Nyhetsbrev steigan.no 13.12.2024
Perspektiver på medisin og det totalitære samfunn
Hvordan von der Leyen solgte ut bøndene – biler er viktigere enn mat
Ekstremistgrupper utfører hevn, sekteriske drap i HTS-kontrollerte Syria
Fakta om metanhemmeren Bovaer i fôret til drøvtyggere
Den globale mafiaen og dens intriger i Afrika
Polen vil ikke at Ukraina skal bli med i EU
Enorm økning av USAs militærutgifter
Perspektiver på medisin og det totalitære samfunn
Av Foreningen lov og helse - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/perspektiver-pa-medisin-og-det-totalitaere-samfunn/
Legespesialist Johan Ræder – og perspektiver på medisin og samfunn – del 1
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
Gjennom den erklærte pandemien kom den noen utspill og leserinnlegg i media som jeg og andre fant meget spesielle av forskjellige årsaker. Vi har tidligere skrevet om professor i rettsvitenskap Morten Kinander her, som etter min mening forfektet den totale samfunnsdestruksjon da han blant ønsket dette:
Spørsmålet burde også være hvorfor vi ikke innfører lønnstrekk for uvaksinerte ansatte i offentlig sektor, hvorfor vi ikke bøtelegger private arbeidstagere som lar uvaksinerte stille på jobb, hvorfor vi lar uvaksinerte foreldre levere barna sine i barnehagen, hvorfor vi ikke innfører portforbud for alle unntatt de som har vaksinert seg.
Min mening er at dette prinsippielt sett er den offisielle og totale avvikling av et liberalt demokrati (det kan endog diskuteres hvor vidt eller i hvor stor grad vi egentlig har hatt en slik demokrati i utgangspunktet), og innføring av en variant av en totalitær-autoritær medisinsk-fascistisk samfunnsorden. Bare tenkt – hele befolkningen skal ha generell plikt til å ta et bestemt medisinsk produkt/genterapi (et eksperimentelt og veldig skadelig et sådan) og hvis man sier nei takk til det (skadelige) medisinske produktet blir man sanksjonert og angrepet fra alle kanter; fra stat, politi, arbeidsgiver med trekk av lønn, bøter og portforbud. Dette er altså forfektet av en professor i rettsfilosofi, og sannelig uten noen form for betenkeligheter et par år etterpå.
Slike utspill og dets implikasjoner må naturligvis ekstrapoleres langt utenfor selve “pandemien”, da dette har med en mye bredere samfunnsdebatt å gjøre, og det er derfor vi tværer en del på dette. Det viktigste med disse konkrete sakene som involverer kritikk av konkrete personer er at de kanskje kan brukes som brekkstang i en bredere og mer generell debatt om hva slags samfunn vi har og ikke minst vil ha.
Johan Ræder forfektet noe av det samme
En annen som hadde et utspill med noen likheter med Kinander er spesialist i anestesiologi Johan Ræder, som den 10. desember 2021 hadde følgende innlegg i Dagens Næringsliv:
I innlegget skriver Ræder blant annet:
Regjeringen har bestemt at hele samfunnet skal stramme inn med nye smitteverntiltak, fordi man er berettiget redd for at en ny bølge av syke, ikke-vaksinerte skal stjele enda mer av sykehusenes begrensede ressurser. Trusselen som de ikke-vaksinerte representerer, kan imidlertid reduseres på to alternative måter: enten ved at de vaksinerer seg, eller ved at de må underkaste seg strengere smitteregimer enn den vaksinerte del av befolkningen.
Og:
Vi lever i et samfunn med mange goder, rettigheter og noen plikter. Dette må til for at samfunnet skal fungere til alles beste. Vi kaller det ofte en samfunnskontrakt. Vi må betale skatt og følge lovregler, selv om det ikke alltid passer med vår egen mening.
Selv om jeg synes innlegget og betraktningene til Ræder er en del mindre autoritære og totalitære enn Kinander, er det også noen likheter med Kinander:
Det vil si at ikke-vaksinerte, av hensyn til den ekstra samfunnsfaren de representerer ut fra egen beslutning, må pålegges tiltak som hele befolkningen måtte akseptere gjennom store deler av 2020, slikt som totalt forbud mot: å besøke eldre, delta i kulturliv, delta i sosiale sammenkomster, gå på byen, gå på restaurant, møte opp på kontoret, foreta reiser og så videre.
I motsetning til Kinander, som ikke var i stand til å svare noe adekvat på vår henvendelse eller problemstillingene overhodet, har vi vært i en god dialog med Ræder, som vi kommer tilbake til i neste del.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse..
Klassesviket
Av red. PSt - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/klassesviket/
Arbeiderpartiet har forrådt arbeiderklassen. Og så lurer de på hvorfor det går dårlig.
Før var venstresiden en grasrotbevegelse av og for arbeiderklassen. Nå er det nesten ingen arbeidere igjen i venstresidens politiske rekker.
I deres sted har partiene blitt fylt opp av partikyllinger, overklassedamer, statsansatte og myke akademikere som forenes mest i sin forakt for vanlige folk.
Dette skriver spaltisten Adam Njå på NRK Ytring.
Njå skjærer gjennom persondiskusjonen i Arbeiderpartiet og framstiller krisa til partiet som det den er, et resultat av at Arbeiderpartiet har forrådt sitt eget velgergrunnlag, arbeiderklassen, og blitt et parti for den urbane prateklassen.
Njå skriver om seg sjøl:
Selv har jeg arbeiderklassebakgrunn, innvandrerbakgrunn og har lenge arbeidet innen helsevesenet med samfunnets mest marginaliserte.
Og gjennom det har han erfart arbeiderklassens prioriteringer:
Å være arbeiderklasse er å slite med å få endene til å møtes. Det er å ha dårlig økonomi, lite utdannelse, dårlig helse, lite politisk makt og lite overskudd. Ufaglært arbeid sliter på kroppen og psyken på en måte som ikke reflekteres på lønnsslippen.
Politisk påvirkning kommer på bunnen av prioriteringslisten.
Konservatismen i arbeiderklassen
Hvorfor foretrakk vanlige arbeidsfolk og minoriteter i USA den konservative Donald Trump?
Jo, skriver Njå:
Arbeiderklassen stemmer konservativt fordi de er konservative. De har konservative verdier, ønsker et mer konservativt samfunn og mener at interessene deres blir best ivaretatt med konservativ politikk. Det finnes det gode grunner til.
Men hvordan henger dette sammen?
Er ikke arbeiderklassen radikal, til tider revolusjonær?
Arbeiderklassen er økonomisk radikal. Det vil si at den ønsker mindre klasseforskjeller, bedre fordeling, slutt på overklasseprivilegier og så videre.
Men den er kulturelt konservativ, som Njå skriver.
Arbeiderklassen trenger trygge familier, stabile lokalsamfunn og nasjonal sjølrådrett.
Prateklassen derimot er omvendt. Den har ikke noe imot økte klasseforskjeller så lenge de sjøl kan være med oppover. De er ikke økonomisk radikale. De lager seg sine privilegerte ghettoer og sine økonomisk, sosiale fordeler innafor et system som er djupt urettferdig. De beundrer milliardærene og forakter arbeiderklassen. Og arbeiderklassen kan lukte klasseforakten deres på 100 meters avstand.
Deriomt er prateklassen kulturelt radikale. De har erstattet solidaritet med arbeiderklassen til solidaritet med kulturelle symboler, woke, Pride, grønne skifte, korrekte meninger og korrekt forbruk. De lar arbeiderklassen betale subsidiene på elbilene sine mens de fnyser over de vulgære arbeiderne som kjøre gamle dieselbiler.
