Nyhetsbrev steigan.no 13.09.2022
Den nye strømtariffen nærmer seg
Russisk omgruppering i Kharkov vil fremskynde slaget om Donbass
Strømprisene – dumskap eller ondskap?
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Er planen egentlig ei nedlegging av matproduksjonen i landet vårt?
IAEA-sjef motsier Kievs politisering av besøk til Zaporizhzhia kjernekraftverk
Monster!
Av Bjørn Richter - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/monster/
Det hviskes i korridorene i Washington om at Hillary Clinton kan komme til å lansere seg som presidentkandidat enda en gang, skriver CNN. Hun har seinere dementert ryktene, men så desperate som Demokratene er etter å finne noen til å erstatte mannen som har trøbbel med å lese telepromteren, skal man aldri si aldri.
Vår kunstner Bjørn Richter vil derfor minne alle om hva slags person Hillary Clinton er:
Les også: Anders Giæver som Hillary Clintons hvitvasker
Den nye strømtariffen nærmer seg
Av Odd Handegård - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/den-nye-stromtariffen-naermer-seg/
Av Odd Handegård.
Du har vel ikke glemt de «smarte» strømmålerne som før 1. januar 2019 ble installert i de fleste hus og hytter i Norge? Dette «framskrittet» skulle som kjent bidra til at norske husstander skulle få billig strøm når de ikke trenger den, og dyr strøm når vi trenger den. Installeringen av strømmålerne var begynnelsen på noe mye mer:
Resten besto i at vi skal få en ny energitariff som ikke måler hvor mye strøm vi bruker, men om det er mange andre som bruker (mye) strøm samtidig med oss, altså i praksis om vinteren, om morgenen og ved middagstid da strømprisen virkelig skulle flerdobles. Nå har jo strømforbruket vårt alltid variert med utetemperaturen og med familienes rutiner i forhold til arbeidstid og skolegang. Derfor er det norske kraftnettet selvfølgelig tilpasset slike «naturlige» variasjoner. Det skulle nesten bare mangle. Så hvorfor i all verden skal strømprisen nå plutselig flerdobles akkurat når vi trenger den mest?
Det som skjedde, var noe de færreste nordmenn var forberedt på. Myndighetene (hele Stortinget) kom på at det ville være lurt av Norge å bygge to-tre nye kabler til EU slik at vi kunne eksportere – av «klimahensyn» – den vannkrafta som norske husholdninger tradisjonelt har brukt (nesten 40 TWh), og enda lurere: For å forhindre at det kraftunderskuddet som dermed ville oppstå, skulle føre til fullt kaos i den norske kraftforsyningen, ble det vedtatt å bygge så mye vindkraft i Norge at det ville bli (nesten) nok strøm til oss vanlige husstander, også om vannkrafta ble eksportert.
Nå var det dessverre et par haker ved disse to genistrekene (kabler og vindkraft): Vindkrafta er som kjent så ustabil at husstandene ofte ikke bør få lov til å koke middag når de vil. Strømforbruket må spres utover døgnet, og her er det ordningen med de «smarte» strømmålerne kombinert med den nye strømtariffen skal komme «til nytte», fra og med 2021 når strømtariffen vil bli installert. Riktignok har det oppstått ganske store praktiske problemer med detaljutformingen av tariffen, men den skal visstnok være i rute nå.
Hvordan situasjonen vil bli for norske strømkunder utover på 20-tallet, er ikke så godt å si. Dersom vi får stanset vindkraftutbyggingen i Norge – og vi er på god vei nå – trenger ikke vindkrafta og de «smarte» strømmålerne få så store konsekvenser. Men dersom alle de nesten 100 prosjekter som har fått konsesjon blir bygd, og utbyggingen også dobles i neste runde, kan situasjonen bli dramatisk.
SINTEF lagde forresten for noen måneder siden ut ny utredning for NVE om «smarte» strømmåler, men NVE offentliggjorde den først i går. Dersom noen er interessert i å bla litt i dokumentet, holder det med å lese side 19-22.
Utredningen viser bare at arbeidet med strømmålerne pågår for fullt, og at funksjonene stadig skal utvides til nye områder av kraftomsetningen, med detaljer som helt åpenbart er fullstendig meningsløse. Slike utredninger er blitt et betydelig arbeidsmarked for små og store bedrifter som utelukkende er opptatt av å flå oss uskyldige strømbrukere.
Alternativet kunne selvfølgelig ha vært en god, gammeldags 2-prisordning, eller kanskje helst en 3-prisordning, (dersom formålet skulle være et arbeid for å begrense evt. «sløsing» i Norge): Forbruk under 10 tusen kWh: 10 øre pr. kWh, forbruk mellom 10 og 25 tusen kWh ca. 30-35 øre og forbruk over 25 tusen kWh: det mangedobbelte. En slik ordning ville samtidig – i et stort jafs – virkelig bidra til en gedigen økonomisk utjevning mellom folk som tjener lite og folk som tjener (altfor) mye.
…
PS: Elhub i Nydalen i Oslo administrerer alt vårt strømforbruk. Ingen av «distriktspartiene» Sp og SV var interessert i et forslag om at Elhub burde plasseres i et av kraftfylkene.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Russisk omgruppering i Kharkov vil fremskynde slaget om Donbass
Av Bhadrakumar - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/russisk-omgruppering-i-kharkov-vil-fremskynde-slaget-om-donbass/
New York Times har avslørt at USA delte viktig etterretning med det ukrainske militæret og deltok i forberedelsen av sistnevntes nåværende «motoffensiv» nær Kharkov. Uansett Biden-administrasjonens motivasjoner for å offentliggjøre sin rolle i det vestlige medier feirer som en suksesshistorie – antagelig med et øye på innenrikspolitikken i Amerika – kan det være faktisk korrekt. Medielekkasjer setter de dramatiske hendelsene de siste 3-4 dagene i riktig perspektiv.
Av M. K. Bhadrakumar.
Det er to måter å se på økningen fra det ukrainske militæret: den ene, Kiev har påført russerne et tungt nederlag og tvunget dem til å trekke seg tilbake, eller den amerikanske etterretningstjenesten fikk endelig nyss om den diskrete uttynningen av den russiske frontlinjen i Kharkov. som hadde pågått de siste ukene som en del av en større re-gruppering av militære formasjoner, og delte etterretningen med Kiev, som selvfølgelig handlet med glede på det.
New York Times-rapporten bekrefter effektivt sistnevnte lesning av situasjonen, som har vært stoffet med hörensagen og hvisking så langt.
Faktisk har det knapt vært noen kamp som sådan i Kharkov-regionen under denne ukrainske bølgen, og det russiske fokuset var, ikke overraskende, å trekke ut de gjenværende styrkene i frontlinjen under dekke av kraftig artilleriild. Den russiske operasjonen sørget for at det ikke ble noen betydelige skader. Den nye frontlinjen som ble stadig satt sammen de siste ukene (eller månedene) langs Oskol-elven har utkrystallisert seg.
