Nyhetsbrev steigan.no 13.07.2022
– Vestlige eksperter advarer mot å tro på alt Zelenskyj sier
Tilliten til amerikanske medier, myndigheter og rettssystemet kollapser
EU avslørte storstilt korrupsjon i Ukraina – og overførte så 7,8 milliarder euro
Vil vi se et opprør i Tyskland når høsten kommer?
Det grønne sløseriet og de «grønne» direktørene
Partnerskapet mellom Bill Gates og den nederlandske ministeren for nitrogen
Hva slags krise er høyinntektslandene inne i?
– Vestlige eksperter advarer mot å tro på alt Zelenskyj sier
Av red. PSt - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/vestlige-eksperter-advarer-mot-a-tro-pa-alt-zelenskyj-sier/
I en artikkel som stammer fra NTB og er publisert i Forsvarets Forum heter det:
Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj, som har en fortid som skuespiller, går daglig på lufta med velregisserte budskap som videreformidles av vestlige medier. Hva som er sant, hva som er et ledd i propagandakrigen mot Kreml og hvilke budskap som framføres fordi det kan tjene Ukraina, er ofte vanskelig å fastslå med sikkerhet.
I artikkelen heter det videre:
Det lå ikke 1.300 ofre i kjelleren på teaterbygningen som ble bombet i Mariupol, slik ukrainske talspersoner først hevdet. Amnesty International fant i ettertid beviser for at tolv mennesker ble drept i dette angrepet, men utelukker rett nok ikke at det kan ha vært snakk om flere.
Fester ikke lit til
Eksempelet er illustrerende, og det samme er påstander om hvor store tap motparten til enhver tid blir påført. Vestlige eksperter finner liten grunn til å stole på det som kommer fra Kreml, men fester heller ikke lit til alt som kommer fra Kyiv.
Ledelsen i Kyiv hevder at over 34.500 russiske soldater er drept i krigen, at over 1.500 stridsvogner er ødelagt og at 216 fly og 183 helikoptre er skutt ned.
Hvor store tap Ukraina selv har lidd, opplyser de ikke, selv om Zelenskyj tidligere i måneden hevdet at opptil 100 ukrainske soldater daglig ble drept i Donbas-regionen.
Russland har bare to ganger siden invasjonen 24. februar oppgitt egne tapstall, den siste gangen 25. mars da Kreml hevdet å ha mistet 1.351 soldater i nabolandet. Det tallet var ifølge vestlige eksperter trolig altfor lavt.
Manipulerer
– Ukrainere kontrollerer informasjonen om egne styrker og eget samfunn, og de har hatt stor suksess med å gjøre det, konstaterer Mark Cancian i den amerikanske tankesmia Center for Strategic and International Studies (CSIS).
– Dette er ikke uvanlig. Allierte manipulerer alltid støttespillerne sine, sier han og minner om at Storbritannia gjorde det samme under andre verdenskrig.
Cancian skriver at USA har problemer med å finne ut både hvor det blir av alle pengene – og alle våpnene de sender til Ukraina.
I en høyt prioritert artikkel i Wall Street Journal med tittelen With Billions Going to Ukraine, Officials Warn of Potential for Fraud, Waste heter det:
«Det er virkelig sjokkerende at folk ikke bruker det vi lærte om feilene i Afghanistan på Ukraina.»
Ingen tviler på at Russland lider store tap i Ukraina, men vestlige eksperter tror det er snakk om rundt halvparten så store tap som det Ukraina hevder – mellom 15.000 og 20.000 soldater.
Nettstedet Oryx, som har spesialisert seg på å dokumentere tap av militært materiell i kriger og konflikter, anslår også at de russiske tapene er langt mindre enn det Ukraina hevder.
Mens fattigdommen i Norge øker sender Støre 10 milliarder til det korrupte Ukraina
At Ukraina er et av Europas mest korrupte land, er det ikke akkurat rakettvitenskap å fastslå. Likevel fortsetter blåøyde norske politikere å pøse norske skattemilliarder ned i det bunnløse sluket i Kiev. Og partier som SV og Rødt, som ellers er motstandere av korrupsjon, godtar det uten innvendinger. Dette er en konkurranse i å demonstrere «godhet», og da får det tydeligvis ikke hjelpe at man tar fra de fattige og gir til de rike.
Les: Støre gir 10 milliarder skattekroner til et av Europas mest korrupte land
EU avslørte storstilt korrupsjon i Ukraina – og overførte så 7,8 milliarder euro
Tilliten til amerikanske medier, myndigheter og rettssystemet kollapser
Av red. PSt - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/tilliten-til-amerikanske-medier-myndigheter-og-rettssystemet-kollapser/
Amerikanernes tillit til store amerikanske institusjoner – inkludert myndigheter og media – er i en full kollaps, og faller til et gjennomsnitt på bare 27 prosent som et snitt av alle kategorier, ifølge den siste nasjonale meningsmålinga som er utgitt av Gallup Organization.
Bare militæret og små bedrifter nyter fortsatt tilliten til et flertall av amerikanerne.
Selv om offentlig tro på institusjoner har vært svak i det meste av de siste 15 årene, er gjennomsnittet på 27 prosent for alle kategorier det laveste som er registrert av Gallup.
Selskapet begynte å måle tillit til institusjoner i 1973 og har gjort det hvert år siden 1993.
Gallup publiserte sin forrige undersøkelse 22. juni. Da sa selskapet at tilliten til den generelle retningen som landet følger er falt til 13 prosent den måneden, ned 3 prosentpoeng fra mai og 9 poeng siden mars da tallet var 24 prosent.
Gallups funn om spørsmålet ble satt i tvil av Civiqs Poll sin daglige sporingsundersøkelse av registrerte velgere som fant at positiv vurdering av Bidens presidentskap har sunket til en ny bunnrekord på bare 30 prosent, rapporterte New York Post 9. juli.
Bare i to stater, de demokratiske høyborgene Vermont og Hawaii, er presidentens støttespillere flere enn hans motstandere.
I den nye Gallup-undersøkelsen fra 5. juli uttrykte amerikanere mindre tillit til institusjoner enn for et år siden, med betydelige nedganger hos 11 av de 16 undersøkte – og ingen forbedringer for noen av institusjonene.
Demokratene snakker om å dumpe Biden
Presidenten er nå så upopulær og så åpenbart ute av stand til å lede landet at demokratene snakker om å kvitte seg med ham.
Bloomberg skriver: What It Would Take for Democrats to Dump Biden. Den artikkelen er også gjengitt i Washington Post.
Og New York Times publiserer kronikker om at Biden ikke må stille igjen.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
EU avslørte storstilt korrupsjon i Ukraina – og overførte så 7,8 milliarder euro
Av red. PSt - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/eu-avslorte-storstilt-korrupsjon-i-ukraina-og-overforte-sa-78-milliarder-euro/
Mellom 2014 og 2021 overførte Brussel 7,8 milliarder euro, tre ganger det østerrikske hærbudsjettet, til Kiev. Pengene strømmet inn til tross for at EU-myndighetene advarte om stor korrupsjon i Ukraina – og også etterforsket 22 ukrainske oligarker.
I en rapport som er offentliggjort av den østerrikse nettavisan eXXpress kom revisorene til en klar dom 23. september 2021: «Ukraina har lidd av korrupsjon i mange år, spesielt storstilt korrupsjon. EU har støttet flere reformer for å styrke rettsstaten og kampen mot korrupsjon i Ukraina.»
EU-støtte kom også i form av økonomisk bistand: mer enn 7,8 milliarder euro i skattepenger fra EU-borgere strømmet til Kiev mellom 2014 og 2021.
Denne enorme summen ble overført selv om EU-ledelsen sannsynligvis visste hvor korrupte makthaverne i Ukraina er. Sitat fra Revisjonsrettens rapport: «Regjeringens fangst av blokker av mektige politiske og forretningsmessige eliter, som har en pyramideformet struktur og er etablert i offentlige institusjoner og næringsliv, har blitt identifisert som en særegenhet ved korrupsjon i Ukraina.»
Rapporten er her: Special Report 23/2021: Reducing grand corruption in Ukraine: several EU initiatives, but still insufficient results
Og det blir enda verre: milliardene strømmet ut av Brussel til tross for pågående undersøkelser av ikke mindre enn 22 ukrainske oligarker. De ble spesifikt mistenkt for å ha underslått statlige midler. Som siterer domstolens rapport:
«I 2014 innførte rådet sanksjonsregimet for underslag for å fryse eiendelene til 22 personer anklaget for å ha underslått statsmidler i Ukraina. I 2020 forble bare ti av de opprinnelig navngitte på sanksjonslisten da rådet fjernet de andre fra listen etter en avgjørelse fra EU-domstolen. EEAS hadde ikke samlet inn tilstrekkelig robust informasjon.»
Til tross for kunnskap om korrupsjon ble Ukraina en kandidat for EU-medlemskap
Så EU-ledelsen visste om den massive korrupsjonen i Ukraina, de visste også om minst 22 ukrainske oligarker som underslår statlige midler – og likevel sendte 7,8 milliarder euro av europeiske skattepenger til Kiev. Og: Til tross for denne kunnskapen om utrolig korrupsjonskriminalitet og til tross for alle påstandene som kan leses i den gjeldende EU-revisjonsrettens rapport, ga EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen og EU-parlamentet Ukraina status som EU-kandidat.
Vil ta milliarder fra vanlige folk i Norge og gi dem til et av verdens mest korrupte land
Regimet i Ukraina er korrupt
Her må læreren smøres og doktoren bestikkes. Det er Europas mest korrupte land, skriver Per Anders Johansen i Aftenposten om Ukraina. Han fortsetter:
Ukrainere lever med korrupsjon fra vugge til grav, og 50 oligarker kontrollerer 80 prosent av landets økonomi. Alt går i feil retning, mener tre av fire ukrainere. …
En meningsmåling i regi av International Republican Institute (IRI) viser at 87 prosent av ukrainerne oppfatter at korrupsjon er et «betydelig» problem i deres hjemby. 84 prosent sier at dessuten at byen de bor i styres av nepotisme.
I en artikkel i Washington Post har Neil A. Abrams og M. Steven Fish levert en knusende kritikk av dagens regime i Ukraina og den vestlige hjelpen, som etter deres mening bare har gjort vondt verre.
Den klassen av oligarker som eier den ukrainske staten har vært flinke til å tappe Vesten for finansiell og politisk støtte. Denne klassen har spesialisert seg på å plyndre offentlige selskaper, drive utpresning og sluse penger og ressurser inn i sine egne lommer og konti. Når selskaper privatiseres, blir de solgt til elitens venner for knapper og glansbilder. Se her i den ukrainske avisa Kyiv Post.
I en knusende rapport til EU med tittelen Ukraine’s unimplemented anti-corruption reform i 2017 heter det at:
«Nesten tre år etter Euromaidan-revolusjonen, har Ukrainas lederskap kommet forferdelig til kort når det gjelder å innfri sine løfter om å kjempe mot korrupsjon innen rettsvesenet, rydde opp i finansiering av politiske partier og desentralisere regjeringsfunksjoner.»
Den ukrainske ledelsen har lovt å bekjempe korrupsjon, men har etter CEPS’ vurdering ikke klart å levere på noen måte. Tiltak som skulle bekjempe korrupsjonen er systematisk blitt bekjempet, forsinket og manipulert eller de er bare blitt utført på papiret. Situasjonen var så ille at EU truet med å trekke støtten.
Transparency International skriver i 2021 på sin rapport om korrupsjon i verden:
Ukraina fikk 32 poeng av 100 mulige i Corruption Perceptions Index (CPI) for 2021. Poengsummen vår har gått ned med ett poeng, og nå er Ukraina på 122. plass av 180 land i KPI. Den afrikanske staten Eswatini (Swaziland) ligger ved siden av Ukraina, og har også scoret 32 poeng. Zambia, Nepal, Egypt, Filippinene og Algerie er ett poeng foran – alle med 33 poeng hver.
Transparency vurderer Russland til å være enda litt mer korrupt, men konklusjonen er klar:
Alle tilgjengelige data slår fast at : Ukraina er ekstremt korrupt.
Partiene Rødt og MDG overgår hverandre i ønsket om å ta penger fra den norske statskassa og øse dem over Ukraina, et land som er så korrupt at sjøl Verdensbanken nøler med å gi dem flere lån. Og hvor vil disse pengene havne? Hos vanlige ukrainere? Går det an å være så naiv? Økonomien i Ukraina kontrolleres av søkkrike oligarker. De vil knapt la skattemilliardene fra Norge få en pause før de skyfles videre til skatteparadiser.
Les også: Støre gir 10 milliarder skattekroner til et av Europas mest korrupte land
Les også Forsvarets Forum: Vestlige eksperter advarer mot å tro på alt Zelenskyj sier
Vil vi se et opprør i Tyskland når høsten kommer?
Av Romy Rohmann - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/vil-vi-se-et-oppror-i-tyskland-nar-hosten-kommer%ef%bf%bc/
Av Romy Rohmann.
Financial Times skriver 8. juli 2022 at Tyskland rasjonerer varmt vann, dimmer gatelysene og stenger svømmebassenger på grunn av energikrisen.
En studie sier at en full stans i import av gass fra Russland kan komme til å koste Tyskland 12% av landets BNP.
Det har aldri vært så høye energipriser, industrien kjemper for å overleve og forbrukernes regninger blir bare høyere og høyere.
I mange av de store byene i Tyskland er det store selskaper som eier og leier ut boliger, leder av føderasjonen av tyske boligforetak GdW, Axel Gedaschko uttaler:
«Situasjonen er mer enn dramatisk,» og mener at de høye energiprisene kan sette «Tysklands sosiale fred i stor fare.»
For noen dager siden gikk det ut informasjon fra myndighetene i Hamburg, Tysklands nest største by, til innbyggerne om å forberede seg på varmtvannsrasjonering på bestemte tider av døgnet på grunn av akutt gassmangel.
Tysklands største utleier Vonovia har meldt til sine leietakere om at når fyringssesongen starter om høsten, vil de bare kunne skru opp varmen til 17C mellom klokken 23.00 og 06.00.
Selskapet la til at endringen ikke vil påvirke dagtemperaturer, og at tilgang til varmt vann ikke vil bli påvirket, noe som betyr at leietakere kan vaske og dusje som vanlig ifølge The Local.
Denne kunngjøringen fra Vonovia kommer etter at flere boligsameier blant annet i Sachsen hadde tatt drastiske skritt for å minimere energibruken i sine bygninger, noen steder blir varmtvannet slått av flere timer om dagen.
Med denne gasskrisen og de økende energipriser, er vi i økende grad bekymret for at kommunale forsyninger vil møte alvorlige økonomiske vanskeligheter – og forsyningssikkerheten vil bli kompromittert. – Presset på offentlige tjenester øker for hver dag, sier generaldirektøren for den tyske byforeningen, Helmut Dedy, i det tyske pressebyrået.
Hvis forsyningsselskapene skulle videreføre den kraftige prisveksten, ville mange husholdninger lide under økte kostnader. Vi kan komme til å se at mange selskaper vil gå konkurs, advarte han. «Forsyningen til mange husholdninger ville ikke lenger være sikker.»
Transportselskaper, kommunale sykehus, skoler, bad og andre offentlige anlegg ville også lide under konsekvensene av energikrisen. I tillegg ba Dedy om en ærlig debatt:
«Vi må snakke om det: hvilken komfort kan vi klare oss uten og hva er fortsatt nødvendig på stedet? Dette er offentlig belysning og trafikklyskobling, varmtvann i offentlige bygg, museer og idrettshaller, vifter i skoler eller klimaanlegg.»
I mellomtiden har Tysklands føderale nettverksbyrå presset på for en endring i de lovlige minimumstemperaturene for leietakere – med president Klaus Müller som sa til Rheinische Post forrige måned at leietakere bør møte press for å redusere energibruken før vinteren.
«I husleieretten er det spesifikasjoner som utleier må stille inn varmeanlegget slik at det oppnås en minimumstemperatur på mellom 20C og 22C,» sa han og la til «Staten kan midlertidig senke spesifikasjonene for utleiere. Vi diskuterer dette med politikere.»
Akkurat nå er den lovlige minimumstemperaturen for øyeblikket 16-17C om natten, og 20-22C om dagen.
Mens Tyskland prøver å fylle på energiforsyningen til vinteren, har økonomiminister Robert Habeck (De Grønne) satt strenge juridiske mål for gasslagringsanlegg – med bare 40 % av de vanlige leveransene som strømmer gjennom Nord Stream 1-rørledningen fra Russland.
Hvis situasjonen fortsetter å forverres, kan tak på energibruk eller andre tiltak – som å redusere temperaturen i leilighetskomplekser, avgjøres på føderalt nivå.
Mandag 11.7 startet den russiske gassgiganten Gazprom sine ti dager med vedlikehold av gassrørledningen Nord Stream 1. Rørledningen skal etter planen åpnes igjen tidlig på morgenen 21. juli.
Det store spørsmålet på kort sikt er om russiske Gazprom igjen vil sende gass gjennom Nord Stream 1. Gassledningen gjennom Østersjøen fra Russland til Tyskland står alene for omkring 50 milliarder kubikkmeter gass. Der pågår det nå vanlig vedlikehold. Dersom dette gassrøret ikke kommer i gang igjen i slutten av måneden, vil det være krise for Tyskland.
Banken advarer også om at «hvis gassavstengningen ikke løses i løpet av de kommende ukene, vil dette føre til en utvidelse av energiavbrudd med vesentlige forhåndseffekter på økonomisk vekst, og selvfølgelig mye høyere inflasjon.»
«Privatkunder tar også grep og reaktiverer vedovner og peiser. Salget av ved, trepellets og kull, samt av gassbeholdere og patroner har skutt i været.
Kostnadene kan øke enda mer som følge av at en ny lov jobber seg gjennom det tyske parlamentet. Dette vil tillate regjeringen å pålegge en nødavgift på alle gassforbrukere for å fordele kostnadene ved høyere priser jevnere. Den er designet for å forhindre at gassimportører blir insolvente, et scenario som ministrene frykter kan føre til en Lehman Brothers-lignende nedsmelting av hele sektoren. Uniper, den største importøren av russisk gass i Tyskland, er allerede i samtaler med tjenestemenn om en statlig redningsaksjon som eksperter sier kan være så stor som €9 milliarder.
Krise skapt av sjølskadende energipolitikk og sanksjoner mot Russland
Det er ingen naturkatastrofe som driver Tyskland inn i ei energirkrise uten moderne sidestykke. Dette er produkt av sjølskading: en meningsløse og destruktiv energipolitikk i form av «det grønne skiftet» og de sanksjonene USAs vasaller er pålagt å gjennomføre overfor Russland.
Europa er drevet til kollektivt økonomisk sjølmord – hvordan kunne det skje?
I februar 2022, før Russlands invasjon i Ukraina, skrev økonomen Michael Hudson: (teksten er oversatt til svensk av Bertil Carlman. Les: USAs virkelige motstandere er deres europeiske og andre allierte).
Det mest iögonfallande exemplet är USA:s satsning på att blockera Tyskland från att tillåta Nord Stream 2-ledningen att få rysk gas för det kommande kalla vädret. Angela Merkel kom överens med Donald Trump om att spendera 1 miljard dollar på att bygga en ny LNG-hamn för att bli mer beroende av dyr amerikansk LNG. (Planen avbröts efter att de amerikanska och tyska valen bytt båda ledarna.) Men Tyskland har inget annat sätt att värma många av sina hus och kontorsbyggnader (eller leverera sina gödningsmedelsföretag) än med rysk gas.
Det enda sättet för amerikanska diplomater att blockera europeiska inköp är att förmå Ryssland till ett militärt svar, och sedan hävda att en hämnd på detta svar väger tyngre än alla rent nationella ekonomiska intressen. Som den hökaktiga statssekreteraren för politiska frågor, Victoria Nuland, förklarade i en pressbriefing på utrikesdepartementet den 27 januari: «Om Ryssland invaderar Ukraina på ett eller annat sätt kommer Nord Stream 2 inte att genomföras.» [1] Problemet är att skapa en passande offensiv incident och framställa Ryssland som angriparen.
Det grønne sløseriet og de «grønne» direktørene
Av Odd Handegård - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/det-gronne-sloseriet-og-de-gronne-direktorene/
Av Odd Handegård.
I Nordlys sto det 10. juli 2022 en oppsiktsvekkende polemikk mot en fornuftig lederartikkel i Nordlys. Kommentaren er skrevet av adm. dir. i NHO og Norsk industri, hhv Ole Erik Almlid og Stein Lier Hansen. Allerede i første setning er det helbom: «Når vi skal leve mindre av inntekter fra olje og gass, må vi leve mer av noe annet». Altså nøyaktig det motsatte av det som foregår i norsk økonomi, der det nå produseres mer olje og gass enn noensinne, og der målet er ytterligere opptrapping, også i Barentshavet. – Omtrent alle i Stortinget støtter denne politikken.
Ellers handler direktørenes innlegg om industriutbygging i Nord-Norge (vindkraft, kabler, hydrogen- og batteribedrifter) som angivelig skal ha betydning for «det grønne skiftet». Industriutbyggingen skal antydningsvis koste mer enn 1.000 milliarder ifølge Nordlys, pluss vesentlig dyrere og mer ustabil strøm til kundene. Argumentene til Almlid og Hansen har knapt et eneste godt poeng.
1. Grunnen til at stat og næringsliv visstnok er interessert i å investere i Nord-Norge, er de «lave» strømprisene i nord. Men direktørenes venner i Statnett, regjeringen og Stortinget planlegger – på høygir – det motsatte: Kabelkapasiteten mellom sør og nord skal økes vesentlig slik at strømprisen etter hvert skal bli den samme i hele landet (nå 3 kroner/kWh pluss nettleia), og i Europa.
2. Ellers handler direktørenes innlegg om den lange serien bedrifter fra Berlevåg til Mo og Mosjøen som skal utvikle Nord-Norge. Sysselsetningen skal opp. Befolkningsveksten i landsdelen skal også opp – vi skal få tilflytting i stedet for fraflytting.
3. Men mye av den foreslåtte industriutbyggingen er i realiteten meningsløs: Å produsere hydrogen/ammoniakk gir fordeler kun for ytterst få bedrifter i Norge. I tillegg er produksjonen svært ineffektiv og uøkonomisk. Dersom Norge bruker hele sitt energioverskudd (15-20 TWh) til produksjon av hydrogen/ammoniakk, vil man kun få tilbake vel tredjeparten som energi. Et ufattelig sløseri av kraft. Om man bruker naturgass i stedet for vann- og vindkraft, får man i tillegg CO2-utslipp som direktørene plutselig er blitt bekymret for.
4. Batteriproduksjonen er det vanskeligere å finne tall for, men antydningene om kraftsløseri dominerer også her. Også når det gjelder den kolossale veksten i arbeidsplasser som antydes (40.000 i Norge), er det grunn til skepsis mot betydelige overdrivelser.
5. Direktørenes eventyrfortelling handler selvfølgelig om noe helt annet en «vekst og utvikling» i Nord-Norge. Eventyret handler om at deler av norsk (og utenlandsk) industri skal tjene penger på statlige subsidier (som oftest kalles «rammebetingelser») og på nordnorske husstander som snart skal betale 3-4 kroner/kWh for strømmen, i tillegg til den prisøkningen som økt strømpris gir på andre forbruksvarer. Norge tjener nesten ikke penger på å eksportere kraft. Kraftnæringens inntekter skyldes en kolossal overpris på strømmen til norske husstander.
6. Ingen er tjent med den energipolitikken som nå føres. Etter mitt syn er det likevel en måte å stanse den såkalte utviklingen på: Utbyggingen av meningsløs «grønn» energi og unyttige kabler, kan stanses av relevante kommuner dersom alle nye vindkraftutbygginger blir nedstemt lokalt. Da kan vi bruke vårt kraftoverskudd til fornuftig utbygging av industri, og til anstendige strømpriser på 30 øre kWh/time til folk flest. Vi har allerede en skatte-etat i Norge. Energibransjen har andre oppgaver.
Lederen i Nordlys: Grønn bismak.
Jeg viser også til mitt innlegg Industriutbygging hinsides alle realiteter.
PS. Stein Lier Hansen må være litt av et trippelmenneske – tilhenger både av ekstreme, ulønnsomme investeringer, det grønne skiftet og av naturvern. Han støtter alt, uansett hva det måtte være.
Partnerskapet mellom Bill Gates og den nederlandske ministeren for nitrogen
Av skribent - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/partnerskapet-mellom-bill-gates-og-den-nederlandske-ministeren-for-nitrogen-%ef%bf%bc/
Bondeopprøret i Nederland retter seg mot en politikk som går ut på å legge ned inntil 30 prosent av landbruket og dermed ødelegge livsgrunnlaget for nederlandske bønder. I spissen for denne hensynsløse og meningsløse planen står Nederlands statsminister, Mark Rutte, som har vært knyttet til den multinasjonale giganten Unilever i hele sitt yrkesliv. Utøvende drivkraft i dette angrepet på nederlandsk landbruk er nitrogenminister Christianne van der Wal. Signaturen Silviu Costinescu har gjennomgått hennes bakgrunn og avslører de tette båndene mellom van der Wal-familien og Bill Gates. Vi har kontrollert de faktiske opplysningene i artikkelen, men kjenner ikke noe mer til forfatteren og hans bakgrunn.
Red.
Bill Gates og den nederlandske ministeren for nitrogen har nettopp inngått partnerskap i et stort detaljhandelselskap
Av Silviu Costinescu.
Minister for natur og nitrogenpolitikk, mer presist. Det er en offisiell stilling i Nederland.
Og den stillingen besettes akkurat nå av Christianne van der Wal-Zeggelink, fra den superrike van der Wal-familien .
Mannen hennes, Piet van der Wal, er arving til Okke van de Wal og bror til Bouke van der Wal.
De er kjent for å eie en enorm supermarkedskjede som heter Boni, men få mennesker vet at de også er massivt investert i Picnic, en stor dagligvareforhandler i Nederland, som er i ferd med å ekspandere i Tyskland også, noe som er bekreftet av mainstream-mediet RTL .
Enda mindre folk vet er at…
Picnic kjøper direkte fra en eksisterende supermarkedskjede (Boni), noe som sparer dem for driftskostnadene på den siden. Å ikke ha butikker sparer dem mye tid på distribusjon og leie, som de kan bruke til fordel for forbrukerne:
Så enten du kjøper fra Boni eller Picnic, kjøper du fra den nederlandske nitrogenministeren.
Jeg kan ikke tro at jeg nettopp skrev denne forrige setningen, og den er dessuten sann…
Men i september 2021, etter å ha strømmet inn omtrent en halv milliard dollar, har hovedinvestoren i Picnic blitt ingen ringere enn Bill Gates. Den slags penger kjøper deg tilgang til hva som helst.
Det nøyaktige beløpet som Gates la ned er ukjent. Men de ga størstedelen av midlene, sier administrerende direktør Michiel Muller i et intervju. Gates Foundation fikk selskap av tidligere investorer i serie D-finansieringsrunden, som NPM Capital, De Hoge Dennen og Hoyberg.
Som et resultat. Piknik hopper over Jumbo på det nederlandske online dagligvaremarkedet , med Jumbo som kontrollerer omtrent 1/3 av markedet bare noen få år tidligere.
De har blitt anklaget for brudd på flere nederlandske arbeidslover. FNV sa torsdag at de ville ta Picnic til retten for å nekte å betale ansatte i henhold til den landsomfattende supermarkedslønns- og vilkårsavtalen (cao).
dutchreview.com
Og dette er ikke første gang Gates stikker nesen til nederlandsk mat og landbruk.
Den nederlandske utenrikshandelsministeren og Bill Gates diskuterer samarbeidet mellom Nederland og Gates Foundation
European Seed 30. april 2018
Den nederlandske ministeren for utenrikshandel og utviklingshjelp Sigrid Kaag møtte Bill Gates, medformann for Bill & Melinda Gates Foundation under Verdensbankens vårmøter 2018 i Washington DC. Bill Gates uttrykte sin takknemlighet for at det nederlandske utviklingsbudsjettet «går i riktig retning». Begge deler visjonen om at privat sektor kan gi et sentralt bidrag til å nå bærekraftsmålene. Videre samarbeid ble diskutert, for eksempel på områdene landbruk og helsevesen.
Nederland og Bill & Melinda Gates Foundation har vært involvert i å støtte industri benchmarking for bærekraftig utvikling helt fra starten. Tilgang til medisin-indeksen var den første bransjens referanseindeks av denne typen. Allerede i 2010 var Bill Gates den første som uttalte at det også burde lages industrireferanser for andre bransjer for å øke privat sektors bidrag til bærekraftig utvikling og gi kreditt til selskaper som går foran.
Siden den gang ble Access to Seeds Index og Access to Nutrition Index satt opp med støtte fra både Nederland og Bill & Melinda Gates Foundation. For tiden opprettes World Benchmarking Alliance , som vil fokusere på å utvikle nye industrireferanser som sporer, avslører og oppmuntrer bidragene fra ulike næringer til å nå SDGene.
Rutte er tilbake som nederlandsk statsminister og wan der Wals sjef.
Global Center on Adaptation åpner et kontor i Beijing, Kina
Nederlandsk vannsektor . 28. juni 2019
Den nederlandske statsministeren Mark Rutte, Kinas premier Li Keqiang og FNs generalsekretær Ban Ki-moon kunngjør lanseringen av det første regionale kontoret til Global Centre on Adaptation i Kina. De to landene har blitt enige om å jobbe tett sammen for å fremskynde handlingen for å gjøre Kina og regionen mer motstandsdyktig mot virkeligheten av klimakrisen på det skjøre økologiske miljøet.
Om GCA
Lansert i 2018, jobber Global Centre on Adaptation for å akselerere handling og støtte til tilpasningsløsninger, fra det internasjonale til det lokale, fra offentlig og privat sektor, for å sikre at vi lærer av hverandre og jobber sammen for en klimarobust fremtid.
Global Center on Adaptation er administrerende partner for Global Commission on Adaptation ledet av Ban Ki-moon, FNs åttende generalsekretær, Bill Gates, medformann for Bill & Melinda Gates Foundation, og Kristalina Georgieva, administrerende direktør av Verdensbanken.
GCAs hovedkontor er basert i Nederland.
Så der.
Flere interessante forbindelser avsløres snart, følg med.
Hva slags krise er høyinntektslandene inne i?
Av Tollef Hovig - 13. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hva-slags-krise-er-hoyinntektslandene-inne-i/
Av Tollef Hovig.
Det føres for tiden en lite påaktet, men massiv kampanje i alle slags media, både i Norge og internasjonalt, for å bortforklare den pågående økonomiske krisa. Det er om å gjøre at ingen finner på å legge skylden for den på kapitaleierne og det kapitalistiske systemet.
Bortforklaringene
I Aftenposten 9/7-22 kan vi les en typisk forklaring:
«Prisøkningen skyldes blant annet at Ukraina-krigen har redusert tilbudet av olje og enkelte matvarer. Det har igjen ført til at prisen på disse varene har økt.» Denne forklaringen, i litt ulike varianter, har blitt gjentatt om og om igjen, den skal hamres inn i folket. Problemene i økonomien skyldes pandemi og Ukraina, pandemi og Ukraina …. Slik jeg ser det er den pågående krisa et ektefødt barn av det kapitalistiske systemets utvikling. Mange andre forhold spiller riktignok inn, som Ukraina, lockdown, politikere som har mistet det å ta ansvar for samfunnets beste ut av syne og vedtar politikk som er nødt til å føre til kriser, at USA nå er i ferd med å bli energieksportør i stedet for importør, USA’s sanksjonspolitikk – for å nevne et lite knippe. Men for å skjønne bakgrunnen for hvorfor alle disse prosessene utvikler seg i retning krise på samme tid, er det viktig å se den mer overordnede utviklingen av kapitalismen.
Faseinndeling etter hvordan fortjenesten skapes
Dersom vi deler kapitalismen inn i faser ut ifra hvordan kapitaleierne skaper sin fortjeneste, vil ting fort bli mer forståelig. La oss kalle kapitalismens etableringsfase i høyinntektslandene fra 1750-1870 for dens barndom. Da kan vi kalle selve industrialiseringsfasen fra 1870-1970 for dens ungdom. Dette er fasen hvor forbedringene i samfunnet går så fort at de finansierer både kapitaleiernes fortjenester og billiggjøring av varene for folk. Kraftkildene endres dramatisk, maskineri utvikles i rasende tempo, masseproduksjon av varer samles i fabrikker, osv. På 1970-tallet ble forbedringstakten i samfunnet langsommere, det ble ikke lenger skapt tilstrekkelig med forbedringer til å finansiere både kapitaleiernes fortjeneste og folks forventninger til bedre kår. Kapitalen måtte skape en ny kilde til fortjeneste, samtidig som man ønsket å opprettholde den «kapitalistiske orden».
Forrige fase – kapitalismens voksenalder
Dette innleder epoken det da blir naturlig å kalle kapitalismens voksenalder, som etter en overgangsperiode varer fra 1980-tallet til rundt 2020. Det skapes et system hvor private banker, på vegne av samfunnet, får fullmakt til å skape «skape» penger i form av kreditt. Den som skal låne penger må presentere et troverdig opplegg for transaksjonen/prosjektet det skal lånes penger til. Hvis transaksjonen gir en avkastning for langt under gjennomsnittlig avkastning n for lånesøknaden), skal banken avslå å gi lån. På denne måten opprettholdes den «kapitalistiske orden». Hovedregelen i den forrige fasen, kapitalismens ungdom, var at man skulle tjene pengene før man investerte dem. Den regelen blir i denne fasen erstattet av at man måtte presentere en prosjekt/transaksjon med dokumenterte muligheter for å tjene like bra som den gjennomsnittlige avkastningen. Kort sagt, kan vi si at investering med opptjente penger, ble erstattet med investering av kreditt gitt på mulig opptjening av penger. Det fine med denne måten å finansiere fortjeneste til kapitaleierne og framgang til folket var at den ikke førte til inflasjon, selv om samfunnet ble tilført 5-7% mer penger/kreditt enn veksten i BNP hvert eneste år. Dette systemet medførte at ressursene til et prosjekt som man søkte lån til, måtte være til stede før man søkte om lån. Det var, og er, ikke god bankskikk å gi lån til luftslott uten nødvendige ressurser til gjennomføring. Det medførte at tilførselen av penger/kreditt ikke kunne overstige veksten i ressurstilgangen i vare- og tjenestesirkulasjonen. Dermed ingen inflasjon.
Utviklingen i forrige fase – voksenalderen
Kapitalismens voksenalder innledes i høyinntektslandene med en stor etterspørsel etter kreditt. Det medfører at lånerenten raskt stiger til rundt 17-18% i høyinntektslandene. Denne perioden kunne vare til rentesatsen falt ned mot null. Jeg bruker her et litt vidt begrep om rente, men bruk gjerne en graf for sentralbankenes styringsrente. Etter hvert som renten faller, øker gjeldsberget i alle høyinntektslandene. Økonomer elsker å trekke fram husholdningenes gjeld, men den er bare en liten del av den samlede gjelden, og slett ikke den som har vokst mest. Mot slutten av perioden har dette gjeldsberget vokst til mellom 3-5 ganger årlig BNP i høyinntektslandene. Denne tilførselen av kapital har en for kapitaleierne svært positiv bieffekt, vi kan kalle det en multiplikator. Når det stadig tilføres mer kreditt/lånekapital, brukes mye av den til å etterspørre aksjer, boliger, kunst, eiendommer osv. Det er til å med så mye kapital i systemet at det lages helt nye, kunstige formuesobjekter av typen bitcoin og etherum. Når etterspørselen etter disse kapitalobjektene stadig øker, medfører det at prisene på disse objektene stadig øker. Aksjeprisene øker i forhold til underliggende inntjening, boligprisene øker, eiendomsprisene øker, til og med bitcoin er det folk som er villig til å betale stadig mer for. Ikke for å bruke til noe riktignok, men i troen på at de skal bli mere verdt i framtiden. Alt i alt leverer derfor kapitalismens voksenalder økt fortjeneste til kapitaleierne, og bedre kår for folket. Riktignok medfører denne multiplikatoreffekten på formueskapital, til at kapitaleierne stikker av med langt de største pengene, og ulikheten øker som en naturlig følge av det. Logisk nok må denne perioden ta slutt når renten nærmer seg null. Da kan man ikke lenger øke gjeldsberget til samme årlige kostnad. Dette skjer med litt forskjellig hastighet i de forskjellige høyinntektsland, men rundt 2020 innledes overgangen til den fasen som vi kan kalle kapitalismens alderdom.
Kapitalismens alderdom
Faseinndelingen bygger som sagt på hvordan kapitaleiernes fortjenester finansieres. Hvordan kapitaleiernes fortjeneste og bedre kår for folket skal finansieres i denne perioden, blir derfor det første spørsmålet. Det er nå, 50 år siden fortjeneste på grunn av forbedringer var i stand til å finansiere kapitaleiernes fortjeneste og bedre kår for folket. Mulighetene for videre finansiering med å øke kreditten har tatt slutt. Da ser det ut til at mulighetene for videre finansiering av kapitaleiernes fortjeneste snevres inn. Vi er nå i en overgangsfase hvor det foregår utprøving av mulige modeller for den fasen vi går inne i. Trykking av sentralbankpenger har stått sentralt i kapitaleiernes tankegang for denne perioden, noe som har vært omtalt i steigan.no gjennom dekning av Blackrock og World Economic Forum. De har tydelig sett for seg at sentralbankene skulle være kapitaleiernes nye sponsor. Men utviklingen har ikke gått akkurat som de har sett for seg. I stedet for sentralbankpenger, virker det som omfordeling fra det arbeidende folket til kapitalen er i ferd med å bli alderdommens hovedspor. For å forstå det som skjer nå er det nyttig å dele kapitaleierne inn i tre fraksjoner: produksjonskapitalen (bedrifter mv), finanskapitalen (lånekapitalen) og formueskapitalen (tomter, bygninger mv). I den fasen vi er inne i nå, ser produksjonskapitalen etter nye muligheter for fortjeneste. Forbedringer i produksjonen går nå langt langsommere enn i industrialiseringsfasen, og gir ikke nok fortjeneste. Tiden for oppsvulming av låne/finanskapitalen er over, hva nå? Den muligheten som gjenstår, er økning av prisene.
La meg konkretisere: i august 2020 skriver Bloomberg Market Watch om Exxon og Chevron, to av de største oljeselskapene i USA, at gjeldsgraden kommer til å øke ettersom de betaler utbytte selv om de har gått med tap. De selskapene har i mange år gått med tap og lånt penger for å betale aksjonærene utbytte. De har et veldig behov for prisøkning på olje for å kunne bli lønnsomme. Omtrent på samme tid som Bloomberg skriver sin analyse, begynner oljeprisene å stige, lenge før krigen i Ukraina.
Prisøkninger går som en farsott gjennom flere bransjer. Trevarer er for eksempel tidlig ute. I Norge kommer leverandørene med et lite eventyr om at årsaken er et barkebilleangrep i Canada. Canada økt sin eksport med 4% dette året, og barkebilleangrepet startet i 1996, ikke særlig troverdig forklaring med andre ord.
Matvarepriser øker, 30% av den amerikanske jordbruksjorden og det meste av foredlingsleddet (slakterier, bakerier mv) er nå kjøpt opp av kapitalinteresser, det er ikke vanskelig å tenke seg hvilken interesse de har av prisøkning. World Economic Forum er i ferd med å overta FN’s matvarepolitikk for å få fart på prisøkningene. Prisøkninger virker å bli produksjonskapitalens måte å tjene penger på i kapitalismens alderdom.
Kapitaleiernes foretrukne strategi, å trykke sentralbankpenger, gir både en etterspørsel etter varene, og tjener som en bortforklaring av prisøkningene. Pandemien har fungert som en generalprøve for denne trykkingen av sentralbankpenger, med opptil 20% av årlig BNP i kapitaltilvekst. Taperen blant kapitaleierne så langt har vært finanskapitalen. De vil nå i sin tur sikre seg en andel av sentralbankpengene. Derfor settes rentene opp relativt raskt i alle høyinntektslandene. Det vil føre til den motsatte av den multiplikatoreffekten vi så i kapitalismens voksenalder. Da tilførte den synkende renten og det voksende gjeldsberget kapital til produksjons- og formueskapitalen. Nå vil kapital trekkes ut av disse to sektorene, tilbake til finanskapitalen. Det vil i forhold til kapitalismens voksenalder medføre den motsatte effekten på verdien av formueskapitalen (eiendom, bygninger) og produksjonskapital (eierandeler og aksjer) – etterspørselen vil synke og verdiene falle. Rentehevingen vil ganske raskt føre til fallende fortjeneste og krympende aktivitet i økonomien.
Alderdommens utvikling vil bli sterkt preget av sykluser
Utviklingen i kapitalismens alderdom vil trolig bli langt sterkere preget av sykluser, enn de periodene vi har bak oss. En syklus vil starte med trykking av sentralbankpenger, som gir mulighet til å øke prisene, så vil finanskapitalen ha sin andel og renta går opp, så blir det krisetendenser og synkende aktivitet, som igjen må avhjelpes med mer sentralbankpenger, så er neste syklus i gang. Hvis vi ser hastigheten på den syklusen vi er inne i, virker det sannsynlig at en syklus kan ta 6-8 år.
Fattigdomsstupet
I dette mønsteret med hovedaktørene produksjonskapital, finanskapital og lønnsnivå, er det lett å forutse at lønnen/folkets levekår kommer til å bli hengende etter. Større og større grupper vil rykke nærmere og falle ut over fattigdomsstupet, fordi priser og renter stiger mens lønningene og velferdsgoder øker i langt mindre fart.
Alderdommens langsiktige utvikling
Hvis vi ser bort fra denne sykliske formen for utvikling, og spør oss om den mer langsiktige utviklingen i kapitalismens alderdom, hvordan vil den se ut? Det er ennå ikke lett å alderdommens utviklingsbane helt klart, men noen hovedtrekk begynner å tegne seg.
Det er store bevegelser i gang for å skape permanent og jevn tilførsel av sentralbankpenger. Pandemien var for så vidt en pangstart, men man kan ikke innføre den permanent, selv om noen ønsker seg det. De viktigste områdene som bearbeides politisk for jevn tilførsel av sentralbankpenger, har vært klimatiltak (batterifabrikker, omdanning av energi, flytende hydrogen, CO2 lagring, CO2 avgifter osv.), energiproduksjon (vind- og solenergi), erstatning av eksplosjonsmotorer med elektriske motorer (elbiler, elektriske gravemaskiner mv.), tiltak for energiøkonomisering, og det kan nevnes mange flere. Felles for disse tiltakene er at man ser for seg at de mer eller mindre skal betales av staten med «sentralbankpenger».
Foreløpig ser det ikke ut som staten og kapitaleierne har klart å finne fram til en funksjonell modell for en slik jevn tilførsel av «sentralbankpenger». Om man klarer det, vil det allikevel ikke påvirke den langsiktige utviklingen i kapitalismens alderdom. Kjernen i den utviklingen er at forbedringenes hastighet i produksjonen fortsatt er avtagende. Litt enkelt kan vi framstille det slik:
En langsom forbedringsstakt og vekst i jordbrukets epoke, og enda langsommere før den tid. Så en rask forbedringsstakt og vekst under industrialiseringsperioden, veksttakten opprettholdes i voksenalderen på grunn av at kapitaleierne sponses av økende gjeld, så kommer alderdommen og tiden etter med langsom forbedringstakt og lav vekst.
Kapitalismens alderdom er fasen innenfor den røde sirkelen. Kapitalisme er en samfunnsmodell som er avhengig av en rask forbedringstakt.
Utviklingen av kapitalismens alderdom viser så langt å være at omfordeling fra det arbeidende folket til kapitalen blir hovedsporet. Dette gjøres gjennom prisøkninger, godt hjulpet av sentralbankpenger (som stimulerer etterspørselen) og med hjelp av politikere (for eksempel i matproduksjon og energi), og hjulpet av rentetilpasninger så finanskapitalen får sin andel. Taperne i denne perioden så langt har vært folks levekår. De fattigste skyves utfor stupet først, så det vil ta en del tid før Norge som et av de rikeste landene i verden ser fattigdommen i full bredde. Så rammene rundt krisa høyinntektslandene er inne i nå, er begynnelsen på kapitalismens alderdom som fase. Det er ingen vanlig syklisk finanskrise, det er et systemskifte i kapitalismen, som vi hadde på 1970- og 80 tallet.