Nyhetsbrev steigan.no 13.12.2022
Politirazzia i Europaparlamentet – korrupsjonsskandalen fortsetter
Sam Bankman-Fried arrestert i Bahamas tiltalt for svindel
Araberstatene beveger seg bort fra USA i retning Kina
Danmark dropper retningslinjer for corona
Nederland: Regjeringa gir ikke opp sin «grønne» agenda og bøndene har ikke sluttet å protestere
– Gå sammen om å bygge en verdensomspennende motstand mot den nye kalde krigen
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
EU/Acer ikke til hinder for en løsning av strømpriskrisa – her og nå!
Er Amerika fortsatt Europas allierte?
Politirazzia i Europaparlamentet – korrupsjonsskandalen fortsetter
Av red. PSt - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/politirazzia-i-europaparlamentet-korrupsjonsskandalen-fortsetter/
Belgisk politi raidet mandag et europeisk parlamentarisk kontor i en utvidet korrupsjonsetterforskning som involverte VM-vert Qatar, da toppolitikere lovet å slå ned på svindlere. Dette skriver Financial Times.
Den belgiske føderale aktor sa at de hadde ransaket 20 lokaler inkludert hjem og kontorer og beslaglagt rundt 1 million euro i kontanter siden fredag. Fire personer, inkludert et medlem av EU-parlamentet, vil møte foran en dommer i Brussel onsdag etter å ha blitt siktet for «deltakelse i en kriminell organisasjon, hvitvasking av penger og korrupsjon».
De har ikke navngitt dette parlamentsmedlemmet, men Eva Kaili, en gresk sosialist som var visepresident i parlamentet, har blitt fratatt sitt ansvar og partimedlemskap. Aktoratet sa at de hadde «frosset» data som tilhører 10 assistenter til parlamentsmedlemmer.
Politiet beslagla 600 000 euro i kontanter hjemme hos en mistenkt, 150 000 euro i Kailis leilighet og «flere hundre tusen euro» i en koffert på et hotellrom i Brussel.
Flere hundretusen euro i en koffert! Heftig.
Politico skriver at korrupsjonsskandalen «ryster EU». Det skulle bare mangle.
Toppen av isfjellet
Vi ønsker ikke å bagatellisere den korrupte visepresident Eva Kaili og hennes medsammensvorne, men oppriktig talt: de er småfisk.
EU som sådan er korrupt, og ingen legemliggjør det bedre enn den korrupte EU-presidenten Ursula von der Leyen.
1,8 milliarder koronavaksinedoser
På vegne av EU-kommisjonen inngikk Ursula von der Leyen en milliardavtale med Pfizer.
I fjor vår gikk EU-kommisjonen med på å kjøpe 1,8 milliarder koronavaksinedoser av Pfizer. Det gjør legemiddelgiganten til Kommisjonens hovedleverandør. Gjennombruddet i forhandlingene skal ha kommet fra den direkte linja mellom kommisjonspresident Ursula von der Leyen og Pfizer-sjef Albert Bourla. De to diskuterte kjøpet i detalj i samtaler og meldinger, rapporterte New York Times den gang.
Men den dag i dag vet publikum lite om virksomheten som nå gjør boostervaksinasjoner mulig over hele Europa. Som med kontrakter med andre produsenter, avslørte kommisjonen en foreløpig avtale og en kjøpsavtale med Pfizer, men sladdet klausulene om leveringspris og ansvar. EU-kommisjonen opptrer også på en ugjennomsiktig måte når avtalen kommer i stand. Den nekter å se på meldingene mellom Von der Leyen og Bourla.
Sahra Wagenknecht fra Die Linke i Tyskland skrev på Facebook:
Von der Leyen sto ikke på noen stemmeseddel ved valget til EU-parlamentet, men som forsvarsminister kastet hun bort hundrevis av millioner av skattepenger da hun tildelte oppdrag til eksterne konsulenter som McKinsey, KPMG og Accenture.
Det burde brenne et blått lys for von der Leyen også. Spørsmålet er om hennes bakspillere er klare til å droppe henne, slik de nå gjør med Kaili.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Sam Bankman-Fried arrestert i Bahamas tiltalt for svindel
Av red. PSt - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/sam-bankman-fried-arrestert-i-bahamas-tiltalt-for-svindel/
Riksadvokat Ryan Pinder i Bahamas sier at landets politistyrker har arrestert den tidligere FTX-sjefen og satt ham i varetekt etter at USA har tatt ut tiltale mot ham for flere økonomiske forbrytelser. Dette skriver Financial Times.
For Bankman-Fried blir dette noe nær det romerske ordtaket om at det «ikke er langt fra Capitol til den tarpeiske klippe». Det er ikke mange dagene siden den tidligere jetsettspekulanten var æresgjest på finansgallaen til The New York Times, og nå sitter han i ei celle i Bahamas, tiltalt av sine gamle venner.
FTX-medgründer Sam Bankman-Fried kjørte selskapet sitt konkurs i det Bloomberg kalte «et av historiens største tap av formuer noensinne». Ned i sluket går også milliarder av dollar som selskapets kunder har satset i dette som er den største finansskandalen i USA siden Lehman Brothers.
Bankman-Fried har innrømt at han har løyet og ført medier og investorer bak lyset.
Vox-reporteren Kelsey Piper spurte ham ut på Twitter og skrev:
«You were really good at talking about ethics for someone who kind of saw it all as a game with winners and losers.»
Og Bankman-Fried svarte:
«Ya, hehe. I had to be, it’s what reputations are made of, to some extent. I feel bad for those who get f***ed by it. By this dumb game we woke westerners play where we say all the right shiboleths [sic] so everyone likes us.»
