Nyhetsbrev steigan.no 14.02.2024
Ukraina – en kollaps kommer – og da?
Krigshysteriet i Norge mot nye høyder – har de mistet vettet?
Sør-Afrika krever umiddelbar handling mot Israels angrep på Rafah
Nå vil de ha forbud mot hjemmedyrket mat
Det sensur-industrielle kompleks
Mer død, mer sykdom, og forskerne «er bekymret»
Betydningen av Carlson-Putin-intervjuet
Grønn kineserfobi blir kostbar i Oslo
Ukraina – en kollaps kommer – og da?
Av skribent - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/ukraina-en-kollaps-kommer-og-da/
I en analyse av den militære situasjonen i Ukraina skriver Moon of Alabama: A Collapse Is Coming – And Then? Her gjengir vi utdrag av artikkelen.
For det meste av PR-grunner krever Zelenski konstante angrep på russiske styrker og ingen tilbaketrekning av ukrainske styrker før det er absolutt nødvendig. Syrski er villig til å levere på det selv om historien sier at han neppe vil lykkes:
Syrski, som ble født som russer, hadde tapt «grytekampene» Debaltsevo (2015), Soledar (2023) og Bakhmut (2023). For øyeblikket er Avdeevka i ei gryte og vil sannsynligvis falle.
Ryktene sier at Syrski allerede har bestilt reserver for å forsterke troppene i Avdeevka.
De siste nyhetene sier at noen forsterkninger faktisk har kommet:
Noen enheter fra den 110. separate mekaniserte brigaden i Avdiivka har blitt erstattet av andre enheter i Ukrainas væpnede styrker.
Vi vet ikke sikkert hvilke brigader som har erstattet den fullstendig nedslitte 110. Mekaniserte. Ryktene sier at den tredje angrepsbrigaden ble sendt for å avlaste Avdeevka. Den tredje hadde utviklet seg fra den ‘nasjonalistiske’, dvs. nynazistiske, Azov-militsen. Andre nyheter sa at i det minste deler av de planlagte forsterkningene for Avdeevka ble vellykket angrepet på marsj mens de fortsatt var langt unna byen.
Alle kommunikasjonslinjer til Avdeevka er under russisk ild, men har ennå ikke blitt fysisk kuttet. Etter noen dager med spurter har de russiske angrepene avtatt merkbart. Dette kan være på grunn av økt motstand fra ukrainsk side, men kan også ha mange andre årsaker. Storskala FAB500-bombing fortsetter å ødelegge byen og dens forsvarere. (FAB500 er en 500 kilos russisk bombe.)
Den russiske hæren er nå i angrep langs hele frontlinjen. Dette gjenspeiles i uvanlig høye ukrainske tap som rapportert av det russiske forsvarsdepartementet.
Dagens rapport viser opp til 1145 ukrainske ofre – dobbelt så mange enn vanlig. Materielle tap på ukrainsk side er også høye. Totalt ble rundt 23 pansrede kjøretøy og over 60 lastebiler rapportert å ha blitt truffet i løpet av det siste døgnet. Tallet er mye høyere enn dagene forut.
Mens blodbadet langs frontlinjen fortsetter hver dag, bruker russiske artilleristyrker langdistansedroner og missiler for å treffe våpenproduksjonsanlegg og troppeleire dypt inne i ukrainsk territorium. Ettersom det ukrainske luftforsvaret også mangler ammunisjon er flere av disse angrepene i stand til å ødelegge målene sine. Den ukrainske hæren mangler bakkestyrker. Som tidligere beskrevet:
I går beskriver en Washington Post-artikkel, hentet fra intervjuer ved den ukrainske fronten, den fullstendige forvirringen de ukrainske styrkene befinner seg i:
I intervjuer over frontlinjen de siste dagene fortalte nesten et dusin soldater og befal til The Washington Post at personellunderskudd var deres mest kritiske problem nå, ettersom Russland har gjenvunnet det offensive initiativet på slagmarken og trapper opp sine angrep.
Selv om innsatsen for å skaffe mer personell lykkes, til høye økonomiske kostnader, vil det ta måneder før de når frontlinjen:
Den nye ukrainske mobiliseringsloven, som skal fylle hæren med friske kropper, kryper fortsatt gjennom det ukrainske parlamentet. Den trer sannsynligvis i kraft først i april. De første nye troppene som er innkalt under den vil ta til juli før de er kampdyktige.
Men selv om de eksisterende ukrainske styrkene kan holde ut så lenge, vil de fortsatt mangle ammunisjon til å slå tilbake mot russiske angrep. Selv om USA snart går med på å bruke mer penger på Ukraina, vil det ta mange måneder å fylle opp de ukrainske arsenalene.
Av alle disse grunnene forventer jeg at den ukrainske frontlinjen vil bryte sammen – snarere i løpet uker – enn senere – dvs. innen måneder.
Yves Smith fra Naked Capitalism tar en titt på hva som sannsynligvis vil skje utover det punktet:
Ukraina ligner nå en pasient med en terminal sykdom som står overfor multiorgansvikt. Levetiden hans er fortsatt usikker, men måles i måneder, ikke år. Det er ikke åpenbart hvilket system som vil gå først og om det i seg selv vil være dødelig eller vil starte kaskaden av terminalsammenbrudd. Men sjansene for å trekke seg ut av den nåværende banen er dårlige.
Sammen er vi sterke!
Av Jan Christensen - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/sammen-er-vi-sterke/
Nei-ungdommen var en viktig drivkraft i tidligere tiders EU-kamper. Uten ungdommens aktivisme ville fortidens seire hengt i en tynn tråd. Ja-sida er nå på offensiven.
Med ei ny Høyreregjering kan en tredje EU-avstemning komme før vi aner.
Hvordan kan vi, Nei-folket, vinne nok en gang?
Et flertall av dagens rundt 20.000 Nei til EU-medlemmer er pensjonister.
I yngre dager nedla mange viktig arbeid i motstandskampen. At dagens pågangsmot ikke er som det en gang var, bør ikke forundre.
Nye krefter må nå dra mer av lasset.
Hva kan dagens NEI-ungdom bidra med?
Nylig offentliggjorte tall fra Statistisk Sentralbyrås siste velgerundersøkelse, er lite lystelige.
Ungdommen som stemmer på de tre nei-partiene SV, Rødt og Senterpartiet, utgjør under en femtepart.
Ja-partiene Høyre, Venstre og Miljøpartiet har over dobbelt så mange tilhengere.
Under folkeavstemningen for 30 år siden, hadde Ungdom mot EU (UMEU) nær 10.000 medlemmer. For 2019 opererer Wikipedia med et medlemstall på 950.
Nei til EUs informasjonssjef har ikke dagens tall. Han henviser oss til Ungdom mot EU – som ikke vil svare.
Barne- ungdoms- og familiedirektoratet, kan imidlertid opplyse at Ungdom mot EU mottok kr 574.807 i statsstøtte for 2023. Beløpet ble regnet ut etter et oppgitt medlemstall på 208 personer under 26 år.
Europeisk ungdom, som er for norsk EU-medlemskap, fikk mer. De hadde oppgitt nær dobbelt så mange medlemmer.
Selv om det er viktig ikke å se seg blind på medlemstall, er et par hundre medlemmer ikke noe å rope hurra for. Kanskje forteller det litt om vanskene med å organisere ungdom som dreier til høyre?