Dette går tilbake til det store skiftet som skjedde etter ungdomsopprøret i 1968. Frankturterskolen konstruerte en kulturmarxisme som gikk ut på å kastere marxismen og røske arbeiderklassen og revolusjonen ut av den og skape en tilpasningsdyktig småborger»marxisme», en karrierevennlig ideologi som ble evangelium i akademia, i mediene, i utdanningssystemet og i den «offentlige samtalen».
De ser ned på, forakter og frykter arbeiderklassen og har avsky for dens holdninger og livsstil.
Adam Njå skriver:
Arbeiderklassen ønsker seg levende lokale fellesskap, patriotisme, tydelige roller, moral, mindre konkurranse fra utlandet på arbeidsmarkedet og nådeløs ødeleggelse av den kreftsvulsten gjengkriminalitet er. Altså mindre innvandring, streng justis, økonomisk proteksjonisme og konservative verdier.
Prateklassen lever i en verden av hagefester, stabile familier, gode vaner, dyre arvede boliger i byens beste strøk og ressurssterke relasjoner.
Du finner dem på utstillingsåpninger, panelsamtaler, Dagsnytt 18 og Litteraturhuset, der de med den største selvfølgelighet debatterer hvordan samfunnet burde være. Helt uten å tenke på dem som ikke er med på samtalen.
Er det noe rart at de forlater Arbeiderpartiet?
Så mens arbeiderklassen kun blir fattigere, sykere, mer isolerte, dopavhengige og marginaliserte, sitter den urbane eliten og prater om hvor flott det er at menn nå kan gå i kjole.
Er det rart at arbeiderklassen forlater Arbeiderpartiet? Når alt de gjør er å kjempe for interessene til prateklassen.
Innertier!
Les også:
Hvordan von der Leyen solgte ut bøndene – biler er viktigere enn mat
Av Thomas Fazi - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/hvordan-von-der-leyen-solgte-ut-bondene-biler-er-viktigere-enn-mat/
Dette er en historie som eksemplifiserer den onde, antidemokratiske syklusen som underbygger EUs politiske dynamikk. Det handler om beslutningsprosesser som fremmedgjør velgerne og fører til svekkede og diskrediterte regjeringer. Den handler om at Ursula von der Leyen endelig klarte å gå gjennom et av favorittprosjektene sine, samtidig som hun fremmedgjorde en av sine trofaste støttespillere.
EU har forsøkt å sluttføre en frihandelsavtale med Mercosur-blokken – som inkluderer Argentina, Brasil, Paraguay og Uruguay – de siste 25 årene. Men den har blitt møtt av intens politisk motstand. Blokkens ledende landbruksprodusenter, særlig Frankrike, har lenge hevdet at avtalen vil ødelegge deres industri, og bane vei for betydelig import solgt til mer konkurransedyktige priser og produsert under mindre strenge miljø- og helsestandarder enn dem som er pålagt i Europa, der EU pålegger bøndene stadig strengere regler for å dempe klimagassutslipp.
Macron blir beskyldt for at von der Leyen ikke klarte å sluttføre en avtale i løpet av hennes første periode. Etter bøndenes protester som feide over Europa, satte den franske regjeringen bremsene på – også, uten tvil, av bekymring for at avtalen ville forverre anti-EU-stemningen i landet, og øke støtten til Marine Le Pen. I januar ble det rapportert at EU-kommisjonen hadde sluttet å forhandle med de søramerikanske landene på Frankrikes anmodning; Inntil for noen måneder siden så mange faktisk på at avtalen var død i vannet. Likevel, forrige uke, i en overraskende vending, kunngjorde von der Leyen at avtalen endelig var inngått. Så hva endret seg?
For det første er von der Leyen i en mye sterkere posisjon i dag enn hun var for ett år siden. Den gang hadde hun allerede øynene rettet mot en annen periode ved roret i kommisjonen, og hadde ikke råd til å fremmedgjøre en av blokkens mektigste ledere, hvis støtte hun trengte for å bli gjenvalgt. Men det problemet ligger nå bak henne. Von der Leyen trenger ikke lenger være fullt så opptatt av å blidgjøre medlemslandene.
Dessuten er den nye von der Leyen-kommisjonen et ganske annet beist enn dens forrige inkarnasjon: denne gangen har hun lojalister i strategiske roller og har etablert et komplisert nett av avhengigheter – med andre ord har hun sikret seg full kontroll over EUs utøvende organ. At hun føler seg sterk nok til å avfeie motstanden fra en av blokkens mektigste stater, indikerer hva de neste fem årene sannsynligvis vil bringe.
Symbolikken om at von der Leyen landet i Latin-Amerika for å fullføre Mercosur-avtalen, mens Macron hadde hendene fulle i kjølvannet av regjeringens kollaps, gikk ikke ubemerket hen i Frankrike. «Ursula von der Leyen kunne ikke ha valgt et verre øyeblikk enn dette. Det er en stor feil å gjøre dette nå. Det gir virkelig inntrykk av å utnytte krisen i Frankrike til å prøve å komme seg videre på egen hånd», sa Christophe Grudler, et parlamentsmedlem fra Macrons parti.
Selv om denne vurderingen er vanskelig å bestride, er den påfallende ironisk å komme fra en representant for et av blokkens mest trofaste pro-EU-partier. Von der Leyen har en lang historie med å utnytte kriser for å overta mer autoritet, så denne siste episoden er en del av en alt for kjent trend med snikende overnasjonalisering av blokkens politikk – en som Macron direkte bidro til ved å støtte gjenvalget hennes.
Men alt er ikke tapt for bøndene. Avtalen trenger fortsatt godkjenning fra Det europeiske råd. Dette betyr at Frankrike potensielt fortsatt har en sjanse til å blokkere avtalen. Macron hevder at avtalen fortsatt er uakseptabel i sin nåværende form. «Vi vil fortsette å forsvare vår landbrukssuverenitet», het det fra Élyséepalasset. Selv om andre land som er imot avtalen inkluderer Polen, Østerrike, Irland og Nederland, mangler Macron fortsatt de 35% av EU-befolkningen som trengs for å stoppe avtalen. Merk at Tyskland er sterkt for avtalen.
Det eneste landet som kan vippe vekten er Italia. Kilder ved Giorgia Melonis kontor har sagt at Italia ikke vil signere Mercosur-handelsavtalen med mindre det er sterkere sikringstiltak for europeiske bønder. Det gjenstår imidlertid å se om den italienske regjeringen, som er sterkt splittet i saken, virkelig vil følge opp. Gitt Italias prekære økonomiske situasjon, er Meloni altfor klar over at hun ikke har råd til å konfrontere von der Leyens og miste hennes støtte. Dermed er det mest sannsynlige utfallet at kommisjonen vil komme med noen forsonende ord om Italias bekymringer, muligens med et tillegg til traktaten som inneholder visse anbefalinger som tar sikte på å minimere avtalens innvirkning på blokkens landbrukssektor – og dermed gjøre det mulig for Meloni å skrive under på avtalen samtidig som hun redder ansikt.
Men hvorfor er von der Leyen så ivrig etter å presse avtalen gjennom? Handel er i mange henseender innebygd i selve EUs DNA. Det er grunnen til at blokken i dag kan skryte av det største frihandelsregimet i verden. De siste årene har imidlertid EUs forpliktelse til frihandel blitt utfordret, ettersom blokken i økende grad har innrettet seg etter logikken til geopolitisk konkurranse som er vedtatt av USA – en politikk som Trump har lovet å forsterke. I denne sammenhengen har EUs handelspolitikk blitt stadig mer politisert og underordnet «demokrati versus autoritarisme»-paradigmet, rettet mot å frikoble seg fra Vestens offisielle motstandere og konkurrenter. Det betyr selvfølgelig Russland, men i økende grad også Kina. I denne sammenheng representerer styrking av handelsbånd med «godkjente» nasjoner et forsøk fra EU på å forene fokuset på handelsliberalisering med dets vedtak av den USA-drevne logikken i den nye kalde krigen.
Som von der Leyen sa om avtalen: «I en stadig mer konfronterende verden viser vi at demokratier kan stole på hverandre. Denne avtalen er ikke bare en økonomisk mulighet, den er en politisk nødvendighet». Von der Leyen utelot hvordan det også tjener som et middel for henne til å befeste sin posisjon som hovedarkitekten for EUs geopolitiske strategi, spesielt når det gjelder å motarbeide medlemsland som kan være tilbøyelige til å følge uavhengige veier. Trumps valgseier, og forventninger om en mer proteksjonistisk amerikansk politikk, ga utvilsomt von der Leyen, så vel som Mercosur-landene, ytterligere drivkraft til å inngå avtalen.
Vaktskiftet i Argentina – med den radikale frimarkedsanføreren Javier Milei som erstattet sin venstreorienterte, mer proteksjonistiske forgjenger, som hadde avvist handelsavtalen – gjorde resten. I motsetning til de fleste ledere i Latin-Amerika, har Milei en sterk tro på frihandel. Etter kunngjøringen av EU-Mercosur-avtalen uttalte Milei: «Mens naboer som Chile og Peru åpnet opp for verden og inngikk handelsavtaler med hovedaktørene i global handel, låste vi oss inne i vår egen fiskebolle, og tok mer enn 20 år for å slutte en avtale som vi feirer i dag». Det er vanskelig å forestille seg to mer merkelige sengekamerater enn von der Leyen og Milei, men som det gamle romerske ordtaket sier, pecunia non olet – penger stinker ikke.
Det er en siste faktor å ta hensyn til. Fra EU-kommisjonens perspektiv er det faktum at Mercosur-avtalen vil skade europeiske landbruksprodusenter ved å øke billigere import en akseptabel avveining med tanke på at den vil øke europeisk industrieksport, særlig biler. Dette er også grunnen til at Tyskland er blant de viktigste støttespillerne for avtalen. Landbruksproduksjonen blir med andre ord behandlet som et forhandlingskort – en sektor som er verdt å miste i bytte mot å få tilgang til nye markeder.
Men det er et grunnleggende problem med denne logikken. Landbruk er kanskje ikke «verdt» mye, men det gir det viktigste produktet i ethvert samfunn: mat, livets byggestein. Det gir liten mening å ofre Europas langsiktige matsikkerhet og suverenitet for kortsiktige økonomiske gevinster. Hele debatten om å bringe produksjonen hjem stammer faktisk nettopp fra en økt bevissthet om behovet for å unngå farlige avhengigheter for kritiske varer og materialer. Men hvis dette gjelder mikrobrikker, gjelder det vel – enda mer – mat? Denne Mercosur-avtalen er til syvende og sist nok en påminnelse om at å overlate kritiske beslutninger til uansvarlige overnasjonale institusjoner som er tilbøyelige til å bli gisler for mektige egeninteresser, ikke bare er dårlig for demokratiet – men også for den langsiktige suvereniteten til Europa som helhet.
Det gjenspeiler også hvordan von der Leyen ofte utnytter splittelser mellom medlemslandene for å konsolidere sin egen autoritet. Mercosur-avtalen kan tolkes som en innrømmelse til Tyskland, etter kommisjonens beslutning om å innføre straffetoll på kinesiske elektriske kjøretøy – et trekk som er støttet av Paris, men motarbeidet av Berlin. Tyskland befant seg på den tapende siden av den avstemningen, mens Frankrike feiret en betydelig seier.
Dette viser hvordan Kommisjonen, ved å balnsere sin politikk med interessene til enkelte medlemsland samtidig som den fremmedgjør andre, er i stand til å flytte maktbalansen mellom nasjoner og befeste sin posisjon som EUs primære voldgiftsdommer og maktmegler. Ved å forsterke splittelsen mellom medlemslandene – og ytterligere motvirke europeiske bønder – tar imidlertid von der Leyen en betydelig risiko, som potensielt gir næring til sosial og politisk uro over hele kontinentet. Og hennes andre periode har så vidt begynt.
Denne artikkelen ble publisert av UnHerd.
Ekstremistgrupper utfører hevn, sekteriske drap i HTS-kontrollerte Syria
Av skribent - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/ekstremistgrupper-utforer-hevn-sekteriske-drap-i-hts-kontrollerte-syria/
Dusinvis av summariske henrettelser har blitt rapportert over hele landet siden tidligere Al-Qaida- og ISIS-ledere tok kontroll over Damaskus.
Av Nyhetsdesken i The Cradle, 10. desember 2024
Ekstremistiske væpnede fraksjoner over hele Syria utfører henrettelser av sivile og soldater, midt i kaoset etter regjeringen til den syriske presidenten Bashar al-Assads fall.
10. desember rapporterer Al Mayadeen at en video som sirkulerer på sosiale medier, viser væpnede militante fra Hayat Tahrir al-Sham (HTS), Al-Qaida-avleggeren som tok kontroll over Damaskus på lørdag, som utfører felthenrettelser av ubevæpnede menn i landsbyen Al-Rabia, på landsbygda i Latakia.
De militante omtalte mennene som ‘Shabiha’, et nedsettende begrep som lenge ble brukt for å beskrive regjeringsvennlige syriske soldater og sivile.
Den militære operasjonsadministrasjon til HTS rapporterte om pågående sammenstøt i Al-Rabia, inkludert omringingen av en gruppe offiserer inne på en befestet gård i landsbyen, uttalte Al Mayadeen.
Syrian Observatory for Human Rights (SOHR), rapporterte tirsdag at den tyrkisk-støttede Syrian National Army (SNA), ifølge sine kilder utførte henrettelser og angrep eiendommene til nesten 30.000 kurdiske familier i byen Manbij.
I nabolagene Nawaha og Al-Asadiya brant SNA-militante hus til sivile, stjal eiendommen deres og henrettet minst tre personer, inkludert en kvinne, la SOHR til.
På mandag drepte ISIS-militante 54 syriske hærsoldater som flyktet fra et angrep fra terrorgruppen i den sentrale provinsen Homs.
ISIS-militante fanget «personell som flykter fra militærtjeneste i ørkenen … under sammenbruddet av regimet» til president Bashar al-Assad og «henrettet 54» av dem i Sukhna-området i Homs-ørkenen, uttalte SOHR.
Syriske kilder rapporterte tirsdag om attentatet på Sheikh Tawfiq al-Bouti av ukjente angripere.
(Oppdatering 11. desember 18:30 GMT: Al-Mayadeen TV sendte onsdag kveld en videomelding spilt inn av Bouti, der han personlig benektet ryktene om attentatet.)
Bhouti var sønn av den verdenskjente sunnimuslimske lærde, Sheikh Muhammad Saeed Ramadan al-Bouti, som ble myrdet sammen med 40 andre i en moské i 2013 av medlemmer av Nusrafronten, nå kjent som HTS. Bouti sr. var en talsmann for sufismen, og en motstander av salafistiske tolkninger av islam som lærer hat mot ikke-muslimer. Bouti var en sterk tilhenger av Bashar al-Assads regjering og talte mot de ekstremistiske væpnede gruppene som angrep syriske sivile, politi og soldater under krigen som begynte i 2011.
Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:
Extremist groups carry out revenge, sectarian killings in HTS-controlled Syria
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Dr. Gilbert Doctorow: Russia, Syria, and Georgia.
Phi Giraldi: Golan Heights on the Menu for Israel.
Max Blumenthal: Turkey Invades Syria.
Fakta om metanhemmeren Bovaer i fôret til drøvtyggere
Av Jan Raa - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/fakta-om-metanhemmeren-bovaer-i-foret-til-drovtyggere/
Noen forskere har sammen med pengemakten kommet i konflikt med folk som har beholdt sunt bondevett. Dersom Bovaer blir tatt i bruk i stort omfang, kan gigantkonsernet DSM-firmenich få eventyrlig økonomisk gevinst. Det drypper allerede på klokkeren.
Av professor emeritus Jan Raa, artikkelen ble først publisert på hans blogg.
Myndighetene i vestlige land og mange forskere hevder at det er et fornuftig klimatiltak å hemme metanproduksjonen i vomma hos drøvtyggere ved hjelp av 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) tilsatt fôret.
Deres begrunnelse er at redusert utslipp av klimagassen metan fra drøvtyggere, vil bidra til å redusere risikoen for en klimakatastrofe. De gir samtidig garantier for at denne syntetisk framstilte kjemikalien er både sikker og effektiv («safe and effective») i bruk. Begrunnet skepsis blir avfeid som konspirasjoner.
Å hindre dannelsen av metangass ved hjelp av en naturfremmed kjemisk substans som hemmer ett enkeltenzym, har derfor uoversiktlige konsekvenser for det som foregår i drøvtyggerkroppen – og for mennesker som spiser kjøtt og drikker melk fra drøvtyggere som får Bovaer-fôr.
Noen forskere har sammen med pengemakten kommet i konflikt med folk som har beholdt sunt bondevett. Dersom Bovaer blir tatt i bruk i stort omfang – verden over – kan gigantkonsernet (DSM-firmenich) som selger denne kjemikalien regne med eventyrlig økonomisk gevinst. Det drypper allerede på klokkeren.
Dagens diskusjon om den såkalte klimamelken burde dreie seg om biologiske, mikrobiologiske og fysiologiske konsekvenser av å hemme dannelsen av metan med Bovaer.
Nedenfor summerer jeg noen fakta og motforestillinger:
Den kjemisk syntetiserte forbindelsen 3-nitro-oksypropanol (Bovaer) hemmer et bakterielt enzym (methyl coenzyme M reduktase) som frigjør metangass i drøvtygger-vomma.
Vom-innholdet hos friske drøvtyggere er et luftfritt (anaerobt) økosystem med tusenvis av ulike mikrobearter som samvirker i en ekstremt kompleks gjæringsprosess (fermentering).
I denne prosessen blir organisk stoff i fôret (f.eks. gras og halm) nedbrutt og omdannet til organiske syrer (maursyre, eddiksyre, propionsyre, smørsyre) som blir sugd opp i dyrekroppen og brukt i dyrets energiproduksjon. I tillegg til organiske syrer blir det produsert metangass (CH4) og hydrogengass (H2).
Derfor blir disse gassene dannet og må forsvinne fra vom-innholdet for at fermenteringsprosessen ikke skal stoppe opp.
Drøvtyggerne har gjennom evolusjonen løst problemet med gassoverskudd i vomma ved hele tiden å rape opp gassen. Svært lite kommer ut når de «fiser»Både metan og hydrogen er energirike gasser. Energien i disse gassene går tapt for dyret når de forsvinner i løse lufta. Men tapet er tross alt ikke større enn 5-10 % av energien i fôret, og varierer med fôrsammensetningen.
Det var en nærliggende tanke (for 40 -50 år siden) at denne energien kunne komme dyret til nytte og gi seg utslag i økt produksjon av melk og kjøtt, ved å forhindre dannelsen av metan. Det har vist seg å være en altfor optimistisk antakelse.
Evolusjonen hadde helt sikkert kommet opp med en slik energieffektiv løsning, dersom den hadde vært biokjemisk mulig. Tapet av energi i form av metangass og hydrogengass er imidlertid biokjemisk uunngåelig i den strikt anaerobe fermenteringsprosessen i vomma.
Å hindre dannelsen av metangass ved hjelp av en naturfremmed kjemisk substans som hemmer ett enkeltenzym, har derfor uoversiktlige konsekvenser for det som foregår i drøvtyggerkroppen – og for mennesker som spiser kjøtt og drikker melk fra drøvtyggere som får Bovaer-fôr.
Det er Naturens løsning på et biokjemisk problem når drøvtyggere raper opp og kvitter seg med metangass og hydrogengass som dannes under fermenteringsprosessen. Årsaken til at dyrene må rape opp disse gassene er at det blir produsert hydrogenatomer i overskudd under fermenteringen.
Dette overskuddet kvitter drøvtyggerne seg med når de raper opp metan (fire hydrogenatomer i ett metanmolekyl (CH4)) og hydrogengass (H2). Det er ikke overbevisende at det er «sikkert og effektivt» å kneble denne livsnødvendige prosessen.
Dagens diskusjon om den såkalte klimamelken burde dreie seg om biologiske, mikrobiologiske og fysiologiske konsekvenser av å hemme dannelsen av metan med Bovaer. Det er ikke nok å henvise til at stoffet er godkjent av myndighetene og at ingen studier (foreløpig) har vist at det har skadelige effekter. Det har tross alt vist seg mange ganger tidligere at godkjente kjemiske substanser produsert av legemiddelgiganter, ikke har vært «safe and effective».
For at ikke fermenteringen skal stoppe opp når metanproduksjonen i vomma blir hemmet med Bovaer, er den biokjemiske «nødløsningen» for drøvtyggerne å øke produksjonen av hydrogengass og på den måten kvitte seg med hydrogen-overskuddet.
Hydrogengass er ingen klimagass, men energien i gassen forsvinner i løse luften. Dette energitapet er større enn det det ville ha vært om vomma fortsatt fikk produsere metan uten Bovaer. Evolusjonen har «valgt» den mest energieffektive løsningen, mer metan og mindre hydrogengass. Det er derfor vanskelig å få det til å stemme at Bovaer fører til bedre fôrutnyttelse – som noen har hevdet.
Når metanproduksjonen blir hemmet av Bovaer, vil overskuddet av hydrogenatomer (H*) i vomma også bli kanalisert til økt produksjon av propionsyre. Mesteparten av propionsyren blir sugd opp i dyrekroppen, mens resten føres videre inn i tarmen. Kjenner man til konsekvensen av økt produksjon av propionsyre?
Propionsyre blir omsatt i leveren i en «kronglete» biokjemisk omvei, sammenlignet med eddiksyre, smørsyre og andre fettsyrer med likt antall (2,4,6,8,10 osv.) karbonatomer i molekylet. Propionsyren er en oddetalls fettsyre (3 karbonatomer) som brytes mye langsommere ned, og som har toksiske effekter på dyr. Dette har jeg selv erfaring med fra den tiden vi prøvde å bruke propionsyre til konservering av våtfôr til laks. Laksen ble først «nevrotisk» og hyperaktiv, og etter hvert mistet den matlysten og ble syk. Fisken reagerte derimot ikke negativt på maursyre.
Økt produksjon av propionsyre i det mikrobielle økosystemet i tarmen hos mennesker er forbundet med økt risiko for nevrologiske forstyrrelser, inkludert autisme. (Se referanse 1). I modellstudier med forsøksdyr tilsettes propionsyre i drikkevannet for å framkalle autistisk adferd, og for å utløse angst-reaksjoner.
Det er selvfølgelig ikke dermed sagt at kalver som fødes av Bovaer-kuer, blir autistiske eller får andre nevrologiske forstyrrelser. Men advarselen er relevant. De som garanterer at bruken av Bovaer er trygg og sikker, beveger seg på usikker grunn når de ikke går i dybden om virkningen av propionsyre på det mikrobiologiske økosystemet i tarmen på husdyrene, og på mikrobiomet hos avkommet.
Økt produksjon av propionsyre som følge av Bovaer-tilsetning i fôret, er et sikkert tegn på at fermenteringsmønsteret har endret seg og at mikrobesammensetningen i vomma er blitt forandret, en form for dysbiose med andre ord.
Det er imidlertid blitt påstått at Bovaer ikke fører til forandring i mikrobe-sammensetningen i vomma – og heller ikke i dyrets tarmkanal. De som påstår dette, bør sette seg inn i mikrobiell økologi og i tillegg gi seg i kast med en nylig publisert oversiktsartikkel om saken (2).
Uansett hva man måtte mene, mikrobielle forandringer som medfører økt produksjon av propionsyre i tarmen hos mennesker (og dyr) er en form for dysbiose med skadelige konsekvenser.
Metanproduksjonen blir også påvirket av fôrråstoffer som er naturlige for drøvtyggere. Det er godt kjent at umettet fett i fôret reduserer metanproduksjonen i vomma. Det kan forklares med at fermenteringen av fett i vomma forbruker H-atomer og at det derfor er mindre behov for å fjerne overskuddet i form av metan.
Derfor fører denne endringen i fôrsammensetningen ikke til økt produksjon av propionsyre, slik Bovaer gjør. Svingningene i metanproduksjonen som følge av endringer i fôrsammensetningen, er et uttrykk for at den naturlige fermenteringsprosessen i vomma justerer seg etter hva dyret spiser.
Denne økologiske tilpasningen er ikke sammenlignbar med det som skjer når en enkeltreaksjon i dette komplekse økosystemet blir hemmet av en kjemikalie som Bovaer. Det er et stoff drøvtyggere aldri har kommet i kontakt med i naturen.
Myndighetene og forskere i Norge og andre land, beroliger befolkningen med at Bovaer ikke går over i melk og kjøtt. Men stoffet er påvist i melk fra Bovaer-kyr, riktignok i lave konsentrasjoner.
Forskere forteller at konsentrasjonen er så lav at den ikke har noen helsemessig betydning for mennesker som drikker melken. Det er ikke en betryggende forsikring.
Grunnen er at Bovaer i konsentrasjoner langt under grensen for akutt toksisk virkning, utsetter tarm-mikrobiomet for et seleksjonspress som over tid vil gå ut over livsviktige og strikt anaerobe tarmbakterier.
Det mikrobielle økosystemet i tykktarmen hos mennesker inneholder også metanproduserende anaerobe bakterier som kan bli utkonkurrert og dermed føre til sykdomsdisponerende dysbiose.
Evolusjonen har «valgt» den mest energieffektive løsningen, mer metan og mindre hydrogengass. Det er derfor vanskelig å få det til å stemme at Bovaer fører til bedre fôrutnyttelse – som noen har hevdet.
Kommentar:
Ulike syn på bruken av Bovaer er knyttet ikke bare til nytteverdi og risiko. Synspunktene er også preget ulike holdninger til industrialisering av husdyrproduksjon. Det ser ikke ut til å være noen grense for hvor langt man er villig til å gå for økonomisk vinnings skyld, på bekostning av dyrenes grunnleggende biologiske behov.
Bevisstheten hos både bønder og forbrukere når det gjelder økologi og dyrevelferd, vil forhåpentlig etter hvert vokse seg så sterk at en idé av typen Bovaer i dyrefôr, vil bli blir avvist som komplett meningsløs, uten hensyn til om Bovaer er «safe and effective» eller ikke for oss mennesker.
Denne artikkelen er også publisert av Helsemagasinet.
Referanser:
Ungerfeldt UM, Pitta D. Review: Biological consequences of the inhibition of rumen metanogenesis. Animal. The international journal of animal biosciences 2024. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38772773/
MacFabe D. Autism: Metabolism, Mitochondria and the Microbiome. Global Advances in Health and Medicine 2013; 2 (6): 52-66. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/24416709/
LES OGSÅ Klimamelk: – Det er galt å tukle med dyrenes biologi!
Les også:
Den globale mafiaen og dens intriger i Afrika
Av skribent - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/den-globale-mafiaen-og-dens-intriger-i-afrika/
Rwanda har de siste årene blitt et viktig nervesenter for det globale kriminokratiets finansimperialistiske intriger i Afrika, som jeg sa i en artikkel fra august 2023 med tittelen «Tannhjul for korrupsjon og kontroll». [51] (Se fotnoter.)
Så det gir perfekt mening at en av Rockefeller Foundation-toppene er den tidligere rwandiske helseministeren Agnes Binagwaho.
Og også at Binagwaho er visekansler ved The University of Global Health Equity, Rwanda, opprettet takket være den visjonære ledelsen til Cummings Foundation og Bill & Melinda Gates Foundation. [52]
Cummings Foundation ble grunnlagt i Boston, USA, av Joyce og Bill Cummins som «stille bidro til lokalsamfunnet i mange år».
Nettstedet forteller: «Så, i mai 2011, sluttet de seg til The Giving Pledge, en organisasjon grunnlagt av Bill og Melinda Gates og Warren Buffet der noen av verdens rikeste individer og par offentlig har lovet å donere minst halvparten av sine eiendeler for filantropiske formål». [53]
Bill & Melinda Gates Foundation, så nær Cummins Foundation, trenger ingen introduksjon for leserne mine, tenker jeg.
Leder av den enorme globale «veldedige» enheten, Bill Gates med sin Microsoft-berømmelse, er usedvanlig entusiastisk over hva som har skjedd med Rwanda de siste årene.
Han skriver på GatesNotes–bloggen sin for å feire «Heroes in the Field»: «I dag er Rwanda en fantastisk global helsesuksesshistorie – en jeg ofte siterer når jeg blir spurt om eksempler på helse- og utviklingsfremgang».
«Mer enn 97 prosent av spedbarn er vaksinert … Helsesystemet har blitt en modell for andre nasjoner å følge».
Han legger til: «Historien om Dr. Agnes Binagwaho er en flott illustrasjon av hva som skulle til for å gjøre denne transformasjonen mulig». [54]
Gates sier i blogginnlegget at University of Global Health Equity i Rwanda, selv om «delvis finansiert av stiftelsen vår» ble grunnlagt i 2015 av «den ideelle helseorganisasjonen Partners in Health».
Denne enheten «samarbeider med nasjonale myndigheter for å gi omsorg og styrke offentlige helsesystemer». [55]
Listen over partnere og støttespillere i det antatte helserelaterte oppdraget er som en katalog over globale kriminokratiske fronter.
Det inkluderer: The Global Fund; Inter-American Development Bank; United Nations Office for Project Services; U.S. Agency for International Development; World Health Organization; Bill & Melinda Gates Foundation; Cummings Foundation; Ford Foundation; Lions Club International Foundation; Open Society Foundations; Ronald McDonald House Charities; Chevron Corporation; Facebook, Inc; GlaxoSmithKline; Google; IBM; Johnson & Johnson; Merck & Company; Microsoft Corporation; Novartis Social Business; Pfizer, Inc. & The Pfizer Foundation; Pharmaceutical Product Development, LLC; Takeda Pharmaceutical Company Limited; Apple, Inc; Bank of America Corporation; General Electric Company; Goldman, Sachs & Co; PricewaterhouseCoopers, LLP; Shell Oil Company Foundation; The Walt Disney Company; McKinsey & Company and World Bank Community Connections. [56]
Det er en liten globalistisk verden og Binagwahos nærmeste overordnede ved University of Global Health Equity i Rwanda er kansler Jim Yong Kim. [57]
I tilfelle du allerede har glemt det, så vi i forrige artikkel at han er den tidligere styrelederen i Verdensbanken som diskuterte «positiv utviklingspåvirkning» med Lynn Forester de Rothschild i Verdensbankgruppens panel. [58][59]
Kunngjøringen om hans utnevnelse til stillingen avslører at han er «nestleder og partner i Global Infrastructure Partners, et fond som investerer i infrastrukturprosjekter på tvers av flere sektorer rundt om i verden». [60]
I oktober 2024 ble Global Infrastructure Partners formelt kjøpt opp av BlackRock, en viktig del av Rothschild-imperiet. [61][62]
Bemerkelsesverdig nok er Kim også en grunnlegger av de nevnte Partners in Health, selve organisasjonen som utnevnte ham til hans lederrolle ved University of Global Health Equity i Rwanda! [63]
Hans visekansler Binagwaho har i tillegg vært medlem av The Global Funds Rwanda Country Coordinating Mechanism fra 2002 til 2008. [64]
Det globale fondet – som er med på oppropet ovenfor Partners in Health – er «et offentlig-privat partnerskap» som hevder det er «utformet for å fremskynde slutten på AIDS, tuberkulose og malaria som epidemier». [65][66]
Den erklærer: «Effekten av investeringer i helse kan måles på mange måter, inkludert hvor mange liv som reddes, og nedgangen i HIV, TB og malaria, og andre metoder.
