Nyhetsbrev steigan.no 13.12.2021
Dagens overskrifter:
– Lukten av hykleri er til å bli fysisk uvel av
Pfizers egne dokumenter avslører en hærskare av bivirkninger
Store og små pirater
Et korrupt Hellas tvinger vaksinemandat på alle over 60 år
Prisen på hvetekorn skyter i været: – En perfekt storm
Serberne trekker seg ut av sentrale institusjoner i Bosnia – landet er på vei mot oppløsning
Mot koronapass og segregering – for frihet og demokrati!
– Lukten av hykleri er til å bli fysisk uvel av
Av red. PSt - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/lukten-av-hykleri-er-til-a-bli-fysisk-uvel-av/
– Det er helt skammelig om Støre skal hylle modig journalistikk i Russland og Filippinene, mens han stilltiende samtykker til at våre nærmeste allierte tar livet av Julian Assange, sa Rødts leder Bjørnar Moxnes da han kom med en klar oppfordring til Støre om å stå opp mot USAs forfølgelse av WikiLeaks og Assange. Dette skriver Nettavisen.
– Det er helt skammelig om Støre i dag skal hylle modig journalistikk i Russland og Filippinene, mens han stilltiende samtykker til at våre nærmeste allierte tar livet av Julian Assange. Da er hykleriet så stort at det slår ut på Richters skala, sier Rødt-leder Bjørnar Moxnes til Nettavisen.
– Assange blir forfulgt fordi han har avslørt vestlige krigsforbrytelser og tortur. Men i stedet for å straffe krigsforbryterne og torturistene vil Norges nærmeste allierte sende han til USA, hvor det nettopp ble avslørt at CIA har hatt planer om å drepe han og dømme han til 175 år i fengsel, fortsetter Moxnes.
– Lukten av hykleriet til den eliten som klappet for menneskerettigheter og ytringsfrihet under Nobel-seremonien samtidig som de bidrar til at Assange blir sendt til USA for å dø i fengsel, er til å bli fysisk uvel av, avslutter han.
Hvem er modig?
I forbindelse med fredsprisutdelinga er det blitt sagt mange ord om at Maria Nessa er modig. Men hva består dette motet av?
Eva Thomassen har sett litt på dette og skriver på Facebook:
Jeg tok en titt på facebooksiden til Nobels fredsprisvinner, Maria Ressa. Der var det vanskelig å finne bilder av eller om alle journalistene hun påstår er forfulgt og drept. Derimot hagler det av bilder av henne med kjendiser og bilder fra møter hun har deltatt på. Alt fra Det hvite Hus til en rekke selfier med Macron til Zuckerberg (snakker hun ikke stygt om Facebook?..Til Hillary Clinton og Madeleine Albright. Espen Barth Eide sitter på podiet på et møte i Det Hvite Hus. Selfie med George Clooney.
Hva hun har gjort for freden siste året er vanskelig å få øye på. Det virker også som hun oppholder seg stort sett utenfor Fillipinene.Hun har vært i Oslo flere ganger.
Det var Norges statsminister Støre som foreslå henne til prisen. Uten å være konspiratorisk er Ressa en god venn av Clinton. Det er også Støre…
Over 100 syriske journalister er blitt drept ved fronten for å bringe sannheten til oss, men de ble ikke brukt og de blir aldri snakket om. Utenfor kringkastingshuset i Damaskus er det en minnevegg over de drepte journalistene som ofret livet i kampen mot internasjonal terror. En krig som kjempes for at verden skal leve i fred for terror.
Ressa om Assange:
Hva mener du om Julian Assanges arrestasjon? Er det bra eller dårlig for journalistikken? spurte Time Magazine sin utsendte den gang.
– Jeg har et annet synspunkt fordi jeg mener den omfattende dumpingen til WikiLeaks faktisk ikke er journalistikk, svarte Ressa.
Pfizers egne dokumenter avslører en hærskare av bivirkninger
Av red. PSt - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/pfizers-egne-dokumenter-avslorer-en-haerskare-av-bivirkninger/
Dokumenter som er frigitt av Food and Drug Administration (FDA) i USA avslører at legemiddelprodusenten Pfizer registrerte nesten 160.000 bivirkninger på Covid-19-vaksinen i de første månedene av utrullinga.
Dokumentene ble innhentet av ei gruppe leger, professorer og journalister som kaller seg Public Health and Medical Professionals for Transparency, som sendte inn en Freedom of Information Act (FOIA)-forespørsel til FDA for løslatelse.
Den første samlinga av dokumenter avslører at i februar 2021, da Pfizers skudd ble rullet ut over hele verden i nødstilfelle, hadde legemiddelprodusenten samlet mer enn 42.000 saksrapporter som beskrev nesten 160.000 bivirkninger av stikket.
Disse reaksjonene varierte fra milde til alvorlige, og 1223 var dødelige. De fleste av disse saksrapportene dreide seg om personer i alderen 31 til 50 år i USA.
Mer enn 25.000 nervesystemsykdommer ble rapportert, sammen med 17.000 muskel- og skjelett- og bindevevssykdommer og 14.000 gastrointestinale lidelser. En rekke forskjellige autoimmune tilstander ble rapportert, sammen med noen særegne sykdommer, inkludert 270 «spontane aborter» og forekomster av herpes, epilepsi, hjertesvikt og slag, blant tusenvis av andre.
Disse bivirkningene var tidligere kjent, og har alle blitt logget på Centers for Disease Control and Prevention’s Vaccine Adverse Event Reporting System ( VAERS ) database, som til nå har sporet 3300 dødsfall etter vaksinasjon med Pfizers vaksine, et tall stort sett i tråd med selskapets egne data.
Kritikere sier at noen av disse dødsfallene ikke definitivt kan knyttes til vaksinasjon, mens andre hevder at det sanne antallet dødsfall og bivirkninger er underrapportert.
