Nyhetsbrev steigan.no 13.09.2021
«Nå er det vanlige folks tur»
Av innsendt/red - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/na-er-det-vanlige-folks-tur/
Av Niels Gerhard.
Arbeiderpartiet lover at om Støre kommer til roret, blir det vanlige folks tur.
…Endelig tenker vi, for hittil har AP jobbet mest for industrien og andre uvanlige folk, så det er bra at de nå vil tenke litt på vanlige folk, også.
Men mange spørsmål presser seg frem:
Hvem er egentlig disse vanlige folk, som Støre vil ta med på en uvanlig vanlig tur?
og hva med alle de andre som ikke er vanlige?
Er Støre vanlig nok til å lede vanlige folk?
Han mener det selv, men hvis han er så vanlig, hva gjør ham da i stand til å være statsminister og lede nasjonen Norge?
Skal han gjøre som Erna har hatt for vane, å selge nasjonen bit for bit?
Nå har Erna solgt landets felles ressurser, så da kommer turen kanskje til vanlige folks eiendeler?
Ap vil beskatte parkering på egen grunn, så da er det vel ingenting som ikke kan beskattes?
Dyrene ble reddet av Noahs Ark,
men hvordan skal vanlige folk reddes av Støres Ark?
Støres Ark er jo bare A4 – og vanligvis ganske så blanke…
Erna Solberg: «Vi kan da ikke ta hensyn BARE til naturen»
Av skribent - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/erna-solberg-vi-kan-da-ikke-ta-hensyn-bare-til-naturen/
Med én setning på Dagsrevyen fikk Erna Solberg fram sammenhengen mellom motorveier, natur, mobilitet, miljø, barnefamilier og bolignød. Og klima. Her er hvordan. Dette skriver kommentator Thomas Vermes i ABC Nyheter.
Vermes skriver:
«Hvis man bare mener at man skal ta vare på natur og ikke ta vare på konkurransekraften og evnen til å bygge bo- og arbeidsmarkedsregioner slik at barnefamilier kan ha en håndterbar hverdag, så kan man si at da kan man bare legge vekt på naturen».
Med disse ordene på Dagsrevyen 30. august klarte statsministeren å koble den dype sammenhengen mellom noen av de viktigste temaene i stortingsvalget.
Naturødeleggelsene, klima- og samferdselspolitikken, eksemplifisert med bygging av firefelts motorveier, og «løsningen» på boligkrisen i byer der sykepleiere og lærere ikke lenger har råd til å bo:
De kan pendle lenger.
I 2019 kom FNs klimapanel med en egen rapport som viste at inngrep i landarealer er en av de viktige årsakene til klimautslipp, skriver Vermes:
– Menneskenes utnyttelse av landarealene er nå uten sidestykke, het det.
«Norge, mot slutten av oljealderen, ville ha mye ny og rask vei, men orket ikke å betale litt ekstra for mer skånsomme løsninger. Derfor raserte vi dyrket mark, elvedeltaer og annen urørt natur – fordi vi ikke nøyde oss med 90 km/t, men så det som en menneskerett å sette cruise-kontrollen på 110».
Slik formulerer Anders Bjartnes i Energi og klima det.
Ingen kan beskylde Erna Solberg for å ta hensyn til naturen
Sannsynligvis vil det vise seg at ingen statsminister i Norge har stått bak like mye naturødeleggelse som Erna Solberg.
Macrons «kamp mot terror» avslørt i saka om samarbeidet mellom Lafarge og IS
Av red. PSt - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/macrons-kamp-mot-terror-avslort-i-saka-om-samarbeidet-mellom-lafarge-og-is/
Den franske presidenten Emmanuel Macron har gang på gang sagt at han «bekjemper terror», men hulheten i disse erklæringene er sjeldent klart avslørt i saka mot sementgiganten Lafarge og deres samarbeid med Den islamske staten.
Det tyrkiske nyhetsbyrået Anadolu Agency (AA) viser at fransk etterretning var fullstendig klar over at Lafarge samarbeidet med IS og at selskapet løpende informerte etterretningstjenesten om disse kontaktene.
AA har lagt fram dokumentene på Twitter:
Dette er et sammendrag av artikkelen fra AA:
Lafarge blir etterforsket for anklager om å «ha deltatt i forbrytelser mot menneskeheten» med den begrunnelse at de betalte Daesh for å kunne utføre sine aktiviteter i Syria. Den tidligere administrerende direktøren i selskapet ble også siktet for å ha betalt terrorgruppen Daesh for å la firmaet fortsette å operere i Syria. Det franske selskapet skal ha betalt Daesh og andre terroristgrupper rundt 5,6 millioner dollar mellom 2012 og 2014, slik at produksjonen ved fabrikken i Nord-Syria ikke skulle bli stengt. Lafarges syriske datterselskap Lafarge Cement Syria ble også antatt å ha brukt falske kontrakter for å kjøpe drivstoff fra Daesh.
Ifølge rettsprotokollen innrømte etterretningsoffiseren at Lafarge var hans informasjonskilde i Syria. Etterretningsoffiseren fortalte dommeren hvordan de franske hemmelige tjenestene utnyttet Lafarge-fabrikken. I postene ekskluderte ikke etterretningsoffiseren Daesh og sa at i perioden 2012-2014 sendte Lafarge sement til alle væpnede grupper i Syria, inkludert Hayat Tahrir al-Sham (HTS), den al-Qaida-tilknyttede terrorgruppen som formelt var kjent som Nusra-fronten. «Vi tilnærmet oss situasjonen rent opportunistisk og utnyttet Lafarges fortsatte arbeid,» sa etterretningsoffiseren i retten. Detaljene for å sende sement til Daesh ble diskutert i korrespondansen mellom Veillard og det franske innenriksdepartementet for etterretning 1. september 2014.
Ifølge et etterretningsdokument som ble avslørt tidligere i år, ble franske statstjenestemenn informert om betalinger fra sementgiganten Lafarge til Daesh-terrorister i Syria. Det konfidensielle dokumentet fra august 2014 bemerker at Lafarge hadde inngått en avtale med Daesh for å opprettholde kommersiell virksomhet i Syria, rapporterte avisa Liberation. I følge avtalen tillot Daesh-terrorister Lafarge å fortsette å utføre operasjoner i den beslaglagte fabrikken i Jalabiya i Nord -Syria mot 13 millioner euro (15,3 millioner dollar). Lafarge står overfor en rekke saker om brudd på embargoen, som truer arbeidernes liv og finansierer en terrororganisasjon.
En sementgigant i krigen mot Syria
Den tidligere norske etterretningsmannen Jacob Wærness spiller en sentral rolle som vitne i saka om at sementselskapet Lafarge skal ha finansiert terrorgruppa IS i Syria, sier den franske journalisten Matthieu Fauroux til NRK.
Ut fra de forklaringene Wærness sjøl har gitt både i intervjuer og i sin egen bok om tida i Syria er det liten tvil om at Lafarge har betalt penger til terroristgrupper i Syria, inkludert Den islamske staten.
Men det forteller bare om en liten flik av den rolle Lafarge har spilt i Syria, og oppstyret rundt disse betalingene kan fungere som et røykteppe som dekker over en mye mer omfattende rolle. Sett dette i sammenheng med de veldige tunellanleggene som er avslørt i Øst-Ghouta og Douma. Dette er ingeniør- og konstruksjonsarbeid i verdensklasse. De enorme mengdene med betong og armeringsstål som trengtes for å bygge disse underjordiske festningene må ha kommet et sted fra, og alt tyder på at det må ha kommet nettopp fra Lafarge. Deres anlegg i Jalabiyya i det nordlige Syria hadde på det meste en produksjonskapasitet på 3 millioner tonn betong i året. For å få et begrep om hvor mye dette er kan man tenke på at det er mer enn hva Frankrike brukte på å bygge Maginot-linja og det et omtrent halvparten av den totale mengden betong Tyskland brukte på å bygge Siegfried-linja i 1938–39.
Alt tyder på at det er nettopp Lafarge som har vært utpekt til å gjøre jobben med å bygge de sterke militærbasene for vestmaktenes og oljediktaturenes leiehærer i Syria. Det er dette som forklarer hvorfor det har vært og fortsatt er så vanskelig for den syriske hæren å knekke jihadistene. Deres bunkere har vært nesten uinntakelige fordi de er konstruert av verdens fremste eksperter på sånt.
Lafarge er ikke bare verdens største betong- og anleggsselskap. Selskapet hjalp til i krigen mot Irak i 1991 og hadde en periode en direktør ved navn Hillary Rodham Clinton.
Lafarge er verdensledende i bygningsmaterialer. Og selskapet har vært en av de store krigsprofitørene i Irak. Vi har tatt opp denne saka tidligere her, her og her. De har åpenbart spilt en nøkkelrolle i å forsyne terroristene i Syria med tilstrekkelig sement til å bygge de enorme underjordiske anleggene i Øst-Ghouta og andre steder. Disse tunellene og underjordiske rommene har gjort det mulig for terroristene å frakte inn enorme mengder våpen og utstyr, samt også naturligvis terrorister, og det har gjort det mulig for dem å opprettholde sin terrorbombing av Damaskus, som har drept og såret et stort antall mennesker i den syriske hovedstaden.
Oljefondet har vært blant de største eierne i det som nå heter LafargeHolcim. i 2019 var investeringa oppe i 10,5 milliarder kroner. Ved utgangen av 2020 hadde fondet solgt seg ned til 5,7 milliarder, men aksjeposten var fortsatt betydelige 1,95% av totalen. Men MarketScreeneroppgir at fondet eier 2,99% av holdingselskapet Holcin Ltd.
I 2019 la BlackRock fram planen for den kommende krisa: – En finansiell operasjon uten sidestykke
Av Pål Steigan - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/i-2019-la-blackrock-fram-planen-for-den-kommende-krisa-en-finansiell-operasjon-uten-sidestykke/
I august 2019 var det et møte i G7 i Jackson Hole, Wyoming. Der deltok også sentralbanksjefene i disse landene. På det møtet la BlackRock, som er verdens største investeringsfond, fram en rapport og en plan for den kommende økonomiske og politiske krisa.
På det tidspunktet var det klart for finanseliten at ei ny finanskrise var under oppseiling, og BlackRock mente at denne krisa ville kreve tiltak man «ikke hadde sett maken til tidligere». De la fram en plan for hvordan dette skulle gjøres.
Planen ble presentert i dokumentet Dealing with the next downturn: From unconventional monetary policy to
unprecedented policy coordination.
I dokumentet ble det pekt på at ti år med «kvantitative lettelser» ikke hadde lykkes med å skape forutsetninger for en ny vekst. Sentralbankene hadde pumpet enorme mengder digitale penger inn i økonomien, men fortsatt var det ikke tegn til at den ville lette. Rentenivået fortsatte å være null eller under null. I den finanskrisa som da var under oppseiling, ville det derfor ikke være tilstrekkelig pengepolitisk rom for å takle den neste nedgangen, skrev toppene i BlackRock.
«Going direct» eller en finanspolitikk «uten sidestykke»
Forfatterne av dokumentet var Elga Bartsch, sjef for Macro Research, BlackRock Investment Institute, Jean Boivin –sjef for BlackRock Investment Institute, Stanley Fischer – seniorrådgiver, BlackRock Investment Institute og Philipp Hildebrand nestleder i styret for BlackRock. Tre av de fire kom fra sentralbanker i USA, Canada og Sveits før de ble hyret av BalckRock.
Planen deres gikk ut på å viske ut skillelinja mellom statenes budsjettpolitikk og sentralbankenes finanspolitikk i det de kalte et tiltak «uten sidestykke».
Forfatterne skrev i hvitboka at «i den neste nedgangen er den eneste løsningen for en mer formell – og historisk uvanlig – koordinering av pengepolitikken og finanspolitikken for å gi effektiv stimulans.» De kalte dette «å gå direkte».
En måned etter møtet i Jackson Hole begynte U.S. Federal Reserve et støtteprogram der de pøste ut hundrevis av milliarder sentralbankdollar i uka til Wall Street. The Feds egne dokumenter sier at det ble overført 215 milliarder dollar om dagen eller 6.230 milliarder dollar på 29 dager!
BlackRock ble så leid inn av The Fed, The Bank of Canada, Den europeiske sentralbanken og den svenske Riksbanken til å styre denne politikken.
I USA sendte Kongressen 454 milliarder dollar av skattebetalernes penger over til The Fed, som så multipliserte dette opp til 4.540 milliarder sentralbankdollar.
Dette er å «gå direkte». Staten overleverer virkelige penger fra budsjettet til snetralbankene, som pumper dem opp og pøser dem inn i finansmarkedet. Der brukes de til å pumpe opp selskapenes aksjeverdier, noe som igjen øker papirformuen til finansfyrstene, slik vi har sett i løpet av «pandemien».
Et sammendrag av BlackRocks plan finnes her.
Forfatterne skriver:
«En ekstrem form for «gå direkte» ville være en eksplisitt og permanent monetær finansiering av en finanspolitisk ekspansjon, eller såkalte helikopterpenger.«
For å begrunne en så ekstrem korporativ politikk trengtes det ei krise
BlackRock team skriver:
«En praktisk måte å «gå direkte» på, må levere følgende. Dette kan gi følgende:
definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering;
under disse omstendighetene et eksplisitt inflasjonsmål som skattemessige og monetære myndigheter i fellesskap er ansvarlige for å oppnå;
en mekanisme som muliggjør en smidig implementering av produktiv finanspolitikk, og;
en klar exit -strategi. En slik mekanisme kan ha form av en stående nødskattemekanisme. Det ville være et permanent oppsett, men ville bare bli aktivert når pengepolitikken tappes ut og inflasjonen forventes å systematisk underskrive målet over politiske horisonten.»
For å få aksept for å pøse så mye offentlige penger over i finansmarkedene var det altså nødvendig å «definere de uvanlige omstendighetene som krever en slik uvanlig koordinering«, og så sannnelig kom det ikke ei krise som passet ypperlig til det formålet, nemlig den såkalte «pandemien».
Og der gjorde myndigheter over hele verden noe de aldri hadde gjort før, de stengte øknomien, gjennomførte lockdown og gjennom sosial distansering og etterhvert også maskepåbud, skapte de en situasjon der den normale økonomien ikke fungerte. Det ble nødvendig å ta opp ekstremt store lån og trekke tusenvis av milliarder dollar ut av statsbudsjettene for å holde samfunnsmaskineriet noenlunde i gang.
Disse enorme overføringene – uten historisk sidestykke – havnet i finansmarkedene og gjorde dermed finanseliten til de ubestridte vinnerne av denne klassekampen ovenfra uten sidestykke.
Et finansielt kupp mot menneskeheten
Det kuppet som finanseliten med BlackRock i førersetet gjennomførte etter møtet i Jackson Hole er også uten sidestykke. Vi skrev 7. februar 2021:
Den største krisa i kapitalismens historie – kamuflert som ei helsekrise
Krisa 2020–2021 er den største krisa i kapitalismens historie, mye større enn finanskrisa i 2008 og også større enn den krisa som ble utløst i 1929. De som har fulgt med en stund har visst at kapitalismen var overmoden med ei ny krise, slik ikke minst Tollef Hovig har pekt på i en rekke artikler på steigan.no. Men det særegne var at krisa fikk form som ei helsekrise. Vi er midt oppe i den største klassekampen noensinne, og arbeiderklassen har stort sett vært forsvarsløs.
I reine penger er det overført mer enn 6.000 milliarder dollar til finansmarkedene, mens arbeiderklassen, de afttige og middelklassen er de store taperne: The Guardian: Covid-19 har kostet verdens arbeidere 3.700 milliarder dollar.
Hundrevis av millioner arbeidsplasser er gått tapt. Reallønna har falt enormt og vil fortsette å falle. Statskassene er blitt plyndret i stor stil til fordel for finanskapitalen. Dette vil føre til gigantiske nedskjæringer av offentlige budsjetter og tvinge fram en storstilt privatisering i alle sektorer, slik at ytterligere gigantformuer vil bli skyflet over til finanskapitalen.
FNs International Labour Organization (ILO) har regnet ut at antall tapte arbeidstimer for verdens arbeidere i 2020 tilsvarer et tap av 255 millioner fulltidsjobber. Det er fire ganger så mange jobber som det som gikk tapt i finanskrisa, skriver ILO.
Verdensbanken har regnet ut at lockdownpolitikken har økt antallet ekstremt fattige i verden med 150 millioner. Den hungersnøden som vil følge i kjølvannet av nedstengningene vil ramme et par hundre millioner. Verdens matvareprogram beregnet at 270 millioner mennesker ble rammet av sult i 2020, en oppgang på 70 prosent fra året før.
Stengte skoler har rammet 1,6 milliarder barn og skadevirkningene vil følge dem i årevis framover. Dette også bekreftet i en vitenskapelig studie, til alt overmål fra Harvard University, Brown University og Bill and Melinda Gates Foundation. Lockdownpolitikken har vært til drastisk skade for arbeiderklassen, mens de rike har gjort det godt.
Studien beregner hvordan forskjellige sysselsettingsgrupper har blitt påvirket i løpet av pandemien til dags dato. Funnene avslører at lockdown har vært fullstendig ødeleggende for arbeidere nederst i den økonomiske næringskjeden, men at det øverste nivået faktisk fikk det bedre. Analysen undersøkte sysselsettingsnivået i januar 2020, før koronaviruset spredte seg mye og før lockdown og andre restriksjoner på økonomien ble satt i verk. Det sammenlignet dem med sysselsettingstall fra 31. mars 2021.
Det bildet som trer fram av denne sammenligninga er et bilde av ødeleggelse av arbeiderklassen.
Dette skriver Brad Polumbo i Foundation for Economic Education.
Les: Koronakrisa er mye verre enn finanskrisa
Størrelsen på den finansielle støtten
I artikkelen Hvorfor pandemikrisen er kapitalens favorittkrise skriver Tollef Hovig:
La oss først se litt på størrelsene i disse bevegelsene. Verdens BNP i 2019 var USD 87 trillioner dollar. Av det var USAs andel 21 trillioner, EUs 16 trillioner og Kinas 14 trillioner USD. Man kan innvende at siden jeg måler dette i USD er USAs BNP satt 25% for høyt. Dersom man måler det som faktisk er produsert hadde tallene vært USA 16, EU 13 og Kina 17 trillioner, men la oss se bort fra det her.
I et intervju 15. oktober, New Bretton Woods Moment, sier IMF sin direktør, Kristalina Georgieva, at det er puttet inn 12 trillioner USD i finanskapital (kreditt eller støtte) hvorav 7,5 trillioner USD er skapt av sentralbankene. Disse 12 trillionene utgjør rundt 14% av verdens BNP. Det tilsvarer omtrent to til tre års kredittilførsel gjennom den tidligere ordinære kanalen, økning av låne/gjeldsberget. I tillegg har det blitt og kommer til å bli sanert bort en del produksjonskapital, slik at forholdet mellom kapital og vare- og tjenesteproduksjonen øker ytterligere.
Det Hovig beskriver er konsekvensene av den planen som BlackRock kalte å «gå direkte».
Tåka letter og vi ser nå mye klarere hva slags gigantisk finansiell og politisk svindel vi har vært utsatt for de siste to årene. Dokumentene og planene er fullt offentlige og tilgjengelige for enhver som kan lese. Statistikken som viser resultatene av denne politikken er også lett å sette seg inn i.
I videoen i artikkelen (følg lenke under overskriften) diskuterer John Titus hva det vil si «å gå direkte».
Protester mot regjeringens planer om å snikinnføre et evigvarende korona-diktatur
Av Bjørn Nistad - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/protester-mot-regjeringens-planer-om-a-snikinnfore-et-evigvarende-korona-diktatur/
Av Bjørn Nistad.
Regjeringen har i de siste månedene skapt et inntrykk av at korona-tiltakene er under avvikling og snart vil være fullstendig opphevet. Dette er løgn, utvilsomt med tanke på det forestående valget. I realiteten planlegger regjeringen å forlenge korona-tiltakene , i første omgang til 1. juli 2022. Dersom folk ikke protesterer, risikerer vi å få et evigvarende smittevernsdiktatur.
Den 10. september 2021 – to dager før stortingsvalget – sendte regjeringen et forslag om å videreføre ordningene med karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat ut på høring.
Høringsfristen er særdeles knapp: 24. september 2021.
Dette dramatiske forslaget – nærmest en form for statskupp – som åpner for et evigvarende smittevernsdiktatur ved at smittevernstiltakene stadig fornyes til tross for at det er null bruk for dem, har blitt forbigått i taushet av de etablerte massemediene. Selv leste jeg ved en tilfeldighet om forslaget på Steigan.no.
I denne situasjonen er det livsviktig at vanlige borgere protesterer mot regjeringens planer om å gjøre det helvetet vi har levd i de siste to årene til den nye normalen. Kommer det titusener av protester mot planene om et evigvarende smittevernsdiktatur, vil myndighetene kanskje få kalde føtter og gi oss friheten tilbake.
Send inn din protest her: Høringssvar.
Jeg tillater meg å gjengi mitt eget høringssvar:
Ønsker regjeringen å fremprovosere konflikt?
Korona kan i dag umulig utgjøre en trussel mot samfunnet eller befolkningens helse. Alle som med noen grad av rimelighet kan sies å være truet av korona, har kunnet vaksinere seg for flere måneder siden. Myndighetene påstår selv at korona-vaksinen beskytter mot død og alvorlig sykdom. I det siste halvåret har bare 2-3 personer dødd av korona. Under 100 personer er innlagt på sykehus på grunn av korona. I Danmark, et land det er naturlig å sammenlikne seg med, er alle korona-tiltak nå opphevet.
Når myndighetene til tross for dette tar til orde for å forlenge de tvangsmessige korona-tiltakene, kan dette umulig dreie seg om hensynet til folkehelsen. Jeg klarer bare å finne to forklaringer: 1) Myndighetene ønsker å teste ut tiltak for å kontrollere befolkningen. 2) Erna Solberg og kretsen rundt henne, som regner med å tape valget, ønsker seg internasjonale toppjobber og vil derfor ha et perfekt smittevernsregime på CV-en.
Mange har allerede forstått at korona-tiltakene ikke dreier seg om folkehelsen, knapt noen er lenger redd for korona, og skepsisen til korona-tiltakene er økende. Dersom myndighetene likevel forsøker å videreføre korona-tiltakene, som mange i dag oppfatter som et korona-diktatur, vil dette ikke bare undergrave tilliten til det politiske systemet og statsmakten, men vil kunne fremprovosere aktiv motstand fra befolkningen.
Bjørn Nistad
Doktor i russisk historie
Les også: Regjeringa vil forlenge forskrifter om karantenehotell, isolering, smittekarantene og koronasertifikat.
Helomvending: England dropper planene om vaksinepass
Av red. PSt - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/helomvending-england-dropper-planene-om-vaksinepass/
I et overraskende intervju på BBC sa helseminister Sajid Javid at England dropper planene om å kreve vaksinepass for å gå på nattklubb eller delta i større eventer.
For bare en uke siden hadde vaksineministeren, Nadhim Zahawi, forsvart ordningen som den «beste måten» å holde utelivet åpent på. Etter den ordninga ville folk ha blitt pålagt å vise bevis – enten det gjelder dobbel vaksinasjon, en negativ Covid-test eller avsluttende sjølisolering etter en positiv PCR -test – for å få adgang til klubber og andre overfylte arrangementer.
Da han snakket om The Andrew Marr Show, sa Javid:
«Vi burde bare ikke gjøre ting for å gjøre det eller fordi andre gjør det, og vi bør vurdere alle mulige inngrep riktig.»
Han sa at han «aldri hadde likt tanken på å si til folk at du må vise papirene dine» for å «gjøre det som bare er en daglig aktivitet».
«Vi har sett grundig på dette, og selv om vi bør beholde det som et potensielt alternativ, er jeg glad for å si at vi ikke kommer til å fortsette med planer for vaksinepass,» la han til.
Javid sa også at han ikke forventet at det ville bli noen ny lockdown i England kommende vinter.
Det har vært mange store demonstrasjoner mot vaksinepass og lockdown i Storbritannia.
Afghanistan og Hviterussland, den røde tråden
Av Lars Birkelund - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/afghanistan-og-hviterussland-den-rode-traden/
Hvor mange land skal norske politikere ødelegge før de er fornøyd?
Norge var ifølge «ansvarlige» norske politikere i Afghanistan i nesten 20 år for å trene afghanske regjeringsstyrker, sammen med andre NATO-land. Men hva skjedde da regjeringsstyrkene mistet USA/NATOs støtte? De kastet våpnene og overga seg, noe som viser at de var helt avhengige av «vår» militære støtte for å holde seg ved makta. Dermed vet vi at heller ikke Norges allierte i Afghanistan hadde mer enn marginal støtte i folket, i likhet med Norges allierte i Libya og Syria. Og dermed har vi også sett nok et eksempel på at norske politikere ikke aner hva de driver med i utlandet, der de begir seg inn i den ene katastrofen etter den andre uten å ta lærdom av den foregående.
Det verste er at fiaskoen i Afghanistan, inkludert regjeringen og regjeringsstyrkenes svakhet, har vært åpenbar i mange år. Ja, mange forutså den til og med. Men ikke politikerne, som tvert imot har bundet Norge til en mulig ny katastrofe. For i forlengelse av de tidligere katastrofene i Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Ukraina har norske politikere sluttet seg til USA/NATO/EUs forsøk på regimeskifte i Hviterussland, med støtte til en opposisjon under «ledelse» av Svetlana Tikhanovskaja, som kun fikk 4% på en meningsmåling blant hviterussere som Chatham House utførte i april.
30 millioner kroner av norske skattepenger skal brukes på dette nye forsøket på regimeskifte i inneværende år. Men Norges støtte til prosjektet begynte allerede i fjor. Så jeg frykter at de 30 millionene kun er toppen av isfjellet. Tyskland skal ha bidratt med 210 millioner så langt mens EU har lovet å investere «milliarder av euro i regimeskifte i Hviterussland».
Les:
EU vil investere milliarder av euro i regimeskifte i Hviterussland
Mer om Norges bidrag her:
Norge skal bruke 30 millioner på regimeskifte i Hviterussland
Det er videre grunn til å tro at en del av de norske pengene går til å finansiere «Belarusisk forening i Norge RAZAM», en forening som bedriver propaganda mot Hviterusslands myndigheter. Etter hjemmesiden å dømme ble den opprettet i oktober 2020, måneden etter at Solberg-regjeringen hadde sitt første møte med «opposisjonlederen» Svetlana Tikhanovskaja.
https://razam.no/
Det at den norske stiftelsen Fritt Ord støtter opposisjonelle hviterussiske journalister og medieinstitusjoner framfor norske er sjølsagt også noe som Erna Solberg, USA, NATO og EU setter pris på. «Fem belarussiske journalister og medieinstitusjoner får Fritt Ords Free Media Awards for 2021».
Nok en gang har altså regjering og storting gått inn for en politikk som kan føre til krig hvis den lykkes, noe den heldigvis ikke har, slik den gjorde i Libya og Syria. Disse sammenhengene er det tilsynelatende INGEN på Stortinget som ser. I alle fall er det ingen av dem som tør å si det høyt, da det er mer risikabelt for dem karrieremessig å si nei til galskapen enn å protestere mot den, som da de unisont gikk inn for å bombe Libya i 2011. Den eneste stortingspolitikeren som turte å si nei da var SVs Hallgeir Langeland. Han forsvant ut av Stortinget ved neste valg, i 2013.
NATO og EU-land har i det siste beskyldt Hviterussland for å bruke flyktninger som pressmiddel mot Litauen, Polen og andre NATO/EU-land. Dette formidler NATO og EU-lojale medier flittig og lydig, i Norge alle fra NRK og TV 2 til Aftenposten, VG og Bergens Tidende. Men flyktningestrømmen ut av Hviterussland er tvert imot en følge av Norge og andre NATO/EU-lands destabilisering av Hviterussland det siste året. Det tier NATO-mediene helt typisk om. De kaller det isteden hjelp til Hviterusslands opposisjon. Også den ordbruken er som snytt ut av nesa til Erna Solberg, Angela Merkel, Joe Biden osv. Disse mediene fungerer altså som propagandister for destabiliseringen av Hviterussland på samme måte som de propaganderte for krigene mot Afghanistan, Libya og Syria, bare for å nevne de verste eksemplene. Dessverre er også Klassekampen med i dette hylekoret, slik at ensrettingen i Norge nok en gang er nesten total, bortsett fra i visse medier som vi advares mot å bruke, som Steigan.no. Se min kommentar til KKs dekning av Hviterussland her:
Hva var poenget med Klassekampens reportasjer fra Hviterussland?
I NATOs Norge blir det nærmest tatt for gitt at russiske, hviterussiske og visse andre lands myndigheter aldri har gyldige grunner til å sette noen i fengsel. Men i tilfellet Hviterussland er det nok en gang NATO/EU-lands destabilisering som forklarer mye, også når det gjelder arrestasjoner og voldsbruk. Både hviterussiske og russiske myndigheter vet at USA/NATO/EU ønsker å installere lakeier i Hviterussland, slik de gjorde i nabolandet Ukraina, slik de gjorde til pest og plage for afghanerne i 20 år og slik de har prøvd å gjøre i Syria, Venezuela, Bolivia, Nicaragua osv. Det er årsaken til at hviterussiske myndigheter er hardhendte nå. For de vet at alternativet kan bli enda verre: krig, slik som i nabolandet Ukraina. Dette er naturligvis ikke noe forsvar for sjølve regimet fra min side. Det er bare en forklaring på hvordan alle regimer reagerer når de blir utsatt for slikt. Norske myndigheter hadde antagelig gjort mer eller mindre det samme gitt samme situasjon.
Den hviterussiske aktivisten Roman Protasevich fikk stor oppmerksomhet og mye sympati da Hviterusslands myndigheter i mai tvang ned et fly der han var passasjer og så ble arrestert. Både norske medier og norske politikere hadde da «glemt» både at regjeringen Stoltenberg sa at den kunne har gjort det samme i en lignende situasjon og at NATO-land faktisk har gjort det, som da de tvang et fly med Bolivias president Evo Morales til å lande i Wien.
I et intervju til RT 11. august fra sin husarrrest sa Protasevich at «revolusjonen» i Hviterussland i virkeligheten er over, ja, at det ble tydelig for ham allerede i november/desember, da det knapt finnes oppslutning om den. «Without the street, it is impossible to carry out a revolution», sa han til RT. Denne mislykkede revolusjonen var det hovedsaklig journalister og bloggere som sto bak, sa han videre. Jeg vet ikke om Protasevich sa dette frivillig eller om han ble presset til det. Men i alle fall synes han å være ganske avslappet på et videointervju jeg har sett. Mye tyder også på at han har rett i at USA/NATO/EUs forsøk på regimeskifte ikke vil lykkes. Men det betyr ikke at de vil slutte med å forsøke på det.
Hvis Norge hadde hatt kritiske medier hadde de naturligvis satt fokus på nevnte aspekter ved Norges politikk overfor Hviterussland. Men i steden er de altså, også denne gangen, lydige talerør for en destruktiv og farlig politikk. Ved kun å snakke med det lille mindretallet av hviterussere som demonstrerer mot Lukashenko, samt politikere og «eksperter» av samme type, lurer de både seg sjøl og andre. Dette på samme måte som da de støtta Al Qaeda i Libya og Syria i den tro at de var demokratiforkjempere. Hvis dette er frie, kritiske og uavhengige medier, hvordan ser da ufrie, ukritiske og avhengige medier ut?
Det går derfor en rød tråd gjennom Norges «engasjementer» i andre land. Og den er gjennomtrukket av blod. Nå insisterer norske politikere på en politikk som kan føre til at blodsporet fortsetter inn i Ukrainas nabo, Hviterussland. Slik står de i fare for å ødelegge Hviterussland på samme måte som de var med på å ødelegge Afghanistan, Irak, Libya, Syria og Ukraina. Men de ødelegger også Norge, da det ikke er mulig å integrere alle flyktningene godt nok. Og dette er ikke et angrep på flyktninger og andre «raser» og religioner fra min side. Det dreier seg om slå fast et faktum: at kriger fører til mer splid og hat, også i Norge. Ikke bare i de landene Norge kriger mot. Krigene fører til akkurat den polariseringen som politikerne i Norge ofte snakker bekymret om. Men de skaper altså polariseringen sjøl fordi de ikke er i stand til å tenke lenger enn nesa rekker.
Denne spliden innad i Norge er dessuten noe fiendtlige makter kan spille på i framtida på samme måte som Norge har vært med på å så splid og hat mellom folkegrupper i andre land; mellom kurdere, shiaer, sunnier, kristne osv i land som Libya, Syria og Irak og mellom russere og antirussere i Ukraina. Slik graver norske politikere Norges egen grav, sakte, men sikkert. Og med fremmede makter sikter jeg ikke først og fremst til Russland. Det er tvert imot mer sannsynlig at USA kan finne på slikt hvis Norge skulle få en regjering USA misliker.
Taliban får en regjering!
Av Bhadrakumar - 13. september 2021
https://steigan.no/2021/09/taliban-far-en-regjering/
Om hvordan Pakistans hemmelige tjenester ISI brukte sin posisjon for å styre regjeringsdannelsen til Taliban. Rivalene ble tatt på senga.
Av M. K. Bhadrakumar.
De regionale statene vil bli dypt sjokkert over den frekke måten løytnant Faiz Hameed, leder for Pakistans etterretningstjeneste (ISI), tvang Taliban til å kunngjøre en midlertidig regjering hvilket garantert vil bevare Rawalpindis kontroll over maktens styrepinner i Kabul.
Det er flere ting å merke seg om den såkalte midlertidige regjeringen kunngjort av Taliban 7. september. Den «moderate» Taliban politiske sjef Mullah Abdul Ghani Baradar, angivelig nummer 2 i Talibans hierarki, er utpekt til å fungere som visestatsminister til Mullah Hasan Akhund som blir fungerende statsminister.
Baradar som ledet Taliban-delegasjonen under Doha-samtalene og tidligere ble bredt omtalt som den sannsynlige lederen for den nye Taliban regjeringen, har tilsidesatt og tildelt en titulær post som typisk vil vise seg å være svært begrenset.
Mullah Akhund vil svinge batongen. Nå er han en av de mest gåtefulle figurene i Taliban-bevegelsen, en skyggeaktig karakter og et svært sjeldent unntak idet han ikke deltok i «jihad» mot Sovjet på 1980 tallet, men bare dukket opp som en mektig «ideolog» med sete i bevegelsens shuraråd.
Han alene er kreditert for ødeleggelsen av Buddha-statuene i Bamiyan i 2001 og hadde en sentral rolle i utviklingen av Talibans religiøse identitet forankret i streng islamsk ideologi, kjent som Deobandism.
Akhund dikterte den ideologiske begrunnelsen for opprøret mot de USA-støttede afghanske regjeringene. Bemerkelsesverdig opererte han gjennom den siste 20 årsperioden nærmest helt fra eksil i Pakistan.
Akhunds upåklagelige Pashtun avstamning har sine aner i den mektige Durrani stammen fra Kandahar, som historisk sett er de salvede herskerene av Afghanistan. Etter styrtingen av Talibanregimet (der han hadde utenriksministerposten), endte Akhund opp med den mektige posisjonen som sjef for Rahbari Shura lederrådet, ofte kalt «Quetta Shura», som ISI arrangerte for å planlegge Talibans andre maktovertakelse.
Marginaliseringen av Baradar tilskrives den politiske spenningen mellom ham og Haqqani-nettverket. ISI har hatt siste ord i saken. Baradars forsonende politikk med Karzai hadde tidligere kostet ham åtte års fengsel i et ISI-fengsel – inntil president Trump ville ha ham i Doha. ISI stolte aldri på ham.
Det mest oppsiktsvekkende med Akhund er at hans trosforankring inkluderer behandlingen av kvinner som menns eiendom ment til å føde barn, og behandlingen av etniske og religiøse minoriteter som lavere livsformer. Han har vært hard som stein rundt spørsmål om borgerrettigheter. Ediktene hans fra 1990-tallet, vedtatt av Taliban, inkluderte forbud mot kvinners utdanning, håndheving av kjønnssegregering og streng bruk av religiøse antrekk.
I ettertid fungerte Baradar bare som en fornuftens fasade overfor det internasjonale samfunnet i Doha. Med Akhund på en side og Sirajuddin Haqqani, utpekt innenriksminister på den andre siden, befinner han seg mellom barken og veden.
Sirajuddin er utvilsomt den blåøyde gutten og favoritten til ISI. Utnevnelsen hans er fryktelige nyheter for New Delhi. Men det store spørsmålet for fremtiden handler om USAs balansegang med Haqqani-nettverket. Mytologien hviler på FBI-varselet om en «belønning på inntil 10 millioner dollar for informasjon som direkte leder til arrestasjonen av Sirajuddin Haqqani» og dens oppfordring: «Hvis du har informasjon om denne personen, kontakt ditt lokale FBI kontor eller nærmeste amerikanske ambassade eller konsulat.”
FBI omtaler Sirajuddin som «en spesielt oppnevnt global terrorist» med nære bånd til al-Qaida, men anklagene mot ham er ubegrunnede og forblir vagt formulert. Dermed er Sirajuddin «etterlyst til avhør i forbindelse med angrepet i januar 2008 på et hotell i Kabul, Afghanistan, som drepte seks mennesker, inkludert en amerikansk statsborger. Han antas å ha koordinert og deltatt i over-grensen angrep mot USA og koalisjonsstyrker i Afghanistan. Haqqani skal også ha vært involvert i planleggingen av attentatet mot Afghanistans president Hamid Karzai i 2008.”
Samtidig sier den latterlige FBI-meldingen også: «Haqqani antas å oppholde seg i Pakistan, spesielt området rundt Miram Shah, Nord-Waziristan, Pakistan.» Les mer
Dersom USA kunne plukke med seg Osama bin Laden fra en pakistansk garnisonsby, hvorfor skulle de utlyse denne oppgaven som i ville vesten – med postering av «Wanted» plakater i hver bar og bordell?
Poenget er at utenriksdepartementets arkivmateriale også viser at USA og Haqqaniene har en historie som går langt tilbake. Mujahideen-gruppen til Jalaluddin Haqqani var faktisk den eneste gruppen under 80-tallets jihad, som general Zia-ul-Haq stolte på å ha direkte kontakt med CIA. CIA beskrev ham selvfølgelig som en «ensidig» agent som igjen direkte mottok titalls millioner dollar i kontanter.
Da tiden kom for CIA til å overføre Osama bin Laden fra Sudan til Afghanistan, ble han overlatt i ingen ringere enn Jalaluddin’s varetekt. Så tett var bindingen!
Det stemmer at Jalaluddin senere nektet å forråde bin Laden og muligens hjalp ham å unnslippe det amerikanske nettet rundt Tora Bora-hulene i desember 2001. Men tilsynelatende har de to sidene siden beveget seg videre.
Faktisk opplyste generalløytnant John Nicholson Senatets væpnede tjeneste komité under høringen hvor han ble valgt til å lede USA- og NATO-styrkene i Afghanistan i januar 2016, at USAs terrorbekjempelse i Afghanistan ikke var rettet mot Haqqani-nettverket av militante. For å sitere generalen:
«De faller ikke under denne betegnelsen akkurat nå… Haqqaniene er hovedsakelig fokus for de afghanske sikkerhetsstyrkene.»
Nicholson ga en vanskelig og oppkonstruert forklaring på at amerikanske terrorbekjempelseaksjoner fokuserte på al-Qaida og Islamsk stat. USA forventet at Pakistan ville legge nok press på haqqaniene til å forhindre grenseoverskridende angrep! Les mer
Firestjerners generalen henga seg til denne falske argumentasjonen hele 8 år etter Haqqani-nettverkets angrep på den indiske ambassaden i Kabul. Det er et spørsmål om skam og avsky, intet mindre, at Indias Afghanistan-politikk hele denne tiden fulgte amerikanske strategier i Afghanistan, helt frem til i dag og så langt at statsminister Modi etter sigende ser frem til diskusjoner med president Biden på sidelinjen av Quad toppmøtet i DC, om hvordan koordineringen kan styrkes under de nåværende omstendighetene.
Hvem er forresten Maulawi Amir Khan Muttaqi, utpekt som utenriksminister i den midlertidige regjeringen?
Ambassadør Peter Tomsen, USA’s spesialutsending i Afghanistan fra 1989 til 1992, skiver i sitt klassiske verk «The Wars of Afghanistan: Messianic Terrorism, Tribal Conflicts, and the Failures of Great Powers» at Pakistans daværende president Pervez Musharraf i November 2001 personlig kontaktet USA’s president George W Bush og ba om VIP fly evakuering fra Kunduz som da var beleiret av Nord Alliansen’s milits under kommando av Rashid Dostum (støttet av amerikanske spesialstyrker) i etterkant av angrepene 11. september.
Bush og visepresident Dick Cheney godkjente uttrykkelig Musharrafs personlige forespørsel. Den velkjente gravejournalisten Seymour Hersh skrev senere basert på orientering fra eks-CIA-kilder, at USAs sentralkommando opprettet en spesiell luftkorridor ut av Kunduz for å besørge sikkerheten til de pakistanske militære flyvningene.
Nærmere tusen mennesker ble evakuert, inkludert al-Qaida-medlemmer gjennom Kunduz-luftkorridoren (kjent kjent som «Airlift of Evil») til avsidesliggende baser i Chitral og Gilgit i Pakistan okkuperte Kashmir. Ryktene sier at bortsett fra høytstående pakistanske militære tjenestemenn var Maulawi Amir Khan Muttaqi en av VIP’ene evakuert. ISI forutså en viktigere fremtid for Muttaqi!
Vil Pakistan slippe unna med alt dette? Denne midlertidige regjeringen vil ikke ha det lett, men den vil heller ikke visne bort, den kan også omarbeides. De regionale hovedstedene vil reagere – Teheran og Moskva (muligens også Beijing). De er rundlurt av den pakistanske fremstillingen av en «inkluderende regjering».
Pakistan våget å gå ut over sine vanlige grenser med den kaldt avmålte vurderingen at USA og dets vestlige allierte vil engasjere seg med Taliban så snart støvet har lagt seg. Besøket av Storbritannias utenriksminister Dominic Rabb 3. september til Islamabad befester det hele. Les mer
Den 5. september reiste general Hameed til Kabul, og den 7. september så vi allerede Taliban respondere til mesterens fløyte.
M. K. Bhadrakumar er en pensjonert indisk karrierediplomat. (Se kort biografi her.) Han har blant annet tjenestegjort i Sovietunionen, Pakistan, Iran og Afghanistan. Han skriver Indian Punchline,der han i det siste har publisert en serie artikler om situasjonen i Afghanistan i forbindelse med Talibans seier.