«I bred forstand er den virkelige effekten av investeringer i helse vitaliteten og den økonomiske styrken til lokalsamfunn og land der sykdomsbyrden trekker seg tilbake». [67]
Løst oversatt betyr dette at alt egentlig handler om penger.
Dens «partnere» inkluderer selve Rockefeller Foundation, Bill & Melinda Gates Foundation (overraskelse, overraskelse!), UN Foundation, Coca-Cola, Google Cloud, Orange og Microsoft. [68]
De inkluderer også en paraplyorganisasjon kalt Conseil français des investisseurs en Afrique (CIAN).
Global Fund forklarer: «CIAN-medlemskap inkluderer mer enn 180 selskaper og merkevarer, aktive i et bredt spekter av bransjer som representerer et nettverk av over 10.000 etablissementer over hele det afrikanske kontinentet. Dette inkluderer ledende multinasjonale selskaper som Total, L’Oréal, Vinci og Société Générale”. [69]
Den legger til: «Vi utvider partnerskap med utviklingsfinansieringsinstitusjoner som Verdensbanken, Asian Development Bank, Inter-American Development Bank og andre.» [70]
«Partnere fra privat sektor og ikke-statlige engasjerer seg i og bidrar til Global Fund-oppdraget gjennom ressursmobilisering, leveringsinnovasjon, innovativ finans og påvirkning og bevissthet. Hver type partnerskap driver innvirkning”. [71]
Rockefeller Foundation sier at Binagwaho er seniorrådgiver for generaldirektøren for Verdens helseorganisasjon, og at hun for øyeblikket er oppført av WHO som medlem av «redaksjonen». [72][73]
Helt siden doktorgradsavhandlingen hennes om «Barns rett til helse», nevnt i hennes Rockefeller-biografi, har Binagwaho presentert seg som en ekspert på feltet.
Så du ville ha håpet at, gitt de påviste negative effektene av hurtigmat på barns helse, ville hun ha tenkt seg om to ganger før hun tok i mot 2015 Ronald McDonald House Charities Award of Excellence. [74]
Ronald McDonald House Charities er forresten også med på ovennevnte Partners in Health-oppkalling .
Som Michele Simon skriver: «Vi er midt i en folkehelsekrise blant både voksne og barn. Vi kan ikke lenger tillate McDonald’s å utnytte veldedighet som et redskap for markedsføring av et merkevare for søppelmat til barn og som et skjold mot kritikk for selskapets sentrale rolle i dagens epidemi av kostholdsrelaterte sykdommer og andre problemer». [75]
I 2015 vant Binagwaho «The Roux Prize for Turning Evidence Into Health Impact». [76]
Hennes store prestasjon var å «bevise» at den tradisjonelle afrikanske måten å lage mat på – ved å bruke brensel som ved eller storfemøkk – faktisk er en forferdelig helsefare. [77]
Kjøp og distribusjon av en million moderne og «rene» komfyrer over hele Rwanda var derfor nødvendig, konkluderte hun.
Noen kynikere – og jeg har ingenting av det! – kan her se et ekko av den påståtte korrupsjonen som førte til at hun ble sparket fra stillingen som Rwandas helseminister av president Kagame.
Som The East African rapporterte i juli 2020: «Hennes funksjonstid har vært preget av store skandaler». [78]
Men hva er denne Roux-prisen hun mottok?
Den er delt ut av Institute for Health Metrics and Evaluation, «en uavhengig organisasjon for befolkningshelseforskning basert ved University of Washington School of Medicine». [79]
Begrepet «uavhengig» virker falskt når man tenker på at det ble grunnlagt i 2007 «med innledende finansiering levert av Bill & Melinda Gates Foundation» og at «i 2017 mottok IHME en ny investering på $279 millioner fra Bill & Melinda Gates Foundation å utvide arbeidet vårt i løpet av det neste tiåret». [80]
Den Gates-finansierte organisasjonen skryter: «Da COVID-19-pandemien rammet tidlig i 2020, gikk IHME i gang.
«Vi delte prognoser for COVID-19-tilfeller, sykehusressursbruk og dødsfall, samt scenarier som beskriver antall liv som kan reddes ved intervensjoner som vaksinasjon og maskebruk. Ledere over hele verden brukte funnene våre gjennom hele pandemien.» [81]
Roux-prisen er oppkalt etter IHMEs David Roux, styreleder i BayPine (slagord «Renovate. Innovate. Accelerate.») – «et private equity-selskap med et uopphørlig fokus på modernisering». [82][83][84][85]
Dette forklarer antagelig hvorfor Roux ga sin pris til en studie som demoniserer tradisjonelle ikke-industrielle måter å leve på i Afrika.
Og selvfølgelig er det en spesifikk hensikt bak Rouxs «Fokus på fremtiden».
Siden hans forklarer: «Vi prioriterer langsiktige resultater, skaper en moderniseringskultur og streber etter å skape en kontinuerlig forbedringssløyfe som akselererer vekst og avkastning». [86]
Ah ja, vekst og avkastning .
Nok en gang handler det egentlig ikke om helse, men om penger.
[51] https://winteroak.org.uk/2023/08/15/the-acorn-85/#1
[52] https://ughe.org/the-story-behind-the-university
[53] https://www.cummingsfoundation.org/about/index.html
[54] https://www.gatesnotes.com/Heroes-in-the-Field-Dr-Agnes-Binagwaho
[55] https://www.pih.org/our-focus
[56] https://www.pih.org/partnerships
[57] https://www.pih.org/press/partners-health-announces-dr-jim-yong-kim-chancellor-university-global-health-equity-rwanda
[58] https://en.wikipedia.org/wiki/Jim_Yong_Kim
[59] https://live.worldbank.org/en/event/2018/market-forces-work
[60] https://www.pih.org/press/partners-health-announces-dr-jim-yong-kim-chancellor-university-global-health-equity-rwanda
[61] https://ir.blackrock.com/news-and-events/press-releases/press-releases-details/2024/BlackRock-Completes-Acquisition-of-Global-Infrastructure-Partners/default.aspx
[62] https://childrenshealthdefense.org/defender/blackrock-vanguard-own-big-pharma-media/
[63] https://www.pih.org/our-founders
[64] https://en.wikipedia.org/wiki/Agnes_Binagwaho
[65]
https://web.archive.org/web/20170203221758/http://www.theglobalfund.org/en/privatengo/
[66]
https://web.archive.org/web/20170205071858/http://www.theglobalfund.org/en/overview/
[67]
https://web.archive.org/web/20170202071627/http://www.theglobalfund.org/en/impact/
[68] https://www.theglobalfund.org/en/private-ngo-partners/
[69] https://www.theglobalfund.org/en/private-ngo-partners/delivery-innovation/french-council-of-investors-in-africa/
[70] https://www.theglobalfund.org/en/how-we-raise-funds/innovative-finance/
[71]
https://www.theglobalfund.org/en/private-ngo-partners/
[72] https://www.rockefellerfoundation.org/profile/agnes-binagwaho/
[73] https://www.who.int/publications/journals/bulletin/editorial-members
[74] https://dragnesbinagwahosblog.home.blog/about-me-2/
[75] https://www.eatdrinkpolitics.com/2013/10/29/clowning-around-with-charity-how-mcdonalds-exploits-philanthropy-and-targets-children/
[76] https://www.healthdata.org/research-analysis/library/2015-roux-prize-winner
[77] https://www.healthdata.org/sites/default/files/files/roux_prize/2015/Infographic_Roux-Prize_2015.pdf
[78] https://www.theeastafrican.co.ke/tea/news/east-africa/president-kagame-sacks-health-minister-over-corruption-1352496
[79] https://www.healthdata.org/about
[80] https://www.healthdata.org/about/history
[81] Ibid.
[82] https://www.healthdata.org/about/awards/roux-prize
[83] https://www.healthdata.org/about/people/david-roux
[84] https://baypine.com/our-team
[85] https://baypine.com/
[86] https://baypine.com/approach
Originalens tittel:
The global mafia and its designs on Africa
Les også:
Polen vil ikke at Ukraina skal bli med i EU
Av Pål Steigan - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/polen-vil-ikke-at-ukraina-skal-bli-med-i-eu/
Og det gjør heller ikke andre subsidierte EU-land. Ukraina er for fattig til å bli med i Europa på like vilkår, skriver Ian Proud.
Av skribent – 13. desember 2024
Siden slutten av 2013, da Ukraina-krisen først brøt ut, har den britiske regjeringen insistert på at vi må støtte det ukrainske folket i å ta et «europeisk valg».
Bortsett fra ironien i at Storbritannia valgte å forlate EU i 2016, kan mange briter fortsatt vurdere det som et godt valg. Jeg er pro-europeisk, muligens fordi jeg vokste opp i Tyskland under høyden av den kalde krigen, sønn av en britisk arbeiderklassesoldat. Etter mitt syn oppnådde Storbritannia betydelige økonomiske, sosiale og kulturelle fordeler, som en suveren nasjon, innenfor et større fredelig europeisk samfunn på fem hundre millioner mennesker.
Det som aldri har vært klart for meg er hvorfor Ukraina, ved å «velge» Europa, bør kutte sine bånd med Russland. Da Storbritannia ble med i Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC), i 1971, ble ikke landet vårt bedt om å kutte vårt forhold til USA. Vi kan være venner med europeere og amerikanere.
Jeg tror ikke folk flest i Ukraina, enten de har ukrainsk eller russisktalende som morsmål, ville ha valgt å miste en halv million menn og kvinner til død eller skade i en krig med Russland. Eller tjue prosent av deres land, eller sytti prosent av deres kraftproduksjon og det meste av oppvarmingen deres under bitende kalde vintre. Eller at den ukrainske økonomien skal være mindre enn den var i 2008 og neppe vil nå tilbake til førkrigsnivåene før etter 2030.
Kjernen i dette såkalte europeiske valget er en enkel, uunngåelig realitet.
Ukraina er for fattig til å bli med i Europa på like vilkår. Likevel fortsetter vestlige ledere å presse Ukraina til å velge Europa og ikke Russland, eller faktisk et balansert forhold til begge (enda bedre).
I det minste i teorien er det gode økonomiske grunner til at Ukraina kan ønske å bli med i EU, fordi det er betydelig fattigere enn europeiske medlemsland. Hvis Ukraina kunne matche europeisk økonomisk utvikling, ville det utvilsomt være en god ting, skulle man tro.
Problemet er at EU-prosjektet er bygget på at de rike landene subsidierer de fattigere landene (og faktisk subsidierer noen av de rikere landene også).
Når bare fattige land blir med i EU, må systemet skape mer penger for å subsidiere dem, noe som betyr at de rike landene betaler enda mer for å holde klubben sammen. Det er en grunn, så vel som geografi, til at du ikke finner rike land som står i kø for å bli med i EU. Hvis de gjorde det, ville balanseeffekten gjøre det lettere for fattige land som Ukraina å bli med.
Ukrainsk medlemskap i EU vil sette alt i spill og uunngåelig tvinge noen land som for tiden nyter godt av EU-finansiering, til å begynne å betale inn. Ukrainas størrelse og fruktbarhet er dens økonomiske forbannelse, når det gjelder Europa. Med en stor, velutdannet førkrigsbefolkning på førtien millioner mennesker, ville Ukraina bli EUs fjerde største land. Det vil ha det desidert største arealet med jordbruksland, som også er det mest fruktbare i Europa, og utgjøre over tjue prosent av EUs jordbruksland. Financial Times vurderte i 2023 at det ville koste EU 196 milliarder euro å bringe Ukraina inn i EU, på samme vilkår som andre medlemsland. Det er fordi Ukraina er så mye fattigere enn resten av EU, med inntekter på bare 13 % av EU-gjennomsnittet. Størrelse betyr noe når det gjelder EU-finansiering: Jo fattigere du er, jo mer får du. Noe som virker rettferdig.
Dessverre måtte disse pengene komme ut av lommene til rikere EU-land, faktisk alle EU-land. Tsjekkia, Estland, Litauen, Malta, Slovenia og Kypros ville til sammen tape rundt 11,2 milliarder euro hvert år i samhørighetsfinansiering alene, hvis Ukraina ble med i den nåværende ordningen. Over hele linja vil EU-bønder se tjue prosent kutt i inntektene fra landbrukssubsidier.
De voldelige demonstrasjonene fra polske bønder i mars 2024 ved flommen av billig ukrainsk kornimport, ville blekne i forhold til uro over hele EU, dersom åpen tilgang ble gitt til Ukrainas gårder. Det er derfor, bare uker etter at krigen i Ukraina startet, at Frankrikes president Macron sa det ville «ta tiår» for Ukraina å bli med i EU; han forstår nøyaktig den sosiale omveltningen som ville bryte ut blant franske bønder, den desidert største mottakeren av midler fra den felles landbrukspolitikken, ved utsiktene til store kutt i deres inntekter.
Mens det velstående Storbritannia var EU-medlem, forvirret spørsmålet om våre nettobidrag til EU-budsjettet en rekke regjeringer inntil Brexit ble tvunget på oss. Det er mitt syn at ukrainsk medlemskap i EU vil øke støtten til nasjonalistiske partier som Nasjonal samling i Frankrike, Alternative für Deutschland og Bündnis Sahra Wagenknecht i Tyskland, for ikke å snakke om Lov og rettferdighetspartiet i Polen og andre steder.
Så Ukrainas vei til EU-medlemskap (omtrent som ambisjonen om NATO-medlemskap), er en stor boks med ormer som rutinemessig sparkes nedover veien av europeiske stater. Kanskje den største veisperringen, ironisk nok, ville være Polen, et av de mest standhaftige landene i å gi støtte til Ukraina siden krigen startet. Polens økonomi har blomstret siden landet ble med i EU i 2004.
I likhet med Ukraina er Polen stort og rikt, men befolkningen er rundt fem millioner mindre enn Ukrainas, og det besitter bare en tredjedel av jordbruksarealet. Inntektene er under EU-gjennomsnittet, men fortsatt fem ganger høyere enn Ukrainas. Polen mottar de desidert største utbetalingene fra EU i form av tilskudd og landbrukssubsidier på rundt € 16 milliarder hvert år. Av dette mottar Polen så mye EU-støtte til samhørighet (nesten 11 milliarder euro hvert år), at landet suger til seg en fjerdedel av totalen, langt foran sine nærmeste rivaler Tsjekkia og Romania.
Polen ville miste mesteparten av sin EU-finansiering hvis Ukraina ble med i EU og kan til og med krype inn i området for netto-bidragsytere. Polen ville bokstavelig talt betale for at Ukraina skulle bli med i EU. Ikke rart at Polens krigshungrige utenriksminister Radek Sikorski var så opptatt av at Ukraina skulle fortsette å kjempe mot Russland, lenge etter at det ble åpenbart at Ukraina ikke kunne vinne. Polen vil ikke at Ukraina skal bli med i EU, og det gjør heller ikke andre tungt subsidierte EU-medlemsstater.
Artikkelen er hentet fra Strategic Culture Foundation:
Poland doesn’t want Ukraine to join the EU, and neither do other subsidized EU states
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Ian Proud var medlem av Hans Britiske Majestets diplomatiske tjeneste fra 1999 til 2023. Han fungerte som økonomisk rådgiver ved den britiske ambassaden i Moskva fra juli 2014 til februar 2019. Før Moskva organiserte han G8-toppmøtet i 2013 i Lough Erne, Nord-Irland, og arbeidet i Downing Street 10. Han publiserte nylig sine memoarer, «A Misfit in Moscow: How British diplomacy in Russia failed, 2014-2019».
Enorm økning av USAs militærutgifter
Av Dave DeCamp - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/enorm-okning-av-usas-militaerutgifter/
Representantenes hus vedtar en massiv lov om nasjonal forsvarsautorisasjon på 895 milliarder dollar. Den årlige proposisjonen for militærutgifter for 2025 går nå til Senatet.
Antiwar.com, 11. desember 2024.
På onsdag vedtok Representantenes hus den enorme 895 milliarder dollar -2025 National Defense Authorization Act (NDAA), den årlige proposisjonen for militærutgifter som inkluderer finansiering av Pentagon og noe militærrelatert finansiering for andre offentlige etater.
Lovforslaget ble vedtatt med 281 mot 140 stemmer, med 124 demokrater som stemte mot en bestemmelse som forbyr dekning av visse transkjønnede-relaterte behandlinger for barn av tjenestemedlemmer. Lovgivningen går nå til Senatet, hvor den forventes å møte noe demokratisk opposisjon, men vil sannsynligvis vedtas i en avstemning som skal holdes neste uke.
Selv om det er et massivt lovforslag, gjenspeiler ikke NDAA USAs totale militærutgifter. Ifølge veteranforsvarsanalytikeren Winslow Wheeler, basert på Det hvite hus sin forespørsel på $ 895 milliarder, forventes USAs nasjonale sikkerhetsutgifter for 2025 å nå rundt $ 1,77 billioner.
Tabell produsert av Winslow Wheeler som viser nasjonale sikkerhetsutgifter fra 2024-2025 (klikk for å forstørre)
Wheelers estimat tar hensyn til militærrelaterte utgifter fra andre offentlige etater som ikke er finansiert av NDAA, som Department of Veteran Affairs and Homeland Security. Det inkluderer også den nasjonale sikkerhetsandelen av rentene som påløper den amerikanske gjelden og andre faktorer.
De siste årene har Kongressen også godkjent massive «nød»-proposisjoner for tilleggsutgifter, for å finansiere proxy-kriger i utlandet. I april signerte president Biden et massivt tillegg på 95 milliarder dollar som inkluderte militærhjelp til Ukraina, Israel, Taiwan og Filippinene.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
House Passes Massive $895 Billion National Defense Authorization Act
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Amb. Chas Freeman: What’s Behind Behind Syria’s Civil War?
Col. Larry Wilkerson: Are Iran and Russia Being Deceived by Türkiye in Syria?
Ray McGovern: Russia and Iran’s Reaction to Assad’s Fall in Syria
Dmitry Orlov: The Collapse of the Arab World? Defeat for Russia and Iran?
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Avledningsmanøvrer (Syria)
Av Lars Birkelund - 13. desember 2024
https://steigan.no/2024/12/avledningsmanovrer-syria/
Mye gjøres nå for at vi skal glemme at det var USA og andre NATO-land, samt Saudi Arabia, Qatar og Israel som starta krigen mot Syria.
Det gjorde de ved å innføre sanksjoner som ødela Syrias økonomi, ved å væpne islamistiske opprørere/terrorister i Syria, omtalt som «moderate opprørere», og etter hvert titusenvis av fremmedkrigere, om ikke langt flere.
Norge var også med på dette og hadde i flere år et antall soldater der som del av USAs okkupasjonsstyrke, som har stjålet Syria olje, hvete mm siden 2015. Det skulle ikke forundre meg om det fortsatt er noen norske soldater der, sjøl om de offisielt ble hentet hjem.
USA er der offisielt for å beskytte Syrias olje og for å bekjempe IS. Men hvem tror egentlig på det etter at titusenvis av IS-krigere ble transport uhindret gjennom NATO-landet Tyrkia til Syria?
Mye gjøres som sagt for at vi skal glemme dette. Det gjøres ved å vise bilder som skal vise oss hvor slem Assad var. Det gjøres ved stadig å rapportere om jubel i Syria fordi Assad-regimet falt. Men det var også mange syrere som jublet for Assad, særlig etter at terrorgruppene ble fordrevet fra Aleppo og Palmyra i 2016. Til og med Dagsrevyen viste det.
11. desember viste Dagsrevyen bilder av presidentboligen med innledningen. «Her levde Assad-familien i luksus», dette for at skulle få avsky for «diktatoren». Som om ikke presidenter lever i luksus uansett land. Assads posisjon i Syria hadde dessuten like mye preg av å være konge som president. Derfor kunne det vært på sin plass å sammenligne med slottet til det norske kongehuset.
Vi skal også helst glemme at Israel har okkupert syriske Golanhøydene siden 1967, og de siste dagene har tatt enda mer av Syria. Israel har bombet Syria 480 ganger på 48 timer, skrev Marielle Leerand i går.
Den pensjonert britiske diplomaten Graig Murray skrev på X 10. desember: «Israel har nettopp tatt land i Syria som er opptil dobbelt så stort som Gazastripen, og israelske stridsvogner er innenfor 30 miles (rundt 50 km) fra Damaskus og muligens nærmere. Likevel har HTS ikke avfyrt et eneste skudd mot en israelsk soldat. Hvis det ikke får deg til å forstå hva som skjedde, vil ingenting gjøre det».
«Her er det mest interessante spørsmålet – hvordan klarte folket i Sør-Libanon å ødelegge israelske stridsvogner, men ISIS/AQ/Al Nusra/HTS ikke en gang har avfyrt et eneste skudd mot israelske inntrengere som tar land i Syria? Og som aldri i historien har avfyrt et eneste skudd mot Israel»?
12. desember, om morgenen, skrev han, fra sin base i Libanon: «Den israelske okkupasjonen av Hermon-fjellet har nå begynt å bygge posisjoner ikke bare på den syriske siden, men også på den libanesiske siden».
Følg Craig Murray.
Hvorfor bruker norske medier aldri de best informerte kildene?
Ingen vet hvordan situasjonen i Syria vil utvikle seg i ukene som kommer. Men det er ikke sikkert det blir mye igjen av landet etter hvert som landgribber som Israel, USA og Tyrkia forsyner seg.
USA og EU vil etter alt å dømme oppheve sanksjonene mot Syria. Derfor vil det ikke bli så mange økonomiske hindere som tidligere. Så i den forstand kan livet bli lettere for syrerne. Men det gjør USA og EU, og Norge, først i det Al Qaeda har overtatt landet!
Nå sier USA og EU, og Norge, også at de er villige til å hjelpe syrerne med å gjenreise landet. Jeg tenker vi heller sier fortsette å plyndre landet, mens Israel nå helt uhindret kan fortsette folkemordet på palestinerne.