikanske strategiske debattene om å «utvide Russland«, som dokumentert i offentlig tilgjengelige arbeidspapirer fra RAND Corporation.
Flere eksempler på det offentlig uutsigelige, inkluderer den historisk enestående våpenoppbyggingen fra USAs side under «krigen mot terror», ledsaget av ensidig oppsigelse av alle gjenværende avtaler for rustningskontroll med Sovjetunionen i gammel tid; det uopphørlige amerikanske presset på Tyskland for å erstatte russisk naturgass med amerikansk flytende naturgass – etter oppfinnelsen av fracking, en ny miljøødeleggende utvinning av gass og olje, som kulminerte i den amerikanske beslutningen lenge før krigen, om å stenge Nord Stream 2, på en eller annen måte; fredsforhandlingene som gikk forut for krigen, inkludert Minsk-avtalene mellom Tyskland, Frankrike, Russland og Ukraina, fremforhandlet av blant andre den daværende tyske utenriksministeren Frank-Walter Steinmeier, som falt fra hverandre under press fra Obama-administrasjonen og dens spesialutsending for amerikansk-ukrainske relasjoner, daværende visepresident Joe Biden, sammenfalt med en radikalisering av ukrainsk nasjonalisme (i dag fortsetter Steinmeier offentlig å bekjenne seg og gjøre bot for sine tidligere synder som fredsaktivist, i et språk som effektivt hindrer ham i å vurdere ethvert fremtidig europeisk sikkerhetsregime som ikke inkluderer regimeskifte i Russland); og ikke minst sammenhengen mellom Bidens europeiske og sørøstasiatiske strategier, spesielt de amerikanske forberedelsene til krig med Kina.
Et vindu for krig mot Kina
Et glimt av forberedelsene ble gitt da admiral Michael Gilday, USAs sjef for marineoperasjoner, i en høring for Kongressen den 20. oktober, lot det bli kjent at USA måtte være forberedt ‘for et 2022-vindu eller potensielt et 2023-vindu’ for krig over Taiwan med Kina. Til tross for all sin besettelse av USA, unnslipper det faktum, at det er allmenn transatlantisk kunnskap at den ukrainske krigen i bunn og grunn er en stedfortrederkrig mellom USA og Russland, fullstendig den offisielle tyske offentligheten. Stemmer fra slike som Niall Ferguson eller Jeffrey Sachs, som innstendig advarer mot kjernefysisk balansegang, går ubemerket hen; førstnevnte i en artikkel i Bloomberg, med tittelen ‘Hvordan kald krig II kunne bli til tredje verdenskrig’, en artikkel som ingen Staatswohl-tenkende tysk utgiver ville ha akseptert.
I dagens Tyskland er ethvert forsøk på å plassere den ukrainske krigen i sammenheng med omorganiseringen av det globale statssystemet etter Sovjetunionens slutt og det amerikanske prosjektet om en «ny verdensorden» (den eldre Bush) mistenkelig. De som gjør det, risikerer å bli stemplet som Putinversteher – Putinforståer og invitert på et av de daglige talkshowene på offentlig tv – for «falsk balanse» i de militantes øyne – for å møte en armada av høyretenkende nykrigere som roper mot dem. Tidlig i krigen, den 28. april, publiserte Jürgen Habermas, de grønnes hofffilosof, en lang artikkel i Süddeutsche Zeitung, under den lange tittelen «Shrill tone, moral blackmail: On the battle of opinions between former pacifists, en sjokkert offentlighet og en forsiktig kansler etter angrepet på Ukraina». I den tok han et oppgjør med den opphøyde moralismen til ny-bellicistene – nykrigerne blant sine tilhengere, og uttrykte forsiktig støtte til det som på den tiden syntes å være motvilje fra Bundeskanzlers side for hodestups involvering i den ukrainske krigen. For dette ble Habermas inderlig angrepet fra det han må ha trodd var hans egen leir, og har forholdt seg taus siden.
De som kunne ha håpet på at Habermas’ fortsatt potensielt innflytelsesrike stemme skulle hjelpe til med stadig mer desperate forsøk på å forhindre at tysk politikk for alltid blir fiksert på et ukrainsk Endsieg – endelig seier, koste hva det måtte koste, sitter igjen med lederen for SPDs parlamentariske parti, Rolf Mützenich, en tidligere universitetsdosent for internasjonale relasjoner. Mützenich har blitt en hatfigur for den nye krigskoalisjonen i og utenfor regjeringen, som prøver å stemple ham som en relikvie fra før Zeitenwende, da folk fortsatt trodde at fred kunne være mulig uten militær ødeleggelse av det onde imperiet som måtte komme i veien for «Vesten». I en nylig artikkel om trettiårsdagen for Willy Brandts død, gjemt bort i et sosialdemokratisk nyhetsbrev, advarte Mützenich om en forestående «slutt på atomtabuet» og hevdet at «diplomatiet ikke må begrenses av ideologisk strenghet eller morallære. Vi må erkjenne at menn som Vladimir Putin, Xi Jinping, Viktor Orbán, Recep Tayyip Erdogan, Mohammed bin Salman, Bashar al-Assad og de mange andre, vil påvirke fremtiden til sine land, sine nabolag og verden lenger enn vi ønsker». Det blir interessant å se hvor lenge hans støttespillere, mange av dem unge nyvalgte parlamentsmedlemmer for SPD, vil klare å beholde ham i sin posisjon.
«Unge globale ledere»
Det som er intet mindre enn forbløffende, er hvor mange hauker som har kommet ut av reirene sine de siste månedene i Tyskland. Noen figurerer som ‘eksperter’ på Øst-Europa, internasjonal politikk og militæret, som mener det er deres vestlige plikt å hjelpe offentligheten med å benekte den kommende virkeligheten av atomeksplosjoner på europeisk territorium; andre er vanlige borgere som plutselig liker å følge stridsvognkamper på internett og heie på «vår» side. Noen av de mest krigerske pleide å tilhøre venstresiden, vidt definert; i dag er de mer eller mindre på linje med De grønne og i dette symbolsk representert av Baerbock, nå utenriksminister. Baerbock er en merkelig kombinasjon av Jeanne d’Arc og Hillary Clinton, og er en av de mange såkalte «unge globale lederne» som dyrkes av World Economic Forum. Det som er mest karakteristisk for hennes versjon av venstresiden, er dens tilhørighet til USA, den desidert mest anlagte staten for vold i den moderne verden. For å forstå dette, kan det hjelpe å huske at de i hennes generasjon aldri har opplevd krig, og det har heller ikke foreldrene deres; Det er faktisk trygt å anta at de mannlige partimedlemmene unngikk verneplikten som militærnektere inntil den ble fjernet, ikke minst under deres valgpress. Dessuten har ingen tidligere generasjon vokst opp under så mye påvirkning av amerikansk soft power – myk makt, fra popmusikk til filmer og mote til en rekke sosiale bevegelser og kulturelle moter, som alle raskt og ivrig ble kopiert i Tyskland, og fylte gapet forårsaket av fraværet av noe originalt kulturelt bidrag fra denne bemerkelsesverdig tilknyttede delen av den generasjonen (et fravær som med en forskjønnende omskriving kalles kosmopolitisme).
Ser man dypere, som man må, lover kulturell amerikanisme, inkludert dens idealistiske ekspansjonisme, en libertariansk individualisme som i Europa, i motsetning til USA, føles det å være uforenlig med nasjonalisme, sistnevnte går for å være sterkt uønsket av den grønne venstresiden. Dette etterlater, som den eneste gjenværende muligheten for kollektiv identifikasjon, en generalisert ‘westernisme’ misforstått som en ‘verdi’-basert universalisme, som faktisk er en oppskalert amerikanisme, immun mot forurensning av virkeligheten i det amerikanske samfunnet. Vestlighet, abstrahert fra hverdagens spesielle behov, interesser og forpliktelser, er uunngåelig moralistisk; den kan bare leve i Feindschaft – fiendeskap med en annen moral, og i dens øyne derfor umoralsk, ikke-vestlig, som den ikke kan la leve og til slutt må la dø. Ikke minst, ved å adoptere vestlighet, kan denne typen nye venstre for en gangs skyld håpe å være ikke bare på høyresiden, men også på den vinnende siden, amerikansk militærmakt som lover dem at denne gangen, endelig, kjemper de ikke for en tapt sak.
Videre utgjør vestligheten internasjonalisering, under robust amerikansk ledelse, av kulturkrigene som utkjempes hjemme, inspirert av rollemodeller i USA (selv om krigen der kan være i ferd med å bli tapt i det minste innenlands). I det vestliggjorte sinnet er Putin og Xi, Trump og Truss, Bolsonaro og Meloni, Orbán og Kaczyński alle like, alle «fascister». Med historisk mening gjenopprettet til det rotløse, individualiserte livet i det senkapitalistisk samfunn uten moral og sosiale prinsipper, er det igjen en sjanse til å kjempe og til og med dø for, om ikke annet, så for menneskehetens felles «verdier» – en mulighet for heltemot som for alltid virket tapt i de smale horisonter og den sikrede sneversyntheten som er nedfelt i de komplekse institusjonene i etterkrigstiden og det postkoloniale Vest-Europa. Det som gjør en slik idealisme enda mer attraktiv er at kampen og døden kan delegeres til stedfortredere, mennesker i dag, snart kanskje algoritmer. Foreløpig blir det ikke bedt om noe mer av deg enn å gå inn for at regjeringen din sender tunge våpen til ukrainerne – hvis ivrige nasjonalisme inntil for noen måneder siden ville ha virket intet mindre enn frastøtende for grønne kosmopolitter – mens de feiret deres vilje til å sette sine liv på spill, ikke bare for saken å gjenvinne Krim for sitt land, men også for vestligheten selv.
Selvfølgelig, for å få vanlige mennesker til å samle seg bak saken, må effektive «fortellinger» utarbeides for å overbevise dem om at pasifisme enten er forræderi eller en psykisk lidelse. Folk må også tvinges til å tro at i motsetning til hva defaitistene sier for å undergrave vestlig moral, er atomkrig ikke en trussel: enten vil den russiske galningen vise seg å ikke være gal nok til å følge opp sine vrangforestillinger, eller hvis han gjør det, vil skaden forbli lokal, begrenset til et land der folket, som deres president beroliger oss på tv hver kveld, ikke er redd for å dø, for både fedrelandet og, som von der Leyen uttrykker det, for «den europeiske familien» – som, når tiden er moden, vil invitere dem inn, alle utgifter betalt.
Wolfgang Streeck, Getting Closer
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Hvem er femtekolonister?
Av Jan Christensen - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/hvem-er-femtekolonister/
Av Jan Christensen.
Mitt første møte med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) var i 1968. Da vedtok Studentersamfundet i Trondheim en resolusjon der vi henstilte til avgangsstudentene ikke å søke jobb i FFI. Med Norges NATO-forankring var FFI et underbruk av Vestens krigsforskning. Som ansatt kunne en selv bli medskyldig i USAs kolonikrig i Vietnam.
Tidene skifter, men med FFI synes lite å være endret.
Nylig lagde de et såkalt «scenario» der vi EØS-motstandere nærmest ble pekt ut som fienden. Det var blant oss russerne kunne infiltrere, finne meningsfeller og undergrave vårt samfunn.
Den tenkte hendelsen kom fram i en rapport som Erna-regjeringen hadde bestilt. Rapporten ble først ferdig etter valget, for noen uker siden. Kommunalminister Gjelsvik, tidligere leder av Nei til EU, nektet klokelig å legge den ut på departementets hjemmeside. For dette fikk han kjeft og snudde.
Men hvorfor skulle Gjelsvik offentliggjøre gutteroms-fantasier som insinuerte at han og hans meningsfeller kunne bli landssvikere? Dessuten, FFI hadde full anledning til selv å publisere rapporten dersom departementet ikke ønsket.
Scenarioet med russerne og EØS-motstanden er interessant av flere grunner:
Det mistenkeliggjør en helt legitim, lovlig og fredelig opposisjon. Sånn skal folk skremmes til å skygge unna oss EØS-motstandere.
Det viser hvor langt deler av statsapparatet vil gå i å stemple oss som jobber for en annen tilknytningsform til Den Europeiske Union, EU. Vi er nærmest en fare for landets sikkerhet fordi vi – etter forskernes syn – kan være lett påvirkelig for «fienden».
Det avslører forskere – og oppdragsgivere – som under dekke av såkalte tenkte «scenarioer», bruker samfunnets ressurser til høyst private ytringer. Mer egnet til å så kunstig splittelse enn til å styrke folks kunnskap og bevissthetsnivå.
Selv hører jeg blant de som er mektig lei dette mediaskapte russerhysteriet.
Minst av alt bidrar det til gode naboforhold, som er en forutsetning for likeverdig og gjensidig kontakt, utveksling og handel.
Har folk glemt at i de siste årene har bare en spion blitt avslørt – nordmannen Frode Berg som fikk flere år i russisk fengsel?
Russiske forskere og turister som seinere har blitt arrestert her til lands, under stor mediadekning og kanskje som en slags gjengjeldelse, har etter få dager blitt løslatt i stillhet. Å ta bilder av norsk natur var allikevel ikke alvorlig nok.
Her har Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) framstått like mye på bærtur som FFI.
Dermed ikke sagt at vi ikke utsettes for utenlandsk påvirkning. Men denne påvirkningen kommer snarere fra våre såkalte «allierte», ikke minst gjennom EØS-avtalen som gradvis underminerer var selvstendighet som fri nasjon.
Amerikanerne er spesialister i å påvirke valg, bl.a. da upopulære Jeltsin mot alle odds ble gjenvalgt som Russlands president i 1996. Det er også avslørt at amerikanerne driver utstrakt telefon- og epost-overvåkning av nordmenn.
I denne sammenheng er russerne – og for den saks skyld kineserne – langt fra «smarte» nok. De kjenner for dårlig til kodene i vårt samfunn.
Den beste garantien mot fremmed påvirkning ligger i at folk organiserer seg i partier, organisasjoner og interessegrupper, drar veksler på hverandres kunnskap og tør å stå opp mot urettferdighet.
Åpen og opplyst debatt, både i sosiale media og massemedia er viktig. I dag hemmes og fordreies sånn debatt av pengesterke interesser, ofte med skjult agenda.
Det ligger også en fare i stadig mer elitestyre. Det fører lett til politisk passivitet blant folk flest, spesielt blant yngre.
I Grunnlovens paragraf 1 heter det at Norge skal være et fritt, selvstendig, udelelig og uavhendelig rike.
Burde ikke snarere de som på felt etter felt åpenlyst ivrer for å underlegge Norge fremmede makter, for eksempel våre mest ihuga EU-tilhengere, gås nærmere etter i sømmene?
Når vil sånt bli FFI-scenario, eller oppgave for PST?
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i medlemsbladet til Drammen Nei til EU.
Retten til å betale med kontanter
Av Kari Angelique Jaquesson - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/retten-til-a-betale-med-kontanter/
Det er lite av omsetningen i Norge som skjer via kontant betaling. Det er resultatet av intens politikk og tiltak for å begrense bruken av kontanter, og vårt menneskelige behov for bekvemmelighet. Det er mange gode grunner til å være aktiv for å beholde kontanter. Å betale kontant sikrer 100% betaling til mottager, og privatlivets fred for betaler.
Inntrykket er at stordelen av publikum ikke har tenkt særlig over konsekvensene av frafall av kontanter, selv om de nok kom godt med – for de som hadde noen – i de nylige tilfellene av nedetid i bankenes betalingssentral. Konsekvensanalyse kan være nyttig.
Vi har allerede sett konkrete eksempler der banker og betalingsplattformer stenger konti, beslaglegger midler og straffer mennesker de «ikke lenger meningene til. Det canadiske regimet har gjort det, og statsminister Trudeau ble på ingen måte gjenstand for noen kritikk fra noen vestlige kolleger for dette overgrepet mot canadiske borgere.
Akkurat som at midler «i banken» kan forsvinne, eller rett ut stjeles av banken eller makthavere kan det med et trykk på en knapp settes betingelser på digitale betalingsmidler. Det kan settes utløpsdato så du ikke kan spare, rasjonering på for eksempel kjøtt, bensin og annet makthavere ikke vil la hvert enkelt menneske bestemme over selv fordi «klimakrise»og «grønt skifte».
Digitale betalingsmidler kan programmeres til å kun virke innenfor en viss radius, fordi det er «klimafiendtlig» å reise «for mye».
I «smarte byer» er det lagt opp til 100% overvåking. Overvåking fører alltid til mer kontroll og detaljstyring.
Med digital betaling vil alt du gjør spores.
Ja, hva så, sier du kanskje da?
Datahøsting er ikke noe som utføres for å hjelpe oss, men for å gjøre løpestrengen kortere og kortere. Om du ikke får kjøpe brød fordi du er for høyttalende i sosiale medier er sjansen stor for at du demper deg. Vi har allerede sett mange tilfeller av at koordinerte kampanjer fører til at mennesker mister arbeid, kontrakter og inntekt for å ha «feil» meninger. Jeg har selv opplevd det. I en verden med utelukkende digitale betalingsmidler vil det være en smal sak å virkelig kontrollere ytringer og handlinger.
«Har du ikke lyst til å spise insekter? Synd for deg, det er det eneste du får kjøpt med kortet ditt frem til neste påfyll.»
Et aktivt tiltak vi alle kan gjøre er å bruke kontanter mest mulig. Om du støter på motstand eller blir nektet handel skal du vite at du har loven på din side. Enn så lenge.
Les deg opp på steigan.no om kontanter
Styrket rett til å betale kontant er nå oppe til høring med et endringsforslag som lyder:
Høring – styrking av forbrukeres rett til å betale med kontanter – endringer i finansavtalelovens regler om betalingsoppgjør.
Skriv gjerne inn høringssvar – og ta deg til til å lese høringsnotatet [12 sider]
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-styrking-av-forbrukeres-rett-til-a-betale-med-kontanter-endringer-i-finansavtalelovens-regler-om-betalingsoppgjor/id2914033
NRK vil helst avlyse Europas gasskrise
Av Jan Herdal - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/nrk-vil-helst-avlyse-europas-gasskrise/
Systemmediene gjør sitt beste for å avlyse EUs energikrise. Et godt eksempel er NRKs oppslag nylig om 30 gasstankere som ligger søkklastet med LNG, og bare venter å få losse. Problemet er visst bare logistikk og prisspekulasjon. Men hvor mye gass er det i 30 tankere? La oss se på tallene.
Av Jan Herdal.
For sikkerhets skyld er NRKs artikkel ledsaget av et bilde hvor all olje- og gasstrafikk rundt Europa er plottet inn. Det kan nærmest se som om EU flyter over av, om ikke melk og honning, så i det minste hydrokarboner.
En standard gasstanker frakter ca. 50 millioner kubikkmeter gass. 30 skip skal da inneholde om lag 1,5 mrd. kubikkmeter. Normalt er EUs årlige gassforbruk rundt 400 mrd. kubikkmeter. Disse tankerne vil dekke knapt 0,4 prosent av EUs årsforbruk.
Russland leverte årlig over 150 mrd. kubikkmeter naturgass til EU. Når de 30 tankerne en gang har fått losset all gassen til europeiske terminaler, vil det erstatte 1 prosent av dette, eller 3-4 dagers leveranse av russisk gass.
Den russiske gassrørledningen Nord Stream 1, som ble blåst i lufta av angloamerikanske terrorister, kunne levere 50 mrd. kubikkmeter årlig, eller ca. 12 prosent av EUs forbruk. 30 skipslaster tilsvarer 3 prosent av dette.
I praksis vil en LNG-tanker greie ca. 10 turer i året. De 30 tankerne vil i så fall kunne dekke 4 prosent av EUs normale årsforbruk. Da skal mye klaffe, både av tilgjengelige leveranser og logistikk. Europa må bygge ut enorme mottaksanlegg bare for å greie et slikt volum, og det skjer ikke over natta.
Så var det prisen. Den er i øyeblikket ca. fem ganger så høy som rørgassprisen for et par år siden. Det er fortsatt altfor høy pris for et Europa som vil opprettholde sin industriproduksjon, men ikke nok for en del av befrakterne, som ligger og venter på høyere pris.
Dessverre har de gode kort på hånda. Kuldegradene har gradvis begynt å snike seg inn over kontinentet. LNG-gassen vil ikke kunne redde folket fra vinterkulden, og det vil enda mindre kunne redde Europas industrisivilisasjon.
Dagens grønne fantaster har allerede oppnådd resultater som deres forgjengere, maskinstormerne, bare kunne drømme om. Disse kreftene leker ikke med ilden. De vil slokke bålet av hydrokarboner som holder liv i 8 milliarder mennesker.
For første gang siden den industrielle sivilisasjonens begynnelse har slike oppfatninger fått dominere et helt kontinent. Forutsetningen for det er utviklingen av kapitalens og overklassens totalitære makt i Brussel.
USA kan få krigen til Norge
Av Terje Alnes - 14. november 2022
https://steigan.no/2022/11/usa-kan-fa-krigen-til-norge/
Den amerikanske krigsmakten herjer fritt i norske nærområder, med full støtte fra vår militære og politiske ledelse. Om Ukraina-krigen utvikler seg kan norsk jord lett bli en slagmark.
Av Terje Alnes.
Innen neste sommer kan forsvaret av Norge styres fra Norfolk i USA. Her etablerte NATO i 2019 sitt tredje operative kommandosenter, de to andre ligger i Brunssum, Nederland og Napoli, Italia. Når Finland og Sverige går inn i NATO blir trolig Norfolk senter for forsvaret av hele Norden.
Både forsvarssjefen og forsvarsministeren støtter dette. Eirik Kristoffersen sier til VG: «Det er bare å ta en titt på kartet: Områdene i Nord-atlanteren med Skandinavia, Island, Grønland og Storbritannia er en naturlig geografisk region, og da er det naturlig at vi tilhører kommandoen i Norfolk.»
Kristoffersen har en viktig del av sin militære utdanning fra USA, med studier fra både United States Army War College i Pennsylvania, og USMC Command and Staff College i Virginia på CVen. Han er dermed fullt og helt drillet i den amerikanske krigerkulturen, som han også tjente i Afghanistan i flere perioder mellom 2002 og 2009. Derfor fremstår det som naturlig for forsvarssjefen at forsvaret av Norge styres fra USA. Eirik Kristoffersen, og andre nordmenn med utdanning og opplæring fra amerikanske militærakademier, er indoktrinert og drillet i det amerikanske verdensbildet.
Derfor stiller de ikke spørsmål ved at en stormakt med globale maktambisjoner skal koordinere forsvaret av Norge og våre nærområder. For disse er norske og amerikanske interesser sammenfallende. For supermakten USA stiller det seg selvsagt annerledes. For dem er Norge bare en brikke blant andre NATO-brikker, som kan spilles ut mot fienden slik det best tjener deres egne interesser. Å tro noe annet er rent illusjonsmakeri.
Nytt rakettvåpen sluppet utenfor Andøya
Onsdag 9. november fløy amerikanske spesialstyrker over Arktis. Like utenfor Andøya ble et langdistansemissil rullet ut fra bakluken av et C-130-fly og sluppet i fallskjerm, før det sprengte mot målet i det fjerne. Dette var den første demonstrasjonen noensinne i Europa av Rapid Dragon, et eksperimentelt program som bruker standard luftfallsprosedyrer for å skyte luft-til-overflate kryssermissiler.
Operasjonen ble behørig presentert med skrytevideoer publisert på nettet fra både våpenprodusenten Lockheed Martin og av U.S. Special Operations Command Europe (SOCEUR).
Det gjøres ikke til en hemmelighet at dette skjer rett utenfor norskekysten. Mottakeren av det lite subtile budskapet var selvsagt Russland. Ifølge det militære nettstedet «Stars and Stripes» fungerte flydroppet som et «skreddersydd» signal. «Vi prøver med vilje å være provoserende uten å være eskalerende. Vi prøver å avskrekke russisk aggresjon og ekspansjonistiske oppførsel, ved å vise forbedrede evner til de allierte», uttalte en amerikansk offiser.
Øvelsen i Norge falt sammen med øvelser i Polen og Romania. De er alle en del av U.S. European Commands Atreus-program, som tar sikte på å utvide militære alternativer for allierte. Lignende oppdrag har blitt holdt i Baltikum og Romania med fly lastet med høymobilitets artillerirakettsystemer.
(kart over denne ukas Atreus-øvelser – skjermdump fra SOCEUR)
Slike operasjoner inngår i planleggingen for et worst-case scenario i tilfelle Russland skulle angripe allierte militærknutepunkter i Europa, som Ramstein Air Base og RAF Lakenheath. «Hvis noen tar ut disse kraftknutepunktene, kan vi projisere presisjonsartilleriskyting på tvers av alliansen med partnerne våre», uttalte representanten fra SOCEUR.
Norge er den nordlige fronten
Demonstrasjonen av det nye langdistansemissilet utenfor Andøya er bare nok et eksempel på den økte militariseringen av norsk territorium og nærområder, der våre myndigheter i praksis lar USA gjøre som de vil.
I Atreus-øvingen var det tirsdag aktivert fire delvis overlappende militære operasjonsområder, både til havs, på øyer og fastland nord i Nordland, og sør i Troms. I dette området ligger både Evenes flystasjon og Ramsund orlogsstasjon, to av de fire stedene Stortinget i sommer ga USA rett til å etablere seg med militærbaser, etter en direkte forespørsel fra amerikanerne selv. På Evenes og Ramsund får amerikanske styrker rett til uhindret tilgang og bruk av det som regjeringen kaller «omforente områder», som i praksis vil fungere som amerikanske militærbaser der norske myndigheter ikke har adgang.
Les også: Baseavtalen og USAs globale stragtegi
På sedvanlig NATO-vis omtales slike øvelser som «avskrekking», og noe som skal skremme Russland fra å angripe. I realiteten blir faren for russiske angrep høyere. Skulle Ukraina-krigen spre seg og NATO bli enda mer involvert enn i dag, kan militæranlegg i Norge bli angrepsmål om de brukes av USA i offensive operasjoner mot Russland. For sivilbefolkningen i nærheten må slike militæranlegg i Norge betraktes som høyrisikoområder.
Kilder:
«Forsvaret av Norge kan bli styrt fra USA: − Norge blir enda viktigere», vg.no 02.11.22, «Amerikanske spesialstyrker skal trene med nytt våpensystem utenfor norskekysten», forsvaretsforum.no 05.11.22, «Unconventional’ delivery of US airpower in Arctic tailored to serve notice to Russia”, stripes.com 09.11.22, “US Drops Missile in the Arctic in ‘Intentional Provocation’ Toward Russia”, antiwar.com 10.11.22, «USA demonstrerte nytt våpensystem ved Andøya – ville avskrekke Russland uten å eskalere», highnorthnews.com 11.11.22
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.