Nyhetsbrev steigan.no 14.02.2025
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Over halvparten av ukrainerne ønsker en rask, forhandlet fredsløsning
Vi er vitne til et sammenbrudd. Ja, men når startet det, og for hvem?
Kina planlegger å etablere en bemannet base på månen
Hemmelige dokumenter offentliggjøres
RFK jr. avla eden som helseminister
Dette er historien om Økokrim, norske toppolitikere, Kong Salomo og Jørgen Hattemaker
Hegseth erstatter bedrag med virkelighet
Ukraina forsøker å verve flere unge menn med signeringsbonus
Trump stanser finansieringen til National Endowment for Democracy
USA, Europa og krigen i Ukraina: hvem bærer byrdene?
Over halvparten av ukrainerne ønsker en rask, forhandlet fredsløsning
Av red. PSt - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/over-halvparten-av-ukrainerne-onsker-en-rask-forhandlet-fredslosning/
Ukrainere blir stadig mer lei av krigen med Russland. I Gallups siste undersøkelser av Ukraina, utført i august og oktober 2024, ønsker gjennomsnittlig 52% av ukrainerne at landet deres forhandler om en slutt på krigen så snart som mulig. 38% mener landet deres bør fortsette å kjempe til seier.
Ukrainernes nåværende holdninger til krigen representerer et avgjørende skifte fra der de sto etter at den begynte i slutten av februar 2022. Undersøkelser i månedene etter at Russland startet sin invasjon, viste at 73% foretrakk å kjempe frem til seier.
I 2023 falt støtten for å kjempe frem til seier, men mer enn dobbelt så mange ukrainere favoriserte en fortsatt kamp (63%) fremfor en forhandlet fred (27%). Trettheten har forsterket seg i år, og støtten til forhandlet fred har steget til 52%, første gang den har oppnådd flertall.
Ukrainian army plagued with rising desertions, war fatigue: Report
Et flertall av norske og vesteuropeiske politikere mener at Ukraina skal fortsette å føre en tapt krig. Spiller det ikke noen rolle for dem at ukrainerne ønsker å få slutt på denne krigen så fort som mulig?
Vi er vitne til et sammenbrudd. Ja, men når startet det, og for hvem?
Av Bertil Carlman - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/vi-er-vitne-til-et-sammenbrudd-ja-men-nar-startet-det-og-for-hvem/
När jag som vanligt började min morgonkonsumtion av nyheter den 11.2, med att lyssna på Alexander Mercouris‘ professionlla genomgång av delar av det geopolitiska läget från dagen före, d.v.s. från den 10.2, hörde jag honom bland annat uppmuntra till läsning av dagens tidningar i Europa.
Han menade att de antingen skulle vara tysta eller visa på hysteri över att Trumpadministrationen, över huvudet på framför allt ledningen av EU, tillsammans med ledningen i Ryssland, avsåg att komma fram till någon form av lösning på kriget i Ukraina. Det skulle kunna innebära att USA drar sig tillbaka från konflikterna i Europa, och att framför allt EU skulle bli sittande att självt ta hand om kriget i Ukraina; bland annat. Jag följde uppmaningen och läste hustruns ’husorgan’ SvD, nätversionen. Mycket riktigt! Där fanns en ledarartikel av Olof Ehrenkrona med rubriken Vi bevittnar ett sammanbrott.
Olof E. inleder: «Det som nu sker i USA innebär en fundamental förändring av hur den fria världen kommer att se sig själv under decennier framöver.» Vad som menas med den ’fria världen’ vet vi naturligtvis. Det är de cirka 15 % av jorden som främst USA dominerar. De andra 85% procenten, det vill säga resten av jorden blir då ’den ofria världen’ eller djungeln som EU:s dåvarande «toppdiplomat» Joseph Borell kallade den. Olof E. fortsätter sin predikan: «De amerikanska grundlagsfädernas främsta ambition var att undvika tyranniet. Så skapade de världens första konstitutionella demokrati och berättelsen om den skrivna konstitutionen blev historien om den nya nationens födelse. Valda representanter skulle säkra folkviljans genomslag. Maktdelningen mellan presidenten, kongressen och domstolarna garanterade individens rättigheter, lagstyret och den offentliga maktutövningens kvalitet och kontinuitet.» Ja i gymnasiet fick vi lära oss att konstitutionen trädde i kraft den 4 mars 1789. Men slaveriet förbjöds officiellt i USA först den 18 december 1865, så den demokrati som Olof E. så lyriskt skriver om var nog inte mycket mer demokratisk än den Athenske demokrati, som bildades ungefär 507 f.Kr.
Ledarskribenten kommer så till hösten år 2024 då maktdelningen enligt honom upphörde att existera, eftersom USA:s högsta domstol då gav presidenten en långtgående immunitet för beslut i tjänsten och genom ett valresultat som gjorde kongressen till presidentens lydiga redskap. Men vem var president på hösten 2024? «Presidenten har fått absolut makt och skyddas av immuniteten. Det enda som nödtorftigt skulle kunna återställa maktdelningen är att kongressen någonstans längs vägen inleder ett riksrättsåtal.»skriver Olof E. Men han frågar sig inte varför den, kongressen, inte gör det!
«Vad vi nu bevittnar är ett konstitutionellt sammanbrott.» menar Olof E. vidare. Men detta är för ynkligt! Sammanbrottet har inte med Trumps innehav av presidentämbetet att göra. Även Olof måste veta att hela det ’demokratiska’ systemet i USA styrs av kapitalet och inte av folket. När jag frågar Microsofts AI-verktyg «När togs maxgränsen för donationer till kongressledamöter i USA bort?» får jag svaret «Maxgränsen för donationer till kongressledamöter i USA togs bort med ett beslut av USA:s högsta domstol i januari 2014. Beslutet i målet McCutcheon v. Federal Election Commission avskaffade de totala årliga donationssumma-begränsningar för individer som donerar till federala kandidater och partier.»Beslutet togs alltså under Barak Obamas (dem) andra presidentperiod, vilket än mer ökade kapitalets makt.
Om denne ledarskribent i SvD, Olof E, som inte gjort ens den basala hemläxan för journalister, kan vi läsa att han «är en svensk friherre, diplomat och författare.», samt att han «är filosofie kandidat i idé- och lärdomshistoria, var studentpolitiskt aktiv i Uppsala studentkår………….. 1974–1976 var Ehrenkrona förbundssekreterare i Moderata Ungdomsförbundet och samtidigt generalsekreterare i Democrat Youth Community of Europe. Ehrenkrona har varit sakkunnig i Ekonomidepartementet, stabschef hos Gösta Bohman och Ulf Adelsohn samt ledarskribent i Svenska Dagbladet i två omgångar. Under åren 1991–1994 var han planeringschef i Statsrådsberedningen. Ehrenkrona var 2006–2014 ambassadör och utrikesminister Carl Bildts rådgivare i globaliseringsfrågor och har bland annat sysslat med ’policy planning’, Stockholm China Forum, Stockholm India Forum, digital diplomati och nätfrihetsfrågor………..»
Puh! Detta är alltså en representant för det mest välmeriterade Sverige har att visa upp ur sin politiska överhet. Men inte nog med att Olof E. ’klipper och klistrar’ bland fakta, han gör precis som Ursula van der Leyen och andra i det ledande EU-skiktet; han till och med ljuger: «Kongressen ser passivt på när en ovald miljardär som aldrig haft en offentlig tjänst tillåts topprida de myndigheter som står under kongressens tillsyn och finansieras genom dess beslut.» Vi som åtminstone anstränger oss för att ’söka sanning ur fakta’ vi vet denne ’ovalde’ miljardär, enligt den senaste opinionsundersökningen «visar att Donald Trump har en gynnsamhetssiffra på 47% och en ogynnsamhetssiffra på 50%. Det innebär att nettotillförlitligheten för Trump är -3%, vilket är ganska lågt.»
Innan jag på uppmaning av Alexander Mercouris studerat ledaren i SvD, lyssnade jag på ett samtal på Nima Alkhoshids blogg: Richard D. Wolff and Michael Hudson on the US Empire COLLAPSING – Europe Trapped, BRICS Emerging! Professorerna pratar bland annat om personer av den typ som Olof Ehrencrona och Ursula van der Leyen tillhör. M.H. påpekar bland annat att vi har att göra med «Oresonliga människor i Europa, oresonliga människor i Israel och oresonliga människor i Ukraina, och detta är problemet som omöjliggör varje form av rationell prognos.» R.W. svarar: «Jag tror att historien blåser bort de människor du beskriver. Jag håller med dig om att de är väldigt oresonliga. De har kunnat överleva. Jag ser inte att de kan överleva mycket längre. Det kan vara väldigt naivt från min sida, men jag har en känsla av att i slutändan – på ett sätt som jag kan bli väldigt förfärad över – kommer den historiska spänning som vi nu genomlever, att blåsa bort många av dessa politiker. Otillräckligheten i det sätt de uppträder på, som definierar hela deras karriärer, kommer att göra dem till persona non grata i sina egna samhällen, och de kommer att gå in i fysiskt och känslomässigt förfall eftersom de har blivit totalt irrelevanta.»
M.H. påpekar också att: «Om saker bara vore så lösbara, Richard. Jag tror inte att det här är problem. De är dilemman. Ett problem har en lösning som ett dilemma inte har. I ett dilemma har du fastnat. Det finns inget man kan göra för att lösa problemet som det är formulerat, som det finns, och som vi i vårt arbete har formulerat spänningarna och motsättningarna. Jag ser inga rimliga lösningar, så jag ser ingen grund för hur varken jag eller du eller någon annan verkligen kan förutse vilken typ av kaos som vi kommer att se under det kommande sex till 12 månaderna.»
Jag tolkar detta samtal på följande vis. I länder som de i Europa, inklusive Ukraina, och Israel finns ingen nationell bourgeoisie, en bourgeoisie som åtminstone försöker arbeta för det egna landets bästa. Den bourgeoisie som finns, är en vasallbourgeoisie som arbetar för en herre, eller Don som Noam Chomsky i ett samtal med Vijay Prashad en gång kallade USA-imperialismen. När nu denna vasallbourgeoisie i Europa upptäcker, att deras Don inte längre vill jobba som dess beskyddare, då blir den desperat. I det Globala Syd däremot, där finns det en nationell bourgeoisie, som åtminstone ibland försöker arbeta för det egna landets bästa. Det gör att den dras till BRICS+, eftersom denna sammanslutning av länder verkar kunna ge ett alternativ till bland annat Världsbanken och IMF, organ som nästan omöjliggör ekonomisk utveckling och dessutom behärskas av USA.
Den nationella bourgeoisie som finns i det Globala Syd har en framtid, åtminstone under nu överskådlig tid. Det har inte Europas vasallbourgeoisie. «Jag ser inte att de kan överleva mycket längre. Det kan vara väldigt naivt från min sida, men jag har en känsla av att i slutändan – på ett sätt som jag kan bli väldigt förfärad över – kommer den historiska spänning som vi nu genomlever, att blåsa bort många av dessa politiker.» Antyder R.W. här revolutioner i Europa? Det gör han nog inte, för han samtycker till M.H. som säger att han, M.H., inte ser någon «grund för hur varken jag eller du eller någon annan verkligen kan förutse vilken typ av kaos som vi kommer att se under det kommande sex till 12 månaderna.»
Kina planlegger å etablere en bemannet base på månen
Av red. PSt - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/kina-planlegger-a-etablere-en-bemannet-base-pa-manen/
I ly av de dramatiske verdensbegivenhetene i Midtøsten og Ukraina fortsetter Kina ufortrødent sin framgang i verdensrommet. Landet er nå langt foran alle andre stormakter når det gjelder utforsking av verdensrommet.
Peter W. Singer og Thomas Corbett skrev en artikkel på spaceproject som ble publisert 20. januar 2025. Vi gjengir noen av de viktigste momentene fra den.
I oktober 2024 publiserte Beijing sin første «National Space Science Medium and Long-Term Development Plan», en strategisk plan for å utvikle sin rombaserte vitenskaps- og teknologisektor og oppnå dominans i romdomenet. Den omfatter astronomisk virksomhet og prioriterer etableringen av en permanent bemannet måneforskningsstasjon, utnyttelsen av månens ressurser, og til slutt et bemannet oppdrag til Mars. Det overordnede målet er entydig: å plassere Kina i den «internasjonale forkanten» bant romfartsnasjoner.
Planen er delt i tre etapper. Den innledende fasen, som varer gjennom 2027, konsentrerer seg om å styrke grunnleggende teknologiske evner og oppdragssuksess på en rekke felt. Dette inkluderer ytterligere ubemannet måneutforskning og utvikling av kjernekompetanse for Mars-oppdrag. Den andre fasen, fra 2028 til 2035, ser for seg at Kina bruker disse fremskrittene til bemannet landing på Månen, etablere en permanent base der og utføre komplekse bemannede oppdrag til Mars. Den siste fasen, som kulminerer i 2050, forutser at Kina sender bemannede oppdrag til andre himmellegemer, og befester seg sjøl som det fremtredende senteret for romvitenskapelig innovasjon.
De strategiske implikasjonene av en robust romsektor er vidtrekkende. Historien viser at investeringer i romutforskning gir betydelige fordeler på jorda, som for eksempel ved utviklinga av Global Positioning System (GPS), et produkt av den amerikanske marinens NAVSTAR-prosjekt unnfanget under romkappløpet i den kalde krigen. Utover teknologiske ringvirkninger som bedre solcellepaneler, avanserte byggematerialer og framskritt innen landbruk, katalyserer romprogrammer også STEM-utdanning, og genererer betydelige økonomiske fordeler.
Med disse målene i tankene er Kina innstilt på å etablere en månebase i nær framtid. Forskere mener at månen sannsynligvis har store reserver av helium-3, en sjelden isotop som er ideell for å oppnå rene og trygge kjernefysiske fusjonsreaktorer. Videre er månen et ideelt testområde for utvikling av dypromsutforskning og boligteknologi. Med en reisetid på bare tre dager vil Månen tillate reell implementering på bakken av byggeteknikker for permanent bosetting utenfor Jorden, samtidig som den fortsatt er nær nok til å muliggjøre en reaksjon i tilfelle en nødsituasjon. Endelig har Månen rikelig med vannis og ingen atmosfære, noe som gjør den til et ideelt utgangspunkt for oppdrag til Mars eller gruvedrift i asteroidebelter, noe som reduserer nyttelastbegrensningene betydelig. Medlemmet av det kinesiske vitenskapsakademiet Ouyang Ziyuan har beskrevet den ideelle månebasen som en «transitstasjon» for mennesker for å fortsette ut i det dypere solsystemet.
Kina har allerede gjort betydelige framskritt de siste årene, nådd viktige milepæler og akkumulert kritisk oppdragserfaring. Disse økende egenskapene understrekes av Chang’e 6-oppdraget i juni i fjor, som gjentok den nye bragden med å lande på månens bakside. Oppdraget returnerte til jorden med data og prøver som belyser Månens geologiske aktiviteter og effekten av tynn atmosfære på overflaten. Disse prestasjonene fikk Kina til å signere en rekke avtaler og felles forskningsprosjekter, som kulminerte med kunngjøringen av prosjektet International Lunar Research Station. Prosjektet tar sikte på en funksjonell base på Månens Sydpol innen 2035, med ytterligere utvidelse innen 2045. Antall land som har signert prosjektet har nesten doblet seg siden kunngjøringen i april i fjor, noe som signaliserer sterk interesse fra det internasjonale samfunnet. Det foreløpige grunnarbeidet for månebasen er planlagt å starte med Chang’e 8 i 2028, med fokus på valg av sted, mens en bemannet månelanding er anslått til 2030.
Hvis dette momentumet holder, vil Kina også være godt posisjonert til å ta ledelsen i viktige oppdrag til Mars. Kina festet først blikket på den røde planeten i 2020 med lanseringen av Tianwen-1-sonden. Dette oppdraget la grunnlaget for en eventuell bemannet landing ved å skanne Mars for vannis, sjekke jordforhold og lande en rover (en mobil robot som undersøker landskapet) på et sted som antas å inneholde store underjordiske reserver av vann. Det planlagte Tianwen-3-oppdraget, med en forventet lanseringsdato til 2028, vil markere et kritisk tidspunkt i den andre fasen av romutviklingsplanen. Hvis det lykkes, vil Tianwen-3 returnere jordprøver fra Mars to år før NASAs anslåtte tidsplan. Dette vil gi uvurderlige vitenskapelige data og, avgjørende, demonstrere evnen til å trygt returnere et oppdrag fra Mars, en forutsetning for enhver fremtidig bemannet innsats. Kinas romutviklingsplan skisserer et bemannet oppdrag til Mars innen 2031, avhengig av suksessen til Tianwen-3. Til syvende og sist forfølger Kina en vedvarende tilstedeværelse på Mars og eksperimenterer allerede med Mars regolitbaserte byggematerialer.
Hemmelige dokumenter offentliggjøres
Av Susanne Heart - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/hemmelige-dokumenter-offentliggjores/
Hemmelig informasjon om drapene på John F. Kennedy, Robert F. Kennedy, Martin Luther King, 9/11, Covid-19, Epstein-listen og UFO’er (UAP) skal nå frem i lyset. 2025 er i gang med et smell!
Dette kan bli det store vendepunktet for åpenhet og folkets rett til sannheten. Nå skal folket inkluderes og respekteres igjen – for gjennomsiktighet skaper tillit! At så mange kontroversielle saker avklassifiseres samtidig, kan ryste grunnvollene i det etablerte narrativet og snu maktbalansen. Dette er en unik mulighet til å avsløre sannheten myndighetene har holdt skjult, og en historisk seier for åpenhet og ansvarlighet.
Listen over saker
Kongresskvinnen Anna Paulina Luna har blitt satt til å lede “Tilsynskomiteens arbeidsgruppe for avklassifisering av føderale hemmeligheter”. Arbeidsgruppen skal gjennomgå og offentliggjøre tidligere hemmeligholdt informasjon om viktige historiske og politiske saker. Sakene omfatter brennbare temaer som:
Drapene på John F. Kennedy (JFK), Robert F. Kennedy (RFK) og Martin Luther King Jr. (MLK)
Uidentifiserte luftfenomener (UAP – Unidentified Aerial Phenomena)
Uidentifiserte undervannsobjekter (USO – Unidentified Submerged Objects)
Epstein-kundelisten
Opprinnelsen til COVID-19
9/11-dokumentene
Regjeringens hemmelige overvåkningsprogrammer
CIA og andre etterretningsorganers skjulte operasjoner
Hemmelighetene rundt Area 51 og annen UFO-relatert forskning
Forholdet mellom myndighetene og store teknologiselskaper angående sensur og datainnsamling
Se pressekonferansen
Her kan du se pressekonferansen og lese en norsk oversettelse av det som blir sagt nedenfor.
Anna Paulina Luna (transkripsjon):
Tillit gjennom åpenhet – det begynner nå. Uten videre opphold vil vi åpne for spørsmål, da jeg er sikker på at mange av dere har hendene oppe.
Da våre grunnleggere sto opp mot tyranni, motsatte de seg ikke bare skatter. De forsvarte den hellige ideen om individuell suverenitet. De erklærte at ingen regjering, etat eller tittel kunne krenke friheten til ytring, religion, tanke og jakten på sannhet. Altfor lenge har den amerikanske ånden blitt svekket av et slør av hemmelighold fra en regjering som har blitt for komfortabel i skyggene og nektet oss den åpenheten vi fortjener. Men i dag står vi ved begynnelsen av en ny æra hvor sannhetens lys begynner å skinne gjennom.
For noen uker siden kom president Donald Trump med en historisk kunngjøring. Med et pennestrøk forpliktet han seg til å avklassifisere dokumentene om drapene på president John F. Kennedy, Robert F. Kennedy og Dr. Martin Luther King Jr. En avgjørelse som ikke bare er monumental, men avgjørende. Det er en stor ære for meg å ha fått tilliten fra Speaker Mike Johnson og komitéleder James Comer til å lede Representantenes hus’ tilsynsarbeidsgruppe for avklassifisering av føderale hemmeligheter. Sammen med Det hvite hus, våre etterretningsallierte, Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet vil vi gjennomføre undersøkelser av følgende: drapene på JFK, RFK og Dr. Martin Luther King Jr., uidentifiserte luftfenomener (UAP), uidentifiserte undervannsobjekter (USO), Epstein-kundelisten, opprinnelsen til COVID-19 og 9/11-dokumentene.
Denne arbeidsgruppen vil være et fyrtårn for tverrpolitisk samarbeid. På den republikanske siden vil representantene Perrette, Boebert, Burleson, Crane, Gill og Mace slutte seg til meg. Jeg vil også utvide denne til hele regjeringsorganet og tillate enkelte medlemmer å delta. Vår første høring er satt til mars, og datoen vil bli kunngjort snart. Vi har allerede initiert nesten et dusin kommunikasjoner med ulike byråer, inkludert Pam Bondi i Justisdepartementet og utenriksministeren.
Dette vil ikke være en arbeidsgruppe som kommer med store løfter for så å forsvinne i irrelevans eller bare sende sterkt formulerte brev. Dette vil være en nådeløs jakt på sannhet og åpenhet, og vi vil ikke stoppe før det amerikanske folket har fått de svarene de fortjener. Vi vil kutte gjennom byråkratiet, utfordre steil motstand og sørge for at det amerikanske folket endelig får sannheten de har blitt nektet altfor lenge.
For at vi skal overleve og blomstre som en nasjon, må vi gjenopprette tillit – tillit gjennom åpenhet. Det amerikanske folket må få tillit til å tenke selv og trekke sine egne konklusjoner basert på sannheten de har krav på å kjenne. Altfor lenge har vi blitt behandlet som barn og holdt i mørket av dem vi har valgt til å tjene oss. Det er min høytidelige plikt å begynne å reparere denne tilliten og skape et nytt forhold mellom regjeringen og folket. La oss gå sammen inn i denne reisen mot en regjering som ikke bare styrer, men opplyser. En regjering som ikke bare tjener, men også gir innsikt.
RFK jr. avla eden som helseminister
Av red. PSt - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/rfk-jr-avla-eden-som-helseminister/
Det amerikanske senatet godkjente 13. februar Robert F. Kennedy Jr. som helseminister.
Avstemninga gikk stort sett langs partilinjer der nesten alle republikanerne støttet Kennedys nominasjon og alle demokrater og uavhengige motsatte seg den.
Etter at han ble tatt i ed, fortalte Kennedy til pressen at planene hans som helseminister vil inkludere «radikal åpenhet og tilbakeføring av gullstandardvitenskap til NIH, FDA og CDC», og også «avslutte korrupsjonen, og få slutt på korporasjonenes kontroll av disse byråene».
Som helseminister vil Kennedy føre tilsyn med det største budsjettet – 1,8 billioner dollar for regnskapsåret 2025 – til noe føderalt byrå.
HHS fører tilsyn med 13 offentlige helsebyråer, inkludert Centers for Disease Control and Prevention (CDC), US Food and Drug Administration (FDA) og National Institutes of Health (NIH).
Byrået, som sysselsetter 90.000, er også den største føderale tilskuddsgiveren.
HHS administrerer også føderalt finansiert helseforsikringsdekning og regulerer privat forsikring. Byrået fastsetter retningslinjer for folkehelse og sykdomskontroll; koordinerer beredskap og respons for naturkatastrofer, helsekriser og andre hendelser; og overvåker mat- og narkotikasikkerhet.
Kennedy avsluttet sin egen presidentkampanje i august 2024 og gikk med på å slå seg sammen med daværende presidentkandidat Donald Trump for å fokusere på «eksistensielle spørsmål» for det amerikanske folket, inkludert å få slutt på epidemien av kroniske barndomssykdommer.
Noen kommentatorer har hevdet at Kennedys støtte sannsynligvis var avgjørende for Trumps seier. Etter at Trump vant presidentvalget i november 2024, valgte han Kennedy for å lede HHS.
Ved siden av Tulsi Gabbard har Kennedy vært en av Trumps mest omstridte kabinettnominasjoner, i stor grad på grunn av hans posisjoner når det gjelder vaksinesikkerhet, hans påstander om at offentlige helsebyråer – og ledende personer som Dr. Anthony Fauci – er kontrollert av industrien, og hans offentlige kritikk av COVID-19- vaksinene og behandlingene.
RFK Jr. Pushes Back on Chronic Disease, Autism and Agency Corruption
Verdien av både Moderna og Pfizer har falt på Wall Street etter at Kennedy ble utpekt som kandidat til å bli helseminister,
Kennedy har gitt ut boka The Real Anthony Fauci: Bill Gates, Big Pharma, and the Global War on Democracy and Public Health og får nå USAs sterkeste posisjon til å følge opp sine avsløringer.
Dette er historien om Økokrim, norske toppolitikere, Kong Salomo og Jørgen Hattemaker
Av Marius Reikerås - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/dette-er-historien-om-okokrim-norske-toppolitikere-kong-salomo-og-jorgen-hattemaker/
En åpen hyllest til Økokrim og dets sjef, Pål Lønseth.
Økokrim: Superelitens beskyttelsesorgan
Kjære arbeiderpartimann og sjef for Økokrim, Pål Lønseth. Gratulerer!
Gratulerer med den siste henleggelsen hva gjelder din partikollega, Anette Trettebergstuen.
I tur og orden har du loset statsråder og tidligere statsministere ut av knipa. Da kan vi si at jobben er gjort og det er på tide å oppsummere dine glimrende prestasjoner som sjef for
Økokrim. En ny standard er satt!
La oss begynne med:
1. Tidligere kulturminister, Anette Trettebergstuen:
Anette Trettebergstuen fikk bare sitte halve 2023, før hun måtte tre til side. Som hennes partikollega var det bare rett og rimelig å henlegge saken mot henne nå. Trettebergstuen brukte jo bare sin ministerpost til å sette soleklar norgesrekord i venneutnevnelser.
Hør bare her:
Helt siden jeg var liten gutt, husker jeg melodien som sang seg inn i de tusen hjem: «Det er fra Norsk Tipping på Hamar».
Ja, statens spillmonopol har ligget på Hamar til «alle tider» og Hamar er også hjembyen til Trettebergstuen.
Bare rett og rimelig da at hun ble utnevnt av Støre som kulturminister og konstitusjonelt ansvarlig for Hamar sin hjørnesteinsbedrift.
Så var det dette med makt, habilitet og Hamar da.
I sin tid som kulturminister, rakk hun å utnevne mange av sine venner fra Mjøs-distriktet.
Her følger en aldri så liten oppsummering :
1. Hennes venninne, Renate Larsen, ble utnevnt til styret i Operaen.
Helt i orden, sier Økokrim.
2. Bård Nylund, LOs avdelingsleder, ble utnevnt til medlem av Likestillings- og mangfoldsutvalget kort tid etter at Trettebergstuen tiltrådte som kulturminister. Senere ble han også utnevnt som styrerepresentant i Norsk Folkemuseum i april 2023. Ikke rart kanskje, siden han er fadder til hennes sønn.
Helt i orden, sier Økokrim.
3. Hennes venninne, Tina Stiegler, ble spilt inn til vervet som styremedlem i styret til Den Nationale Scene vinteren/våren 2023. Fete honorarer fulgte også med.
Helt i orden, sier Økokrim.
Men nå tilbake til Hamar og Norsk Tipping.
4. Hamar-gutten og nå fylkesordfører i Innlandet, Thomas Breen, ble i 2022 oppnevnt av Trettebergstuen til Norsk Tippings styre. Kort vei til styremøtene for han da. Og fett honorar også, for et par møter i året.
Helt i orden, sier Økokrim.
5. I tillegg ga Trettebergstuen østfolding og tidligere stortingsrepresentant for Ap, Stein Erik Lauvås, plassen som nestleder i styret til Norsk Rikstoto. Hans honorar er rundt 150.000 kroner.
Helt i orden, sier Økokrim.
6. Men selve rosinen i pølsa, var utnevnelsen av hennes gode venninne, også hun hedmarking, Sylvia Brustad, til styreleder i Norsk Tipping i april 2023.
Helt i orden, sier Økokrim.
Brustads verv som styreleder i Norsk Tipping kommer med et honorar på 278.000 kroner i året mens Breen «bare» honoreres med 152.600 kroner.
Brustad har jo så mange styreverv at det er vanskelig å holde oversikten. Men, jammen meg sitter hun i miljøfabrikken til næringsminister, Jan Christian Vestre, også.
Håper at de som leser dette, nå har blitt litt bedre kjent med NorskTipping og alle de fine venneutnevnelsene som kjører monopolet fra trauste Hamar videre.
2. Tidligere utenriksminister, Anniken Huitfeldt, nå Norges ambassadør til USA.
Din partikollega, Anniken Huitfeldt, fant i fjor opp den nye betegnelsen «uvitende inhabil».
Så la oss skru tiden tilbake til ultimo april 2022, og da Anniken Huitfeldt dro til India sammen med representanter fra selskapene Greenstat, Alma CleanPower, Norwep, Aker Horizons, Kongsberg, Aker Solutions og Magseis Fairfield.
Og apropos Kongsberg og Magseis Fairfield, sjekk denne tidslinjen:
– 27 april 2022: Anniken Huitfeldt, møter seismikkselskapet, Magseis Fairfield, og Kongsberg i India.
– 10. mai 2022: Hennes ektemann Ola Flem, kjøper seg opp i Magseis Fairfield.
– 31 mai 2022 : Ola Flem kjøper seg ytterligere opp i Magseis.
– 29. juni 2022: Magseis-aksjen skyter i været, opp 40 %, etter at det blir kjent at oljeselskapet TGS vil kjøpe opp hele selskapet for 2,3 milliarder kroner. Samme dag solgte Flem seg helt ut.
– 3. mai 2023: Anniken Huitfeldt møter ledelsen i Kongsberg Gruppen, den største norske våpenprodusenten, hvis majoritetseier er staten ved regjeringen.
– 5. mai 2023: Ola Flem kjøper aksjer i Kongsberg Gruppen.
– 5 september 2023: Børsmelding. Kongsberg Gruppen har signert sin største kontrakt noensinne. De skal levere kystforsvarssystem til 16 milliarder kroner til Polen. Kursen går markant opp.
Ingen problem, sier Økokrim.
3. Erna Solberg.
Erna Solberg og hennes mann, Sindre har, i likhet med ekteparet Huitfeldt/ Flem, en imponerende evne til å se inn i spåkula.
Så her har jeg hentet frem noen få utvalgte eksempler for å underbygge Sindres fantastiske evner.
1.Nordic Mining.
– Erna hadde ikke før rukket å bli statsminister høsten 2013, før hun åpnet for sjødeponi på Sundvollen. Gruveselskapet, Nordic Mining, jublet og det gjorde Sindre også.
– 18. september 2013: Gruveselskapet, Nordic Mining, får 2,3 millioner kroner i støtte fra Innovasjon Norge.
– 19 september 2013: Finnes kjøpte 33 000 aksjer i selskapet, Nordic Mining.
– 3. oktober 2013: Finnes kjøper ytterligere 37 000 aksjer i Nordic Mining.
-7. oktober 2013: Ernas regjering la frem regjeringsplattformen på Sundvolden Hotel, som åpnet for sjødeponi. Sindre Finnes var selvsagt til stede på Sundvolden.
– Prisen på aksjene Finnes kjøpte i Nordic Mining, stiger med nærmere 175 % etter at informasjonen om åpning for sjødeponi blir kjent. Han selger seg ut i desember samme år med svært god fortjeneste.
Ingen problem, sier Økokrim.
2. Bomselskspet Q-Free ASA.
22 oktober 2015 : Statens vegvesen undertegner kontrakt med Q-Free ASA om levering av teknisk utstyr og vedlikehold til bomstasjoner på fire veistrekninger i Oppland.
22 oktober 2015: Sindre Finnes kjøper hhv 800 og 400 aksjer i Q-Free.
23. oktober 2015: Sindre Finnes selger 1600 aksjer i Q-Free.
Igjen: For en teft!
Ingen problem, sier Økokrim.
3. Norsk Hydro.
Kraftverkene i Røldal-Suldal-vassdraget hadde forsynt Norsk Hydro med billig kraft siden 1960-tallet.
Men 21. oktober 2020, annonserte det statlig eide Norsk Hydro at selskapet skulle inngå et stort og viktig samarbeid med offentlig eide Lyse AS. De skulle etablere et felles kraftselskap som skulle overta kraftproduksjonen i Røldal-Suldal-vassdraget. Saken om konsesjonen til det nye selskapet ble behandlet i statsråd, altså av Erna som statsminister.
– 23. og 26. oktober 2020: Sindre Finnes solgte til sammen 14.500 Hydro-aksjer 23. og 26. oktober.
For hvem bryr seg vel om innbyggerne i Røldal, vannkraft og konsesjon når vi har Sindre Finnes evner til lynkjappe beslutninger?
4. Så må vi ikke glemme Nekkar da. Et selskap Finnes elsker. Erna Solbergs søster, Marit Solberg, er styremedlem i Nekkar. Det var hun også da Finnes kjøpte og solgte aksjer i selskapet.
5. Sindre Finnes, har hyppig handlet aksjer i flere store børsnoterte selskaper, inkludert i Kongsberg Gruppen der staten er største eier. Andre selskper er Mowi, Wallenius Wilhelmsen og Western Bulk, alle der regjeringen sin informasjon spiller en rolle på aksjeutviklingen.
Og alt dette: Ikke noe problem, ifølge Økokrim.
At Erna, sommeren 2020, utnevnte deg som ny sjef for Økokrim, skulle vise seg å være en genistrek.
Så må det være befriende å ha en stab på statsministers kontor, som lojalt sørget for å slette dokumenter som knyttet seg til Finnes aksjehandler opp mot hennes rolle som daværende statsminister. For hvem bryr seg vel om Arkivloven?
Og når først stormen tok til, så var det igjen genialt å hente inn den tidligere Økokrim advokaten, Thomas Skjelbred, som forsvarer for Finnes. Han kjenner jo alle kvadratmeter der inne på Økokrims kontor.
Jeg minner om hva du sa på Dax 18 den 3.november, 2023 som grunnlag for ikke å åpne etterforskning i saken til Finnes/ Solberg.
Da sa du: «Det bygger på informasjonen han selv ga».
4. Tonje Brenna, kronprinsessen i Arbeiderpartiet.
Tonje Brenna syntes makt er moro og lot det dryppe over sine gode venner.
For Brenna, som statsråd, ga styreverv til sin gode venn, lagdommer Frode Elgesem i Wergelandstiftelsen.
Se bare hva Brenna selv har uttalt om vennskapet til Elgesem:
«Vi er gode venner, og har en helt spesiell relasjon på grunn av 22. juli. Vi har spist middager sammen, han holdt quiz i utdrikningslaget mitt og han var gjest i bryllupet mitt».
Elgesem er også styreleder i Raftostiftelsen. Og hvem økte de økonomiske rammene til stiftelsen? Jo, det er departementet til Brenna.
Siden Brenna ble minister, har ca 25 millioner fra hennes departementet tatt veien til Raftostiftelsen og Wergelandsenteret.
Og Wergelandsenteret? Jo, de gir penger videre Utøya AS, der hennes tidligere samboer og flere venner er sentrale.
5. Tidligere kunnskapsminister, Ola Borten Moe.
13 januar 2023, kan det tenkes at Ola Borten Moe, bokstavelig talt, lo hele veien til banken. For bare uka før regjeringskameraten til Borten Moe, forsvarsminister, Bjørn Arild Gram, stolt kunne legge frem milliardavtalen med Nammo, så hadde Borten Moe kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen som eier Nammo med 25 % gjennom den finske våpenleverandøren Patria. Og Borten Moe var altså med på å fremforhandle avtalen.
Og hvem eier Kongsberg Gruppen? Jo, det er staten med 50,1 %.
Økokrim svarer:
– Glem kjøpene av aksjer i Kongsberg Gruppen gjennom hans selskap, Skjefstad Vestre AS, bare en uke før du deltok på interne møter i regjeringen som omhandlet nettopp Kongsberg Gruppen.
– Glem at møtene ga en milliardkontrakt til Nammo, som indirekte er 25 prosent eid av Kongsberg Gruppen.
Kanskje vi må innføre et nytt juridisk begrep der vi bytter ut ordet. «innsidehandel» med «statsrådshandel».
Ola Borten Moe var minister i Støres regjering, og samtidig aksjonær og en av grunnleggerne i oljeselskapet, OKEA.
Moe er også tidligere olje- og energiminister og noe av det siste han gjorde høsten 2013, var å gi konsesjon til anleggene som Høyesterett fant ugyldige i oktober 2021.
Aker Solutions signerte i desember 2022, en intensjonsavtale for OKEAs Draugen-plattform og Equinors Njord-felt.
Prosjektet er planlagt å innebære at plattformene kan motta strøm fra land via en elektrisk kraftkabel.
Energien som plattformene Draugen og Njord skal elektrifiseres fra, kommer fra Straume transformatorstasjon som er tilknyttet de to anleggene på Fosen (Storheia og Roan). Dette er anleggene som ble dømt ugyldige i Høyesterett i oktober 2021, HR-202 1-1975-S, for brudd på FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter Artikkel 27.
Når regjeringen, ved OED og med delegert myndighet til NVE skal. avgjøre å gi konsesjon til en kraftlinje som Borten Moe har egeninteresser i, er det åpenbart at samme mann har stor interesse i å bevare den konsesjon han selv sa ja til, men som Høyesterett altså slo fast var i strid med menneskerettene og dermed ugyldig.
Miljøkriminalitet i strid med menneskerettene? Ikke noe Økokrim bryr seg om.
Forventede investeringer er ifølge rettighetshaverne anslått til minst 7,3 milliarder, som folket selvsagt skal være med på å betale.
6. Nicolai Tangen var lei av å være hedgefond-milliardær i England, og ville ha jobben som sjef for oljefondet i Norge etter Yngve Slyngstad.
Så hvordan fikse det?
Svaret er: Inviter den norske samfunnseliten på tidenes smøretur over dammen til USA.
Og en rekke samfunnstopper lot seg «kjøpe» til Tangens «superseminar» i USA høsten 2019.
Jeg nevner noen få av de rundt 150 som deltok: ‘
– Daværende næringsminister, Torbjørn Røe Isaksen.
– Regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted med samboer.
– FN-ambassadør, Mona Juul.
– Henrik Syse, tidligere medlem av Nobelkomiteen
– Daværende oljefondssjef, Yngve Slyngstad.
– NUPI-direktør, Ulf Sverdrup
– Schibsted-toppsjef, Kristin Skogen Lund
– Direktør ved Munch-museet, Stein Olav Henrichsen.
Og det var ikke akkurat småtterier som Tangen brukte på turen. Minst 30 millioner kroner, hvor rundt 1 million dollar gikk til å betale artisten Sting for hans opptreden.
Og i programmet ble de respektive presentert i regi av sine stillinger, ikke som privatpersoner. Eksempelvis heter det om Regjeringsadvokat, Fredrik Sejersted i programmet til Tangen:
«Fredrik has been Norway’s Attorney General Civil Affairs since 2015…..»
Samlet kostet opplegget minst tre millioner dollar. Her er hele regnskapet:
-Mat og drikke kostet 161.990 dollar, tilsvarende 959,18 dollar per person.
– Flyreisen i privatfly, Oslo-Philadelphia-Oslo, kostet 573.728 dollar.
– Flyreisen i privatfly, London-Philadelphia-London, kostet 851.900 dollar.
– Konserten med Sting kostet 1 million dollar.
– Gregory Porter-konsert kostet 250.000 dollar.
– Sara Bareilles-konsert kostet 150.000 dollar.
Tangen har også tatt regningen for hotelloppholdet hvor prisen per natt var 313 dollar per rom.
Det er ikke opplyst noen totalsum for hotellovernattinger. De fleste gjestene bodde på hotellet i tre netter, men noen bodde der færre netter eller på andre steder, skrev Tangen selv i en pressemelding.
Tangen har altså svidd av over minst 3 millioner dollar på å glede samfunnseliten. Og som motytelser fikk han fine referanser til bruk i prosessen for å få sjefsjobben for oljefondet.
Nicolai Tangen ba også om tjeneste i e-post til Yngve Slyngstad i en e-post den 6. januar 2020.
Da skriver Tangen:
«Jeg lurte på om jeg kunne spørre deg om en liten tjeneste? Dine sko som leder av Nbim blir veldig vanskelig å fylle, men noen må jo forsøke, og vi var så vidt innom dette i Philadelphia. Hadde du hatt 30 min på et tidspunkt for å fortelle meg hva jobben innebærer med politiske føringer, muligheter og den slags?,»
7. Så må vi heller ikke glemme dine partikolleger, din tidligere sjef, Grete Faremo og Terje Rød Larsen. Millionene hagler og millionene forsvinner.
Ikke noe problem , sier Økokrim.
8. Økokrim-sjefens habilitetsskvis. Punkt for punkt.
– Pål Lønseth, sjef for Økokrim, var statssekretær i Justisdepartementet fra 2009-2013. Da var Grethe Faremo justisminister. I samme regjering satt Anniken Huitfeldt og Hanne Bjurstrøm.
– Faremo er for øvrig involvert i en gigantisk skandale, der flere hundre millioner har forduftet på hennes vakt som sjef for FN-organet, UNOPS.
– Riksadvokaten, Jørn Maurud, Lønseth sin sjef, ble som kjent inhabil i NAV-saken, da han er samboer med tidligere arbeidsminister, Hanne Bjurstrøm. Hennes datter, jobber som advokat hos Regjeringsadvokaten.
– Lønseth har meldt seg inhabil i Huitfeldt-saken, men ikke i Solberg – saken. Det burde han ha gjort og her kommer noe av forklaringen:
– Lønseth gikk fra å være statssekretær i Justisdepartementet til å bli partner i advokat- og revisjonsselskapet, PwC.
– En av PwC sine store og lukrative oppdragsgivere i tiden Lønseth var partner der, var nettopp Justisdepartementet under Solberg-regjeringen.
– Fredag 12 juni 2020, var det statsråd på slottet og regjeringen Solberg kunne meddele at tidligere statssekretær og partner i PwC, Pål Lønseth, ble utnevnt som ny sjef for Økokrim.
– Dvs at Solberg regjeringen utnevnte en Økokrim-sjef som de visste:
-Ville bli inhabil i en rekke saker, noe som også stemte. Bare måneder inn i sin karriere, måtte Lønseth melde seg inhabil i ikke mindre enn fire saker.
– Som partner i Pwc, mottok han og PwC økonomisk lukrative oppdrag fra sin tidligere arbeidsgiver, Justisdepartementet.
– Formelt skal han altså vurdere å etterforske sjefen ß(Solberg) som ga han jobben som Økokrim – sjef, og som også ga hans tidligere arbeidsgiver, PwC, lukrative oppdrag.
Hegseth erstatter bedrag med virkelighet
Av Glenn Diesen - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/hegseth-erstatter-bedrag-med-virkelighet/
Washington presenterer vilkårene for en fredelig løsning.
USAs forsvarsminister Pete Hegseth presenterte noen realiteter og betingelser for fred som stakk hull på boblen av bedrag som har holdt krigen i gang. Hegseth slo fast at det ikke ville bli noe NATO-medlemskap for Ukraina, Ukraina ville ikke kunne gjenopprette sine territorier og USA ville ikke tilby noen sikkerhetsgarantier. En slik posisjon har blitt kriminalisert over hele Vesten som et svik mot Ukraina, men det motsatte er sant ettersom å ignorere virkeligheten har vært kilden til ødeleggelse. For å sitere Niccolò Machiavelli: «Mennesker ønsker ikke å se på ting slik de virkelig er, men slik de ønsker at de skal være – og blir ødelagt».
Hegseth skisserte en smertefull virkelighet som er farlig å ignorere. Først angående territorielle tap:
«Vi ønsker, som deg, et suverent og velstående Ukraina, men vi må starte med å erkjenne at det er et urealistisk mål å returnere til Ukrainas grenser fra før 2014. Å jage dette illusoriske målet vil bare forlenge krigen og forårsake mer lidelse».
For det andre ble NATO-utvidelsen tatt av bordet:
«USA tror ikke at NATO-medlemskap for Ukraina er et realistisk resultat av et forhandlet oppgjør.»
For det tredje vil ikke USA delta i noen sikkerhetsgarantier:
«Sikkerhetsgarantier må støttes av dyktige europeiske og ikke-europeiske tropper. Hvis disse troppene blir utplassert som fredsbevarende styrker på noe tidspunkt, bør de utplasseres som en del av et ikke-NATO-oppdrag og bør ikke dekkes under artikkel 5 … For å være tydelig: Som en del av enhver sikkerhetsgaranti, vil det ikke være amerikanske tropper utplassert til Ukraina».
Slutten på farlig og umoralsk bedrag
De forstår i Ukraina at krigen er tapt og at enda flere menn, territorium og infrastruktur vil gå tapt hvis krigen fortsetter. Likevel har det vært en tro på at hvis Ukraina bare kjemper litt lenger, så vil dets besluttsomhet overbevise NATO om å gå inn i krigen. Dette er imidlertid en proxy-krig der ukrainere brukes til å kjempe mot Russland. Anstrengelsene for å holde håpet i live og snakke om fremtidig NATO-medlemskap har vært et NATO-bedrag for å holde den lange krigen i gang.
På det første punktet er de territorielle tapene smertefulle, ydmykende og vil komplisere enhver fremtidig ukrainsk bedring. Men alternativet er ikke mellom å miste territoriene som for tiden er under russisk kontroll eller å gjenopprette dem, snarere er det mellom å miste territoriene som for tiden er under russisk kontroll eller å miste enda mer.
Når det gjelder det andre punktet med å fjerne NATO-medlemskapet fra bordet, var det alltid sunn fornuft at enhver fremtidig fred måtte være basert på å gjenopprette Ukrainas nøytralitet. Den velkjente og veldokumenterte virkeligheten er at Russland anser NATOs inngrep i Ukraina som en eksistensiell trussel, og Russland ville aldri akseptert det, omtrent som hvordan USA ikke ville akseptert russiske militærbaser og missilsystemer i Mexico.
Enhver appell om å la Ukraina bestemme sitt medlemskap i militære allianser eller appellere til folkeretten endrer ikke denne virkeligheten. Å true overlevelsen til verdens største atommakt skulle alltid utløse en voldsom reaksjon, selv om Russlands industrielle og logistiske fordel betydde at det ville vinne med konvensjonelle våpen. Vi kan forbli i boblen vår og fordømme all sunn fornuft som russisk propaganda og forræderi, men å nekte å akseptere hvordan ting er i stedet for hvordan vi ønsker at de skal være, vil resultere i mer ødeleggelse.
Når det gjelder det tredje punktet om at USA ikke deltar i å tilby noen sikkerhetsgarantier, er det viktig i enhver fredsavtale å fjerne alle insentiver for å starte konfliktene på nytt. Sikkerhetsgarantier kan motivere Ukraina til å gjenoppta konflikten med NATO på sin side, noe som ville være rimelig gitt den ydmykende og ødeleggende fredsavtalen de vil måtte akseptere. At USA nekter å delta og argumenterer for at NATOs artikkel 5 ikke vil gjelde, antyder at europeerne ville stå alene. Europeiske ledere har allerede vært klare på at de ikke vil plassere troppene sine i Ukraina uten forsikring om støtte fra USA. Det vil med andre ord ikke være noen seriøse sikkerhetsgarantier.
Er dette en urettferdig og ensidig fred ved å ta hensyn til russiske sikkerhetshensyn og i stor grad ignorere gyldige sikkerhetsbekymringer for Ukraina og dets store lidelser? Ja, det er det. Men dette er også konsekvensen av å tape en krig. En mye mer gunstig fred var tilgjengelig i mars 2022, men USA og Storbritannia saboterte den og europeerne forble tause. NATO er nå tom for våpen, Ukraina er tom for mannskaper, og Russland har vunnet krigen. Russland har fordelen på si side og avviser enhver våpenhvile der kampene kan starte på nytt om noen år, de ønsker en permanent gunstig politisk løsning. USA ga ikke Russland «en gave» ved å akseptere disse vilkårene som media nå foreslår, alternativene var enten å akseptere de gjeldende russiske vilkårene eller godta mye dårligere vilkår ettersom den ukrainske hæren kollapser.
NATOs ekspansjonisme var en manifestasjon av unipolaritet etter den kalde krigen. Fred i et unipolart system er ikke avhengig av å dempe gjensidige sikkerhetshensyn, tvert imot kommer fred fra overveldende dominans i den grad man ikke trenger å ta hensyn til motstandernes sikkerhetsbekymringer. Unipolariteten er over, og det er derfor nødvendig for USA å gjøre prioriteringer siden de ikke kan dominere overalt.
Hegseth gjorde det helt klart at USA har til hensikt å flytte strategisk fokus bort fra Europa og mot Asia, og argumenterte også for at USA ikke lenger var «primært fokusert» på europeisk sikkerhet. Sjokkbølger går gjennom et Europa som skapte en ideologisk boble for seg selv med komfortable fortellinger om liberalt hegemoni som er skilt fra virkeligheten.
Umoralen ved å ignorere virkeligheten
Europeerne har lært å snakke og fremstille alle spørsmål med moralens språk. Selv om dette skaper en følelse av dyd, er det også kilden til intoleranse ettersom motstridende stemmer alltid blir foraktet som umoralske. Ettersom USA har skapt boblen, er det verdt å reflektere over hva som har blitt gjort i den alternative sosiale virkeligheten vi konstruerte for oss selv.
Vesten har forfektet fortellinger som var ment å signalisere støtte til Ukraina. Falske narrativer ble skapt for å bevare krigsbegeistringen i Vesten og mobilisere offentlig støtte til en lang krig. Regjeringer, media og falske «NGOer» hevdet i tre år at Ukraina vant, Russland tok flere tap, russerne gikk tom for våpen, den russiske økonomien ville kollapse osv. Alt dette var løgner, og de som truet fortellingene med fakta ble smurt, sensurert og kansellert.
Realiteten er at bare et lite mindretall av ukrainere ønsket NATO-medlemskap før 2014, og NATO visste at det sannsynligvis ville utløse en krig. Det vestligstøttede kuppet i 2014 som styrtet den demokratisk valgte regjeringen var grunnlovsstridig og hadde ikke flertallstøtte i Ukraina. CIA, MI6 og regjeringen de installerte i Ukraina startet hemmelige operasjoner mot Russland fra første dag etter kuppet, før Russland tok Krim og et opprør startet i Donbas.
NATO og Ukraina saboterte Minsk-fredsavtalen fra 2015 til 2022 selv om de hadde akseptert den som den eneste veien til en fredelig løsning av konflikten. Zelenskys jordskredvalgseier i 2019 basert på en fredsplattform ble reversert etter trusler fra vestlig finansierte «NGOer» og høyreorienterte grupper.
USA og NATO avviste russiske krav om sikkerhetsgarantier i 2021, selv om de visste at Russland ville ta militære aksjoner uten. USA og Storbritannia saboterte Istanbul-forhandlingene i 2022 der Russland ville ha trukket troppene sine tilbake mot at Ukraina gjenopprettet sin nøytralitet – noe både Russland og Ukraina gikk med på.
Deretter boikottet NATO-landene alt diplomati og avviste alle forhandlinger for å avslutte krigen i nesten tre år, da hundretusener av unge menn døde unødvendig på slagmarken. Løfter om fremtidig fred NATO-medlemskap etter krigen motiverte både ukrainerne og russerne til å fortsette å kjempe. Russland kan for eksempel godta at den historiske russiske byen Odessa forblir en del av et nøytralt Ukraina, men vil annektere regionen dersom den risikerer å ende opp som NATO-territorium og en front mot Russland. Selv nå som krigen er tapt og et flertall av ukrainere ønsker forhandlinger, er det fortsatt motstand mot fredsforhandlinger i Europa. Alt dette har blitt gjort under moralske slagord og banneret om å «støtte Ukraina».
Menneskene som etterlyste diplomati, gjensidig forståelse og forhandlinger de siste 10 årene var ikke propagandister for Kreml som måtte smøres og renses ut av samfunnet, de avviste bare NATOs falske krigsfortellinger og anerkjente katastrofen som ventet ved å nekte å se verden slik den er, i motsetning til hvordan vi skulle ønske den.
Hvis bedrag ødela Ukraina, kan kanskje virkeligheten redde det.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Glenn Diesen.
Eventuelle feil eller svakheter i oversettelsen fra engelsk er vårt ansvar.
Ukraina forsøker å verve flere unge menn med signeringsbonus
Av Kyle Anzalone - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/ukraina-forsoker-a-verve-flere-unge-menn-med-signeringsbonus/
Ifølge AP risikerer «tilbudet å irritere folk som allerede er i uniform».
The Libertarian Institute, 12. februar 2025.
Mens ukrainske styrker sliter med å holde tilbake den russiske fremrykningen og Kiev står overfor mangel på soldater, tilbyr forsvarsdepartementet økt lønn og signeringsbonuser til 18-24-åringer som godtar å verve seg. Ukraina begynner for tiden verneplikten ved 25 år, en alder amerikanske tjenestemenn insisterer på må reduseres.
Tirsdag presenterte det ukrainske forsvarsdepartementet «Kontrakt 18-24», for å oppmuntre unge ukrainere til å bli med i militæret. Ifølge uttalelsen om programmet vil «de som melder seg på, motta en kontrakt verdt 1 000 000 UAH, [24 000 dollar]» og «frivillige vil tjene en månedlig godtgjørelse – på opptil 120 000 UAH [2 900 dollar].»
For tiden mottar den gjennomsnittlige ukrainske soldaten rundt $720 per måned, mens frontlinjesoldater får betalt rundt $2,900. Ifølge AP risikerer «tilbudet å irritere folk som allerede er i uniform».
Forsvarsdepartementet sa at «Kontrakt 18-24» vil tilby ytterligere fordeler, inkludert «nullrentelån, motta statsfinansiert opplæring, få tilgang til gratis medisinsk behandling, inkludert tannproteser, og ha rett til å reise utenlands etter å ha fullført ett års tjeneste».
Uttalelsen legger til: «Loven garanterer også et 12-måneders fritak fra mobilisering etter fullføringen av kontrakten».
Programmet ble offentliggjort mens Kiev sliter med å fylle rekkene, forhindre deserteringer og stoppe den russiske fremrykningen. Amerikanske embetsrepresentanter fra Biden- og Trump-administrasjonene har sagt at Kiev bør senke vernepliktsalderen til 18 år. I fjor ble vernepliktsalderen senket fra 27 til 25 år.
Mens antallet døde ukrainske soldater fortsatt er uklart, har president Donald Trump gjentatte ganger hevdet at «millioner» har dødd i krigen. Onsdag la Trump ut på Truth Social at han snakket med Russlands president Vladimir Putin om å få slutt på konflikten.
«Jeg hadde nettopp en lang og svært produktiv telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin». Han la til: «Vi har også blitt enige om å få våre respektive team til å starte forhandlinger umiddelbart, og vi vil begynne med å ringe president Zelensky i Ukraina for å informere ham om samtalen, noe jeg vil gjøre akkurat nå».
Zelensky Says It’s ‘Not Very Pleasant’ That Trump Spoke With Putin First
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Ukraine Attempts to Enlist More Young Men With Signing Bonus
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Zelensky Backed Against the Wall w/John Mearsheimer
SHOCK WAVES from the Trump Putin Phone Call w/Steve Jermy
SPECIAL: Trump tells Europe – You’re FIRED
Def Sec. Hegseth: Ukraine Betrayal or Ukraine Salvation?
Behind the scenes at the White House / My visit to Tulsi’s ceremony
Trump stanser finansieringen til National Endowment for Democracy
Av Dave DeCamp - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/trump-stanser-finansieringen-til-national-endowment-for-democracy/
NED er en USA-finansiert organisasjon etablert på 1980-tallet som blander seg inn i valg rundt om i verden under påskudd av å «fremme demokrati».
Antiwar.com, 12. februar 2025.
Trump-administrasjonen har frosset finansieringen til National Endowment for Democracy (NED), en USA-finansiert organisasjon som blander seg inn i valg og presser på for regimeendring rundt om i verden, under påskudd av å «fremme demokrati».
Ifølge The Free Press har en ordre fra Elon Musks Department of Government Efficiency (DOGE), til det amerikanske finansdepartementet, blokkert utbetalingen av midler til NED og lammet organisasjonens aktiviteter.
«Det har vært et blodbad», sa en NED-ansatt til FP. «Vi har ikke vært i stand til å betale lønn og grunnleggende faste utgifter».
NED, som ble grunnlagt under den kalde krigen i 1983, mottok 315 millioner dollar fra den amerikanske regjeringen for regnskapsåret 2025, ifølge rapporten.
I 1991 erkjente Allen Weinstein, en av grunnleggerne av NED overfor The Washington Post, at mye av det organisasjonen gjorde ble gjort «i det skjulte for 25 år siden av CIA».
Washington Post-spaltisten David Ignatius listet opp noen eksempler på NEDs «åpne» handlinger som tidligere ble utført av CIA, inkludert «å besørge penger og moralsk støtte til pro-demokratiske grupper, trene motstandskjempere, jobbe for å undergrave kommuniststyret».
NED har blitt angrepet av Musk, som ba følgerne sine i et nylig innlegg på X om å liste opp «alle de onde tingene NED har gjort». Jim Bovard, seniorstipendiat ved Libertarian Institute, svarte med en artikkel om hvordan han har vært kritisk til organisasjonen i 40 år.
I en artikkel fra 2009, for Future Freedom Foundation, sa Bovard at NED er «basert på forestillingen om at deres innblanding i utenlandske valg automatisk er pro-demokrati, fordi den amerikanske regjeringen er inkarnasjonen av demokrati. NED har alltid operert etter prinsippet om at ‘det som er bra for den amerikanske regjeringen er bra for demokratiet’».
I en artikkel fra 2006 for The American Conservative, beskrev Bovard NEDs innsats for å presse på for regimeendring i Latin-Amerika. «I 2001 firedoblet NED sin bistand til venezuelanske motstandere av den valgte presidenten Hugo Chavez, og NED finansierte tungt noen organisasjoner som var involvert i et blodig militærkupp som midlertidig fjernet Chávez fra makten, i april 2002. Etter at Chavez tok tilbake kontrollen svarte NED og utenriksdepartementet med å pøse enda mer penger inn i grupper som søkte hans avsettelse», skrev han.
Bovard fortsatte: «Det internasjonale republikanske instituttet, en av de største mottakerne av NED-tilskudd, spilte en nøkkelrolle både i Chavez-kuppet og også i omveltningen av Haitis valgte president Jean-Bertrand Aristide. I februar 2004 bidro en rekke NED-støttede grupper og enkeltpersoner til å anspore til et opprør som etterlot 100 mennesker døde og veltet Aristide».
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Trump Suspends Funding to the National Endowment for Democracy
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Vi har fulgt NED i mange år. Her finner du en samling artikler om National Endowment for Democracy.
Den norske regjeringa har samarbeidet en god del med NED, for eksempel her.
Den norske Helsingforskomité får støtte fra NED.
Prof. John Mearsheimer : Who Makes US Foreign Policy?
Sanctions driving growth in Russian economy
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
USA, Europa og krigen i Ukraina: hvem bærer byrdene?
Av Terje Sørensen - 14. februar 2025
https://steigan.no/2025/02/usa-europa-og-krigen-i-ukraina-hvem-baerer-byrdene/
Krigen i Ukraina har blitt et sentralt konfliktpunkt i den globale maktkampen mellom USA, Russland og Kina. Etter mer enn to år med krig, eskalerende militær støtte og økende økonomiske kostnader, blir det stadig tydeligere at USA presser sine europeiske allierte til å bære en stadig større andel av byrdene – både økonomisk og menneskelig.
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
USA sin strategiske agenda
For USA har krigen i Ukraina aldri bare handlet om Ukrainas territorielle integritet eller suverenitet. Den har også fungert som en brikke i en større geopolitisk strategi for å svekke Russland og indirekte bremse Kinas fremvekst. Washington har lenge ønsket å isolere Russland økonomisk og militært, samtidig som det forsøker å hindre at Kina styrker sin posisjon som en ledende global makt.
Ved å forlenge konflikten, og insistere på en maksimalistisk linje der Ukraina skal vinne fullstendig, sørger USA for at Russland fortsetter å blø økonomisk og militært. Men denne strategien har en pris – en pris som i økende grad veltes over på Europa.
Europa tvinges til å betale regningen
Mens USA fortsatt bidrar med militær bistand til Ukraina, har det skjedd en markant endring i hvordan krigsbyrden fordeles. I starten av konflikten var USA en av de største bidragsyterne til våpenleveranser, men etter hvert har Washington signalisert at Europa må ta en større andel av ansvaret.
EU har allerede forpliktet seg til hundrevis av milliarder euro i militær, økonomisk og humanitær bistand til Ukraina. Samtidig opplever flere europeiske land økonomisk nedgang på grunn av økte energikostnader, industriell tilbakegang og et massivt press på offentlige budsjetter. Sammenbruddet i energisamarbeidet med Russland har ført til at europeiske økonomier betaler dyrt for alternative energikilder, ofte importert fra USA til høye priser.
Europeisk svekkelse – amerikansk gevinst
En av de største konsekvensene av krigen har vært den økonomiske svekkelsen av Europa. De høye kostnadene ved militær støtte og sanksjoner mot Russland har rammet europeisk industri hardt. Samtidig har USA tjent på situasjonen ved å selge dyr LNG-gass til europeiske land, samt ved å tiltrekke seg europeisk kapital og industri gjennom sin proteksjonistiske politikk, inkludert «Inflation Reduction Act», som subsidierer amerikansk industri på bekostning av europeiske konkurrenter.
I tillegg har den økende militære opprustningen i Europa ført til en enorm økning i bestillinger av amerikanske våpensystemer. Tyskland, Polen og andre NATO-land har brukt titalls milliarder euro på amerikanskproduserte våpen, noe som gir amerikansk forsvarsindustri en gullkantet gevinst.
Menneskelige kostnader og politisk uro
Krigen har også ført til en massiv flyktningkrise i Europa, med millioner av ukrainere som har søkt tilflukt i EU-land. Samtidig øker presset på europeiske regjeringer, der velgerne i økende grad stiller spørsmål ved hvorfor deres skattepenger skal finansiere en krig uten en klar slutt.
Politiske spenninger i land som Tyskland, Frankrike og Italia viser at befolkningens tålmodighet er i ferd med å ta slutt. Flere protestbevegelser har oppstått, og stadig flere partier utfordrer den etablerte politikken om ubegrenset støtte til Ukraina.
USA som verdens eneste hegemoni?
Ved å trekke Europa stadig dypere inn i konflikten, samtidig som de selv begrenser sin eksponering, sikrer USA at det er europeiske økonomier og samfunn som bærer de største konsekvensene av krigen. Dette tjener Washingtons langsiktige mål: å holde Russland i sjakk og svekke Kina ved å unngå at Europa utvikler en mer selvstendig geopolitisk rolle.
Hvis Europa fortsetter å følge USAs linje blindt, risikerer kontinentet å ende opp som en svekket, splittet region, økonomisk avhengig av USA og uten reell strategisk autonomi. Alternativet ville være en mer balansert tilnærming, der europeiske land tar kontroll over egen sikkerhetspolitikk og søker diplomatiske løsninger fremfor evig konflikt.
Konklusjon
Mens USA presser på for å fortsette konflikten i Ukraina, er det europeiske skattebetalere, arbeidere og politiske systemer som bærer de største byrdene. Den store spørsmålet er hvor lenge Europa vil akseptere denne rollen før en mer uavhengig og pragmatisk tilnærming tvinger seg frem.
Kilder
Her er noen kilder som belyser USAs rolle i krigen i Ukraina og forholdet til Europa:
«USAs Ukraina-utspill: – En banebrytende endring» – TV2 Denne artikkelen diskuterer USAs endrede tilnærming til Ukraina-konflikten og hvordan dette påvirker europeiske allierte.
«Har Vesten gått lei av krigen i Ukraina?» – Aftenposten Artikkelen tar for seg europeiske lands holdninger til den pågående krigen i Ukraina og diskuterer byrdefordelingen mellom USA og Europa.
«Krigen i Ukraina har ikke gått i lås» – Forsvarets Forum Denne kronikken analyserer hvordan USA presser Europa til å ta større ansvar i Ukraina-konflikten og implikasjonene av dette.
«Hva hvis USA forlater Europa?» – Norges Forsvarsforening Artikkelen diskuterer potensielle konsekvenser for Europa dersom USA reduserer sitt engasjement i regionen, spesielt i lys av Ukraina-krigen.
«Vil USA støtte en proxy-krig mot Kina i Xinjiang?» – TrønderRød Denne artikkelen diskuterer USAs strategi for å svekke Russland gjennom Ukraina-krigen og vurderer muligheten for lignende tilnærminger mot Kina.