Bankman-Frieds finansielle verdi var naturligvis en bløff. Han var plassert der av finansinteresser som trengte en frontfigur for en heller lyssky finanspyramide. Det ser man av det selskapet han er plassert i. Akkurat som Zelensky er en skuespiller som er plukket ut til å spille rollen som Ukrainas president og backet opp med milliarder av dollar fra dem som ønsker å stjele Ukrainas ressurser, har Bankman-Fried spilt rollen som den uskyldige og ungdommelig utseende, uformelle typen blant alle blådressene, spesielt designet til å lure amatørinvestorer og småsparere.
I USA antydes det at den tidligere FTX-sjefen kan se fram til å tilbringe resten av livet i fengsel.
Vi får nå se. Fanden har en egen evne til å passe på sine.
Bankman-Fried trodde kanskje at han kjøpte seg immunitet da han ga 40 millioner dollar til Det demokratiske partiet.
Og Elon Musk skriver at dette bare var «det offisielle beløpet». Hans virkelige bidrag til Demokratene skal ha vært på over en milliard dollar. Og Musk stiller det vesentlige spørsmålet: «Hvor ble det av de pengene?»
Les også: FTX, finanssvindel, hvitvasking, Ukraina og Det demokratiske partiet
FTX-partnerskap med Ukraina er siste kapittel i lyssky vestlig bistandssaga
Kollapset kryptovalutabørs FTX hadde bånd til ukrainske myndigheter, WEF og ledende Biden-rådgiver
Araberstatene beveger seg bort fra USA i retning Kina
Av red. PSt - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/araberstatene-beveger-seg-bort-fra-usa-i-retning-kina/
Tektonisk skifte i Gulfen.
Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater har vært bærebjelker for USAs sterke posisjon i Midtøsten, og via petrodollaren også forutsetninger for USAs økonomiske hegemoni. Den tida går mot slutten.
Kinas president Xi Jinping har besøkt Saudi-Arabia og har hatt møter både med toppledelsen i kongeriket, men også med ledere for Kuwait, Palestina, Egypt, Sudan, Irak, Marokko, Algerie, Libanon og andre arabiske stater. Alle signaler går ut på at besøket og møtene var svært vellykte.
Kong Salman snakket om en «omfattende strategisk partnerskapsavtale».
Det handler om en saudi-kinesisk avtale som proklamerer omfattende strategisk partnerskap; beslutning om toårige toppmøter for de to statsoverhodene; 34 investeringsavtaler som dekker grønn energi, transport, logistikk, medisinsk industri og konstruksjon; sammenkopling av Saudi-Arabias Vision 2030 med Kinas silkeveibelte BRI. Det ble undertegnet et memorandum of understanding (MoU) med Huawei for å styrke investeringer i mobile tjenester og etablere «smart industriell infrastruktur» i viktige saudiske byer. Det opprettes en «Saudi-hub» for kinesiske selskaper som opererer regionalt og så videre.
I energipolitikken betyr det at verdens største oljeprodusent og verdens største kjøper av olje går sammen, og det vil ha vidtrekkende, for ikke å si epokegjørende virkning på det globale olje- og energimarkedet.
Den erfarne indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar kaller det et geopolitisk tektonisk skifte.
The Middle East Eye rapporterte at Xis besøk «vil heve disse økonomiske synergiene til et nytt nivå og en mulig frihandelsavtale, oljeavtaler i yuan og medlemskap i BRICS Plus som i stor grad vil styrke Gulf-Kina-båndene og ytterligere utfordre USAs hegemoni.»
Les: China-Arab summit: What’s on the table? Perhaps the future of the Gulf
Besøket signaliserer Beijings økende innflytelse i Vest-Asia midt i en svært anstrengt relasjon mellom USA og Saudi etter at Saudi-Arabia nektet å imøtekomme president Bidens bønn til kongeriket om å øke oljeproduksjonen og Riyadhs avvisning av USAs krav om å kutte båndene med Kina og Russland.
Det er ikke bare det at USA har mislykket i å få araberstatene, og da ikke minst Saudi-Arabia, til å danse etter sin pipe. Araberstatene velger sin egen kurs og den betyr samarbeid med både Kina og Russland.
Vi opplever avvikling av USAs globale hegemoni i sanntid, og det går fort.
Danmark dropper retningslinjer for corona
Av red. PSt - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/danmark-dropper-retningslinjer-for-corona/
Det er ikke lenger behov for spesifikke retningslinjer for korona i forhold til andre sykdommer, sier Statens Serum Institut i Danmark, som er det danske helsetilsynet. Dette skriver Ritzau Indland.
SST sidestiller koronaviruset med andre sykdommer og anbefaler ikke lenger selvisolering ved positiv test.
Dette kommer frem i ei pressemelding fra det danske helsetilsynet.
– Vi kan nå ta noen flere steg mot mer normale forhold i forhold til å håndtere covid-19 i både samfunn og helsevesen, sier Line Raahauge Hvass, fungerende enhetsleder i etaten, i pressemeldinga.
– Det er ikke lenger behov for helt spesifikke retningslinjer for covid-19 i forhold til andre sykdommer, for eksempel at personer med positiv test for covid-19 isolerer seg i minst fire dager.
I stedet anbefaler det danske helsetilsynet at du holder deg hjemme hvis du føler deg syk.
Dette for å forhindre smitte med både koronavirus og influensa.
– På den annen side er det viktig at vi husker hverandre for å forebygge smitte med alle slags luftveisinfeksjoner. For influensa kan også gi alvorlig sykdom hos eldre og kronisk syke og belaste helsevesenet, sier Line Raahauge Hvass. Hun understreker:
– Du må holde deg hjemme hvis du er syk. Enten du tror det er covid-19, influensa eller en annen luftveisinfeksjon.
Danmark har allerede droppet anbefalinger om vaksinasjon til dem som er under 50.
Les mer om Danmark og covid på steigan.no.
Danmark innrømmer: – I ettertid fikk vi ikke mye ut av å vaksinere barna
Nederland: Regjeringa gir ikke opp sin «grønne» agenda og bøndene har ikke sluttet å protestere
Av Romy Rohmann - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/nederland-regjeringa-gir-ikke-opp-sin-gronne-agenda-og-bondene-har-ikke-sluttet-a-protestere/
Den nederlandske regjeringen fortsetter sin plan med å tvangsavvikle gårder for å nå sine «grønne» mål, nå planlegger regjeringen å kjøpe 3000 av det de kaller «toppforurensende» gårder. De har satt av et fond på 24,3 milliarder euro (25,6 milliarder dollar) til dette.
Av Romy Rohmann.
Etter månedsvis med protester står nå bønder overfor tvangskjøp av gårdene, regjeringa ønsker å gi tilbud som er så attraktive at det vil være vanskelig å avslå.
Men protestene i Nederland har ikke sluttet;
Christianne van der Wal, nitrogenminister, sa nylig i det nederlandske parlamentet at bønder vil få et tilbud som tilsvarer 100% av verdien, dersom de avslår vil de stå overfor tvangskjøp.
Allerede i 2019 startet den nederlandske regjeringa å innføre nye regler for nitrogenforurensning, det har stoppet nybygging av meieri-, gris- og fjørfevirksomhet de siste årene.
Som vi har skrevet om tidligere på Steigan.no i sommer og utover høsten, reagerte bøndene i Nederland med voldsomme masseprotester, veier, distribusjonssentre, flyplasser og havner ble blokkert. Flere andre yrkesgrupper støttet opp om protestene, brannmenn og fiskere slutter seg til bøndenes protester og fergetjenestene stengte ned.
Da bøndene blokkerte gater og motorveier med traktorene sine, viste bergingsbilsjåfører solidaritet ved å nekte å fjerne dem. Hyllene i supermarkedene har gått tomme og bøndenes slagord «ingen gårder – ingen mat» har runget over helelandet, sammen med oppned flagg på halv stang.
Høyballer i flammer, gjødsel dumpet på motorveier, blokkeringer ved distribusjonssentraler i supermarkeder og demonstrasjoner på politikernes dørstokker, skriver BBC.
Nederlandske bønder har skapt globale overskrifter med protester som beskrives av statsminister Mark Rutte som «med vilje sette andre i fare, skade infrastrukturen vår og true folk som hjelper til med oppryddingen».
Denne stolte bondenasjonen er under et enormt press for å gjøre radikale endringer for å kutte skadelige utslipp, og noen bønder frykter at deres levebrød vil bli utslettet.
https://steigan.no/2022/07/bondeopproret-i-nederland-fortsetter/
Regjeringa i Nederland ønsker å redusere utslippene og presse gjennom sin grønne agenda, men det vil sette nasjonens matforsyning og verdens forsyning i fare. Nederland er verdens nest største eksportør av landbruksprodukter etter verdi bak USA. Nederlands betydning for den globale matforsyningen er udiskutabel, og denne grønne planen som nå regjeringa presser gjennom vil få store konsekvenser for mange land som er avhengig av matimport.
Det virker som om protestene ikke forsvinner med det første.
Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:
– Gå sammen om å bygge en verdensomspennende motstand mot den nye kalde krigen
Av skribent - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/ga-sammen-om-a-bygge-en-verdensomspennende-motstand-mot-den-nye-kalde-krigen/
Av Carlos Martinez.
Oversatt til svensk av Bertil Carlman.
Den 22:a oktober i år höll Carlos Martinez nedanstående anförande vid ett möte med Hamilton Coalition to Stop the War. Carlos är medredaktör till “Det socialistiska Kinas vänner”. Han talade på temat “Geopolitiska konflikter och möjligheten till fred.” Han koncentrerade sig speciellt på förhållandet mellan USA och Kina och hur dessa förhållanden förändrats under de år som gått sedan folkrepubliken Kina grundades år 1949.
Jag skulle vilja prata om den resa som förbindelserna mellan USA och Kina har gjort genom åren.
Det talas om att det är ett nytt kallt krig på gång, men Kina var ett av de viktigaste målen också för det ursprungliga kalla kriget.
När det gäller uppkomsten av ’Mccarthyisme’, Truman-administrationens extrema militanta antikommunism, folkmordskriget mot Korea: en hel del av detta var kopplat till hela «förlust av Kina» -diskursen. Hur kunde USA-imperialismen bara hjälplöst tillåta det mest folkrika landet i världen, ett land av massiv historisk och strategisk betydelse, att ha en kommunistisk revolution, att gå med i det socialistiska lägret, att ingå en allians med Sovjetunionen?
En av de första handlingarna under det kalla kriget var att hindra Folkrepubliken Kina från att inta sin rättmätiga plats i FN. Mellan 1949 och 1971 var det den så kallade Republiken Kina – det vill säga den utbrytarkapitalistiska diktaturen i Taiwan – som representerade Kina i säkerhetsrådet och i generalförsamlingen.
Och under dessa två decennier präglades förbindelserna mellan USA och Kina av ren fientlighet och ett försök från USA:s sida att blockera Kina – militärt, ekonomiskt och diplomatiskt.
Sedan början av 1970-talet beslutade strateger i USA om en möjlighet att engagera sig i Kina – av olika skäl, inklusive att dess politik för icke-erkännande helt enkelt inte var livskraftig, särskilt med tanke på det stöd Kina åtnjöt bland de nyligen befriade länderna i Afrika och på andra håll. Men det viktigaste skälet var nästan säkert att USA trodde att man kunde stärka sin position gentemot Sovjetunionen, som vid denna tidpunkt var inblandad i en bitter ideologisk splittring med Kina, en splittring som varade från början av 1960-talet till slutet av 1980-talet.
[USA:s utrikesminister] Kissinger besökte Peking 1971. [President] Nixon besökte Peking 1972. Den sista kvällen av Nixons besök utfärdade de två parterna ’Shanghaikommunikéet’, och bekräftade att USA och Kina skulle arbeta för att normalisera förbindelserna och erkänna politiken för ett enat Kina som den grundläggande ramen för denna normalisering.
Från och med då började vägen för förbindelserna mellan USA och Kina mot större och större samarbete. Kinesisk-amerikanska förbindelser normaliserades officiellt 1979. Kinas ekonomiska reformer och öppnande skapade möjligheter för många företag i USA att göra fantastiska vinster i Kina. Handelsvolymen ökade från cirka 100 miljoner dollar 1972 till cirka 600 miljarder dollar 2020. Det vill säga den har ökat med en faktor på cirka 6 000.
Så fram till för ungefär ett decennium sedan blev det mer och mer vänskap och samarbete. Naturligtvis var Kina och USA aldrig ”allierade”. Västerländska medier gav aldrig helt upp prat om kinesiskt ”auktoritärt styre”, de slutade aldrig att stödja separatistiska rörelser i Taiwan, och i slutändan gav de aldrig upp sin ambition att rulla tillbaka den kinesiska revolutionen. Visst hade de antagit att Kina skulle gå Sovjetunionens och de socialistiska ländernas väg i Östeuropa. Visst hade de mycket stora förhoppningar om att protesterna på Himmelska fridens torg 1989 skulle förvandlas till en fullskalig kontrarevolution.
Sammantaget kännetecknades dock förbindelserna av ett ökande ömsesidigt fördelaktigt samarbete.
Det har förändrats ganska dramatiskt de senaste åren.
Vad har utlöst den förändringen?
Det viktigaste är att Kina har blivit starkare. Väst införlivade gärna Kina i den globaliserade kapitalismen, så länge Kina nöjde sig med att hålla sig längst ner i hierarkin och tillhandahålla billig arbetskraft för att tillverka de t-shirts som bärs på gatorna i New York, London och Hamilton.
Men strategiskt har USA alltid haft ett öga på att bevara sin position i toppen av systemet för internationella relationer: vad USA kallar den ”regelbaserade internationella ordningen”, och vad människor som förstår sådana frågor kallar det USA-ledda imperialistiska systemet.
Vi pratar om det nya kalla kriget nu, men det var faktiskt vad det ursprungliga kalla kriget handlade om också. Det var ett system av hybridkrigföring som fördes mot de socialistiska länderna och utvecklingsländerna; ett krig för att konsolidera och utöka USA: s hegemoni; ett krig för att säkerställa ett ”vänligt globalt affärsklimat”, som gör det möjligt för USA:s kapitalistklass och dess nära allierade att utvinna vinster, lägga beslag på resurser, ta mark, utveckla marknader och njuta av billig arbetskraft över hela världen. President Truman sammanfattade det ganska bra 1947, när han sa att ”Vi kan överleva bara om hela världen antar det amerikanska systemet.”
Detta var den övergripande logiken bakom Koreakriget, Vietnamkriget, kupperna i Indonesien, i Brasilien, i Chile, i Guatemala, stödet till apartheidregimer i Sydafrika, Zimbabwe, Angola, Moçambique, Guinea Bissau, mordet på Patrice Lumumba, störtandet av Mohammad Mosaddegh, blockaden mot Kuba; och så vidare.
Det kalla kriget slutade förmodligen 1991 med Sovjetunionens fall. Men USA:s ambitioner att bevara, konsolidera och utöka sin hegemoni försvann inte. Världen skulle få en ”fredsutdelning” efter kalla krigets slut, men istället fick vi folkmordskrig mot Jugoslavien, Afghanistan, Irak och Libyen. Vi fick Nato-expansion. Vi fick AFRICOM. Vi har kommit farligt nära krig mot Iran.
När Obama anlände till Vita huset 2008 var det uppenbart att Kina stod i vägen för projektet för New American Century.
Och nu, 14 år senare, är det ännu mer uppenbart, att Kina leder vägen mot en multipolär världsordning och utgör ett mycket verkligt hinder för imperialisternas planer.
Kina är på väg att gå om USA som världens största ekonomi. I termer av PPP har Kina redan gjort det.
Kina är den ledande handelspartnern för nästan tre fjärdedelar av länderna i världen.
Kina håller på att bli ett kraftpaket för vetenskap och teknik. Landet är den obestridliga världsledaren inom förnybar energi, inom elfordon och inom telekommunikation. Det är bland världsledande inom nanoteknik, kvantberäkning, artificiell intelligens, rymdutforskning och avancerad tillverkning.
Landet spelar huvudrollen i kampen mot klimatkollaps.
Levnadsvillkoren har förbättrats i extraordinär grad. Kinas förväntade livslängd har nu överträffat USA:s.
Kina har etablerat vänliga och ömsesidigt fördelaktiga förbindelser med länder runt om i världen; särskilt med den Globala Södern och de länder som vägrar att gå med på USA:s diktat – inklusive Ryssland, inklusive Iran, inklusive Kuba, Venezuela, Nicaragua, Zimbabwe, Etiopien, Eritrea, Vitryssland, Nordkorea och många fler.
Kina främjar med kraft ett multipolärt system, där alla länders suveränitet respekteras, där alla länder har en röst. Ett system där de imperialistiska makterna inte utan vidare kan använda krig, sanktioner, destabilisering och ekonomiskt tvång för att tvinga sin vilja på hela planeten.
Därför har Kina i USA:s ögon blivit ett hot, fienden nummer ett.
Det är anledningen till det nya kalla kriget, det är anledningen till Obamas «Pivot to Asia», det är anledningen till Trumps handelskrig. Det är anledningen till AUKUS och till Bidenregimens undergrävande av principen om ett Kina.
Vad vi har nu är en omfattande strategi för inneslutning och omringning, som inkluderar:
Ökad amerikansk militär närvaro i Sydkinesiska havet
Ett försök att bygga en uppsättning anti-Kina-allianser, inklusive AUKUS och Quad, som i huvudsak bygger upp ett globalt Nato.
Ekonomisk krigföring, med sanktioner, försök att få Huawei borttagen från nätverksinfrastruktur runt om i världen, desperat försöker hindra Kina från att nå paritet med USA när det gäller halvledare.
Utplacering av ”Terminal High Altitude Area Defense system” i Sydkorea och Guam
Etablering av en amerikansk militärbas i Darwin (Norra Australien)
Uppmuntra en återmilitarisering av Japan
Skicka krigsfartyg genom Taiwansundet
Skickar Nancy Pelosi till Taipei
Och inte att förglömma en systematisk förtalskampanj som anklagar Kina för folkmord i Xinjiang; som anklagar Kina för att kränka de nationella rättigheterna för folken i Tibet, Inre Mongoliet och på andra håll; som anklagar Kina för att undertrycka demokratin i Hongkong; som anklagar Kina för att ägna sig åt imperialism i Afrika, i Latinamerika, i Stilla havet, i Karibien.
Så det är en mångfacetterad attack, ett hybridkrig.
Många hoppades att situationen skulle förbättras med den uppenbart rasistiske Donald Trump borta från Vita huset, och som inte längre har en stor plattform för att prata om ”kung flu” och Kina som ”våldtar vår ekonomi”.
Det har den inte. Biden har följt en i huvudsak Trumpiansk ståndpunkt när det gäller de flesta aspekter av utrikespolitiken, inklusive förhållandet mellan USA och Kina. Biden sa det tydligt i ett av sina första tal som president: ”Kina har ett övergripande mål att bli det ledande landet i världen, det rikaste landet i världen och det mäktigaste landet i världen; det kommer inte att hända när jag har vakt.”
Biden fortsätter handelskriget. Han trappar upp sanktionerna. Han säljer fler vapen till Taiwan och uppmuntrar separatiststyrkor där. Han upprepar de skamliga förtalen om mänskliga rättigheter i Xinjiang. Han har lanserat AUKUS. Han försöker dela upp världen i länder som enligt hans definition är ”demokratiska” och de som är ”auktoritära”, för att bygga en kompakt imperialistisk allians mot Kina och Ryssland.
Allt detta leder världen i en mycket farlig riktning.
Mänskligheten står inför allvarliga existentiella hot i form av klimatkollaps, pandemier och risken för kärnvapenkrig. Den amerikanska härskande klassens insisterande – och detta insisterande gäller tyvärr bägge partierna, en enhällig opinion i Washington – på att upprätthålla sin globala hegemoni är ett mycket allvarligt hinder för att möta de hot som vi alla kollektivt står inför. Därför är det är det avgörande och brådskande att progressiva och fredsälskande människor världen över går samman för att bygga ett globalt massmotstånd mot detta vansinne.
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Av Lars Birkelund - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/krigsdagbok-del-35-15-til-19-oktober-2022/
Dette er 35. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
15. oktober
Vestlige ledere ødelegger egne land for å støtte Ukrainas regime av hel og halvfascister, som dessuten kan takke seg sjøl for at Russland invaderte. Og mediene som vestlige ledere eier, NATO-mediene, sånne som NRK, tier om folkelige protester mot denne politikken.
Seinere samme dag:
Personlig er jeg overbevist om at de som styrer USA/NATO/EU bruker krigen i Ukraina i et forsøk på å splitte opp Russland ala Jugoslavia på 90-tallet, altså i fem, seks eller flere deler. Det må være derfor de støtter separatister som Alexej Navalnyj, samt at USA etter alt å dømme også støttet tsjetsjenske separatister under krigene i Tsjetsjenia. USA/NATO/EUs forsøk på regimeskifte i Hviterussland, altså å skaffe et marionettregime der, ala det de har i Ukraina, er naturligvis del av samme plan.
Det hadde derfor vært interessant å vite hvor mange av politikerne på Stortinget og i regjeringen som er motivert av nettopp dette, å splitte opp Russland eller lignende, når de sender våpen til Ukraina, og hvor mange av dem som kun er nyttige idioter for denne ekstremt farlige politikken.
Det får vi naturligvis aldri vite. Men hva tror du, hvor mange av dem er bevisste deltagere i konspirasjonen og hvor mange er nyttige idioter og i hvilke partier befinner de seg? Kan vi for eksempel anta at så mange som 30 av stortingsrepresentantene er ‘medkonspiratører’, eller flere?
17. oktober:
Joe Biden fortalte i 2016 at han så på Petro Porosjenko (Ukrainas president 2014-2019) og Arsenij Jatsenjuk (statsminister 2014-2016) som «ikke sine brevvenner, men sine telefonvenner». Dette var altså mens Biden var Obamas visepresident, og han sa det fordi han de siste fire åra, altså fra 2012, hadde hatt telefonsamtaler med Porosjenko og Jatsenjuk minst to til tre timer hver uke. Dette først med tanke på at de skulle bli ledere i Ukraina, noe de altså ble etter det blodige USA-støttede og finansierte kuppet 22. februar 2014.
Videre sa Biden at han hadde presset Ukraina til å si opp sin «chief prosecutorer» (jeg tror det betyr riksadvokat) ved å nekte å utbetale en pengesum på rundt ti milliarder kroner hvis de ikke gjorde det. Slik har altså USA styrt Ukraina etter at de lyktes med å installere marionettene. Biden sa videre at det var andre politiske grep Ukraina måtte ta og at USA motarbeidet Minsk-avtalene ved å sammenligne dem med at Texas fikk frihet til å knytte seg nærmere til Mexico enn til Det Hvite Hus.
18. oktober
Det er mange måter å juge på og NATO-mediene kjenner alle. «Flere har pekt på Russland», sier NRKs Halldor Asvall i dag om hvem som kan ha stått bak sabotasjen av Nord Stream. Men langt flere har pekt på USA og/eller andre NATO-land. Så hvorfor sier han ikke det, som ville ha vært langt nærmere sannheten?
Det skyldes at NATO-medier som NRK ikke får lov til det. Det er en del av sensuren som norske medier, og politikere, har underlagt seg. Ingen politikere, ingen journalister, ingen redaktører tør annet enn å anklage Russland. Og det til tross for at USA har truet med å stanse NS2 gjentatte ganger, til og med «med alle midler» (under Trump). Og til tross for at USA har åpenbare og uttalte motiver. 1. Å selge sin gass til Tyskland/Europa. 2. Å hindre bedre forbindelser mellom Russland og Tyskland/Europa. Det siste motivet innrømmer til og med Asvall med disse ordene: «Utbyggingene har møtt sterk motstand i land i Øst-Europa og i USA, som har fryktet at rørledningene kom til å øke Russlands innflytelse i Europa». Men allikevel tør han altså ikke å skylde på andre enn Russland.
Så underkua har norske journalister, redaktører og politikere blitt etter 73 år i NATO. Jeg tør påstå at de ikke en gang hadde turt å «peke på» USA om de skulle få vite at det var USA som gjorde det. For norske ‘journalister’ vet at de får sparken hvis de gjør det mens norske politikere vet at de hadde blitt mobba av både medier og politiker-kolleger hvis de hadde turt å si det som er langt mer sannsynlig. Og nå har jeg bare nevnt et av mange temaer som er tabu i USA/NATO/EUs Norge.
Det eneste fornuftige å si om denne saken er at vi ikke vet og at vi sannsynligvis heller ikke kommer til å få vite, grunnet hemmelighold av eventuelle bevis, manipulering av bevis osv. For når verdensordenen står på spill, som nå, finnes det ingen grenser for hvor mye ressurser som kan bli satt inn for å lure oss til å tro det ene eller det andre. Så det vil ende med at folk tror det de vil tro. Og slik er det allerede. Det kommer ikke til å bli mange som forandrer mening uansett hva som vil bli lagt fram av bevis eller ‘bevis’.
Borgerkrig, det er hva USA/NATO prøver å få til i Russland. Dette for å oppnå et lenge uttalt mål om å splitte opp Russland. Så når ABC-nyheter melder om fare for det kan det, mellom linjene, ligge et håp om at borgerkrig kan oppstå.
Seinere samme dag:
«Russere i Estland tvinges til å bytte språk», skrev Aftenposten 15. oktober. En venn av meg som bor i Tallin bekreftet dagen etter at «det blir stadig verre å være russisk-talende i Estland», mens en Facebook-venn, Ystein Digre, skrev at han som hjelpearbeider i Estland i 2000 og 2001 hadde fått beskjed om ikke å hjelpe russere i Estland.
Nå har estiske myndigheter, ifølge ABC-nyheter, vedtatt en erklæring som omtaler det russiske regimet som en terrorstat. Hvis de ønsker at Russland skal invadere Estland fører de med andre ord den rette politikken. Og den politikken de fører aksepteres/oppmuntres etter alt å dømme av USA/NATO.
Seinere samme dag:
«Åpner for georgisk Nato og EU-medlemskap». Med dette beviser USA/NATO, Jens Stoltenberg, Anniken Huitfeldt og Dagsavisen at de ikke har noe høyere ønske enn å trappe opp krigen.
Seinere samme dag:
«Nato-sjef Jens Stoltenberg måtte svare på flere ubehagelige spørsmål tirsdag», presterte Dagbladets Frode Andresen å si. Det mest «ubehagelige» spørsmålet var om Stoltenberg syns det var ubehagelig at Frankrikes president Emmanuel Macron «har gjort det klart at Frankrike ikke vil svare Russland med atomvåpen, selv om de skulle angripe Ukraina med atomvåpen».
Kyss meg i ræva, Dagbladet. Dette viser at dere juger sjøl når dere påstår at Stoltenberg har fått ubehagelige spørsmål.
Seinere samme dag:
«Nå vil Putin svelge Afrika», hevder Dagbladet. Men når Norge og andre NATO-land investerer i Afrika sier de at det investeres i Afrika. Forvent ikke annet enn propaganda, løgner og halvsannheter fra NATO-mediene.
19. oktober
Når den eneste opposisjonen på Stortinget er den som er mer krigersk….. Sånn var det før krigene mot Libya og Syria og sånn er det nå ift Russland.
Det gjelder også Iran. Der følges nå samme oppskrift som før krigene mot Libya og Syria: Først betaler NATO-land noen for å begå opprør, så anklager de regimet for å slå brutalt ned på opprøret. Dette bruker de så som påskudd til å innføre sanksjoner, mer terror, sabotasje etc. Og hvis de lykkes blir det krig, som i Libya og Syria, som de også fikset i Ukraina i 2014 og som de har prøvd på i Hviterussland siden 2020.
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
EU/Acer ikke til hinder for en løsning av strømpriskrisa – her og nå!
Av Trond Andresen - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/eu-acer-ikke-til-hinder-for-en-losning-av-strompriskrisa-her-og-na/
Skyhøye strømpriser – send en varm tanke til regjeringa og EU. Foto: Shutterstock.
Av Trond Andresen.
Nå er strømpriskrisa verre enn noensinne, også lenger nord. Støre og regjeringa later som om de ikke kan løse problemet på grunn av at Norge er bundet av avtaler med EU. Men det kan man, hvis man vil – og uten at EU/Acer kan peke på noe avtalebrudd.
Og løsninga er enkel, her forklart via et regnestykke:
Anta at gjennomsnittsprisen fra strømbørsen Nord Pool i en gitt måned er 3 kroner/kWt. Sett makspris til 50 øre/kWt. Lag en omregningsfaktor som med vårt eksempel blir
0,5/3 = 0,167
En norsk kunde (husholdning, bedrift, bonde, sjølstendig næringsdrivende – dvs. alle) skylder sin strømleverandør et månedsbeløp basert på 3 kr./kWt. Anta – for å gjøre det enkelt ved å bruke et eksempel – at beløpet er 8.000 kr. Dette inkluderer nettleie og alle avgifter. Strømleverandøren sender da en redusert regning til kunden, på
0,167 x 8.000 = 1.333 kr. Resten sender strømleverandøren til staten, som betaler.
Men staten innfører en særskatt på alle ledd i strømsystemet: produsenter, nettselskaper, strømleverandører. Disse tjener fett for tida, og har råd til det. Særskatten dekker i hovedsak statens utlegg, Resten dekkes av de økte avgiftene som staten tar inn, og – om nødvendig – litt fra de eventyrlige ekstra statlige inntektene fra gass og olje.
Simsalabim! Dette kan Støre og co. gjøre uten å komme i konflikt med EU/Acer. For strømmen kjøpes fra produsentene til markedspris, på like fot med kjøpere utafor Norges grenser.
Det står med andre ord bare på viljen. Men den er fraværende.
––
Trond Andresen, dr.philos, er pensjonert førsteamanuensis ved Institutt for teknisk kybernetikk, NTNU
Er Amerika fortsatt Europas allierte?
Av Thomas Fazi - 13. desember 2022
https://steigan.no/2022/12/er-amerika-fortsatt-europas-allierte/
EU-ledere revurderer sin tilnærming til Russland
Et vær som er varmere enn gjennomsnittet kan ha skånet Europa fra de verste effektene av energikrisa, men det er i ferd med å endre seg: med temperaturer som er spådd å stupe i de kommende ukene, vil økt etterspørsel etter minkende (og svært dyre) forsyninger av naturgass teste Europas skjøre energinettverk seriøst – potensielt til bristepunktet.
Av Thomas Fazi UnHerd – 12. desember 2022
I Tyskland ga Office of Civil Protection and Disaster Assistance nylig ut et nesten apokalyptisk råd som fortalte folk hva de kan forvente i tilfelle av strømbrudd: «Telefonen er død, varmen kommer ikke på, det er ikke varmt vann, datamaskinen går i streik, kaffemaskinen lar seg ikke bruke, det er ikke noe lys.» Byrået oppfordret husholdninger til å fylle opp batteridrevne lommelykter og stearinlys, og foreslo til og med leirovner for å tilberede små måltider. Andre steder i Europa forbereder regjeringer matdistribusjonsnettverk som kan fungere gjennom en blackout.
Det forventes en kaldere vinter enn normalt i Storbritannia også. Ofgem (Storbritannias energiregulator, o.a.) har sagt at det er «en betydelig risiko» for gassmangel, som kan påvirke strømforsyninga. Og med mer enn 3 millioner lavinntektshusholdninger i Storbritannia som ikke har råd til å varme opp hjemmene sine, kan det kalde været, kombinert med potensiell energimangel og høyere priser, få dødelige konsekvenser, og ikke bare i Storbritannia. I følge en urovekkende studie publisert i The Economist, basert på det historiske forholdet mellom dødelighet, vær og energikostnader, kan dødstallene fra energikrisa over hele Europa overstige antallet soldater som har dødd i Ukraina-krigen så langt. Avhengig av temperaturer, priser og statlige støttetiltak, kan det bli registrert mellom 30.000 og 300.000 dødsfall over det historiske gjennomsnittet over hele kontinentet denne vinteren. Sanksjoner dreper – vi har visst det lenge (bare spør irakerne); disse er imidlertid sannsynligvis de første sanksjonene i historien som kan drepe sanksjonistene.
I mellomtida har EU-landene redusert etterspørselen etter gass med en fjerdedel, ifølge Financial Times ettersom industrien kutter ned eller stopper produksjonen helt etter de økende kostnadene. I de kommende månedene vil dette bety høyere priser og mulig knapphet i energikrevende industrier som metaller, kjemikalier (inkludert gjødsel), plast og mat. Videre advarer analytikere om at uten økte forsyninger, kan gassmangel vedvare i årevis i Europa, uavhengig av lavere etterspørsel. Dette ville effektivt bety en langsiktig avindustrialisering av kontinentet – med kaoset, den politiske ustabiliteten og uroen som ville følge med det.
Det er derfor ingen overraskelse at europeiske ledere leter etter en vei ut av hullet de selv gravde ved å slutte seg til USA i deres proxy-krig mot deres viktigste gassleverandør – selv om EU selv fortsetter å sabotere enhver mulig diplomatisk løsning på konflikten . Først i forrige uke markerte den franske presidenten Emmanuel Macron sin dype forskjell med USAs (og EU) holdning til Ukraina under et intervju for den franske kanalen TF1, der han sa at NATOs medlemsland kan bli nødt til å tilby «sikkerhetsgarantier» til Russland når Moskva og Kiev gjenopptar forhandlingene. «Dette betyr at et av de essensielle punktene vi må ta tak i – som Putin alltid har sagt – er frykten for at Nato kommer helt opp til dørene deres og utplasseringen av våpen som kan true Russland,» sa Macron. «Dette emnet vil være en del av temaene for fred, så vi må forberede hva vi er klare til å gjøre, hvordan vi beskytter våre allierte og medlemsland, og hvordan vi kan gi garantier til Russland den dagen det kommer tilbake til forhandlingsbordet.»
Macron har alltid hatt en mer «realistisk» tilnærming til saken enn sine kolleger, men dette var første gang en europeisk leder antydet at Russlands beslutning om å invadere Ukraina kan ha vært motivert av legitime sikkerhetshensyn. Før invasjonen sa Putin på en felles pressekonferanse med Macron i Moskva at Russland ville sikte på å få svar fra Vesten på sine tre viktigste sikkerhetskrav. Disse inkluderte å stoppe enhver fremtidig NATO-utvidelse, presentere missilplasseringer nær grensene, og en nedtrapping av Natos militære infrastruktur i Europa til 1997-nivåer.
Den gang kalte USA og dets vestlige allierte de russiske kravene «ikke-startere»; etter ti måneder med krig som har herjet Ukraina, vurderer imidlertid et økende antall mennesker i Vesten muligheten for at, som Charles Kupchan nylig skrev i New York Times, «før heller enn senere, må Vesten flytte Ukraina og Russland fra slagmarken til forhandlingsbordet», og at en hypotetisk avtale mellom Russland og Ukraina nødvendigvis må inkludere en forpliktelse fra Ukraina om å «rygge seg tilbake fra sin intensjon om å slutte seg til Nato». Kupchan fortsetter til og med å innrømme at «Russland har legitime sikkerhetsbekymringer når det gjelder NATOs etablering på den andre siden av sin 1000 mil lange grense til Ukraina».
Kansler Olaf Scholz markerte også sin avstand fra USAs harde holdning ved å snakke med Putin for andre gang på påfølgende måneder, og foreslå at Europa skulle gå tilbake til førkrigstidens «fredsorden» med Russland og løse «alle felles sikkerhetsspørsmål» hvis Putin ville være villig til å gi avkall på aggresjon mot sine naboer. Men til tross for alt snakket om krigen i Ukraina som gjør «EU og den transatlantiske alliansen sterkere enn noen gang før», som Scholz nylig hevdet, er realiteten at de transatlantiske forholdet har blitt stadig mer anstrengt i flere måneder. Flere europeiske tjenestemenn har anklaget amerikanerne for å tjene på krigen – og på Europas motgang. I deres forsøk på å redusere avhengigheten av russisk energi, har EU-landene vendt seg til gass fra USA i stedet – men prisen europeere betaler er nesten fire ganger høyere enn de samme drivstoffkostnadene i Amerika. Macron sa at høye amerikanske gasspriser ikke var «vennlige», mens Tysklands økonomiminister har oppfordret Washington til å vise mer «solidaritet» og bidra til å redusere energikostnadene. Så langt har USA ignorert Europas bekymringer.
På toppen av det blomstrer salget av amerikansk militærutstyr i Europa: Siden Russlands invasjon av Ukraina har land i EU lovet å styrke arsenalene sine, og USA – som står for det meste av våpnene – har vært den største fordelen. «Faktum er, hvis du ser nøkternt på det, det landet som tjener mest på denne krigen er USA fordi de selger mer gass og til høyere priser, og fordi de selger flere våpen,» sa en høytstående tjenestemann til Politico.
Krigen er imidlertid ikke den eneste sprekken i forholdet mellom EU og USA. Sinne har også økt i Europa over USAs inflasjonsreduksjonslov, en pakke på 369 milliarder dollar med subsidier og skattelettelser vedtatt av Biden-administrasjonen for å øke amerikansk produksjon (under dekke av det «grønne skiftet»). Fra et europeisk perspektiv utgjør lovforslaget et proteksjonistisk tiltak som oppmuntrer selskaper til å flytte investeringer fra Europa og oppmuntrer kunder til å «kjøpe amerikansk», som gir et alvorlig slag for Europas allerede slitende industri.
EUs sjefdiplomat, Josep Borrell, har oppfordret Washington til å svare på europeiske bekymringer. «Amerikanerne – våre venner – tar beslutninger som har en økonomisk innvirkning på oss,» sa han. «Er Washington fortsatt vår allierte eller ikke?», spurte en tydelig traumatisert EU-diplomat, mens Macron omtalte inflasjonsreduksjonsloven som «superaggressiv» mot europeiske selskaper. Disse valgene «vil fragmentere Vesten fordi de skaper slike forskjeller mellom USA og Europa, at de som jobber i disse selskapene/næringene ganske enkelt vil bestemme seg for å ikke fortsette å investere på den andre siden av Atlanterhavet», sa han.
Selv om slike klager kan virke rimelige, kan man spørre seg hvorfor kontinentets politikere først nå våkner opp til realiteten at krigen i Ukraina er, som Nicholas Vinocur, redaktør i Politico Europe, har observert, «bare én side av USAs større strategiske duell med Kina, som alltid vil ha forrang over EUs interesser”. Fra et amerikansk perspektiv betyr ikke dette bare å koble fra Kina, men å revurdere hele globaliseringens paradigme ved å gjenoppbygge landets produksjonskapasitet og gjøre USA selvforsynt med en hel rekke strategiske industrier. Det er egentlig dette inflasjonsreduksjonsloven handler om.
I denne sammenhengen blir Europa ikke sett på som en strategisk alliert, men som en konkurrent og en rival, som USA har all interesse i å holde i en underordnet posisjon. Det virker ikke urimelig å påstå at et av målene med USAs strategi kan være å styrke sitt eget hegemoni over kontinentet og avslutte Europas ambisjoner om «strategisk autonomi».
«Amerika har ingen faste venner eller fiender, bare interesser,» sa Henry Kissinger. I dag virker disse ordene slående forutseende. Amerikas interesser virker ikke lenger på linje med Europas (hvis de noen gang var det). Jo før europeerne innser det, jo raskere kan de begynne å jobbe med noe de har forsømt i veldig lang tid: å tenke på hvor deres egne interesser ligger.
Originalen: