Nyhetsbrev steigan.no 13.08.2022
USA begår et perfekt drap i Kabul
Milliardærklubben: – Vår allianse skaper styring av smarte byer
Nye «argumenter» for elektrifiseringen av sokkelen
Eksperter i Japan vil nedgradere Covid til samme nivå som sesonginfluensa
Forslag fra Zelenskij: – Kollektiv straff for alle med russisk pass
Jacinda Ardern var aldri den pandemiheltinnen hun ble fremstilt som
USA begår et perfekt drap i Kabul
Av Bhadrakumar - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/usa-begar-et-perfekt-drap-i-kabul/
Elleve dager etter USAs president Joe Bidens dramatiske kunngjøring av 1. august angående drapet på emiren av al Qaida, Ayman al-Zawahiri, har Moskva brutt sin taushet. For ti dager siden hadde talsperson for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, svart på en forespørsel om at Moskva ennå ikke «hadde fått detaljene» om hva som hadde skjedd 31. juli.
Av M. K. Bhadrakumar.
Stedfortredende talsperson for russisk UD, Ivan Nechayev, kom tilbake til temaet under en UD-pressebriefing 11. august, da han som svar på et oppfølgingsspørsmål, uttalte: «Vi forplikter oss ikke til å bekrefte ektheten (‘dostovernost’ — достоверность) om ødeleggelsene i Kabul 31. juli i år som et resultat av et droneangrep mot lederen av Al-Qaida, A. Zawahiri.»
Uten tvil er dette en veldig nøye formulert russisk uttalelse som fokuserer på påliteligheten til Bidens versjon. Biden slapp faktisk unna siden han kom med kunngjøringen fra Det hvite hus uten å ta noen spørsmål fra media.
Nechayev påpekte at «Washington ikke har gitt offentligheten noen bevis for eliminering av denne terroristen.» Og han noterte seg bare medieoppslag om at leilighetsbygget som ble rammet av amerikanerne i Kabul, tilhørte «Haqqani-klanen».
Men merkelig nok sa Nechayev at noen «første konklusjoner kan trekkes» på grunnlag av de offisielle kommentarene fra myndighetene i Kabul – nemlig «at de ikke har noen informasjon om A. Zawahiris opphold i den afghanske hovedstaden.»
Russland har tradisjonelt beholdt et robust etterretningssystem som jobber med Afghanistan som gir sanntidsinndata til Moskva, inkludert under Taliban-styret fra 1996-2001, da den russiske ambassaden og konsulatene forble stengt.
Faktisk var russiske kilder langt foran andre når det gjaldt å dele detaljene om tidligere Ashraf Ghanis forhastede evakuering fra Kabul 15. august i fjor, midt i Talibans kaotiske ankomst til byen. (Ghani valgte tilsynelatende å holde selv sin håndplukkede visepresident og superspion Amrullah Saleh i uvitende om at han flyktet sammen med sin kone og daværende nasjonale sikkerhetsrådgiver Hamdullah Mohib.)
Derfor er det en rimelig antagelse at Nechayev sannsynligvis snakket på det sikkerhetseksperter vil kalle et «need-to-know»-grunnlag. Det gjør uttalelsene hans som tviler på ektheten av Bidens bemerkninger, virkelig forbløffende. Det er så godt som å si at Moskva har mottatt motstridende rapporter! (Interessant nok framhevet Tass Nechayevs kommentarer i en spesialrapport 11. august.)
Nechayev stakk imidlertid kniven dypt inn og reiste noen svært relevante spørsmål i denne merkelige saken om et drap uten bevis. Han kommenterte at «slike aggressive handlinger fra det amerikanske luftvåpenet, som invaderte det suverene territoriet til Afghanistan, reiser en rekke alvorlige spørsmål.» Nechayev stilte to spørsmål: «For eksempel, hvem åpnet luftrommet for luftangrepet på Kabul? Hvem vil være ansvarlig i tilfelle sivile tap under slike handlinger?»
Dette er virkelig store spørsmål. Afghanistan deler grenser med bare seks land – Iran, Turkmenistan, Usbekistan, Tadsjikistan, Kina og Pakistan. Det er sikkert at Iran, Turkmenistan, Usbekistan og Kina ikke ville ha blitt involvert i en slik morderisk handling av amerikanerne i strid med folkeretten og FN-pakten. Når det gjelder Tadsjikistan, er luftrommet under russisk kontroll. Da gjenstår Pakistan som den eneste plausible synderen her.
Kanskje Biden-administrasjonen nekter å gi «bevis» av frykt for at det kan sette Rawalpindi i en kinkig posisjon i en tid da den sittende hærsjefen er en strategisk ressurs for Washington? Det finnes ingen enkle svar. Alt vi vet er at den nåværende hærsjefen Gen. Bajwa er kjent for å ta en utøvende rolle i alle store saker og de fleste mindre spørsmål i forholdet mellom Pakistan og USA.
Han henvendte seg til og med Wendy Sherman, USAs viseutenriksminister, med en forespørsel om hun kunne påvirke IMF til å frigi første del av en økonomisk redningsaksjon for Pakistan.
Betegnende nok hentydet Nechayev til «forsøk på å bruke en reell trussel for å dekke over deres (USAs) egne geopolitiske ambisjoner». Han konkluderte: «Washington, som etter denne hendelsen å dømme, foretrekker å handle som det vil, strengt i tråd med sine utenrikspolitiske fordeler, uavhengig av internasjonal lov og andre staters nasjonale suverenitet.»
Hva kan være «utenrikspolitiske fordeler» her? Det er tre måter å se spørsmålet på. Først og fremst prøver man å gi Biden et image som en avgjørende leder samtidig som hans usammenhengende offentlige oppførsel ved en rekke anledninger i det siste har skapt mye oppmerksomhet i USA og i utlandet. Faktisk ble Bidens uttalelser fra 1. august spekket med store dynger av selvros ha han tok æren for henrettelsen av den fryktede al-Qaida-lederen. Han framstilte seg sjøl som en «hands-on» president.
For det andre har USA skapt en presedens ved denne handlingen av 31. juli – som understreker deres rett til å handle som de vil i Afghanistan. Enkelt sagt, Rubicon har blitt krysset og den amerikanske militærmakta har «vendt tilbake» til Afghanistan, nå som Washington hevder at al-Qaida er veldig aktivt i Afghanistan.
Selvfølgelig er det et ydmykende slag for Taliban hvis to tiår lange «motstand» handlet om å gjenvinne Afghanistans suverenitet. Videre ble døra stengt for enhver amerikansk-Taliban-tilnærming i overskuelig fremtid, nå som Washington ikke trenger å se lenger enn det for å påstå en fortsatt Taliban-al-Qaida-forbindelse.
Logisk sett kan USA til og med rettferdiggjøre å gå sammen med Storbritannia (og Frankrike) for å gi støtte til Panjshiris’ væpnede opprør mot Taliban. Taliban står overfor et knipetangsmanøver fra det pakistanske militæret og Biden-administrasjonen i en tid da ironisk nok også dens beste støttespiller, Imran Khan, systematisk får trukket ut hoggtennene i et samspill mellom den sivile regjeringa i Islamabad og de såkalte «maktene som er.»
Selvfølgelig vil det å opprettholde kaos i Afghanistan tjene USAs og Natos interesser i det nåværende tidspunkt når Russland, leverandøren av sikkerhet for Sentral-Asia, er opptatt av Ukraina-konflikten, og Kina grubler over Taiwans gjenforening.
For det tredje, tidspunktet: Biden slo til da det bare var rundt 24 timer igjen før speaker Nancys fly skulle lande i Taipei. Fiksjonen som Washington utbredte med den effekten at administrasjonen ikke hadde kontroll over speakeren, hadde ironisk nok en boomerangeffekt, og stilte Biden i et dårlig lys som en øverstkommanderende som ikke engang kunne beordre et militærfly til å endre retning.
Det er tilstrekkelig å si at skuespillet med luftangrepet 31. juli i Kabul for et øyeblikk i det minste distraherte oppmerksomheten fra det elendige bildet Biden tegnet av seg sjøl som en svak, ineffektiv POTUS.
Den mest interessante delen av dette er at ved siden av Nechayevs uttalelser i Moskva, har den russiske ambassaden i Washington siden gitt uttrykk for støtte til ei gruppe på mer enn 70 økonomer fra USA og andre land med en oppfordring om å frigjøre alle internasjonale reserver til Afghanistans sentralbank, i en appell fra 10. august publisert av Center for Economic and Policy Research, Europas ledende nettverk av forskere i økonomisk politikk.
Den russiske ambassaden sier: «
Vi støtter fullt ut denne appellen. På bakgrunn av den uakseptable situasjonen der amerikanske myndigheter ulovlig holder tilbake økonomiske ressurser som tilhører det afghanske folket. Samtidig mener vi at deres forhandlinger med Kabul om betingelsene for å tildele halvparten av beløpet til det er kynisk … Washingtons handlinger forverrer lidelsene til uskyldige afghanere …”
Moskva antyder at alibiet til en påstått Taliban-al Qaida-forbindelse for å blokkere de regionale statenes samhandling med Taliban er uakseptabelt. I sum avviser Russland at den amerikanske versjonen av drapet i Kabul underbygger noe som helst.
Alt i alt blir dette virkelig «et perfekt mord», verdig til å være en oppfølger til Michael Douglas-Gwyneth Paltrow-krimthrilleren om et drap som ikke etterlot noen nøkkel som kunne spore gjerningsmennene. Forresten, den gode filmen fra 1998 hadde også to alternative avslutninger på den originale Blu-ray-plateutgivelsen. Seerne stod fritt til å velge hvilken versjon de fant mest behagelig.
Milliardærklubben: – Vår allianse skaper styring av smarte byer
Av red. PSt - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/milliardaerklubben-var-allianse-skaper-styring-av-smarte-byer/
Milliardærklubben World Economic Forum, som er fellesorganisasjonen for de 1000 rikeste selskapene i verden, har etablert en allianse som de kaller G20 Global Smart Cities Alliance.
Dette er et dystopisk framtidsprosjekt som handler om å gjøre framtidas byer til høyteknologiske fengsler styrt av kunstig intelligens og underlagt en global teknokratisk elite som ikke ar valgt av noen, men utpekt av seg sjøl.
Ta ikke våre ord for det. Vi overlater ordet til WEF sjøl:
Alliansen vår skaper styring av smarte byer
Data samlet inn ved hjelp av IoT-teknologier hjelper byer med å bekjempe kriminalitet og redusere forurensning.
G20 Global Smart Cities Alliance etablerer globale policynormer for datainnsamling og bruk, åpenhet og offentlig tillit.
Fra mai 2022 leder alliansen initiativer for smart bystyring i mer enn 36 byer rundt om i verden.
Virkningen på å beskytte innbyggerne i smarte byer
Ledet av World Economic Forum er G20 Global Smart Cities Alliance on Technology Governance det største globale initiativet som tar sikte på å sikre ansvarlig og etisk bruk av smartbyteknologier.
Den utvikler, tester og implementerer globale standarder og retningslinjer for å sikre at data som samles inn på offentlige steder, brukes trygt og etisk, reduserer potensielle risikoer og fremmer tillit hos befolkningen.
Alliansen representerer mer enn 200.000 byer og lokale myndigheter, selskaper, oppstartsbedrifter, forskningsinstitusjoner og ideelle organisasjoner, og leder en rekke initiativer i mer enn 36 pionerbyer rundt om i verden med fokus på smart bystyring gjennom mobilitet, administrasjon, infrastruktur, energi, samt kulturelle og kreative næringer.
Istanbul , Kampala , Milan og Newcastle , for eksempel, sponser Dig Once-initiativet for å sikre at digital infrastruktur integreres i byggeprosjekter, øke hastigheten på installasjonen og redusere ulempene for innbyggerne.
Mexico City og Milan øker sitt cyberansvar for å sikre åpenhet og bygge innbyggernes tillit til cybersikkerhetstiltak iverksatt av den offentlige administrasjonen.
Apeldoorn , Bogota og Istanbul implementerer nye modeller for vurdering av personvernpåvirkning for å sikre at innbyggernes personopplysninger beskyttes og behandles sikkert.
Hva er utfordringen for smart bystyring?
For å støtte deres blomstrende urbane befolkning, kommer mange byer til å stole på tingenes internett (IoT) – det vil si verdens stadig voksende nettverk av tilkoblede enheter – for å samle inn, dele og analysere sanntidsdata om urbane miljøer. Dataene som samles inn ved hjelp av IoT-teknologier hjelper byer med å bekjempe kriminalitet, redusere forurensning, redusere trafikkbelastning, forbedre katastrofeberedskap og mer. Det vekker imidlertid også økende bekymring for personvern og sikkerhet.
Uten riktig styring utgjør disse smartbyteknologiene betydelige utfordringer. Men til tross for det økende antallet smarte byer rundt om i verden, eksisterer det ikke noe globalt rammeverk for å regulere hvordan data skal samles inn i offentlige rom (f.eks. med trafikkkameraer eller Wi-Fi-hotspots) og deretter brukes.
Vår tilnærming til smart bystyring
Verdens ledere kunngjorde lanseringen av Global Smart Cities Alliance on Technology Governance på G20-toppmøtet i 2019 i Osaka, Japan. Som den internasjonale organisasjonen for offentlig-privat samarbeid ble World Economic Forum valgt til å være sekretariatet for G20 Global Smart Cities Alliance.
Kommentar:
Legg merke til dette. Et ikke-valgt forum, G7, velger et ikke-valgt forum, WEF, til å styre gjennomføringa av et system for styring av verdens innbyggere helt utenom vanlige demokratiske institusjoner, valg, nasjonalstater, lokalsamfunn og demokratisk kontroll. Det hele skal være basert på digital-ID, ansiktsgjenkjenning, sporing av all bevegelse og alle handlinger og integrering med digitale overvåkingssystemer basert på AI.
Noe av dette er beskrevet i en annen WEF-dystopi: Shaping the Future of Urban Transformation
Mens verden forbereder seg på å bygge tilbake sterkere og bedre, har vi nye verktøy tilgjengelig for å støtte denne innsatsen. En voksende pakke med tilkoblede enheter og smarte teknologier, ofte referert til som tingenes internett (IoT), tilbyr et middel til å nytenke og transformere fysiske rom – våre hjem, kontorer, fabrikker, gårder, helsetjenester og offentlige rom – for å bli mer adaptive, tilpassede og til og med forutse nye behov før de oppstår. Nye modeller for offentlig-privat samarbeid og felles samfunnstjenester endrer også måten byer yter tjenester til innbyggere og næringsliv på, og visker ut grensene mellom myndigheter og privat sektor.
World Economic Forums plattform for å forme fremtiden for urban transformasjon jobber med mer enn 100 globale partnere for å sikre at disse endringene gir en fremtid som er mer bærekraftig, robust og velstående for alle. Dette inkluderer for eksempel initiativer med regjeringen i Brasil for å støtte små og mellomstore bedrifter og fremme sosial mobilitet, samarbeid med G20 for å modernisere bytjenester, og partnerskap med selskaper som lager bærbare enheter for å hjelpe til med å håndtere og avverge spredningen av COVID-19 .
Hvis man ikke ser at dette er sjukt, er det fordi man sjøl er så infisert av sjukdommen at det har gått ut over fornuft og logiske evner.
Les: Vi kan gå i fella med Smart Cities, IoT og Big Data
I steigan.no har vi skrevet om Smart Cities.
Les for eksempel: Smarte bynettverk skal undergrave nasjonalstatene og fremme kapitalens agenda
Les også: ICLEI – Local Governments for Sustainability
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
World Economic Forum krever sammenslåing av menneskelig sensur og AI for å fjerne «hatprat» og «feilinformasjon»
Av skribent - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/world-economic-forum-krever-sammenslaing-av-menneskelig-sensur-og-ai-for-a-fjerne-hatprat-og-feilinformasjon/
Kanskje de bare burde holde seg til økonomien?
Av Paul Joseph Watson, Summit News.
Til tross for at ingen spurte, tar World Economic Forum nå til orde for sammenslåing av systemer for menneskelig og kunstig intelligens for å sensurere «hatfulle ytringer» og «feilinformasjon» på nettet før det i det hele tatt tillates å bli lagt ut.
En rapport publisert til det offisielle WEF-nettstedet advarer illevarslende om faren med «den mørke verden av online skader».
Men det globalistiske organet, drevet av tegneserie Bond-skurken Klaus Schwab, har en løsning.
De ønsker å slå sammen de ‘beste’ aspektene ved menneskelig sensur og AI-maskinlæringsalgoritmer for å sikre at folks følelser ikke blir såret og meninger mot regimet blir svartelistet.
«Ved å unikt kombinere kraften til innovativ teknologi, innsamling av etterretning utenfor plattformen og dyktigheten til fageksperter som forstår hvordan trusselaktører opererer, kan skalert gjenkjenning av misbruk på nettet nå nesten perfekt presisjon,» heter det i artikkelen.
Etter å ha en masse mumbo jumbo, konkluderer artikkelen med å foreslå «et nytt rammeverk: i stedet for å stole på kunstig intelligens (AI) for å drive sensur i storskala og mennesker for å avgjøre grensetilfellene, er det avgjørende å bringe den menneskelige intelligensen inn i den teknologiske plattformen.»
«Ved å bringe menneskekuratert, flerspråklig intelligens utenfor plattformen inn i læringssettet, vil AI da kunne oppdage nyanserte, nye overgrep i stor skala før de når mainstream-plattformer. Å supplere denne smartere automatiserte sporingen med menneskelig ekspertise for å gjennomgå grensetilfeller og identifisere falske positive og negative og deretter mate disse funnene tilbake til treningssettet, vil det sette oss i stand til å lage AI med menneskelig intelligens bakt inn,» sier artikkelen.
Med andre ord vil ytringsfriheten din sannsynligvis bli sensurert før du i det hele tatt klarer å legge den ut på sosiale medier. Noen kaller det «forebyggende sensur».
Eller som WEF sier det, «Tillit- og sikkerhetsteam kan stoppe trusler på nettet før de når brukere.»
Det er ingen tvil om at en sentral del av slik «feilinformasjon» vil være skarp fordømmelse av selve WEF, gitt at organisasjonen er beryktet for å blokkere sine kritikere på Twitter.
Mange vil spørre hvorfor World Economic Forum, midt i en levekostnadskrise, kommende energirasjonering og en global resesjon, bekymrer seg for noe av dette.
Hvorfor holder de seg ikke bare til økonomien?
«Det er aldri et sikkert veddemål om denne Davos-baserte elitens talerør kommer med sine merkelige «løsninger» og «forslag» som en måte å forsterke eksisterende, eller introdusere nye fortellinger; eller bare for å virke opptatt og tjene penger på dem som finansierer dem», skriver Didi Rankovic
«Nei – det er ikke den galopperende inflasjonen, energikostnadene eller til og med matsikkerheten i mange deler av verden. For uansett hvor dedikert til globalisering organisasjonen er, er det merkelig hvor tonedøv den er for hva som faktisk skjer rundt om i verden.»
Nye «argumenter» for elektrifiseringen av sokkelen
Av Odd Handegård - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/nye-argumenter-for-elektrifiseringen-av-sokkelen/
Av Odd Handegård.
Elektrifiseringen av sokkelen i Nordsjøen og i Barentshavet er Norges aller tåpeligste «klimatiltak»: De som er bekymret for klimaet burde skjønne – og mange gjør det – at det spiller ingen rolle om den gassen som brukes på turbinene på sokkelen, i stedet brennes i EU. Utslippene av CO2 er de samme uavhengig av lokalitet. Og alle vi andre har skjønt at å bruke mellom 15 og 20 TWh elektrisitet fra Norge til elektrifiseringen er den rene galskap som definitivt vil bidra til et kraftunderskudd i Norge, og dermed til et dundrende krav om utbygging av mer norsk energi, dvs. vindkraft.
Men nå har bransjeorganisasjonen «Offshore Norge» funnet ut – ved hjelp av et konsulentselskap – at elektrifiseringen av sokkelen vil kunne øke gasseksporten til EU med inntil 3 %, altså med ca. 30 TWh energi årlig, samlet fram til 2030, noe de fleste har visst i mange år. Men direktøren i «Offshore Norge», Benedicte Solaas, ser små problemer i regnestykket sitt. Elektrifiseringen er et «klimatiltak» i Norge der «utslippene vil bli kuttet med ni prosent» (de plusses riktignok på i EUs regnskap). Og i tillegg: Solaas sier til Klassekampen at den «gassen som blir eksportert, blir brukt mye mer effektivt» i EU enn på sokkelen. Men «effektiviteten» har selvfølgelig ingenting å si for de eventuelle klimagassutslippene mange er så bekymret for – effektivitet er irrelevant for klimadebatten.
Slik argumenterer organisasjoner og direktører som har økonomiske interesser av å servere sine ufattelige løgnhistorier. Gass fra Norge er av mange tradisjonelt blitt oppfattet som starten på en klimakatastrofe, men blir nå også oppfattet som nærmest et klimatiltak. Myndighetene får i pose og sekk, i tillegg til et «argument» for mer vindkraft i Norge. Neste er vel at energiministereren følger opp med fasiten: Jo mer gass vi eksporterer, jo bedre blir det globale klimaet og jo viktigere er utbyggingen av mye, ny vindkraft i Norge.
«Offshore Norge»: Elektrifisering av sokkelen kan frigjøre ny gass til EU
Eksperter i Japan vil nedgradere Covid til samme nivå som sesonginfluensa
Av Foreningen lov og helse - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/eksperter-i-japan-vil-nedgradere-covid-til-samme-niva-som-sesonginfluensa/
Regjeringa stritter imot.
Av Terje, Foreningen Lov og Helse.
Det har kommet en interessant melding fra Japan angående håndteringen av Covid-19, omtalt i The Japan Times hvor det blant annet sies:
Shigeru Omi, som leder regjeringens koronaviruspanel, og 17 andre medisinske og økonomiske eksperter oppfordret tirsdag regjeringa til å nedgradere klassifiseringen av koronaviruset til noe som ligner på sesonginfluensa, for å lette byrden på sykehus og folkehelse sentre.
Tiltakene og systemene for å håndtere Covid-19 har vært en absolutt katastrofe for samfunn, økonomi og folkehelse m.m., men har likevel pussig nok blitt innført over nesten hele verden på omtrent samme måte. For å ikke snakke om at nesten alle tiltakene ikke har en faglig basis. Lederen for japanske myndigheters korona-panel m. fl. har innsett dette og at systemet til og med fører til kollaps i helsevesenet. De foreslår å degradere Covid-19 til en klassifisering for vanlig influensa, og de foreslår til og med å innføre “common sense” igjen (som ble forlatt i nesten hele verden mars 2020):
Etter forslaget vil grunnbehandlingen for covid-19-pasienter etter loven ikke lenger innebære sykehusinnleggelse, selv om det er ledige senger, selv om unntak for lett syke pasienter har vært gitt en stund. De som er smittet vil ikke bli bedt om å bli hjemme, men vil gjøre det frivillig i tråd med sunn fornuft.
Men i Japan som i det fleste andre land (som Norge) er det toppolitikerne som sterkest er tilhengere av det skadelige systemet:
Søndag sa statsminister Fumio Kishida at selv om han ikke tenker på å nedgradere klassifiseringen mens viruset sprer seg, vil han vurdere det på et senere tidspunkt etter å ha rådført seg med eksperter.
Hvorfor systemet for Covid-håndteringen i Japan ikke er levedyktig indikeres ytterligere i siste avsnitt i artikkelen:
Mandag registrerte Japan 139 668 daglige nye tilfeller av koronaviruset, hvorav 464 var alvorlige pasienter, ifølge helsedepartementet. Sykehusbelegget for COVID-19-pasienter var 54,2 % i Tokyo på mandag og 60 % i Osaka prefekturet.
Det var altså Ca 140 000 daglige “smittede” (positiv-testede med PCR) sist mandag, hvor 464 var alvorlig syke. Likevel opptar Covid-pasientene 54 % av sykehusplassene i Tokyo, og 60 % i Osaka.
Denne artikkelen ble først publisert av Foreningen Lov og Helse
Forslag fra Zelenskij: – Kollektiv straff for alle med russisk pass
Av Knut Lindtner - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/forslag-fra-zelenskij-kollektiv-straff-for-alle-med-russisk-pass/
Av Knut Lindtner.
Dette er så grovt at det nesten ikke er til å tro. Men som følge av et massivt propaganda-press i et halvt år tillater en seg denne formen for statlig formulert rasisme.
Å stille spørsmål ved holdningene til noen med en spesiell tro ble fort definert som rasisme (muslimer, jøder). Særlig en del jøders spesiell holdning (de står over alle andre som guds utvalgte folk) måtte en ikke problematisere for da var en antisemitt.
Å problematisere det å holde åpne grenser for folk fra andre land var også for noen forbudt selv om enhver forstår at voksne analfabeter som heller ikke mestrer språket norsk ikke vil kunne klare seg i et land som Norge.
Men å stenge grensene for en innbyggerne i et helt land forslås nå i fullt alvor. Dette er et av våre naboland som har en befolkning med verdens høyeste utdannelse. Og en slik blokkering vil fungere som en kollektiv straff (forbudt etter Geneve-konvensjonen) hvor de fleste uansett ikke har gjort noe galt hvordan en snur og vender på det.
Jeg tipper at svært få av våre ledere vil kommentere dette forslaget og enda færre vil kritisere det. Det kommer dessuten fra en president i et land hvor nå alle opposisjonspartier nå er forbudt.
Knut Lindtner
Kreml: Forslag om å forby russarar innreise i Vesten liknar nazisme
Å forby russiske turistar i blokka er 1940-talstenking, hevdar Moskva
President Vladimir Putins talsmann sa også at denne typen strategi minna han om «ytringar som kom frå hjartet av Europa for rundt 80 år sidan».
Peskov responderte på eit utspel frå Estlands leiar Kaja Kallas, og liknande låt frå Finland, om å ekskludere russarar totalt frå Schengen-sona [torsdag den 11. kjem det også meldingar om at Latvia kjem til å utvise russarar, og at EU diskuterer om dei skal følge på, mrk.].
Han påpeika at det er statar som allereie har blitt vurderte som «uvenlege» av Moskva, som kjem med desse framlegga. «Mange land berre mistar realitetssansen i all uvenskapelegheita si,» sa han.
Utsegnene frå Helsinki og Tallin kom etter at Ukrainas president Vladimir Zelensky kom med krav om at ein skulle forby alle russiske statsborgarar å reise til Vesten i minst eit år framover. Russarar bør «leve i si eiga verd så lenge dei ikkje endrar filosofien sin,» sa Zelensky til avisa Washington Post på måndag.
Den ukrainske leiaren insisterte på at det var akseptabelt å halde ein heil nasjon ansvarleg for avgjerdene til styresmaktene i landet, og føreslo at russiske statsborgarar som no bur i Europa og USA bør deporterast.
Men Kreml-talsmannen ytra håp om at «det sunne folkevettet vil sigre, og [at] dei som har kome med slike krav vil ta til fornuft.»
«Adolf Hitler prøvde å implementere slike idéar om eit heilt folk,» sa Medvedev, som no er nestleiar for Russlands Tryggingsråd. «Kva meir treng ein vite om dei ukrainske autoritetane sin natur?»
Han refererte til Nazi-Tysklands utrydding av påstått uønska folkegrupper, inkludert jødar, sigøynarar, uføre og kommunistar, i første halvdel av 1900-talet.
Omsett av Monica Sortland for Derimot.no
Overskudd eller underskudd?
Av Jan Christensen - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/overskudd-eller-underskudd/
Har Norge for mye eller for lite kraft?
Om dette er det ulike oppfatninger.
Av Jan Christensen.
Om vi skal være «Europas grønne batteri», det vil si eksportere kraft for å dekke behovet på et grått og vindstille kontinent, har vi klart for lite. Men – det vil vi også ha selv om vi kledde våre fjellvidder med vannmagasiner og bygde vindkraftverk både til lands og til havs. Kanskje kunne vi da – i nedbørrike, vindrike og solrike år – mangedoble vår elektrisitetsproduksjon. Til en pris av rasert natur og kanskje fisketomme havområder. Men hva hjelper det når Europas behov minst er 25 ganger dagens norske kraftproduksjon?
Om vi bruker mye kraft på «symbol-prosjekter», har vi også for lite. Dette kan være prosjekter som har som mål å få ned CO2-utslippet nasjonalt, men som i global sammenheng snarere betyr forverring.
Elektrifisering av oljeplattformene står i dag sentralt. Med en prislapp på 50 milliarder kroner, og med et strømforbruk tilsvarende over 10% av Norges vannkraftproduksjon.
Statsminister Jonas Gahr Støre og opposisjonsleder Erna Solberg er sterke tilhengere av elektrifisering.
Arbeiderparti-ordfører Wirak i Sandnes sier: «Hvis det sånn at man ved å elektrifisere skal føre gassen fra plattformene til England hvor de skal produsere strøm fra gassen, og så skal vi importere strøm fra England samtidig som vi sender vår strøm ut av Norge, så får jeg det ikke til å gå opp».
I Nord-Norge har Statnett allerede lovt bort overskudsstrømmen til olje- og gassanlegg. Der må kommunene si nei til planlagte industri-etableringer.
I Sør-Norge har Statkraft tegnet langsiktig avtale med tysk jernbane om strøm til 30 øre kilowatt-timen. Tyder sånt på hjemlig energimangel eller at «markedet» må bestemme hva strøm skal koste?
Fra Sør-Vestlandet sender vi kraft til England, framfor å bygge ny norsk industri.
Distriktspolitikk, idioti eller korrupsjon?
Energisparing vil også få ned dagens forbruk, kanskje med 10-20%. Her må stat og kommune komme på banen gjennom støtteordninger. Private og offentlige boliger og bygninger har stort potensiale både gjennom isolering, varmepumper, jordvarme og solenergi. Med dagens teknologi kan for eksempel vinduene lages med solcellepaneler montert inn i selve glassset – uten at det går ut over innsyn og utsyn.
Om våre kraftprodusenter og strømleverandører kom med på laget – noe som i dag kanskje er utenkelig fordi det å produsere og selge strøm er blitt stor-bisniss – kunne også mye spares gjennom strøm-målere som til enhver tid leste av aktuelt forbruk.
Da energiselskapene tvangs-installerte uforståelige strømmålere i husstandene, ble dette gjort for å tjene kraftbransjen, ikke forbrukerne. Nå må kraftselskapene – eid av det offentlige, det vil si oss – tvinges til å bruke sine milliardoverskudd til gratis installering av brukervennlige målere som både kan fremme energisparing og fornuftig strømbruk. Jamfør de såkalte «wattmetre» som husstandene hadde på kjøkkenet for 30-40 år siden.
Norge har ikke behov for utbygging av mer kraft verken i dag eller i de nærmeste 20-30 årene.
Om vi oppgraderer vannturbiner og kraftlinjer, og lager effektive strømspare-ordninger, har vi nok både til dagens forbruk og til å skape nye arbeidsplasser. Og også litt ekstra til eksport – kanskje også i tørrår?
Det vi har behov for er fremsynte folkevalgte som tørr å ta nasjonal og politisk kontroll over strømmen og å bringe den tilbake dit den hører hjemme: Som del av vårt arvesølv, ikke som spekulasjonsobjekt. Som viktig del av vår infrastruktur som må komme hele folket til gode.
Jan Christensen
Dette innlegget har vært publisert i nyhetsbrevet til Drammen Nei til EU
Jacinda Ardern var aldri den pandemiheltinnen hun ble fremstilt som
Av Jay Bhattacharya - 13. august 2022
https://steigan.no/2022/08/jacinda-ardern-var-aldri-den-pandemiheltinnen-hun-ble-fremstilt-som/
Null-Covid har kostet New Zealand dyrt
Av Jay Bhattacharya.
Gjennom store deler av pandemien har de som har tatt til orde for Null-Covid og nedstengninger promotert øynasjonen New Zealand som en suksesshistorie. Siden begynnelsen av mars 2022 har imidlertid denne suksessen surnet. Antall Covid-tilfeller i New Zealand har eksplodert, med kumulative tilfeller per innbygger som nå overstiger amerikanske nivåer. Hvis antallet tilfeller i New Zealand fortsetter å vokse slik de har gjort i den siste tiden, vil kumulative tilfeller per innbygger overstige de i Storbritannia og EU i de kommende månedene.
Tidlig Null-Covid-suksess
28. februar 2020 identifiserte folkehelsemyndighetene i New Zealand landets første Covid-pasient – en reisende fra Iran, hvor et stort utbrudd av Covid-tilfeller pågikk på den tiden. New Zealandere fikk panikk og fylte opp mat, toalettpapir og andre nødvendigheter. Rykter dukket opp om at den newzealandske regjeringen planla å innføre nedstengninger, og pålegg om at folk måtte holde seg hjemme.
Den 19. mars 2020 tok New Zealands statsminister, Jacinda Ardern oppgjør med ryktene, og ba folk om å kun forholde seg til regjeringen for sann informasjon: «Med mindre du hører det fra oss, er det ikke sannheten.» Bare dager senere, den 25. mars 2020 innførte Ardern en landsomfattende nedstengning, og oppmuntret New Zealands «team på fem millioner» innbyggere til å hjelpe til med å «hindre spredningen» av Covid.
Litt over en måned inn i New Zealands strenge to måneder lange nedstengning, falt Covid-tilfellene til null. På de fleste dager gjennom 2020 og 2021 rapporterte New Zealand ingen nye Covid-tilfeller. Mens store deler av resten av verden led gjennom pandemi og elendighet i 2020, la innbyggere i New Zealand stolt ut bilder på sosiale medier av sine normale liv. I New England Journal of Medicine, skrøt eksperter finansiert av Health Research Council of New Zealand av hvordan New Zealands strategi med nedstengning, stengte grenser, kontaktsporing, isolasjon og karantene hadde overvunnet viruset som rammet store deler av resten av verden.
Hvorfor lyktes New Zealand med å eliminere Covid de første månedene? Landet hadde to betydelige fordeler som mange andre land manglet. For det første ankom Covid sannsynligvis først New Zealand tidlig i 2020 – midtsommer på den sørlige halvkule. Selv om det kan spre seg utenom sesongen, har Covid et sesongmønster, og har sesong om vinteren. Hvis dette svært smittsomme viruset hadde ankommet New Zealand kyst om vinteren, ville viruset letter ha spredt seg. For det andre er New Zealand en øynasjon og størstedelen av internasjonal trafikk ankommer til én enkelt flyplass i Auckland. Å stenge seg av fra resten av verden er mulig i New Zealand på en måte som er umulig andre steder.
Periodiske nedstegninger og skadevirkningene av dem
Suksessen til Null-Covid var imidlertid langt fra kostnadsfri eller fullstendig. Stengte grenser betydde at mange utlendinger bosatt i New Zealand møtte bratte hindringer for å komme seg hjem, selv for å ta seg av syke familiemedlemmer. Den to måneder lange nedstengningen i begynnelsen av pandemien førte til at mange fikk forsinket viktige helsetjenester, som deretter igjen forårsaket overbelastede sykehussystemer og lange forsinkelser i medisinsk behandling for titusenvis av New Zealandere som fremdeles pågår. Til tross for faktisk null spredning av Covid i samfunnet i 2021, var gjennomsnittet av antall ukentlige dødsfall høyere enn forventet, i forhold til dødelighetsmønstre fra før pandemien.
Det var også økonomisk skade under Null-Covid-perioden. New Zealands typisk robuste turistindustri kollapset da utenlandske besøkende sluttet å komme. Den newzealandske økonomien krympet med to prosent i 2020 til tross for Null Covid, kom seg igjen og vokste med 5,6 prosent i 2021, men krympet igjen i første kvartal av 2022 da Omicron-tilfeller spredte seg over hele nasjonen. I juli 2022 nådde inflasjonen 7,3 prosent, noe som kraftig reduserte befolkningens kjøpekraft.
Det som hang over innbyggerne i New Zealand gjennom landets Null-Covid-glansdager var trusselen om nok en nedstengning hver gang folkehelsemyndighetene fant så mye som ett enkelt tilfelle av Covid på øya. I august 2020, etter 100 dager uten smittetilfeller, førte fremveksten av noen få tilfeller til at Arderns regjering innførte ordre om å oppholde seg hjemme i Auckland og restriksjoner på forsamlinger i resten av landet. Dette mønsteret gjentok seg om og om igjen under pandemien, ofte med strenge restriksjoner på bevegelsesfrihet over hele landet. Under en nedstengning i september 2021 smuglet to driftige borgere Kentucky Fried Chicken til Auckland fra utenfor bygrensene og ble arrestert for forbrytelsen.
Forsinket utrulling av vaksiner
Da Covid-vaksinene kom i desember 2020, tilbød de en vei ut av Null-Covid-fellen som New Zealand befant seg i. Til store kostnader hadde politikken «fungert», men det var ikke noe endepunkt for den som ikke innebar isolasjon fra det internasjonale samfunnet for alltid. Med fremkomsten av vaksinene hadde New Zealand en vei ut.
Faktisk ga vaksinen to mulige utveier, og New Zealand måtte velge en av dem. På den ene siden, hvis vaksinen kunne varig forhindre smitte, kunne den brukes til å effektivt beskytte øya fra noen gang å ha et betydelig Covid-utbrudd, så lenge en tilstrekkelig stor del av befolkningen var vaksinert. På den annen side, hvis vaksinen beskyttet mot alvorlig sykdom og død fra Covid-smitte, kunne den brukes til å beskytte personer i høyrisikogrupper (eldre og andre). Den kunne faktisk blitt brukt som et verktøy for fokusert beskyttelse av sårbare, som foreslått i Great Barrington-erklæringen, som jeg var medforfatter av tilbake i oktober 2020. I begge tilfeller ville vaksinen gjort det mulig å oppheve nestengingene.
Til tross for drivkraften for å få slutt på Null-Covid-politikken så raskt som mulig, somlet regjeringen i New Zealand med utrulling av vaksiner. Mens mange utviklede land vaksinerte en betydelig del av sin eldre befolkning innen april 2021, somlet New Zealand. Så sent som i oktober 2021 kom Ardern-regjeringen i hardt vær for forsinkelser med å komme til enighet med vaksineprodusenter om å få tilstrekkelige doser til hele befolkningen. Regjeringen organiserte en vaksinasjonskampanje i «valgkampstil» i hele oktober for å gjøre godt igjen for problemet. Likevel, da Delta-bølgen av viruset traff verden, var bare en liten brøkdel av New Zealands befolkning vaksinert, så nedstengningsrestriksjonene fortsatte.
En mislykket flokkimmunitetsstrategi
Til syvende og sist valgte New Zealand en strategi for å vaksinere befolkningen for flokkimmunitet i stedet for en strategi som først og fremst fokuserte på å beskytte de sårbare og raskt oppheve restriksjonene. Regjeringen satte et mål om å immunisere 90 prosent av befolkningen som en forutsetning for å få slutt på restriksjonene. Den håndhevet sin politikk ved å kreve at store klasser av arbeidere – inkludert politi, helsepersonell og noen lærere – ble vaksinert som en betingelse for ansettelse. Den innførte «NZ Covid Tracer»- en smitte-app for smarttelefoner som bedrifter kunne bruke til å overvåke kundenes vaksinasjonsstatus.
Dessverre satset New Zealand feil på den vaksineinduserte flokkimmunitetstilnærmingen. Problemet er at mens vaksinen forhindrer alvorlig sykdom og død på grunn av Covid, hindrer den ikke sykdommen i å spre seg. Dette faktum var umulig å vite med sikkerhet på slutten av 2020.
Ved slutten av 2021 opplevde land etter land med høye vaksinasjonsnivåer store bølger av Covid-tilfeller. Den eneste måten dette var mulig på var hvis vaksinen ikke hindret at folk kunne bli smittet og overføre sykdommen videre. Artikler av høy kvalitet publisert i topp medisinske tidsskrifter viste at vaksinasjon beskyttet mot smitte i bare noen få måneder etter vaksinasjon. Boost med ekstra vaksinedoser – spesielt i Omicron-tiden – forhindrer heller ikke smitte.
Gjennom disse bevisene var det klart at New Zealands flokkimmunitetsstrategi uunngåelig ville mislykkes. Når landet endelig åpnet seg, kunne det forventes en betydelig bølge av Covid-tilfeller, som er nettopp det som skjedde.
Omicron-bølgen rammet verden sent i 2021 og tidlig i 2022, med en svært smittsom variant som er i stand til å unndra immunitet og smitte både personer med tidligere gjennomgått Covid og vaksinerte mennesker i et høyt antall.
I februar 2022, i likhet med andre utviklede land, hadde New Zealand med suksess vaksinert en stor andel av befolkningen, både eldre og unge, sårbare og ikke-sårbare. Presset på regjeringen for å lempe på nedstengningene var enormt. Til slutt, selv da en bølge av nye tilfeller rammet New Zealand i slutten av februar/begynnelsen av mars 2022, kastet statsminister Ardern bort Null-Covid og vedtok en «undertrykkelsespolitikk«. I april opphevet Arderns regjering New Zealands vaksinemandater og passpolitikk. Covid-bølgen som startet i slutten av februar fortsetter den dag i dag. Null-Covid nedstengninger har ikke blitt gjeninført, selv om påbud om masker fortsatt er på plass på utvalgte arenaer.
Les: New Zealands statsminister: Vi ønsker å dele samfunnet i to ulike klasser
Evaluering av New Zealands Null-Covid-strategi
Med to og et halvt års etterpåklokskap er en tentativ evaluering av New Zealands nedstengning-fokuserte Null-Covid-strategi mulig. På plussiden av hovedboken er at New Zealands strategi forsinket den uunngåelige spredningen av Covid i hele befolkningen til en tid etter utvikling, testing og distribusjon av en vaksine som er i stand til å redusere byrden av alvorlig Covid-sykdom. Til tross for å ha opplevd flere Covid-tilfeller per innbygger gjennom pandemien enn USA, har New Zealand en liten andel av USAs dødsfall tilskrevet Covid per innbygger.
På den negative siden av hovedboken er den enorme belastningen på New Zealands befolkning som et resultat av å ha vært isolert fra resten av verden i så lang tid, og fra de periodiske nedstengningene regjeringen påla befolkningen. Flere dødsfall av alle årsaker – som lå under de vanlige nivåene i 2020 – økte i 2021 og i 2022. Noen uker var registrerte dødsrater på 32 prosent over normen. New Zealand forsinket og reduserte Covid-dødsfall på bekostning av økende dødsfall av andre årsaker. Og så er det selvfølgelig de enorme økonomiske, psykologiske og ekstra helsekostnadene ved nedstengning som befolkningen vil betale for de kommende årene.
Selve strategien er heller ikke noe som kan eksportes til andre land. Den var avhengig av at New Zealand var en isolerbar stillehavsøy på den sørlige halvkule. Anta at Covid hadde rammet New Zealands om vinteren i stedet for om sommeren. I så fall er det usannsynlig at nedstengningen i mars/april (innført sent i forhold til andre land som Kina eller Italia) ville ha fungert for å redusere Covid-tilfellene til null i løpet av den første bølgen. Og selvfølgelig ligger ikke alle land på en øy i Stillehavet.
Etter at vaksinen kom, var New Zealands beslutning om å bruke den for å frigjøre seg fra sin Null-Covid-felle og den stadig truende trusselen om nedstengning smart. Imidlertid klarte ikke New Zealand å vaksinere befolkningen sin i høyt tempo, og utsatte folket for et helt år med Null Covid-skader selv etter at de fleste utviklede land hadde implementert vaksinen med suksess. Hvis regjeringen hadde vedtatt strategien for Great Barrington-erklæringen om å vaksinere for fokusert beskyttelse i stedet for for flokkimmunitet, og hvis den ikke hadde somlet med å skaffe vaksinen, kunne New Zealand vært åpnet i midten av våren 2021 i stedet for midten av våren 2022.
Avslutningsvis, New Zealands strategi var helt og holdent avhengig av utvikling og testing av en vaksine utenfor landets grenser. Vaksinene kunne faktisk aldri ha blitt testet i 2020 og 2021 i New Zealand fordi det ikke var nok Covid-tilfeller til å kjøre en meningsfull randomisert studie. New Zealand lente seg på det faktum at andre land ikke vedtok en Null-Covid-politikk for å skape forhold som tillot New Zealand å slippe unna Null-Covid-fellen den omfavnet frem til våren 2022.
Til syvende og sist var New Zealands Null-Covid-strategi umoralsk, usammenhengende og en stor fiasko.
Jay Bhattacharya MD, PhD, er en epidemiolog, helseøkonom og professor ved Stanford University School of Medicine.