Tilbaketrekkingen fra Balakleysko-Izyum-retningen stammet fra den russiske militærkommandoens vurdering om at det ikke ville tjene noen nyttig hensikt å opprettholde en slik frontlinje. I mars, da russiske styrker fikk kontroll over Izyum, var antakelsen at det ville bidra til å sette i gang en operasjon fra nord mot Sloviansk by i Kramatorsk-distriktet i Donetsk-regionen. Men som det viste seg gjennom de siste 4 månedene, ga russerne tilsynelatende helt opp den ideen.
Men det bør ikke herske tvil, kampen om Donbass er fortsatt prioritet nummer én for den russiske «militære spesialoperasjonen». Omplasseringen fra Balakleysko-Izyum-retningen vil nå betydelig styrke offensiven i Donbass i stedet for å svekke den, slik noen vestlige journalister spekulerer om. Forvirringen oppstår av den eldgamle legenden om at Izium er «porten» til Donbass og Svartehavet. Mens i dag, med moderne kommunikasjon, kan russiske forsyningslinjer til Donbass opprettholdes selv uten en slik «gateway» fra nord.
For det andre er Izyum selv i en tett skogkledd region – noen kaller den Sherwood-skogen – i vest der de ukrainske styrkene hadde forskanset seg og den russiske tilstedeværelsen hadde blitt angrepet tidligere også. Enkelt sagt, fortsatt okkupasjon av Izyum ville bare være et tap av arbeidskraft.
Når det er sagt, har optikken til hendelsene i Balakleysko-Izyum-retningen utløst en bølge av kritikk i Russland selv om udugelig feilhåndtering av militærkommandoen, og noe av det var til og med rettet mot president Putin selv. Militærkommandoen kommer under press for å vise «resultater» i Donbass-kampanjen. Det er nok å si at det kan tenkes litt om også på den russiske strategien så langt for å være altfor avhengig av militsgrupper for å gjøre tunge løfter i stedet for vanlige tropper fra de væpnede styrkene.
I virkeligheten har Kharkov-regionen stort sett vært et sideshow så langt. Det faktum at det ikke er planer om å holde noen folkeavstemning i Kharkov – i motsetning til i Kherson og Zaporozjia i sør tidlig i september (som nå er utsatt) – taler for seg selv.
Naturligvis vil forrige ukes hendelser i Balakleysko-Izyum-retningen komme som en stor moralsk booster for de ukrainske væpnede styrkene. Dette vil få konsekvenser for fremtiden. For det første vil Kiev ikke ha noen som helst lyst til fredssamtaler. Den dundrende uttalelsen fra Ukrainas forsvarsminister Oleksiy Reznikov på søndag setter terskelen for krigerskhet: «Kiev er klar for forhandlinger etter tilbaketrekking [av Russland] fra alle territorier i Ukraina – innenfor grensene for 1. desember 1991. Det er ikke flere alternativer for ’24. februar’ for Ukraina.»
Det vil si at planene til kommandoen til de væpnede styrkene i Ukraina er å fullstendig «frigjøre» alle «okkuperte» territorier, inkludert Donbass og Krim, og intet mindre! Interessant nok reagerte Reznikov på en uttalelse fra Russlands utenriksminister Sergey Lavrov om at Moskva ikke avviser forhandlinger med Ukraina, men ytterligere forsinkelser i fredssamtalene fra Kiev vil komplisere muligheten for å komme til en avtale.
Ifølge sekretæren for Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd Danilov, vurderer Kiev allerede alternativer for å akseptere Russlands kapitulasjon, i tillegg til å dele det inn i flere fine små stater! Et slikt nivå av galskap og krigshysteri vil gjøre ting ekstremt vanskelig for Biden-administrasjonen å videreføre de begynnende tegnene på moderasjon og realisme som piplet fram til overflaten i USAs utenriksminister Antony Blinkens retorikk under hans besøk i Kiev sist fredag.
Blinken reagerte forsiktig på spørsmål fra det reisende mediepartiet om den ukrainske «motoffensiven». Han sa : «Ja, vi fikk en omfattende oppdatering om motoffensiven … det er veldig tidlig, men vi ser tydelige og reelle fremskritt på bakken, spesielt i området rundt Kherson, men også noen interessante utviklinger i Donbass i øst. Men igjen, det er veldig tidlig.»
Tidligere i Kiev svarte ikke Blinken på president Zelenskys utfordringer under deres felles medieopptreden om at han anså USAs støtte for å være «en garanti for muligheten for å returnere våre territorier, våre landområder».
General Mark Milley, USAs formann for Joint Chiefs of Staff, var også merkbart forsiktig med hensyn til den ukrainske motoffensiven i sine kommentarer lørdag i et intervju med National Public Radio . Generalen sa at det gjenstår å se hva som skjer de neste ukene. «Det er en veldig, veldig vanskelig oppgave ukrainerne påtar seg – å kombinere deres krenkelser med manøver,» sa generalen.
Mens omgrupperingen av tropper i Kharkov-regionen vil gjøre det mulig for de russiske styrkene å konsentrere oppmerksomheten om å etablere full kontroll over territoriet til Donetsk, er det ikke som om militærkommandoen har vendt Kharkov ryggen.
Det russiske forsvarsdepartementet uttalte mandag at russiske romfartsstyrker, missiltropper og artilleri «fortsatte å gjennomføre høypresisjonsangrep» mot de ukrainske enhetene og reservestyrkene i Kharkov-regionen. De ukrainske styrkene som pleide å være i godt befestede posisjoner i den skogkledde regionen, har nå gått ut i det fri og er mål for intense luft-, missil- og artilleriangrep.
Den russiske MOD uttalte lørdag at mer enn 2000 ukrainske soldater ble drept nær Balakleya og Izyum bare i løpet av de tre foregående dagene. Helt sikkert ville noen tusen flere tropper også blitt skadet. Tatt i betraktning at en 15000-sterk ukrainsk styrke anslås å være involvert i hele Kharkov-operasjonen, er det et veldig stort tap. Over tid kan Kiev ha lite å feire.
Denne artikkelen av M. K. Bhadrakumar ble først publisert på bloggen hans: Russian regrouping in Kharkov will speed up Battle of Donbass
Strømprisene – dumskap eller ondskap?
Av Ove Bengt Berg - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/stromprisene-dumskap-eller-ondskap/
Strømprisen fastsettes etter den høyeste prisen det er mulig å oppnå i markedet.
Av Ove Bengt Berg.
Politikerne har ikke sagt det, og heller ikke kraftprodusentene. Men investor Øystein Stray Spetalen sa det i Debatten på NRK 6. september mot energiminister Terje Aasland. Strømprisen fastsettes som den høyeste prisen som det er mulig å tilby for en kilowattime, 1 kWt. Det som på fagspråket kalles marginen. Politikerne snakker ikke om det fordi de sannsynligvis ikke veit det. Og journalistene fordi de helst ikke vil vite og fortelle om noe som kan true oppslutninga om det nåværende prissystemet. Og kraftprodusentene sier minst mulig om prissettinga fordi de tjener mest på at ingen kjenner til det.
Morten Jerven er en økonom som er professor i utviklingsstudier ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, tidligere Landbrukshøgskolen på Ås. Han er fast spaltist i Klassekampen, og skreiv 7. september i avisas økonomispalte om strømprismodellen. «Om du ikke er fly forbanna, er det fordi du ikke har skjønt strømprismodellen», skreiv han under overskriften «Dum eller ond?».
