Nyhetsbrev steigan.no 14.04.2023
Mer enn 15 tonn bomber med utarmet uran ble sluppet over Jugoslavia i 1999
Når skolen verken er trygg for elever eller lærere, hvor blir det av systemkritikken?
Strategisk partnerskap mellom Kina og Brasil
De massive endringene av den økonomiske balansen i verden
Project Icebreaker skal bane veien til den totale kontrollen av pengesystemet
Lekket dokument: USA forventer ikke fredssamtaler mellom Russland og Ukraina i 2023
Mer enn 15 tonn bomber med utarmet uran ble sluppet over Jugoslavia i 1999
Av skribent - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/mer-enn-15-tonn-bomber-med-utarmet-uran-ble-sluppet-over-jugoslavia-i-1999/
Forbrytelser mot menneskeheten. Over 4000 Serbiske borgere, inkludert Kosovo og Metohija, saksøker NATO. Kreftdiagnosene deres har en direkte sammenheng med NATOs bombing av Jugoslavia i 1999.
Av Natali Milenkovic.
I 2022 startet Srdjan Aleksic, en advokat fra Nis, Serbia en rettslig prosess mot NATO. Siden 2017 (da bevisinnsamlingen begynte) og frem til i dag har over fire tusen innbyggere i Serbia (inkludert Kosovo og Metohija) vist interesse for å saksøke NATO på grunn av deres egne kreftdiagnoser og diagnoser av deres familiemedlemmer som de mener har en direkte tilknytning til bombingen av Jugoslavia i 1999 hvor uran ble brukt.
NATO har allerede tilstått at de har sluppet over 15 tonn uran over Kosovo og Metohija og de sørlige delene av Serbia som Presevo, Bujanovac og Vranje.
Som et resultat av disse bombingene blir over tretti tusen mennesker hvert år i Serbia diagnostisert med kreft, dette i et land som før bombingene i 1999 hadde mindre enn syv tusen innbyggere diagnostisert med kreft hvert år. Serbia er nå det landet i Europa som har flest kreftdiagnoser og det nest i verden.
Andjelo Fiore Tartalja, en advokat fra Italia, er en del av Srdjan Aleksic juridiske team og rådgiver ham i forhold til søksmålet mot NATO på vegne av serbiske borgere.
Tartalja har vunnet over 350 saker i Italia hvor han har bevist at italienske soldater og offiserer i fredsbevarende styrker som var stasjonert i Kosovo og Metohija (etter bombingene), hvor den største mengden uranbomber ble kastet, har blitt diagnostisert med kreft og mange hvorav har dødd som en direkte konsekvens av uranet i NATOs bomber. I blodanalysen deres ble det funnet 500 ganger mer metall enn normalt. Over syv tusen italienske soldater og offiserer har blitt diagnostisert med kreft etter deres tjeneste i Kosovo og Metohija, og 400 har gått bort. Det er også viktig å understreke at ikke bare i Serbia har det vært en enorm økning i kreftdiagnoser, men også i naboland som Bulgaria, Romania, Nord-Makedonia og Bosnia-Hercegovina.
NATOs medlemsland skal saksøkes for angrep på Serbia i 1999
It is believed that the particles from uranium bombs expand extensively after hitting their target (depending on a number of factors) and that it takes over 4.5 billion years for uranium to decay and that it stays in the soil for thousands of years and perhaps even longer. So not only is NATO responsible for “crimes against humanity” when using these bombs and leaving behind residual mines, they have committed the crime of Ecocide, where they have damaged and destructed Serbia’s ecosystem and biodiversity. Although this has not yet been recognized as a crime under international law, it is being contemplated so both humans, corporations and armies can be held accountable for the crimes of harmful pollution.
Srdjan Aleksic og hans team av advokater har så langt samlet inn medisinsk dokumentasjon og fullmaktsdokumentasjon til 1.500 borgere og 35 saker har vært behandlet i høyere rett i Beograd. Hver måned legger de inn 10 nye saker og vil fortsette med det. I de tilfellene hvor saksøker er død, har familiemedlemmer videresendt den medisinske dokumentasjonen og vil fortsette prosedyren på deres vegne, og selv disse sakene vil bli behandlet i høyere rett i Beograd.
Srdjan Aleksic and his team of lawyers are not interested in economic gain and are not charging their clients for their legal work since most of the plaintiffs are from the southern parts of Serbia that are extremely poor and have already sold almost everything they possess only to be treated for their cancer. It is believed that more plaintiff`s would sue NATO but the taxes just to begin the legal process in Serbia are 350 Euro and most people in the southern parts of Serbia do not have the means to pay these taxes. Srdjan Aleksic also has a personal agenda since his mother and many of his family members from his village near Bujanovac died of cancer after the NATO bombings.
På grunn av økningen av kreftdiagnoser i Bosnia og Hercegovina etter NATOs bombeangrep i 1995, vurderer mange innbyggere å saksøke NATO og tror at uranet som ble brukt da også er årsaken til deres kreftdiagnoser. De venter for tiden på å se utfallet av rettssakene i Serbia før de starter sine juridiske prosedyrer.
NATO har svart og uttalt at de har immunitet og at de ikke trenger å svare for høyere domstol i Beograd på grunn av transittavtalen som ble signert i 2005 mellom Serbia og NATO og at Serbia ble med i Partnerskap for fred i 2006.
Transitavtalen og Partnerskap for fred har ingen tilknytning til rettssakene nevnt i denne artikkelen, transittavtalen er ganske enkelt en avtale som lar allierte styrker som tjener som en del av KFOR passere gjennom serbisk territorium. Fredspartnerskapet er Serbia som samarbeider med NATO og tribunalet i Haag. Srdjan Aleksic sier at immunitet ikke kan implementeres med tilbakevirkende kraft siden bombingene fant sted i 1999 og avtalene ble signert seks år senere. Rettssakene har blitt utsatt på grunn av dødsfallet til oberst Dragan Stojcic (tjente 280 dager ved grensen mellom Kosovo og Serbia og i Kosovo) som gikk bort på grunn av kreften hans. Han var den første saksøkeren som saksøkte NATO. Hans kone vil fortsette prosedyren i retten. Forsøkene forventes å starte i slutten av 2023.
*
Natali Milenkovic er student ved Universitetet i Malmö.
Kilder
Bujanovacke Vesti. 31. mars 2023 : https://bujanovacke.co.rs/2023/03/31/advokat-aleksic-stanovnici-juga-srbije-prodaju-sve-da-bi-se-lecili-od-raka/ .
Danas. 23. mars 2022: https://www.danas.rs/vesti/drustvo/nato-jos-nije-primio-tuzbe-pa-sudjenje-ne-moze-da-pocne/ .
Europa.eu. «NATOs forhold til Serbia»: https://www.europarl.europa.eu/meetdocs/2009_2014/documents/sede/dv/sede130411natoserbia_/sede130411natoserbia_en.pdf .
RTRS. 12. juni 2022: https://lat.rtrs.tv/vijesti/vijest.php?id=476700 .
Vesti Online. 8. november 2022: https://www.vesti-online.com/i-srpska-da-tuzi-nato-2/ .
Telegraf. 13. juni 2022: https://www.telegraf.rs/vesti/srbija/3512301-vise-od-3000-srba-zeli-da-tuzi-nato-zbog-raka-kao-posledice-bombardovanja-odsteta-i- do-300 000-evra . Den opprinnelige kilden til denne artikkelen er Global ResearchCopyright ©
Natali Milenkovic , Global Research, 2023
Når skolen verken er trygg for elever eller lærere, hvor blir det av systemkritikken?
Av Romy Rohmann - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/nar-skolen-verken-er-trygg-for-elever-eller-laerere-hvor-blir-det-av-systemkritikken/
Det har vært mange oppslag i mediene i det siste om vold og utrygghet i skolen. Bare et søk på emne: vold på skolen, på nrk.no ga en mengde artikler. Her kan vi lese om elever og lærere som daglig opplever vold, trakassering og mobbing.
Av Romy Rohmann.
Torsdagens forside i Dagsavisen viser til omfattende fravær blant elever på grunn av redsel for vold, trusler og farlig skolemiljø på videregående skoler i Oslo. Her vises det til Årsrapport 2022 fra Elev og lærlingombudet og mobbeombudet i Oslo. Dette er ikke ukjent for lærerne, og en rektor ved en av skolen sier at dette er hverdagslig og at dette hører vi om hver dag.
I etterkant av nedstenginga har elevundersøkelsen vist at antall elever som blir utsatt for mobbing og trakassering har økt.
Undersøkelsen viser også at mobbing er mest utbredt blant de yngste elevene, det er tydelig at nedstenginga og sparetiltakene det offentlige har måtte gjøre i det siste også har hatt store konsekvenser på dette. De enorme overføringene fra det offentlige til det private i det siste har sjølsagt vært en medvirkende årsak til krisene vi ser i velferdstilbudet.
16 % av lærere har opplevd vold eller trusler på jobb
Blant grunnskolelærere oppgir 26 % at de har vært utsatt for vold eller trusler.
https://noa.stami.no/yrker-og-naeringer/noa/undervisning-grunnskole/
Drammen Tidende skrev i en leder i februar 2021:
Det meget spesielle i drammensskolen er imidlertid at ingen av de 215 tilfellene med vold og trusler mot lærere ble meldt til Arbeidstilsynet. Ikke en gang når en lærer utsettes for gjentatte slag, og setter sin egen helse på spill for å redde en elev, finner verken rektor eller kommunen det nødvendig å melde volden til politiet og Arbeidstilsynet.
Etter det Drammens Tidende kjenner til, skal det ha vært uttrykt vel så stor bekymring over at saken havnet i media og dermed skade drammensskolens omdømme, som over selve voldshendelsen. Snakk om feil fokus.
Det er ikke nytt at vold, trakassering og vold skjer i norsk skole, det som er nytt er at det er en økning og en manglende vilje til å gripe fatt i årsaken til problemene, mange skoler har blitt pålagt å utarbeide planer for forebygging av vold og trusler, deltatt i ulike programmer for å bedre skolemiljøet slik at mobbing og trakassering ikke skal skje og hvordan håndtere dette når det skjer.
Det brukes nok mange millioner på opplæring og innkjøp av konsulenttjenester og programmer til dette over det ganske land. Jeg kjenner til dette fra min egen jobb i skole, som skoleleder i over 25 år. Ved kommunesammenslåing ble lokale gode planer som var utarbeidet av elever, lærere og foreldre i felleskap, feia til side for innkjøpte «glansa» programmer uten lokal forankring. Slik som mye annet ved kommunesammenslåingen, da var det mye ovenfra og ned –planer gjerne utarbeidet av svinedyre konsulent- og opplæringsfirmaer som blei brukt, under stikkordet: harmoniseringsprosess.
Det vi med sikkerhet veit er at skoler, elevgrupper og bomiljøer er forskjellige og ekspertene er ikke de som kommer utafra og belærer om generelt om noe de ikke kjenner til. Det finnes analyseverktøy og gode redskaper en kan nyttegjøre seg i arbeidet med å få til bedring i skolemiljøet, men det vi veit er at arbeidet må ha forankring for å virke. Men dette stertet ikke med kommunesammenslåingene.
Jeg tenker vi skal gå litt tilbake i tid og se på et kjent eksempel: i 2014 blir lærer Clemens Saers angrepet av en elev i klasserommet og skadet for livet, han har kjempet en årelang kamp for å få en unnskyldning og en økonomisk kompensasjon fra sin arbeidsgiver Oslo kommune. I april 2022 lyktes han endelig. Etter at saken er blitt behandlet i Oslo bystyre åtte ganger, ble det endelig gjort vedtak om å gi ham en unnskyldning og en økonomisk kompensasjon.
Vi har også lest menge saker om elever som har blitt tilkjent erstatning for mobbing i sin skoletid som det ikke var tatt tak i underveis.
I september 2022 kom ei bok om Clemens Saers liv og lærerjobb, ført i pennen av Knut Lindh. Denne boka er en flengende kritikk av utdanningssystemet. Det er brutalt det som personen Clemens Saers har opplevd i møte med systemet og dets lydige representanter.
Hva er det med systemene som gjør at slikt kan skje, i en skole som skulle være et trygt, spennende og utviklende sted for både elever og de som jobbet der.
Det er nok det samme spørsmålet som vi må stille oss om systemene rundt eldreomsorgen, helsesektoren, trygde- og sosialomsorgen/NAV, barnevernet ja… mange offentlige «systemer» som har blitt transformer og utsatt for «New Public Management», her skal offentlige tjenester de drives etter de mest «rovdyrkapitalistiske» prinsipper vi kjenner til. Dette ser vi når mennesker møter systemer som burde være til for å hjelpe, ikke får den hjelpa de trenger. Systemene drives etter markedsøkonomiske prinsipper og de møter lydige og lojale medarbeidere som tvinges til å tenke mer på tidsrammer, budsjetter og omdømme enn å gjøre en god jobb.
Torkil Aschehoug, som var Saers advokat i saken mot arbeidsgiver sa i et intervju i forbindelse med Saers saken:
Jeg har jobbet med sikkerhet i bygg- og anleggsbransjen, der man skulle tro at forhold som gjelder arbeidstakeres liv og helse var mye vanskeligere. Men det var noe annet og mørkere jeg møtte i denne saken. Det Saers opplevde, er ikke et enkelttilfelle. Dette var ikke en tolkning av regelverket som utviklet seg i en avkrok av landet og som derfor gikk under radaren. Dette skjedde på en av Oslos videregående skoler med rundt 1000 elever, 100 lærere og en erfaren skoleledelse.
Roar Ulvestad, lektor og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet kom i september 2022 med ei anmeldelse av boka forma som et debattinnlegg: Clemens Saers sin sak er alles sak, ikke lytt med det døve øret, han skriver blant annet:
Boken byr på absurde og groteske eksempler på hvordan systemet har utviklet seg og hvordan lærere behandles.
Saers er tydelig i boken om at denne saken ikke bare handler om ham, men alle lærerne i landet og deres rettsvern om de blir utsatt for vold eller trusler i arbeidssituasjonen.
Tillitsvalgte på tvers av organisasjoner melder også om at i alvorlige situasjoner der elev eller lærer melder seg verbalt eller fysisk krenket, er det først og fremst opplæringsloven som blir anvendt, og at det i for liten grad blir sett til forvaltningslovens krav til kontradiksjon, i tillegg til arbeidsmiljølovens krav til et forsvarlig arbeidsmiljø, som sier at man skal blir friskere av å gå på jobb enn ikke.
Han skriver videre (min utheving):
Saers’ fortelling problematiserer videre omdømmetenkingen i skolen, gjennom stykkprisfinansiering er skolen avhengig av å dysse ned alle fortellinger og rykter som gir striper i lakken og dermed potensielt kan strype kundetilstrømningen. Skolen der Saers jobbet, viste ifølge fortellingen, en veldig iver i å «komme seg videre», uavhengig av hvor dypt og sårt Saers var skadet, mentalt og fysisk.
Omdømmet ble altså viktigere enn mennesket, i en skole som «egentlig» har som sitt hovedoppdrag å danne sannhetssøkende, rettskafne og empatiske mennesker. Det kan være fristende å demonisere systemtjenerne, selv om pekefingeren i tillegg bør rettes mot de kreftene en underlegges som mellomleder eller leder i et dehumanisert markedsspill.
Vis meg gjerne hvilken greip dette henger på, det må i så fall være den møkkagreipa som vi kan kalle «La oss drive offentlig skole som om det var en bedrift i det private næringsliv». «Stykkprisfinansiering» som begrep ville kanskje passet bedre i kyllingproduksjon enn i danning av kritiske og dannede unge mennesker. Det skal veldig lite investeringer til på ryktebørsen før en skole får et dårlig rykte som gjør at elever søker seg et annet sted. At ledelse er engstelig for nedtrekk i kundemassen er forståelig, men rettsikkerhet kan ikke være en salderingspost, for å holde pengeflyten oppe og rennomméet plettfritt.
Det er nok mange deler av offentlig virksomhet som hadde trengt en gjennomgang og endring for å bli det offentlige velferdstilbudet det var ment å være, i mellomtida vokser det fram private tilbud både innafor eldreomsorg, helse og skole. Jeg forstår godt de som velger slike, men det gjelder bare for de som har penger til det, eller har mulighet til å endre på livet sitt, ta vare på sine eldre sjøl, starte hjemmeskole med mer. Men er det slik vi ønsker det? Det spørs om «lapping» på systemer som ikke fungerer holder i lengden.
Strategisk partnerskap mellom Kina og Brasil
Av red. PSt - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/strategisk-partnerskap-mellom-kina-og-brasil/
Statsbesøket til Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva, eller Lula, i Kina later til å være en stor suksess.
Samarbeidet mellom Brasil og Kina er på solid grunn, og forholdet mellom de to landene er ekstraordinært, sa Brasils president Luiz Inacio Lula da Silva i Beijing 13. april.
Lula, som er på statsbesøk i Kina, sa at Kina spiller en svært viktig rolle for global utvikling og fred, og at han vil strebe etter å fremme utviklingen av det omfattende strategiske partnerskapet Brasil-Kina i sin periode.
Lula snakket i høye toner om forholdet mellom Brasil og Kina og BRICS-samarbeidet. «Vennskap er som en flaske vin, jo eldre, jo bedre», sa han og siterte et brasiliansk ordtak.
Lula deltok på innvielsesseremonien til den nye presidenten i New Development Bank (NDB), Dilma Rousseff, tidligere brasiliansk president, ved bankens hovedkvarter i Pudong, Shanghai torsdag.
Lula til utviklingslandene: Forlat dollaren!
Under sitt besøk i Kina ba Brasils president Lula da Silva utviklingsland om å forlate dollaren i internasjonal handel til fordel for nasjonale valutaer.
Det er klart at et budskap som dette fra en av verdens mest anerkjente statsledere vil ha en enorm gjennomslagskraft.
Les også: China is the top trading partner to more than 120 countries.
De massive endringene av den økonomiske balansen i verden
Av red. PSt - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/de-massive-endringene-av-den-okonomiske-balansen-i-verden/
I USA og Europa, og ikke minst i Norge, rår fortsatt forestillingene om at det er Vesten som dominerer verdensøkonomien og dermed verdenspolitikken. De bruker fortsatt formuleringer som «verdenssamfunnet» og mener seg sjøl. De evner ikke å ta inn over seg de enorme forandringene som allerede har skjedd eller som skjer akkurat nå.
To plansjer vil illustrere vårt poeng:
Som Statista skriver i fotnoten er denne plansjen bygd på tall fra Verdensbanken og IMF. På vel tretti år har de gamle kolonimaktene blitt forvist fra elitedivisjonen og befinner seg stadig lenger ned på tabellen. Neste år vil bare USA være igjen av vestmaktene blant topp seks. Og sjøl Russland, som amerikanske politikere hånlig har omtalt som «en bensinstajon som later som om det er et land» (John McCain), er med i elitesjiktet. Dette til tross for at USA og Vesten har prøvd å ødelegge Russland økonomisk gjennom en økonomisk krigføring uten sidestykke.
Kina rykker fra
Den andre plansjen er også basert på tall fra IMF og viser hvordan Kina har tatt igjen USA (BNP i kjøpekraft) og rykker fra:
En ny verdensorden
Sjøl om mesteparten av vestlige medier fortsatt nyter sin tornerosesøvn begynner realitetene å sive inn her og der, slik som i i tyske Deutsche Welle, som er så mainstream som man kan få dem:
A new world order? BRICS nations offer alternative to West:
I 2014, med 50 milliarder dollar (rundt 46 milliarder euro) i startpenger, lanserte BRICS-nasjonene Den nye utviklingsbanken som et alternativ til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet. I tillegg opprettet de en likviditetsmekanisme kalt Contingent Reserve Arrangement for å støtte medlemmer som sliter med betalinger.
Disse tilbudene var ikke bare attraktive for BRICS-landene selv, men også for mange andre utviklings- og fremvoksende økonomier som hadde hatt smertefulle erfaringer med IMFs strukturelle tilpasningsprogrammer og innstramninger. Dette er grunnen til at mange land sa at de kunne være interessert i å bli med i BRICS-gruppen.
BRICS-banken er åpen for nye medlemmer. I 2021 tok Egypt, De forente arabiske emirater, Uruguay og Bangladesh opp aksjer. Disse var imidlertid mye lavere enn de respektive investeringene på 10 milliarder dollar som ble gjort av bankens grunnleggende medlemmer.
Kommer til å utvide
Sør-Afrikas utenriksminister Naledi Pandor har sagt at den verdensomspennende interessen for BRICS-gruppen var «enorm». I begynnelsen av mars fortalte hun TV-intervjuere at hun hadde 12 brev fra interesserte land på skrivebordet.
«Saudi-Arabia er ett,» sa hun. «De forente arabiske emirater, Egypt, Algerie og Argentina,» samt Mexico og Nigeria .
Det går fort nå. Nesten hver uke kommer nyheter som dette:
Den første gassavtalen mellom Kina og Emiratene i yuan
‘Petrodollar’ at risk as TotalEnergies sells LNG to China in yuan
Project Icebreaker skal bane veien til den totale kontrollen av pengesystemet
Av red. PSt - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/project-icebreaker-skal-bane-veien-til-den-totale-kontrollen-av-pengesystemet/
Mange har tenkt at sentralbankene kommer til å lage en sentralbankvaluta – for eksempel en FED COIN, men det er ikke dette som skjer, skriver en leser til oss. «Det som skjer er at bankkontosystemet bare overføres til EN sentral node, The ICEBREAKER. Alle får en konto som er inne i The ICEBREAKER i stedet for hos en lokal bank – og snipp snapp snute – er alle dine penger statskontrollert, programmerbare og fullt ut overvåket.» Vi har sett på hva Project Icebreaker er. Det er presentert av Bank of International Settlements (BIS). Vi siterer fra dokumentet fra BIS:
Project Icebreaker avslutter eksperimentet for en ny arkitektur for grenseoverskridende detaljhandel CBDC
The Bank for International Settlements (BIS) og sentralbankene i Israel, Norge og Sverige har avsluttet Project Icebreaker, som studerte de potensielle fordelene og utfordringene ved å bruke digitale sentralbankvalutaer (CBDC) i internasjonale betalinger.
Et samarbeid mellom BIS Innovation Hub Nordic Centre, Bank of Israel, Norges Bank og Sveriges Riksbank, testet prosjektet den tekniske gjennomførbarheten av å gjennomføre transaksjoner på tvers av landegrenser og på tvers av valuta mellom forskjellige eksperimentelle detaljhandels-CBDC-systemer.
Som beskrevet i rapporten, går Project Icebreaker ut på å utforske en spesifikk måte å sammenkoble innenlandske systemer (en såkalt hub-and-spoke-løsning). En grenseoverskridende transaksjon er delt opp i to innenlandske betalinger, tilrettelagt av en valutatilbyder som er aktiv i begge innenlandske systemer. Derfor trenger detaljhandels-CBDC aldri å forlate sine egne systemer.
For sentralbanker som vurderer implementering av detaljhandels-CBDC, gir resultatet av Project Icebreaker en dypere forståelse av teknologiene som kan brukes og de tekniske og politiske valgene som er tilgjengelige. Prosjektet forutsetter minimale tekniske krav for å kunne integrere innenlandske systemer som kjører på forskjellige teknologier (som tilfellet var med proofs-of-concept brukt av de tre sentralbankene), og dermed fremme skalerbarhet, interoperabilitet og enkelhet.
Rapporten fra prosjektet finnes her:
Project Icebreaker: breaking new paths in cross-border retail CBDC payments
Prosjektlederen for Project Icebreaker oppsummerer slik:
Project Icebreaker er unikt i sitt forslag. Det tillater først sentralbanker å ha nesten full autonomi i utformingen av en innenlandsk detaljhandels-CBDC. Deretter gir den en modell for den samme CBDC som skal brukes til internasjonale betalinger.
Cecilia Skingsley, leder av BIS Innovation Hub
Og vår observante leser konkluderer:
«Nå kan vi se at dette prosjektet, alles bankkontoer kontrollert av staten, rulles ut. I neste omgang vil det kobles til sosial kreditt, politisk overbevisning, kjønn, alder osv.»
Lekket dokument: USA forventer ikke fredssamtaler mellom Russland og Ukraina i 2023
Av Dave DeCamp - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/lekket-dokument-usa-forventer-ikke-fredssamtaler-mellom-russland-og-ukraina-i-2023/
USA har frarådet fredssamtaler gjennom hele krigen
Av Dave DeCamp, Anti-War, 12. april 2023
En vurdering fra Defense Intelligence Agency (DIA) som har blitt lekket på nettet, sier at USA forventer at krigen i Ukraina vil fortsette inn i 2024, uten noen fredssamtaler mellom de stridende partene, rapporterte The Washington Post onsdag.
«Forhandlinger for å avslutte konflikten er usannsynlig i løpet av 2023 i alle vurderte scenarier», heter det i DIA-analysen. Dokumentet sier at selv om Ukraina gjenvinner en «betydelig» mengde territorium fra Russland og «uholdbare tap på russiske styrker», vil det ikke føre til fredssamtaler.
En annen lekkasje som også ble rapportert av WP, sier at USA mener det er usannsynlig at Ukraina vil gjenvinne noe betydelig territorium i sin forventede motoffensiv, en sterk kontrast til hva Biden-administrasjonen har sagt offentlig. Begge dokumentene, sa WP, kunne styrke argumentet om at USA burde presse på for forhandlinger.
Spurt om DIA-vurderingen sa en amerikansk embetsrepresentant til WP at det er opp til Ukrainas president Volodymyr Zelensky når de skal snakke med Russland, og demonstrerte Washingtons manglende interesse for å fremme fredssamtaler. Biden-administrasjonen har frarådet fredssamtaler gjennom hele krigen, blant annet nylig ved å avvise ideen om Beijing som megler.
Det hvite hus gikk også eksplisitt ut mot en våpenhvile eller en pause i kampene før Kinas president Xi Jinping reiste til Moskva. Utenriksminister Antony Blinken sa at verden «ikke bør la seg lure» av noen kinesiske rop om fred.
DIA-vurderingen sier at det «mest sannsynlige scenariet» i Ukraina er at begge sider bare gjør «marginale» gevinster på slagmarken. Den sier at en utmattelseskrig for den ukrainske siden kan øke «kritikken» om hvordan kampen mot Russland blir gjennomført, og «gjøre lederendringer mer sannsynlig».
Dokumentet sier at Ukraina også kan svare på en forlenget konflikt ved å prøve å angripe flere mål inne i Russland. Et annet lekket dokument antydet at Zelensky ville bruke langtrekkende amerikanske våpen for å ramme russisk territorium dersom Washington bestemmer seg for å gi dem til Kyiv.
Denne artikkelen ble først publisert av Anti-War:
Leaked Document Says US Doesn’t Expect Russia-Ukraine Peace Talks in 2023
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad.
Kommentar: Plantet lekkasje?
Mange har satt spørsmålstegn ved denne lekkasjen. Er det en virkelig lekkasje eller er det en plantet sak som har politiske hensikter?
En av de kritiske stemmene er Moon of Alabama:
More Doubts About The ‘Leaked’ Briefing Slides – Updated
«Dette ser for meg ut som om noen nå stykkevis mater ytterligere «etterretning» til de forskjellige kanalene. Hver av dem har forskjellige historier. Hvis dette er fra en og samme bunke med dokumenter, hvorfor ser det ut til at disse mediene har koordinert hvem som tar på seg hvilken slide?»
Hos Naked Capitalism er Lambert Strether og Yves Smith også i tvil om hva dette er:
Yves og jeg diskuterte denne saka. For oss virker den bemerkelsesverdig «velordnet»; kanskje skrevet, fra ledetråder i tone og struktur, av en annen instans enn «reporteren». Den sentrale karakteren i den altfor stramme fortellingen, «OG», spilleren, er antatt en kristen, en våpenentusiast, og noe som ligner på en kultleder for ei gruppe misfornøyde tenåringer på Discord-serveren der dokumentene ble funnet. Motivet hans med å plassere dokumentene der ser ut til å ha vært å konsolidere sin autoritet og moralske overtak over gruppea. I mellomtida virker «OG» nesten perfekt beregnet for å passe pent inn i det «fascistiske forræder»-hullet i liberale hoder. Jeg lurer på om vi noen gang finner ham? Man kan se «Jakten på OG»-historien vedvare i mange uker, bra jobbet. […] Når det gjelder cui bono, påpeker Yves at åpenbare neste skritt er å vedta den skadelige Restrict Act og utøve autoritet over enda en plattform, Discord.
Og så plutselig blir kilden «funnet»:
New York Times: Leader of Online Group Where Secret Documents Leaked Is Air National Guardsman
Det er nå et fullstendig kaos i Washington, slik Seymour Hersh pekte på i Handel med fienden.
«Det er et totalt sammenbrudd mellom ledelsen i Det hvite hus og etterretningsmiljøet,» sa en etterretningsoffiser til Hersh.
Det får Moon of Alabama til å reise følgende spørsmål:
Hvis det er vondt blod mellom militæret eller etterretningstjenestene og Det hvite hus, kan hele «lekkasjehistorien» ha blitt plantet for å begrense alternativene til Det hvite hus.
USA starter atomkrigsspill
Av Kyle Anzalone - 14. april 2023
https://steigan.no/2023/04/usa-starter-atomkrigsspill/
Av Kyle Anzalone, 12. april 2023
Pentagon vil begynne å simulere en atomkrig, ifølge en pressemelding fra forsvarsdepartementet. Krigsspillene kommer samtidig som Bulletin of the Atomic Scientists advarer om at en sivilisasjonsavsluttende krig er nærmere enn noen gang i historien.
Militærøvelsene, kalt Global Thunder 23, vil bli gjennomført av Strategic Command (STRATCOM). Amerikanske soldater og bombefly vil få selskap av allierte i krigsspillene. STRATCOMs pressemelding sa at årets øvelser «vil inkludere en økning i bombeflyflyvninger gjennom hele øvelsen».
Global Thunder er et årlig krigsspill. Øvelsene gjennomføres vanligvis på slutten av året. I fjor utsatte Pentagon Global Thunder til tidlig i 2023. Dette gjør årets versjon av Global Thunder til den første siden Russland invaderte Ukraina. Under Global Thunder 22, holdt i november 2021, fløy amerikanske strategiske bombefly innen 12.4 miles fra den russiske grensen og simulerte et atomangrep.
STRATCOM fastholder at krigsspillene «ikke er svar på handlinger fra noen nasjon eller andre aktører», snarere er de ment «å styrke atomberedskapen og sikre en trygg, sikker og pålitelig strategisk avskrekkingsstyrke».
En amerikansk militæroffiser sa imidlertid i 2019 at treningsoppdrag i Europa kunne brukes til å slippe bomber. «Det er ikke lenger bare for å bli partner med våre NATO-allierte, eller for å gå over og ha en synlig tilstedeværelse av amerikansk luftmakt», sier oberst Michael Miller, sjef for 2nd Bomb Wing. «Det er en del av det, men vi er også der for å slippe våpen hvis vi blir bedt om det».
Bulletin of the Atomic Scientists har advart om at stedfortrederkrigen mellom Washington og Moskva presser verden mot en atomvåpenkonflikt. «Vi lever i en tid med enestående fare, og klokkeslettet til dommedagsklokken gjenspeiler den virkeligheten. 90 sekunder til midnatt er det nærmeste klokken noen gang har blitt stilt før midnatt, og det er en beslutning våre eksperter ikke tar lett på», sa BAS-president og administrerende direktør Rachel Bronson i januar. «Den amerikanske regjeringen, dens NATO-allierte og Ukraina har et mangfold av kanaler for dialog; Vi oppfordrer ledere til å utforske dem alle til sitt fulle, for å skru klokken tilbake.»
Denne artikkelen ble publisert av The Libertarian Institute:
US Kicks Off Nuclear War Games
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kyle Anzalone er nyhetsredaktør for Libertarian Institute, meningsredaktør for Antiwar.com og medvert for Interessekonflikter sammen med Will Porter og Connor Freeman.