Kritisk nok ble Pfizers dokumenter brukt av FDA for å erklære selskapets vaksine trygg, noe det gjorde for amerikanere i alderen 16 år og eldre i august. Den har siden blitt godkjent for barn helt ned i fem år, og boosterdoser for personer fra 16 år og oppover ble godkjent forrige uke.
FDA sier at det kan ta til 2096 å frigi alle de 451.000 sidene den brukte for å godkjenne Pfizers vaksine.
I møte med den mer overførbare og tilsynelatende mer vaksineresistente omikron-stammen av koronaviruset, har den amerikanske regjeringa fortsatt å fremheve vaksinasjon som nøkkelen til å bekjempe Covid-19. Det samme har administrerende direktør i Pfizer, Albert Bourla, som onsdag sa at et fjerde skudd av selskapets vaksine kan være nødvendig for å holde immunitetsnivået oppe.
Med en sørafrikansk studie som viser Pfizers vaksine opptil 40 ganger mindre effektiv mot omikron enn tidligere varianter, sier selskapet at det kan ha en omikron-spesifikk vaksine på markedet innen mars 2022.
Store og små pirater
Av Arbejderen - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/store-og-sma-pirater/
Av Lotte Rørtoft-Madsen, Kommunistisk Parti, Danmark.
I Guineabugten ud for Afrikas vestkyst sejler en dansk fregat i disse dage rundt med fire døde, en såret og fire tilfangetagne afrikanere. De døde mistede livet, og den sårede blev ramt, da danske soldater skød på dem den 24. november under omstændigheder, som er omdiskuterede.
Nu opbevares de døde så om bord på fregatten Esbern Snare, og de overlevende – hvoraf en har fået amputeret et ben – sidder tilfangetaget i bure. Og det kan de blive ved med i en rum tid, for ingen ved, hvor de kan blive transporteret hen.
Uden noget som helst internationalt mandat, uden om NATO, EU og FN og uden aftale med nogen af de kyststater, der ligger ud til Guineabugten, har Danmark kastet sig ud i en fra starten totalt forfejlet militær operation.
Det lyder som et surrealistisk teaterstykke, men er virkeligt nok. Faktisk er der tale om dansk imperialisme for fuld udblæsning. Aktivistisk udenrigspolitik som det kaldes – altså i praksis militaristisk udenrigspolitik.
Uden noget som helst internationalt mandat, uden om NATO, EU og FN og uden aftale med nogen af de kyststater, der ligger ud til Guineabugten, har Danmark kastet sig ud i en fra starten totalt forfejlet militær operation. Hensigt: at beskytte danske handels- og rederiinteresser i et farvand, der er hårdt plaget af pirateri.
Brancheorganisationen Danske Rederier har presset hårdt på for en eller anden form for dansk militær intervention, efter at tre danske handelsskibe fra rederierne Mærsk og Torm blev angrebet af pirater mellem november 2020 og januar 2021. Så den 25. maj i år vedtog Folketinget – minus Enhedslisten og Alternativet – at sende fregatten Esbern Snare, en Seahawk-helikopter og op til 195 besætningsmedlemmer på antipirat-mission.
Som om det omsiggribende pirateri i Guineabugten kan løses med militære midler.
Guineabugten udspringer fra Nigerdeltaet, som for årtier tilbage havde en overflod af dyreliv og dermed også kunne ernære indbyggerne i deltaet. I dag beskrives Nigerdeltaet med ord som dystopisk mareridt. Ødelagt af forurening. Næsten ingen dyr eller fisk er tilbage, området er blevet udyrkbart. Og mennesker i området har mistet deres livsgrundlag.
For fra midten af 1950’erne har først Shell og siden alle mulige andre multinationale olieselskaber raseret området i jagten på det sorte guld og de profitter, der kan høstes på det. Nu er man begyndt at rydde op. Men det er alt for sent, og siden 1990’erne har indbyggere reageret med væbnede oprør og pirateri. Det sidste både for at få et udkomme, men også for at slå igen mod multinationale selskaber og gamle koloniherrenationer.
Så pirateriet har en årsag. Og det kan ikke fjernes med militær.
Mindre end en måned inde i militæroperationen har den kostet liv. Og vakt protester i for eksempel Nigeria, hvor en sammenslutning af advokater med speciale i maritim lov vil have sagen undersøgt. Meget forståeligt:
Da de fire tilfangetagne tidligere på ugen blev stillet for retten i Københavns Byret in absentia, erklærede forsvareren, at det var den danske Seahawk-helikopter, der havde affyret de første skud. Den danske stats juridiske repræsentant havde – ikke overraskende – en anden version.
Den fulde sandhed må frem. Esbern Snare, Seahawk-helikopteren og hele besætningen må trækkes hjem. De døde må bringes i land, og de sårede og tilfangetagne må sikres en human behandling og sikker rettergang.
Denne artikkelen ble først publisert i den danske avisa Arbejderen.
Nyhetsbrevet fortsetter etter bildet.
Et korrupt Hellas tvinger vaksinemandat på alle over 60 år
Av skribent - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/et-korrupt-hellas-tvinger-vaksinemandat-pa-alle-over-60-ar/
Hellas, som har innført noen av de strengeste tiltakene i verden som svar på Covid, planlegger å innføre obligatorisk vaksinasjon for alle borgere over 60 år og ilegge pensjonister som nekter vaksinen en månedlig bot.
Av Michael Nevradakis.
Det var en kjølig lørdagskveld i november. Utenfor det historiske Rex-teatret i Athen sentrum, dannet det seg en kø av folk som ventet på å se en teaterforestilling av George Orwells «Animal Farm».
Alt så normalt ut, helt til man tok en nærmere titt. Alle i køen ventet på å få skannet sitt «Grønne pass” for å komme inn i teatret, siden tilgangen til slike steder i Hellas er begrenset til vaksinerte og de som har blitt friske etter Covid i løpet av de siste tre månedene.
Hva ville Orwell ha tenkt?
Nå planlegger Hellas, et land som har innført noen av de strengeste tiltakene i verden som svar på Covid, å innføre obligatorisk vaksinasjon for alle borgere over 60 år og å ilegge en månedlig bot på pensjonister som nekter vaksinen.
Den nye planen foreslår en månedlig bot på 100 euro for eldre som ikke adlyder dette innen 15. januar 2022.
Disse tiltakene ble vedtatt i forrige uke av det greske parlamentet. I følge statsministeren vil inntektene fra bøtene bli brukt til å «forbedre» det nasjonale helsesystemet, selv om mange av de samme politikerne som støtter mandatet tidligere har innført dype kutt i det greske helsesystemet.
Med dette tiltaket ble Hellas det andre europeiske landet som innførte obligatorisk vaksinasjon for deler av befolkningen, tvunget gjennom med bøter. Østerrike var først, med bøter som skal ilegges fra februar.
Den greske statsministeren Konstantinos Mitsotakis sa at avgjørelsen «torturerte» ham, men at den viste støtte til de mest sårbare, selv om den et øyeblikk kunne «mishage dem».
Når dette skrives, er 64 % av Hellas befolkning fullstendig vaksinert – under gjeldende regler vil det si de har mottatt to doser av Pfizer-, Moderna- eller AstraZeneca-vaksinene, eller én dose av Johnson & Johnson-vaksinen.
Den europeiske union (EU) foreslo nylig å endre definisjonen av «fullstendig vaksinert» til å referere til de som har fått én oppfriskningsdose.
Som uttalt av Akis Skertsos, statsråd med ansvar for koordinering av regjeringens politikk, er denne nye politikken og resten av regjeringens strenge tiltak, ment å fungere som et indirekte middel for å tvinge innbyggerne til å vaksinere seg.
Regjeringen begrunnet mandatet videre med å frigi data som indikerer at 490 000 individer i Hellas over 60 år ikke har blitt vaksinert.
Endringen vedtok parlamentet ikke bare med stemmene til det regjerende sentrum-høyre-partiet Ny Demokrati, som alene ville vært nok til å sikre flertall. Det «demokratiske sosialistiske» partiet Bevegelsen for forandring (KINAL), som er etterfølgeren til PASOK, som lenge styrte Hellas, stemte også for obligatoriske vaksinasjoner for de over 60 år.
Hellas reduserte også tidsrommet før en person kan motta en oppfriskings-sprøyte til tre måneder.
Naturlig immunitet vil på sin side nå bli akseptert i bare tre måneder, redusert fra seks måneder tidligere.
Mens regjeringen rettferdiggjør slike tiltak som et nødvendig middel for å beskytte folkehelsa, blir tiltakene iverksatt av politikere med en omfattende erfaring med å desimere den greske folkehelseinfrastrukturen, så vel som med høyreekstreme forbindelser.
EUs medlemsland pålegger i økende grad vaksinemandater
Nylig banet Østerrike vei for obligatoriske vaksinasjoner, og krevde at hele befolkningen skulle vaksineres innen februar eller risikere store bøter eller trussel om fengsel.
Bøtene overstiger beløpet som nylig ble ilagt en østerriksk lege som amputerte feil ben på en pasient.
Tyskland fulgte etter og kunngjorde en politikk og tidslinje som ligner på Østerrikes.
Flere andre europeiske land påla vaksinasjon for spesifikke yrker, inkludert helsepersonell, politifolk og lærere.
Tyskland innførte en «utesperring av uvaksinerte», og begrenset deres tilgang til butikker og offentlige rom.
Nå kan EU legge til rette for obligatorisk vaksinasjon i hele blokken av 27-nasjoner, og signalisere grønt lys for flere regjeringer som kan være ivrige etter å innføre obligatoriske vaksinasjoner i nasjonene sine.
Den 1. desember uttalte presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, at det er på tide å «potensielt tenke på obligatorisk vaksinasjon innen EU» og å ha en «diskusjon» om denne muligheten.
Hun sa videre:
«Hvis du spør meg hva min personlige oppfatning er? For to eller tre år siden ville jeg aldri ha tenkt å være vitne til det vi ser akkurat nå, at vi har denne forferdelige pandemien, vi har vaksinene, de livreddende vaksinene, men de blir ikke brukt tilstrekkelig overalt.
«Og dermed er disse kostnadene selvfølgelig enorme, eller dette er en enorm helsekostnad som kommer.»
«Hvis du ser på tallene vi nå har vaksinert 77 % av de voksne i EU, eller hvis du tar hele befolkningen, er det 66 %. Og dette betyr at 1/3 av den europeiske befolkningen ikke er vaksinert. Dette er 150 millioner mennesker. Dette er mye.»
Von der Leyen kom med disse kommentarene som svar på et spørsmål stilt av en reporter fra det greske statseide ANA/MPA.
Samme dag kunngjorde den greske regjeringen sitt vaksinemandat for de over 60 år.
Hellas var det første europeiske landet som foreslo implementering av et vaksinepass, et forslag som til slutt ble vedtatt som EUs «Grønne pass», mens Hellas også var det første EU-medlemslandet som tok i bruk et digitalt «Covid-pass.»
Nylig var Hellas det første EU-medlemslandet som presset EU til å legge oppfriskning-vaksiner til vaksinepass-regimet.
Reaksjoner på mandatet i Hellas
Den greske statsministerens kunngjøring av mandatet førte til en storm av svar på sosiale medier, inkludert Twitter. Mange av disse meldingene uttrykte motstand mot tiltaket.
For eksempel sa en slik melding:
«Så selv om jeg er fullstendig vaksinert, er tiltaket med å bøtelegge de uvaksinerte 100 euro utilgivelig. Hvem vil overbevises om å vaksinere seg når de blir utpresset? Et svar fra de uvaksinerte blir provosert fram av slabbedaskene.»
En annen melding lyder:
«En bot på 100 euro per måned for uvaksinerte over 60 år… til og med vi som er vaksinerte har begynt å skamme seg over deg.» [refererer til statsministeren]
I enda en melding:
«Faren min fikk slag samme dag han fikk sin andre dose (tilfeldighet?). Høyrearmen hans er lam og han betaler 50 euro i uka av egne penger for fysioterapi. Koulis [et populært kallenavn for statsministeren] kan stikke de 100 euro opp ræva. Jeg angrer på at jeg stemte på ham.»
Andre meldinger sammenlignet med den greske militærjuntaen fra 1967-1974 – og kalte tiltaket demokratiets død i Hellas – med de magre pensjonene mange eldre mottar og kuttene som den nåværende regjeringen har gjort i disse pensjonene.
På den annen side skapte nyhetssendinger i de dominerende mediene og «mannen-på-gata»-intervjuer et inntrykk av allmenn aksept av dette nye mandatet.
Spesielt har Covid-relaterte dekning av greske medier blitt forsterket med 40 millioner euro i statlige subsidier, utbetalt i to pakker på 20 millioner euro hver.
I skrivende øyeblikk har det vært få synlige protester av noe slag i Hellas mot disse nye tiltakene, annet enn små ukentlige samlinger av helsepersonell som er satt i ulønnet permisjon.
Generelt har protester mot tiltak relatert til Covid i Hellas vært begrenset og ganske små, og bleknet sammenlignet med store protester sett i land som Italia, Tyskland, Nederland, Frankrike og Storbritannia. Dette til tross for en inngrodd stereotypi om at Hellas er et land hvor folk går ut på gatene regelmessig for å protestere.
Karakteristisk for den offentlige responsen i Hellas, ble den greske restaurantsektoren bedt om å implementere Covid-passregimet som hindrer adgang til uvaksinerte innendørs, og bare tillater de med et nylig negativt hurtigtestresultat å sitte ute.
Sektorens bransjeorganisasjon arrangerte nylig en landsomfattende 24-timers streik, ikke for å motsette seg restriksjoner på uvaksinerte, men for å be om mer økonomisk støtte fra staten og for å be om at kun uvaksinerte gjester som ble tatt i å bryte disse tiltakene ble bøtelagt, og ikke virksomhetene selv.
Restaurantindustrien har nitidig håndhevet mandatet for vaksinepass så langt, det samme har detaljhandelen, i et land som ofte blir urettmessig framstilt som ikke «lovlydig».
Den greske regjeringen bemerket selv den lunkne motstanden mot Covid-relaterte restriksjoner. I februar sa daværende helseminister Vasilis Kikilias «det er store problemer i andre land med motstanden mot tiltakene … dette skjer ikke i Hellas.»
Slike kommentarer ble nylig gjentatt av Mitsotakis i et intervju med CNNs Christiane Amanpour, der han observerte at responsen på slike restriksjoner har vært dempet i forhold til andre EU-medlemsland.
Det nye vaksinemandatet for eldre, og trusselen om ytterligere utvidelse, kan imidlertid mobilisere offentligheten i større grad enn det som er observert til nå.
For eksempel, sist helg, skjedde det en ganske stor protest mot vaksinemandater i byen Thessaloniki, hvor noen demonstranter også slo opp leir utenfor rådhuset.
Etter kunngjøringen av de nye tiltakene hevdet regjeringen at det var en syvdobling i antall nye vaksinasjonsavtaler og at 25 000 nye avtaler var fra personer over 60 år.
Men på regjeringens offisielle nettsted for vaksinasjons-statistikk er det i skrivende øyeblikk ikke observert noen økning i den daglige frekvensen av vaksinasjoner.
På denne samme nettsiden ser det ut til at antall totale vaksinasjoner, antall første doser og antall andre doser, som i de tidlige stadiene av vaksinasjonsprogrammet fulgte hverandre, ikke lenge gjør det.
Er obligatorisk vaksinasjon lovlig og konstitusjonell?
Hellas nye mandat førte umiddelbart til en debatt om lovligheten, eller mangelen på den, av det nye vedtaket.
Kostas Chrysogonos, professor i konstitusjonell rett ved Aristoteles-universitetet og et tidligere medlem av Europaparlamentet, sa at tiltaket er grunnlovsstridig fordi det krenker borgerens kroppslige integritet, og også brudd på prinsippet om likebehandling, fordi en bot på 100 euro vil legge en større byrde på fattigere individer sammenlignet med de rikere.
En annen grunnlovs-ekspert, Giorgos Kasimatis, henviste også til prinsippet om kroppslig integritet, og sa at loven ikke kan tvinge enkeltpersoner til å akseptere en medisinsk prosedyre.
Xenofon Kontiadis, professor i offentlig rett og sosial forsikring ved Panteionuniversitetet, uttalte at selv om han generelt støtter tiltak mot de som ikke er vaksinert, er det i strid med grunnloven å ilegge en økonomisk straff mot slike individer.
Giorgos Sotirelis, professor i konstitusjonell rett ved Det nasjonale og kapodistriske universitet, inntok en lignende holdning, og uttalte at tiltaket ikke er i samsvar med trusselen, og at andre, mildere, fremgangsmåter i stedet kunne vært iverksatt.
En populær nettbasert nyhetsportal, newsbomb.gr, tok også en offisiell posisjon mot tiltakets lovlighet ifølge grunnloven, og kalte det «en skam for demokratiet vårt.»
En slik posisjon fra et stort medium i Hellas er sjelden, siden det har vært bred mediestøtte for regjeringens Covid-tiltak.
Utgiveren av newsbomb.gr, Dimitris Giannakopoulos, er president og administrerende direktør for VIANEX, et gresk farmasøytisk selskap. Han skapte oppmerksomhet sommeren 2021 da han offentliggjorde sin motstand mot the Great Reset støttet av World Economic Forum (WEF).
Andre grunnlovseksperter sa imidlertid at landets mandat er forenlig med den greske grunnloven. Disse perspektivene fikk bredere dekning i de dominerende mediene enn de som var imot tiltaket.
Antonis Manitakis, en jussprofessor ved Universitetet i Nicosia på Kypros, uttalte for eksempel i et nylig intervju at det greske vaksinemandaten for de over 60 er konstitusjonelt, siden det ikke krenker disse individers friheter og er et tiltak som «redder dusinvis av liv per dag.»
Andre eksperter stilte spørsmålstegn ved lovligheten av det greske obligatoriske vaksinasjonsprogrammet, som begynte med pålegget av mandater for helse- og ambulansepersonell i juli 2021.
For eksempel Spyridoula Katsoni fra Institutt for internasjonal lov i fred og væpnet konflikt, antydet at den greske obligatoriske vaksinasjonspolitikken kan være i strid med en rekke artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.
Den obligatoriske vaksinasjonen av greske helsearbeidere ble likevel erklært å være konstitusjonell av Statsrådet, Hellas høyeste administrative domstol.
Panagiotis Pikramenos, tidligere president for Statsrådet og for tiden landets visestatsminister, rettferdiggjorde den månedlige boten på 100 euro for uvaksinerte, og uttalte nylig: «Jeg vil heller redde ett menneskeliv, i stedet for å si at jeg var demokratisk.»
Stol på det jeg lover: ingen nye mandater … før neste?
Siden lanseringen av Covid-vaksinasjonsprogrammet i desember 2020, har den greske regjeringen gjort store anstrengelser for å overbevise publikum om at vaksinasjon ikke vil være obligatorisk.
På slutten av 2020, for eksempel, akkurat da vaksinasjoner begynte i Hellas, uttalte Skertsos at obligatoriske vaksinasjoner ikke vil bli pålagt.
Mer nylig, i en offentlig diskusjon med Steven Erlanger, New York Times sin diplomatiske sjefskorrespondent for Europa, uttalte den greske statsministeren Mitsotakis eksplisitt at «[vi] vil ikke pålegge ytterligere vaksinasjonskrav.»
Mitsotakis gjentok lignende uttalelser bare 12 dager før han innførte mandatet for personer over 60 år.
Nå er det allerede snakk om å utvide mandatet til de over 50 år.
Slike uttalelser, i form av forslag, har kommet fra medlemmer av den greske regjeringens rådgivende komité for Covid, og fra konstitusjonsekspert Evangelos Venizelos, en tidligere visestatsminister, som også foreslo ytterligere tiltak, inkludert utvidelse av økonomiske straffer.
Statsminister Giorgos Gerapetritis uttalte også torsdag at utvidelse av obligatorisk vaksinasjon til ytterligere grupper fortsatt er «på bordet».
Det greske kommunistpartiet (KKE) ble også innvolvert, og klistret opp plakater over hele Athen som krever at regjeringen innfører nye tiltak, inkludert på offentlig transport, som fortsatt er et av få offentlige rom der det ikke er restriksjoner for uvaksinerte.
Tilsvarende stilte SYRIZA, venstrepartiet som tidligere styrte Hellas og som nå er det viktigste opposisjonspartiet, nylig spørsmål om hvorfor obligatorisk vaksinasjon ikke er utvidet til politifolk.
Lungelege Nikos Tzanakis, et medlem av regjeringens rådgivende komité for Covid, foreslo åpent obligatoriske vaksiner for alle 18 år og over. Han foreslo at det skulle håndheves i etapper, og starte med de over 50, deretter over 40, så alle andre, for å begrense motstanden.
Ikke desto mindre uttalte Mitsotakis, som talte på Reuters NEXT Virtual Global Conference samme dag som vaksinemandatene for eldre ble kunngjort, at det ikke er flere planer om å utvide det obligatoriske vaksinasjonsregimet.
Men med lignende uttalelser tidligere, og motstridende forslag nå åpenlyst uttrykt, er denne påstanden troverdig?
Er demokrati og menneskerettigheter i fare? Selv om trusselen mot individuelle rettigheter og individuelle valg fra alle typer obligatoriske vaksinasjonsregimer er åpenlys, reiser understrømmene bak disse restriksjonene, inkludert maktstrukturene og de involverte aktørene, betydelige spørsmål om selve vevet i demokratisk styresett og menneskerettigheter.
For dette formål er Hellas en bemerkelsesverdig case study. I følge Oxford University Covid-19 Government Response Tracker har Hellas innført det strengeste settet med Covid-tiltak i Europa og tredje strengeste i verden. Det har ledet an i innføringen av digitale Covid-pass, og det er blant de første landene i Europa som utsteder vaksinemandater, som kan bli ytterligere utvidet.
Til støtte for disse beslutningen, finnes en sammenhengende nettverk av faktorer, alt fra politikere, forretningsfolk og journalister, til økonomiske innstramninger som hadde en ødeleggende effekt på folkehelsa lenge før Covid dukket opp.
Det som binder alle de ovennevnte faktorene sammen er sluttresultatet: Det er vanlige borgere som må møte slike restriktive tiltak, dag etter dag, og som blir lokket med en «gulrot-og-pisk»-tilnærming, der frihet loves via vaksinasjon, restriksjoner pålegges eller gjeninnføres, og skarpe sosiale skiller fremmes ved å behandle de uvaksinerte som de onde.
Når ikke nok mennesker svarer på regjeringens løfter om «frihet», pålegges mandater, som tidligere ble sagt å være uaktuelle.
Slike tiltak blir imidlertid vedtatt i folkehelsas navn.
Når det gjelder Hellas, har de samme politikerne som nå utgir seg for å beskytte folkehelsa, implementert sparetiltak som knuste landets folkehelseinfrastruktur bare noen få år tidligere. Noen av dem har lenge vært assosiert med ytre høyre.
For eksempel var helseminister Thanos Plevris tidligere medlem av parlamentet for det høyreekstreme partiet LAOS, og har tidligere blitt observert delta i protester sammen med medlemmer av det høyreekstreme partiet Gyldent daggry.
Nåværende minister for infrastruktur- og utviklings, Adonis Georgiadis, var også tidligere tilknyttet LAOS-partiet.
Georgiadis fungerte som Hellas helseminister i 2013-2014. Dette var en periode hvor det ble iverksatt særlig harde innstramminger, med kraftige kutt i offentlig helse, som førte til nedleggelse av sykehus og mangel på grunnleggende forsyninger som bandasjer og fyringsolje. Slike fenomener har fortsatt under den nåværende regjeringen.
På sin side er Georgiadis sin tidligere kampanjeleder, Patina Pagoni, medlem av Nasjonalkomiteen for beskyttelse av offentlig helse mot Covid-19, regjeringens Covid-rådgivende komité.
Denne komiteen fikk juridisk immunitet der dens medlemmer «ikke skal være ansvarlige, straffeforfulgt eller holdes ansvarlige for meningene de har gitt uttrykk for eller stemmene de har avgitt under utførelsen av sine oppgaver.»
De samme politikerne bruker det som kan beskrives som «knuffe-taktikker» for å «oppmuntre» til vaksinasjoner, en praksis forfatteren Laura Dodsworth karakteriserte som «atferdsvitenskapens tyranni».
Hellas er et land kjent over hele verden for sin skjønnhet, historie, mat og turistattraksjoner. Det er et land som liker å rulle ut den røde løperen for sine besøkende og vise sin beste side til utlendinger, i likhet med en Potemkin-landsby.
Det kan imidlertid sies at den greske Covid-responsen demonstrerer en mørkere side av Hellas som få utlendinger får se eller oppleve.
Children’s Health Defense. Michael Nevradakis, Ph.D., er en uavhengig journalist og forsker basert i Aten.
Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Prisen på hvetekorn skyter i været: – En perfekt storm
Av Pål Steigan - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/prisen-pa-hvetekorn-skyter-i-vaeret-en-perfekt-storm/
Aldri før har importhvete vært så dyr.
Nettavisen skriver:
Jan Erik Eikeland, markedsdirektør i Norgesmøllene, som produserer Møllerens produkter i norske dagligvarebutikker spår at både brød, pizza og mel kan få et prishopp i norske matbutikker.
– Jeg vil spå at en prisøkning vil skje umiddelbart. Vi ser i alle fall økning fra vår side opp mot syv til åtte prosent, sier han.
Eikeland uttrykker at vi står overfor en «perfekt storm»:
– I tillegg til rekordhøye råvarepriser, er det også veldig høye priser på shipping og økte priser på energi. Vår bransje er en kraftkrevende industri som forbruker mye, samt at råvareprisene på papir og emballasje også har økt.
Han forteller av de er i en ekstraordinær situasjon om dagen, der flaskehalsproblemet som følge av pandemien treffer hardt.
– I slutten av november var prisen 3,13 kroner per kilo. Til sammenligning var gjennomsnittsprisen i perioden 2013–2019 om lag 1,70 kroner per kilo.
Det opplyser rådgiver i Landbruksdirektoratet, Andreas Myklebust Moksnes, til Nettavisen.
FAOs prisindeks raser oppover
Verdens matvarefond FAO publiserte 2. desember 2021 sin prisindeks for november, og den bekrefter trenden: maten blir raskt dyrere i hele verden. FAO skriver:
FAO Food Price Index (FFPI) var i gjennomsnitt 134,4 poeng i november 2021, opp 1,6 poeng (1,2 prosent) fra oktober og 28,8 poeng (27,3 prosent) fra november 2020. Den siste økningen markerte den fjerde månedlige økningen på rad i verdien av FFPI, som setter indeksen på sitt høyeste nivå siden juni 2011. Blant underindeksene steg de for korn og meieriprodukter mest i november, etterfulgt av sukker, mens de for kjøtt og vegetabilske oljer var noe ned fra forrige måned.
FAOs kornprisindeks var i gjennomsnitt 141,5 poeng i november, opp 4,3 poeng (3,1 prosent) fra oktober og 26,6 poeng (23,2 prosent) over nivået for ett år siden. Sterk etterspørsel midt i en stram forsyningssituasjon, spesielt av hvete av høyere kvalitet blant store eksportører, fortsatte å løfte hveteprisene for femte måned på rad, til det høyeste nivået siden mai 2011.
Tre milliarder mennesker har ikke råd til å leve sunt – lockdown gjør det verre
Allerede før den katastrofale lockdownpolitikken ble satt i verk hadde tre milliarder mennesker ikke råd til en sunn diett. Den priseksplosjonen vi ser nå vil ramme dem aller hardest, sjøl om den også vil bite hardt i de rike landa. Vanlig folk vil merke at det blir mye dyrere å leve også her.
Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.
Energikrisa driver matvarekrisa
Den virkelige og ytterst alvorlige krisa i kapitalismen, som startet høsten 2019, og har vært kamuflert av koronakrisa, lar seg ikke lenger skjule. Prisene på naturgass har gått rett til værs, og det driver igjen prisene på kunstgjødsel til himmels. Har er gassprisene i Europa:
Naturgass brukes til å produsere kunstgjødsel, men nå er prisene blitt så høy at mange produsenter er blitt nødt til å stanse fabrikkene, blant annet Yara.
Nå kommer også meldinger om at fosfateksporten stanser opp. Ifølge Josh Linville i StoneX Group har Kina vedtatt å stanse fosfateksporten ut 2022. Kina står for 30% av verdensmarkedet for fosfat, så dette er stort.
Den enkleste måten å formulere forbindelsen mellom fosfatproduksjon og mat på er i formelen: Uten fosfat – ingen mat!
Her hjemme vil de økte matvareprisene komme på toppen av eksplosjonen i strømprisene, så det fallet i reallønna vi alt har sett i 202 vil høyst sannsynlig fortsette i 2022.
Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år
Matvarekrisa i 2022 tegner til å bli svært alvorlig
Den urovekkende kontrollen Bill Gates har over verdens matvaresikkerhet
Det er fire multinasjonale konsern som kontrollerer 75% av verdens kornhandel. Det dreier seg om ADM, Bunge, Cargill og Dreyfus, sammen ofte kalt ABCD.
A for ADM (Archer Daniles Midlands), amerikansk, ca. 32 000 ansatte.
B for Bunge: amerikansk, ca. 35 000 ansatte.
C for Cargill: amerikansk, ca. 140 000 ansatte Sannsynligvis det største private selskapet i verden
D for Dreyfus, fulle navn Louis Dreyfus Company, nederlandsk, ca 20 000 ansatte.
Hvem eier dem?
Noen kommer til å gjøre stor profitt på denne matvarekrisa.
Serberne trekker seg ut av sentrale institusjoner i Bosnia – landet er på vei mot oppløsning
Av red. PSt - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/serberne-trekker-seg-ut-av-sentrale-institusjoner-i-bosnia-landet-er-pa-vei-mot-opplosning/
Det serbiske parlamentet i Banja Luka har vedtatt å trekke seg ut av sentrale institusjoner i republikken Bosnia-Hercegovina og dermed satt kursen for at det som kalles Republika Srpska vil trekke seg helt ut av Balkan-staten og erklære seg uavhengig. Det rokker ved hele det korthuset Bosnia-Herzegovina er og kan åpne veien til nye konflikter på Balkan.
«Det er uunngåelig at Bosnia-Hercegovina vil gå i oppløsning og at Republika Srpska vil forlate landet dersom vi ikke kan løse den vanskelige situasjonen vi er i,» sa Milorad Dodik, som er serbisk medlem av presidentrådet i Bosnia 10. desember 2021.
Financial Times skriver:
Dodik, som en gang var sentrum-venstre-demokrat, og som siden har blitt stadig mer nasjonalistisk, kom først til makta i den bosnisk-serbiske hovedstaden Banja Luka kort tid etter Dayton-fredsavtalen fra 1995, en kompleks avtale som avsluttet Europas verste væpnede konflikt siden den andre verdenskrig, men låst i fortsatte etniske grenser.
Lovgiverne i den serbiske enheten, som sammen med den bosnisk-kroatiske føderasjonen utgjør staten Bosnia, bestemte fredag at skattemyndighetene, rettsvesenet og de væpnede styrkene skal skilles ut, og vedtok sent på kvelden å oppfordre den serbiske republikkens regjering til å gå videre med planene og utarbeide relevante nye lover.
«Dette er øyeblikket for å erobre friheten for Republika Srpska,» sa Dodik til parlamentet i den serbiske republikken før avstemninga. «Bosnia er et eksperiment». . . Jeg tror ikke den kan overleve fordi den ikke har en intern kapasitet til å overleve.»
Vedtaket er ikke den endelige beslutninga om å bryte ut av Bosnia. Det ligger en forsinkelse på seks måneder innebygd i prosessen, og i løpet av denne tida er det meningen at partene skal prøve å finne fram til kompromisser alle kan leve med. Sannsynligheten for at de finner slike kompromisser er i øyeblikket svært liten.
Et nytt kart for Vest-Balkan ble lekket for noen måneder siden. Ifølge kartet skal Bosnia-Hercegovina deles fullstendig. Aktuelle hendelser på Balkan bekrefter ektheten av den hemmelige planen som har blitt avslørt. Dette skriver Deutsche Wirtschafts Nachrichten.
Den høye representanten for Bosnia-Hercegovina, Christian Schmidt, advarer om at en oppløsning av landet på Vest-Balkan kan destabilisere hele regionen.
– Det vil bli vanskeligere, sa Schmidt i et intervju publisert lørdag av nyhetsbyrået Reuters på spørsmål om hva en løsrivelse av den serbiske delen av Bosnia vil bety for Serbias EU-tilslutningssamtaler. «Serbia (…) bør ha en egeninteresse av at Bosnia-Hercegovina holder sammen», understreket han med tanke på spekulasjoner om at regjeringa i Beograd kunne komme til å støtte uavhengighetsarbeidet til det bosnisk-serbiske presidentmedlemmet Milorad Dodik. En selektiv oppløsning i den multietniske regionen vil ryste hele regionen.
USA og EU hadde det travelt med å rive i stykker det gamle Jugoslavia etter Berlinmurens fall. USAs hardkjør på Balkan var mulig fordi Sovjetunionen hadde gått i oppløsning. Uten et bankerott, redusert og forkrøplet Russland, hadde det aldri vært mulig for vestmaktene å gå til en så rå gjenoppdeling av Balkan uten å dra i gang en ny verdenskrig.
Og man forespeilet folk naturligvis velstand og rikdom hvis de bare la seg inn under NATOs og EUs kontroll. Slik har det naturligvis ikke gått. 640.000 mennesker, eller nesten 20% av befolkninga lever i absolutt fattigdom, og hele 50% står i fare for å bli fattige. Ungdomsarbeidsløsheten er på svimlende 60%. EU og landene som styrtet Balkan ut i krig på 1990-tallet har naturligvis ingenting å tilby. En graffiti fra 2014 sa det ganske klart: «hvis du sår sult, vil du høste raseri». Ifølge en ny undersøkelse ønsker 70 prosent av ungdommen i landet å emigrere.
På toppen av dette har Bosnia-Hercegovina en innebygd bombe, skapt av krigene, i form av den ulmende konflikten mellom folkegruppene.
Les: Peter Handke alene i krigen
Bosnia-Hercegovina ble skapt gjennom Dayton-avtalen fra 1995. Den er et kompromiss mellom ønskene om etnisk-territorielt selvstyre, fra serbiske og kroatiske gruppers side, og ønsket om å bevare Bosnia-Hercegovinas integritet som stat, som står sterkt blant bosniakene. Landet er derfor inndelt i to såkalte ‘entiteter’, Republika Srpska og Føderasjonen Bosnia-Hercegovina. I tillegg kommer Brčko-distriktet, som formelt ligger under begge entitetene, men styrer seg selv.
EU og NATO ønsker å integrere trekke seg ut av sentrale institusjoner i republikken i NATO, men det får de naturligvis ingen aksept for fra Russland, som sammen med Kina har satt en stopper for at vervet som høy representant fra FNs side fortsetter.
Mot koronapass og segregering – for frihet og demokrati!
Av Margrethe Salvesen - 13. desember 2021
https://steigan.no/2021/12/mot-koronapass-og-segregering-for-frihet-og-demokrati/
Tale ved demonstrasjonen i Oslo 11. desember 2021.
Hei Oslo! Tusen takk for at jeg får være sammen med dere her i dag.
I november i fjor og i mai i år, da stod jeg på Eidsvoll plass og spurte når tar denne korona- situasjonen tar slutt? Det korte svaret på det er fremdeles: Aldri!
Det er mange anerkjente fagfolk i verden som nå kommer med sterke advarsler om at vi må stoppe opp vaksineringen av våre barn, og også av voksne inntil vi har mer oversikt over langtidseffektene.
Vi ser at det nå er innrapportert over 45.000 bivirkninger hos Legemiddelverket her i Norge.
Hvorfor går ikke norske leger ut og advarer friske ungdommer mot de alvorlige komplikasjoner og dødsfall vi nå ser verden over?
Det er uansvarlig å benytte friske barn og ungdommer som skjold for å beskytte andre pasientgrupper, de aller eldste.
Det vi nå er vitne til har aldri tidligere vært praktisert av et moderne samfunn og strider mot internasjonale etiske retningslinjer for medisinsk praksis.
Det strider også mot Nürnberg-lovene.
Vi ser nå store demonstrasjoner rundt om i verden.
Millioner av mennesker kjemper for sin frihet, for det er det det handler om, frihet eller diktatur.
Situasjon er svært alvorlig. Nå står selve demokratiet og rettstaten på spill.
Østerrike, Tyskland og Australia er den definitive fronten i kampen mot koronadiktaturet.
Australia er på nå randen av å bli en fasciststat, der politi og militæret nå går til angrep på sin egen befolkning.
VI MÅ ALDRI GLEMME og vi må kjenne våre universelle rettigheter i en tid der historien synes å gjenta seg.
Etter snart to år med styring ut fra føre var-prinsippet, er det nesten surrealistisk å se regjeringens pressekonferanse eller en politisk debatt på TV.
Hvis vi løfter blikket og kikker oss rundt i verden, ser vi at føre var-prinsippet er et virus som har spredd seg inn i alle kriker og kroker av offentlig forvaltning og næringsliv på overnasjonalt nivå.
Føre var-prinsippet har allerede vist seg å fungere suverent som global styreform med WHO som navet i hjulet.
Korona viruset fra Wuhan er blitt brukt til å få befolkningen til å akseptere stadig sterkere myndighetskontroll.
Hvordan i all verden havnet vi DER?
De «fullvaksinerte» ble lovet at de skulle få den friheten som mindretallet ikke får, at vaksinen gir dem frihet.
Men de har den bare til låns. Snart er de ikke «fullvaksinerte» lenger, og da støtes de ut i kulda de også – hvis de da ikke tar «booster» nummer 3, 4, 5, 6, 7 og 8!!
Koronasertifikatet er en farlig vei å gå!
Det er direkte diskrimineringen av uvaksinerte borgere, uansett årsak til hvorfor de ikke er vaksinert.
Det å frata menneskene grunnleggende rettigheter, er en urokkelig grense i et demokrati.
Politikere, fagfolk, journalister og bedrifter bør alle være bekymret for at den situasjonen vi nå er i globalt og nasjonalt, kan resultere i en forvitring av folkestyret og menneskerettighetene.
Vi vet at mange mennesker er redde og da er det fakta som gjelder, fra myndigheter og media, og ikke minst: Folk må selv ta ansvar for å skaffe seg informasjon!
Statsminister Jonas Gahr Støre, som Erna Solberg før ham, krisemaksimerer også på feil grunnlag for å begrunne en politikk som ikke har særlig vitenskapelig forankring.
Det foreligger liten dokumentasjon fra FHI, Helsedirektoratet eller regjeringen som på noen objektiv måte viser at nedstengning fører til færre syke og færre dødsfall.
Dette skaper et voldsomt press for at folk skal godta eksperimentelle vaksiner med mange bivirkninger, og for unge noe som blir stadig tydeligere – i siste instans for å kreve koronapass og tvangsvaksinering.
For det er dit vi skal dyttes og trues. EUs plan har helt siden 2018 vært å innføre vaksinepass i 2022. De er fullstendig i rute, og Norge er bare en vogn på det samme toget.
Har vi blitt historieløse? Har vi glemt opptakten til andre verdenskrig historien hvor man også den gang gradvis fjernet folks demokratiske rettigheter.
Hvor langt er de villige til å gå denne gangen? Det begynner i det små, men hvordan kan en stoppe en slik snøball som har begynt å rulle?
Innføring av en passerseddel som et koronapass er, er å gå over en absolutt grense. Når man våkner opp fra Tornerosesøvnen er det for sent!
Vi må stå sammen mot dette snikende tyranniet som innføres i land etter land.
Vi må stå opp for de norske samfunnsverdiene som likhet og frihet!
Vi må kjempe mot segregering og marginalisering, for vi er alle like og har samme rettigheter og plikter.
Vi ikke ha et klassedelt samfunn.
Hver og en av oss må tenke gjennom hva slags samfunn vi ønsker nå og i fremtiden, og handle deretter.
Hva er det vi vil gi våre barn?
