Nyhetsbrev steigan.no 14.09.2023
Piggprotein skaper sykdom, både fra virus og fra mRNA-vaksine
Magnus Marsdal (Rødt) oppsummerer valget: «Vi trenger ledere som er mer ulv enn lam»
Rik kapitalist kommer tilfeldigvis med gode argumenter for revolusjon
Når man erstatter det ene gale med det andre – kanskje på tide å tenke helt nytt?
Norges ødeleggelse av Libya bidro til at flomkatastrofen ble så alvorlig
Fattigdommen i USA øker markant
Kameraderi og korrupsjon er den nye norske modellen
Når etterretningen blir ubekvem
Piggprotein skaper sykdom, både fra virus og fra mRNA-vaksine
Av Julia Schreiner Benito - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/piggprotein-skaper-sykdom-bade-fra-virus-og-fra-mrna-vaksine/
Trygg og effektiv? Det er nå vist at piggproteiner produsert av mRNA- og adenovektor DNA-genkoder kan gi et bredt spekter av sykdommer.
Piggprotein og sykdom: Det viser denne fyldige studien, publisert 17. august. Studien viser rollen til SARS-CoV-2-piggproteinet, spesielt S1-subenheten, som sykdomsfremkallende. Forskerene oppsummerer at det nå er tydelig at vidt biodistribuerte piggproteiner, produsert av mRNA- og adenovektor DNA-genkoder, induserer et bredt spekter av sykdommer.
De underliggende fysiologiske og biokjemiske mekanismene blir belyst i studien.
Les også: Immuntoleranse etter flere doser mRNA-vaksiner.
Video med norsk professor og leder av Senter for bioinformatikk Eivind Hovig:
– Eksperimentell genterapi med mangelfull forskning.
Maria (25) ligger i sengen på smertestillende og hjertemedisin: – Hvordan kan jeg akseptere at dette skjer med meg, spør hun i Hemalipodden.
Produksjonen av «trygge og effektive» vaksiner var et sentralt mål for folkehelsen, skriver forskerne med Dr. Peter Parry som førsteforfatter.
– Dessverre har uønskede hendelser overskygget fordelene, lyder det i studiens oppsummering.
– Denne gjennomgangen gir bevis for de utbredte skadene av nye produkter covid-19 mRNA og adenovektorDNA-vaksiner. Dette er en ny og grundig oversikt over skader som følge av den nye teknologien i vaksiner som var avhengige av at humane celler produserte et fremmed antigen. Et antigen som beviselig er sykdomsfremkallende.
Piggprotein sykdomsfremkallende
Lipid-nanopartikkelbærerne for mRNA- og Novavax-vaksinene har patologiske – altså sykdomsfremkallende – inflammatoriske egenskaper. Hele premisset for at genbaserte vaksiner produserer fremmede antigener i humant vev er forbundet med risiko for autoimmune og inflammatoriske lidelser. Spesielt når distribusjonen ikke er klart lokalisert.
– Stopp genbaserte vaksiner
Forskerne mener at nå klinikere innen alle medisinske felt må være oppmerksomme på de mulige, ulike vaksinerelaterte sykdommer av covid-19-vaksinene. Både akutt og kronisk, og forverring av eksisterende forhold. Forskerene skriver det klart i studiens oppsummering:
– Vi tar til orde for å stoppe genbaserte covid-19-vaksiner og lipid-nanopartikkelbærermatriser, og andre vaksiner basert på mRNA eller viral-vektor DNA-teknologi.
– En sikrere metode er å bruke vaksiner med velprøvd rekombinant protein, svekkede eller inaktiverte virusteknologier som det nå er mange av for å vaksinere mot SARS-CoV-2.
Les mer om bivirkninger etter mRNA-vaksinering
To år etter andre dose: – Jeg har vent meg til livet med utmattelse.
Line og de fleste får nei til erstatning for vaksineskade.
– Pfizers egne data om ammende og gravide er alarmerende.
ME etter mRNA-vaksine: – Jeg sørger over det livet som er tapt.
Oppsagt som fastlegevikar fordi han informerte om bivirkninger
Dette artikkelen ble først publisert av hemali.
Magnus Marsdal (Rødt) oppsummerer valget: «Vi trenger ledere som er mer ulv enn lam»
Av Pål Steigan - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/magnus-marsdal-rodt-oppsummerer-valget-vi-trenger-ledere-som-er-mer-ulv-enn-lam/
Valget ble et nederlag for venstresida og Rødt. Partiet gjorde det ikke katastrofalt dårlig, og i Nord-Norge, på Vestlandet og i kommuner som Nesodden gjorde partiet det riktig bra. Men det er liten tvil om at solbrilletjuveriet, støtten til stedfortrederkrigen i Ukraina og annen indre strid har hatt sin pris. Partiet ble nesten utryddet i skolevalgene og partiets ungdomsorganisasjon er praktisk talt ikke-eksisterende. Det fylket der Rødt Ungdom boikottet valget gjorde det ganske godt.
Magnus Marsdal, Rødts hovedstrateg og mannen som på mange måter «skapte Bjørnar Moxnes», måtte også innrømme at det hadde gått dårlig.
Tror løpet er kjørt for Støre
Marsdal ble intervjuet på valgdagen av Dagsavisen og sa blant annet:
Hvis man vil gjenreise sosialdemokratiet må man på en eller annen måte klare å sette EU-integreringen i andre rekke og stå opp for norske interesser, sier Marsdal. – Jeg tror også den «Stoltenbergske oljestaten» har gått ut på dato. Med det mener jeg det 20 år gamle regimet der alt handlet om å sikre økonomisk stabilitet i et land med skyhøye petroleumsinntekter, ved å gjemme unna oljepengene i utlandet.
I dag ser alle at Norges viktigste næring vil gå ut på dato og at vi må skifte næringsstruktur. Da trenger vi det motsatte av stabilitet. Vi trenger enorme investeringer i havvind, fossilfri skipsfart, kanskje hydrogen og andre grønne eksportnæringer.
Så det Rødts fremste strateg trekker ut av venstresidas valgnederlag er at her må Norge pøse enorme summer over i næringer som vi vet aldri vil gå med overskudd.
– Hvis Norge matcher utenlandske subsidier, er vi i en situasjon der vi subsidierer havvind for å sende kraft til en subsidiert grønn industri, skrev NHH-professor Lars Sørgard i et oppsiktsvekkende leserinnlegg i DN nylig der han kritiserer regjeringen.
Det er Nettavisen som gjengir innlegget.
Sørgard er mest kjent som lederen av Energikommisjonen. Han er bekymret for at politikerne nå skal åpne et subsidiesluk for å bygge prosjekter som skal gjøre Norge fattigere.
Han mener subsidiene av Norges første havvindprosjekt, som egentlig skulle være lønnsomt, kan bli 50 milliarder kroner. Det er mer enn Norge bruker årlig på bistand. Regjeringen har nettopp vedgått en gigantisk kostnadssprekk. Det skal bygges likevel.
Sørgaard er en av stadig flere som nå kritiserer subsidieutviklingen i Norge. «Uansvarlig og useriøs bruk av skattebetalernes penger», mener DN.
Da Regjeringen i fjor bestemte seg for å styrke Norges klimamål til å kutte «minst 55 prosent» innen 2030, var det uten en plan eller utredning av om det var mulig eller hvor mye det ville koste.
Siden den gang har klimasatsing etter klimasatsing gått i vasken. Men Miljødirektoratet sier at en enda høyere CO2-avgift ikke er nok.
Det store spørsmålet i Norge har lenge vært: «Hva skal vi leve av etter oljen?»
Det spørsmålet går som hånd i hanske med klimamålene Norge har vedtatt. For regjeringen ønsker at klimasatsing skal være er den nye oljen.
CO₂-fangst og lagring. Havvind. Batterier. Hydrogen.
Så den lærdommen Marsdal trekker av valgnederlaget er at Norge må gi enda flere fantasillioner til utopiske næringer som det aldri vil bli mulig å leve av.
Betalt av «ulven» Røkke
De som har drevet fram kampanjen for havvind i Rødt er først og fremst miljøet rundt tankesmia Manifest og Magnus Marsdal. For dem er dette et hovedelement i det de kaller Grønn Industri 21, et prosjekt som er finansiert av blant annet Kjell Inge Røkke gjennom selskapene Kværner og Aker Solutions. Det vakte en smule oppsikt da Røkke ga en million kroner til det som kaller seg «venstresidens tankesmie», men Magnus Marsdal sa til Aftenposten at «– Venstresiden og miljøbevegelsen har ikke noe annet valg enn å samarbeide med storkapitalen.»
I Dagsavisen går Marsdal et langt stykke videre. Her kommer han med en nesten hemningsløs hyllest til sin sponsor:
Vi trenger industristrateger som Sam Eyde. Eller til og med Kjell Inge Røkke. Tydelige ledertyper, som er mer ulv enn lam. I økonomiske fredstider kan lederne være som lam, men når det blåser opp trenger industripolitikken generaler som peker med hele armen, får fart på nye næringer og gir nasjonen et nytt løft. I et lite oljeland på randen av det grønne skiftet, er det her sosialdemokratiet nå må levere gode svar og politisk handlekraft.
Og dette skal altså gjenreise troen på Rødt?
Av en eller annen grunn fikk dette oss til å tenke på en gammel anekdote:
George Bernhard Shaw spurte en gang en sosietetskvinne om hun ville ligge med ham for en million pund.
Hun svarte: Selvsagt!
Shaw spurte så om hun ville ligge med ham for 10 pund.
Hun ble rasende og sa: Tar De meg for å være en prostituert?
Shaw svarte: Den diskusjonen er vi ferdige med. Nå diskuterer vi pris.
Rik kapitalist kommer tilfeldigvis med gode argumenter for revolusjon
Av Caitlin Johnstone - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/rik-kapitalist-kommer-tilfeldigvis-med-gode-argumenter-for-revolusjon/
Nylige kommentarer fra en velstående australsk eiendomsutvikler ved navn Tim Gurner går viralt på sosiale medier akkurat nå på grunn av den uvanlige åpenheten han diskuterer de iboende interessekonfliktene mellom arbeiderklassen og arbeidsgivere på. Han sier arbeidere som har blitt late og arrogante under Covid trenger å oppleve økonomisk smerte i form av arbeidsledighet for å tøyle dem og sette dem på plass.
Gurner, som med en nettoverdi på 912 millioner dollar er rangert av Australian Financial Review som den 154. rikeste personen i Australia, uttalte det på Australian Financial Review Property Summit tirsdag.
«Du vet, tradies [australsk slang for håndverkere] har definitivt redusert produktiviteten,» sa Gurner. «De har fått mye betalt for å ikke gjøre for mye de siste årene. Og vi er nødt til å innse at det er blitt slik. Jeg tror problemet vi har hatt er at vi har folk som bestemte seg for at de egentlig ikke ville jobbe så mye lenger gjennom Covid.»
Gurner fortsatte:
«Vi må minne folk på at de jobber for arbeidsgiveren, ikke omvendt. Vi må se arbeidsledigheten øke, arbeidsledigheten må opp i 40–50 prosent. Etter mitt syn må vi se smerte i økonomien. Jeg mener, det har vært en systematisk endring der ansatte føler at arbeidsgiveren er ekstremt heldig som har dem i motsetning til omvendt.»
«Så det er en dynamikk som må endres. Vi må drepe den holdningen, og det må komme gjennom å skade økonomien, som er det hele den globale verden prøver å gjøre. Regjeringene rundt om i verden prøver å øke arbeidsledigheten, for å få det til en slags normalitet, og vi ser det. Jeg tror alle arbeidsgivere ser det nå.»
«Jeg mener, det er definitivt massive permitteringer og folk snakker kanskje ikke om det, men man permitterer definitivt folk og vi begynner å se mindre arroganse i arbeidsmarkedet, og det må fortsette, fordi det vil fosse ut over hele kostnadsbalansen.»
Det er ikke ofte du ser et medlem av den herskende klassen avsløre sin fiendtlige, slavemester-holdning til arbeiderklassen så transparent. Kanskje ble Gurner litt for uforsiktig med å vise seg frem foran sine rike venner på et forum som, som det meste som skjer i Australia, aldri vekker særlig internasjonal oppmerksomhet. Men det ville heller ikke være første gang Gurner skapte overskrifter ved offentlig å uttrykke sin forakt for vanlige arbeidsfolk. I 2017 skapte han et meme (en idé eller formulering som sprer seg viralt, o.a.) for å legge skylden på de økonomiske kampene til millennials på ideen om at de bruker for mye av pengene sine på avokadotoast.
Enten han hadde til hensikt at uttalelsene hans skulle få oppmerksomhet eller ikke, har Gurner gått viralt igjen, og motstandere av den status quo han trives med har vært raske til å utnytte kommentarene hans.
«Jeg liker å undervise i venstreorientert teori like mye som hvem som helst annen, men jeg kan sjelden gjøre det bedre for å forklare sammenhengen mellom kapital og sosialpolitisk dominans enn ved å bare peke på hva gutta i hovedstaden gjør og sier,» heter det i en populær tweet av Georgetown professor Olúfẹ́mi O. Táíwò.
«Når marxister sier at kapitalismen, for å fungere, bokstavelig talt trenger arbeidsledighet og hjemløshet for å holde lønningene nede for å sikre tilfredsstillende lønnsomhet og opprettholde en sosial kontroll over arbeiderklassen, ikke hør på ossoss, hør på kapitalistene,» heter det i en annen populær deling av Gurner-videoen.
Gurners uttalelser er uvanlige i sin ærlighet og i sin innrømmelse av at arbeidsledighet er et våpen fra den herskende klassen for å tvinge arbeidere til å jobbe hardere for mindre lønn, men hans fremstøt for å redusere sysselsettingen er også helt i tråd med hva innflytelsesrike økonomer som Larry Summers, Ben Bernanke og Olivier Blanchard har sagt de siste månedene. Arbeidere som tjener mer penger blir sett av den herskende klassen som et sært problem som må fikses via økonomisk smerte i stedet for en god ting som bør feires og normaliseres.
Det er viktig å huske disse ærlige innrømmelsene når de skjer, fordi de skjer ikke så ofte. Normalt bruker kapitalistklassen sin tid på å fortelle arbeiderne at de er en viktig del av teamet, og at vi alle er familie her, og hei, ha en pizzabit på vår regning nå og da. Men faktum er at alt de virkelig bryr seg om er deres evne til å suge av overskuddsverdien som genereres av arbeidet ditt, og de vil komme sammen med bemerkelsesverdig klassesolidaritet for å presse staten til å skade deg økonomisk for å sikre at de kan skumme den størst mulige andelen av denne verdien.
Dette er helt uholdbart. Vi kan ikke fortsette å tolerere systemer som nødvendigvis må misbruke arbeidstakere med økonomisk smerte for å fortsette å øke fortjenesten og kvartalsvise rapporter. Vi må overskride disse konkurransebaserte modellene der folk blir manipulert av økonomisk smerte til å tråkke hverandre på hodet i et rotterace for å vise den herskende klassen at de kan generere mer profitt til arbeidsgiveren enn naboen kan. Vi må bevege oss inn i samarbeidsbaserte systemer der vi alle jobber sammen til beste for alle og for å blomstre biosfæren vår. Våre nåværende status quo-systemer kveler oss til døde.
Slike endringer kommer ikke til å skje før folk begynner å bruke kraften til tallene sine for å tvinge dem til å skje. Og Tim Gurner kom med et utmerket argument som skisserte hvorfor dette burde skje før heller enn senere.
Husk: en klassekrig pågår allerede. Den avgjørelsen er allerede tatt for oss. Det eneste vi har å si er om vi kjemper tilbake eller ikke.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone:
Wealthy Capitalist Accidentally Makes Great Argument For Revolution
Når man erstatter det ene gale med det andre – kanskje på tide å tenke helt nytt?
Av Romy Rohmann - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/nar-man-erstatter-det-ene-gale-med-det-andre-kanskje-pa-tide-a-tenke-helt-nytt/
Trenger vi all denne plasten og engangsartiklene? Det handler om sugerør denne gang. Kan ikke folk like godt drikke rett av glasset eller av ei glassflaske?
Av Romy Rohmann.
For å redusere bruken av plast har vi nå gått over til sugerør av ulike papir og andre plantebaserte materialer. For at de ikke skal gå i oppløsning altfor fort må disse bearbeides og tilsettes ulike stoffer.
For å gjøre disse materialene vannavstøtende tilsettes PFAS under produksjon, men PFAS kan også allerede være til stede tidlig i forsyningskjeden på grunn av bruk av forurensede råvarer. I en studie undersøkte vi PFAS-konsentrasjonene i 39 forskjellige merker av sugerør, laget av fem materialer (dvs. papir, bambus, glass, rustfritt stål og plast) som er tilgjengelig på det belgiske markedet. Vi kombinerte både målrettede og mistenkte-screening-tilnærminger for å evaluere et bredt spekter av PFAS. PFAS ble funnet å være til stede i nesten alle typer sugerør, bortsett fra de som er laget av rustfritt stål.
PFAS ble hyppigere påvist i plantebaserte materialer, som papir og bambus. Vi observerte ikke mange forskjeller mellom typene materialer, eller opprinnelseskontinentene. Tilstedeværelsen av PFAS i plantebaserte sugerør viser at de ikke nødvendigvis er biologisk nedbrytbare og at bruken av slike sugerør potensielt kan bidra til menneskelig og miljømessig eksponering av PFAS.
PFAS ble funnet å være til stede i nesten alle typer sugerør, men først og fremst i de som er laget av plantebaserte materialer. Disse «miljøvennlige» plantebaserte sugerørene er ikke nødvendigvis et mer bærekraftig alternativ til plastsugerør, fordi de kan betraktes som en ekstra kilde til PFAS-eksponering hos mennesker og miljø (f.eks. etter nedbrytning i søppelfyllinger eller gjennom ufullstendig forbrenning). Det mest bærekraftige alternativet ser ut til å være sugerør av rustfritt stål.
For de som vil lese sjølve undersøkelsen finner du artikkelen her:
https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/19440049.2023.2240908
Vi skreiv her på steigan.no 12. september om mikroplast som finnes overalt i naturen og i kroppen din, og hvordan vi kan du redusere eksponeringen for mikroplast?
Mye av mikroplasten i kroppen din kommer fra inntak av mat og vann, det vil være lurt å bruke et vannfiltreringssystem av høy kvalitet og velge organisk mat når det er mulig.
Ved å unngå kjøtt eller animalske produkter fra husdyr (eller oppdrettsfisk) som har fått fôrpellets, vil du også redusere opptak av mikroplast fra matemballasje. Prøv også å redusere plastforbruket og mat pakket inn i plast generelt.
Du kan ta med drikkevann hjemmefra i glassflasker i stedet for å kjøpe flaskevann, og oppbevar mat i glass i stedet for plastposer.
Dette er bare en noen eksempler. Plast er rundt oss og kan være ekstremt vanskelig å unngå. Men hvis du begynner å se deg rundt, kan du finne mange områder i livet ditt hvor du kan redusere bruken av plast og erstatte det med noe som ikke skader miljøet og helsen din.
Det viser seg at når vi skal finne erstatninger for plast kan vi ende opp med materialer som er vel så farlige. Det var ei tid før plasten gjorde sitt store inntog i våre hverdagsliv, vi klarte oss da også, kanskje vi bør se litt tilbake. Jeg tror vi vil finne mange gode løsninger.
Leserkommentar
En leser kommenterte artikkelen vår om mikroplast slik:
I dag går vi rundt med tomflasker av plast på kroppen.
Billig returplast blir malt opp til mikrofiber og gjort klær av.
Flisgensere finnes i alle hjem i forskjellige varianter.
Når disse går i vaskemaskinen verden over, vil tonnevis av mikroplast bli revet løs og kanskje være et av de største problem vi ser som sprer mikroplast i naturen.
Norske landbaserte kilder til mikroplast
Norges ødeleggelse av Libya bidro til at flomkatastrofen ble så alvorlig
Av red. PSt - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/norges-odeleggelse-av-libya-bidro-til-at-flomkatastrofen-ble-sa-alvorlig/
En flomkatastrofe av uante proporsjoner har rammet Libya.
BBC skriver:
Rasende oversvømmelser har feid gjennom det østlige Libya, drept mer enn 5.300 mennesker og mens man ennå ikke kan redegjøre for 10.000. Den nordafrikanske nasjonen opplever en «katastrofe av episke proporsjoner», har FN sagt, men måtte ting være slik? En gang et av Afrikas mest velstående land, har år med lovløshet gjort det til en skjør, splittet stat – dårlig forberedt på å takle kreftene som ble utløst av en naturkatastrofe.
Libya har vært preget av kaos siden styrker støttet av Vestens militærallianse i Nato styrtet den mangeårige herskeren oberst Muammar Gaddafi i oktober 2011. Det oljerike landet hadde en gang en av de høyeste levestandardene i Afrika, med gratis helsetjenester og gratis utdanning, selv om Gaddafi drev et hensynsløst regime som hadde lite tid til kritikere. Siden Gaddafis fall har Libya vært delt mellom to rivaliserende regjeringer og fast i konflikt mellom mange forskjellige militser.
Nå er BBCs omtale farget av vestlig tenkning. Hvordan kan vestlige medier snakket om «hensynsløst regime» etter hva Vestens «demokratier» gjorde med landet i 2011. Var det hensynsfullt?
Men BBC har rett også. Libya var det mest velstående og velfungerende landet i Afrika.
Inntil NATO med Norge i aller første rekke ødela landet. Og begge de to maktpartiene i Norge støttet denne krigsforbrytelsen.
Ine Eriksen Søreide har ikke bare ikke beklaget at Norge ødela Libya og bante veien for terror og kaos. Hun har sagt:
«Operasjonen i Libya var på mange måter svært godt gjennomført. I Norge er vi med god grunn stolte av vår innsats.»
Og Stoltenberg skulle gjerne ha gjort det igjen: Stoltenberg ville ha bombet Libya igjen.
Ødela landet og la det åpent for våre allierte jihadister
Som BBC påpeker er det ødeleggelsen av Libya som har gjort landet ute av stand til å takle en flomkatastrofe som den det nå har vært vitne til. Flommen skyldes naturkrefter, men et at det fikk så katastrofale virkninger skyldes at samfunnet er ødelagt. Det var to demninger som brast etter hverandre som gjorde flommen så katastrofal. Gaddafis «regime» var svært avanserte når det gjelder vanninfrastruktur. Bare tenk på The Great Manmade River. Men under kaoset som har rådd siden NATO og Norge ødela landet har demningene neppe vært vedlikeholdt.
Og vi vet hvem som bærer hovedansvaret for å ha ødelagt Libya.
Fattigdommen i USA øker markant
Av red. PSt - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/fattigdommen-i-usa-oker-markant/
Det statistiske kontoret i USA melder at fattigdommen i landet er klart på vei oppover. Det var en liten pause i fattigdomsutviklinga da folk fikk koronastøtte. Men nå er den perioden over. Se Poverty in the United States: 2022.
Den såkalte SPM-raten (Supplemental Poverty Measure) i 2022 var 12,4 prosent, en økning på 4,6 prosentpoeng fra 2021. Dette er den første økningen i den samlede SPM-fattigdomsraten siden 2010. SPM-barnefattigdomsraten mer enn doblet seg, fra 5,2 prosent i 2021 til 12,4 prosent i 2022.
Dette var da også hensikten med koronakrisa.
I samme periode ble de ultrarike milliardærene vanvittig mye rikere. For å dekke koronatiltakene tok staten opp enormt mye lån. Dermed ble skattebillioner overført til finanskapitalen og eierne kunne innkassere.
Massene ble midlertidig holdt i sjekk ved å bli sperret inne i hjemmene sine på midlertidig trygd.
Og da det hele var over og den kortsiktige støtten var borte økte fattigdommen og arbeidsløsheten igjen. Og alle tror at det handlet om et virus.
Les også denne fra AP:
Child Poverty in the U.S. Jumped in 2022 as Pandemic Benefits Ended.
Harvard: Lockdownpolitikken knuste arbeiderklassen og lot de rike bli rikere
Faste lesere av steigan.no veit det allerede, men nå er det også bekreftet i en vitenskapelig studie, til alt overmål fra Harvard University, Brown University og Bill and Melinda Gates Foundation. Lockdownpolitikken har vært til drastisk skade for arbeiderklassen, mens de rike har gjort det godt.
Det bildet som trer fram av denne sammenligninga er et bilde av ødeleggelse av arbeiderklassen.
Dette skriver Brad Polumbo I Foundation for Economic Education.
Polumbo skriver videre:
Noen kritikere hevder at det er pandemien, ikke regjeringens lockdown, som er den virkelige kilden til denne økonomiske katastrofen. Selv om det ikke er noen tvil om at selve viruset spilte noen rolle, var regjeringas lockdown utvilsomt den største enkeltfaktoren. Det er ganske intuitivt at det å beordre folk om ikke å delta i virksomheter og kriminalisere folks levebrød ville skade økonomien. Denne intuisjonen bekreftes av data og studier som viser det samme. Og ikke glem det faktum at tunge lockdown-stater konsekvent har hatt mye høyere arbeidsløshet enn stater som tok en mer laissez-faire tilnærming.
Kameraderi og korrupsjon er den nye norske modellen
Av Pål Steigan - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/kameraderi-og-korrupsjon-er-den-nye-norske-modellen/
Det er på tide å innse at kameraderiet, innsidehandelen og alt det snusket som har dukket opp denne sommeren og ettersommeren ikke er uheldige utvekster på et ellers hederlig system. Korrupsjonen og kameraderiet ER systemet.
Erna Solberg og ektemannen Sindre Finnes har lenge spilt vegg. Marius Reikerås skriver:
Sindre Finnes, mannen til Erna, har vært en flittig aksjehandler i selskapet, Nekkar, som har sin base i Bergen.
Aksjonærdata for selskapet Nekkar, viser at Finnes handlet Nekkar-aksjen 72 ganger mellom mai 2020 og september 2021. I den perioden var Erna Solberg landets statsminister.
Og hvem er styremedlem i Nekkar? Jo, det er Marit Solberg.
Og hvem har felleseie med Finnes? Jo, det har Erna Solberg.
Handlet Kongsberg Gruppen-aksjer 12 ganger på 11 dager
E24 skriver:
På under to uker kjøpte Sindre Finnes seg opp i Kongsberg Gruppen, for så å selge seg helt ut. Aksjehandelen skjedde i november 2020, mens Erna Solberg var statsminister.
Erna Solberg satt med fortrolig, kritisk markedsinformasjon og ektemannen kjøpte og solgte aksjer på perfekt riktig tidspunkt. Og vi skal tro at alt er i den skjønneste orden.
Men alle utenfor det lune politiker- og mediemiljøet vet at det stinker korrupsjon lang vei.
Samme ulla som Anniken Huitfeldt
Norsk seismikkselskap må svare for amerikansk jury, skriver E24.
Marius Reikerås bemerker:
Det at det norske seismikkselskapet, TGS, må svare for en amerikansk jury, er svært interessant.
Dette er nemlig selskapet som kjøpte opp Magseis Fairfield, der mannen til Anniken Huitfeldt kjøpte og solgte aksjer
Her er en tidslinje i Huitfeldt/ Flem-saken av interesse.
27 april 2022: Anniken Huitfeldt, møter seismikkselskapet, Magseis
Fairfield, i India.
10. mai 2022: Hennes ektemann, Ola Flem, kjøper seg opp i Magseis Fairfield.
31 mai 2022 : Ola Flem kjøper seg ytterligere opp i Magseis
29. juni 2022: Magseis-aksjen skyter i været, opp 40 %, etter at det blir kjent at oljeselskapet TGS vil kjøpe opp hele selskapet for 2,3 milliarder kroner. Samme dag solgte Flem seg helt ut.
Dette er ikke utvekster på systemet – det er systemet
Nordmenn må slutte å tenke på Norge som et sted der det nesten ikke finnes korrupsjon. Politikerkasten og deres venner i næringslivet har skapt et system der korrupsjonen er innvevd og er identisk med systemet.
Det er det samme som skjer når Arbeiderpartiet og Høyre lager et privatisert kraftmarked og 11 direktører i bransjen så kan hente seg over 4 millioner i årslønn.
Systemet er sånn. Dette er blitt den nye norske modellen.
Eller når den tidligere olje- og energiministeren Åslaug Haga får seg en toppjobb i vindkraftens interesseorganisasjon NORWEA og driver knallhard lobby og påstår at «vi satser for lite», når regjeringa nettopp har lovet 23 milliarder i subsidieramme for de første 1,4 GW havvind Støre personlig har lovet Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen.
Systemet er skapt for å gjøre de rike rikere, og for politikerkasten og deres venner er det som å fange fisk i ei bøtte. Og i mellomtida får store deler av befolkninga stadig vanskeligere med å få endene til å møtes.
Dette kalles klassekamp, og foreløpig er overklassen mye dyktigere til å føre klassekamp enn det de undertrykte klassene er.
Når etterretningen blir ubekvem
Av Seymour Hersh - 14. september 2023
https://steigan.no/2023/09/nar-etterretningen-blir-ubekvem/
Hva går galt når politikken undertrykker sannheten?
Søndag fortalte utenriksminister Antony Blinken til Jonathan Karl fra ABCs This Week at han fortsatt var «veldig trygg på Ukrainas endelige suksess» i den pågående krigen med Russland. Han fremstilte Ukrainas president Volodymyr Zelenskys beslutning om å eskalere angrepene i Russland som «deres beslutning, ikke vår».
Blinkens feilaktige tillit og hans aksept av en betydelig opptrapping i Ukraina-krigen utfordrer all troverdighet, gitt virkeligheten på bakken i krigen i dag. Men det kan også være basert på vanvittig optimistiske vurderinger levert av Defense Intelligence Agency. DIAs vurderinger, som jeg har rapportert, er nå den etterretningen som velges i Det hvite hus.
Som en journalist som har skrevet om nasjonale sikkerhetsspørsmål i mange tiår, hvordan skal jeg kunne forklare en prosess som helt klart er i strid med interessene til folket i USA og dets ledelse?
Ett svar er at det nå er en akseptert realitet at presidenter i tiden etter 11. september ikke nøler med å manipulere og lyve om selv de mest kompetente av etterretningsrapporter hvis de ikke passer inn i deres politiske agenda. Det som begynte i Bush/Cheney-årene – husk løgnen om masseødeleggelsesvåpen i Irak – fortsatte under presidentskapet til den høyt elskede, svært misforståtte Barack Obama. For ti år siden, midt i oppfordringer til USA om å gripe inn i den syriske borgerkrigen mot den utskjelte Bashar al-Assad, mottok Det hvite hus ikke avgjørende etterretning fordi det var politisk ubeleilig. Saken dreide seg om en fem siders fullstendig kildebasert rapport utarbeidet for Defense Intelligence Agency om et strategisk våpen – nervegassen sarin – som var kjent for å være i hendene på den islamistiske opposisjonen til den syriske regjeringen ledet av Assad. Den detaljerte rapporten, som inkluderte viktig informasjon hentet fra lekkasjer fra National Security Agency, nådde ikke Det hvite hus fordi – slik jeg forsto det – den avslørte den typen sannhet som presidenter den gang og nå så på som politisk giftig. Å gi slik informasjon vil også reise spørsmål om den politiske kunnskapen og påliteligheten til de som driver det aktuelle byrået. Etterretning som behager mottakeren trumfer alltid etterretning som reiser vanskelige spørsmål i disse dager med raske løsninger og dobbeltprat.
Jeg siterte noen linjer fra DIA-studien i en rapport jeg skrev den gang for London Review of Books om sarinangrepet i Syria i 2013, men jeg valgte å begrense rapporteringen min for å beskytte NSAs evne til å trenge inn i de mest hemmelige gjerningene til USAs islamistiske fiender. Dokumentet, med mine håndskrevne notater, er lagt ut nederst i denne rapporten. Jeg gjør dette fordi det som skjedde da, skjer i dag i det amerikanske etterretningssamfunnet, og hvis det ikke begrenses, kan det føre det kortsiktige hvite hus inn i en utvidet krig med Russland som ingen ønsker.
Spørsmålet startet i 2013 da det var påstander om syrisk bruk av kjemiske våpen i krigen mot en sammenslått gruppe jihadistiske styrker, kjent som al-Nusra, hvis mål var å styrte den baathistiske Assad-regjeringen og etablere en islamsk stat i Syria. Al-Nusra ble utpekt av utenriksdepartementet sent i 2012 som en «utenlandsk terrororganisasjon» og identifisert som en tilknyttet Al Qaida.
Det var noen i Obama-administrasjonen som kynisk argumenterte for at al-Nusra burde få hjelp i sin krig mot Assad-regjeringen, og tatt hånd om etter at Assad var avsatt. Den mest komplette historien om administrasjonens bekymring for det syriske kjemiske krigføringsarsenalet finner du i The World As It Is, memoarene fra 2018 av Ben Rhodes, en av Obamas nasjonale sikkerhetsrådgivere. (Det første bindet av Obamas memoarer fra årene hans i Det hvite hus, A Promised Land, utgitt i 2020, endte med slutten av hans første embetsperiode tidlig i 2013.)
I Rhodes’ beretning hadde Syrias besittelse og potensielle bruk av sarin vært et problem i Washington i et år før den syriske regjeringen i slutten av august 2013 ble anklaget for å ha utført et nervegassangrep på Ghouta, en forstad til Damaskus, den syriske hovedstaden, drepte så mange som 1500, ifølge de første rapportene. Det var også en frykt for at Assad-regjeringen ville gi sarin til Hizbollah, den sjiamuslimske militsen i Libanon som er støttet av Iran og erklært fiende av Israel. I august 2012 uttalte Obama offentlig at «Vi har vært veldig tydelige overfor Assad-regimet. . . at en rød linje for oss er at vi begynner å se en hel haug med kjemiske våpen som beveger seg rundt eller blir brukt. Det ville endre min vurdering.»
Mens han var på ferie i august 2013, fikk Rhodes vite at det var en «høy grad av tillit til en vurdering» om at en nervegift hadde drept mer enn tusen mennesker og at «Assad-regimet var ansvarlig.» På dette tidspunktet skriver Rhodes: «En etter en rådet tjenestemenn Obama til å beordre et militærangrep.»
Alt dette ble formidlet til den amerikanske pressen og offentligheten av administrasjonen. Rhodes skriver: «Jeg begynte å planlegge en offentlig kampanje for å sette i gang en militær intervensjon. John Kerry skulle komme med en uttalelse. . . argumentere for handling. Etterretningsmiljøet må offentliggjøre sin vurdering. Det føltes energigivende, som om vi endelig skulle gjøre noe for å forme begivenhetene i Syria.»
Rhodes rapporterer ikke at tvil om hvem som gjorde hva i Syria ble formidlet direkte til Obama i løpet av de neste ukene. General Martin Dempsey, styreleder for Joint Chief of Staff, som Rhodes sier hadde i utgangspunktet støttet en umiddelbar militær reaksjon, ombestemte seg, og jeg ble fortalt av en senior etterretningstjenestemann, advarte presidenten om at nervgiften som ble brukt i angrepet ikke stemte overens med det som er kjent for å eksistere i den syriske hærens arsenal. Og som Obama selv fortalte en journalist før han forlot vervet, ble han informert av direktør for nasjonal etterretning James Clapper om at saken om at Assad-regimet utførte gassangrepet ikke var en «åpen og avgjort sak». Obama kansellerte til slutt planene om et større angrep på militære anlegg og industriområder i hele Syria.
Rhodes hadde tydeligvis ikke blitt fortalt noe om DIAs to måneder gamle kildebaserte etterretningsvurdering, som inkluderte noen spesifikke data fra National Security Agency, som gjorde det klart at det var to mulige mistenkte for et nervegassangrep – Syria og al- Nusra. Dokumentet understreker trusselen fra al-Nusras kjemiske arsenal. Åpningssetningene damper av hastverk:
«Den al-Nusrah Front-tilknyttede sarinproduksjonscellen er det mest avanserte sarinkomplottet siden al-Qaidas forsøk før 11. september. Arrestasjonene i Irak og Tyrkia har forstyrret cellens operasjoner, men vi vurderer fortsatt at hensikten er å produsere avanserte kjemiske våpen (CW). Tidligere IC [etterretningssamfunn] fokus hadde nesten utelukkende vært på syriske CW-lagre, nå ser vi at ANF [al-Nusra Front] prøver å lage sin egen CW. I denne korte artikkelen vil vi diskutere nettverket, dets evner og fremtidige indikasjoner på CW-relatert aktivitet.»
DIA-analysen, kalt Talking Points, fortsetter med å advare om at al-Nusras «relative frihet til operasjoner i Syria fører til at vi vurderer gruppens CW-ambisjoner vil være vanskelig å forstyrre i fremtiden.» En faktor som bidro til dens operasjonsfrihet var at Amerika og dets allierte ikke ønsket det.
Det fem sider lange dokumentet – jeg slettet dets klassifiserte markeringer – ble beskrevet som en «Brief til DD Shedd» og datert 20. juni. Den skildret al Nusra kjemiske krigføringsaksjoner frem til den datoen. «Shedd» refererte til David Shedd, en mangeårig CIA-tjenestemann som ble utnevnt til visedirektør for DIA av Obama i 2010 og fungerte der til 2015, med det siste året som fungerende direktør.
Eksemplaret jeg skaffet av Talking Points hadde ikke sin opprinnelse i Pentagon eller i Washington, men ble ansett for å være viktig nok til å ha blitt distribuert i hemmelighet til høyt klassifiserte svarte steder og lignende enheter utenfor Washington. Det er ingen bevis for at analysen eller informasjonen den inneholdt nådde Det hvite hus eller Ben Rhodes selv, til tross for rollen Obama tildelte ham oppgaven å styre responsen på angrepet i Ghouta.
På det tidspunktet jeg fikk tak i dokumentet, rapporterte jeg om angrepet og det amerikanske svaret for London Review of Books. Jeg lærte da av en høytstående DIA-tjenestemann at et slikt dokument eksisterte, men siterte bare noen få linjer av den fem sider lange rapporten, hovedsakelig fordi jeg var bekymret for å kompromittere kilden til det som åpenbart var utmerket etterretningsarbeid. Jeg skrev den gangen at general Dempsey direkte hadde advart Obama om at nervegiften som ble brukt i angrepet ikke stemte overens med like dødelige materialer som er kjent for å være i det syriske kjemiske krigføringsarsenalet. De syriske CW-installasjonene – som en gang utgjorde totalt 26 separate depoter – hadde blitt overvåket nøye i to tiår av et felles innsamlingsprogram drevet av amerikansk og israelsk etterretning.
Så spørsmålet gjenstår: hvorfor kom ikke DIA-etterretningen til Det hvite hus? Jeg ga det til en senior etterretningstjenestemann, etter å ha delt dokumentet med ham. Svaret hans var at det var en åpenbar varm potet som ble ignorert «av politisk hensiktsmessighet» – akkurat som mye av CIAs nåværende rapportering om den mislykkede Ukraina-offensiven har blitt ignorert av Blinken og andre utenrikspolitiske tjenestemenn i Biden-administrasjonen.
Etterretningstjenestemannen sa at utpekingen av dokumentet som «Talking Points» betydde at det «aldri var ment for presidenten, men bare for å varsle DIA om at det var harde bevis som begynte å dukke opp fra en rekke kilder for at det var en annen forklaring på sarinbruk som burde balansere enhver anklage mot Assad. Som enhver god oppsummering er det: ‘Vent og se. Det er en komplisert sak.»
Han sa at dokumentet var «troverdig fordi det er kildebasert og balansert. Det trekker ingen konklusjoner – bare advarer om at problemet ikke kan pakkes inn i en endelig vurdering fordi mange av de kjente al-Nusra-aktørene som er involvert i produksjonen av nervegass fortsatt var under overvåking. Dermed sa han at bare en oversikt var på sin plass.
Min rapportering på den tiden gjorde det poenget at det var to mulige mistenkte for sarin-angrepet, men bare én ble offentlig henvist til av Det hvite hus. Jeg brukte mange timer på å gå frem og tilbake med en presseassistent i Det hvite hus for å prøve å få svar på materialet jeg hadde. Jeg ble først fortalt at Obamas hvite hus ikke ville kommentere posten om rapporten min. Jeg fortsatte og ga mer spesifikke opplysninger til assistenten og mottok til slutt et notat, ensidig betegnet som «Off the Record» (for å komme med kommentarer «off the record» krever begge sider å godta det), som sa: «[Ingen] sier at notatet ikke er en fysisk ting som eksisterer. Det vi sier er at det ikke er et offisielt notat, og faktaene du påsto at det inneholder er nesten 100 prosent feil – og det er sannsynligvis grunnen til at nesten ingen har sett det. Det gikk sannsynligvis ikke videre fordi det var feil.» Et senere notat fra talspersonen, også merket «off the record», la til at notatet «ikke er noe som [Shedds] kontor mottok. Siden verken WH [Det hvite hus] eller DNI [direktør for nasjonal etterretning Clapper] har sett det påståtte notatet … er det uklart om det er en falsk eller et utkast som aldri ble sendt videre fordi det inneholdt informasjon som var feil.»
Denne typen demontering begynte ikke med Biden-administrasjonen.
Shedd-notatet
Nedenfor er den fullstendige teksten til den fem sider lange DIA-vurderingen av al-Nusras kjemiske krigføringsevne fra 20. juni 2013. Merkingene på sidene er mine og hovedsakelig rettet mot å stave akronymer og enhetsnavn. Det er et overlegent stykke analyse.
Dene artikkelen ble først publisert på bloggen til Seymour Hersh: