Nyhetsbrev steigan.no 13.11.2022
Covid19-vaksineringen har ikke hatt noen positiv virkning – en kort gjennomgang
– Jeg, en konspirasjonsteoretiker og antivakser? La oss heller bygge bro
Milliardærklubben: – Vår allianse skaper styring av smarte byer
Russlands tilbaketrekning fra Kherson er taktisk
Flandern vil melde seg ut av World Economic Forum
John Pilger: USA i desperat forsøk på å opprettholde global makt
Musk og Zuck viser hvor dyr makt kan være
Covid19-vaksineringen har ikke hatt noen positiv virkning – en kort gjennomgang
Av Terje Sørensen - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/covid19-vaksineringen-har-ikke-hatt-noen-positiv-virkning-en-kort-gjennomgang/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Da «corona/covid19» (cc19) kom til Norge i mars 2020, fikk vi fra ulike kilder mange tall. De vanligste var ‘antall smittede’. Helt ukritisk, og som regel uten at dette antallet ble relatert til hvor mange som var blitt testet/undersøkt, ble vi presentert for stadig nye og flere tall på tall. Etter en stund – og etter kritikk fra mange – ble det etter hvert opplyst om antallet testede/undersøkte, og det ga i alle fall mer mening; nå kunne man f.eks. beregne prosentvis utvikling og sammenligne ulike forhold etter en felles og forståelig nevner.
Begrepet ‘antall smittede’ blir fortsatt stadig brukt, men det har aldri betydd det samme som ‘antall syke’. To personer som etter min mening især gjorde oppmerksom på dette, var lege/professor Mette Kalager og lege med doktorgrad i immunologi, Charlotte Haug som under NRK-programmet «Debatten» 9.3.2021 hevdet at ved å bruke antall sykehusinnlagte og intensivinnleggelser som målestokk for spredningsantallet, forholder man seg til reelle tall og IKKE til høyst usikre og feilbefengte forholdstall, f.eks. beregnet ut fra antall positive tester i forhold til antall testede.
Seriøse meningsaktører – sågar flere hovedstrømsmedier – har da også etter hvert i økende grad gått over til å bruke Kalagers/Haugs begrepsbruk.
Legger man i tillegg til ‘antall cc19-døde’ får man så tre parametere som forteller oss noe av verdi.
Tar man videre med i ulike beregningsgrunnlag ‘antall vaksinerte’, får man ytterligere en meningsviktig parameter.
Jeg skal nå se på disse parameterne. Og jeg har snekret sammen en Photoshop-montasje til illustrasjon.
Illustrasjonen inneholder fire grafer, identifisert med røde bokstaver:
Antall personer vaksinert med 1., 2., 3. og 4. dose siden første vaksinasjon 27.12.2020
Pasienter innlagt i sykehus med covid-19 som hovedårsak til innleggelsen per dag, etter innleggelsesdato
Antall nye pasienter med bekreftet covid-19 innlagt i intensivavdeling, etter innleggelsesdato
Covid-19 assosierte dødsfall meldt til Folkehelseinstituttet etter uke for dødsfall
Av graf A ser man at
Første vaksinedose nådde sitt toppunkt rundt midten av oktober 2021 og har siden holdt seg på dette nivået
Andre vaksinedose nådde sitt toppunkt rundt årsskiftet 2021/2022 og har siden holdt seg på dette nivået
Tredje vaksinedose nådde sitt toppunkt rundt midten av februar 2022 og har siden holdt seg på dette nivået
Fjerde vaksinedose har per i dag blitt gitt til rundt 700.000 personer. Hvor mange som etter hvert får denne dosen, vet vi ikke
I grafen B jeg lagt inn et tidspunkt E (8.3.2022) for henholdsvis høyeste daglige sykehusinnleggelsestall for cc19 (99 personer)
I grafen C jeg lagt inn et tidspunkt E (7.12.2021) for henholdsvis høyeste daglige intensivsykehusinnleggelsestall for cc19 (17 personer)
I grafen D jeg lagt inn et tidspunkt E (uke 11 2022) for høyeste ukentlige cc19-dødsfall (200 personer)
Av grafene B, C, D synes det helt klart at vaksineringene ikke har hatt noen synderlig positiv virkning – antallet sykehusinnleggelser, sykehusintensivinnleggelser og dødsfall har gått opp og ned hele tiden. Helsemyndighetene og hovedstrømsmediene har noen ganger «rodd» og ymtet innpå – etter min mening uten noe støttende, vitenskapelig bevis – at «vaksinene har ført til mindre alvorlighet» eller noe i den duren, men alvoret ved en sykdom kan ikke bli særlig høyere enn at personer legges inn på sykehus eller intensivavdeling – for ikke å snakke om at noen dør!!!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
– Jeg, en konspirasjonsteoretiker og antivakser? La oss heller bygge bro
Av Guro Skjelderup - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/jeg-en-konspirasjonsteoretiker-og-antivakser-la-oss-heller-bygge-bro/
I forrige uke møtte jeg nesten 300 mennesker som har fått stempelet konspirasjonsteoretiker og antivakser. Her er mine refleksjoner.
I forrige uke var Hemalis redaktør Julia og jeg på farten. Først til Stavanger for å holde foredrag for Bindersinitiativet. Deretter til Hadeland for foredrag igjen, denne gangen på et seminar om bivirkninger. Med oss hadde vi Torkel Snellingen, PhD i medisin, som i februar neste år markerer 40 år som lege.
Julia snakket om sensur i media, Torkel samlet trådene etter snart tre år med pandemi. Jeg delte mine erfaringer etter at min helse ble rasert etter svineinfluensavaksinen.
Disse to arrangementene samlet omslag 300 mennesker. Jeg har gjort meg noen refleksjoner.
Vi har blitt kalt avskum. Vi har fått skylden for å drive pandemien videre.
Konspirasjonsteoretikerne
Konspirasjonsteoretikere, antivaksere, foliehatter… Karakteristikken er mange på oss som valgte å avstå fra vaksinen. I kommentarfeltet har vi blitt kalt avskum. Vi har fått skylden for å drive pandemien videre. Mediene har reist spørsmål om vi har rett til tilgang til samfunnet. Om det er trygt å invitere oss i juleselskap.
Da jeg så utover forsamlingen i Stavanger, var det ingen jeg ville vært redd for å invitere hjem. Paneldebatten etter at Julia, Torkel og jeg hadde holdt våre foredrag viste refleksjon, dybde og et oppriktig ønske om å forstå situasjonen vi er i.
En lege rakk opp hånda og stilte et betimelig spørsmål: “I noen miljøer får sykdommen skylden for long covid, i andre miljøer får vaksinen skylden. Hvordan skal vi vite hva som er rett?”
De store spørsmålene
Ja, hvordan kan vi vite det? Det er mange spørsmål og logiske brister, det er stygge bivirkninger, det er overdødelighet. Grupper på Facebook som Erfaringer med Covid 19 vaksinering – Norge og Talk About it Norway er ikke opprettet for å spre løgner og skape konspirasjoner. De er skapt for å nyansere, for å gi dem som strever med bivirkninger en stemme.
Felles for alle dem jeg snakket med i Stavanger og Lunner, er at det nettopp er nyansene de søker. Jeg møtte ikke én eneste konspirasjonsteoretiker, men mange sannhetssøkere. Forskjellen er stor, men den synes å ha gått tapt kommentarfelt og i massemedia.
I stedet burde vi samle oss som ett folk og sammen kreve at våre ledere gir oss svar.
La oss samle oss
Tar det oss videre når vi kaster lenker og forskningsresultater og tall mellom oss i kommentarfeltene? De færreste av oss er kvalifisert til å fullt ut forstå tall og studier. Videre har vi liten eller ingen mulighet til å vurdere sannheten i det vi leser. I en så kompleks sak som Covid 19, finnes det få svar med to streker under.
I stedet burde vi samle oss som ett folk og sammen kreve at våre ledere gir oss svar. Det er hos dem ansvaret ligger. Å gi oss uavhengig forskning som kan gi svar, i den grad den finnes. Uansett hvilken side vi står på. At vi i det hele tatt snakker om “side”, er bare trist og uvirkelig. Men sånn har det blitt.
Fortvilte foreldre
På bivirkningsseminaret møtte jeg et foreldrepar som hadde kjørt flere timer for å om mulig finne noen svar. I ett år har deres 22 år gamle sønn vært syk etter sin første dose. Det startet med hjerteposebetennelse, og fortsatte med kampen for å få riktig hjelp. Den har de fremdeles ikke fått. Hvem har ansvaret?
En ambulansesjåfør kunne fortelle om en helt ny arbeidshverdag det siste året. Om et nytt og annerledes sykdomsbilde i befolkningen, og en presset situasjon.
Det gjør inntrykk. For dette skjer akkurat nå, men uten at det får plassen det fortjener i nyhetsbildet. Da kan det virke som om det ikke skjer. Men det skjer.
Hemalis innboks taler også sitt tydelige språk. Vi får meldinger om vaksineskader, brå dødsfall og rop om hjelp. Mange kvier seg for å stå fram med sine erfaringer. Men de har et behov for i det minste å få sagt til oss hva de opplever.
For dette skjer nå, men uten at det får plassen det fortjener i nyhetsbildet. Da kan det virke som om det ikke skjer. Men det skjer.
Hvor er våre ledere nå?
Så da stiller jeg på nytt spørsmålet: Det ble holdt 230 pressekonferanser under pandemien. Som befolkning ble nærmest fjernstyrt fra podiet. Hvor er er våre ledere nå, nå som vi skal rydde opp etter to års unntakstilstand?
Jeg lover mine ledere at jeg aldri skal si “hva var det jeg sa” hvis de snart klyver opp på podiet og innrømmer at de kan ha tatt feil. Eller i det minste kommer med lovnaden om at hver stein skal snus til sannheten kommer for en dag.
Bridge over troubled water sang Simon and Garfunkel. La oss gjøre nettopp det. Like viktig som å finne ut av hvem som har rett, er at vi finner forsoning.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Aseem Malhotra, Astrid Stuckelberger, Ryan Cole, Alexandra Henrion-Caude, Christian Perronne og enn rekke andre internasjonale fagfolk skal fylle Klingenberg kino 19.11.
Les mer, se programmet, sikre deg billetter!
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
En målrettet krigføring
Av George Chabert - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/en-malrettet-krigforing/
I likhet med M. K. Bhadrakumar i artikkelen Russlands tilbaketrekning fra Kherson er taktisk forsøker George Chabert å gjøre en militærtaktisk vurdering av den måten Russland gjennomfører krigen i Ukraina på. Som kjent har vi i steigan.no tatt stilling mot denne krigen siden 2014, og har hele tida advart mot at den kunne utvikle seg til en europeisk storkrig, eller verre. Vi har ingen vurdering av de militære disposisjonene. Vi mangler for mye informasjon til å kunne gjøre det.
Red.
En målrettet krigføring
Av George Chabert, Trondheim.
Siden februar 2022 ser vi en russisk hær som aldri kommer med avgjørende angrep i Ukraina. Uten hastverk med å avslutte krigen, tar den russiske hæren seg god tid: den rykker frem noen steder og trekker seg tilbake andre steder. Selv om den i stor grad har fullt luftherredømme, starter den ikke en avsluttende offensiv mot Kiev. Tvert imot, ser vi at ukrainerne har til og med tatt tilbake noen byer og landsbyer.
Når vi sammenligner dette med amerikansk krigføring i Vietnam – «Vi skal bombe dem tilbake til steinalder!» -, Irak eller Libya er kontrasten slående: USA bomber systematisk all infrastruktur og byer raseres. Lederskap elimineres så fort som mulig: «Vi kom, vi så, han døde», sa en storfornøyd Hillary Clinton etter at Libyas statsleder hadde blitt torturert og henrettet.
Vi er derfor fristet til å akseptere den offisielle vestlige fortellingen om en inkompetent russisk hær, og om avgjørende ukrainsk motoffensiv, takket være de vidunderlige våpnene levert av NATO. Her hjemme annonserer daglig NRK og papiravisene den generelle tilbaketrekningen av russiske styrker og Putins imminente fall.
Men om vi tar i betraktning krigens formål, ser alt annerledes ut. USA tilintetgjør stater som er tusenvis av kilometer fra Amerika. Formålet er stort sett å vise makt og spre frykt. Som regel må USA trekke seg ut, som i Vietnam og Afghanistan, men det spiller ingen rolle. Det verste som kan skje hjemme er et terrorangrep, som per definisjon er begrenset og kan dessuten brukes politisk til å starte nye kriger.
Krigen ved den nåværende russisk-sørvestlige grense byr naturligvis på andre utfordringer. Siden en forhandlet løsning mellom Russland og Ukraina virker umulig i dag, kan bare den demografiske utmattelsen av Ukraina garantere Russland langsiktig fred. Om Russland hadde bombet uavbrutt Kiev i tre måneder slik NATO bombet Beograd i 1999, ville det mest sannsynlig ha ført til Zelensky-regjeringens kapitulasjon. Men Russland ville deretter befinne seg i Ukraina som USA i Afghanistan og med samme utfall.
En lang og systematisk krig vil derimot føre til nøytraliseringen av den ukrainske hæren, og samtidig endre den demografiske balansen i Ukraina. Per i dag har nærmest åtte millioner ukrainere flyttet til Europa, og det kan forventes en fordobling i kommende vinter.
En slik strategisk holdning er ikke uhørt i militærhistorien. Den spanske borgerkrigen (1936-1939) er emblematisk fra dette synspunktet. Også Franco, øverstkommanderende for de nasjonalistiske styrkene, ble ansett som en dårlig krigsstrateg. Til tross for den militære overlegenhet han hadde til rådighet, ga han republikanerne muligheten til å utføre motangrep. Videre, i stede for å ta Madrid først og tvinge republikanerne til kapitulasjon, valgte Franco å erobre mindre byer og på denne måten forlenget han krigen med minst to år.
Franco ønsket en lang krig for å «rense» de erobrede regionene for befolkninger som støttet regimet på plass i Madrid. Han følte at han ikke kunne ha den stabiliteten som er nødvendig for å gjenoppbygge landet hvis en stor pro-republikansk generasjon overlevde krigen. Han sa det eksplisitt i et intervju: «I en borgerkrig er det bedre å systematisk okkupere territoriet, ledsaget av den nødvendige rensingen, enn en rask destruksjon av fiendtlige hærer som ville forlate landet befengt med motstandere.»
Antakelig vil vi få se at jo mer NATO blander seg inn, og jo mer krigen forlenges, med de smertene det vil påføre landet, jo mer vil Ukraina bli nøytralisert og delvis innlemmet i den russiske føderasjonen.
Milliardærklubben: – Vår allianse skaper styring av smarte byer
Av red. PSt - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/milliardaerklubben-var-allianse-skaper-styring-av-smarte-byer/
Milliardærklubben World Economic Forum, som er fellesorganisasjonen for de 1000 rikeste selskapene i verden, har etablert en allianse som de kaller G20 Global Smart Cities Alliance.
Dette er et dystopisk framtidsprosjekt som handler om å gjøre framtidas byer til høyteknologiske fengsler styrt av kunstig intelligens og underlagt en global teknokratisk elite som ikke ar valgt av noen, men utpekt av seg sjøl.
Ta ikke våre ord for det. Vi overlater ordet til WEF sjøl:
Alliansen vår skaper styring av smarte byer
Data samlet inn ved hjelp av IoT-teknologier hjelper byer med å bekjempe kriminalitet og redusere forurensning.
G20 Global Smart Cities Alliance etablerer globale policynormer for datainnsamling og bruk, åpenhet og offentlig tillit.
Fra mai 2022 leder alliansen initiativer for smart bystyring i mer enn 36 byer rundt om i verden.
Virkningen på å beskytte innbyggerne i smarte byer
Ledet av World Economic Forum er G20 Global Smart Cities Alliance on Technology Governance det største globale initiativet som tar sikte på å sikre ansvarlig og etisk bruk av smartbyteknologier.
Den utvikler, tester og implementerer globale standarder og retningslinjer for å sikre at data som samles inn på offentlige steder, brukes trygt og etisk, reduserer potensielle risikoer og fremmer tillit hos befolkningen.
Alliansen representerer mer enn 200.000 byer og lokale myndigheter, selskaper, oppstartsbedrifter, forskningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner, og leder en rekke initiativer i mer enn 36 pionerbyer rundt om i verden med fokus på smart bystyring gjennom mobilitet, administrasjon, infrastruktur, energi, samt kulturelle og kreative næringer.
Istanbul , Kampala , Milan og Newcastle , for eksempel, sponser Dig Once-initiativet for å sikre at digital infrastruktur integreres i byggeprosjekter, øke hastigheten på installasjonen og redusere ulempene for innbyggerne.
Mexico City og Milan øker sitt cyberansvar for å sikre åpenhet og bygge innbyggernes tillit til cybersikkerhetstiltak iverksatt av den offentlige administrasjonen.
Apeldoorn , Bogota og Istanbul implementerer nye modeller for vurdering av personvernpåvirkning for å sikre at innbyggernes personopplysninger beskyttes og behandles sikkert.
Hva er utfordringen for smart bystyring?
For å støtte deres blomstrende urbane befolkning, kommer mange byer til å stole på tingenes internett (IoT) – det vil si verdens stadig voksende nettverk av tilkoblede enheter – for å samle inn, dele og analysere sanntidsdata om urbane miljøer. Dataene som samles inn ved hjelp av IoT-teknologier hjelper byer med å bekjempe kriminalitet, redusere forurensning, redusere trafikkbelastning, forbedre katastrofeberedskap og mer. Det vekker imidlertid også økende bekymring for personvern og sikkerhet.
Uten riktig styring utgjør disse smartbyteknologiene betydelige utfordringer. Men til tross for det økende antallet smarte byer rundt om i verden, eksisterer det ikke noe globalt rammeverk for å regulere hvordan data skal samles inn i offentlige rom (f.eks. med trafikkkameraer eller Wi-Fi-hotspots) og deretter brukes.
Vår tilnærming til smart bystyring
Verdens ledere kunngjorde lanseringen av Global Smart Cities Alliance on Technology Governance på G20-toppmøtet i 2019 i Osaka, Japan. Som den internasjonale organisasjonen for offentlig-privat samarbeid ble World Economic Forum valgt til å være sekretariatet for G20 Global Smart Cities Alliance.
Kommentar:
Legg merke til dette. Et ikke-valgt forum, G7, velger et ikke-valgt forum, WEF, til å styre gjennomføringa av et system for styring av verdens innbyggere helt utenom vanlige demokratiske institusjoner, valg, nasjonalstater, lokalsamfunn og demokratisk kontroll. Det hele skal være basert på digital-ID, ansiktsgjenkjenning, sporing av all bevegelse og alle handlinger og integrering med digitale overvåkingssystemer basert på AI.
Noe av dette er beskrevet i en annen WEF-dystopi: Shaping the Future of Urban Transformation
Mens verden forbereder seg på å bygge tilbake sterkere og bedre, har vi nye verktøy tilgjengelig for å støtte denne innsatsen. En voksende pakke med tilkoblede enheter og smarte teknologier, ofte referert til som tingenes internett (IoT), tilbyr et middel til å nytenke og transformere fysiske rom – våre hjem, kontorer, fabrikker, gårder, helsetjenester og offentlige rom – for å bli mer adaptive, tilpassede og til og med forutse nye behov før de oppstår. Nye modeller for offentlig-privat samarbeid og felles samfunnstjenester endrer også måten byer yter tjenester til innbyggere og næringsliv på, og visker ut grensene mellom myndigheter og privat sektor.
World Economic Forums plattform for å forme fremtiden for urban transformasjon jobber med mer enn 100 globale partnere for å sikre at disse endringene gir en fremtid som er mer bærekraftig, robust og velstående for alle. Dette inkluderer for eksempel initiativer med regjeringen i Brasil for å støtte små og mellomstore bedrifter og fremme sosial mobilitet, samarbeid med G20 for å modernisere bytjenester, og partnerskap med selskaper som lager bærbare enheter for å hjelpe til med å håndtere og avverge spredningen av COVID-19 .
Hvis man ikke ser at dette er sjukt, er det fordi man sjøl er så infisert av sjukdommen at det har gått ut over fornuft og logiske evner.
Les: Vi kan gå i fella med Smart Cities, IoT og Big Data
I steigan.no har vi skrevet om Smart Cities.
Les for eksempel: Smarte bynettverk skal undergrave nasjonalstatene og fremme kapitalens agenda
Les også: ICLEI – Local Governments for Sustainability
Russlands tilbaketrekning fra Kherson er taktisk
Av Bhadrakumar - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/russlands-tilbaketrekning-fra-kherson-er-taktisk/
Russlands tilbaketrekning fra Kherson har reist mange diskusjoner, ikke bare i Vesten, men også innad i Russland. Kherson er tross alt hovedstad i oblasten Kherson, som nylig ble innlemmet i Den russiske føderasjonen, og den eneste provinshovedstaden Russland har har erobret under denne militærkampanjen. Redaksjonelt tar vi ikke stilling til denne eller andre disposisjoner på slagmarka. Vårt standpunkt er at denne krigen kunne vært unngått og at den bør avsluttes så fort som mulig gjennom forhandlinger og kompromiss. Men vi ser det som en viktig oppgave å bringe analyser som kan være motvekt mot den ensidige NATO-opinionen i Norge. Her er den tidligere indiske toppdiplomaten M. K. Bhadrakumars analyse.
Red.
Russlands tilbaketrekning fra Kherson er taktisk
Av M. K. Bhadrakumar.
General Mark Milley, formann for USAs Joint Chiefs of Staff, vurderte at det ville ta flere uker før Moskva fullførte evakueringen av rundt 30.000 russiske tropper utplassert i byen Kherson i Sør-Ukraina. Men russere har kunngjort at evakueringen ble fullført på 2 dager – både soldater og over 5000 stykker tungt utstyr.
Åpenbart gikk mye forhåndsplanlegging inn i utførelsen av evakueringsordren. Den russiske militærkommandoen begynte å jobbe med evakueringsplanene i forkant av selve kunngjøringen tidligere denne uka.
I ettertid ble general Sergej Surovikins ekstraordinære intervju den 18. oktober like etter utnevnelsen som den første sjefen for militærteatret for operasjoner i Ukraina bare åtte dager tidligere trolig koreografert for å gjøre opinionen oppmerksom på det kritiske ved den militære situasjonen i Kherson-regionen.
Følgende utdrag fra intervjuet er relevante her:
– Det har oppstått en vanskelig situasjon. Fienden bombarderer bevisst infrastruktur og boligbygg i Kherson. Antonovsky-broen og demningen til Kakhovskaya vannkraftverk ble skadet av HIMARS-missiler, trafikken der ble stoppet.
«Som et resultat er tilgangen på mat i byen vanskelig, det er visse problemer med vann- og strømforsyningen. Alt dette kompliserer livet til innbyggerne i stor grad, men utgjør også en direkte trussel mot deres liv.
«NATO-ledelsen for de ukrainske væpnede styrkene har lenge krevd offensive operasjoner mot Kherson fra Kiev-regimet, uavhengig av egne tap – både blant de væpnede styrkene selv og blant sivilbefolkningen.
«Vi har data om muligheten for at regimet i Kiev vil bruke forbudte krigsmetoder i området av byen Kherson, om Kievs forberedelse til et massivt rakettangrep på Kakhovskaya vannkraftdemning, gjennomføringen av massive hensynsløse missil- og artilleriangrep på byen.
«Disse handlingene kan føre til ødeleggelse av infrastrukturen til et stort industrisenter og til sivile tap.
«Under disse omstendighetene er vår toppprioritet å bevare livet og helsen til innbyggerne. Derfor vil den russiske hæren først og fremst sørge for sikker, allerede varslet evakuering av befolkningen i henhold til gjenbosettingsprogrammet som utarbeides av den russiske regjeringen.
«Våre videre planer og handlinger angående selve byen Kherson vil avhenge av den nåværende militær-taktiske situasjonen. Jeg gjentar, det er allerede veldig vanskelig i dag.
«I alle fall, som jeg sa, vil vi ta utgangspunkt i behovet for å beskytte livene til sivile og vårt militære så mye som mulig.
«Vi vil handle bevisst og i tide, uten å utelukke vanskelige beslutninger .» [Uthevelse lagt til.]
Tre ting kan sies. Først ble tilbaketrekningen fra Kherson bestemt av operasjonelle årsaker. Dens begrunnelse er å forhindre ethvert forsøk fra de ukrainske styrkene og utenlandske leiesoldatene fra å forstyrre arbeidet med fremskritt for å innføre trent militært personell i stort antall (totalt nærmere 400.000 tropper inkludert frivillige) for å øke utplasseringene i Ukraina.
For det andre var Kreml ekstra forsiktige med å gjøre en «myk landing» for den bitre beslutningen om å forlate byen Kherson, som er etset inn i den russiske nasjonale psyken som en del av den historiske arven etter Katarina den store. Interessant nok har de historiske relikviene fra det keiserlige Russland i byen Kherson blitt omhyggelig tatt vare på og fraktet bort for sikker oppbevaring.
Den russiske offentligheten har i stor grad akseptert avgjørelsen fra militærkommandoen, inkludert markante ‘hardliners’. Det gjelder for eksempel den tsjetsjenske lederen Ramzan Kadyrov og Wagner-gruppen av russiske militærentreprenører. Dette var ikke tilfellet ved tilbaketrekningen i Kharkov i september.
Tre, viktigst, hensikten er å forhindre enhver trussel mot Krim når det gjelder sikkerhet, kommunikasjon, vann osv. De russiske styrkene som har trukket seg tilbake har ødelagt to store deler av Antonivka-broen som forbinder byen Kherson med østbredden av Dnepr. Dnepr blir de facto «buffersonen» i Kherson-regionen med 60 % av oblastens territorium under russisk kontroll.
Antonovka-broen over Dnepr-elven, Kherson
Når man retter blikket framover er dette først og fremst en taktisk tilbaketrekning. Kremltalsmannen Dmitrij Peskov understreker at Kherson fortsatt er en del av Russland. Det innebærer en forpliktelse til å gjenopprette byen Kherson, ettersom de spesielle militære operasjonene fortsetter.
For det andre vurderer ikke den russiske militærkommandoen noen operasjon mot Odessa på kort sikt. Prioriteten vil være å fullføre operasjonen for å etablere full kontroll over Donbass-regionen (som var det opprinnelige målet for spesialoperasjonen) samt Zaporozhye-regionen (som er viktig for sikkerheten til landbroen som forbinder Krim med det russiske innlandet. ) Intense kamper fortsetter i Donetsk.
For det tredje er det helt sikkert begynnende tegn på en endring i tankegangen i Biden-administrasjonen mot dialog og forhandlinger. Hvor autentiske de er er fortsatt uklart. (Se bloggene mine Ingen ende i sikte for Ukraina-krigen 10. november, og Biden nikker til kompromiss i Ukraina 11. november.)
Ifølge CNN og New York Times er Biden-administrasjonen et splittet hus. Indikasjonene tyder på at Pentagon presser på for forhandlinger. Ifølge CNN har general Milley, formann for Joint Chiefs of Staff det syn at tiden er moden for en diplomatisk løsning som kamp går mot en vinterpause, mens utenriksminister Antony Blinken og nasjonal sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan, begge ivrige neocons, fortsatt er skeptiske.
Russerne holder i stor grad tankene for seg selv, men noe signalisering foregår også. Den russiske ambassadøren i Washington, Anatoly Antonov, sa i et intervju med Izvestia, publisert på fredag, at «Jeg finner det naivt å anta, kun bedømt ut fra medielekkasjer, at enhver transformasjon i tilnærminger til å sette forholdet mellom Russland og USA på et nytt spor er i gang. Forholdet vårt står overfor en dyp krise, og det er ikke noe lys i enden av tunnelen ennå.»
Viseutenriksminister Sergey Ryabkov sa fredag at det ikke er planlagt noen møter på utenriksministernivå mellom Russland og USA på sidelinjen av G20 på Bali. Peskov sa i går at
«Konflikten i Ukraina kan avsluttes etter å ha oppnådd dens (spesielle militæroperasjons) mål eller ved å oppnå de samme målene gjennom fredelige forhandlinger, noe som også er mulig. Kiev ønsker ikke forhandlinger. Den spesielle militæroperasjonen fortsetter.»
I russiske øyne er det spørsmålet hvor langt Biden-administrasjonen er villig til å presse Kiev. Ryabkov tok opp dette avgjørende aspektet i kommentarer i går:
«Jeg kan gjenta at vi er åpne for dialog uten noen forutsetninger. Og vi har vært klare en stund. På instruksjoner fra sine vestlige foresatte brøt Kiev dialogen som generelt gikk fremover, og et visst dokument var under arbeid. Nå er dette ting fra fortiden. Og hva som kommer etterpå avhenger ikke lenger av oss.»
«Jeg kan absolutt dele min mening her om at hvis Kiev får en ordre fra visse hovedsteder, ville det kanskje være en bedre sjanse for en slik dialog. Men igjen, vi har ingen hindringer her og det bør ikke være noen forutgående betingelser for dialog.»
Det store spørsmålet er om den russiske offensiven, som forventes å starte i november – desember, vil gå av stabelen eller ei. Som en CNN-analyse konkluderte, «Suksess i Kherson kan også gi utmattede ukrainske enheter et pusterom … Men Russland har rikelig med våpen og titusenvis av nylig mobiliserte tropper å sende i kamp, og kampanjen mot ukrainsk infrastruktur har etterlatt strøm og vannforsyninger hengende i en tynn tråd i mange regioner. Ukraina mottar sakte avansert luftforsvar fra vestlige givere, men har et enormt område å forsvare.»
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Russia’s Kherson withdrawal is tactical
Se også analysen til journalisten Gonzalo Lira:
Flandern vil melde seg ut av World Economic Forum
Av skribent - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/flandern-vil-melde-seg-ut-av-world-economic-forum/
Den flamske regjeringa førebur seg på å kansellere medlemskapet i World Economic Forum: «Vi er ein suveren nasjon»
Av Sean Adl-Tabatabai, Newspunch.
Den flamske regjeringa vurderer forslag om å kansellere medlemskapet sitt i World Economic Forum på grunn av den globalistiske organisasjonen sitt antidemokratiske syn.
Det flamske konservative partiet, Vlaams Belang, pressar regjeringa til å kansellere sitt medlemskap i World Economic Forum (WEF). I år vil den flamske regjeringa betale sjokkerande 200 000 euro i medlemskapsavgift til WEF og rundt 27 000 euro i deltakingsavgift på deira årlege møte i Davos.
RAIR Foundation rapporterer: I ei pressemelding av Vlaams Belang sa den flamske parlamentsmedlemmen Sam van Rooy at «den flamske regjeringa legitimerer og subsidierer ein verdsomspennande lobbyist-organisasjon som openlyst følgjer ein veldefinert ideologisk agenda, nemleg den til globalisme.»
«Denne agendaen ser ut til å ha nyleg krystallisert seg til den sokalla ‘Great Reset’, som har som mål å skape ‘ei tryggare, meir likeverdig og meir stabil verd’ ved å ‘agere kollektivt og raskt for å fornye alle aspekt i samfunnet og økonomien vår, frå utdanning til sosiale kontraktar og arbeidsforhold.’ Dei jobbar iherdig for ei verdsregjering basert på klimahysteri og sosial kontroll.»
WEF sin påverknad på politikken til den flamske regjeringa
Fordi borgarar i ein demokratisk grunnlovsfesta stat har rett på openheit når det gjeld kva politikk som blir følgt, stilte parlamentsmedlem van Rooy den flamske minister-presidenten Jan Jambon spørsmål om den flamske regjeringa sine band og samarbeid med WEF.
I svaret sa Jambon at den flamske regjeringa «har ingen strukturelle kontaktar med WEF utanfor si deltaking i WEF-møte i Davos», men at der er «jamlegare kontakt på flamsk regjeringsnivå». Ifølgje statsministeren har desse kontaktane òg som mål å følgje opp dei ulike aktivitetane og prosjekta som finn stad årleg, inkludert utanom Davos-møta.
Fram til 2020 betale den flamske regjeringa ei årleg medlemskapsavgift på 55 000 euro til WEF. Sidan 2022 har derimot Flandern blitt «forfremja» til «tilknytt partner» [«associate partner»] til WEF, som krev ei medlemskapsavgift på ikkje mindre enn 175 763,87 euro per år. Dette bidraget har allereie blitt betalt for 2022; den same rekninga vil kome i 2023.
Om den «tilknytte partnarskapen» seier Jambon følgjande: «Den tilknytte partnarskapen tilbyr fordelen at Flandern kan delta i fleire aktivitetar gjennom året og, i tillegg, blir prosjekt jobba på i ei tematisk plattform, ‘Shaping the Future of Trade and Investment’. Desse aktivitetane og prosjekta tilbyr tilleggssynlegheit og moglegheita for å lære og bidra når det gjeld policy.» So samanviklinga mellom den flamske regjeringa og WEF aukar difor, seier van Rooy.
Jambon kallar òg WEF-medlemskap «eit policy-verktøy til den flamske regjeringa for å oppnå måla i koalisjonsavtalen. Statsministeren erklærte at han vil styrkje vidare samarbeidet med WEF i den komande perioden.
Globalistmål
Ifølgje Jambon: «målet til World Economic Forum er å forbetre verdas tilstand,» men det oppdraget har vist seg å vere politisk korrekt og woke: WEF har ein ideologisk agenda om inkludering, mangfald, opne grenser og klima og klimaendring. CO2-hysteri, forklarer Vlaams Belang. Jambon hevdar at «WEF ber oss ikkje om å følgje ein spesifikk agenda», men han legg til at hans «deltaking på Davos-møtet kan resultere i policy-føretak». Det verkar difor særs truleg at den flamske regjeringa følgjer globalistmålet til WEF so mykje som mogleg i byte mot tilgang til WEF-nettverket av multinasjonale, bankar, journalistar og NGO-ar.
Vlaams Belang-parlamentsmedlem van Rooy trur at Jambon sine svar er avslørande fordi dei er so vage, og reiser tilleggsspørsmål. Han ber difor den flamske regjeringa om å kansellere sin WEF-medlemsskap: «Å utveksle idear og trekkje til seg investeringar er naturlegvis ærverdige ambisjonar i seg sjølve, men det burde ikkje hende i konteksten til og ved hjelp av støtta til WEF, ei lobbyist-gruppe som følgjer ein globalistagenda og difor ikkje på nokon måte kan sjåast på som eit nøytralt forum for dette,» forklarer van Rooy.
Newspunch. Omsett av og henta frå saksyndig.
Kommentar:
Ifølge opplysningene i denne artikkelen skulle altså Flandern betale 1,8 millioner kroner til WEF hvert år i medlemsavgift. Hvor mye Norge betaler er ikke oppgitt på nettsidene til WEF. Men med Norges prominente rolle i WEF og Norges tradisjonelt ekstremt rundhåndede gaver til alle andre enn Norges befolkning, må vi anta at det er store summer.
En «strategisk partner» betaler minst 6 millioner kroner i året, en «industripartner» 5 millioner. WEF oppgir ikke sine budsjetter, men basert på disse tallene må omsetninga ligge på noen hundre millioner kroner, og det er kanskje et lavt anslag. Dette er en privat organisasjon av milliardærer som ikke står ansvarlig overfor noen. De 1000 rikeste selskapene i verden er medlemmer, og mange er dessuten «partnere».
Hvorfor godtar norske politikere at Norge betaler en formue hvert år til Schwab & co?
Vlaams Belang er ganske riktig et høyreorientert parti, men er det «venstre» å støtte en privat klubb av de rikeste milliardærene i verden?
Les: Provinsen Alberta i Canada vil bryte enhver forbindelse med World Economic Forum
På steigan.no har vi omtrent 90 artikler som dokumenterer og kritiserer virksomheten til World Economic Forum.
Red.
John Pilger: USA i desperat forsøk på å opprettholde global makt
Av John Pilger - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/john-pilger-usa-i-desperat-forsok-pa-a-opprettholde-global-makt/
Den internasjonalt anerkjente journalisten og dokumentarfilmskaperen John Pilger sier at Amerika kjører på for krig mot Kina, ikke av styrke, men heller av frykt for å miste sin tidligere posisjon som eneste supermakt
Av Finian Cunningham og John Pilger, informationclearinghouse.info
Drivkreftene er flere: USAs følelse av seg selv som en minkende global makt; den amerikanske kapitalismens destruktive militarisme og dens «dødens kjøp-menn»; dyptliggende historisk rasisme mot Kina; og en anakronistisk ameri-kansk forestilling om «guddommelig rett» til å dominere resten av kloden.
Kina er ikke en iboende militær trussel mot USA. Det er absolutt en utfordring for USAs såkalte «regelbaserte orden» – som er en forskjønnende omskriving for amerikansk dominans. Beijing har kontinuerlig appellert til USA om å om-favne multipolar respekt og forlate sin mentalitet fra den kalde krigen. Likevel fortsetter Washington å hevde at Kina er landets største langsiktige trussel. Den virkelige «trusselen» er at Kinas økonomiske oppstigning og fenomenale utviklingssuksess, avslører den amerikanske kapitalismens fallitt.
Tragisk nok ser det ut til at EU går sammen med USAs krigerske strøm mot Kina. Skjønt, har den tyske kansleren Olaf Scholz kommet til fornuft nylig, etter å ha besøkt Beijing for å møte den kinesiske presidenten Xi Jinping?
John Pilger advarer om at hvis USA ikke kommer til enighet med virkeligheten av en multipolar verden og ekte likestilling av nasjoner (som USA bekjenner), så er væpnet konflikt med Kina i kortene. Han diskuterer også hvordan Taiwan kynisk blir brukt av USA som en provokasjon mot Kina, ved massivt å bevæpne øy-territoriet og undergrave Beijings suverenitet.
Han sammenligner denne situasjonen med hvordan Ukraina har blitt brukt som våpen av USA og NATO de siste åtte årene for å motvirke Russland.
Denne artikkelen og videoen ble publisert på informationclearinghouse.info
John Pilger: The US in Desperate Bid to Maintain Global Power
https://thecomingwarmovie.com/
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Musk og Zuck viser hvor dyr makt kan være
Av skribent - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/musk-og-zuck-viser-hvor-dyr-makt-kan-vaere/
Elon Musk og Mark Zuckerberg har begge fordampet bort titalls milliarder dollar i personlig formue i sine idiosynkratiske forsøk på å kontrollere systemene som ligger til grunn for de daglige livene resten av oss lever.
Av Felix Salmon, Axios
Hvorfor det er viktig: Disse handlingene – Zuckerbergs sving til metaversen, Musk kjøper Twitter – som er enestående på deres bekostning. De avslører en verden som ikke drives av ansiktsløse selskaper, men av uforutsigbare og lunefulle individer med knapt noen reelle økonomiske begrensninger.
Driver nyhetene: I slutten av oktober kjøpte Elon Musk Twitter for 44 milliarder dollar, eller 54,20 dollar per aksje.
Det er umulig å si nøyaktig hvor mye han overbetaler, men min favoritt-tommelfingerregel er at den nominelle Twitter-aksjekursen, uten overtakelsesbudet, ville være veldig nær den nominelle Snap-aksjekursen, som nå er mindre enn 10 dollar. (De to aksjene beveget seg i tospann før Musk avslørte sin interesse for Twitter.)
Med det regnestykket betaler Musk og hans silent partner medinvestorer en premie på rundt 35 milliarder dollar slik at memelorden (Musk kalles dette fordi hans kommuniserer ofte med memes red anm) kan eie sitt foretrukne sosiale nettverk.
Mellom linjene: Musk har nylig sagt at han ikke kjøpte Twitter for å tjene mer penger.
Det er mange teorier for hvilke planer Musk kan ha for Twitter; det eneste som er sikkert er at han ikke er bundet av noen fidusiære begrensninger.
Realitetssjekk: Facebook-aksjonærer kan bli tilgitt for å tenke det samme om Mark Zuckerberg, som – takket være selskapets toklasses stemmestruktur – beholder direkte kontroll til tross for at de bare eier en minoritetsandel.
Tilbakeblikk: I oktober 2021 kunngjorde Zuckerberg en rebrand til Meta, og et dyptgripende skifte «fra å være Facebook først som et selskap til å være metaverse først.»
I året siden den gang har kvartalsinntektene falt med 4 %, men takket være økte utgifter til metaversen har nettoinntekten sunket med 52 %. Selskapets aksjer har falt med 70 %.
Sagt med tall: Kostnaden for Zuckerberg personlig har kommet til rundt 104 milliarder dollar.
Den andre halvparten av annonsesalgsduopolet, Alphabet, sank bare halvparten så mye som Facebook i samme periode.
Bunnlinjen: Twitter og Meta kontrollerer fire av de mektigste og viktigste offentlige tjenestene i verden. Musk har full kontroll over Twitter; Zuckerberg har lignende kontroll over Facebook, Instagram og WhatsApp.
Begge har vist seg villige til å ofre nesten ufattelige pengesummer i jakten på enda større innflytelse over hvordan vi alle lever våre daglige liv.
Felix’ tankeboble: Jeg sier ofte at det er lettere å gjøre makt til penger enn det er å gjøre penger til makt. Musk og Zuckerberg har demonstrert hvor dyr makt kan være – og hvor mye visse menn likevel er villige til å betale for det.
Originalen: Musk and Zuck show just how expensive power can be
Felix Salmon er ledende korrespondent for økonomistoff i Axios der denne artikkelen først ble publisert. Han skriver det ukentlige nyhetsbrevet Axios Capital og dekker alle måtene penger driver verden på.
Den nye virusnormalen
Av skribent - 13. november 2022
https://steigan.no/2022/11/den-nye-virusnormalen/
Av Lene.
Det er virkelig en helt ekstraordinær og absurd tid vi lever i. Med jevne mellomrom overøses vi med målrettet virushyping og vaksinepropaganda i hovedsaksmedia, og deretter får vi vaksinene servert på fat. Nå er vi midt inne i en sånn runde igjen, der du liksom venter på bildene av et nyfunnet mutert virus skal dukke opp i nyhetsbildet hver morgen. Du blir ikke lenger overrasket, stresset eller bekymret i samme grad. Det er blitt den nye normalen å se disse piggete røde virusene flimre mot deg på skjermen i morgenlyset. Samtidig har det skjedd noe med folks mentale innstilling. Stadig flere fleiper, hever på skuldrene, tar det med en klype salt, harselerer med våre helsemyndigheter og politikere, når de på nytt står avbildet med gravalvorlige miner og uttaler seg om ny virus risiko, fare og bekymring.
Mye har skjedd i løpet av kort tid
I 2013 var det en interessant og nyansert diskusjon i fagtidsskrifter/media. Dette var i forhold til influensavaksinen. En gruppe forskere advarte i Tidsskrift for Den Norske Legeforening friske personer og helsepersonell mot å ta influensavaksine.
https://tidsskriftet.no/2013/11/podkast/friske-bor-ikke-ta-influensavaksine
«Førsteforfatter og tidligere forskningssjef ved Folkehelseinstituttet, Bjørn Haneberg, mener influensavaksine til friske arbeidstakere virker uheldig for dem på lang sikt.
– Infeksjon ser ut til å være en fordel. Infeksjon kan beskytte mot senere influensa og det kan også beskytte mot nye stammer av influensa, f.eks. ved en pandemi. Så vi mener at de som vaksinerer seg uten å trenge vaksinen akkurat da, kan komme dårligere ut senere, sier Haneberg til Tidsskriftets podkast.»
Forskerne påpeker at vaksinen kan forhindre utvikling av immunitet av influensa, og på den måten kan man rett og slett bli mer utsatt for å bli smittet av andre sykdommer. Disse stemmene og denne siden av debatten savnes i forhold til dagens vaksinasjonsstrategi – i hvert fall i den offentlige debatten. I tillegg har vi fått en annen situasjon, der influensavaksinering sees i forhold til covid-19 pandemi og vaksinasjonsstrategi.
Opplever friske mennesker at de blir oppfordret til å ta influensavaksinen?
Det er stor enighet om at influensavaksinene er bra for folk i risikoutsatte grupper. Det er heller ikke noe rart i at man prøver å nå ut til denne målgruppen, når vi har levd med tid i covid-isolasjon og immuniteten vår enten er rusten eller ikke bygd opp.
Det er imidlertid noe som skurrer. – Og det er ikke bare den ensidige vinklingen i media, med fravær av diskusjon og debatt. Det har med overskriftene i avisene og på nettsidene våre – hvem og hvordan disse treffer. Det har med at det ikke bare er risikoutsatte grupper dette dreier seg om – flere bedrifter opererer med tilbud om influensavaksine til sine ansatte.
Overskriftenes påvirkning
Når det nå er influensatid og vaksinekampanjetid, spiller media på lag. Det er imidlertid en liten underfundig ting som er verdt å merke seg. Det dreier seg om en del av overskriftene. De henvender seg ikke eksplisitt til målgruppen, som er de risikoutsatte. Her er et lite utvalg:
«Frykter tøff influensasesong: – Forventer et større utbrudd» (Agderposten)
«FHI ber flere ta årets influensavaksine» (Dagsavisen)
«FHI: Årets virus kan gi kraftigere influensa hos barn» (VG)
«FHI venter influensaepidemi til vinteren. Er særlig bekymret for små barn» (Aftenposten)
Hva gjør disse overskriftene med oss. De får i hvert fall flere enn bare risikoutsatte til å tenke på om en vaksine vil være lurt. – Kanskje burde jeg ta en vaksine, nå som det er en tøffere influensarunde? – Kanskje burde jeg gi barnet mitt vaksine, siden influensaen er ekstra kraftig i år? Overskriftene bidrar til å skape uro og skremme. På samme måte som vi har vært vitne til i forbindelse med covid-pandemien, ser vi også nå i forbindelse med influensa hvordan media utøver sin makt og påvirkning.
Forsker og tidligere doktorgradsstipendiat ved Farmasøytisk institutt, Marianne Lilletvedt, har pekt på at mange leser kun overskrifter. Det er derfor svært viktig at det er gjennomgående sannferdig informasjon som presenteres. Det er problematisk dersom avisene formidler helserelatert informasjon på en måte som er egnet til å villede leseren.
https://www.farmatid.no/aktuelt/meninger/article-1748
Relatert til dagens situasjon, snakker vi ikke om villeding dersom overskriftene i seg selv får flere enn de som faktisk trenger det til å ta vaksinen?
Stadig flere bedrifter tilbyr influensavaksine til sine ansatte
Apotek og reisemedisinklinikker melder om økning i antallet bedrifter som tilbyr influensavaksine til sine ansatte.
https://www.dagensmedisin.no/artikler/2021/11/11/flere-bedrifter-influensa-vaksinerer-sine-ansatte/
I artikkelen ovenfor, som sto i Dagens Medisin november 2021, ble vaksinasjonstilbudet til ansatte i en bedrift beskrevet på følgende måte:
«det ble sendt ut en intern epost med informasjon om tilbudet – og informasjon fra myndighetene – om at det kan være lurt å ta influensavaksinen denne sesongen fordi man under nedstengingen av samfunnet under covid-19 pandemien ikke har vært like eksponert for virus og bakterier som tidligere.
– Teamet som kom, utførte jobben veldig effektivt. Ved at bedriften står for vaksinering og dette blir gjort på arbeidsplassen, spares de ansatte for en reise som fort kan ta et par timer til og fra. Slik ble det vinn-vinn med tanke på arbeidstid også.»
Det som blir sagt her kan få en til å undres over hva som stilles i høysetet – om det er helse- eller businesshensyn. Det fremstilles som vinn-vinn, men man kommer ikke utenom at det er et visst fravær av informasjon, om at det kun er risikogruppen som helsemessig anbefales denne vaksinen, og at det faktisk finnes gode forskningsbaserte argumenter for ikke å ta vaksinen dersom man ikke er i risikogruppen.
Anbefalt eller obligatorisk for enkelte grupper
FHI (Folkehelseinstituttet) anbefaler også noen utover risikogruppene om influensavaksinering. Dette er blant annet yrkesgrupper eller andre som har nærkontakt med personer i risikogruppen, eller som kan ha kontakt med influensavirus hos svin og fugl.
https://www.fhi.no/sv/influensa/influensavaksine/influensavaksine/
En annen gruppe, som får tildelt influensa-vaksinedoser finner du i Forsvaret. Her er den anbefalt for noen og obligatorisk for andre. I Forsvarets årlige helserapport Helse for stridsevne 2022 (s. 19), finner du en oversikt over hva som gjelder for ulike grupper.
I rapporten står det også følgende:
«Covid-19 har også i 2021 medført betydelige utfordringer i Forsvaret og påvirket aktiviteter og militær helsetjeneste. Dette er synliggjort i denne rapporten. De erfaringene Forsvaret har gjort seg gjennom pandemien vil bli brukt til å styrke Forsvaret i lignende krisesituasjoner slik at operativ evne kan opprettholdes, og at det er mulig å gjennomføre nasjonale og internasjonale forpliktelser.»
Mens unge, friske mennesker ikke er en gruppe Folkehelseinstituttet retter sin influensa-vaksinekampanje mot, er nettopp disse en sentral vaksinasjonsgruppe når det gjelder å sikre opprettholdelsen av Forsvarets operative evne.
I hvilken grad Forsvaret informerer sine nye rekrutter om influensavaksinen er vel også et betimelig spørsmål. Inne på hjemmesiden deres står det at man må ha gjennomført nasjonalt vaksinasjonsprogram (basisvaksine) for å kalles inn til militærtjeneste. Det sies ingenting om influensavaksine der. Den får man vel innkalling til og høre mer om etter hvert…
Informert samtykke
Det kan altså være mange grunner til å ta influensavaksine; egen helse, andres helse, business-hensyn og hensyn til rikets sikkerhet. Det viktige her er imidlertid ikke å si noe om hva som er rett eller galt, men heller fokusere på at alle informasjonskortene ligger på bordet. Det er det eneste etisk riktige og i tråd med regelen om informert samtykke.
Informert samtykke er det samtykke som avgis etter at pasienten har fått tilstrekkelig informasjon om den helsehjelp som tilbys. Helsepersonell kan som hovedregel bare gi helsehjelp når pasienten har gitt informert samtykke. Bestemmelsen finnes i pasient- og brukerrettighetsloven § 4-1.
Andre land går lengre
Til tross for at flere og flere vaksineres med influensavaksine her i landet, er vi enda ikke der enkelte andre land er. I England er, i tillegg til eldre og risikogrupper, alle 2 og 3 åringer i kvalifisert målgruppe.
Her kan vi lese de engelske myndighetenes begrunnelse for sin vaksinestrategi:
“As a result of coronavirus (COVID-19) restrictions, which reduced social contacts, there have been very low levels of influenza activity in the last 2 years. This means that there may be a rebound in influenza levels this coming winter because people will be mixing more and they may also be more susceptible to influenza as they have not been exposed to the virus. The potential for co-circulation of influenza, COVID-19 and other respiratory viruses could add substantially to pressures in the NHS in 2022 to 2023.”
“Routine influenza vaccination of children continues. Alongside children in clinical risk groups, all those aged 2 and 3 years old continue to be eligible for vaccination through their GP surgery. This pre-schooler cohort is particularly important this season as these children will have had very little exposure to circulating influenza in their lifetimes due to COVID-19 restrictions.”
For noen uker siden kunne vi lese følgende i BBC Skottland: «Skotter over 50 oppfordres til å ta vinter Covid og influensa booster vaksiner».
https://www.bbc.com/news/uk-scotland-63357787
I Skottland innkalles altså de mellom 50 og 64 år, og også de som er utenfor risikogruppen i denne aldersgruppen. Totalt sett er det flere enn to millioner skotter som får tilbud om begge vaksinene i løpet av vinterens vaksineprogram.
Endring av vaksinestrategi
Med covid-19 har vi altså sett en endret strategi i forhold til behovet for influensavaksinering. Begrunnelsen er som sagt todelt – den er både på individ- og systemnivå. Vi er en befolkning som defineres som mer sårbare overfor smitte og sykdom etter å ha levd med pandemi og isolasjon. På systemnivå er det også et spørsmål om å unngå overbelastning av helsevesen og institusjoner.
På kort sikt høres jo ikke dette så urimelig ut. Men hva innebærer dette helsemessig for den enkelte på lengre sikt? Dersom stadig flere tar influensavaksine, også de som ikke er i risikogruppen, hva betyr det for immuniteten til befolkningen generelt sett? Er vi i ferd med å skaffe oss en mer vaksineavhengig befolkning med redusert immunitet? Er vi i ferd med å normalisere økt vaksinering?
Snart kommer også mRNA influensavaksine
Den 14. september 2022 sto det i Time: “Flu Season Is Coming. mRNA Flu Shots Aren’t Far Behind”.
https://time.com/6213110/mrna-flu-shot-2022/
Time viser til at i disse dager jobber både Pfeizer og Moderna iherdig med å teste ut fremtidens influensavaksine, som altså skal være basert på samme mRNA teknologi som Covid-19 vaksinene.
Begge selskapene har rettet inn arbeidet mot å bemøte de fire influensastammene som Verdens helseorganisasjon (WHO) identifiserte i februar som mest sannsynlig å sirkulere i influensasesongen 2022-2023 på den nordlige halvkule. Argumentet for at man trenger en ny type vaksine går på at dagens influensavaksiner, som bruker flere tiår gammel teknologi som innebærer å dyrke influensaviruset i hønseegg, tradisjonelt har vært å regne som moderat effektive.
Grunn til å være forsiktig
Mens Time omtaler mRNA-vaksinene som ble utviklet for å beskytte mot Covid-19 som en bemerkelsesverdig suksess, finnes det grunner til at gud og hvermann ikke bare bør kaster seg over enda flere mRNA vaksiner akkurat nå.
Den 28. juni 2022 ble det gjengitt et videointervju med immunolog Charlotte Haug i Steigan. Haug reflekterer kritisk rundt massevaksinering av en frisk befolkning med mRNA vaksiner som vi var vitne til i forbindelse med covid-pandemien.
«Det som er viktig for meg, er at det å utvikle en vaksine er veldig annerledes enn å utvikle et medikament mot en sykdom som skal gis til syke mennesker som trenger behandling. Da kan en tillate seg at det er større risiko ved et nytt preparat, om du informerer om det. I min bok må man være mye sikrere før en massevaksinerer en frisk befolkning.»
https://steigan.no/2022/06/dr-immunolog-charlotte-haug-mange-ubesvarte-sporsmal/
Haug er ikke den eneste som har et kritisk blikk på mRNA vaksinering. En lang rekke fagpersoner verden over har bedt om at covid-vaksinering faktisk bør stoppes. En av argumentene som brukes er at det finnes alternativer til å bedrive massevaksinering. Både når det kommer til forebyggende og behandlende medisinering og kostholds/livsstilsråd. I tillegg til dette ble covidvaksinen rullet ut på bakgrunn av en betinget godkjenning. Flere har også gått ut og kritisert testperioden for at den ikke tilfredsstilte vanlige forskningsmessige krav (kortere observasjonstid). Det har også fremkommet høye tall når det gjelder bivirkninger. Dette gjelder over hele verden. I Norge har man i hovedsaksmedia valgt å fokusere på at vi «bare» har 60 000 bivirkninger registrert, og at et forsvinnende lite antall av disse igjen er alvorlige. Dette i seg selv kan tolkes som både en ansvarsfraskrivelse eller manipulasjon av tall. Man vet at i forbindelse med registrering av bivirkninger er det en stor andel som også ikke registreres.
Et annet perspektiv er at denne vaksinasjonshverdagen vi står oppe i er av en ganske så påtrengende karakter. Midlene som brukes av politikere og media skaper ikke bare et intenst press på hva man bør gjøre. Like mye skapes frykt, som skremmer folk inn i køene for å ta vaksiner. Dette er ikke hva man kan kalle basert på et fritt, informativt og samtykkebasert valg, men heller et strategisk kynisk spill. Dagens mRNA vaksinasjon gjennomføres til tross for ensrettet og manglende nyansert informasjon. Til tross for manglende oversikt over hva denne vaksineringen betyr for oss helsemessig på lengre sikt, bes vi om å skynde oss å ta disse vaksinene. Det vi trenger er en tydeligere og mer åpen debatt, med ydmyke politikere som også tør å stille spørsmål og konkretisere usikkerhet, for å kunne legitimere den nye vaksine normalen. Dette gjelder selvsagt i enda større grad om man går over til en influensavaksine basert på mRNA teknologi.