NATO og EU: – Vi har ingen anelse om hvor våpnene vi sender til Ukraina havner
Imperiet er ikke ferdig med å plage Afghanistan
Energi: utløser av lavkonjunktur?
El-overfølsomhet en ny farsott
Europa som tigger: bytter fra billig russisk gass til dyr amerikansk LNG
Hvordan USA skal kontrollere verden?
Farlig forslag til utbygging av vindkraft
Macron led nederlag i nasjonalforsamlinga om koronapass
Domstol forbyr Ukrainas Kommunistiske Parti og overdrar alle dets aktiva til staten
NATO og EU: – Vi har ingen anelse om hvor våpnene vi sender til Ukraina havner
Av red. PSt - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/nato-og-eu-vi-har-ingen-anelse-om-hvor-vapnene-vi-sender-til-ukraina-havner/
Vesten advarer om stor fare for våpensmugling og at avanserte våpen havner på svartebørsen i Europa.
En artikkel i Financial Times bekrefter det vi i steigan.no har pekt på flere ganger: Den storstilte vestlige våpenleveransen til Ukraina er i stor fare for å havne hos forbryterbander i Europa. Etter at våpnene er levert til mellomstasjonen i Polen og blir fordelt på lastebiler aner ikke Vesten hvor de blir av.
Finanstidsskriftet skriver:
Nato- og EU-stater presser på for bedre sporing av våpen levert til Ukraina som svar på en frykt for at kriminelle grupper smugler dem ut av landet og videre til Europas svarte marked.
Siden Russland startet sin krig mot Ukraina, har vestlige stater lovet mer enn 10 milliarder dollar i militær støtte, fra bærbare rakettkastere og pansrede kjøretøy til rifler og enorme mengder ammunisjon.
En rekke NATO-medlemsstater diskuterer med Kiev en form for sporingssystem eller detaljerte inventarlister for våpen levert til Ukraina, sa to vestlige tjenestemenn orientert om samtalene til Financial Times.
Ukrainas regjering setter opp et mer omfattende våpenovervåkings- og sporingssystem med hjelp fra vestlige land, sa en tredje person som er kjent med situasjonen.
«Alle disse våpnene lander i det sørlige Polen, blir fraktet til grensen og blir deretter bare delt opp i kjøretøyer å krysse: lastebiler, varebiler, noen ganger private biler,» sa en av de vestlige tjenestemennene. «Og fra det øyeblikket mister vi oversikten over hvor de blir av, og vi har ingen anelse om hvor de blir sendt, hvor de brukes eller om de blir i landet.»
Les: Interpol fears weapons delivery to Ukraine will end up on black market
Interpol uttrykker alvorlig bekymring for at både små og tunge våpen til Ukraina kan havne i hendene på kriminelle i Europa.
Interpolsjef Jurgen Stock sa at:
«Den store tilgjengeligheten av våpen under den nåværende konflikten vil føre til spredning av ulovlige våpen i post-konfliktfasen.»
Stock fryktet tyveri av våpen og våpen fra kriminelle i EUs svarte marked ettersom prisene på våpen er høyere der. Flere europeiske land, inkludert Frankrike og Tyskland, sammen med USA, har levert avansert forsvarsutstyr, artilleriammunisjon og våpen for å hjelpe Ukraina med å forsvare sitt territorium og bekjempe russiske styrker.
Stock sa at de tunge militære våpnene vil være tilgjengelige på det kriminelle markedet.
Avanserte våpen havner garantert hos kriminelle og terrorister
Ut fra disse opplysningene kan man helt enkelt slå fast at store mengder avansert våpen vil havne i hendene på terrorister og andre kriminelle. Når våpenleverandørene har mistet kontrollen, slik de sjøl sier, tar det svarte markedet over. Noen av våpnene havner sikkert i Ukraina, der de bidrar til å forlenge krigen og sikre at enda flere ukrainere vil dø i en krig Vesten taper.
Men at dette er julekvelden og haloween for banditter og terrorister, sier seg sjøl. «Trick or treat», her ligger målsøkende raketter under juletreet til enhver som har noen svarte dollar å avse.
De «kontrolltiltakene» som varsles for å motvirke tidenes største våpenbonanza for gangstere, er bare patetiske. «Detaljerte inventarlister»(!) – hvor mye koster ei falsk liste på svartebørsen i et av Europas mest korrupte land? Og noen av de våpnene som faktisk kommer fram til Ukraina havner i hendene på de veletablerte nazibandene; Azov eller nazigruppa C-14 der lederen Yevhen Karas sier at nazistene nå får så mye våpen fra Vesten, «ikke fordi Vesten hjelper oss, ikke fordi Vesten ønsker vårt beste, men fordi vi er best til å utføre de oppgavene Vesten har stilt, fordi vi er de eneste som er i stand til å utføre dem, fordi vi har det moro, vi synes det er moro å drepe og vi har det moro når vi kriger.»
Og ukrainske nazister har nå fritt leide over hele Europa.
Om kort tid vil avanserte målsøkende raketter komme til en gangsterbande i et byområde nær deg. Takket være flommen av våpen som våre ledere sender til mottakere de ikke aner hvem er.
Hva kan gå galt?
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Imperiet er ikke ferdig med å plage Afghanistan
Av Pepe Escobar - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/imperiet-er-ikke-ferdig-med-a-plage-afghanistan/
Til tross for sitt rungende nederlag, er ikke NATO helt ferdig med å påføre afghanernes land elendighet.
Av Pepe Escobar.
En gang i en galakse ikke langt unna, lanserte Empire of Chaos den såkalte «War on Terror» mot en fattig gravlund av imperier ved krysset mellom Sentral- og Sør-Asia.
Med nasjonal sikkerhet som påskudd ble afghanernes land bombet inntil Pentagon gikk tom for mål, som deres sjef Donald Rumsfeld, besatt av «kjente ukjente», klaget om på den tiden.
Operasjon «Langvarig Fangenskap»
Sivile mål, også kjent som «følgeskade», var normen i årevis. Store folkemengder måtte flykte til nabolandene for å finne sikkerhet, mens titusener ble fengslet av ukjente årsaker, noen til og med sendt til imperiets ulovlige gulag på en tropisk øy i Karibien.
Krigsforbrytelser ble behørig begått – noen av dem fordømt av en organisasjon ledet av en dyktig journalist som senere ble utsatt for årevis med psykologisk tortur av det samme imperiet, besatt av å utlevere ham til sin egen fengselsdystopi.
Hele tiden var det selvtilfredse, siviliserte «internasjonale samfunnet» – kort for det kollektive vesten – tilnærmet døv, stum og blind. Afghanistan ble okkupert av over 40 nasjoner, mens det gjentatte ganger ble bombet og dronet av imperiet, som ikke fikk noen fordømmelse for sin aggresjon; ingen pakke etter pakke med sanksjoner; ingen konfiskering av hundrevis av milliarder dollar; ingen straff i det hele tatt.
Det første krigsofferet
På høyden av sin unipolaritet kunne imperiet eksperimentere med hva som helst i Afghanistan fordi straffrihet var normen. To eksempler er fortellende: Kandahar, Panjwayi-distriktet, mars 2012: en soldat for imperiet dreper 16 sivile og brenner deretter kroppene deres. I Kunduz, april 2018 får en konfirmasjonsseremoni en hilsen fra Hellfire-missil og over 30 sivile blir drept.
Den siste handlingen av imperiets «ikke-aggresjonen» mot Afghanistan var et droneangrep i Kabul som ikke traff «flere selvmordsbombere», men i stedet utslettet en familie på 10, inkludert flere barn. Den aktuelle «overhengende trusselen», identifisert som en «ISIS-tilrettelegger» av amerikansk etterretning, var i virkeligheten en hjelpearbeider som kom tilbake for å møte familien sin. Det ‘internasjonale samfunnet’ spydde ut imperialistisk propaganda i flere dager før noen seriøse spørsmål ble stilt.
Det dukker også stadig opp spørsmål om forholdene rundt Pentagon-treningen av afghanske piloter til å fly den brasilianskbygde A-29 Super Tucano mellom 2016 og 2020, som fullførte over 2000 oppdrag i støtte til imperialistiske angrep. Under trening ved Moody Air Force-base i USA møtte mer enn halvparten av de afghanske pilotene ikke opp til tjeneste, og senere var de fleste ikke komfortable med haugen av sivile «følgeskader.» Selvfølgelig har Pentagon ikke ført noen oversikt over afghanske ofre.
Det som i stedet ble fremhevet av det amerikanske luftforsvaret, er hvordan Super Tucanoene slapp laserbomber på «fiendtlige mål»: Taliban-krigere som «liker å gjemme seg i byer og steder der sivile bor». På mirakuløst vis ble det hevdet at «presisjons»-angrepene aldri «skadet lokalbefolkningen.»
Det er ikke akkurat det en afghansk flyktning i Storbritannia, sendt bort av familien da han var bare 13 år, avslørte for over en måned siden, da han snakket om landsbyen sin i Tagab: «Hele tiden var det kamper der borte. Landsbyen tilhører Taliban (…) Familien min er der fortsatt, jeg vet ikke om de er i live eller døde. Jeg har ingen kontakt med dem.»
Dronediplomati
En av de første utenrikspolitiske avgjørelsene til Obama-administrasjonen tidlig i 2009 var å sette fart i en dronekrig over Afghanistan og stammeområdene i Pakistan. Noen år senere begynte en håndfull etterretningsanalytikere fra andre NATO-land å snakke uoffisielt om CIAs straffrihet og hvordan droneangrep ville få grønt lys selv om det var garantert at de ville drepe en haug av sivile, hvilket ikke bare skjedde i Afghanistan og Pakisten, men også i andre krigsarenaer i Vest-Asia og Nord-Afrika.
Men den imperialistiske logikken er uangripelig. Taliban var per definisjon «terrorister». I forlengelsen hjalp landsbyer i afghanske ørkener og fjell «terrorister», så eventuelle droneofre ville aldri bli sett på som et «menneskerettighetsspørsmål».
Når afghanere – eller palestinere – blir følgeskade, er det irrelevant. Når de blir krigsflyktninger er de en trussel. Likevel blir ukrainske sivile dødsfall omhyggelig registrert, og når de blir flyktninger, blir de behandlet som helter.
Et massivt «datadrevet nederlag»
Som den tidligere britiske diplomaten Alastair Crooke har bemerket, var Afghanistan det definitive utstillingsvinduet for teknisk ledelse, prøvebenken for «hver enkelt innovasjon innen teknokratisk prosjektledelse» som omfatter stordata, kunstig intelligens og militær sosiologi innebygd i «feltgruppene» – et eksperiment som bidro til å skape imperiets «regelbaserte internasjonale orden».
Men så kollapset det USA-støttede marionettregimet i Kabul ikke med et smell, men et klynk: et spektakulært «datadrevet nederlag».
Men ingenting er farligere enn et hånet imperie. Som om ikke all bombingen, droningen og årene med okkupasjon og rekke av følgeskader var elendighet nok, toppet et forbitret Washington det hele ved å effektivt stjele 7 milliarder dollar fra den afghanske sentralbanken: dvs. midler som tilhører omtrent 40 millioner sønderknuste afghanske borgere.
Nå samles eksilafghanere og prøver å forhindre at familiemedlemmer av 9/11-ofrene i USA beslaglegger 3,5 milliarder dollar av disse midlene for å betale for hva blir påstått skyldtes Taliban – enda de absolutt ikke har noe med 9/11 å gjøre.
Ulovlig begynner ikke engang å beskrive konfiskering av eiendeler fra en fattig nasjon som er rammet av en valuta i fritt fall, høy inflasjon og en forferdelig humanitær krise, hvis eneste «forbrytelse» var å beseire imperiets okkupasjon på slagmarken. Hvis det skulle vedvare, uansett i hvilken form, vil det kvalifisere som internasjonal krigsforbrytelse. Og i dette tilfelle vil følgeskade bety tap av enhver «troverdighet» som fortsatt nyttes av den «uunnværlige nasjonen».
Hele beløpet av utenlandske reserver bør uten videre returneres til den afghanske sentralbanken. Allikevel vet alle at det ikke kommer til å skje. I beste fall vil det begrenses til et månedlig avdrag som knapt er nok til å stabilisere prisene og la gjennomsnittlige afghanere kjøpe nødvendigheter som brød, matolje, sukker og drivstoff.
Vestens egen «Silkevei» var dødfødt
Ingen husker i dag at det amerikanske utenriksdepartementet kom opp med sin egen silkevei-idé i juli 2011, formelt annonsert av daværende utenriksminister Hillary Clinton i en tale i India. Washingtons mål, i det minste i teorien, var å knytte Afghanistan til Sentral-/Sør-Asia på nytt, men samtidig prioritere sikkerhet over økonomien.
Dette ble spunnet til «å gjøre fiender til venner og nødhjelp til handel». Realiteten var imidlertid å hindre Kabul å falle inn i innflytelsessfæren til Russland og Kina – representert ved Shanghai Cooperation Organization (SCO) – etter den foreløpige tilbaketrekningen av amerikanske tropper i 2014 (imperiet endte med å bli formelt utvist først i 2021).
Den amerikanske silkeveien ville til slutt gi klarsignal for prosjekter som TAPI naturgassrørledning, CASA-1000 elektrisitetslinje, Sheberghan termiske kraftanlegg og et nasjonalt fiberoptisk nettverk i telekomsektoren.
Det var mye snakk om «utvikling av menneskelige ressurser»; bygge infrastruktur – jernbaner, veier, demninger, økonomiske soner, ressurskorridorer; fremme godt styresett; bygge kapasiteten til «lokale forretningsinteressenter».
En zombie av et imperium
Til syvende og sist gjorde amerikanerne mindre enn ingenting. Kineserne, som spiller det lange spillet, vil lede Afghanistans gjenoppblomstring etter å ha tålmodig ventet på at imperiet skulle bli kastet ut.
Afghanistan vil på sin side bli ønsket velkommen inn i de virkelige nye silkeveiene: Belt and Road Initiative (BRI), komplett med finansiering fra Silk Road Bank og Asian Infrastructure Investment Bank (AIIB), og sammenkobling med China-Pakistan Economic Corridor (CPEC), den sentralasiatiske BRI-korridoren, og til slutt, den russisk-ledede Eurasia Economic Union (EAEU) og den Iran-India-Russland -ledede International North South Transportation Corridor (INSTC).
Sammenlign og kontrast dette med imperiets undersåtter NATO, hvis «nye» strategiske konsept koker ned til utvidet krigshissing mot det globale sør og utover – inkludert de ytre galaksene. Vi vet i det minste at skulle NATO noen gang bli fristet tilbake til Afghanistan så venter en ny smertefull ydmykelse.
Originalens tittel: The Empire is not done torturing Afghanistan
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
Energi: utløser av lavkonjunktur?
Av Michael Roberts - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/energi-utloser-av-lavkonjunktur/
Michael Roberts , 13. juli 2022. Maskinoversetting korrigert av Terje Valen
Det er forvirring blant vanlige økonomer og beslutningstakere om de store økonomiene er på vei mot en lavkonjunktur, eller allerede er i en lavkonjunktur; eller vil unngå den helt. Flertallets syn, i hvert fall i USA, er sistnevnte. De med dette optimistiske synet argumenterer for at selv om inflasjonsrentene er høye, vil de begynne å falle det neste året, slik at den amerikanske sentralbanken unngår å øke styringsrentene for mye, opp til det punktet hvor den kan begrense investeringer og utgifter til forbruk. Samtidig er den amerikanske arbeidsledigheten svært lav og «arbeidsmarkedet» fortsatt sterkt. Et slikt scenario antyder neppe en resesjon. Hvem har hørt om en nedgang der det er full sysselsetting?, ifølge argumentet.
På den annen side er det pessimistiske synet at de store økonomiene allerede er i en lavkonjunktur som til slutt vil bli erkjent. Ser vi på modellene som måler ulike aspekter ved den økonomiske aktiviteten, ser det ut til at de store G7-økonomiene har nedgang i andre kvartal i år. Atlanta Fed Now-modellen setter nedgangen i USAs BNP til en årlig rate på 1,2%.
Og euroområdets ukentlige tracker antyder også sammentrekning av omtrent årlig rate på 1% der.
Er det mulig å ha en lavkonjunktur og et stramt arbeidsmarked samtidig? Amerikansk BNP falt reelt sett med -1,5 % årlig rente i første kvartal og ser ut til å gjenta det i andre kvartal. Det er en «teknisk resesjon», som det kalles. Men arbeidsledigheten er 3,6 %, nær rekordlave nivåer, og det har blitt skapt i gjennomsnitt 380.000 arbeidsplasser hver måned de siste fire månedene.
De ekstremt godt betalte økonomene i investeringsbanken, Goldman Sachs, prøver å forene disse avvikende indikatorene. Det er sant, hevder de, at noen BNP-sporingsanslag nå anslår negativ BNP-vekst i andre kvartal, noe som vil utløse tommelfingerregelen om at to fjerdedeler av negativ vekst utgjør en resesjon. Men de påpeker at indikatorene på sysselsetting, reell personlig inntekt mindre overføringer og bruttonasjonalinntekt alle har fortsatt å øke. Og de finner det «historisk uvanlig at arbeidsmarkedet er så sterkt som det er i dag, selv helt i begynnelsen av en lavkonjunktur. Spesielt har lønningene i utenom jordbruk vokst omtrent dobbelt så mye som det typiske tempoet ved starten av tidligere nedgangstider. Lønningene i jordbruk har, ut fra årsberegning, vokst med 3,0 % de siste tre månedene og 3,7 % de siste seks, omtrent dobbelt så mye som det typiske tempoet ved starten av tidligere nedgangstider.
Men Jan Hatzius, sjeføkonom i USA hos Goldman Sachs, sa at det er «ingen tvil om at en nedgang i arbeidsmarkedet er i gang», og la til at «ledige stillinger avtar og oppsigelser øker, arbeidsløshetstrygd stiger, ISM-sysselsettingsindeksene i industri og tjenester har falt til lavkonjunktur-nivåer, og mange børsnoterte selskaper har kunngjort ansettelsesfrys eller avmatninger». Det tyder på at arbeidsledigheten er en etterslepende indikator når en nedgang kommer. Faktisk ville det være i tråd med en marxistisk analyse av nedturer. For først avtar lønnsomheten, særlig i produktivsektoren og deretter overskuddet totalt sett. Dette fører til fall i investeringene i selskapene og deretter permittering av arbeidskraft og redusert lønn.
G7-økonomene innrømmer at batteriet av økonomiske indikatorer, som de ser på, nå antyder en negativ utvikling de siste månedene.
G7 konkluderer med at det er 30 % sannsynlighet for å gå inn i en resesjon i løpet at et år, men 48 % sannsynlighet for å gå inn i en resesjon neste år – det er med andre ord mer eller mindre sannsynlig innen 2023, men ikke ennå. For dem «har vi ingen resesjon i vår basislinjeprognose, men vi venter fortsatt godt under konsensusveksten og ser økt resesjonsrisiko.»
Som jeg har referert til i flere tidligere poster, hvis statsobligasjonens «avkastningskurve» inverterer, er det en relativt pålitelig indikator på en fremtidig lavkonjunktur. «Rentekurven» måler forskjellen mellom renten opptjent på en statsobligasjon med for eksempel ti års levetid eller løpetid og renten på en obligasjon på bare tre måneder eller ett år. Normalt forventer noen som investerer i en langsiktig obligasjon en høyere rente fordi pengene deres ikke vil bli betalt tilbake på lengre tid. Så rentekurven er vanligvis positiv, det vil si at renten på den langsiktige obligasjonen er høyere enn på den kortsiktige obligasjonen. Men noen ganger går det omvendt fordi obligasjonsinvestorer forventer en resesjon og dermed setter pengene sine inn i langsiktige statsobligasjoner som den sikreste måten å beskytte pengene sine på. Så avkastningskurven «inverterer».
Når det skjer og kurven blir omsnudd, ser lavkonjunkturen ut til å følge innen et år eller så. Den amerikanske statsobligasjonskurven for 10 år-2 år er nå invertert. Forrige gang det skjedde var i 2019 da de store økonomiene så ut til å være på vei mot en nedgang uansett, like før COVID-pandemien.
Den skremmende tanken for amerikansk økonomi er at hvis inflasjonen holder seg høy og arbeidsledigheten holder seg lav, kan det ta to nedgangskonjunkturer å drepe inflasjonen og knuse arbeidsplasser, det endelige målet for Fed og myndighetene. Det var det som skjedde mellom 1980-82 – en dobbel-dip nedgang.
Dette gjelder den amerikanske økonomien, der oppgangen fra COVID-nedgangen har vært størst blant de store økonomiene – selv om det ikke sier for mye. Situasjonen er mye verre i stillestående Japan (se min siste post) og i Europa der Russland-Ukraina-krisen fører til en stor energikrise. Faktisk ser krigen og sanksjonene mot Russland ut til å utløse en nedgang av store proporsjoner i eurosonen .
Russisk gasseksport er allerede ned med en tredjedel fra et år siden, og bare 40% av rørledningskapasiteten i Nord Stream1 brukes. Når vinteren nærmer seg, vil etterspørselen etter gass i Europa dobles, noe som fører til en alvorlig mangel for industriell produksjon og oppvarming av boliger. Det alene kan trekke eurosonens økonomi ned med 1,5-2,8 % av BNP, ifølge noen anslag. Og en kraftig oppgang i prisen på naturgass olje vil kunne drive inflasjonen helt opp i tosifrede tall innen midten av vinteren.
Hovedrørledningen for russisk gass til EU gjennom Ukraina er for tiden nede for ti dagers vedlikehold. Men hvis Russland bestemmer seg for at Nord Stream1-rørledningen ikke skal bringes tilbake på nettet – helt eller delvis – kan ting bli mye verre.
Russland selger nå mer olje enn før de invaderte Ukraina. Så Russlands overskudd på driftsbalansen vil trolig være over 160 milliarder dollar (mer enn 3,5 ganger året før), med mer olje solgt til Kina og India for å kompensere for fallet til Europa.
Men det som kan utløse en enda dypere resesjon i Europa og globalt, ville være om G7/NATO-landene går videre med sin plan om å innføre pristak på russisk olje. Den eneste måten G7 ser hvordan man kan få ned oljeprisen og frata Russland oljeinntektene for å finansiere krigen, er å prise russisk olje. Grensen vil antagelig bli satt mellom kostnadene ved å produsere Urals (si $ 40 / fat) og den nåværende rabatterte salgsprisen på $ 80 / fat.
Denne planen kommer imidlertid ikke til å fungere. Land som India, Kina, Indonesia og en rekke andre kommer ikke til å bli med i et kartell som straffer seg selv enten de liker Russland eller ikke. Gitt at tilbuds- og etterspørselsbalansen i de globale oljemarkedene er svært stram, vil det å slå ut hele eller deler av russisk produksjon medføre at de globale prisene øker kraftig. Og Russland kan godt gjengjelde ved å stanse all oljeeksport til enten EU eller alle aktørene i cap-ordningen. Videre vil ordningen med å bruke fraktforsikring for å håndheve grensen på russiske laster bety at både Russland og noen konsumerende stater vil sette opp sine egne statssponsede forsikringsordninger (som Kina gjorde med Iran og som det russiske nasjonale gjenforsikringsselskapet gjør for russisk sjøfrakt nå).
Langt fra å tvinge Russland til å underkaste seg NATO-krav, er det mer sannsynlig at oljepristaket vil drive oljeprisen til nær 200 dollar per fat. Det ville utløse en global nedtur. Den tyske sentralbanken, Bundesbank, regner med at det reelle BNP i Tyskland kan stupe så mye som 4-5% pts fra sin tidligere vekstrate.
Ikke rart euroen har falt til nær paritet med amerikanske dollar i valutamarkedene, det laveste nivået siden 2002.
Rekordhøye energipriser, raskt stigende renter og fallende fortjenestemarginer blant de fleste selskaper (ned 6 % det siste året) gir nedgangstider. Se innlegget mitt: https://thenextrecession.wordpress.com/2022/06/10/the-scissors-of-slump/
Sentralbankene planlegger for tiden å heve sine «styringsrenter» med om lag 2-4 prosentpoeng det neste året. Det er ikke mye sammenlignet med det som ble gjort for å kontrollere inflasjonen tilbake i 1979-81. Men inflasjonen var mye høyere da. Det vil trolig fortsatt være nok til å stoppe opplån til produktive investeringer og husholdningsutgifter. Boliglånsrentene vil stige for å presse boligmarkedet.
Det viktigste er at stigende globale renter trolig vil provosere frem enda flere gjeldskriser i det globale sør. Samlet gjeld i disse fattige landene er allerede på rekordhøyt nivå med gjennomsnittlig 207 % av BNP. Statsgjelden, på 64% av BNP, er på sitt høyeste nivå på tre tiår, og om lag halvparten av den er denominert i utenlandsk valuta, og mer enn to femtedeler holdes av utenlandske investorer som kan trekke seg ut. Om lag 60% av de fattigste landene er allerede i, eller med høy risiko for, gjeldsproblemer. Dette har allerede ført til sammenbruddet av den srilankiske økonomien og fjerningen av den korrupte regjeringen der.
Og som jeg har skissert i mange tidligere poster, er bedriftsgjelden i de store avanserte landene også på et rekordhøyt nivå, der så mye som 20% av selskapene har en inntekt som ligger under kostnadene ved å betjene gjelden sin – de såkalte «zombie» -selskapene. Dette er fortsatt en tikkende tidsbombe for en nedsmelting av foretaksgjeld. Og nedtellingen tikker nærmere null.
Originalens tittel: Energy: the recession trigger?
El-overfølsomhet en ny farsott
Av Einar Flydal - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/el-overfolsomhet-en-ny-farsott/
Ny fagartikkel: – Fysiske reaksjoner på skitten strøm og mikrobølger er vår tids pandemi
Av Einar Flydal.
Denne teksten ble først publisert på
http://einarflydal.com
den 12.07.2022
De to franske kreftforskerne Belpomme og Irigaray ved Université de Paris har nå publisert en omfattende gjennomgang om el-overfølsomhet i forskningstidsskriftet Environmental Research, der de summerer opp forskningshistorien bak de overlappende begrepene ‘mikrobølgesyke’, ‘el-overfølsomhet’, ‘EHS’ og ‘IEI-EMF’, og legger fram dagens kunnskapsstatus.
Kort sagt fører de utførlig belegg for at det er på tide å kvitte seg med forestillingen om at akutte reaksjoner på EMF-eksponering skyldes angst og innbilning. Forskerne snakker om en global farsott – en pandemi – som det raskt må gjøres noe med.
Nå er norsk oversettelse klar og frikjøpt fra forlaget for fri nedlasting. Du får den her.
I artikkelen, som du nå kan lese på norsk, summerer de to forskerne opp de mange forskningsrapportene som dokumenterer helseskadelige, akutte reaksjoner – det vi i dagligtale kaller el-overfølsomhet – og de viser hvordan stiftelsen ICNIRPs og WHOs retningslinjer, som norske myndigheter setter sin lit til, baserer seg på forskning med metodefeil som fører til at man ikke kan verifisere noen skadelige virkninger.
Forskningsfunnene som dokumenterer at el-overfølsomhet – eller EHS, eller IEI-EMF, eller mikrobølgesyke – er biofysisk skapt og utløst, kan ikke lenger bortforklares som angst og innbilning med mindre man går overfladisk eller uredelig til verks. Det samme gjelder den påviste mekanismen via ionekanalene. Det er en forklaring som nå står klippefast. (Panagopoulos m fl 2021, se omtale i bloggpost 22.06.2022. Også denne artikkelen kan du laste ned på norsk.) De to franske forskerne viser at WHOs vanlige krav til bevisføring for å få anerkjent en lidelse, er innfridd.
Andre mekanismer er mer på hypotese-stadiet, men det gjelder så mye i medisinen og biologien, og betyr ikke at det er greit å påstå at de ikke fins. Ekstra interessant er hypotesen om at el-overfølsomhet og MCS – multippel kjemisk overfølsomhet – synes å være nær beslektet: Ganske mange el-overfølsomme har også MCS, og det kan se ut til at kraftig eksponering for EMF og kjemikalier vi omgir oss med, kan bidra til å utløse det ene så vel som det andre. Vi snakker altså om miljøskapte lidelser, ikke om teknologiangst eller psykologiserende forklaringer.
Du kan laste artikkelen ned her, på norsk og engelsk, gratis. Den vil være nyttig lesestoff for medisinere flest, for jurister, byråkrater i helsevesenet og hos NAV. Den burde også refereres i kortform til folk i strømbransjen og trådløsbransjen, og til politikere som tror at «det grønne skiftet» kan gjennomføres med «fullelektrifisering».
Denne artikkelen kan også passe til fastlegen din, dersom du er en av dem som ikke blir trodd fordi legen din ikke vet at «mikrobølgesyndrom» er alminnelig godtatt og fortsatt er en legitim forklaring som også i dag brukes, f.eks. av USAs Nasjonale vitenskapsakademi, at WHO har godtatt EHS som diagnose («uten kjent årsak, riktignok), at IEI-EMF (idiopatisk miljøintoleranse tillagt EMF) er en kurant toksikologisk betegnelse anbefalt av WHO, og at ICD-systemet har en diagnose W90 Eksponering for annen ikke-ioniserende stråling.
Det er snakk om en fagartikkel, men den er leselig for mange andre som av egeninteresse eller nysgjerrighet vil ta bryet med å tråkle seg gjennom en tekst med en del medisinske ord og uttrykk.
Artikkelen er frikjøpt for 480 Euro fra forlaget med midler fra Foreningen for EMF-reform for fri nedlasting herfra på norsk og engelsk (i samme dokument).
Last ned Belpomme & Irigaray 2022 om EHS
Artikkelen er viktig bevismateriale, ikke bare når det gjelder AMS-målere, men også i andre sammenhenger. Du kan gi sin støtte til ankesaken der lagmannsretten skal ta stilling til om helseinnvendinger mot strålingen fra AMS-målere er «åpenbart grunnløse» eller ikke. Aksjonens konto er nr. 1813 19 02855, eller – om du vil bruke mobilen – på VIPPS til 90049913 (merk: AMS).
(Visste du at du kan bruke VIPPS på mobilen og nettbrett uten trådløst bredbånd? Jeg gjør det til stadighet. Skaff deg en overgang fra Ethernet-kabel til USB-porten, eller hva den nå heter på Apples utstyr, og plugg Ethernet-kabelen i ruteren.)
Einar Flydal, den 12. juli 2022
Bonusmateriale før referansene:
1. Hva mener norske helsemyndigheter?
Norske helsemyndigheter avviser at folk kan få helseproblemer av mikrobølger som er for svake til å gi varmeskader på vev. Derfor kan el-overfølsomhet ikke eksistere og må skyldes innbilning:
«Tror folk at de får helseplager av strålingen fra radiosendere og slikt, er det ren innbilning og bakstreversk teknologiangst!»
Og så legger de til: «Men slike helseplager er en realitet for dem som opplever dem, og kan være funksjonshemmende. Derfor må det tas alvorlig av helsevesenet!»
Disse formuleringene er rene plagiater: Helsedirektoratet støtter seg til DSA, som støtter seg til et lite kontor i WHO som bemannes med folk fra stiftelsen ICNIRP og videreformidler ICNIRPs retningslinjer. Og ICNIRP kopierer IEEE, USAs ingeniørforening som domineres av næringen og forsvaret. (Det bildet får man klart påvist i den nye boka «Debatten om mikrobølgene – fra jakten på svar til bransjeforsvar» av forskerne Steneck og Butler, som kom på Paradigmeskifte forlag i mai (mer info HER).
Budskapet er altså: «Ingen skader uten at vev varmes opp!», og altså: «Ingen oppvarming? Da har du heller ingen skader fra strålingen!»
(Egentlig er ICNIRP langt mer forsiktig, men da snakker vi om snedige forbehold som er lagt inn i dokumentene for å skape ryggdekning, og er for finurlige til at de legges merke til. Men det får vi komme tilbake til ved en annen anledning.)
ICNiRPs budskap står i en rekke utredninger og rapporter, f.eks. i utredningen fra et utvalg ledet av FHI i 2012 (FHI-rapport 2012:3), og som nå er under revisjon. Jeg vedder gjerne en magnumflaske rødvin på at den reviderte utredningen vil komme med samme konklusjon, selv om tida nå har løpt fra en slik konklusjon. For et linjeskifte vil være for smertelig. Vil noen vedde imot, er det bare å melde seg!
ICNIRPs oppvarmingsdogme utløser dyp fortvilelse hos fagfolk kloden rundt. De har ropt om det uholdbare ved ICNIRPs oppvarmingsdogme i flere tiår – for døve ører. Det åpner for altfor høy eksponering og legger et tynt teppe av helseskader over samfunnet ved å innbille folk at strålingen fra mikrobølgene ikke gir helseskader, mens det gir rom for stadig økende eksponering og større ødeleggelser av livsmiljøet.
Else Nordhagen og jeg gikk gjennom kildene som ICNIRPs retningslinjer bygger på, og fant at retningslinjene begrunnes ved at forfatterne viser til seg selv (Nordhagen og Flydal 2022). Det må de jo, for det er lite støtte å finne i forskning utenfor ICNIRPs vennekrets. Den forskningen må de derfor ganske enkelt erklære for for dårlig til å bygge grenseverdier på, i stedet for å revidere sin tenkning om hva som er rimelig grunnlag å bygge grenseverdier på.
2. Hva forteller Legehåndboka?
Legehåndboka er på mange måter legenes Bibel. I en veiledende artikkel, kalt «informasjonsskriv» (Haanes 2021) presenterer Jan Vilis Haanes, miljømedisiner ved Universitetssykehuset i Tromsø, en generell forklaringsmodell for «Symptomer assosiert med miljøfaktorer (SAEF)». Dermed introduseres enda en firebokstavsforkortelse som likner mye på IEI – Idiopatisk miljøintoleranse.
Artikkelen understreker at modellen er generell, og bare passer i de tilfellene der det er konstatert at det ikke er noen fysisk årsakssammenheng mellom det pasienten eksponeres for, og pasientens akutte reaksjoner. (Altså for eksempel: Om man får hjerteklapp hver gang man ser en gulost.)
I hovedsak forteller Haanes sin modell at hva enn den opprinnelige årsaken måtte være, så kan det utvikle seg en psykisk sammenknytning (assosiering/betinging) i etterkant, slik at det psykiske overtar som årsak til å utløse helsesymptomene når pasienten utsettes for eksponeringen (i mitt eksempel: får høye på gulosten). Tegningen viser prosessen.
Denne modellen seg altså ikke om det opprinnelige fysiske grunnlaget overhodet, men baserer seg på at det uansett opphører å være en årsak til symptomene. Men at det tas et uttrykkelig forbehold for alle situasjoner der det faktisk fortsetter å være en slik fysisk, opprinnelig sammenheng, glemmer man fort når man leser «informasjonsskrivet».
Verre blir det dessuten av at når Haanes skal gi eksempler på kilder som bare er innbilning, fører han opp nettopp slike kilder som Belpomme og Irigaray (2022) og Panagopoulos m.fl. (2021) viser med omfattende dokumentasjon er reelle og har biofysisk godt forklarte og dokumenterte mekanismer, f.eks. mobilmaster. Haanes støtter seg tydeligvis til den samme forskningen som Helsedirektoratet og DSAs kilder støtter seg til, og som er demonstrert uholdbar.
Legehåndbokas veiledning er derfor ganske enkelt grovt villedende, og helseskadelig for ikke bare de el-overfølsomme, men også for alle oss andre og for miljøet.
Om det skulle finnes en og annen innbilt syk som passer i modellen, oppveier det ikke at en slik veiledning skaper feildiagnostisering og unødig lidelse hos en lang rekke andre. Tilgjengelig statistiske anslag, som ganske sikkert er for grove, ligger – som Belpomme og Irigiaray viser, i størrelsesorden 5 – 15% av befolkningen. Og da snakker vi om akutte helseplager fra EMF, ikke andre biologiske langtidsvirkninger som f.eks. kreft.
3. Hvorfor er engelsk versjon også med?
Engelsk fagspråk er tungt. Det er nettopp derfor jeg har oversatt denne artikkelen. For slikt stoff må oversettes hvis folk skal lese det. Det gjelder også fagfolkene. Gang på gang har jeg sett at selv fagfolk ikke får tak i viktige detaljer, men nøyer seg med å skumlese. Og begir vi oss inn i fremmede fag, blir det ekstra tungt. Enda tyngre blir det når teksten skrives av franskmenn som her og der tenker på fransk, men skriver på engelsk. Det er noen slike eksempler i denne teksten.
Jeg har – i all beskjedenhet – en del fartstid med begge språkene, med latin og gresk og med knudrete fagspråk, og ganske lang erfaring med oversettelser. Dessuten har jeg skaffet meg kunnskap om EMF og helse. Derfor har jeg et godt utgangspunkt, og kan samtidig løse opp de innfløkte setningsflokene slik at teksten blir enklere – uten at den endrer betydning. Forfatternes budskap kommer dermed tydeligere fram.
Akademisk ordføring på engelsk og fransk skaper mange tvetydigheter gjennom bruken av innskutte setningsledd. De kan man ikke lett gjenskape på norsk uten at teksten blir svært oppstyltet og kunstig. Da må teksten tolkes utfra forståelsen av innholdet. Oversetteren må dessuten velge ord som kan virke feil for å få fram rett betydning: Ofte må f.eks. det engelske «or» oversettes til «og» på norsk for å få fram samme betydning som på engelsk. Det blir i slike tilfeller faktisk feil å oversette «or» ordrett til «eller», slik f.eks. Google Translate gjør. Det gir feil betydning av setningen.
Den engelske originalen er tatt med for den som vil sjekke at originalens innhold er ivaretatt, så man kan vurdere om tolkningen er feil eller urimelig. I juridisk sammenheng er det viktig.
Engelske originaltekster godtas som bevis i norsk rett, uten at man trenger norsk oversettelse fra autorisert translatør. (En autorisert translatør er heller ikke kvalifisert til å oversette en slik tekst uten hjelp fra en som kjenner fagfeltet.)
Referanser
Belpomme, Dominique og Irigaray, Philippe, 2022, Hvorfor el-overfølsomhet og tilknyttede symptomer er forårsaket av ikke-ioniserende menneskeskapte elektromagnetiske felt: En oversikt og medisinsk vurdering, (norsk oversettelse fra originalartikkel i:) Environmental Research, Volume 212, Part A, 2022. Lastes ned på norsk og engelsk fra https://bit.ly/3ap6NS2.
Haanes, Jan Vilis, 2021, Symptomer assosiert med miljøfaktorer – informasjonsskriv, sist revidert 05.05.2021, https://arbeidsmedisin.legehandboka.no/handboken/kliniske-kapitler/arbeidsrelaterte-sykdommer/sykdommer-og-plager/symptomer-assosiert-med-miljofaktorer-informasjonsskriv/
Nordhagen EK, Flydal E. 2022. Selvrefererende forfatterskap bak ICNIRPs retningslinjer for elektromagnetisk stråling fra 2020, https://bit.ly/3NVVE8Y, som er norsk oversettelse av :
Nordhagen EK, Flydal E. Self-referencing authorships behind the ICNIRP 2020 radiation protection guidelines. Rev Environ Health. 2022 Jun 27. doi: 10.1515/reveh-2022-0037. Epub ahead of print. PMID: 35751553
Panagopoulos D J, Karabarbounis A, Yakymenko I, og Chrousos G P: Menneskeskapte elektromagnetiske felt tvinger ioner til oscillering og fører til dysfunksjoner i spenningsstyrte ionekanaler, oksidativt stress og DNA-skade (gjennomgang), (oversettelse til norsk av original i:) INTERNATIONAL JOURNAL OF ONCOLOGY 59: 92, 2021. Lastes ned på norsk og engelsk fra https://bit.ly/3O0KAY9.
Steneck, Nicholas H og Butler, Tom: Debatten om mikrobølgene – Fra jakten på svar til bransjeforsvar, Paradigmeskifte forlag, 2022, 544 sider. (Oversatt og tilrettelagt av Einar Flydal. Bestilles hos bokhandlere.)
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Europa som tigger: bytter fra billig russisk gass til dyr amerikansk LNG
Av skribent - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/europa-som-tigger-bytter-fra-billig-russisk-gass-til-dyr-amerikansk-lng/
Av Dr. Daoud Baalbaki.
EUs skritt for å betydelig redusere importen av russisk gass vil føre til at Europa blir avhengig av mye dyrere amerikansk flytende naturgass
Europas avhengighet av russisk naturgass har vært et omstridt spørsmål for den europeiske unionens (EU) beslutningstakere i flere tiår. Dusinvis av retningslinjer har blitt foreslått gjennom årene for å diversifisere kontinentets gassforsyning, eller for å bytte til grønne energikilder for å minimere avhengigheten av russisk gass.
Det er bare to måter å transportere naturgass på – via rørledninger, eller ved å gjøre gassen flytende, transportere den som last og deretter forgasse den på nytt på destinasjonen. Begge prosessene krever tid og betydelige investeringer i infrastruktur.
Rørledninger: I 2021 utgjorde russisk naturgass om lag 46 prosent av EUs totale import av naturgass tilsvarende 155 bcm (milliarder kubikkmeter). Figur 1 viser at russiske rørledninger ga om lag 41 prosent (omtrent 139 bcm) av denne gassimporten til EU i samme periode.
Norge er Europas nest største naturgassleverandør, fulgt av rørledninger fra Nord-Afrika og Aserbajdsjan.
LNG: Importen av LNG utgjør om lag 21 prosent av den totale europeiske naturgassimporten.
Figur 2 viser kildene for LNG-forsendelsene som ble importert av EU i 2021. Det er viktig å merke seg at USA representerer hovedleverandøren for LNG til EU, og vil sannsynligvis være hovedmottakeren dersom russiske gassrørledninger opphører å operere. USA startet eksporten av LNG til EU først i 2016, men nådde raskt 22,3 bcm i 2021, noe som representerer 23 prosent av all LNG-eksport fra USA.
Europas avhengighet
Før konflikten i Ukraina var Russland fortsatt en stor leverandør av LNG i Europa med rundt 20 prosent av den totale importen av LNG (tilsvarer 16 bcm). Dette betyr at EU importerte totalt 155 bcm naturgass fra Russland i året – 139 bcm via rørledninger og 16 via LNG. Dette utgjør nesten halvparten av all europeisk import av naturgass..
Denne strategiske feilen med å oppnå uavhengighet fra russisk naturgass skyldtes hovedsakelig mangelen på en sammenhengende og enhetlig strategi blant EU-medlemmene. Som vist i figur 3 varierer avhengigheten av russisk naturgass fra ett europeisk land til et annet.
Land som Tsjekkia, Slovakia, Latvia, Estland, Finland og Ungarn er helt avhengige av russisk naturgass, mens landene som importerer de største mengdene som Tyskland, Frankrike, Italia, Polen og Hellas er semi-avhengige, og land som f.eks. Portugal er delvis uavhengig.
Redusere avhengigheten av Russland
Ifølge en Flash Eurobarometer-undersøkelse for EU-kommisjonen (EC), mener 85 prosent av europeerne at EU bør redusere sin avhengighet av russisk gass og olje så snart som mulig for å støtte Ukraina. I mellomtiden har EU, internasjonale byråer og uavhengige tenketanker foreslått kortsiktige planer for å redusere EUs avhengighet av russisk fossilt brensel innen utgangen av 2022.
De tre viktigste kortsiktige planene er EUs REPowerEU Plan, der to tredjedeler av russisk gass (101,5bcm/155bcm) kan erstattes innen neste vinter; Det internasjonale energibyråets (IEA) tipunktsplan som foreslår en tredjedel (50bcm / 155bcm) reduksjon av den russiske naturgassimporten, finne alternative kilder og bytte til fornybar energi; og den økonomiske tenketanken Bruegel sin plan som sier at EU i teorien burde være i stand til å «erstatte russiske [gass]strømmer helt«, selv på kort sikt, ved å beregne Europas ledige kapasitet for import av gass. Realistisk sett krever imidlertid Bruegel en reduksjon (86 bcm/155 bcm) ved å muligens bytte produksjon av elektrisitet til kjernekraft og kull, med samtidig politikk for å spare energi.
Hva er planen?
Det alle disse planene i hovedsak har til felles, er en oppfordring til EU om å diversifisere sin portefølje for import av naturgass, bytte til fornybar energi og anvende retningslinjer for energisparing. Av disse planene ser REPowerEU-strategien ut til å være den mest gjennomførbare.
Planen foreslår å kutte russisk naturgassimport til 101,5 bcm fra 155 bcm i 2021 – i teorien ved å øke ikke-russisk gassforsyning med 63,5 bcm, og redusere gassetterspørselen med 38 bcm.
For å øke ikke-russisk gassforsyning med 63,5 bcm, antar planen at følgende kan oppnås:
Øk ikke-russisk LNG-import med 50 bcm
Øk ikke-russisk rørledningsimport med 10 bcm.
Øk biometanproduksjonen med 3,5 bcm.
I tillegg til dette anbefalte de også å redusere gassbehovet med 38 bcm. For dette foreslo de 4 punkter:
Energisparing for å redusere etterspørselen med 14 bcm
Solenergi på tak for å redusere gassbehovet med 2,5 bcm
Varmepumper for å redusere gassbehovet med 1,5 bcm
Utplassering av vind og sol i kraftsektoren for å redusere gassetterspørselen med 20 bcm.
EU-kommisjonens REPowerEU-plan av 8. mai 2022 for å redusere avhengigheten av russisk gass
Det første problemet med EF-studien er at den forventer at etterspørselen etter gass i Europa i 2022 vil forbli den samme som i 2021. Studier viser at kontinentet kan trenge rundt 20-25 bcm mer enn i samme periode i fjor. Så behovet for gass beløper seg faktisk 121,5 – 126,5 bcm – ikke bare til å erstatte den russiske importen på 101,5 bcm.
Økning i ikke-russisk LNG
Den desidert viktigste metrikken her er EUs nåværende kapasitet for gjenforgasning. Som nevnt ovenfor, når den importeres som LNG, må den flytende gassen forgasses av spesialiserte anlegg i havner for å bli reinjisert i rørledninger. Til sammen hadde EU-landene rundt 74 bcm ledig kapasitet for gjenforgasning i fjor.
Problemet er at omtrent halvparten av denne ledige kapasiteten er konsentrert i Spania og Portugal, som er knyttet til resten av EU med en rørledning med kapasitet på bare 7,5 bcm/år. Derfor har EU ikke nok gjenforgassingsanlegg til å importere ytterligere 50 bcm LNG.
Den foreslåtte løsningen er å bruke Storbritannia (nå offisielt utenfor EU) – som har rundt 29 bcm ledig kapasitet for gjenforgasning – som en landbro for å importere LNG og deretter eksportere den tilbake til EU via rørledninger. I dette scenariet kan EU lykkes med å importere ytterligere 50 bcm LNG.
Men selv om Europa overvinner hindringene for regassifisering, er det nok LNG-forsyning i verden til å dekke etterspørselen?
Bytte avhengighet fra Russland til USA
På grunn av mange eksportanlegg som sliter med tekniske problemer og problemer med tilførselsgass i løpet av året, falt faktisk den globale LNG-eksportkapasiteten i 2021, til tross for den fortsatte økningen i kapasiteten i USA. I begynnelsen av 2022 ble det estimert at den globale kapasiteten for eksport for LNG vil øke med rundt 43 bcm hvis alle anlegg som hadde tekniske problemer og nedleggelser skulle komme tilbake på nett.
I andre kvartal i år anslo det internasjonale energibyråets rapport på gassmarkedet at EUs LNG-import kan øke med maksimalt 25 bcm og at 65 prosent av denne mengden vil bli levert av USA.
Hvis dette skjer, vil amerikansk LNG-eksport øke med hele 19 prosent, noe som gjør den til den globale lederen av LNG-eksport over natten. I mellomtiden vil Afrika, Europa, Sentral- og Sør-Amerika og Eurasia ha mindre bidrag til global LNG-forsyningsvekst i 2022, mens tilbudet til Asia-Stillehavsregionen og Vest-Asia-regionene forventes å avta.
Hvis vi tar Qatar som eksempel, til tross for sin ledende rolle i LNG-markedene og nære relasjoner med vestlige stater, klarer ikke Qatar å forsyne Europa med ekstra store mengder på kort sikt fordi det lider av mangel på ledig kapasitet for LNG-eksport. Videre selges over 70 prosent av denne eksporten til asiatiske kjøpere via langsiktige kontrakter. Europa må vente til 2024-25 for å kunne regne med LNG-forsyninger fra Qatar.
Denne høye etterspørselen etter LNG anslått av Europa vil mette markedet og øke konkurransen om fleksible LNG-laster. For å tiltrekke seg flere LNG-laster, bør spotprisene i Europa være $2-3/MMBtu høyere enn de asiatiske markedene. Dette jevner seg nå ut til $35/MMbtu for resten av 2022, som er mer enn fem ganger gjennomsnittet deres på fem år.
Poenget er at det vil være umulig for EU å øke sin LNG-import med den avgjørende milepælen på 50 bcm. Selv om EU overvinner de tekniske problemene representert av kapasiteten for gjenforgassing og sammenkoblingene mellom EU-landene og Storbritannia, kan det som er tilgjengelig i det globale LNG-markedet rett og slett ikke møte etterspørselen.
Selv om Europa kan motta ytterligere 25 bcm LNG, vil det være være med en veldig høy prislapp, mens prisene i Nord-Amerika stort sett vil være upåvirket. USA er den store vinneren i dette scenariet, og henter inn ublu profitt samtidig som de etablerer seg som verdens største eksportør av LNG.
Hvor befinner de ikke-russiske gassrørledningene seg?
Norge: Som den viktigste ikke-russiske gassleverandøren av naturgass til Europa via rørledninger, er Norges totale forsyningskapasitet 94,3 bcm per år. Bare 86,3 prosent av denne kapasiteten ble brukt i 2021, noe som teoretisk gir 12,9 bcm ledig i årlig kapasitet.
Men i de to første kvartalene av 2022 har imidlertid rørledningene fungert nær full effektiv kapasitet, og denne kapasiteten forventes å være lavere om sommeren, som tidligere oversikter indikerer.
Nord-Afrika: Den andre kilden til naturgass i rørledningen til Europa er via tre rørledninger fra Nord-Afrika: Medgaz-rørledningen fra Algerie til Spania, Trans-Mediterranean Pipeline (også kjent som Transmed som frakter algerisk gass fra Tunisia til Italia), og Green Stream-rørledningen, fra Libya til Italia. En fjerde rørledning, Gas Pipeline Maghreb-Europe (GME), går fra Algerie til Spania via Marokko, men har ikke blitt brukt siden 1. november 2021, etter sammenbruddet i diplomatiske forbindelser mellom Algerie og Marokko i august det året.
Strømmen i Medgaz-rørledningen til Spania kan øke med rundt 2 bcm etter å ha økt kapasiteten. Disse ekstra mengdene kan dekke en del av mengdene som har blitt levert via GME i 2021. Algerie har imidlertid også nylig suspendert handelsforbindelsene med Spania på grunn av sistnevntes beslutning om å stille seg på Marokkos side over det omstridte Vest-Sahara-territoriet, noe som har forsterket spenningene mellom Rabat og Alger.
The Transmed pipeline to Italy has around 10 bcm spare capacity, but recent analysis shows that Algeria will not be able to offer additional gas quantities since reaching its production capacity and needing to address its own growing domestic demand.
Transmed-rørledningen til Italia har rundt 10 bcm ledig kapasitet, men nyere analyser viser at Algerie ikke vil være i stand til å tilby ytterligere gassmengder siden produksjonskapasiteten er nådd og landet har behov for å møte sin egen voksende innenlandske etterspørsel.
Eksporten i Libya varierte rundt 5 bcm før 2020, men falt til 3,2 bcm i 2021. En utvinning kan tilby de ekstra 1-2 bcm, men pågående politisk ustabilitet i Libya kan ikke tilby slike garantier.
Som et resultat er det ikke forventet at Nord-Afrika vil levere ekstra store mengder gass til Europa i 2022.
Aserbajdsjan: I 2021 begynte EU å motta naturgass fra Aserbajdsjan via Trans Adriatic Pipeline (TAP). Kapasiteten til TAP er rundt 11 bcm, og strømmene i 2021 var totalt 8,1 bcm, noe som betyr at det er en ekstra kapasitet på rundt 2,5 bcm.
Samlet sett er EU-planen basert på en år-til-år økning på 2-3 bcm fra Aserbajdsjan, 2-3 fra Algerie og 4-5 bcm fra Norge. Disse ser ut til å være oppnåelige med hensyn til rørledningenes ledige kapasitet, men ambisiøse når det gjelder gassproduksjonsmengder for leverandørene.
Handelsavhengigheter
Denne europeiske etterspørselen etter ikke-russisk gass vil i hovedsak dekkes av USA, som er den eneste aktøren som kan tjene økonomisk på dette. Det er derfor i Washingtons interesse at Europa konverterer en stor del av sin gassimport fra russiske rørledninger til LNG. Det er også grunnen til at USA i årevis har vært fast bestemt på å stoppe Russland-til-Tyskland NordStream 2-rørledningen fra å bli operativ – noe de lyktes med i februar, ettersom spenningene rundt Ukraina forverret seg.
Siden USA har sitt eget uavhengige prissystem, er det ikke påvirket av de internasjonale gassprisene, som forventes å stige betydelig i de europeiske og asiatiske markedene, noe som gir øyeblikkelig verdi til LNG-produksjonsaktiviteter i USA.
EUs plan om å kutte to tredjedeler av sin russiske gassimport og erstatte den andre steder – innen utgangen av 2022 – er svært optimistisk. Nærmere gransking viser at det vil komme med en svært høy kostnad – rundt fem ganger prisen som Europa pleide å betale. Uansett hvilken plan EU gjennomfører, vil Europa måtte erkjenne at det verken vil være et energiuavhengig eller politisk uavhengig kontinent i overskuelig fremtid.
Dr. Daoud Baalbaki er spesialist i geopolitikk for naturgass, er førsteamanuensis ved det libanesiske universitetet, med en doktorgrad i maskinteknikk og en mastergrad i strategiske studier.
Artikkelen er tidligere publisert i The Cradle.
Oversatt for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
Hvordan USA skal kontrollere verden?
Av Terje Alnes - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hvordan-usa-skal-kontrollere-verden/
Terje Alnes intervjuer Terje Valen.
I mer enn 100 år har den private tenketanken Council on Foreign Relations (CFR) vært ledende i å utforme USAs globale maktstrategi. Rådet representerer den amerikanske herskerklassen som setter dagsorden, driver strategisk planlegging og konsensusbygging.
I dette videointervjuet med historiker og forfatter Terje Valen går vi nærmere inn på Council on Foreign Relations sin strategi for å nekte Kina å bli en ledende makt i Øst-Asia.
Høsten 2021 ble boken Strategy of Denial: American Defense in an Age of Great Power Conflict utgitt. Den er skrevet av Elbridge A Colby, medlem av CFR. Colby var hovedarkitekten bak den nasjonale forsvarsstrategien lansert av Trump-administrasjonen i 2018, den viktigste revisjonen av USAs forsvarsstrategi på en generasjon. Her legger Colby ut hvordan USAs forsvar må endres for å møte Kinas voksende makt og ambisjoner.
I boken tar Colby til orde for om nødvendig å starte «en begrenset krig» mot Kina, noe som kan innebære bruk av atomvåpen.
Les Å gi krigen en sjanse – en grundig anmeldelse av Colbys bok, skrevet av Laurence H. Shoup for Monthly Review.
Dette intervjuet ble først publisert av Spartakus.
Les også: Council on Foreign Relations – Det virkelige partiet for overklassen i USA
Farlig forslag til utbygging av vindkraft
Av leserinnlegg - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/farlig-forslag-til-utbygging-av-vindkraft/
Motvind Norge har sendt medlemmene en kommentar til en ny saksbehandling av vindkraftprosjekter som er foreslått av EU og som nå forberedes i Norge. Motvind oppfordrer oss til å reagere. Her er teksten fra Motvind medverse vedlegg:
Av Hildegunn Flengstad og John Fiskvik.
«Som dere formodentlig kjenner til, har EU lansert en plan for blant annet å hastebehandle konsesjoner for nye vindkraftverk både til lands og til havs. Planen har fått navnet REPowerEU, og begrunnes primært med redusert gassimport fra Russland, selv om vi vet at planene har versert lenge før Putins angrep på Ukraina. Motvind Norge aksepterer derfor ikke på noen måte EUs argumentasjon for å rettferdiggjøre det nye konsesjonsregimet. Som ledd i arbeidet ønsker EU å gjennomføre endringer i «fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergi-direktivet». EU-kommisjonens forslag til endringer i disse direktivene ble presentert 18. mai i år.
Olje- og Energidepartementet sendte 9. juni ut endringsforslagene på høring med frist 8. august. En fullstendig uakseptabel kort høringsfrist. I tillegg foreligger ikke underlagsdokumentasjon i på norsk.
Motvind Norge er svært kritisk til denne høringen, og ikke minst måten den blir gjennomført på, og krever derfor at alle relevante dokumenter blir gjort tilgjengelig på norsk og at høringsfristen blir forlenget til minimum 8-åtte uker etter at norske utgaver av underlagsdokumentene foreligger.
At Motvind Norge ikke er formelt satt opp som høringsinstans for dette direktivet må antas å være et ledd i et forsøk på å tildekke saken og forsøke å holde seg under «radaren» gjennom sommeren frem til høringsfristens utløp. Med bakgrunn i at vår organisasjon er den fremste organisasjonen for å ivareta berørte vindkraftnaboers interesser og fremme naturvern i alle vindkraftsaker, finner vi dette aldeles uhørt og ikke så lite kynisk.
Dette er på mange måter Nasjonal Ramme fra 2019 på ny, bare enda verre. Prosessen «Hvordan bryte spillet» er derved blitt enda viktigere enn vi kunne forutse. Skulle dette direktivet bli vedtatt er det svært sannsynlig at det vil medføre ytterligere svekkelse av Norges kontroll over vårt eget kraftsystem samt økt strømproduksjon til fordel for EU, og vil dessuten innebære en drastisk reduksjon i behandlingstid for konsesjoner som vil innebære at dagens etablerte prosesser for høringer og konsesjonsbehandling av vindkraft vil bli overstyrt. Etter påtrykk fra en europeisk vindbransje, som kynisk utnytter Ukraina-krigen til sin fordel, kan behandlingstiden for konsesjonssøknader for vindkraft bli drastisk redusert til 1-2 år.
EU-vindbransjens uttalelse om EU-Repower dokumenterer dette.
På denne bakgrunn har vi fra Motvind Norge sendt et åpent brev til Olje- og energiminister Terje Lien Aasland – som du finner vedlagt i sin helhet. Vi viser også til nyhetssak på vårt eget nettsted i sakens anledning.
Vi anmoder på det sterkeste alle våre utvalg, lokale og regionale lag, men også det enkelte medlem om å sende inn høringssvar til regjeringen innen 8.august, hvor krav om oversettelse av all dokumentasjon til norsk samt utsatt høringsfrist inngår. Vi vil dessuten appellere til samarbeidende organisasjoner å gjøre det samme. La oss vise EU, regjeringen og vindkraftutbyggere at motstanden mot vindkraft slett ikke er svekket, men tvert imot STYRKET etter at ca. 5.300 høringssvar i 2019 bidro til at Nasjonal Ramme den gang ble skrotet. Informer – og følg gjerne opp kommuner, fylkeskommuner og politiske nettverk samt lokale media.
Bli gjerne med og støtt oss i den intensiverte kampen gjennom vår pågående Spleis.
Og del den gjerne på Facebook! Fortsatt god sommer!»
Hildegunn Flengstad John Fiskvik
leder Motvind Norge 1.nestleder Motvind Norge
Macron led nederlag i nasjonalforsamlinga om koronapass
Av red. PSt - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/macron-led-nederlag-i-nasjonalforsamlinga-om-koronapass/
Le Pens og Mélenchons tilhengere samt republikanerne blokkerte det upopulære Pass Sanitaire
Det var Emmanuel Macrons første nederlag etter valget, og det er tydelig at det var smertefullt. «Dett er et alvorlig øyeblikk», sa statsministeren som nå regner med å få vedtaket omgjort i Senatet. «Dette er makronismens første nederlag, men ikke det siste», svarte Mathilde Panot, ledere for gruppa til La France Insoumise i nasjonalforsamlinga.
Når det gjelder den første loven som er vedtatt av nasjonalforsamlinga siden utnevnelsen av Élisabeth Borne, har opposisjonene slettet i denne teksten om Covid-19 muligheten for å gjeninnføre et helsepass ved grensene til Frankrike og mellom hovedlandet og de oversjøiske områdene og Korsika.
For å få vedtatt loven var det nødvendig med absolutt flertall. Det klarte ikke Borne å oppnå, til tross for at regjeringa hadde rundet av hjørnene i loven og gjort den mer kortvarig.
Det er altså snakk om en midlertidig seier for motstanden mot koronapasset, men en viktig seier. Det er heller ikke sikkert at Macron og Borne kan stole på Senatet, for det kan godt tenkes at det ønsker å demonstrere sin «uavhengighet«.
Det har vært en stor massebevegelse i Frankrike mot #PassSanitaire, og nå har denne bevegelsen vunnet sin første parlamentariske seier etter valget. Det betyr også at det globale koronadiktaturet har fått seg en skramme.
Gledesscenene i den franske nasjonalforsamlinga var det i hvert fall ingenting å si på:
Også i fjor gikk Macron på et nederlag i nasjonalforsamlinga om koronapasset.
108 delegater mot 103, men Macron tvang fram ei ny avstemning og fikk trumfet det gjennom.
Emmanuel Macron og hans parti LREM gikk på et uventet nederlag i den franske nasjonalforsamlinga da den hans regjering la fram forslaget til lov om koronapass, #PassSanitaire. Motstanden blant parlamentarikerne var stor, og altså så stor at forslaget fra statsminister Jean Castex falt. Men Castex sa straks at «nå skal vi gjøre en avtale med flertallet for å løse dette problemet». Denne uttalelsen fikk parlamentarikere som blant annet Adrien Quatennens fra France Insoumise til å bemerke at «demokratiet er tydeligvis et problem for M. Castex».
Og ganske riktig, etter å ha drevet en masse press og taktikkeri på bakrommet klarte Castex å trumfe gjennom ei ny avstemning etter midnatt, og denne gangen fikk loven flertall.
Denne gangen var ikke en slik manipulasjon mulig.
Domstol forbyr Ukrainas Kommunistiske Parti og overdrar alle dets aktiva til staten
Av Arbejderen - 14. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/domstol-forbyr-ukraines-kommunistiske-parti-og-overdrar-alle-dets-aktiva-til-staten/
Den 8. appelldomstolen har opprettholdt det ukrainske justisdepartementets krav om å forby Ukrainas Kommunistiske Parti og beslaglegge dets eiendom, midler og andre eiendeler. Også 10 andre partier har blitt forbudt på under ett år. Dette skriver den danske avisa Arbejderen.
Fra Arbejderen.
Ukraines Kommunistiske Parti (UKP) blev den 5. juli endelig forbudt. Den 8. administrative appeldomstol i Lviv stadfæstede derved et krav fra Ukraines justitsministerium, der allerede i 2015 krævede partiet forbudt. UKP appellerede imidlertid dette, så sagen blev trukket i langdrag i årevis.
Domstolen udtale den 5. juli, at “al aktivitet, foretaget af UKP, er hermed forbudt, det gælder også dets regionale, by-, distriktsorganisationer og primære centre. Partiets ejendom, midler og andre aktiver bliver overført til staten”.
Kendelsen er offentliggjort på Facebook på ukrainsk og omtalt af det statslige ukrainske medie ukrinform.net.
UKP er blot det seneste oppositionsparti, der er blevet forbudt af de ukrainske myndigheder.
Siden Ruslands invasion har Ukraine forbudt 11 partier, her i blandt det største oppositionsparti, Oppositionsplatformen – For Livet, der ikke er socialistisk. Også Venstreoppositionen, Unionen af Venstrekræfter, Ukraines Socialistiske Parti og andre organisationer er blevet forbudt. Det er sket, efter at den ukrainske præsident Volodomyr Zelensky 14. maj satte sin underskrift på et dekret, der forbyder alle politiske partier, anses for at være “pro-russiske”.
UKP foreslog allerede i 2014 en forhandlingsløsning på borgerkrigen i Donbass. UKP’s formand, Petro Symonenko, blev stemplet som en forræder af den ukrainske regering for gentagne gange at opfordre til våbenhviler og direkte forhandlinger til at stoppe kampene.
Ingen højrenationalistiske, fascistiske eller nynazistiske organisationer er blevet ramt af forbud trods anklager om krigsforbrydelser i det østlige Ukraine.
Forbud længe undervejs
Kravet om at forbyde UKP opstod i 9. april 2015, da et flertal i det ukrainske parlament vedtog et forbud mod kommunistisk og nazistisk propaganda – og forbød brug af kommunistiske og nazistiske symboler.
Parlamentet vedtog næsten uden modstand lovpakke 2558, der kriminaliserer “offentlig benægtelse af de sovjetiske og nazityske totalitære regimers forbryderiske karakter”. Forbuddet gælder også kommunistiske og nazistiske symboler. At citere Vladimir Lenin er også forbudt. Overtrædelse af loven kan give op til 10 års fængsel.
Lovpakken påbyder alle ukrainere at ære og vise respekt for “frihedskæmperne fra Ukraines Oprørshær (UPA)”. UPA udryddede under Anden Verdenskrig – sammen med styrker fra Nazityskland – tusinder af sovjet-ukrainske partisaner, jøder og civile polakker.
Tidligere har domstole i Ukraine påbudt at fjerne eller ødelægge sovjetiske krigsmindesmærker.
I december 2015 fulgte justitsministeriet op med et konkret forbud mod UKP, men partiet fik rejst sagen ved talrige domstole.
Det seneste parlamentsvalg, hvor UKP fik lov at stille op, var i 2012. Partiet opnåede 2,6 millioner stemmer svarende til 13 procent af alle stemmer.
9. april 2014 blev der sat ild på UKP’s centrale hovedkvarter i hovedstaden Kyjiv. Den 23. juli 2014 fjernede parlamentsmedlemmer fra det fascistiske parti Svoboda med magt formanden for UKP, Petro Simonenko, fra talerstolen i parlamentet.
Den 25. oktober 2020 blev UKP nægtet at deltage i lokalvalgene på grund af forbuddet mod kommunistiske symboler.
Spørgsmål til EU
Det græske medlem af EU-parlamentet, Kostas Papadakis, sendte i sidste uge et spørgsmål til EU’s viceudenrigsminister om EU’s syn på retssagen i Ukraine.
“Hvad mener viceudenrigsministeren om den reaktionære beslutning om at forbyde Ukraines Kommunistiske Parti og kriminaliseringen af kommunistisk ideologi? Og hvilke foranstaltninger planlægger han at tage for at løse dette problem?” lød spørgsmålet, som han ikke fik svar på.
Kostas Papadakis er det ene af to medlemmer af EU-parlamentet for Grækenlands Kommunistiske Parti.
“Ved at udnytte den undtagelsestilstand, der blev erklæret efter udbruddet af den imperialistiske krig i Ukraine, har regeringen besluttet at forbyde snesevis af oppositionspartier. En stor del af ansvaret for dette ligger i den officielle antikommunistiske holdning, som EU selv har indtaget, idet en række medlemsstater har forbudt kommunistiske partier”, sluttede grækeren.
Tidligere har EU-parlamentets flertal fordømt kommunisme, sidestillet det med nazisme og proklameret den 23. august som “europæisk mindedag for ofrene for totalitære regimer”.
Ungkommunister risikerer livstid
Også UKP’s ungdomsforbund, Leninistisk Kommunistisk Ungdoms Union, er ramt af domstolenes aktivitet.
3. marts blev to af lederne af ungdomsforbundet, Alexander og Mikhail Kononovich, anklaget for spionage til fordel for Rusland og Hviderusland. De risikerer fængsel på livstid, skriver netavisen peoplesworld.org.
Mikhail Kononovich er ungdomsforbundets formand.
De er anklaget efter paragraf 109 i den ukrainske straffelov for “med tvang at ville ændre det politiske system eller erobre statsmagten”. Ukraines efterretningstjeneste hævder, at de to planlagde at beslaglægge en administrationsbygning i et distrikt. Brødrene udgør en risiko for staten, hvis de bliver løsladt, hævder efterretningstjenesten.
I sidste uge appellerede Kononovich-brødrene om international støtte og opfordrede medlemmer af EU-parlamentet og europæiske medieorganisationer til at deltage i retssalene, “så hele verden kan se Zelensky-regimets sande ansigt”, udtaler de to.
Brødrene har ikke selv adgang til retssalene, hvor de er anklaget.
Organisationen World Federation of Democratic Youth, der FN-anerkendt, har igangsat en global kampagne for at kræve de to løsladt.
Ukraines kommunistiske ungdomsforbund er også omfattet af forbuddet mod UKP fra den 5. juli.
Les også: Ungkommunister i Ukraina risikerer dødsstraff
Denne artikkelen ble publisert av den danske avisa Arbejderen.
PS: Dette forhindrer ikke det sosialistiske partiet Rødt fra å støtte regimet i Kiev.
Da ligger Ukraina bare 30 år etter Russland, som forbød det sovjetiske kommunistiske parti allerede i 1992.
Det er meget merkelig at dette ikke har skjedd tidligere, fordi begrunnelsen som ble brukt i Russland, drap på egne borgere uten lov og dom (Stalins utrenskninger) som faktisk hadde sitt utspring i Ukraina for å dekke årsakene til hungersnøden i Ukraina allerede i 1930. Årsaken var Stalins egen politikk, tvangskollektiviseringen av jordbruket.
80 000 Kulak'er drept i 1930, ca 100 000 polske borgere drept i 1931, 130 000 jøder drept i 1932. (i 1939 hadde "bare" 1000 jøder blitt drept i tyske konsentrasjonsleire.
Utrenskingene i Ukraina var ledet av Ukrainas Kommunistiske parti, og drevet gjennom av NKVD, patiets komitet for statssikkerhet, og politiske kommisærer fra partiet på lokalnivå. Senere generalsekretær Krutsjov var en av lederne her, samme mann som "ga bort" Krim fra Russland til Ukraina. Med dette forbudet ærklæres vel den "gaven" for ulovlig, slik at hele grunnlaget for konflikten og krigen faller bort?