Og for saker som ikke står øverst i det politiske mediabildet?
Eller er det snarere sånn at Ungdom mot EU preges av en kultur der EU-kamp, skolering, medlemsverving og samarbeid med Nei til EUs lokal- og fylkeslag lenge har vært forsømt?
Til fordel for flørting med EØS, markedsliberalisme, kjønnspolitikk og personlig karrierebygging?
Ungdom mot EU skal ha årsmøte i april. Valgkomiteens leder Simon Velle, er også leder for Fremskrittspartiets ungdom (FpU).
Til Klassekampen 15.11. opplyser Velde at han verken er medlem av Ungdom mot EU, eller veit om han er for eller mot EU.
– Jeg er veldig tvilende. Det er en av grunnene til at jeg sier ja til dette. Jeg har behov for mer kjøtt på beinet. Jeg ville også sagt ja om det var Europeisk Ungdom som spurte, sier han.
Kim Hamre har bakgrunn fra Senterungdommen og er leder i UMEU. Han tror at større FpU-involvering vil føre til medlemsvekst, og synes dette med Velde er et fint signal å sende.
Også ifølge Klassekampen.
Selv er jeg også tvilende. Ikke til EU-kampen, men til FpUs leder som leder for valgkomiteen.
Bør folk som like gjerne kunne vært for som mot EU, ha noen sjefs-innflytelse på hvem som skal sitte i ledelsen for Ungdom mot EU?
Er det ikke sånn at en valgkomite bør bestå av folk med erfaring fra den aktuelle organisasjonen?
Som kjenner dens mål?
Som brenner for dens vekst og innflytelse?
Eller er sånt bare tankegods fra fortiden – uten plass i en mer «moderne» og «profesjonell» verden?
For Nei til EU er det livsviktig å ha ungdommen med på laget når en ny EU-kamp skal vinnes.
Om Ungdom mot EU synes samarbeidet med Nei til EU er like viktig, er jeg mer usikker på.
Jan Christensen
Denne artikkelen ble publisert i nyhetsbrevet til Drammen nei til EU.
Krigshysteriet i Norge mot nye høyder – har de mistet vettet?
Av Jan Hårstad - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/krigshysteriet-i-norge-mot-nye-hoyder-har-de-mistet-vettet/
Den billige oppfatningen av fremveksten av den tyske nazismen var at motoren besto av fæle folk fra ølhallene og gatene som gikk berserk, men det var jo ikke slik. Sentrene for nazistisk type tenkning – Blut und Boden – utsprang fra Universitetsmiljøer. Studentene til Martin Heidegger ble etter hvert til professorer og styrte tankelivet i Tyskland.
Fram til Ukrainakrigen og Gazakrigen gikk det an å lese Aftenposten, men nå om dagen har det rablet fullstendig for dem. De befinner seg nå i den tredje verdenskrig hvor Norge og Europa blir angrepet av Russland.
Dette kan du lese om hver dag – fra Frank Rossavik til en rekke norske professorer. Snart kommer også Bernt Hagtvet vil jeg tro.
Det var den 2. februar at forsvarsminister Gram definitivt ga bort den militære styringen av Norge til USA. Nå har da verdens største terrorstat fått 14 baser i Norge for å starte krig mot Kola og Murmansk.
Går du gjennom Aftenposten fra denne datoen til i dag, finnes det ikke en professor som påviser at dette er totalrasering av den norske Grunnloven. Nei, det er kun bekymring for at Trump kanskje vil svekke Nato og at det «norske forsvaret» ikke er sterkt nok.
Her har vi da veteran Iver B.Neumann som 7. februar ivrer for at Norge skal bryte alle vennskapsavtaler med Russland. Han er direktør for Frithjof Nansens Institutt sogar som startet med at Nansen ledet hjelpeprogram mot sulten i Russland/Ukraina på 1930-tallet.
I dag er det da en førsteamanuensis Forfang Rongved som jubler for Nato og innføring av tvungen verneplikt for fienden er: «det er Russland, et autoritært diktatur som angriper naboene sine og ikke anerkjenner de verdiene de fleste i Vesten tross alt ønsker å hegne om». (Aftenposten, 8. februar 2024) Her mangler bare noen setninger om FRIHET og DEMOKRATI, så ville dette kvalifisere til debatt på Stortinget.
Det er professorene og universitetsfolkene som går i bresjen for total-natoiseringen av Norge. Og fra før av vet vi at den såkalte «venstresida» har slukt Nato med hud og hår. Hva gjenstår da?
De tusen i Norge som fremdeles er oppegående og leser derimot.no og steigan.no speider også febrilsk rundt for å finne noen lyspunkter i Europa. Der er det da noen som har fått den fikse ide at Sahra Wagenknecht-partiet kan være en vei ut av uføret. Sannelig står det katastrofalt dårlig til med det politiske livet i den amerikanske delstaten.
En endring må begynne med å beskrive virkeligheten som den er og ikke som den burde være.
Sør-Afrika krever umiddelbar handling mot Israels angrep på Rafah
Av red. PSt - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/sor-afrika-krever-umiddelbar-handling-mot-israels-angrep-pa-rafah/
Regjeringa i Sør-Afrika fortsetter å spille en ledende rolle mot Israels pågående folkemord mot palestinerne. 13. februar sendte Sør-Afrika en hastehenvendelse til Den internasjonale domstolen. I henvendelsen heter det:
Tirsdag 13. februar 2024
Den sørafrikanske regjeringen har sendt en presserende anmodning til Den internasjonale domstolen (ICJ) om å vurdere om avgjørelsen kunngjort av Israel om å utvide sine militære operasjoner i Rafah, som er det siste tilfluktsstedet for overlevende mennesker i Gaza, og krever at domstolen bruker sin makt til å forhindre ytterligere overhengende brudd på palestinernes rettigheter i Gaza.
I henhold til artikkel 75 nr. 1 i domstolsreglene kan «Domstolen når som helst beslutte å undersøke proprio motu (i jussen en rettshandling som ikke krever initiativ fra noen andre, o.a.) om sakens omstendigheter krever anvisning av foreløpige tiltak som bør iverksettes eller overholdes av noen eller alle parter».
I en forespørsel som ble sendt til retten i går (12. februar 2024), sa den sørafrikanske regjeringen at de var alvorlig bekymret for at den ekstraordinære militære offensiven mot Rafah, som kunngjort av staten Israel, allerede har ført til og vil resultere i ytterligere storskala drap, skade og ødeleggelse. Dette vil være et alvorlig og uopprettelig brudd på både folkemordskonvensjonen og domstolens kjennelse av 26. januar 2024.
Sør-Afrika har tillit til at denne saken vil få nødvendig hastverk i lys av de daglige dødstallene i Gaza.
Kina krever at Israel stanser militære operasjoner i Rafah
Den 13. februar fordømte Kinas utenriksdepartement en formell fordømmelse av de israelske angrepene mot palestinske sivile i Rafah og ba Tel Aviv om å stanse sine militære operasjoner.
Nå vil de ha forbud mot hjemmedyrket mat
Av Romy Rohmann - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/na-vil-de-ha-forbud-mot-hjemmedyrket-mat/
WEF-studie hevder at den er mer skadelig for klimaet enn industrilandbruk.
Det er ikke bare sjølstendige bønder de er ute etter, nå er det enhver som dyrker noe som kan spises.
Noen såkalte «eksperter» ved World Economic Forum (WEF) advarer regjeringer om at vanlige folk som dyrker mat hjemme forårsaker «klimaendringer». De har kommet fram til at denne typen urbant landbruk (UA) forårsaker et langt større karbonavtrykk enn konvensjonelt landbruk.
Ifølge en fersk WEF-studie har forskere kommet fram til at hjemmedyrket mat «ødelegger planeten». Da krever nå WEF og andre globalistiske klima-ildsjeler at regjeringer griper inn og forbyr individer å dyrke sin egen mat for å «redde planeten» fra «global oppvarming». Denne «forskningen» som er utført av WEF-finansierte forskere ved University of Michigan blei publisert i tidsskriftet Nature Cities. Dette var konklusjonen om «urban agriculture» (UA):
UA har mange fordeler, men denne studien antyder at selv lavteknologiske bygårder og hager har høye karbonfotavtrykk. Resultatene våre viser at dagens UA generelt produserer flere klimagasser enn konvensjonelt landbruk, selv om dette trenger ytterligere avklaring i industrialiserende byer og i tørrere eller varmere klima. Bygårder med høy produksjon som fokuserer på avlinger som er konvensjonelt karbonintensive (for eksempel drivhusdyrket eller luftfrakt) kan tilby en vei til en mer klimavennlig UA. I mellomtiden må alle UA-steder forlenge levetiden til infrastruktur, gjenbruke flere materialer og maksimere sosiale fordeler for å bli karbonkonkurransedyktige med konvensjonelt landbruk. UA må med andre ord være fornuftig utformet og forvaltet for å nå klimamålene. De neste trinnene bør inkludere bredere bruk av de beste fremgangsmåtene som er beskrevet, samt en rekke fremtidig forskning som vil bidra til å utvide og avgrense denne listen over beste praksis. På grunn av sine kritiske sosiale, ernæringsmessige og stedsbaserte miljøfordeler, vil UA sannsynligvis ha en nøkkelrolle å spille i fremtidige bærekraftige byer, men det gjenstår viktig arbeid for å sikre at UA gagner klimaet så vel som menneskene og stedene den tjener.
Studien så på hvor mye karbondioksid (CO2) som ble produsert når man dyrket mat i ulike typer bygårder. Den fant at en porsjon mat laget fra tradisjonelle gårder i gjennomsnitt skaper 0,07 kilo (kg) CO2. I mellomtiden er påvirkningen på miljøet nesten fem ganger høyere med 0,34 kg CO2 per porsjon for mat fra UA, ifølge studien.
Forskninga hadde tatt for seg 73 urbane landbrukssteder rundt om i verden, inkludert noen i Europa, USA og Storbritannia. De grupperte urbane landbruksområder i tre kategorier: individuelle hager eller familiehager, kollektive hager for eksempel felleshager; og større, kommersielle urbane hager.
Undersøkelsen kom fram til at frukt var 8,6 ganger mer miljøvennlig når den dyrkes konvensjonelt sammenlignet med i en by eller i et tettsted, mens grønnsaker var 5,8 ganger bedre for miljøet når de ble overlatt til profesjonelle.
https://www.nature.com/articles/s44284-023-00023-3
Men det er ingen grunn til å fortvile, Susan Pell, som er direktør for den amerikanske botaniske hagen i Washington, DC, gir et lite håp til dem som har grønne fingre og sier at enkeltpersoner fortsatt skal kunne dyrke potteplanter. De trenger bare å følge noen av tipsene hennes for å minimere «miljøskaden ved innendørs hagearbeid». Disse inkluderte blant annet å lete etter lokale planter via hageklubber på nettet.
Denne studien ble raskt en brannfakkel for dem som driver klimasensur, så Climate Feedback sendte ut ei melding om at studien var blitt framstilt feil og at den ikke advarer mot hjemmedyrking. Deres motargumentasjon kommer med mange gode argumenter for hjemmedyrking, men kan ikke fornekte at den er på kollisjonskurs med Net Zero.
Mat får vi ikke dyrke, tenk om vi skulle bli uavhengige og sjølforsynte, det ville jo være en katastrofe for dem som vil ha kontroll over oss.
Protestene fra landbruket har de siste ukene nådd de fleste land i Europa og det er nok ikke bare bøndene som forstår at dette handler om noe helt annet enn å «redde klimaet».
Vi har gjennom mange artikler på steigan.no påvist at «det grønne skiftet» ikke kan lykkes og at Net Zero, altså nullutslipp innen 2050, enten er umulig eller vil føre til at flertallet av menneskeheten sulter i hjel.
Det sensur-industrielle kompleks
Av Thomas J. Middelthon - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/det-sensur-industrielle-kompleks/
Saken som omtales her er meget viktig for å forstå hvordan informasjon og nyhetsformidling kan fungere, eller snarere ikke fungere, i dagens samfunn.
Visste du at et av verdens største firmaer for informasjonsrådgivning nylig har fått en av tidenes største bøter?
De hadde bistått et pharma-selskap med å «kommunisere» på en slik måte at det maktet å gjennomføre en av tidenes største pharma-skandaler. Opioidskandalen.
De var rådgivere for den markedsføringen som satte dette selskapet i stand til å selge store mengder opioider som har drept og skadet hundretusenvis av mennesker. Dom er for lengst felt i USA. Dette er historiske fakta.
Det samme informasjonsrådgivningsselskapet er aktiv i et globalt initiativ for å drive sensur av såkalt «feilinformasjon» om diverse tema. NewsGuard heter dette initiativet. Trusted News Initiative er et annet eksempel på tilsvarende initiativ. Det er en interessant øvelse å se nærmere på hvem som står bak disse. Det er et tema for seg.
Disse initiativene hadde viktige roller under den pandemien for å bidra til å sensurere motstemmer og forme hovednarrativet. Det som sa at viruset var livsfarlig for alle. Og at injeksjonen var trygg, effektiv og eneste vei ut av problemene.
Informerte mennesker vet i dag at dette ikke er hele sannheten.
Les dette:
Fact Check Funder Publicis Pays $350 Million for Role in Opioid Epidemic
«Publicis Groupe, et av verdens største PR-firmaer, gikk nylig med på å betale et forlik på 350 millioner dollar for påstander om at dens falske og villedende markedsføring av opioider bidro til den dødelige opioidepidemien i USA. Anklagene mot Publicis Health, Purdues PR-firma, inkluderte å lage markedsføringsmateriell som overbeviste leger om å foreskrive OxyContin, plassere ulovlige annonser for OxyContin i pasientjournalene, lage opplæringsmateriell for selgere om hvordan de kan bekjempe legenes innvendinger mot stoffene, utvikle strategier for å motvirke opioidretningslinjer utstedt av U.S. Centers for Disease Control and Prevention, og lage markedsføringsstrategier for å «humanisere» OxyContin-merket og motvirke negativ presse om avhengighetsrisiko.»
Purdue Pharma erklærer seg delaktig i opioidepidemien
«Oppgjøret på 350 millioner dollar vil bli delt mellom 50 stater, og de høyeste oppgjørsbeløpene blir tildelt California, Florida og Texas. Publicis innrømmer ikke feil eller ansvar som en del av forliket. Publicis, som nå betaler seg ut av juridiske problemer med falsk markedsføring, er en finansierer av sensur.
Publicis ga startpenger for å lansere NewsGuard, og har offisielt samarbeidet med NewsGuard «for å bekjempe ‘infodemien’ av feilinformasjon om covid19 og dens vaksiner». Publicis er også en partner av World Economic Forum, som leder oppfordringen til en «Great Reset.» Faktisk ser det ut til at Publicis koordinerer den globale innsatsen for å undertrykke informasjon som strider mot den teknokratiske fortellingen om covid-19, dens opprinnelse, forebygging og behandling.»
Lee Fang: NewsGuard’s For-Profit Censorship Model Merges Government and Corporate Power
«Spørsmålet om interessekonflikter oppstår fordi Publicis representerer en rekke bedriftskunder og offentlige kunder, inkludert Pfizer.
NewsGuard har møtt økende kritikk om at i stedet for å tjene som en nøytral offentlig tjeneste mot nettpropaganda, fungerer den i stedet som en ugjennomsiktig stedfortreder for myndigheter og bedriftskunder for å kvele synspunkter som rett og slett strider mot deres egne interesser.
Kritikken finner støtte i interne dokumenter, slik som NewsGuard-forslaget til Twitter, som denne reporteren innhentet under Twitter Files-rapporteringen i fjor, samt i myndighetsregistre og diskusjoner med uavhengige mediesider målrettet av dem.»
Les: Pfizer finansierte i det skjulte grupper til å drive lobby for vaksinepåbud
Mer død, mer sykdom, og forskerne «er bekymret»
Av Julia Schreiner Benito - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/mer-dod-mer-sykdom-og-forskerne-er-bekymret/
Men hvor leter de etter svar? Hva gjøres med “bekymringen”? Hemali kan ikke se at alle steiner snus like grundig for å finne årsaker til den negative utviklingen.
Overdødelighet, mer kreft, mer utmattelse, mer hjerte- og karsykdom… Forskerne forklarer dette med Covid, sen-Covid, etterslep, aldrende og økt befolkning, økt kolesterol… og hetebølger. Når forskere over hele verden temmelig konsekvent utelater å granske én plausibel teori, forsterker det mistillit til makthavere og polarisering mellom folk.
For første gang på minst 50 år ble det registrert betydelig flere dødsfall enn ventet som følge av hjertesykdom.
Mer hjerte- og karsykdom
Siden begynnelsen av 70-tallet har tallet på de som dør av hjerte- og karsykdommer falt dramatisk i Norge. I 2021 endret det seg: For første gang på minst 50 år ble det registrert betydelig flere dødsfall enn ventet som følge av hjertesykdom.
I 2021 døde det 1280 flere av hjerte- og karsykdom enn ventet i Norge. Også de i aldersgruppen under 70 rammes i større grad enn det den tidligere utviklingen skulle tilsi.
Data fra Smidt Heart Institute Study viser at økningen for hjertesykdom er størst i aldersgruppen 25-44 år.
FHI er vage om årsaker til den plutselige økningen, men uttaler at den ikke kan settes i sammenheng med koronavaksinene:
– Koronavaksinen har ført til bivirkninger som hjertebetennelse, blodpropp og hjertekrampe hos enkelte. Frem til desember 2022 er det i dødsårsaksregisteret bare registrert 51 dødsfall, der bivirkninger av vaksinen er underliggende eller medvirkende årsak til dødsfallet.
“Bekymret”
FHI har ikke klare svar på hvorfor forekomsten av hjerte- og karsykdom øker slik. Til NRK uttaler de i januar 2024:
– Økningen kan ha med covid-19 å gjøre, men det er også flere andre mulige årsaker, særlig endringen til digitale dødsmeldinger, belastninger under pandemien eller dårligere oppfølging i helsetjenesten under pandemien av risikofaktorer for hjertesykdom. Eller det kan være at legene har vurdert feil når de angir at covid-19 ikke hadde noe med dødsfallet å gjøre.
I løpet av 2022 døde det 1870 flere liv enn ventet av hjerte- og karsykdom. Det tilsvarer 22 prosent mer enn beregnet, viser Folkehelseinstituttets dødsårsaksregister.
I 2022 var det 278, 25 prosent, flere dødsfall på grunn av hjerte- og karsykdommer i gruppen < 70 år enn det som var forventet, basert på en ekstrapolering av dødsratene fra perioden 2010–19.
Det var betydelig flere enn forventet i undergruppene med annen iskemisk hjerte- og karsykdom og hypertensjon. Tilsvarende tegn ser vi i Sverige og Danmark. I England har man også sett flere dødsfall enn forventet i aldersgruppen 25–64 år som er dominert av hjerte- og karsykdommer.
Jeg var bekymret før. Nå er jeg enda mer bekymret.
Mer utmattelse
– Vi ser en dramatisk økning i antall konsultasjoner for utmattelse. Økningen skjer i alle aldersgrupper. Unntaket er barn i alderen 0–4 år, sier forsker Richard Aubrey White til NRK.
I 2024 er det ventet 155.000 flere legebesøk enn det som var vanlig før 2020. Det tilsvarer en økning på 54 prosent.
– Økningen kom samtidig med omikronvarianten. Etter hver smittebølge kommer det en økning i tallet på pasienter som går til legen fordi de føler seg trette og slappe. Det er en tidsmessig sammenheng, sier White. Videre:
– Flere store studier viser at covid-19 kan gi alvorlige senfølger. Det gjenspeiles i disse tallene.
Flere forskere “er bekymret”. Leder ved influensasenteret i Bergen professor Rebecca Cox sier til NRK i samme artikkel:
– Jeg var bekymret før. Nå er jeg enda mer bekymret.
Mer kreft
Det var 38.265 nye krefttilfeller i 2022, viser Kreftregisteret. En viss økning er normalt, både fordi vi blir flere og eldre. Kreftregisteret:
“Likevel er denne økningen større enn det vi normalt ser fra år til år. Kreftregisterets vurdering er at den ekstra økningen i hovedsak skyldes et fortsatt etterslep etter pandemien.”
Det var et fall i de aldersjusterte ratene fra 2019 til 2020, men nå har raten gått opp igjen for flere kreftformer.
Færre døde av ikke-smittsomme sykdommer, nå har det snudd
I en artikkel i Tidsskriftet for den norske legeforeningen skriver FHIs seniorforskerne Inger Ariansen og Inger Kristin Larsen 12.2. 2024 om ikke-smittsomme sykdommer:
Vi har hatt en nedgang på 13 prosent i aldersstandardiserte rater i for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer for aldersgruppen 30–69 år i perioden 2015–19. Nå flater dødeligheten ut, viser FHI: I perioden 2019–22 var nedgangen kun 2 prosent.
Overdødelighet
Mye av overdødeligheten i 2022 kan tillegges covid-19, skriver FHI i juni 2023.
– Men overdødeligheten vises også i andre sykdommer enn covid-19, blant annet i økt forekomst av hjerte- og kardødsfall og kreftdødsfall.
Aarstad 14. mars 2023 i Tidsskriftet Den norske legeforening: Måler FHI overdødeligheten riktig?
“Folkehelseinstituttnotatet hevder videre at overdødelighet i 2022 kan relateres til covid-assosierte dødsfall. Uten å gå inn i en kausalitetsdiskusjon vil jeg imidlertid minne om at europeisk overdødelighet vedvarte i 2022 tross nedgang i covid-assosierte dødsfall.
Det finnes ingen perfekt måte å estimere overdødelighet på, men en bør like fullt tilstrebe så gode beregninger som mulig. To skritt på veien er å regne riktig og benytte fornuftige forutsetninger for referanseperioden, noe jeg ikke kan se at Folkehelseinstituttet har gjort.”
Overdødelighet, data fra Eurostat:
Overdødeligheten nådde en tredje topp i april 2021 (20,9 %)
Så sank den til 5,7 % i juli 2021
I løpet av sommeren 2021 snudde den nedadgående trenden, og økte i september til 12,8 % i referanseperioden.
Høst-vinter 2021 var det igjen overdødelighet, EU-rate på 26,6 % i november og 23,7 % i desember 2021.
I 2022 holdt overdødeligheten i EU seg på rundt 10 %, med unntak av juli-august og desember 2022.
I juli og august var det hetebølger i Europa, en så henholdsvis 58 145 og 52 479 ekstra dødsfall. Overdødeligheten for disse to månedene var uvanlig høy: 17,1 % av gjennomsnittet for samme periode i 2016-2019 for juli og 13,9 % for august.
I desember 2022 var overdødeligheten årets høyeste på 20,3 %.
Rapporterte bivirknger av koronavaksinen
Open VAERS – Vaccine Adverse Event Reporting System er et frivillig rapporteringssystem som estimerer at kun 1 prosent av faktiske bivirkninger fra vaksiner blir rapportert. OpenVAERS er basert i offentlige data herifra. Ca. 2,5 millioner meldinger om bivirkninger fra koronavaksinene er til nå meldt til OpenVAERS.
Systemet til OpenVAERS er designet for enklere søk enn hos medalerts.org eller vaers.hhs.gov.
Denne artikkelen ble publisert av hemali.
Betydningen av Carlson-Putin-intervjuet
Av Thomas Fazi - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/betydningen-av-carlson-putin-intervjuet/
For første gang blir millioner av mennesker i Vesten eksponert for en motfortelling som utfordrer den stort sett fiktive fortellingen om krigen som har blitt nøye utformet de siste to årene.
Det har bare ligget på nettet i litt over tre dager, og Tucker Carlsons Putin-intervju har allerede skrevet historie.
Så langt har intervjuet blitt sett av nesten 200 millioner mennesker – og utallige flere vil uten tvil se det i de kommende dagene og ukene. Hovedstrømsmedia og pro-krig etablissementet har reagert på det på en forutsigbart hysterisk, og ofte hysterisk morsom måte, og satt i gang et koordinert angrep på Carlson. Angrepene begynte før intervjuet i det hele tatt ble sendt – med liberale kommentatorer i USA som lurte på om Tucker skulle arresteres for spionasje etter at han kom tilbake til landet, og noen europeiske lovgivere foreslo å utestenge Tucker fra EU – og alt dette har selvfølgelig eskalert siden intervjuet ble publisert.
Den avtalte, og ganske uoriginale, angrepslinjen er åpenbart å merke Carlson som «Putins nyttige idiot», som Financial Times sa det. Ifølge The Guardian er det to timer lange intervjuet inget mindre enn en trussel mot det globale demokratiet. Men de mest tåpelige er de som setter spørsmålstegn ved Tuckers journalistiske integritet – for ikke å stille de vanskelige spørsmålene, ikke presse Putins argumenter hardt nok tilbake, slik «ekte» journalister ville ha gjort (i motsetning til «såkalte», «selvutnevnte» som Carlson), og til syvende og sist ikke levere annet enn «propaganda».
Man kan selvsagt ha innvendinger til måten Tucker gjennomførte intervjuet på. Det latterlige er at slike anklager blir fremsatt av medlemmer av vestlige hovedstrømsmedier, som i hovedsak er en stor propagandakanal for den amerikansk-styrte krigsmaskinen og de vestlige hersker-elitene.
Journalister i vestlige hovestrømsmedier og forståsegpåere, samt deres politiske og økonomiske overordnede, er ikke sinte på Carlson fordi intervjuet ikke oppfylte visse journalistiske standarder – som de selv jevnlig gjør skam på, spesielt når de intervjuer vestlige ledere eller allierte, som Zelensky – men fordi det utfordrer de vestlige medienes egen propaganda: den stort sett fiktive fortellingen om krigen, om Russland og kanskje viktigst av Putin selv som de nøye har dyrket frem de siste to årene.
Intervjuet, og Putins argumenter og påstander, kan selvfølgelig i seg selv til en viss grad karakteriseres som propaganda, i både Putins og Tuckers intensjoner er intervjuet klart rettet mot å styre den vestlige offentlige samtalen i en bestemt retning.
Men det ville være feil å karakterisere den vestlige fortellingen og Putins fortelling som to motstridende, dog innholdsmessig sammenlignbare former for propaganda: den vestlige fortellingen – at Russlands invasjon var en irrasjonell, uprovosert handling satt i verk av en paranoid diktators hitlerske tørst etter å annektere territorium, er en merkelig grotesk beretning om hendelser som forventer at vi fullstendig skal se bort fra historisk og geopolitisk dynamikk til fordel for en Disney-aktig Det Gode mot Det Onde-fortelling. På den annen side er Putins narrativ – hans beretning om hendelser som førte til krigen og hans forklaring på hvorfor han invaderte, som tar opp det meste av intervjuet – fundert på historiske fakta og er logisk sammenhengende. Dette gjør ikke Russlands handlinger «riktige», det gjør dem ganske enkelt forståelige fra perspektivet til interstatlig oppførsel. Som jeg skrev for en stund siden:
Man kan godt anse [Russlands invasjon av Ukraina] som moralsk forkastelig, men i lys av hendelsene som førte til den avgjørelsen, kan den ikke anses som uprovosert. Tvert imot, det var en rasjonell reaksjon på det russerne med god grunn så på som en eksistensiell trussel – og den samme handlingen amerikanere ville ha tatt hvis de hadde blitt satt i en lignende posisjon.
Slik sett var mye av det Putin sa til Tucker allerede kjent for alle med kunnskap om regionens historie. Her er en oversikt over de mest fremtredende punktene fra den russiske presidenten (redigert for enkelthetens skyld), om du ikke gidder eller har tid til å se hele intervjuet selv:
Slutten på den kalde krigen, Russlands åpninger mot Vesten og NATOs brutte løfter
Den tidligere russiske ledelsen antok at Sovjetunionen hadde sluttet å eksistere og at det derfor ikke lenger var noen ideologiske skillelinjer. Russland gikk til og med med, frivillig og proaktivt, inn for Sovjetunionens kollaps og mente at dette ville bli forstått av det såkalte «siviliserte Vesten» som en invitasjon til samarbeid og medvirkning. Det var det Russland ventet seg både fra USA og det såkalte kollektive Vesten som helhet.
Det fantes smarte folk, også i Tyskland. Egon Bahr, en stor politiker i det sosialdemokratiske partiet, som i sine personlige samtaler med den sovjetiske ledelsen på randen av Sovjetunionens sammenbrudd insisterte på at det burde etableres et nytt sikkerhetssystem i Europa, at det burde gis hjelp til å forene Tyskland, men også at det burde etableres et nytt system som inkluderer USA, Canada, Russland og andre sentraleuropeiske land. Men at NATO ikke trengte å utvides. Det var det han sa: Hvis NATO utvides, vil alt være det samme som under den kalde krigen, bare nærmere Russlands grenser. Det er alt. Han var en klok gammel mann, men ingen hørte på ham. Han hadde rett, alt skjedde akkurat slik som han hadde sagt.
Etter 1991, da Russland forventet å bli tatt inn i broderfamilien av «siviliserte folk», skjedde ingenting slikt. Du lurte oss – når jeg sier «du», mener jeg ikke deg personlig, selvfølgelig, men USA – du lovet at det ikke ville være noen NATO-ekspansjon østover, men dette skjedde fem ganger, fem ekspansjonsbølger. Vi holdt ut alt, overtalte alt, sa: det er ikke nødvendig, vi er nå våre egne, som de sier, borgerlige, vi har en markedsøkonomi, det er ikke noe kommunistparti-makt, la oss komme til enighet.
Dessuten har jeg også sagt dette offentlig før, la oss se på Jeltsins tid nå, det var et øyeblikk da en viss splid begynte å vokse mellom oss. Før det kom Jeltsin til USA, husk at han talte i kongressen og sa de gode ordene: «Gud velsigne Amerika». Alt han sa var signaler – slipp oss inn.
NATOs bombing av Jugoslavia i 1999 og fremveksten av den nye USA-ledede verdens (u)orden
Husk utviklingen i Jugoslavia, før det ble Jeltsin overøst med ros, så snart utviklingen i Jugoslavia startet, hevet han stemmen til støtte for serberne, og vi kunne ikke annet enn å heve stemmene våre for serberne, til deres forsvar. Jeg forstår at det var komplekse prosesser på gang der, jeg gjør dét. Men Russland kunne ikke la være å heve stemmen til støtte for serberne, for serberne er også en spesiell nasjon, som står oss nær, med ortodoks kultur og så videre. Det er en nasjon som har lidd så mye i generasjoner. Vel, uansett, det som er viktig er at Jeltsin uttrykte sin støtte. Hva gjorde USA? I strid med folkeretten og FN-pakten begynte de å bombe Beograd.
Det var USA som slapp ånden ut av lampen. Dessuten, hva ble sagt da Russland protesterte og uttrykte sin harme? FN-pakten og folkeretten er blitt foreldet. Nå påberoper alle seg folkeretten, men på den tiden begynte de å si at alt var utdatert, alt måtte endres.
Russland spør om å bli med i NATO – blir avvist av USA
Jeg ble president i 2000. Jeg tenkte: ok, den jugoslaviske saken er over, men vi bør prøve å gjenopprette forholdet. La oss gjenåpne døren som Russland hadde prøvd å tre igjennom. Og dessuten har jeg sagt det offentlig, jeg kan gjenta. På et møte her i Kreml med den avtroppende presidenten Bill Clinton, i rommet rett ved siden av her, sa jeg til ham, jeg spurte ham: «Bill, tror du at dersom Russland ba om å bli med i NATO, tror du det ville skje? . Plutselig sa han: «Du vet, det er interessant, jeg tror det.» Men på kvelden, da vi spiste middag, sa han: «Du vet, jeg har snakket med teamet mitt, nei-nei, det er ikke mulig nå».
Likevel, etter det, prøvde vi å bygge relasjoner på forskjellige måter. For eksempel, hendelsene i Midtøsten, i Irak, bygget vi forholdet til USA på en veldig myk, forsiktig, forsiktig måte.
Russisk isolering/destabilisering som et konstant trekk ved amerikansk politikk
Jeg tok gjentatte ganger opp spørsmålet om at USA ikke skulle støtte separatisme eller terrorisme i Nord-Kaukasus. Men de fortsatte å gjøre det likevel. Og politisk støtte, informasjonsstøtte, økonomisk støtte, ja til og med militær støtte til terrorgrupper i Kaukasus kom fra USA og deres satellitter.
Jeg tok en gang opp dette problemet med min kollega, også presidenten i USA. Han sa: «Det er umulig! Har du bevis?». Jeg sa ja». Jeg var forberedt på denne samtalen, og jeg ga ham det beviset. Han så på det, og vet du hva han sa? «Jeg beklager». Men det var det som skjedde, la meg sitere. Han sa: «Vel, jeg skal gi dem et spark i baken». Vi ventet og ventet på svar – det kom ikke noe svar.
Dette er et tilbakevendende tema i intervjuet: ideen om at i USA tas ikke de virkelige avgjørelsene av presidenten, enn si av kongressen, men av et sikkerhets-forsvarsapparat innebygd i den amerikanske staten – det noen kan kalle dypstat – som ofte engasjerer seg i politikk ukjent selv for presidenten.
Utplasseringen av det amerikanske missilforsvarssystemet nær Russlands grenser
Det tredje øyeblikket, et veldig viktig øyeblikk, er øyeblikket da det amerikanske missilforsvarets ABM-system ble opprettet. Begynnelsen. Vi brukte lang tid på å prøve å overtale USA til ikke å gjøre dette. Dessuten, etter at jeg ble invitert av Bush Jrs far, Bush Sr, til å besøke stedet hans ved sjøen, hadde jeg en veldig seriøs samtale med president Bush og teamet hans. Jeg foreslo at USA, Russland og Europa i fellesskap skulle opprette et rakettforsvarssystem som, vi mener, hvis det opprettes ensidig, truer sikkerheten vår, til tross for at USA offisielt sa at det ble opprettet mot raketttrusler fra Iran. Det var begrunnelsen for utplasseringen av missilforsvarssystemet. Jeg foreslo at vi skulle jobbe sammen – Russland, USA og Europa. De sa det var veldig interessant. De spurte meg: «Er du seriøs?». Jeg sa: «Absolutt».
«Vi må tenke på det», blir jeg fortalt. Jeg sa: «Kom i gang, vær så snill».
Så kom forsvarsminister Gates, tidligere direktør for CIA, og utenriksminister Rice hit til dette kontoret hvor vi nå snakker. De sa til meg: «Ja, vi har tenkt på det, vi er enige». Jeg sa: «Takk Gud, flott». «Men med noen unntak».
Til slutt ba de oss bare om å stikke. Jeg skal ikke fortelle deg detaljene, for jeg mener det er feil, tross alt var det en konfidensiell samtale. Men forslaget vårt ble avvist, det er et faktum.
Det var da jeg sa: «Altså, men da blir vi tvunget til å ta mottiltak. Vi vil lage slike angrepssystemer som helt sikkert vil overvinne rakettforsvarssystemer». Svaret var: «Vi gjør ikke dette mot dere, og dere gjør hva dere vil, forutsatt at det ikke er mot oss, ikke mot USA.» Jeg sa: «Ok».
Veldig bra, sånn gikk det. Og vi skapte hypersoniske systemer, med interkontinental rekkevidde, og vi fortsetter å utvikle dem. Vi er nå foran alle – USA og andre land – når det gjelder utviklingen av hypersoniske angrepssystemer, og vi forbedrer dem hver dag. Men det var ikke oss, vi foreslo å gå den andre veien, og vi ble presset tilbake.
NATOs utvidelse østover
Nå om NATOs ekspansjon mot øst. Vel, vi ble lovet, ingen NATO til øst, ikke en tomme til øst, ble vi fortalt. Og hva skjedde så? De sa: «Vel, det er ikke nedfelt på papiret, så vi vil utvide.» Så det var fem ekspansjonsbølger, de baltiske statene, hele Øst-Europa, og så videre.
NATO åpner dørene til Ukraina
I 2008 på toppmøtet i Bucuresti erklærte de at dørene for Ukraina og Georgia til å bli med i NATO stod åpne.
Nå om hvordan beslutninger tas der. Tyskland, Frankrike så ut til å være imot det så vel som noen andre europeiske land. Men så, som det viste seg senere, president Bush, og han er en så tøff fyr, en tøff politiker, som jeg ble fortalt senere, «Han utøvde press på oss og vi måtte bli enige». Det er latterlig, det er som barnehage. Hvor er garantiene? Hvilken barnehage er dette, hva slags mennesker er dette, hvem er de? Du skjønner, de ble presset, de ble enige. Og så sier de: «Ukraina kommer ikke til å bli med i NATO, vet du». Jeg sier: «Jeg vet ikke, jeg vet at dere sa dere enige i 2008, hvorfor vil dere ikke være enig i fremtiden?». «Vel, den gangen presset de oss». Jeg sier: «Hvorfor vil de ikke presse dere i morgen? Og dere vil være enig med dem igjen.»
Grønn kineserfobi blir kostbar i Oslo
Av Jan Herdal - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/gronn-kineserfobi-blir-kostbar-i-oslo/
Uten spesiell teknisk innsikt reagerte jeg rent instinktivt da jeg leste at Oslo kommune hadde anskaffet laaange elektriske leddbusser med drift bare på bakerste aksling. Siden det er leddbusser, blir det nesten som å spenne kjerra foran hesten.
Andre har sammenliknet det med å kjøre bil med motor og drivaksel i hengeren. Elbussene har mer enn problemer nok, særlig vinterstid, om de ikke i tillegg skal utstyres med grunnleggende tekniske svakheter.
Disse bussene trenger ikke en gang vinterføre for å få problemer. De står bom fast i svinger selv på tørr asfalt. En åpenbar feilinvestering som det vil koste millioner, om ikke milliarder, å rette opp. Regningen går som vanlig til skattebetalerne.
Selv om vi er vant til litt av hvert når det gjelder offentlige anskaffelser, er dette i overkant. Hvordan er det mulig å gjøre sånne tabber når det gjelder helt grunnleggende teknikk? Det er Nettavisen som kaster lys over mysteriet. Den nye kald krig-bølgen, som omfatter både russere og kinesere krever nå sine første ofre også i kommunale budsjetter.
Nettavisen: «Da Unibuss vant anbudet om levering av nye elektriske busser til Ruter, inkluderte det opprinnelige anbudet busser med to akslinger og firehjulstrekk, som ville taklet norsk vinterføre mye bedre. Men da Ruter oppdaget at en av underleverandørene var det kinesiske statlige selskapet CRRC, reagerte de.»
Ruter mente det var «betydelige utfordringer» med en slik underleverandør, og ifølge Teknisk Ukeblad oppfattet Unibuss dette som en anmodning om å bytte leverandør. TU viser til møtereferater som omtaler dette.
– Unibuss ender opp med å tilby busser fra den polske leverandøren Solaris *), busser som altså har tohjulstrekk og som takler norsk vinterføre dårlig, men ønsker ikke å kommentere saken videre, skriver Nettavisen.
Ruter på sin side avviser at de krevde bussprodusentbytte, men bare skisserte det som et alternativ. Og de satte det opp mot «aktsomhetsvurderingene som er påkrevd for å sikre seg mot menneskerettighetsbrudd og sikre den nasjonale sikkerheten», ifølge pressetalsperson Øystein Dahl Johansen.
Med den stemningen som nå rår i kongeriket, er det ikke rart at Unibuss tok hintet. Polen framsto som bedre enn Kina, selv om bussene altså ikke fungerer. Om det blir ombygging eller full utskiftning, dyrt blir det å holde disse fæle kineserne fra livet.
Følg meg gjerne på X: @JanHerdal
*) Solaris er kjøpt opp av spanske CAF Group der Vanguard og Norges bank er blant de åtte største aksjonærene.
Medier i krigens skygge
Av skribent - 14. februar 2024
https://steigan.no/2024/02/medier-i-krigens-skygge/
Har du mistet tilliten til mediene? Konferanse i Oslo 24. februar setter søkelyset på «Media in the Shadow of War/Media i krigens skygge».
Av John Y. Jones.
54 % av norske ungdommer i Norge sa i fjor at de har liten tillit til media. Nyhetsmediene i USA, har hatt en kraftig «nedgang i offentlig tillit de siste årene» skriver amerikanske The Knight Foundation i en gallup i 2018. Å ikke ha tillit til TV og aviser er alvorlig. Men for USAs demokrati kan denne «tilliten [være] tapt for godt» legger de til. Gode medier og ett godt demokrati henger nøye sammen også hos oss.
Vi ser på dekning av krigene i Ukraina og Gaza og andre trusler (Står en krig med Kina for tur?) og på konsekvensene av forfølgelsen av Julian Assange og en svekket ytringsfrihet. Alt dette henger sammen. Og det aller viktigste: vi vil utforske hvordan vi kan helbrede den ødelagte tilliten til denne institusjonen som er så viktig for et sunt demokrati. Vi spør:
Hvorfor stoler vi ikke på media? Hva har skjedd og hva kan vi gjøre for å helbrede dagens mistillit til media og skape et grunnlag for tillit?
Velkommen til Oslo denne lørdagen 24. februar til «Media in the Shadow of War/Media i krigens skygge» på dagen to år etter Russlands invasjon av Ukraina og hundretusenvis av døde og sårede. En generasjon unge ukrainere og russere er gått tapt uten at krigen ser ut til å ta slutt. Vi er over fem måneder inn i et pågående, bestialsk, fullskala folkemord i Gaza og våre ledere er handlingslammede bortsett fra vestlige stormakter som har samlet seg for å svekke FNs humanitære innsats for desperate Gaza-beboere. Vi har hatt fem år med ulovlig fengsling av Julian Assange for avsløring av krigsforbrytelser og korrupsjon, og vi ser truende internasjonale kriser og spenninger på alle kontinenter. Disse vil delta:
• Professor Jeffrey Sachs, økonom ved Columbia University i New York og mangeårig rådgiver for generalsekretærer i FN og ledere i mektige stater. Han vil tale om «Media in the Shadow of Wars: The collapse and required healing of media in our time. Ukraina, Gaza, threatening wars and the persecution of Julian Assange». Sachs har bakgrunn som rådgiver for Gorbatsjov, Medvedev, Jeltsin og Putin samt Ukrainas første president Leonid Kravchuk. Han blir ofte referert til som Tusenårsmålenes far. Sachs vil delta på zoom direkte fra Beijing.
• Ghada Karmi, palestinsk lege, akademiker og forfatter, har vært aktiv for Palestina siden 1972. Hun tok sin doktorgrad ved University of London i historie med temaet arabisk medisin. Hun er stipendiat ved Royal Institute of International Affairs i London, gjesteprofessor ved London Metropolitan University og nestleder i Council for Arab-British Understanding. Hun ble drevet ut av hjemlandet Palestina i 1948. På besøk i sitt gamle hjem i Jerusalem skrev hun i sin bok Return: «Alt jeg kunne tenke på var de mange fremmede menneskene som hadde bodd i disse rommene etter oss, og hvordan hver enkelt slettet mer og mer av vår historie der.»
• Mads Gilbert er en norsk lege og kirurg, et norsk ikon for humanisme i en livslang kamp for spesielt palestinere og Gazas befolkning, som daglig setter sitt liv i fare som så mange helse- og sosialarbeidere på Gazastripen. Han har nylig besøkt Midtøsten og kommer med ferske observasjoner fra dette undertrykte og urolige området. De siste månedene har han daglig blitt intervjuet av arabiske, indiske, egyptiske og afrikanske TV-kanaler og radiostasjoner, samt vestlige medier som BBC, CNN, Al Jazeera, Democracy Now, NBC, AlArabia. Av en eller annen merkelig grunn intervjues han sjelden på norske NRK. Mads vil snakke med oss direkte på nett fra en Gaza-konferanse i Ankara.
• Craig Murray, tidligere britisk diplomat som mistet jobben som ambassadør i Usbekistan etter å ha avslørt tortur begått av den usbekiske Karimov-administrasjonen. Han har omfattende dekket saksgangen i Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag lansert av Sør-Afrika om Israels pågående folkemord i Gaza. Han er en nær venn og fortrolig av Julian Assange og var observatør ved høringene i Old Bailey mot Assange. Han publiserer rikelig på Substack-hjemmesiden sin.
• Mads Andenæs, professor i jus ved Universitetet i Oslo, har, hvis vi plukker fra et hav av internasjonale stillinger og utmerkelser, bakgrunn fra Cambridge og Oxford Universiteter; er tidligere medlem av FNs arbeidsgruppe for vilkårlig internering, og engasjert i PEN-Norge i mange for å få slutt på den livstruende trakasseringen av Julian Assange og en økende trussel mot ytringsfriheten.
• Yonatan Shapira er en israelsk pilot, en kaptein som flyr Black Hawk-helikoptre, som for 20 år siden ble en verdenskjent israelsk refusenik som mobiliserte hundrevis av israelske reservepiloter som nektet å tjene i den israelske forsvarsstyrken (IDF) som en protest mot Israels politikk overfor palestinere. Motstanden hans har kostet ham dyrt.
• Dr. Deepa Govindarajan Driver er legal observer ved rettssakene mot Julian Assange ved Old Bailey i London og engasjert i ytringsfrihetsgruppen BRIDGE. Hun er økonom og fagforeningsforhandler i Storbritannia og skriver/redigerer for tiden en bok, støttet av Fritt Ord, med vitnemål fra og erfaringer gjort under rettssakene mot Julian Assange, og konsekvenser denne rettsaken kan ha for lovgiving og ytringsfrihet i Storbritannia og for resten av oss.
• Professor Glenn Diesen, 44, har studert i Nederland, Russland og Australia. Til tross for sin unge alder er han uten tvil en av Norges mest kompetente og kunnskapsrike forskere på dagens Russland og russisk politikk. Podcasten hans er et uttrykk for hans dype engasjement for ytringsfrihet. Gjennom sin produktive publisering og sin populære podcast bringer han jevnlig til den offentlige debatten enestående og sårt tiltrengt informasjon, samt en gruppe internasjonale eksperter innen militær strategi og geopolitikk, det være seg om Israels krig mot Gaza, NATOs og Russlands engasjement i Ukraina, eller Julian Assange og ytringsfrihet.
• Ögmundur Jonasson er en islandsk talsmann for menneskerettigheter og ytringsfrihet, tidligere islandsk statsråd og politiker, fagforeningsleder og korrespondent for islandsk statsradio. Initiativtaker til regelmessige åpne møter i Reykjavík om sosiale og politiske spørsmål.
• Marielle Leraand, leder av det nyopprettede norske partiet Fred og Rettferdighet – FOR, har bakgrunn fra norsk politikk, sist som nestleder i partiet Rødt. Hun er for tiden involvert i motstand mot norsk våpensending til Ukraina, og støtte til palestinernes rettigheter, kvinners rettigheter og ytringsfrihet.
• Arne Ruth, svensk medias Grand Old Man, er forfatter, kommentator og var sjefredaktør for Sveriges største avis Dagens Nyheter i 16 år. Han har ledet svenske PEN, den svenske Salman Rushdie-komiteen og Stig Dagerman-selskapet. Han var med å etablere det europeiske SetJulianFree.org og har de senere årene jobbet utrettelig med å informere om og adressere den svenske regjeringen og svensk rettsvesen for å få rettet opp deres uverdige behandling av ytringsfrihetsforkjemper Julian Assange.
• Torgeir Salih Holgersen er sosialgeograf, og har vært med å etablere partiet Fred og Rettferdighet – FOR. Han arbeider som lærer i den videregående skolen og har vært medforfatter av en rekke lærerbøker i geografi og sosialfag. Han har også forfattet artikler om den geopolitiske bakgrunnen for forskjellige militære konflikter og folkemord.
• Ola Tunander er forskningsprofessor emeritus ved Fredsforskningsinstituttet i Oslo (PRIO). Han tok sin doktorgrad i 1989, ledet PRIOs utenriks- og sikkerhetspolitiske program og har forelest over hele verden. Han har bidratt i offisielle utredninger og lanserte i sin tid begrepet «deep state». Tunander er forfatter og redaktør av 15 bøker i historie, geopolitikk og militærstrategi, inkludert bøker om psykologiske operasjoner (PSYOPS), etterretning og ubåtvirksomhet. Bøkene hans har vært på pensum ved Oxford University og US Naval War College. Han har nylig etablert Tenketanken Daidalos.
• John Y. Jones, frilansjournalist og sekretær for SetJulianFree.org; arrangementet «En høring om Assange» med bl.a. FN-rapportør Nils Melzer og den norske advokaten Eva Joly; «En hyllest til Julian Assange» med bl.a. Julians far John Shipton og jazzmusikere; «Fokus på Assange og Guantanamo» med Jeremy Corbyn og Guantanamo-fange Mansoor Adayfi; «Korsfestelsen av Julian Assange» med Pulitzerprisvinnende journalist Chris Hedges, skuespiller Liv Ullmann og andre i en spesialtilpasset messe i Jakob Kulturkirke i Oslo. Se alt på Youtube, Setjulianfree.org og www.fredogrettferdighet.no.
Arrangementet ”Media in the Shadow of War”– er initiert av det nyopprettede norske partiet Fred- og rettferdighet – FOR; i samarbeid med den europeiske ytringsfrihetsgruppen Bridge; tenketanken Daidalos; Networkers SouthNorth; gruppen Nordic Set Julian Free og det norske Kvartalsmagasinet Ny Tid og Orientering.
Du får billetter her: https://www.ticketmaster.no/event/737271