Marginalpris — den dyreste prisen
Jerven lar Energi Norge forklare:
«Marginalprising betyr at spotprisen blir lik den variable produksjonskostnaden ved å produsere én kilowattime strøm i det kraftverket som har de høyeste kostnadene av alle kraftverkene som må benyttes for å dekke etterspørselen etter strøm den aktuelle timen.» La det synke inn. Om du ikke er fly forbanna etter å ha lest dette, er det fordi du ikke har skjønt hva det betyr.
Prisen er satt på marginen. Det vil si den høyeste prisen man kan tilby for en kilowattime. Prisen blir lik den dyreste kilowattimen som kan tilbys i morgen. Jeg gjentar: den dyreste.
Ikke markedets likevektspris — men en pris produsenter bruker
En markedspris utvikler seg slik at det for like varer utvikler seg en pris som kjøpere og selgere forholder seg til. En produksjonspris dreier seg om hva det koster å produsere en ekstra vare. Om det lønner seg å produsere bare denne ene ekstra varen, eller det lønner seg å vente med å produsere en ekstra enhet til produsenten er sikra å få solgt flere. Jerven forklarer dette nærmere på to måter. Først:
La oss si at drosjenæringen skulle ha denne prismodellen. Hvordan vil prisen fastsettes for å kjøre en pensjonist fra sitt hjem til apoteket i Ås, der jeg bor? Jo, da vil Follo taxi tilby turen for 100 kroner, Vestby taxi kan ta den for 150, Moss Taxi er klare for 250 kroner, mens Romerike taxi må ha 1500 kroner for at det er verdt det. Hva blir prisen for den ene ekstra taxituren? 1500 kroner. Og så kan Follo taxi kjøre den for 1500 kroner.
Dette er galskap satt i system.
Jerven forklarer dette enda tydeligere:
For å være helt sikre på at vi skjønner hva marginalprising betyr, la meg ta nok et drosjeeksempel. Et drosjeselskap har én drosje. Denne drosja kan kjøre 20 turer hver dag. For å dekke inn alle kostnadene ved sjåfør og bil, må de ha 250 kroner for hver tur. Det blir prisen i snitt. Hva så om det er behov for 21 turer? Jo, da må de ha en bil til. Det koster 5000 kroner for tur nummer 21.
Hva blir prisen i ett marginalprisingsystem? 5000 kroner for hver drosjetur, fordi det er tur nummer 21 som bestemmer prisen. I et fungerende marked vil man ikke kjøre tur nummer 21, men vente til det er 40 bestillinger til 250 kroner stykket. (Uth. av Politikus)
Veit politikerne noe om denne prisfastsettinga?
Neppe. Viktigere: De gjør ikke noe med det. Jerven viser til at interesseorganisasjonen for kraftprodusentene, Energi Norge, forsvarer marginalprissystemet på denne måten: «Når etterspørselen faller, vil kraftprodusentene få lavere priser for strømmen de produserer. Vannkraftprodusentene vil derfor øke produksjonen i dag, før prisene faller, og det vil føre til lavere fyllingsgrad i vannmagasinene.» Jerven kommenter denne begrunnelsen til Energi Norge sånn:
Energi Norge sier selv at om vi skulle finne på å gjøre noe for å redusere prisen nå, vil de på pur faen tømme magasinene slik at vi ikke har strøm til vinteren.
Det er ikke bare det at strømprisen er høy, og at den fastsettes uavhengig av norsk produksjonspris, og for det tredje på internasjonale børser. Det verste er at det ikke en gang er markedsprisen som bestemmer prisen, men at det er marginalprisen!
Det er ikke bare et bedrageri, det er helt vilt!
Denne artikkelen ble først publisert på Politikus.
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Av Lars Birkelund - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/krigsdagbok-del-22-15-til-26-juni-2022/
Dette er 22. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
15. juni
«Vestlige land bør sende Ukraina tyngre våpen slik at de kan kjempe mot den russiske offensiven øst i landet, sier Stoltenberg».
Fortsatt ikke annet enn provokasjoner fra Jens Stoltenberg. Aldri et lite hint om forhandlinger. I intervjuet sa han også at «man må være forberedt på at krigen mellom Ukraina og Russland vil vare lenge, og påføre Ukraina mye lidelse i lang tid». Det er hva man kaller en selvoppfyllende profeti. For det gir seg sjøl at krigen blir langvarig og med mye lidelser når den eneste strategien er å pøse mer våpen inn i den.
Seinere samme dag:
«Som anarkister flest avviser også Ilya og gjengen staten. Derfor er det viktig for dem å få frem at de ikke kjemper for den ukrainske regjeringen, men for det ukrainske samfunnet».
Dette skriver ABC Nyheter om «Anarkistene The Black Head Quarters», som sier at de kjemper mot Putin, men altså også mot den staten som USA/NATO/EU og norske medier har fremmet siden 2014. Så hvor samlet er det ukrainske folket?
Seinere samme dag:
NATO-mediene har i månedsvis spekulert i at Putin er sjuk, ja, dødssjuk. Nå hevder Dagbladet at han er hypokonder i steden for å innrømme at de tok feil da de sa han var sjuk.
Seinere samme dag.
«Jens Stoltenberg advarer Norge mot frihandel med Kina» (NTB). Hva pokker har han med det å gjøre i sin stilling som NATOs generalsekretær? Utsagnet er i virkeligheten bare nok et eksempel på at han opererer som agent for haukene i USA, i dette tilfellet mot Kina, og som vanlig med norske medier som villige formidlere av propagandaen.
Seinere samme dag.
«– Når et land går i krig mot et annet land, så mener jeg de definitivt ikke skal stille til start i skirenn, sa Johannes Høsflot Klæbo» (om russiske langrennsløpere).
Men det sa han ikke da Norge gikk til krig mot Libya og Syria. Så dette er nok et eksempel på at norske idrettsutøvere mer og mer blir pressa til å uttale seg til fordel for Norges utenrikspolitikk, og at de lar seg presse i saker de antagelig kun har overfladisk kunnskap om. Så Aleksandr Bolsjunov er ganske nær sannheten når han kommenterer at de kanskje er «tvunget til å si det».
Seinere samme dag.
«Xi Jinping lover Vladimir Putin støtte fra Kina» (NTB).
Det var få som trodde at Russland ville invadere Ukraina, rett og slett fordi de da ville få store deler av verden mot seg. Vi vet fortsatt ikke om Kina ble innviet i planen og om Kina var med på en konspirasjon mot Ukraina. Men det var i alle fall ingen grunn til å bli overrasket over at Kina inntok en tilsynelatende nøytral posisjon. Faktisk har land som til sammen representerer 85 % av verdens befolkning inntatt en nøytral posisjon.
Desto mer overrasket ble jeg da det viste seg at Jens Stoltenberg og andre syntes å være nærmest i sjokk over at Kina ikke ville bli med dem på USA/NATOs krigføring mot Russland, verken med sanksjoner, fordømmelser eller annet. Hadde de virkelig ikke tatt det i betraktning da de provoserte Russland til å invadere?
I alle fall har Kina kommet mer og mer ned på Russlands side samt at sanksjonskrigen mot Russland heller ikke virker slik USA/NATO/EU håpet på. Så hva baserer de egentlig sin politikk på? Ønskedrømmer?
Seinere samme dag.
«Paven i nytt intervju: Vesten kan ha provosert fram krigen i Ukraina. Ukraina-krigen handler ikke om de gode mot de onde (…) Russlands invasjon av Ukraina var «kanskje provosert fram».
16. juni
Robert Mood sier: «USA og NATO fører proxy-krig mot Russland og indirekte Kina i Ukraina. Det er i USA og NATOs egeninteresse å holde krigen gående for å svekke RUS så mye som mulig og dermed også aksen Kina- Russland. Pent nei, realpolitikk ja».
Seinere samme dag.
Jens Stoltenberg innrømmer nå at det, grunnet Tyrkias motstand, ikke er så lett å «hjelpe» Sverige og Finland inn i NATO som han håpet. Men målet står fast, sier han, samtidig som han også sier at «alliansen er innstilt på langvarig og omfattende støtte til Ukraina (…) i et omfang vi ikke har sett tidligere».
Jens stadfester altså at han er en av beste vennene Det militær-industrielle kompleks har. Det at han prøver å presse Sverige og Finland inn i NATO er et symptom på det samme og nok et bevis på at det er mye annet enn frykt for Russland som fører til at land blir medlemmer i NATO. Slik var det også da Norge ble medlem etter en kampanje av skremselspropaganda, løgner og andre skitne tricks.
18. juni
Petro Poroshenko, Ukrainas tidligere president, sa nylig det mange har hatt en anelse om, nemlig at det aldri var meningen å overholde Minsk-avtalene av 2014 og 2015. Hensikten med å inngå dem var fra ukrainske side å vinne tid til å ruste opp, har Poroshenko sagt til tyske DW News og andre. Og til det fikk de som kjent hjelp av USA/NATO. Det at USA/NATO heller ikke har presset Ukraina til å overholde avtalene viser at heller ikke de hadde ærlige hensikter med avtalene.
Seinere samme dag:
NATO-kringkasteren NRK med nok et helteportrett av han som bomba Libya og seinere sa at han vil gjøre det igjen.
19. juni
Israel truet for snart en uke siden med å bombe presidentpalasset i Syria, men ikke et ord om dette i NATO-medier som NRK, TV 2 og Aftenposten. Morten Myksvoll, Bergens Tidende, oppfordret til dette i 2018, så han sitrer nok av forventning nå.
Seinere samme dag:
Det er vanligvis ikke smart å skjelle ut de man er avhengig av å få hjelp av. Så hvorfor gjør allikevel Volodymyr Zelenskyj og andre ukrainske ledere det, der de klager over at de får for lite våpen fra NATO-land og at vestlige ledere svikter dem? Jeg tror det er fordi de føler seg snytt. For USA har jo tidligere, i alle fall så tidlig som 2016, lovet dem all den hjelp de trenger i krigen mot Russland, mens andre NATO-land kan ha gitt dem grunn til å tro det samme. Zelensky & co spiller altså på vestlige lederes dårlige samvittighet (i den grad de har noe sånt). Jfr Jens Stoltenberg, som nylig sa at han syns det var «smertefullt å si nei til Zelenskyj». Det gjaldt Zelenskys ønske om flyforbudssone.
Patrick Sanders, den nye sjefen for den britiske hæren, synes imidlertid å være gal nok til å trappe opp krigen ytterligere, ved å si at det nå er «nødvendig å bygge en hær som er i stand til å kjempe ved siden av våre allierte og nedkjempe Russland i strid» (ABC-nyheter).
Hvorfor hjelpe et regime som langt på vei kan takke seg sjøl, USA, NATO og EU for at Russland invaderte? Ja, ukrainske ledere har siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland mens de har indoktrinert sine barn til å hate russere, forbudt politiske partier og medier som vil ha bedre forbindelser til Russland mm. Og nylig sa Ukrainas tidligere president Petro Poroshenko at Ukraina aldri mente alvor med Minsk-avtalene fra 2014 og 2015, som tok sikte på å stanse voldshandlingene og å innføre selvstyre for visse områder i Donetsk og Luhansk, samt en desentraliseringsreform i hele Ukraina gjennom grunnlovsendring. Poroshenko sa at han inngikk avtalene for å vinne tid til å ruste opp mot Russland, noe USA/NATO/EU altså hjalp Ukraina med. Vi vet også at USA/NATO/EU kunne ha presset Ukraina til å implementere avtalene, men at heller ikke det ble gjort. De var heller ikke villige til andre kompromisser med Russland.
Og hvorfor sende våpen til Ukrainas kamp mot Russland når vi ikke sender våpen til Palestinas kamp mot Israel og Syrias kamp mot USA, Tyrkia og andre okkupanter?
Og hvor lenge vil europeiske velgere akseptere å betale med dårligere levekår for sine lederes uansvarlige og farlige politikk?
20. juni.
«Kinas import av råolje fra Russland var i mai 55 prosent høyere enn i samme måned i fjor, det skriver Reuters. Dette skjer samtidig som mange vestlige land har innført forbud mot import av russisk olje som følge av krigen i Ukraina» (NRK).
Det som skjer nå er, ifølge blant annet Alexander Mercorius og The Duran, at disse vestlige land kjøper russisk olje fra Kina, som naturligvis selger den med fortjeneste.
21. juni
«Flere eksperter peker på Tyskland som den store sinka».
Propagandaen for å styrke USA/NATO/Ukrainas krig mot Russland har mange former. Som Dagbladet i dag, der Marthe Lien og Jesper Nordahl på denne måten klandrer Tyskland for at de ikke sender nok våpen til Ukraina.
24. juni
Asles Toje er en snobb, men han han er også en realist og lite redd for å gå mot strømmen. I denne artikkelen kommer perlene som på en snor:
«En blanding av moralisme og selvskading kan koste Vesten det globale lederskapet».
«I mars skrev The Economist at bare sanksjonene var harde nok, ville de ‘knekke’ Russland. Russland ble så verdens mest sanksjonerte stat, mer enn Nord-Korea. I juni konkluderte The Economist, fårete, at den russiske økonomien var ‘back on track’ med rekordstort handelsoverskudd. Dette kommer, blant annet, av at mye av verden ikke slutter opp om sanksjonene. Russland tjener i dag mer på eksport av olje enn før krigen: De selger den til India og Kina med rabatt. Vesten har skapt en gigantisk subsidie av våre økonomiske konkurrenter».
«Det er noe galt med Vesten. Før kunne vi være brautende og uvørne, absolutt, men vi var sjelden dumme. Vesten ledes av politikere som vakler mellom maktesløshet og vidløftige visjoner om ‘å redde verden’. Få ønsker å bli fersket i å sette sine nasjonale interesser først».
«NGO-ene som den norske staten betaler for å drive lobbyvirksomhet mot seg selv, med mål å gjøre NGOens mål til norsk utenrikspolitikk».
«Lederen (i et ikke-vestlig land) sa det er null poeng å komme Vesten i møte på noe som helst, siden vi snart vil bryte avtalen fordi vi har funnet noe annet å kritisere».
Seinere samme dag:
I vinter sa provokatøren Jens Stoltenberg at han ville hjelpe Sverige og Finland inn i NATO og at det kun skulle ta et par uker fra det tidspunktet landene søkte, og i alle fall før NATO-toppmøtet 28. til 30. juni. «Dersom Finland bestemmer seg for å søke, blir de ønsket varmt velkommen i Nato, og søknadsprosessen vil skje raskt og smidig, sa Stoltenberg i en uttalelse samme dag (18. mai) som Finlands president og statsminister sa ja til Nato» (NTB ved ABC-nyheter).
Nå, etter måneder, har det gått opp for ham at det blir vanskelig grunnet Tyrkias motstand. Men NATO-mediene kommer til å fortsette dyrkningen av ham også etter denne feiltagelsen.
26. juni
Ukraina vil ikke søke NATO-medlemskap, det har de sagt flere ganger i det siste. Så hvorfor kan ikke USA/NATO garantere at Ukraina ikke vil bli NATO-medlem? Svaret er nok desverre at USA/NATO prøver å lokke/lure/skremme/bestikke alle land inn i NATO. Alle bortsett fra Russland og Kina.
Seinere samme dag:
Putins tale 17 juni var viktig og bør sees/høres av alle som har interesse av hva som foregår i verden, UANSETT hva man mener om Putin, Russland og krigen i Ukraina. Den lange talen viser også at spekulasjoner om at Putin skal ha dårlige helse, som har florert i norske medier, neppe er annet enn propaganda. Det at NRK og TV 2 kun viste korte utdrag av talen, viser at de ikke ønsker at det norske folk skal se/høre den, kun deres kommentarer til talen. Norske medier opptrer altså som det norske folks formyndere.
Noe av det mest bemerkelsesverdige med talen, etter min mening, er hvordan Putin frir til utviklingslandene, både ved å erklære at den USA-ledede verdensordenen med dollarhegemoniet er over og ved å love at Russland, med sitt stadig større overskudd av korn, kan hjelpe utviklingslandene med det, og annet.
Seinere samme dag:
«Moskvas handlinger i Ukraina kan ikke rettferdiggjøres – men de er ikke uprovoserte, ifølge den tyrkiske presidentens talsmann.» (RT).
Erdogans talsmann Ibrahim Kalin sier som sant er, at Russlands invasjon ble provosert fram. Vil NATO-mediene gjengi dette?
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
Er planen egentlig ei nedlegging av matproduksjonen i landet vårt?
Av Romy Rohmann - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/er-planen-egentlig-ei-nedlegging-av-matproduksjonen-i-landet-vart/
Forlatt gårdsbruk i Lofoten. Shutterstock / Philipp Edler
Hvor lenge kan vi ha ei regjering som styrer stikk i strid sin egen «skryteliste» i regjeringsplattformen.
Av Romy Rohmann
I Hurdalserklæringa skrev Regjeringa at de skulle heve bondens inntekt, de skrev at det var det viktigste nå for å gi framtidstro i landbruket. De skrev videre at de skulle styrke investeringsmidlene til landbruket, og etablere ei investeringsordning. Dette skulle de komme med i revidert statsbudsjett for 2022, det var det vel ingen som så noe til.
Regjeringen skulle også legge fram en opptrappingsplan for trygg mat på norske ressurser og sette et mål for norsk selvforsyning på 50 prosent. I tillegg foreslås det ulike grep for å sikre et mangfold av gårder.
Nå drives det en politikk mot nedleggelse, en kan lure på hvor stor påvirkning WEF og EUs plan for mattransformasjon har på norsk landbrukspolitikk.» Vi har skrevet om den politikken før, på Steigan.no i forbindelse med bondeopprøret i Nederland.
Bønder selger sine gårdsbruk
Det vi har sett er total mangel på ansvar for økte utgifter for bøndene, den kompensasjonen bøndene har fått og får nå i september i to runder er minimal i forhold til behovet.
En bonde sier til Bladet Vesterålen:
«Regjeringa sa de skulle kompensere bøndene for økte kostnader, men det jeg får ekstra rekker bare til en fjerdedel av kostnadsøkningene.»
Han fortsetter: «Jeg snakker jo med en del andre bønder, som også ser at de så vidt makter de økte kostnadene. Slik det er nå legges det nesten opp til at vi skal drive jordbruket på dugnad, mens vi gjør de store kjedene rik. Jeg vil ikke være med om jeg skal måtte arbeide nesten døgnet rundt året rundt, og ikke sitte igjen med noe selv.»
Han mener folk må få opp øynene for ståa i jordbruket, og det gjelder kanskje spesielt de som sitter på Løvebakken.
Bonden har nå lagt gården ut for salg.
Han er ikke aleine om å mene dette.
Vi kunne lese i Nationen 6. september, etter den første utbetalinga at de hadde foretatt en ringerunde til bøndene som hva de mente om denne kompensasjonen. Overskriften var:
Tirsdag fikk bøndene kostnadskompensasjon: – En hån og en bløff
En av bøndene svarte at de var glade for at de hadde solgt melkekvoten.
«Torill Nevland Fallet på Nes på Romerike fikk i dag 23.800 kroner. Hun og mannen dyrker korn på 500 dekar og fôrer til enhver tid fram 90 okser i fjøset.
Jeg var spent på hvor mye vi ville få, for det regnearket til Bondelaget var så vanskelig å forstå at jeg føler jeg burde gått tre år på BI for å skjønne det. Men 23.800 kroner er i alle fall ikke i nærheten av å kompensere for den kostnadsveksten vi har hatt. Bare gjødselkostnaden vår har økt fra 200.000 kroner til 400.000 kroner, sier bonden.»
Gartnerier stenges
Store gartnerier stenger ned, og det varsles om at vi kan få mangel på norske tomater i vinter. Og ut fra det vi veit spørs det vel om det kan importeres noen tomater fra Nederland heller. I regioner i Nederland som driver gartnerier i stor skala snakkes det om full mørklegging og at opp mot 75 prosent av de ansatte i gartneriene er oppsagt.
Flere av landets største gartnerier stenger ned drifta i vinter og permitterer ansatte på grunn av skyhøye priser på strøm og gass. Dermed blir det full stopp i leveransene til Gartnerhallen og dermed til store deler av markedet.
Gartnerhallen beklager situasjonen og uttaler til Nationen:
«Energisituasjonen fører til at det dessverre ikkje blir produksjon av tomatar i vinter. Avgjerda er tatt i lag med gartneria og kundane våre. Vi synest situasjonen er beklageleg, seier Kai Knutsen, produksjons- og marknadssjef i Gartnerhallen, som er landets største leverandør av frukt og grønt.»
Dette betyr at leveransene av tomater stopper opp fra slutten av oktober. Det vil ikke lønne seg å produsere med dagens priser på strøm og gass, og vi kan ikke vente oss leveranser av norske tomater før ut i april. Forrige vintersesong omsatte Gartnerhallen 440 tonn norske tomater.
Gartnerne som leverer til Coop som er den andre store aktøren i markedet, vil ta stilling til situasjonen i løpet av noen få dager sier de den 9.september. Kåre Wiig, som er involvert i to av landets største gartneri, Wiig Gartneri og Miljøgartneriet, som leverer til Coop, sier at de ikke kan produsere med tap.
Tre andre store gartnerier, Hanasand gartneri, Skavland gartneri og Lauvsnes gartneri varsler også stenging, de har til sammen over 300 ansatte.
Kornjord omreguleres
Ole Johan Granøien, styremedlem i Sør-Trøndelag Bonde- og småbrukerlag, Rigmor Bjerche, Jordvernalliansen og LO, og Kjell Aune, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund Trøndelag avdeling 10 kommer i et innlegg i Trønder-Avisa med kraftig kritikk av beslutningstakerne som vedtar omreguleringer av kornjord. Det er omregulert store områder til boligbygging, veiutbygging og næringsutvikling.
Nå må ansvarlige myndigheter stoppe dette. Kun 3% av Norges areal dyrka jord. Bare en tredel av dette er dyrka jord som ligger i en klimasone og har en slik kvalitet at det muliggjør dyrking av korn. Det øvrige arealet er i hovedsak egnet for grasproduksjon.
Disse tre skriver i sitt innlegg:
«Kornjorda er uerstattelig. Vi trenger nå ansvarlige beslutningstakere som forstår verdien av kornjorda og som evner å planlegge for framtida. Ansvarlighet i denne sammenheng er å stoppe nedbygging og ødeleggelse av kornjorda og å sikre mat til kommende generasjoner.
Flere og flere av oss er ser med bekymring på all nedbygging av matjord generelt og kornjorda spesielt, slik det nå foregår i Trøndelag. Dekar etter dekar med verdifull gammel fruktbar kulturjord ødelegges med veibygging, boligbygg og næringsutvikling.
Alle omdisponeringer av kornjord går til tilsynelatende gode og viktige formål, men kornjorda er uerstattelig.
Vi trenger nå ansvarlige beslutningstakere som forstår verdien av kornjorda og som evner å planlegge for framtida. Ansvarlighet i denne sammenheng er å stoppe nedbygging og ødeleggelse av kornjorda og å sikre mat til kommende generasjoner.
Kornjorda er i hovedsak gammel kulturjord som har vært dyrket i hundrevis av år. Den har et betydelig større avlingspotensial enn nydyrka jord. Å nydyrke jord for så å lage et tilsvarende godt matjordlag tar minst 1000 år. Kornjorda vår er dermed uerstattelig og må regnes som en ikke-fornybar ressurs.
Ved ansvarlig dyrking og jordforvaltning vil et dekar kornjord gi om lag 3000 brød hvert eneste år framover, anslagsvis årsbehovet til ti familier. Tilsvarende for potet vil være om lag 2000 kilo poteter per dekar, nok til å forsyne 125 personer i året med poteter.
I den situasjonen verden er i, og med de begrensede jordressurser vi har, er det nå svært viktig at vi stopper all nedbygging av kornjord. Om denne nedbyggingen fortsetter i det tempoet vi har sett de seneste årene vil Norges evne til å produsere korn og dermed brødfø egen befolkning reduseres enda mer. Dette er urovekkende fordi det svekker Norges selvforsyningsevne og befolkningens matsikkerhet i en eventuell krisesituasjon.»
Vi må ta vare på de jordressursene vi har dersom vi skal produsere mat i landets innbyggere. Dersom målet er å øke sjølforsyninga kan vi ikke omregulere mer av våre jordbruksarealer.
Utmarksbeite forsvinner
Vi opplever mer og mer at det er store konflikter om hvem som skal ha tilgang til våre naturressurser og landområder. Både hytteutbygging, veiutbygging, gruvedrift og skianlegg er utbygginger som står i veien for beiteretten. Vi har skrevet om dette her på Steigan.no.
Nå går 3 tillitsvalgte Norsk Bonde og Småbrukarlaget ut i et innlegg i Gudbrandsdølen Dagningen og kritiserer Statsforvalteren i Innlandet region 3. Statsforvalteren får sterk kritikk for sin håndtering av forvaltinga av jerv.
Kjell Erik Brandstadmoen (småfeutvalet), Ann Guro Hansen (rovdyrutvalet) og Ole-Petter Berget (utmarksutvalet) i NBS spør om hvor beitedyra skal gjøre av seg? De skriver:
«Så er turen kommen til Gudbrandsdalen. Nå skal sauebønder i norddalen kjøpast ut. Hos statsforvaltaren i Innlandet er det kommen nye kostar. Dei er ikkje heilt nye, dei har jobba for Fylkesmannen i Hedmark før. Der har dei kjøpt ut og avvikla beitebruken i store deler av det gamle Hedmark.
Nå er desse altså blitt den nye forvaltninga for Innlandet. I region 3 som skal ha jerv, viser det seg nå at forvaltninga ikkje har kontroll. Kontroll på jerven altså. Og det verkar ikkje som om dei vil ha det heller. Og da er det vel greitt å kjøpe ut sauebøndene, da?
I Gudbrandsdalen er det framleis forholdsvis tett med gardsbruk, små, mellomstore og store. Dette gjer at dalen ser ut slik den gjer. Til glede for dei som bur der og dei som ferierer eller berre reiser gjennom dalen.
Dette vil tydelegvis statsforvaltaren gjere noko med. Fjellets slåttekar skal kjøpast ut. Fjellet skal gro ned. Til fordel for jerven sjølvsagt.»
De peker på at bestanden av jerv er over bestandsmålene, og Stasforvalteren har ikke tenkt å gjøre noe med dette. Bøndene opplever dyretragedier og trenger hjelp for å takle dette. I tillegg får de redusert inntekt pga avkortning i erstatningen.
Dersom vi skal øke vår sjølbergingsevne er det viktig å ta i bruk beiteressursen både i inn- og utmark. 95% av landarealet i Norge er utmark og omtrent halvparten av dette kan brukes til husdyrbeite. Husdyr som sau, geit og storfe kan utnytte denne utmarka og bidra til økt produksjon av norsk mat.
Vi har skrevet om viktigheten av å legge til rette for utmarksbeite på Steigan tidligere.
https://steigan.no/2022/08/vi-trenger-fortsatt-seterdrift-i-norge/
Sjøl om Regjeringa skulle komme med noe i Statsbudsjettet i oktober som viste at de gikk noe i riktig retning mot det de antyda i Hurdalserklæringa spørs det vel om det er for seint.
Skal Vi Danse med politikere
Av Philip Giraldi - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/skal-vi-danse-med-politikere/
USAs utenrikspolitikk har blitt ren komedie
Av Philip Giraldi 6. september 2022 Information Clearing House
Hvis den ustoppelige danseduoen Biden og Blinken seriøst prøver å legitimere sitt syn at USA er og bør være verdens hegemon, gjør de det på feil måte. De bør ta føringen fra Ukrainas president Volodymyr Zelensky ved å gjøre pressekonferansene deres til underholdning med dansende bjørner og lettkledde artister som piruetterer og synger på scenen. De ville ha nytte av å minnes om hvordan Zelensky kom til makten gjennom sine fremføringer av komedierutiner der han spradet rundt på høye hæler med tre kolleger som så ut til å håne det som kan tolkes som homofile manerer for å underholde publikum? Eller kanskje den enda mer bisarre forestillingen der Zelensky ville spille piano med penis?
Hvis man kan huske alt dette, vil det absolutt hjelpe å forstå utenrikspolitikken som på en eller annen måte utspiller seg i Ukraina, der Zelensky har gått over til å bli en serismilende fyr som er dyktig til å be om penger og våpen. Hans trygling har blitt en skamløs fulltidsbeskjeftigelse ettersom han nå metter eteren på tusenvis av skjermer via videolink over hele verden og er innom både større og mindre sammenkomster. Den australske journalisten Caitlin Johnstone husker hvordan han har dukket opp på «Grammy Awards, filmfestivalen i Cannes, World Economic Forum og sannsynligvis Bilderberg-gruppen også, mens han i tillegg har hatt møter med kjendiser som Ben Stiller, Sean Penn, og Bono / Edge fra U2. Det er den travelste PR-turen han kunne hatt uten å diskutere den strategiske betydningen av langdistanseartilleri på Barne-TV».
Men det kan faktisk bli neste ettersom NPR [National Public Radio] helt klart er en av Zelenskys største fans. Man mistenker også at før den ukrainske presidenten er ferdig, skal han tale til et Rotarymøte i Sioux Falls, South Dakota. Og Zelensky har til og med gjort tigging til en familieaffære da han med sin kone Olena ble ønsket velkommen av presidenten og førstedamen i Det hvite hus mens han også holdt tale til den amerikanske kongressen, og ba amerikas lovgivere om å gi rikelig med penger og ting som smeller for å forhindre ambisjonene til en Vladimir Putin. Som hun sa er hun bekymret for at sønnen og datteren hennes ikke skal kunne gå tilbake til skolen og universitetet til høsten. Hun observerte da at «Vi ville ha svar hvis vi hadde luftvernsystemer» som ville muliggjøre en «felles seier i livets, frihetens og jakten på lykkens navn».
Et høydepunkt i de siste påfunnene må faktisk være den unike forsidefotograferingen av magasinet Vogue, der kjæresteparet Volodymyr og Olena gliser og klemmer foran kameraene og Zelensky erklærer sin udødelige hengivenhet. Bortsett fra Vogue, er hele Zelensky-forestillingen, koreografert som den er av neocons i og utenfor administrasjonen, perfekt farge- og bildekoordinert. Zelensky har endeløs tilførsel av triste olivenfargede t-skjorter, og i Kiev mottar han en jevn strøm av statsmenn og til og med regjeringssjefer fra Europa og USA, inkludert den amerikanske statsadvokaten Merrick Garland, som har utnevnt en erfaren spesialetterforsker, dvs. ‘nazijeger’-etterforsker fra justisdepartementet ved navn Eli Rosenbaum for å se på mulige russiske krigsforbrytelser.
Den dynamiske duoen Garland / Rosenbaum vil ikke se nærmere på mulige ukrainske krigsforbrytelser som det nylige attentatet på Darya Dugina i Moskva, da det ikke er en del av mandatet fra Biden / Blinken, og dessuten er ukrainerne USAs venner, akkurat som israelerne som er så gode venner at de også får frikort til hva enn de påfører palestinerne, inkludert å skyte eller sprenge sivile. Faktisk er Zelenskys hvite hus-godkjente budskap alltid det samme: «gi oss penger og våpen og vi vil beseire russerne». Så Honest [ærlige] Joe Biden gir dem pengene og tingene som smeller, og til gjengjeld får de et hjertelig håndtrykk når bunkene med sedler blir overført til bagasjerommet på noens bil. Alt dette får en til å lure på om Mr Z er den mest pålitelige kilden for noe som har med ham selv og sine korrupte følgere å gjøre, gitt de tilbakevendende rapportene om at noen av de donerte våpnene finner veien til det svarte markedet like raskt som pengene går i lommene til tjenestemennene. Zelensky har reagert på kritikken ved å stenge opposisjonspartier og media, myrde dissidente politikere og sparke eller fengsle enhver tjenestemann som kan være tilbøyelig til å være uenig med ham.
Bortsett fra alt det, er det angivelig en krig på gang, noe som kanskje ikke fremgår av all hestehandelen som foregår i presidentpalasset. Det ser også ut til å være kontraintuitivt at russerne, som uten bevis blir beskyldt for den den ene grusomheten etter den andre, tilsynelatende har vist seg villige til å la Zelensky underholde alle sine gjester uforstyrret. Hvis man virkelig begår så mange krigsforbrytelser, hvorfor ikke legge til en til på listen ved å sprenge presidentpalasset i Kiev og både drepe Zelensky og sannsynligvis avslutte krigen med et slag?
Det er faktisk to kriger som finner sted samtidig. Det pågår riktignok kamper rundt Donbass, men den viktigste konflikten er den falske krigen som føres av Biden-administrasjonen og en rekke europeiske regjeringer til støtte for det som faktisk finner sted i Ukraina. Dette siste aspektet av krigen består av kanskje den mest kvelende – og effektive – propagandakampanjen verden noen gang har sett. Den inkluderer Joe Biden og hans ensemble av gjøglere, men den har også en støttende rollebesetning bestående av NATO, en rekke europeiske statsoverhoder og praktisk talt alle vestlige medier. Sosiale medier har også sluttet seg til kampen og forbyr nyhetshistorier og meninger med russisk opprinnelse, og bruker algoritmer og andre former for manipulasjon for å få rapportering til fordel for Moskva å forsvinne. Den allierte innsatsen for å beseire og ødelegge Russland er avhengig av løgner, halvsannheter og rent av bedrag. Men hvorfor gidder de å gjøre det? Det er fordi krigen kunne vært forhindret, noe Det hvite hus og andre regjeringer ikke kan innrømme for offentligheten. Det gir absolutt ingen mening og vil ikke være til nytte for noen når den er over, og «over» kan bety «virkelig over» ettersom atomvåpen er på bordet.
Men hva med den gode gamle amerikanske eksepsjonalismen som Biden-Blinken og den trofaste krigeren Merrick Garland skal forsvare? Vel, den ser ut til å ha gått på en smell, da det meste av verden som ser fiaskoen utspille seg i Ukraina tilsynelatende ikke setter særlig pris på den angelsaksiske sansen for humor. For dem ville krigen i Ukraina aldri ha startet hvis USA og europeere hadde lagt ned den minste innsats som meglere for å komme frem til en forhandlingsløsning. De har gitt opp USA som en ‘kraft for det gode’ og har heller konkludert med at Washington er en global bølle og simpel aggressor.
Tidligere oberst i det amerikanske luftvåpenet og PhD Karen Kwiatkowski har en interessant historie å fortelle om hvor langt de mektige har falt. Hun skriver «…jeg så at Salomonøyene hadde nektet (egentlig ignorert, som er enda bedre) en forespørsel fra et fartøy fra den amerikansk kystvakten om å komme til havn for å kjøpe drivstoff … ‘med ekte US dollars, y’all!’ Hvorfor drev den amerikanske kystvakten rundt i det sørlige Stillehavet – hadde de gått seg bort? Etter å ha fått et mer fullstendig bilde – lette de etter lovbrytende fiskere, og det var dit oppdraget deres tok dem…» Så hva var USAs reaksjon på denne forargelsen, som umiddelbart ble beskyldt på innblanding fra kineserne? Vi trenger «en ny ambassaå Salomonøyene… sammen med en ny femårig handlingsplan for Stillehavet».
Under den kalde krigen før Sovjetunionen kollapset i 1991, var en vanlig kommentar at landet økonomisk og politisk hadde blitt en «Øvre Volta med raketter», noe som tilsa at Sovjetunionen brukte så mye på våpen at den sivile økonomien var sultet på ressurser. Vel, velkommen til det tidligere USA. Ettersom nasjonens tilbakegang og fall uten tvil vil bli tillagt millioner av hovedsakelig latinamerikanske ‘asylsøkere’ som strømmer over Amerikas sørlige grense, kan USA som et «Bolivia med atomvåpen» være mer passende. Verden er lei av Washington og dens pretensjoner, og huset vil uungåelig falle sammen når Bidens billioner dollar ekstra gjeldsbølge fører til konkurs i Argentina-stil. En kraftig kursendring kan kanskje løse noen av problemene, men det er snart valg som Det hvite hus er opptatt av å vinne ved å oversvømme sine utvalgte valgkretser med ‘donasjoner’ i bytte mot stemmer, en praksis som en gang i tiden ville blitt sett på som korrupsjon. Når jeg tenker på det, har USA blitt en bananrepublikk drevet av en i hovedsak kriminell gjeng som veksler med noen års mellomrom for å late som om de er et demokrati. Man kan ikke gå mye lavere enn det, men Biden prøver sikkert!
Denne artikkelen av Philip Giraldi ble først publisert av Information Clearing House.
Oversatt til norsk for steigan.no av Runar B.
IAEA-sjef motsier Kievs politisering av besøk til Zaporizhzhia kjernekraftverk
Av skribent - 13. september 2022
https://steigan.no/2022/09/iaea-sjef-motsier-kievs-politisering-av-besok-til-zaporizhzhia-kjernekraftverk/
IAEA må forbli apolitisk til tross for press fra Ukraina
Av Ahmed Adel, Anti-War, 7. sept. 2022
Lederen for Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA), Rafael Grossi, motsatte seg ukrainske myndigheter 31. august, ved å understreke at hans besøk til Zaporiia kjernekraftverk var et «teknisk oppdrag» som hadde som mål å forhindre en atomulykke. Hans kommentarer kom da Kiev hevdet at besøket hans var et skritt mot å «de-okkupere» kraftverket fra russisk kontroll.
Grossi, som ledet oppdraget, ankom den ukrainske byen Zaporizhzhia 31. august, nær kraftverket. På spørsmål om anlegget kunne bli en demilitarisert sone, sa han at «dette er et spørsmål om politisk vilje», og la til: «Men mitt oppdrag – jeg tror det er veldig viktig å etablere (dette) med all klarhet – mitt oppdrag er et teknisk oppdrag.»
– Det er et oppdrag som forsøker å forhindre en atomulykke. Og for å bevare dette viktige (atomkraftverket),» sa han.
31. august fortalte den ukrainske energiministeren Galushchenko til Reuters, at IAEA-oppdraget til det russisk-kontrollerte atomanlegget ved Zaporizhzhia var et skritt mot å «de-okkupere og demilitarisere» stedet, noe som fikk Grossi til å understreke at det bare var et «teknisk oppdrag».
Atomkraftverket, det største i Europa, ble tatt av russiske styrker i mars, men drives fortsatt av ukrainske ansatte. Stedet ligger mindre enn 10 km fra ukrainske posisjoner over Dnipro-elven og har kommet under gjentatt beskyting den siste måneden, med Ukraina og Russland som anklager hverandre for å være ansvarlige.
Mange synes det er vanskelig å tro at Russland er ansvarlig for beskytingen, da de ikke har noe å vinne ved å ødelegge viktig infrastruktur som de allerede kontrollerer. I mellomtiden kan Ukraina være motivert til å beskyte anlegget, da de kan fortsette å manipulere vestlige publikum via sin intense medie-kampanje, ved å benekte slike angrep og hevde at Russland snart vil være ansvarlig for en atomkatastrofe.
Grossi ankom stedet og sa: «Forskjellen mellom å ha IAEA på stedet og ikke ha oss der er som dag og natt. Jeg er fortsatt alvorlig bekymret for situasjonen ved Zaporizhzhya kjernekraftverk – dette har ikke endret seg – men den fortsatte tilstedeværelsen av IAEA vil være av avgjørende betydning for å bidra til å stabilisere situasjonen. Jeg er utrolig stolt av det kritisk viktige og modige arbeidet IAEA-teamet nå er i stand til å utføre på ZNPP.
Selv om Kiev forsøkte å manipulere slike uttalelser til å bety at Russland snart vil forlate stedet, betyr det også at det vil være nøytrale observatører til ethvert fremtidig angrep mot kraftverket. Til tross for at det ikke er IAEAs oppdrag å holde noen ansvarlige for angrep, da deres fokus er rent teknisk, vil de være øyenvitner til eventuelle nye angrep, og Kiev vil kanskje unngå en ny fiasko som avdekkingen av mytene «Ghost of Kiev» og «Snake Island».
Grossi forklarte reisens natur: «Teamet vårt på bakken mottok direkte, rask og pålitelig informasjon om den siste betydelige utviklingen som påvirker anleggets eksterne kraftsituasjon, samt reaktorenes driftsstatus. Vi har allerede en bedre forståelse av funksjonaliteten til reserveledningen ved tilkobling av innretningen til nettet. Dette er viktig informasjon for å vurdere den overordnede situasjonen der.
Med Zaporizhzhia kjernekraftverk som arbeider med begrenset kapasitet, betyr det også at Ukraina går glipp av potensielle nye muligheter for inntekter, spesielt i en tid da Europa håper kjernekraft kan bidra til å kompensere for tap av olje- og naturgassimport fra Russland, som ble pålagt gjennom selv-destruktive sanksjoner, som nå slår massivt tilbake.
Selv om Tyskland planla å stenge alle sine atomreaktorer innen utgangen av året, er det debatt om å holde dem i drift da landet står overfor en økonomisk krise som ikke er sett siden forrige århundres to verdenskriger. Nabolandet Belgia, som planla å stenge to reaktorer innen 2025, har besluttet å holde dem i gang til minst 2030-tallet. Frankrike, som går i motsatt retning av Tyskland og Belgia, ønsker å bygge ytterligere 14 reaktorer i løpet av de kommende tiårene, det samme gjør Storbritannia, Tsjekkia, Polen og andre.
Ikke desto mindre mislyktes Kievs forsøk på å politisere IAEA-oppdraget fullstendig, da byrået gjorde det klart at dets eneste intensjoner er tekniske. Dette vil ikke avskrekke Kiev fra å fortsette slike forsøk på å politisere byrået, og det gjenstår å se om IAEA vil gå samme vei som OPCW, organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen, som ydmykende ble avslørt for prøve å dekke over en knusende rapport om Syria, og dermed mistet sin troverdighet.
Ahmed Adel er en Kairo-basert forsker på geopolitikk- og politisk økonomi.
Artikkelen er hentet fra Atiwar.com:
Artikkelen er oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell