Nyhetsbrev steigan.no 14.10.2022
Pfizer innrømmer: – Vaksinen var ikke testet for å hindre smitte!
Regjeringa med høringsfrist som latterliggjør saksbehandlinga
BBC-NATO-svingdøren: Hvordan den britiske nasjonalkringkasteren tjener de mektige
Forestillinga om «putinismen» er ein antikommunistisk, konservativ ideologi
Kan flommen av løgner om Ukraina og Russland stanses?
Fikk 12.000 kroner i bot for å nekte PCR-test
Biden sier han «ikke har til hensikt» å møte Putin om Ukraina
Pfizer innrømmer: – Vaksinen var ikke testet for å hindre smitte!
Av red. PSt - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/pfizer-innrommer-vaksinen-var-ikke-testet-for-a-hindre-smitte/
COVID-19-vaksine ble ikke testet ved stopp av overføring, innrømmer Pfizer-leder.
Pfizers Janine Small, president for internasjonale utviklede markeder, sa mandag at verken hun eller andre Pfizer-tjenestemenn visste om covid-19-vaksinen deres ville stoppe smitte før den kom på markedet sent i 2020.
Medlem av Europaparlamentet, Rob Roos, spurte under en sesjon: «Ble Pfizer COVID-vaksinen testet for å stoppe overføringen av viruset før den kom på markedet? Visste vi om å stoppe immunisering før den kom på markedet?»
Pfizers Janine Small svarte:
«Nei … du vet, vi måtte … virkelig bevege oss i vitenskapens hastighet for å vite hva som foregår i markedet.»
Roos, fra Nederland, sa i en Twitter-video mandag at etter Smalls kommentarer til ham, ble millioner av mennesker rundt om i verden lurt av farmasøytiske selskaper og myndigheter.
«Millioner av mennesker over hele verden følte seg tvunget til å vaksinere seg på grunn av myten om at ‘du gjør det for andre’,» sa Roos. «Nå viste dette seg å være en billig løgn» og «burde avsløres,» la han til.
Epoch Times skriver at i slutten av 2020 skrev Food and Drug Administration at det ikke var noen data tilgjengelig for å avgjøre om vaksinen ville forhindre overføring og hvor lenge. Omtrent på samme tid sa Pfizers administrerende direktør Albert Bourla at firmaet hans var «ikke sikker» på om de som mottar vaksinen vil være i stand til å overføre COVID-19 til andre mennesker.
Pfizer-sjef Albert Bourla nektet å vitne i EU-parlamentet etter å ha vært invitert til det.
Når man ikke visste om «vaksinen» ville hindre smitte raser hele korthuset
Når man ikke visste om «vaksinen» kunne hindre smitte – noe den da heller ikke gjør – faller hele resten av korthuset sammen. Hva skal man med vaksineplikt og tvangslover for segregering hvis «vaksinene» ikke hindrer smitte?
«Vitenskapens hastighet» er det rene sludder
Når Janine Small snakker om at «
«Nei … du vet, vi måtte … virkelig bevege oss i vitenskapens hastighet for å vite hva som foregår i markedet,» så sier hun det rene sludder.
Det er ingenting som heter «vitenskapens hastighet». Typisk for vitenskapen er at den ofte kan være svært langsom, fordi det er vanskelige ting som må studeres og utredes. Dette er tullprat fra ende til annen.
Men «sjøl om det er galskap, er det en metode i det,» som det heter i Hamlet. Det var ikke vitenskapens hastighet, men BigPharmas hastverk med å komme først på markedet med et eller annet som kunne få midlertidig godkjenning til å bli sprøytet inn i milliarder av mennesker.
«Det er puddelens kjerne,» som det heter i Faust. Og hvem var puddelen i Faust? Jo, ingen andre en Fanden sjøl. Så da passer det jo.
virkelig bevege oss i vitenskapens hastighet»
Regjeringa med høringsfrist som latterliggjør saksbehandlinga
Av Pål Steigan - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/regjeringa-med-horingsfrist-som-latterliggjor-saksbehandlinga/
Regjeringa har lagt fram Forslag til lov om informasjonstilgang mv. for Koronautvalget. Det er sendt ut på høring 11. oktober 2022 med svarfrist 14. oktober 2022 – altså tre dager. Dette slår alle rekorder, til og med de uanstendig korte tidsfristene som regjeringa Solberg satte.
Det står i innledninga til høringsnotatet at:
«Hensikten er å få en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022 og evaluering av myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett, også omikronhåndteringen i perioden fra 1. november 2021 til mai 2022.»
Det er altså en uhyre viktig sak som er til høring.
Men hvordan i all verden skal det være mulig å få til en grundig og helhetlig gjennomgang og evaluering av noe som helst på tre dager – og særlig når det gjelder noe så omfattende, komplisert og kontroversielt som myndighetenes håndtering av pandemien samlet sett?
Hva er høringer?
Regjeringa skriver på sine nettsider:
Kva er ei høyring?
Forvaltninga skal opplyse saker så godt som mogeleg før ho fattar avgjerder.
Høyring nyttar ein for at innbyggjarar, organisasjonar og næringsliv skal få seie si meining og kunne føre kontroll med kva forvaltninga gjer og korleis ho utfører oppgåvene sine.
Ein sender saker på høyring av di det er ein demokratisk rett for alle å få vere med på å utforme offentleg politikk og av di synspunkta for dei som sakene kjem ved, skal verte kjende for dei som skal fatte avgjerder.
Høyringssaker kan dreie seg om framlegg til lover og forskrifter som regulerer folk sine rettar og plikter, organisering av forvaltninga, endra myndeområde og utgreiingar.
Edelt, kan man si. Folk skal kunne føre fontroll med forvaltninga og si sin mening, og saker sendes på høring fordi det er en demokratisk rett vi har til å si hva vi mener om forvaltningas forslag.
Men disse edle hensiktene blir jo fullstendig latterliggjort av regjeringa sjøl sår det settes en så kort frist som TRE DAGER på en så omfattende sak som dette.
Man må jo mistenke regjeringa for at den ikke ønsker å høre hva vi mener. (Kanskje har den mistanke om at vi kan komme til å si ting den ikke liker?)
Å gi folket og institusjoner tre dagers høringsfrist er også å håne oss.
Dette må være brudd med forvaltningsloven, der det står:
§37.(utredningsplikt, forhåndsvarsling og uttalelser fra interesserte).
Forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.
Offentlige og private institusjoner og organisasjoner for de erverv, fag eller interessegrupper som forskriftene skal gjelde eller gjelder for eller hvis interesser særlig berøres, skal gis anledning til å uttale sig før forskriften blir utferdiget, endret eller opphevet. Så langt det trenges for å få saken allsidig opplyst, skal uttalelse også søkes innhentet fra andre.
Regjeringa som vanelovbryter
Regjeringa Solberg utmerket seg med å bryte flere lover i større tempo enn noen norsk regjering har gjort før dem i fredstid:
Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste
Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:
Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.
Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.
Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.
Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.
Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.
Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.
Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.
Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.
Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.
Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.
Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.
Koronaregimet bryter også andre lover
Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.
Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger.
Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.
Regjeringa Støre følger i forgjengerens fotspor.
«Med lov skal landet byggast, og ikkje med ulov øydast» heter det i Håvamål. Dette har de siste regjeringene aldri hørt om.
Send inn høringssvar. Fristen er i dag 14. oktober 2022. https://svar.regjeringen.no/nb/registrer_horingsuttalelse/H2933610/
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Giftig honning?
Av Romy Rohmann - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/giftig-honning/
For høye verdier av ugrasmiddelet klopyralid i honning – vi veit ikke hvordan det står til i Norge.
Av Romy Rohmann.
I Danmark har man målt forhøyede verdier av ugrasmidlet klopyralid i honning. Nå ønsker norske forskere å undersøke om dette er tilfelle også i norsk honning.
I de senere år har det vist seg at rester av klopyralid kan overføres til honning, dersom biene samler nektar og pollen fra sprøytede planter. Grenseverdiene for klopryalid i honning er 0,05 mg/kg, finner man honning med slike verdier eller mer blir det forbudt å selge den. Mange birøktere nær rapsåkre opplever nå at honningen de produserer ikke kan selges.
Første gang man fant dette i dansk honning var i 2017, da ble det funnet rester av det aktive stoffet over den tillatte grenseverdien, også i andre land er det gjort lignende funn.
Forsker Zarah Bitarafan ved divisjon for bioteknologi og plantehelse, NMBU i Ås skriver dette på nettsida til Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO):
Funn over maksgrensen i flere land
EUs MRL-grense er satt til 0,05 mg/kg for klopyralid i honning. I 2017 ble det i Danmark for første gang funnet klopyralid i dansk honning som oversteg denne grensen. Rester av klopyralid i honning har senere blitt rapportert i Estland (2017, 2020), Israel (2019) og Danmark (2022).
Klopyralid er et virkestoff som inngår i en rekke ugrasmidler som blir brukt i raps for å bekjempe ugras fra korgplantefamilien. Klopyralid absorberes primært gjennom bladene. Stoffet har auxin-virkning, som betyr at det fremkaller en ukontrollert kraftig vekst i følsomme plantearter som balderbrå, forteller Bitarafan.
– For høye verdier av plantevernmidler i raps kan få alvorlige økonomiske konsekvenser for birøkterne, forteller Bitarafan. Derfor er det viktig å få kunnskap om virkningen av sprøyting med klopyralid under norske forhold.
Plantevernmiddelet klopyralid fikk regodkjenning av Landbruks- og matdepartementet i 2021. Det ble behandlet i Spesialutvalg: Matområdet
Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2021/1191 av 19. juli 2021 om fornyet godkjenning av det aktive stoffet klopyralid i samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1107/2009 om omsetning av plantevernmidler, og om endring av vedlegget til Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 540/2011
Vedlegg/protokoll i EØS-avtalen: Vedlegg II. Tekniske forskrifter, standarder, prøving og sertifisering
Kapittel i EØS-avtalen: XV. Farlige stoffer
Sammendrag av innhold
Klopyralid regodkjennes som aktivt stoff som kan inngå i plantevernmiddel frem til 30. september 2036. Som følge av kriteriene om identifisering av hormonforstyrrende egenskaper, fastsatt gjennom forordning (EU) 2018/605, er stoffet særskilt vurdert med tanke på slike egenskaper. Det er imidlertid ikke funnet risiko for hormonsforstyrende egenskaper. Tilvirker er imidlertid pålagt, innen en gitt tidsfrist, å framlegge opplysninger om effekten av vannrenseprosesser i forhold til eventuelle rester av stoffet i grunnvann og overflatevann når dette brukes som drikkevann.
Klopyralid inngår som aktivt stoff i plantevernmidlene Ariane S og Matrigon 72 SG som er godkjent for bruk i Norge. Bruksområdet er ugrasbekjempelse i bl.a. korn, bær, grønnsaker, oljevekster og skog.
Mindre giftbruk er et mål i Norsk Landbruk og det har lenge vært et offentlig mål å redusere miljø- og helserisiko ved bruk av plantevernmidler. Økobønder gått foran i mange år og utviklet nye løsninger, med bl.a. fysiske tiltak, bruk av nytteorganismer og naturlige preparater. I 2015 fikk vi en ny Forskrift om plantevernmidler som pålegger bøndene å vurdere andre metoder, før de bruker sprøyting med plantevernmidler.
Dessverre finnes det ingen fullgod statistikk på den faktiske bruken av plantevernmidler i norsk landbruk. Sjøl om det helt siden 2015 har vært pålagt å gjøre grundige vurderinger av behovet for å sprøyte og å føre sprøytejournal, er ikke dataene blitt ikke samlet inn på en slik måte at det har vært mulig å si noe om faktisk bruk på jordene.
Mattilsynet har hatt som mål å innføre en elektronisk sprøytejournal for å lette tilgangen til bruksdata for å kunne få en god statistikk. Dette framgår blant annet av Departementets Handlingsplan, men Mattilsynet svarer nå at dette ikke er gjennomført pga. mangel på ressurser skriver Økologisk Norge på sine nettsider.
Den eneste måten man se noe på bruken av plantevernmidler er å se på salgstallene.
De årlige salget av plantevernmidler fra 2015 – 2020 var 653,4 tonn virkestoff i gjennomsnitt, mens salget i 2015 var 649,8 tonn.
Dersom vi ser dette i sammenheng med at det samla jordbruksarealet i Norge har de siste 20 årene gått ned med drøyt fem prosent ifølge SSB og det fulldyrka arealet her i landet er i perioden 1999-2019 redusert med hele 9,5 prosent er bruken av plantevernmidler heller økt enn redusert.
Dersom vi ser på arealet som brukes til åker- og hagebruksvekster, som er de vekstene der bruken av plantevernmidler er størst, er dette arealet redusert med hele 19,6 prosent.
Økologiske Norge skriver på sine nettsider:
Sterkere giftstoffer
Vi har samtidig fått en endring i gift-typer som brukes, til bruk av bruk av mer giftige og ofte mer persistente stoffer. Såkalte «lavdosemidler». Dette er stoffer som har effekt i doser ned mot 0,5 gram pr daa, altså betydelig mindre mengder enn de «gamle» midlene.
Ser vi for eksempel på det mest brukte ugrasmiddelet, Glyfosat, har det en normert arealdose, NAD på 144 g/daa, mens for eksempel lavdosemiddelet Klopyralid, har NAD 6 g/daa. Omsetningen av ugrasmiddelet Klopyralid har økt siden årtusenskiftet og de siste ti årene ligget rundt 2 – 2,5 tonn virkestoff i året her i landet. Det er langt fra uproblematisk, men også denne endringen burde ha gitt en klar nedgang i antall tonn gift som brukes på norske åkre.
Koloniträdgårdsförbundet i Sverige startet i juni 2022 en kampanje for å få stoppet bruken av pyralider.
De oversendte i sommer ei underskriftsliste med 25 000 underskrifter til næringsminister Karl-Petter Thorwaldsson, miljøminister Annika Strandhäll og landsbygdsminister Anna-Caren Sätherberg og i tillegg til alla partier i Miljø- og Jordbrukskomiteen.
I Norge finnes det ei nettside som informerer om skader med bruk av pyralider som er en samlebetegnelse for klopyralid, aminopyralid og pikloram. I og med at bruken av klopyralid er så omfattende i landbruket kan man også finne det i flytende organisk gjødsel. Disse er ofte basert på vinasse, et restprodukt etter sukkerproduksjon.
https://www.pyralidinfo.no/
Det er funnet høyt innhold av ugrasmiddelrester i plantenæring godkjent for økologisk dyrking.
Det kan også finnes i husdyrmøkk via halm eller for. Det er bekreftet funn i både hest-, ku-, og hønsemøkk. Dette skyldes at sprøytemiddelet kan brukes i både gress og korn, og slik havner i for og strø. Derfor kan det dukke opp i jordblandinger, kompostert møkk og pellets også. Så sjøl om man både ønsker og tenker man driver økologisk vil det være vanskelig å være sikker på om man ikke får klopyralid i avlinga, og forbrukerne vil ikke ha noen garanti på om dette stoffet også finnes i økologiske matvarer de kjøper.
BBC-NATO-svingdøren: Hvordan den britiske nasjonalkringkasteren tjener de mektige
Av Alan MacLeod - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/bbc-nato-svingdoren-hvordan-den-britiske-nasjonalkringkasteren-tjener-de-mektige/
Dronning Elizabeth IIs død, da BBC droppet vanlig sendeplan for å kjøre endeløs dekning dag og natt, har for mange briter understreket det faktum at kringkasteren er langt fra upartisk, men statens stemme.
Av Alan MacLeod.
BBC-nettstedet draperte seg i svart og trykket historier som «Dronning Elizabeth IIs død: Øyeblikket historien stopper», mens BBC News-programleder Clive Myrie uttrykkelig avfeide levekostnads- og energikrisene som herjer landet som «ubetydelige» sammenlignet med nyheten.
Men allerede før monarkens død var BBCs rykte i krise. Mellom 2018 og 2022 falt antallet briter som sa at de stolte på dekningen fra 75 % til bare 55 %. Likevel er den fortsatt en gigant i media; mer enn tre fjerdedeler av den britiske offentligheten er avhengig av nettverket som nyhetskilde.
Denne etterforskningen vil imidlertid avsløre at BBC alltid har blitt bevisst brukt som en del av staten, hvor kringkasteren åpent samarbeider med det britiske militæret, etterretningstjenestene og med NATO, alt i et forsøk på å forme britisk og verdens opinion.
BBC-NATO-svingdøren
BBC har alltid dyrket et nært forhold til det britiske militæret, til tross for de iboende journalistiske interessekonfliktene. «I teorien er BBC ment å holde makten til ansvar, men dette er ikke hvordan upartiskhet har hatt en tendens til å fungere i praksis», sa Tom Mills, en akademiker og forfatter av «The BBC: Myth of a Public Service» til MintPress, og la til at «det forventes en viss underdanighet av deg… Det er grunnleggende ved organisasjonen, og til en viss grad journalistikk ellers».
Likevel, å studere sysselsettingsdatabaser og nettsteder avslører eksistensen av en svingdør mellom kringkasteren og NATO.
Mellom 2007 og 2008 mottok mangeårig BBC-produsent og nyhetsoppleser Victoria Cook samtidig lønnsslipp fra NATO som journalist og medielærer.
Oana Lungescu forlot jobben som korrespondent ved BBC World Service (kringkasterens internasjonale radiotjeneste) i 2010 for å ta jobb som NATO-talsmann.
En annen BBC-ansatt som gikk gjennom BBC-NATO-svingdøren er Mark Laity, som forlot sin stilling som nettverkets forsvarskorrespondent for å bli assisterende talsmann for NATOs generalsekretær Lord Robertson – en som journalistisk etikk tilsier man burde granske, ikke gjøre PR for.
David McGee forlot også rollen som nyhetsprodusent i BBC for å jobbe for NATO – i dette tilfellet som mediesjef, der han med egne ord; «Ga PR-støtte til militære og sivile interessenter for ekstern kommunikasjon» og «Foretok krisehåndtering av nyhetshendelser for det amerikanske militæret».
Andre reiste motsatt vei. En av dem er Terence Sach, som forlot jobben som etterretnings- og sikkerhetsanalytiker ved det britiske forsvarsdepartementet i 2017 for å bli informasjonssikkerhetsspesialist hos BBC.
Hvor nyheter møter psykologiske operasjoner (psyops)
Det kanskje mest bemerkelsesverdige er imidlertid BBCs ansettelse av NATOs psyopsoffiserer for å gi tilsynelatende objektiv informasjon og samtidig drive som propagandister for militæralliansen i det skjulte.
Mellom 1994 og 2014 jobbet for eksempel Sulaiman Radmanish for BBC World Service, og hjalp først og fremst med å produsere innhold rettet mot den afghanske befolkningen. Over en lignende tidsperiode (2005-2014) jobbet han som videoredigerer for NATO, og «redigerte korte psyops-snutter» i henhold til LinkedIn-profilen hans. Det er absolutt ingen tilfeldighet at arbeidet hans med både BBC og NATO ble avsluttet samme år som Storbritannia trakk seg ut av Afghanistan – et land de hadde okkupert siden 2001.
En annen operatør med én fot i både NATO og BBC var Bojan Lazic. Samtidig som han var heltidsspesialist i psyopsoperasjoner for NATO, ble Lazic en teknisk konsulent hos BBC. Denne sysselsettingen falt sammen med NATOs bombing av Lazics hjemland Jugoslavia.
Dette nære forholdet til militæret fortsetter den dag i dag. Et eksempel på dette er BBCs nyutnevnte sjef for kvalitetssikring, Khushru Cooper. I følge hans profil på sosiale medier fortsetter Cooper å være offiser i den britiske hæren – en stilling han har hatt i 20 år.
Myten om venstreorientert partiskhet
I august forårsaket den ledende BBC-nyhetsankeren Emily Maitlis en storm av kontroverser etter at hun hevdet at nettverkets tidligere leder for politisk programmering, Robbie Gibb, med hennes ord var en «aktiv agent for det konservative partiet» som påvirket politikkdekningen. Andre var enige, inkludert BBCs medieredaktør Amol Rajan, som sa at Gibbs utnevnelse «klart styrker BBCs forbindelser ikke bare med Westminster, men spesifikt med det konservative partiet».
Da hun kom med bemerkningene, hadde Maitlis nylig trukket seg, men først etter at hun hadde kommet under et enormt press for å rapportere om hvordan høytstående konservative politikere åpenlyst hadde brutt sine egne COVID-19-nedstengningsregler.
BBCs styreleder Richard Sharp, insisterte på at Maitlis tok «helt feil». «Vi setter pris på den redaksjonelle uavhengigheten til BBC», la han til. Likevel var påstandene hennes neppe merkelige. Robbie Gibb er broren til konservativ parlamentsmedlem og tidligere statsråd Nick Gibb, som forlot BBC i 2017 for å bli kommunikasjonsdirektør for den konservative statsministeren Theresa May. Og Sharp selv var rådgiver for ledende konservative, inkludert finansminister Rishi Sunak og fremtidig statsminister Boris Johnson. Han er også en av partiets største velgjørere, og donerer minst 400 000 pund til kassen.
Mange av BBCs største og mest innflytelsesrike navn har også lignende forbindelser til konservativ makt. Tim Davie, selskapets generaldirektør, var nestleder i Hammersmith og Fulham Conservative Party og stilte til valg som konservativ ved to anledninger. Nick Robinson, BBCs tidligere politiske redaktør og nåværende vert for flaggskip programmet Today, var styreleder for National Young Conservatives og president for Oxford University Conservative Association. Og Andrew Neil, en ledende politisk programleder ved BBC over mange år, var høyreekstreme mediebaron Rupert Murdochs høyre hånd og styreleder for det ytre-høyre-magasinet Spectator.
Denne overfloden av høyrefolk i toppjobber er ikke balansert av et like stort antall på venstresiden. Langt ifra. Fra BBCs tidligste dager, har faktisk de hemmelige tjenestene undersøkt flertallet av staben – selv i lavere stillinger – for å sikre at de de anser for venstreorienterte, radikale eller anti-krig, aldri vil gå inn i dens rekker. Denne praksisen fortsatte til minst 1980-tallet. Men da BBC-journalister spurte selskapet i 2018 om denne praksisen fortsatt pågår, nektet de å svare med henvisning til «sikkerhetsspørsmål» – et svar mange mente var et stilltiende «ja».
Likevel vedvarer myten om at BBC er en venstreorientert institusjon. Påfølgende meningsmålinger har vist at rundt en fjerdedel av befolkningen mener at selskapet er partisk til fordel for partiet Labour og venstresiden – et større antall enn de som sier det motsatte.
Mye av dette er drevet av det konservative partiet selv som stadig kjefter på BBC over det de hevder er en anti-Tory-vinkling, til det punktet at den nåværende regjeringen under Liz Truss har sverget å trekke all finansieringen og effektivt ødelegge organisasjonen. Tidligere denne uken hevdet innenriksminister Suella Braverman at det har vært en «sosialismens marsj» gjennom det offentlige liv og at det var et «presserende behov» for å rette opp ubalansen ved å plassere høyreorienterte i flere maktposisjoner.
BBC er ikke finansiert av reklame, men fra en lisensavgift betalt av alle briter (med noen unntak) som ønsker å ha TV. Kostnaden for lisensen – og dermed budsjettet til BBC – er fastsatt av regjeringen, og gir den et våpen å bruke mot selskapet.
Som tidligere direktør for BBC-personell Michael Bett sa det:
«Konsesjonsavgiften ble en større og større politisk sak. Derfor betydde det veldig mye hva regjeringen mente om deg, og du kunne ikke stole på det generelle omdømmet. Du måtte behage regjeringen.»
«BBC er i hovedsak en statlig kringkaster med høy grad av autonomi. Kringkasterens rapportering er ikke styrt av regjeringen eller av noen statlige avdelinger… pluss at dens offentlige inntekt er unntatt generell beskatning», sa Mills til MintPress, og la til:
«Men staten kontrollerer den inntekten da de utnevner ledere til styret, og de definerer med jevne mellomrom driftsvilkårene. Til syvende og sist er BBC ansvarlig overfor staten, og dette er godt forstått av BBC selv. De er veldig bevisst på hvordan de blir oppfattet av politikere.»
Statens stemme
Arbeidet til Mills og andre med å kartlegge historien til British Broadcasting Corporation har understreket poenget at det helt fra starten har vært fundamentalt sammenvevd med britisk statsmakt, og bidratt til å fremme og bevare den hjemme og i utlandet.
BBC ble etablert i oktober 1922 for å dra nytte av fremvoksende radioteknologi, og spilte en nøkkelrolle i Storbritannias generalstreik i 1926. Europa på 1920-tallet var en ekstremt turbulent tid da klassekrig, revolusjon og sosialisme hadde kommet i forgrunnen. I 1917 hadde Russland styrtet sin tsar og brakt Lenins bolsjevikparti til makten, bare for umiddelbart å bli invadert av Storbritannia, USA og andre makter i et forsøk på å «kvele bolsjevismen i sin vugge» som Winston Churchill sa det.
De tyske opprørene i 1917 og 1919 hadde avsluttet første verdenskrig og førte til monarkiets fall. Nærmere hjemme hadde Irland kjempet seg frem til uavhengighet fra Storbritannia. I mellomtiden var et kommunistisk opprør i Skottland i 1922 nær ved å utløse en revolusjon over hele landet.
Disse handlingene plaget BBC-sjef Lord John Reith dypt. Og så da Trades Union Congress innkalte til generalstreik i 1926, tilbød den skotske aristokraten sin organisasjons tjenester til den konservative regjeringen. BBC ble i følge Mills, et «viktig propagandainstrument for en regjering som var fast bestemt på å knuse streiken», og la konstant ut propaganda som demoniserte de streikende, og forbød sendinger fra arbeiderpartiet.
Etter at streiken ble knust, kunngjorde Reith stolt til lytterne,
«Du har hørt meldingene fra kongen og statsministeren. Det gjenstår bare å legge til overbevisningen om at det for nasjonens lykkelige utfall i stor grad har vært på grunn av personlig tillit fra statsministeren.»
Reith ville senere si at BBC «reddet» Storbritannia og spøkte at hvis Frankrike hadde hatt en statlig kringkaster i 1789, «ville det ikke ha vært noen fransk revolusjon».
Regjeringen har lenge diskutert internt hva dens nøyaktige forhold til BBC skal være. Winston Churchill gikk inn for offisielt å overta selskapet. Andre i regjeringen argumenterte imidlertid for at den burde holdes på en armlengdes avstand; at den ville ha mer overbevisende makt hvis den beholdt en fasade av uavhengighet. Dette var tilnærmingen Lord Reith favoriserte, og kommenterte at regjeringen «vet at de kan stole på at vi ikke egentlig er upartiske».
Den indre fienden
Tro mot Reiths visjon har BBC opprettholdt sin rolle som statlig kringkaster og har fungert som et av det britiske etablissementets mest potente verktøy for å ødelegge enhver trussel mot dets makt og prestisje. Som Greg Dyke, BBCs generalsekretær mellom 2000 og 2004 uttalte, hjelper organisasjonen å opprettholde et ubalansert politisk system ved å være en del av en Westminster-konspirasjon. De vil ikke at noe skal endres. Det er ikke i deres interesse».
Dette ble sett i full effekt på 1980-tallet under gruvearbeiderstreiken, der BBC la ut propaganda døgnet rundt for å hjelpe den konservative Thatcher-regjeringen med å beseire de streikende, og gikk så langt som til å fabrikere opptak for å få det til å se ut som om gruvearbeidere hadde angrep politiet, mens det faktisk var motsatt.
Likevel var Thatcher-regjeringens angrep på BBC voldsomt. Etter starten på Duncan Campbells serie «Secret Society», som avslørte eksistensen av spionsatellitter som selv parlamentet ikke ble fortalt om, raidet sikkerhetstjenestene BBC-kontorer i Glasgow og forbød publisering.
Mer nylig, da Skottland sto overfor en uavhengighetsavstemning i 2014, publiserte BBC en strøm av negative historier om saken og advarte skottene om at ruin ventet dem hvis de valgte å bryte ut. Dette ble kalt «Project Fear» av kritikere. Studier viste en klar kvantitativ skjevhet mot anti-uavhengighetskilder, med BBC-programledere som viste åpen forakt eller til og med hat mot den skotske førsteministeren Alex Salmond.
Da Jeremy Corbyn ble leder for Labour, rettet BBC på samme måte umiddelbart sine våpen mot ham, og angrep og baktalte ham konstant, med antydninger at han var en terroristsympatisør, antisemitt og en nasjonal sikkerhetstrussel. Etter en storm av motstand mot denne rapporteringen undersøkte BBC seg selv og konkluderte med at deres egen politiske redaktør, Laura Kuenssberg, hadde brutt sine habilitets- og nøyaktighetsstandarder ved dekningen av Corbyn. Til tross for dette hevder hevder ledende BBC-folk fortsatt offentlig at ideen om at organisasjonen var partisk mot ham som «latterlig».
Les: How Britain’s Labour Party Became a Criminal Conspiracy Against its Members
BBC har ofte dyrket sin «Auntie Beeb»-figur – en pålitelig, trøstende og ikke-truende kilde til informasjon som alle briter kan stole på. Men ved nærmere ettersyn er det klart at institusjonen fungerer som et vedheng av staten, med dype og langvarige bånd til alle sektorer av det britiske etablissementet, inkludert monarkiet, militæret, de hemmelige tjenestene og det konservative partiet. Kort sagt så er ikke BBC bare et statsfinansiert medie; det er et talerør for de mektige.
Forestillinga om «putinismen» er ein antikommunistisk, konservativ ideologi
Av Terje Valen - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/forestillinga-om-putinismen-er-ein-antikommunistisk-konservativ-ideologi/
Av Terje Valen.
Dette er ein konklusjon om denne retninga som Alan MacLeod trekk i boka Propaganda in the Information Age som kom ut i 2019 på det velrenommerte forlaget Routledge i serien Media Studies/Journalism. Boka er ein kritisk gjennomgang av Edward Herman og Noam Chomsky si banebrytande bok Manufacturing Consent: The Political Economy of the Mass Media frå 1988. Denne boka var ein svært omfattande studie av kva filter nyhende må gjennom før dei kjem ut i media. Dei seier sjølv at det var den beste dokumenterte sosiologiske studien nokon gong.
Dei fem filtera som dei kom fram til var:
storleiken, konsentrasjonen og eliten sitt eigarskap og profittmotivet i media
at dei stoler på avertering som den viktigaste inntektskjelda
at dei stolar på informasjon frå regjeringa, big business og andre offisielle «ekspertar» som er finansiert av dei mektige
flak som disiplinerings-mekanisme
ein nasjonal antikommunistisk religion som verker som eit instrument for å disiplinere og få kontroll
Boka, der MacLeod er redaktør, har fleire bidragsytarar som skriv kvar sitt kapittel. Det første kapitelet er eit intervju som redaktøren har med Chomsky. Dei ymse bidragsytarane undersøker i kva grad dei fem filtera framleis gjeld. Dei gjer undersøkingar av media i USA, England og allment Vesten, til dømes i høve til rapporteringa om krigen i Syria. Vidare ser dei på andre område der dei fem filtera viser seg å gjelde som i Hollywood- og Bolliwood-filmar og undersøker den enorme innflytinga til dei amerikanske militære og CIA på desse områda og media elles. Dei gjer og spesialstudiar på media i India og Kenya.
Dei kjem til at dei fire første filtera i er full sving og har blitt sterkare, mens det femte filteret, som er bestemd ut frå ei kortare historisk periode enn dei andre, har endra seg. Dette er omhandla i kapittel 4 der MacLeod tar opp Herman og Chomsky sitt femte filter i eit kapittel med overskrifta Falske nyhende, russiske nettrobotar og Putins marionettar. Overskrifta til min artikkel her er henta frå dette kapitelet.
MacLeod opnar med at dei vestlege media sidan 1917 har vore mot Russland og handsama dei som Vestens svarte får. Til dømes spådde New York Times, i sin innbitne motstand til den nye bolsjevik-regjeringa, 91 gonger at regimet straks ville falle. Journalistane hadde ukritisk stolt på uttalar frå uidentifiserte offisielle kjelder.
Dei vellukka revolusjonane i Russland og seinare i Kina og på Cuba skapte store traume for dei vestlege elitane som frykta om å miste klasseposisjonen sin, og antikommunisme blei noko bortimot en nasjonal religion i USA. Her viser han til MacCarthyismen og skriv litt om den. Han seier at denne antikommunistiske paranoia blei brukt for å rettferdiggjere militær ekspansjonisme utanlands (der ein kvar stat som ikkje underkasta seg nok kunne bli kalla «kommunistisk» og bli angripe og underkasta) og heksejakt på «kommunistiske» opprørarar. Dette tydde at ein kvar venstrepolitikar, sosialdemokrat og uavhengig liberalar, som hadde posisjonar i utdanning, underhaldning og politikk, blei angripe. Utreinskinga hadde den verknaden at han drog politikken og kulturen til høgre og var en svært verksam kontrollmekanisme fordi dei som ikkje var tilstrekkeleg lojal ovafor staten og føretaksmakta kunne bli sverta som kommunistar, noko som kunne gjere slutt på karrieren deira. Denne mekanismen var så sterkt at Herman og Chomsky inkluderte han som det femte filteret som nyhende må gjennom før dei blir publisert i media.
Så går forfattaren inn det store Russia-gate presse-showet etter valet av Trump som president i USA. Han viser at fram til rundt 2012 var ikkje Russland sett på som nokon stor fiende i USA, sjølv om nokre motsetnadar hadde begynt å vekse då Russland hadde protestert mot utvidinga av NATO til dei baltiske landa i 2004. Så viser han korleis det Demokratiske partiet i USA sette i gang denne prosessen, korleis dei systematisk produserte skuldingar som aldri har vorte prova, men som likevel var tatt opp att og opp att over alt i media. Denne kampanjen verka slik at det blei piska opp ei antirussisk stemning i USA. Vi veit at dette skjedde også i resten Vesten, til dømes i Norge. Han skriv:
Men det var skuldingane frå Det demokratiske partiet, og seinare staten USA, om at Kreml hadde blanda seg inn i presidentvalet i 2016 og sørga for at Trump vann (og Clinton tapte) som skauv tilhøvet mellom USA og Russland fram som kanskje den største media-fortellinga i moderne tid. Ein følgje av dette er at det sovande anti-kommunistiske filteret blei vekka opp at som eit anti-russisk filter, som gjer at dei som stiller spørsmål ved kor innblanda Russland var i val og kor stor verknad det hadde, men også dei som stiller spørsmål ved den offisielle lina i utanriks- eller innanrikspolitikken, kan bli sverta som Putin sine marionettar. Denne negative tilbakemeldinga har fort blitt eit svært mektig filter som formar media, men kunne ikkje ha vorte så verknadsfullt utan dei djupe nivået av frykt, mistru og motvilje mot Moskva som blei bygga opp i det førre hundreåret.
Han skriv og at praktisk tala alle politiske rørsler i USA som utfordra den nyliberale semja blei sverta som Putin sine marionettar. Taktikken blei også spreidd til andre land. Atlantic Council laga ein rapport der Syriza og Gyllent daggry i Hellas blei omtala som «Kremlins trojanske hestar». Det var dei to partia som då utfordra nyliberalismen i landet. I røynde har dei lenka alle europeiske parti som utfordrar nyliberalismen til Russland. Det var denne organisasjonen Facebook gjekk i kompaniskap med for å koste ut såkalla fake news på deira side. Ein organisasjon grunnlagd av NATO der vi blant direktørane finn notoriske personar med høge stillingar i staten som Henry Kisssinger, Colin Powell, Condolezza Rice og James Baker og generalane David Petraeus og Wesley Clark, samt ein bukett av tidlegare CIA-direktørar og senior teknologitilsette. I september 2018 hadde Facebook begynt å samarbeide med National Demokratic Institute, leia av Madeleine Albright, og International Republican Institute, som hadde vore leia av John MacCain.
Les: Atlantic Councils liste over femtekolonister og Beredskapslovene av 1950
Reuters rapporterte at denne enorme mediaorganisasjonen var ivrig etter å kunne sette grenser på kva folk i andre land såg på feedane deira. Facebook fjerna straks fleire iranske mediekanalar og det latinamerikanske TeleSUR English som begge fremma synspunkt som var alternativ til dei Washington hadde. Dei samarbeidde også tett med regjeringa i Israel for å fjerne palestinske stemmer frå plattforma si.
Då den russiske dobbelagenten og britiske spionen Sergei Skripal blei forgifta i Salisbury i England blei det med ein gong hevda at Putin var ansvarleg. Jeremy Corbin, leiar av det engelske Arbeidarpartiet, og tydeleg pasifist, skreiv då at «Dei russiske autoritetane må ble halde ansvarlege på grunnlag av prova og svaret vårt må vere både avgjerande og proporsjonalt.» Men statsminister Theresa May var meir ekstrem og sette i gong sanksjonar mot Russland utan noko prov for kven som hadde forgifta Skripal. Kva skjedde då. På førstesida i the Sun, den mest selde avisa i England sto det «PUTINS MARONETT: Corbyn nektar å slå til mot (blast) Russland for angrep på spion. Den nest mest selde avis, Daily Mail hadde på forsida «CORBYN ER KREMLS NYTTIGE IDIOT».
Så konkluderer MacLeod med at verknadene av denne tilbakekomsten av det femte filteret:
Hjelp til med å mobilisere folket mot ein fiende, og fordi omgrepet er uklårt kan det bli brukt mot alle som står for politikk som truger eigedomsinteresser eller støttar tilpassing til kommuniststatar og radikalisme. Difor tener det til å splitte venstresida og arbeidarrørsla og tener som ein politisk kontrollmekanisme. Dersom kommunismens siger er det verst tenkelege resultat, er støtte til fascismen utanlands rettferdiggjort som eit mindre vonde. Motstand mot sosialdemokratar som er for blaut mot kommunismen og «spelar opp i hendene på dei» blir rasjonalisert på liknande måtar.
MacLeod fortsett så med å sei at Putin og Russland har dukka opp att som en passande fiende for sameine og mobilisere folk mot rørsler og institusjonar som utfordrar det nyliberale status quo frå både høgre og venstre. Det ein sterk disiplinersmekanisme for individ og organisasjonar som fjernar seg for mykje frå nyliberal ortodoksi. Moglegheita til å sverte politiske figurar ved å kalle dei Putins marionettar er eit mektig våpen for avgrense debatt og auke splitting på venstresida og tillèt etablissementet til å insinuere at ei kvar rørsle som utfordrar det frå høgre eller venstre går Putins ærande.
Vi kan altså seie at den anti-russiske innstillinga no har erstatta antikommunismen og MacCarthy-ismen som media sitt femte filter der alt som ikkje passer med USA-imperialismen sitt strev for verdshegemoni blir filtrert ut og alle som ikkje passer med dette blir sverta, sensurert og snakka ned. Ettersom «Putinismen» er den overgripande ideologien til denne anti-russiske innstillinga så kan vi seie at «Putinismen» er notida sin MacCarthyisme.
Dette nye filteret blei skapt under russia-gate i USA og spreidd til heile verda. Det er ei historisk oppdatering av Herman og Chomskys femte filter og vinn fram mykje fordi det rettar seg mot Vesten sin same «fiende» frå 1988, der Russland var den sentrale delen av Sovjetunionen. Etter Russlands innmarsj i Ukraina har det gått i høggir. Det er eit filter som stopper det som ikkje passar med imperiet sine interesser frå å komme i media.
Anti-russismen i form av «Putinisme» er i dag ei hovudhindring for å få opplysningar om kva som skjer i Ukraina og alle andre stader der det amerikanske imperiet er innblanda og det er hovudhindringa for å få fram i media dei historiske røtene til det som skjer. Noko av det mest sentrale som blir filtrert vekk er at rolla som Russland og Ukraina har i USA sin geoimperialistiske strategi. Det er smerteleg å sjå kor djupt folk, som vil vere på venstresida, har falle når dei sluttar seg til denne retninga, sjølve filteret som hindrar at sanninga kjem fram, og trur på imperiet sine mediefortellingar.
Men det er ikkje nok med det. Dei har og internalisert filteret slik at dei sjølv fungerer nett som dei store media som er eigd av finanseliten. Når dei møter informasjon utanfor desse media sine fem filter, så filtrerer dei sjølv ut denne informasjonen og bruker dei store media sine metodar med usynleggjering, sverting, mistenkeleggjering og andre hersketeknikkar mot dei som spreier slik informasjon. Nett slik mange gjorde under MacCarthy-tida då «kommunismen» var det femte filteret som gjorde at folk trakk ned gardina for kva dei ville sjå.
Du finn meir om «putinismen» på bloggen min.
Terje Valen, onsdag 12. oktober 2022.
Alan MacLeod er Senior Staff Writer for MintPress News. Etter å ha fullført sin doktorgrad i 2017 ga han ut to bøker: Bad News From Venezuela: Twenty Years of Fake News and Misreporting and Propaganda in the Information Age: Still Manufacturing Consent, samt en rekke akademiske artikler. Han har også bidratt til FAIR.org, The Guardian, Salon, The Grayzone, Jacobin Magazine og Common Dreams.
Les også artikler av Alan MacLeod.
Kan flommen av løgner om Ukraina og Russland stanses?
Av skribent - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/kan-flommen-av-logner-om-ukraina-og-russland-stanses/
12. Oktober, 2022 av Larry Johnson
Som en som jobbet personlig i CIAs propagandakampanje med Afghanistan, i 1985–86, føler jeg meg ganske kvalifisert til å kommentere størrelsen og rekkevidden på den nåværende propagandakampanjen, som er ment å piske opp støtte i Vesten for Ukraina og galvanisere internasjonalt opprør mot Russland – den er titanisk og den er ute av kontroll.
Hvor skal man begynne? Hva med Kerch bro-fiaskoen? I utgangspunktet ble eksplosjonen på det vestbundne spennet av broen feiret vilt som en massiv triumf for Ukraina og et bittert nederlag for Russland. Associated Press-kontoen er representativ for reaksjonene i media:
En eksplosjon lørdag forårsaket delvis kollaps av en bro som forbinder Krim-halvøya med Russland, skadet en viktig forsyningsåre for Kremls vaklende krigsinnsats i Sør-Ukraina og traff et ruvende symbol på russisk makt i regionen.
Ingen tok umiddelbart på seg ansvaret for eksplosjonen, som drepte tre personer. Lederen for det russiskstøttede regionalparlamentet på Krim anklaget Ukraina, men Moskva fordelte ikke skyld. Ukrainske myndigheter har gjentatte ganger truet med å angripe broen, og noen hyllet ødeleggelsene lørdag. Men Kiev unnlot å ta ansvar.
Enhver dvelende tvil om at denne brobombingen var ukrainernes verk, ble visket ut da Kiev ga ut et spottende frimerke som vil bli utstedt i november for å feire seieren over russerne:
Det er ingen regjering i verden som kan komme opp med kunstverk og få byråkratisk godkjenning, for å minnes et terrorangrep, på den korte tiden Ukraina angivelig jobbet med dette. Dette var en skrytende gest av tvilsom intelligens – som å kaste en amerikansk fotball i bakken og få den tilbake i ballene:
Så i dag prøver Ukraina å nedtone sitt ansvar for det mislykkede oppdraget med å ta ut Kertsj-broen (ja, mislyktes, fordi trafikken flyter fremdeles over broen), og noen av Kievs mer mentalt utfordrede støttespillere insisterte på at dette var en russisk FSB-operasjon. Jeg fikk en e-post fra en av disse klovnene, en Mr. Lane, som skrev:
Jeg er % Reagan «vi vinner de taper» og taper gjør de. Stort. Ukrainerne hadde forresten ingenting med broen å gjøre, det var totalt FSB-arbeid.
Skjønner du? Disse russerne er så jævla smarte og så mektige at de lurte ukrainerne til å lage et frimerke med bildet av to eksplosjoner på Kertsj-broen. Russland kan gjøre hva som helst, ser det ut til, når Vesten ønsker å fremstille Moskva som en 21. århundres Goliat.
Jeg tror at russisk etterretning hadde en viss anelse om dette komplottet og de involverte før eksplosjonen fant sted. Hvorfor? På grunn av hvor raskt FSB begynte å arrestere påståtte konspiratører.
Men Kerch bro-fiaskoen ser ut til å være en bitteliten hvit løgn sammenlignet med den monstrøse omgåelsen av sannheten som Biden-administrasjonen slapp løs i dag, med publiseringen av sin Nasjonale sikkerhetsstrategi for 2022. Sjekk ut denne kjempeløgnen (se side 25):
I løpet av det siste tiåret har den russiske regjeringen valgt å forfølge en imperialistisk utenrikspolitikk med mål om å velte nøkkelelementer i den internasjonale orden. Dette kulminerte i en fullskala invasjon av Ukraina i et forsøk på å velte landets regjering og bringe den under russisk kontroll. Men dette angrepet kom ikke ut av det blå; Det ble innledet av Russlands invasjon av Ukraina i 2014, landets militære intervensjon i Syria, landets mangeårige innsats for å destabilisere sine naboer ved hjelp av etterretnings- og cyberkapasiteter, og landets åpenbare forsøk på å undergrave interne demokratiske prosesser i land over hele Europa, Sentral-Asia og rundt om i verden. Russland har også blandet seg skamløst inn i amerikansk politikk og jobbet for å så splittelse blant det amerikanske folket. Og Russlands destabiliserende handlinger er ikke begrenset til den internasjonale arenaen. Innenlands krenker den russiske regjeringen under president Putin sine borgeres menneskerettigheter, undertrykker opposisjonen og stenger uavhengige medier. Russland har nå et stillestående politisk system som ikke svarer til folkets behov.
Mange løgner pakket inn i dette avsnittet. For det første ser det ut til at Biden-teamet er engasjert i psykologisk projisering når det erklærer at Russland forfølger «en imperialistisk utenrikspolitikk» som har til hensikt å «velte nøkkelelementer i den internasjonale orden». Hva? Russland «invaderte» ikke Donbass i 2014. Ukraina gjorde det. Russland intervenerte ikke ensidig i Syria, de ble bedt om å gi militær hjelp. Det er USA som brøt den angivelig hellige internasjonale orden ved å hjelpe til med å konstruere kuppet som styrtet den demokratisk valgte presidenten i Ukraina i 2014, styrtet regimet til Muammar Gaddafi og leverte våpen og trening til radikale islamister i Syria, som forsøkte å styrte Syrias president Assad. Gryta kaller kjelen svart?
Biden-folkene forstår tydeligvis ikke begrepet ironi. Samme dag som Biden-administrasjonen offentliggjør sin nasjonale sikkerhetsstrategi og anklager Russland for «skamløst» å blande seg inn i amerikansk politikk, grillet den amerikanske aktoren, John Durham, FBI-agenter i føderal rett og fikk dem til å innrømme at Steele-dossieret, som var en av de påståtte sannhetene for å etterforske Donald Trump for å ha samarbeidet med Russland, for å stjele 2016-valget, var en løgn. FBI-agent Auten innrømmet under avhør at det var null bekreftelse for de merkelige påstandene i Steele-dossieret:
Spørsmål: Og mellom 19. september 2016 og 21. oktober, da FBI sendte inn FISA-søknaden, var du i stand til å bekrefte eller verifisere i noe av FBI-systemet, de svært alvorlige påstandene som dossierrapportene inneholdt?
Svar: Nei.
FBI gjorde også henvendelser til andre medlemmer av etterretningssamfunnet for å finne bekreftende informasjon. De fant ingenting.
Spørsmål: Og hva kan du fortelle jurymedlemmene om hvorvidt noen av etterretningsorganene som FBI kontaktet for bekreftende informasjon, produserte noen bekreftende informasjon?
Svar: Vi fikk informasjon tilbake fra en rekke forskjellige byråer.
Spørsmål: Så, når det gjelder informasjonen du fikk tilbake fra byråene, bekreftet de spesifisiteten til spesifikke påstander som dossierrapportene inneholdt?
Svar: De bekreftet ikke de spesifikke påstandene, nei.
Enkelt sagt, den ubegrunnede påstanden om at Trump konspirerte med Russland var en total svindel. En løgn. En gigantisk løgn. Men dette faktum stoppet ikke Biden-folkene fra å prøve å holde den drittklampen flytende i punsjbollen.
Den nest siste setningen i åpningsavsnittet om Russland er ytterligere bevis på Biden-administrasjonens fullstendige mangel på selvbevissthet:
Innenlands krenker den russiske regjeringen under president Putin sine borgeres menneskerettigheter, undertrykker opposisjonen og stenger uavhengige medier.
Denne merkelige uttalelsen fra administrasjonen som har sperret inne hundrevis av demonstranter for overtredelser, som bruker FBI til å arrestere og trakassere politiske motstandere, og som rutinemessig presser sosiale medier til å knuse enhver som våger å utfordre regjeringens mislykkede politikk. Alex Berenson er bare ett grelt eksempel på dette misbruket. Hans forsøk på å rapportere om feilene i Covid-vaksinene ble knust av Twitter med full oppmuntring fra den amerikanske regjeringen. Likevel vil Biden at den amerikanske offentligheten skal kjøpe løgnen om at den største trusselen mot deres frihet kommer fra Russland, når det er hans egen regjering og politikk som fjerner konstitusjonelt beskyttede rettigheter.
Flommen av propaganda og desinformasjon om Russland og hva som skjer i Ukraina vil sannsynligvis ikke avta på kort sikt. Faktisk ser Biden og hans team ut til å doble innsatsen på spredning av merkelige usannheter. Her er forsvarsminister Lloyd Austins siste meningsløse uttalelse:
USAs forsvarsminister Lloyd Austin hyllet på onsdag Ukrainas «ekstraordinære framgang på slagmarken», som han delvis tilskrev «viktig» støtte fra NATO-allierte, inkludert milliarder av dollar i militærhjelp, sammen med humanitær og økonomisk bistand.
«Til tross for Putins nye angrep, har ukrainske styrker endret dynamikken i denne krigen,» sa Austin på et to dager langt møte mellom NATOs forsvars-ministre i alliansens hovedkvarter i Brussel.
«De har frigjort hundrevis av byer fra russisk okkupasjon. De har gjenerobret tusenvis av kvadratkilometer av landet sitt,» sier Austin, som ledet et amerikansk-ledet kontaktgruppemøte for ukrainaforsvaret.
Anser Austin Ukrainas manglende evne til å stoppe Russlands missilbombardement de siste dagene, som en «ekstraordinær fremgang» for ukrainerne? Så lenge denne typen vrangforestillinger smitter vestlige ledere, vil nedslaktingen av ukrainere fortsette. Hvis du møter noen som insisterer på at løgner som disse ikke forårsaker varig skade, bør du arrangere en tur for den personen til kirkegårdene som fylles opp i hele Ukraina.
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Larry C Johnson er en veteran fra CIA og utenriksdepartementets kontor for bekjempelse av terrorisme. Han er grunnlegger og administrerende partner av BERG Associates, som ble etablert i 1998. Larry ga opplæring til US Military’s Special Operations-fellesskap i 24 år. Han har blitt utskjelt av høyre og venstre, noe som betyr at han må gjøre noe riktig.
Fikk 12.000 kroner i bot for å nekte PCR-test
Av Eirik Værnes - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/fikk-12-000-kroner-i-bot-for-a-nekte-pcr-test/
Dømt i tingretten – venter svar på anke
Av Eirik Værnes.
PCR-testene ga en stor grad av falske positive resultater, meldte en forskergruppe allerede i november 2020. Smittetallene la grunnlaget for nedstengingen, som fikk store negative konsekvenser både for enkeltindivider og samfunnet som helhet. Mange nektet å teste seg av prinsipp, og noen mottok bøter som følge av valget. Martin Øyo nektet å teste seg da han ankom Oslo Lufthavn Gardermoen i mai 2021. Han er nå dømt til å betale en bot på 12000 kroner.
I 2020 var testing ved grensen til Norge anbefalt. I 2021 ble det obligatorisk. Fra 18. januar 2021 ble reisende som kom fra andre land påbudt å teste seg.
Hvis PCR-testen var så pålitelig som det ble hevdet, kunne myndigheter verden over lett ha stanset spredningen av SARS-CoV-2 på tvers av landegrenser med det samme, enten ved å innføre obligatorisk testing eller ved å stenge grensene. Det gjorde de ikke. Grensene var åpne uten testing etter at viruset ble identifisert. Viruset ble oppdaget i Wuhan i Kina i desember 2019. Verdens helseorganisasjon erklærte utbruddet av korona-viruset som en internasjonal folkehelsekrise i slutten av januar 2020, og fra det tidspunktet fulgte norske myndigheter utviklingen nøye. Det første smittetilfellet i Norge kom 26.februar. Hvorfor ble ikke grep som obligatorisk testing ved grensene innført tidligere?
Myndighetene burde kanskje ha blitt holdt ansvarlige for å ha bidratt til spredning på denne måten. Hvis vi skulle trodd deres vurderinger om at testen er pålitelig når det kommer til å oppdage SARS-CoV-2-viruset. I 2021 hadde reglene endret seg. Da var det reisende som ble påført dårlig samvittighet, og måtte teste seg ved grenseovergangene og holde seg i karantene.
De som nektet, kunne få bøter på 10 000 kroner eller mer. Men lovligheten rundt inngrepet er ikke avklart. Av dem som har gått rettens vei fordi de mener inngrepet ikke var lovlig i utgangspunktet, er det flere som har fått sakene sine henlagt. Men praksisen virker som den er sprikende rundt omkring i landet.
The Corman-Drosten Review
Det var allerede i 2020 gode grunner til tvile på testens effektivitet. Flere fagfolk med innsikt i hvordan PCR-testen fungerer – blant dem tidligere visepresident i Pfizer, Michael Yeadon – forklarte hvorfor den ikke egner seg for å finne koronavirus eller for å fastslå om noen er syke. En forskergruppe ledet av Pieter Borger, ekspert i molekylærbiologi, utførte en uavhengig fagfellevurdering av PCR-testen og fant ti alvorlige problemer med å benytte testen for å finne SARS-CoV-2.
Forskerne bak The Corman-Drosten Review sier testen ikke kan skille mellom levende og døde virus, at den kjøres med et altfor høyt antall sykler, og på den måten gir mange falske positive resultater.
At PCR-testen ikke kan skille mellom dødt og levende virus betyr at selv om man kun har rester etter viruset i kroppen, etter en tidligere infeksjon, så kan man teste positivt og bli registrert som et Covid-19-tilfelle.
Når PCR-testen kjøres over et visst antall sykler begynner den å bli upålitelig. Grensen er sagt å være på 25 sykler, og ved over 35 sykler kan man få opp til 97% falske positive testresultater.
Forskergruppen skriver dette om å bruke amplifikasjons-sykler på over 35:
«Ved viruspåvisning vil mer enn 35 sykler oppdage signaler som ikke er i samsvar med smittsomt virus, hvilket som blir bestemt ved isolering i cellekultur; dersom noen tester PCR-positivt der en terskelverdi på 35 sykluser eller mer er benyttet (som er tilfellet i de fleste laboratorier i Europa og USA), er sannsynligheten for at denne personen faktisk er smittet mindre enn 3%, mens sannsynligheten for at nevnte resultat er en falsk positiv er 97%»
Når man kjører PCR-testen med sykler på over 35 vil sannsynligheten for falske positive være hele 97 %.
Hele dokumentet foreligger nå på norsk, oversatt av Foreningen Lov og Helse:
https://lovoghelse.no/2022/08/31/pcr-testingen-oversettelse-av-corman-drosten-review/
I tillegg skulle et positivt testresultat alltid sees i sammenheng med personens allmenne helsetilstand for å bedømme om vedkommende var syk. Men det ble ikke gjort, og smittetallene økte på grunn av positive testresultater. Uansett om de som ble testet var syke eller ikke. Ethvert positivt testresultat ble registrert som et smittetilfelle og tallene på dem som var rammet av korona økte.
Også FHI har skrevet at 14 av 15, blant 12 000 tilfeldige personer, som testet positivt for korona ville være falske positive.
Under koronapandemien anbefalte WHO medlemslandene å kjøre PCR-testen på 45 sykler! Dette ble også gjort i Norge. Dette førte til et høyt antall positive testresultater, fra mennesker som ikke egentlig er syke.
Økende bekymring for smitte
I tråd med økningen i smittetilfellene, økte bekymringen i befolkningen. For en sykdom som for den generelle befolkningen var beregnet å ha en dødelighet på 0,12 prosent.
FHI beregnet at viruset hadde en dødelighet på 0,12 prosent for den generelle befolkningen, og 0,0022 prosent for dem under 39 år. Men tallet for dem som døde av korona, og ikke med, var kanskje mye lavere.
Riksmediene formidlet smittetall daglig. Til tross for den lave dødeligheten, bredte redselen seg, og myndighetenes tiltak som skulle bremse smitten ble tatt imot med takk. Avstand, munnbind, sosiale begrensninger.
Smittetallene skapte frykt i befolkningen. De åpnet opp for at myndighetene kunne innføre tiltak og restriksjoner som gjorde livet vanskelig for mange. Barnehager og skoler måtte holde stengt. Barn og unge fikk ikke treffe venner. Cafeer og restauranter holdt stengt eller de var åpne kun for take-away. I perioder kunne restauranter og barer holde åpent, men alkoholserveringen var stengt. Vinmonopolet ble stengt i én dag, for så å åpne opp igjen. Treningsentere, derimot, måtte holde stengt i store deler av pandemien. I tillegg gikk myndighetene ut med råd om å holde avstand, unngå sosiale sammenkomster, holde seg inne ved tegn på sykdom. Resultatet av tiltakene ble blant annet en økning i mentale lidelser som angst og depresjoner, og økonomiske vanskeligheter for bedrifter som ikke fikk nok støtte.
I tillegg til konsekvensene det hadde for samfunnet generelt, hadde det også innvirkning på eget liv dersom man testet positivt. Karantene, distansering fra venner og familie, fravær fra jobb. Selv om man ikke var syk.
Av disse grunnene var det mange som av prinsipp ikke lot seg teste. Ikke bare hadde det en enorm konsekvens for samfunnet som helhet, det ble oppfattet som et unødvendig inngrep i eget liv, med konsekvenser for jobb, venner og familie.
Dømt for brudd på smittevernloven
Martin Øyo var en av dem som nektet. Han ønsket ikke å la seg teste da han ankom Oslo Lufthavn Gardermoen etter en utenlandsreise 18. mai 2021. Han godtok heller ikke karantene. Mens han snakket med sikkerhetsvaktene filmet han samtalen og la den etterpå ut på YouTube, men videoen er nå tatt ned. Nå er han dømt for brudd på smittevernreglene. Øyo møtte ikke opp i tingretten, men sendte inn en omfattende anke etter dommen.
Saken gikk i Romerike og Glåmdal tingrett. 8. juli ble Øyo dømt til å betale 12 000 kroner, og til å betale saksomkostninger på 2000 kroner.
I smittevernloven § 1-5 står det at smitteverntiltak etter loven skal være basert på en «klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering.»
I dommen refererer retten til hyttedommen hvor de mener at retten har redegjort for at vilkårene om «klar og medisinskfaglig begrunnelse» er oppfylt, og at begrepet medisinskfaglig begrunnelse ikke skal tolkes for strengt. (Hytteeierne mente at deres bevegelsesfrihet var krenket da de ikke fikk lov til å overnatte på hytta i Sverige uten å måtte gå i 10 dagers karantene da de kom tilbake til Norge, og tingretten ga dem medhold i saken. Staten anket og vant saken i lagmannsretten.)
Øyos dom reiser en del spørsmål. Var vilkårene for en domfellelse tilstede? Er den medisinskfaglige begrunnelsen for smitteverntiltaket med testing klart og tydelig formulert? Var det grunnlag for de inngripende tiltakene som ble innført? Det står også i smittevernloven at frivillighet skal vektlegges. Øyo har anket dommen og han setter fokus på disse og flere spørsmål i sin anke.
Øyo mener at rettens avgjørelse strider mot Grunnlovens §106 som sier at «enhver som oppholder seg lovlig i riket, kan fritt bevege seg innenfor rikets grenser og velge sitt bosted der».
Han mener at retten tar for lett på formuleringene i smittevernloven som sier at et «grunnleggende krav for iverksetting av smitteverntiltak» er at «smitteverntiltak skal være basert på en klar medisinskfaglig begrunnelse, være nødvendig av hensyn til smittevernet og fremstå tjenlig etter en helhetsvurdering. Ved iverksettelse av smitteverntiltak skal det legges vekt på frivillighet og medvirkning fra den eller de tiltaket gjelder.»
En av formuleringene retten brukte i dommen var at: «det pågikk en veldig alvorlig pandemi som gjorde det nødvendig med svært inngripende tiltak.»
Øyo påpeker at det ikke er klart hvorfor det er nødvendig med inngripende tiltak fra et medisinskfaglig ståsted. Han mener at det hverken i dommen eller av våre helsemyndigheter har blitt klart formulert.
I dommen står det videre: «Retten vurderer at krav om en slik test ikke var uforholdsmessig når det ses i sammenheng med hvilken situasjon samfunnet var i.» Både dette og det tidligere utdraget fra dommen er tynne begrunnelser for å ta i bruk inngripende tiltak, og de sier ingenting om hvilke medisinske vurderinger som ligger til grunn. Handlinger som ville blitt sett på som overgrep hvis de ble utført av privatpersoner, kan staten slippe unna med ved å gjemme seg bak ord som tåkelegger temaet.
Å se en dyptgående samtale om PCR-testens svakheter og styrker, og nødvendigheten av smitteverntiltakene som ble innført i forhold til krisen de skulle beskytte oss mot, ville vært interessant. En domstol kunne vært et passende sted å få bevisene frem i lyset.
så: PCR-testen – enorme feil og mangler gjør den ubrukelig
CDC innrømmer: PCR-testene var forurenset og dårlig designet
Stengning, karantene og forbud bygger på EN artikkel – og den er antakelig full av feil
Biden sier han «ikke har til hensikt» å møte Putin om Ukraina
Av skribent - 14. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/biden-sier-han-ikke-har-til-hensikt-a-mote-putin-om-ukraina/
Presidenten lot muligheten stå åpen for å ha en diskusjon om et potensielt fangebytte
Av Dave DeCamp, Anti-War, 12. Oktober, 2022
President Biden fortalte CNNs Jake Tapper i et intervju som ble sendt tirsdag kveld at han ikke har noen «intensjon» om å møte Russlands president Vladimir Putin eller forhandle med Russland om Ukraina.
Biden lot muligheten være åpen for å diskutere et potensielt fangebytte for Britney Griner, WNBA-stjernen som ble arrestert i Russland for besittelse av narkotika. «Se, jeg har ingen intensjoner om å møte ham. Men for eksempel, hvis han kom til meg på G20 og sa at jeg vil snakke om frigivelsen av Griner, ville jeg møte ham. Jeg mener, det kommer an på», sa Biden.
Men Biden gjorde det klart at han ikke har noen planer om å diskutere krigen i Ukraina med Putin, og insisterte på at forhandlinger ikke kan skje uten ukrainske embetsrepresentanter. «Så jeg er ikke i ferd med å, og heller ikke noen andre er forberedt på, å forhandle med Russland om at de skal forbli i Ukraina, og beholde noen del av Ukraina,» sa han.
Washington Post rapporterte på tirsdag at amerikanske embetsrepresentanter har utelukket ideen om å oppmuntre Ukraina til å forhandle med Russland, selv om de ikke tror noen av sidene kan vinne krigen «direkte». USAs manglende interesse for diplomati kommer etter at president Biden advarte om at verden var nærmere kjernefysisk «Armageddon» i dag enn på noe tidspunkt siden Cubakrisen i 1962.
Da han diskuterte sine armageddon-kommentarer med Tapper, sa Biden at han ikke trodde Putin ville bruke atomvåpen. «Vel, det tror jeg ikke han vil, men det er uansvarlig av ham å snakke om det», sier han.
Russland har på sin side sagt at de er åpne for samtaler med Vesten om Ukraina. Kreml sa at Putin vil møte den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdogan i Kasakhstan på torsdag, og de to lederne forventes å diskutere et tyrkisk forslag til samtaler mellom Russland og Vesten og en ide til en fredsavtale.
«Nå sier mange at tyrkerne er klare til å komme med andre initiativer i forbindelse med løsningen på den ukrainske konflikten, sier Kreml-rådgiver Jurij Ushakov,» ifølge Reuters.
«Det er rapporter i pressen om at den tyrkiske siden legger frem spesifikke hensyn i denne forbindelse, jeg utelukker ikke at Erdogan aktivt vil berøre dette emnet under Astana-møte. Så en veldig interessant og, håper jeg, nyttig diskusjon venter oss,» sier Ushakov.
Biden Says He Has ‘No Intention’ of Meeting With Putin About Ukraine – News From Antiwar.com
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.