Nyhetsbrev steigan.no 13.06.2025
I går støtte til Sør-Afrika, i dag til Ukraina
Stoltenberg & co skal diskutere krig og avfolkning på Bilderberg-konferansen
Lavrov: Russland trapper nå opp krigen i Ukraina
Uprovosert slipper Israel løs en større krig i Midtøsten
Israel til krig mot Iran – «åpner helvetes porter i Midtøsten»
Skal Norge være med på krig mot Kina?
Hvordan får de landbruket med på galskapen – en måte er å ta for seg ungdommen!
Bucha – iscenesettelse med rekvisitter hentet fra kjølerommet? Del 5
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
I går støtte til Sør-Afrika, i dag til Ukraina
Av Bertil Carlman - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/i-gar-stotte-til-sor-afrika-i-dag-til-ukraina/
Ett gammalt talesätt lyder: «Säg mig vem du umgås med, och jag ska säga dig vem du är». Det tillskrivs ofta den grekiske tragediförfattaren Euripides (480 f.Kr. – 406 f.Kr.). Talesättet ’luktar’ mycket av Guilt by Association, ’Skuld genom association’ och det är jag ingen anhängare av, liksom inte heller av teorin om arvesynd.
Ändå är det Euripides-citatet som jag kommer att tänka på, när jag på RT läser följande artikel Israel has transferred Patriot missile systems to Ukraine. Israels ambassadör i Ukraina, Michael Brodsky, säger i en intervju med den ukrainska journalisten Marichka Dovbenko:
«De patriot-system som vi en gång fick från USA, de är nu i Ukraina». «Det här var israeliska system som användes i början av 1990-talet. Vi gick med på att överföra dem. Tyvärr har detta inte diskuterats särskilt mycket. Men när folk säger att Israel inte har hjälpt militärt – det är helt enkelt inte sant».
Det är vad terrorstaten Israel gör idag; ger stöd till Ukraina. Med tanke på hur regeringen i Ukraina idag beter sig, som att attackera strategiskt ryskt bombflyg (som kan medföra kärnvapen), är jag starkt benägen att hålla med de talespersoner i Ryssland, som nu även menar att också Ukraina är en terrorstat.
Omvänt då? Ger dagens Ukraina någon form av stöd till Israel? Javisst, president Volodymyr Zelenskyj har varit tydlig med att Ukraina ser Israel som en ’demokratisk allierad’ och har ställt sig på dess sida i det pågående folkmordet. ukraina-gaza-israel.pdf. Har skandinaviska massmedia skrivit något om detta? Inte påtagligt. Svenska massmedia är idag fullt upptagna med att tala och skriva om Statsministerns oro: ”Sverige är under attack” «Han [Statsministern] pekar inte ut något särskilt land som ansvarigt, men säger att Säpo ser att Ryssland, Iran och Kina systematiskt ägnar sig åt den här typen av verksamhet [cyberattacker].» För Sveriges statsminister är hans egna ’misstankar’ betydligt allvarligare än det faktum, att Ukraina ’på riktigt’ skulle ha kunnat bidragit till ett kärnvapenkrig.
Sedan februari 2022 har Sverige bidragit med cirka 92,8 miljarder kronor till olika insatser för att stötta Ukraina. Detta inkluderar 80 miljarder kronor i militärt stöd och 12,8 miljarder kronor i civilt och humanitärt stöd. Dessutom har Sverige nyligen beslutat att öka biståndet med ytterligare 1,4 miljarder kronor. Sedan slutet på 1970-talet har Sverige varit indraget i Kunsten å avvikle en velferdsstat. Nu kommer denna avveckling naturligtvis att påskyndas. Sveriges miljardbidrag till Ukraina måste ju på något sätt finansieras.
Låt oss gå tillbaka till tiden före den 27 april 1994 i Sydafrika. Då var Sydafrika en apartheid-stat. Microsofts copilot (AI-verktyg) meddelar: «Israel hade ett nära samarbete med apartheidregimen i Sydafrika, särskilt under 1970-talet. Medan stora delar av världen införde sanktioner mot Sydafrika, utvecklade Israel istället diplomatiska, ekonomiska och militära relationer med landet. Bland annat hjälpte Israel till att bygga upp Sydafrikas vapenindustri och levererade militärteknik. Det finns även bevis som tyder på att Israel använde sydafrikanska vatten för kärnvapenprov».
Israel levererade vapen till apartheidregimen i Sydafrika De skandinaviska länderna ingick då i de «stora delar av världen [som] införde sanktioner mot Sydafrika». Gör Skandinavien samma sak idag mot apartheid-staten Israel? För Sveriges del låter SVT-nyheter meddela: Malmer Stenergard (M): ”Nu tar Sverige en ledande roll”. Vad innebär denna ledande roll? Den innebär, att det officiella Sverige tar avstånd från några av dem i det officiella Israel som använder ett språk av hat och mord mot palestinier. Men det officiella Sverige tar inte avstånd från den israeliska regeringen, den regering som utför morden.
En av dem som var expert på apartheid, var biskop Desmond Tutu från Sydafrika. I en intervju från 2012 sade han bland annat att «Israels ockupation av Västbanken var ’i många avseenden värre än apartheid i Sydafrika’». Desmond Tutu: ‘Israeli Apartheid worse than South Africa’. Det var alltså för 13 år sedan! Då var den globala kunskapen om vad Israel är för sorts stat inte särskilt stor. Det är den idag. Jag förmodar att Sveriges utrikesminister Malmer Stenergard, liksom alla myndighetspersoner i hela USA/EU/NATO-konglomeratet, har tillgång till denna kunskap. Alla dessa myndighetspersoner verkar också vara ense om, att man inte bör tala om att utföra folkmord. När det gäller att utförafolkmord är man inte lika ense. Stater som handlar på detta sätt, till exempel Sverige, kan inte med någon form av standard kallas för demokratiska. Men så säger också fler och fler representanter för regeringarna i det Globala Syd till oss i Väst «Vi vill inte ha er demokrati!”
Stoltenberg & co skal diskutere krig og avfolkning på Bilderberg-konferansen
Av red. PSt - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/stoltenberg-co-skal-diskutere-krig-og-avfolkning-pa-bilderberg-konferansen/
124 navn står på gjestelista når verdensledere, internasjonale næringslivstopper og et fåtall journalister de neste fire dagene deltar på Bilderberggruppas møte i Stockholm. Møtet er omgitt av hemmelighold. – En viktig møteplass, sier Jens Stoltenberg, som er selvskreven gjest.
Altinget skriver:
NATOs generalsekretær Mark Rutte, Norges finansminister Jens Stoltenberg og Finlands tidligere statsminister Sanna Marin.
Dette er noen av de 124 navnene på Bilderberggruppens gjesteliste.
Bilderberggruppens årsmøte pågår mellom 12. og 15. juni i Stockholm. Gruppen har booket hele Grand Hôtel i fem dager.
I november ble det kjent at Jens Stoltenberg skulle ta over som sjef for det mektige nettverket. Dette ble ikke noe av, da han ble utnevnt som finansminister.
– Vi lever i en urolig tid. Derfor er det viktig for Norge å være tilstede på møteplasser der norske interesser innen økonomi og internasjonal politikk kan ivaretas, sier Jens Stoltenberg til Altinget.
Han bekrefter at han er invitert og vil delta på den årlige konferansen. Det er ennå ikke klart hvilke av dagene han skal delta, opplyser Finansdepartementet. Stoltenberg kaller Bildenbergs konferanse for «en viktig møteplass på tvers av Nord-Amerika og Europa».
Stats- og regjeringssjefer fra flere land deltar. Blant dem Finlands president Alexander Stubb, Hellas’ statsminister Kyriakos Mitsotakis og Nederlands konge Willem-Alexander.
På dagsordenen: Ukraina, økonomi og avfolkning
På nettsidene til Bilderbergkonferansen er årets dagsorden oppgitt å være:
Transatlantic Relationship
Ukraine
US Economy
Europe
Middle East
Authoritarian Axis
Defence Innovation and Resilience
AI, Deterrence and National Security
Proliferation
Geopolitics of Energy and Critical Minerals
Depopulation and Migration
Det mest overraskende her er «Depopulation and Migration», altså avfolkning og migrasjon. Det har lenge vært ansett som obligatorisk god tone å hevde at det i det hele tatt å antyde at de mektige snakker om avfolkning er en kvalifisert «konspirasjonsteori». Det hadde vært interessant å være flue på veggen der, men møtet er jo hemmelig så det vil først sive ut gjennom kronikker og ende opp i regjeringsvedtak smått om senn.
Dette er de inviterte:
Abrams, Stacey (USA), CEO, Sage Works Production
Albuquerque, Maria Luís (INT), European Commissioner Financial Services and the Savings and Investments Union
Alcázar Benjumea, Diego del (ESP), CEO, IE University
Alverà, Marco (ITA), Co-Founder, zhero.net; CEO TES
Andersson, Magdalena (SWE), Leader, Social Democratic Party
Applebaum, Anne (USA), Staff Writer, The Atlantic
Attal, Gabriel (FRA), Former Prime Minister
Auchincloss, Murray (CAN), CEO, BP plc
Baker, James H. (USA), Former Director, Office of Net Assessment, Department of Defense
Barbizet, Patricia (FRA), Chair and CEO, Temaris & Associés SAS
Barroso, José Manuel (PRT), Chair International Advisors, Goldman Sachs International
Baudson, Valérie (FRA), CEO, Amundi SA
Beleza, Leonor (PRT), President, Champalimaud Foundation
Birol, Fatih (INT), Executive Director, International Energy Agency
Botín, Ana (ESP), Group Executive Chair, Banco Santander SA
Bourla, Albert (USA), Chair and CEO, Pfizer Inc.
Brende, Børge (NOR), President, World Economic Forum
Brunner, Magnus (INT), European Commissioner for Internal Affairs and Migration
Brzoska, Rafal (POL), CEO, InPost SA
Busch, Ebba (SWE), Minister for Energy, Business and Industry
Caine, Patrice (FRA), Chair & CEO, Thales Group
Calviño, Nadia (INT), President, European Investment Bank
Castries, Henri de (FRA), President, Institut Montaigne
Chambers, Jack (IRL), Minister for Public Expenditure, Infrastructure, Reform and Digitalisation
Champagne, François-Philippe (CAN), Minister of Finance and National Revenue
Clark, Jack (USA), Co-Founder & Head of Policy, Anthropic PBC
Crawford, Kate (USA), Professor and Senior Principal Researcher, USC and Microsoft Research
Donahue, Christopher (USA), Commander, US Army Europe and Africa
Donohoe, Paschal (INT), President, Eurogroup; Minister of Finance
Döpfner, Mathias (DEU), Chair and CEO, Axel Springer SE
Eberstadt, Nicholas N. (USA), Henry Wendt Scholar in Political Economy, AEI
Ek, Daniel (SWE), CEO, Spotify SA
Ekholm, Börje (SWE), CEO, Ericsson Group
Eriksen, Øyvind (NOR), President and CEO, Aker ASA
Feltri, Stefano (ITA), Journalist
Fentener van Vlissingen, Annemiek (NLD), Chair, SHV Holdings NV
Fraser, Jane (USA), CEO, Citigroup
Freeland, Chrystia (CAN), Minister of Transport and Internal Trade
Friedman, Thomas L. (USA), Foreign Affairs Columnist, The New York Times
Gabuev, Alexander (INT), Director, Carnegie Russia Eurasia Center
Hammer, Kristina (AUT), President, Salzburg Festival
Harrington, Kevin (USA), Senior Director for Strategic Planning, NSC
Hassabis, Demis (GBR), Co-Founder and CEO, Google DeepMind
Hedegaard, Connie (DNK), Chair, KR Foundation
Heinrichs, Rebeccah (USA), Senior Fellow, Hudson Institute
Heraty, Anne (IRL), Chair, Sherry Fitzgerald ana IBEC
Herlin, Jussi (FIN), Vice Chair, KONE Corporation
Hernández de Cos, Pablo (ESP), General Manager Elect, Bank for International Settlements
Hobson, Mellody (USA), Co-CEO and President, Ariel Investments LLC
Hoekstra, Wopke (INT), European Commissioner for Climate, Net Zero and Clean Growth
Hunt, Jeremy (GBR), Member of Parliament
Isla, Pablo (ESP), Vice-Chair, Nestlé SA
Johansson, Micael (SWE), President and CEO, Saab AB
Jonsson, Conni (SWE), Founder and Chair, EQT Group
Karp, Alex (USA), CEO, Palantir Technologies Inc.
Klingbeil, Lars (DEU), Vice-Chancellor; Minister of Finance
Klöckner, Julia (DEU), President Bundestag
Kostrzewa, Wojciech (POL), President, Polish Business Roundtable
Kotkin, Stephen (USA), Senior Fellow, Hoover Institution, Stanford University
Kratsios, Michael (USA), Director, White House Office of Science and Technology Policy
Kravis, Henry R. (USA), Co-Founder and Co-Executive Chair, Kohlberg Kravis Roberts & Co.
Kudelski, André (CHE), Chair and CEO, Kudelski Group SA
Kuleba, Dmytro (UKR), Adjunct Professor, Sciences Po
Leeuwen, Geoffrey van (INT), Director Private Office of the Secretary General, NATO
Lemierre, Jean (FRA), Chair, BNP Paribas
Letta, Enrico (ITA), Dean, IE School of Politics, Economics & Global Affairs
Leysen, Thomas (BEL), Chair, dsm-firmenich AG
Lighthizer, Robert (USA), Chair, Center for American Trade
Liikanen, Erkki (FIN), Chair, IFRS Foundation Trustees
Lundstedt, Martin (SWE), CEO, Volvo Group
Marin, Sanna (FIN), Strategic Counsellor, Tony Blair Institute for Global Change
McGrath, Michael (INT), European Commissioner for Democracy, Justice and the Rule of Law
Mensch, Arthur (FRA), Co-Founder and CEO, Mistral AI
Micklethwait, John (USA), Editor-in-Chief, Bloomberg LP
Minton Beddoes, Zanny (GBR), Editor-in-Chief, The Economist
Mitsotakis, Kyriakos (GRC), Prime Minister
Monti, Mario (ITA), Senator for life
Moore, Richard (GBR), Chief, Secret Intelligence Service
Nadella, Satya (USA), CEO, Microsoft Corporation
Netherlands, H.M. the King of the (NLD),
O’Leary, Michael (IRL), Group CEO, Ryanair Group
Ollongren, Kajsa (NLD), Fellow, Chatham House; Senior Fellow, GLOBSEC
Özyeğin, Murat (TUR), Chair, Fiba Group
Papalexopoulos, Dimitri (GRC), Chair, TITAN S.A.
Paparo, Samuel (USA), Commander, US Indo-Pacific Command
Philippe, Édouard (FRA), Mayor, Le Havre
Pouyanné, Patrick (FRA), Chair and CEO, TotalEnergies SE
Prokopenko, Alexandra (INT), Fellow, Carnegie Russia Eurasia Center
Rachman, Gideon (GBR), Chief Foreign Affairs Commentator, Financial Times
Rappard, Rolly van (NLD), Co-Founder and Chair, CVC Capital Partners
Reiche, Katherina (DEU), Minister of Economic Affairs and Energy
Ringstad Vartdal, Birgitte (NOR), CEO, Statkraft AS
Roche, Nicolas (FRA), Secretary General, General Secretariat for Defence and National Security
Rutte, Mark (INT), Secretary General, NATO
Salvi, Diogo (PRT), Co-Founder and CEO, TIMWE
Sawers, John (GBR), Executive Chair, Newbridge Advisory Ltd.
Scherf, Gundbert (DEU), Co-Founder and Co-CEO, Helsing GmbH
Schimpf, Brian (USA), Co-Founder & CEO, Anduril Industries
Schmidt, Eric E. (USA), Executive Chair and CEO, Relativity Space Inc
Schmidt, Wolfgang (DEU), Former Federal Minister for Special Tasks, Head of the Chancellery
Šefčovič, Maroš (INT), European Commissioner Trade and Economic Security; Interinstitutional Relations and Transparency
Sewing, Christian (DEU), CEO, Deutsche Bank AG
Sikorski, Radoslaw (POL), Minister of Foreign Affairs
Şimşek, Mehmet (TUR), Minister of Finance
Smith, Jason (USA), Member of Congress
Stoltenberg, Jens (NOR), Minister of Finance
Streeting, Wes (GBR), Secretary of State for Health and Social Care
Stubb, Alexander (FIN), President of the Republic
Suleyman, Mustafa (USA), CEO, Microsoft AI
Summers, Lawrence (USA), Charles W. Eliot University Professor, Harvard University
Thiel, Peter (USA), President, Thiel Capital LLC
Toulemon, Laurent (FRA), Senior Researcher, INED
Uggla, Robert (DNK), Chair, A.P. Møller-Maersk A/S
Valentini, Valentino (ITA), Deputy Minister of Enterprise and Made in Italy
Vassy, Luis (FRA), Director, Sciences Po
Verhoeven, Karel (BEL), Editor-in-Chief, De Standaard
Wallenberg, Jacob (SWE), Chair, Investor AB
Wallenberg, Marcus (SWE), Chair, Skandinaviska Enskilda Banken AB
Weder di Mauro, Beatrice (CHE), President, Centre for Economic Policy Research
Weel, David van (NLD), Minister of Justice and Security
Wilmès, Sophie (INT), Vice-President, European Parliament
Zakaria, Fareed (USA), Host, Fareed Zakaria GPS
Zeiler, Gerhard (AUT), President, Warner Bros. Discovery International
På steigan.no finner du naturligvis mye fakta og analyse om og av Bilderberg, blant annet denne:
Det å koordinere politikken, økonomien og den militære forbindelsen mellom USA og deres allierte/lakeier i Europa var maktpåliggende. Derfor ble det opprettet en rekke fora som hadde til formål å gjøre akkurat det. Og Bilderberg var et av dem. I 1961 ble Atlantic Council opprettet. Det hadde til formål å «fremme offentlig forståelse for den politikken og de institusjonene som trengs for å bygge kollektiv sikkerhet», les NATO og USAs politikk for Europa. Et annet slikt forum var Trilateralkommisjonen, som først ble etablert i 1973. Den sier om ser sjøl at den er «et forum for erfarne ledere i privat sektor for å diskutere viktige golbale spørsmål».
I 1971 ble World Economic Forum opprettet. Det kan oppfattes som en internasjonal interesseorganisasjon for de 1000 rikeste selskapene i verden, med en overvekt av korporasjoner fra USA. Men det er også en møteplass mellom kapitalen og ders lojale politikere og mediefolk.
Bilderberg må forstås i denne sammenhengen. Det er et forum for å samkjøre den «atlantiske» politikken. Og forumets agendaer og deltakerliste bærer preg av det. Se også lista over tidligere medlemmer av styringskomitteen.
Fra 1921 hadde den herskende klassen i USA hatt sitt Council of Foreign Relations, det er begrenset til borgere av USA, men er til gjengjeld svært innflytelsesrikt og medlemslista er nærmest en Who Is Who i det amerikanske oligarkiet.
Bilderberg, Trilateralkommisjonen, World Economic Forum, de mektigste tenketankene og stiftelsene og liknende framstår i dette perspektivet som ledd i det internasjonale monopolborgerskapets organisering som klasse. De er fora for å samkjøre til dels motstridende interesser innen denne framvoksende klassen og fora for denne klassens maktutøvelse.
Nettverksorganisering
Denne organiseringa av «globalistene» som klasse er ikke tradisjonelt hierarkisk. Det finnes mer eller mindre mektige fora. Det finnes dem som har mye kontroll og tilsvarende dem som har mindre kontroll, men strukturen er ingen pyramide der all makt springer ut fra ett punkt. Det er et komplisert nettverk av forbindelser og strukturer der resultanten er den rådende retninga innen monopolborgerskapet. De interessene og grupperingene som har flest forbindelser og best forbindelser dominerer over dem som har få og svake forbindelser.
Her er nettverket til Bilderberg (2016), stor figur.
Lavrov: Russland trapper nå opp krigen i Ukraina
Av Larry Johnson - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/lavrov-russland-trapper-na-opp-krigen-i-ukraina/
Larry Johnson intervjuer Lavrov.
Jeg beklager at jeg ikke fikk lagt ut noe på mandag, men timeplanen for arrangementene rundt mitt besøk i Moskva gjorde det umulig for meg å parkere meg foran datamaskinen. Jeg fikk tilbrakt litt tid med Errol Musk (Elons far), George Galloway, Pepe Escobar og Aleksandr Dugin.
På mandag var jeg del av et panel som hadde utenriksminister Lavrov på besøk, og han kom med noen interessante uttalelser om Tony Blinken, Bidens utenriksminister:
«Munnen var som en klippe. CIA-direktør W. Burns var på vei. Han prøvde (ifølge amerikanerne) å trekke oss bort fra den ‘uomgjengelige’ beslutningen om å angripe Ukraina. Vi fortalte dem at vårt fokus ikke var å angripe noen, men å beskytte våre legitime sikkerhetsinteresser. Deretter ble et utkast til avtale mellom Russland og NATO lagt frem, samt et utkast til traktat mellom Russland og USA, som tydelig fastslo Russlands sikkerhetsinteresser — men ikke til skade for våre naboers sikkerhet.
Begge dokumentene diskuterte vi i januar 2022 med den daværende amerikanske utenriksministeren A. Blinken i Genève. Vi ble i praksis ignorert. Oppgavene vi nå løser i rammen av en spesiell militæroperasjon ble kalt uakseptable. Ingen garanti for at Ukraina ikke blir med i NATO. Ikke engang tenk på det.
USAs utenriksminister A. Blinken sa til meg at det meste vi kunne få, var at USA utviklet bakkebaserte mellom- og kortdistanseraketter. Dette er våpenklassen som ble forbudt i INF-avtalen, som USA har trukket seg fra. De har ikke svart eller vil ikke svare på vårt forslag om et parallelt, ikke-juridisk bindende moratorium. Blinken foreslo at USA i et visst omfang ville utplassere slike bakkebaserte raketter i Ukraina. Og Russland, sa han, kunne gjøre det samme nær den ukrainske grensen. Et «tak» skulle settes.
En uke senere, på München sikkerhetskonferanse, sto V.A. Zelensky og ropte hysterisk om at ingen kunne nekte Ukraina å bli med i NATO. Han fikk applaus. En uke etter det ble granatbeskytningen av Donbass økt 10–15 ganger i et grovt brudd på Minsk-avtalene. Da «plan B» var klar til å settes ut i livet – ikke gjennom Minsk-avtalene for å avslutte krigen, men gjennom voldelig erobring av små territorier i Donetsk- og Lugansk-republikkene, som ikke var under Kievs kontroll – hadde vi ikke noe valg.
Lavrov hadde også noen krasse ord til britene da jeg stilte mitt spørsmål. Jeg spurte:
Hvilke problemer eller hindringer eller utfordringer ser du nå som Russland går fra en spesiell militæroperasjon til en kontraterroroperasjon?
Lavrov svarte:
Dette angår oss ikke bare på grunn av det som skjedde tidligere denne måneden, men også fordi Kiev-regimet har brukt disse metodene i en eller annen form (kanskje ikke så åpenlyst som i Bryansk- og Kursk-regionene) helt fra starten av. Jeg kan nevne hvilket som helst område hvor det har vært kamphandlinger, og utfallet er det samme. Jeg mener Kursk-regionen er det mest talende eksemplet.
De russiske væpnede styrkene klargjør hvilke mål de har truffet på ukrainsk territorium. Det er mål som er knyttet til det militære, som militære enheter, steder der utstyr er samlet, eller tidligere sivile områder som brukes av de væpnede styrkene eller sikkerhetstjenesten i Ukraina.
Når det gjelder Kursk-regionen, har vi alle sett hva de ukrainske nazistene gjorde der. Det finnes ikke et eneste sted som kan presenteres for «publikum» som et sted knyttet til kampaktivitet. Derfor er det ikke overraskende for oss. Under sitt siste møte med regjeringen sa president Putin klart hva vi har konkludert med. Vi vil handle deretter.
Dette er en alvorlig trussel. Det er åpenbart Ukraina som er ansvarlig for alt dette, men de ville vært hjelpeløse uten støtten fra anglosakserne. Vi kan stryke sakserne nå og bare si, uten støtten fra britene. Det er mulig at amerikansk etterretning fortsatt er involvert av ren vane, men britene er med 100 prosent. Tiltak bør iverksettes ikke bare av den føderale sikkerhetstjenesten i Russland (som allerede har nok å gjøre), men også av innenriksdepartementet, nasjonalgarden og andre sikkerhetstjenester. Det er viktig å styrke det vi pleide å kalle folkets årvåkenhet. Dette blir tatt hånd om. Du har rett når du sier at risikoen for terrorhandlinger er høyere nå. Vi kan se det. Vi vil gjøre alt vi kan for å slå tilbake disse truslene og beskytte den russiske befolkningen.
I dag intervjuet jeg pensjonert generalløytnant Jevgenij Buzjinskij, som tjenestegjorde i avdelingen for internasjonale traktater ved hoveddirektoratet for internasjonalt militært samarbeid i det russiske forsvarsdepartementet. Jeg spurte ham spesielt om betydningen — eller mangelen på betydning — av de ukrainske droneangrepene mot de russiske flyplassene som huser noen av Russlands strategiske bombefly. Han sa at folk ikke burde tillegge hans offentlige taushet om saken for mye vekt, fordi Putin så på dette som et svik fra London og Washington mot New START-avtalen. Generalen sa spesifikt: «Putin var rasende». Han sa videre at dette øyeblikket markerte det nærmeste USA og Russland har vært atomkrig siden Cuba-krisen. Jeg håper å legge ut videoen på torsdag, så dere kan se ham selv.
Da jeg snakket med generalen, fikk jeg også noen andre viktige innblikk i Russlands militærstrategi. Da jeg spurte: «Hvorfor har ikke Russland ødelagt broene over Dnipro-elven, som ville kuttet ukrainske styrker fra deres avgjørende logistikk?» lo han og sa: «Det har jeg også lurt på».
Men så forklarte han det han mente var årsaken (noe av samtalen skjedde utenfor kamera): «Hvis Russland hadde ødelagt broene tidlig i den spesielle militæroperasjonen, ville hoveddelen av Ukrainas hær blitt sittende på vestsiden av elven». Så, nå? Å ødelegge broene kan nå gi mening. Det vil kutte av det som er igjen av Ukrainas hær og gjøre det lettere for Russland å få kontroll over hele Øst-Ukraina.
Jeg rakk heldigvis å klemme inn mine faste mandagsinnslag med Nima og med dommer Napolitano.
Denne artikkelen ble oversatt og publisert av Derimot.no.
Se også:
Uprovosert slipper Israel løs en større krig i Midtøsten
Av Joe Lauria - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/uprovosert-slipper-israel-los-en-storre-krig-i-midtosten/
Israel har risikert en potensielt ødeleggende konflikt med Iran som kan oppsluke regionen og undergrave verdensøkonomien med et uprovosert angrep på atomkraftanlegg og iranske ledere torsdag, skriver Joe Lauria, sjefredaktør for Consortium News.
Israel har åpnet helvetes porter i Midtøsten.
I et fullstendig uprovosert angrep på Iran, regnet det israelske militæret ned ild over flere viktige steder, inkludert hovedstaden Teheran. New York Times rapporterte:
«Målene for det israelske angrepet inkluderer atomanlegg, luftforsvarsbatterier, boliger og hovedkvarterer for høytstående tjenestemenn, våpendepoter og laboratorier. Den første bølgen av angrepet fokuserte på høytstående tjenestemenn. Ifølge to forsvarsrepresentanter som er kjent med de første vurderingene av de israelske angrepene i Iran, er det økende sannsynlighet for at Israel lyktes i å drepe generalmajor Mohammad Bagheri, stabssjefen for Irans væpnede styrker, sammen med flere høytstående kommandører for revolusjonsgarden og ledende forskere involvert i landets atomprogram».
I en uttalelse sa USAs utenriksminister Marco Rubio at USA ikke var involvert i angrepet, men han advarte Iran mot å gjengjelde amerikanske mål i regionen:
«I kveld tok Israel ensidige grep mot Iran. Vi er ikke involvert i angrep mot Iran, og vår høyeste prioritet er å beskytte amerikanske styrker i regionen. Israel informerte oss om at de mener denne handlingen var nødvendig for deres selvforsvar. President Trump og administrasjonen har tatt alle nødvendige skritt for å beskytte våre styrker og forbli i nær kontakt med våre regionale partnere. La meg være tydelig: Iran bør ikke angripe amerikanske interesser eller personell».
USA hadde holdt tilbake Israel mens landet forhandlet om en atomavtale med Iran. Denne tilbakeholdenheten ble visstnok opphevet torsdag ettersom forhandlingene med Iran hadde stoppet opp.
Den amerikanske senatoren Chris Murphy sa i en uttalelse:
«Israels angrep på Iran, som tydeligvis har til hensikt å forpurre Trump-administrasjonens forhandlinger med Iran, risikerer en regional krig som sannsynligvis vil bli katastrofal for Amerika».
Benjamin Netanyahu sa i en TV-tale: «Vi slo til i hjertet av Irans atomanrikningsprogram. Vi slo til i hjertet av Irans atomvåpenprogram. Vi angrep Irans ledende atomforskere som jobbet med den iranske bomben. Vi slo også til i hjertet av Irans ballistiske missilprogram».
Israel ble satt i unntakstilstand. Iranske tjenestemenn lovet å gjengjelde Israel, og i dagene før angrepet advarte de om at amerikanske militærinstallasjoner i flere nasjoner i regionen kunne bli mål for angrep. USA vil «motta en kraftig smell», sa en talsperson for Irans væpnede styrker etter Israels angrep, og at «et gjengjeldelsesangrep er definitivt, om Gud vil».
Analytikere har lenge advart om at en total krig mellom Israel og Iran, spesielt hvis USA blir direkte involvert, kan få katastrofale konsekvenser for Midtøsten. Verdensøkonomien kan bli kastet ut i en resesjon hvis Iran stenger Hormuzstredet ved munningen av Persiabukta, hvorfra omtrent 30 prosent av verdens oljeforsyninger kommer.
Angrepet på Iran og risikoen som er involvert viser at galskapen som driver Israel til å begå folkemord i Gaza tilsynelatende ikke har noen grenser.
Denne kommentaren ble publisert i Consortium News.
Joe Lauria er sjefredaktør for Consortium News og tidligere FN-korrespondent for The Wall Street Journal, Boston Globe og andre aviser, inkludert The Montreal Gazette, London Daily Mail og The Star of Johannesburg. Han var gravejournalist for Sunday Times of London, finansreporter for Bloomberg News og startet sitt profesjonelle arbeid som 19 år gammel journalist for The New York Times. Han er forfatter av to bøker, *A Political Odyssey* , med senator Mike Gravel, forord av Daniel Ellsberg; og *How I Lost* av Hillary Clinton , forord av Julian Assange.
Israel til krig mot Iran – «åpner helvetes porter i Midtøsten»
Av Pål Steigan - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/israel-til-krig-mot-iran-apner-helvetes-porter-i-midtosten/
Israel angrep Iran tidlig på fredag morgen og eksplosjoner ble hørt over hele Irans hovedstad Teheran, skriver Middle East Eye.
Israels forsvarsminister, Israel Katz, beskrev angrepet som et «forebyggende angrep» og erklærte en spesiell unntakstilstand over hele Israel i påvente av et «øyeblikkelig» motangrep. Varselsirener lød over hele Israel.
Iranske statlige medier kunngjorde at general Hossein Salami, øverstkommanderende for Den islamske revolusjonsgarden, ble drept i et israelsk angrep.
Irans nyhetsbyrå Tasnim rapporterte at to atomforskere, Mohammad Mehdi Tehranchi og Fereydoun Abbasi, også ble drept.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu kunngjorde kampanjen i en innspilt melding og kalte det et «avgjørende øyeblikk» for landet. Operasjonen har fått navnet «The Rising Lion».
Det Israel gjorde i dag morges var flere krigshandlinger og total terrorisme. Attentat på Irans øverste generaler og forskere, angrep på flere militære steder, og i tillegg til det hele, myrde dusinvis av sivile og barn ved å bombe flere boligblokker.
USA hevder at de ikke var involvert
USAs utenriksminister Marco Rubio skriver på X:
«I kveld tok Israel ensidige grep mot Iran. Vi er ikke involvert i angrep mot Iran, og vår høyeste prioritet er å beskytte amerikanske styrker i regionen. Israel informerte oss om at de mener denne handlingen var nødvendig for deres selvforsvar. President Trump og administrasjonen har tatt alle nødvendige skritt for å beskytte våre styrker og forbli i nær kontakt med våre regionale partnere. La meg være tydelig: Iran bør ikke angripe amerikanske interesser eller personell».
Glenn Greenwald kommenterer dette slik:
«Hvis Trump hadde ønsket å stoppe det israelske angrepet på Iran, kunne han lett ha gjort det. Israel er avhengig av penger fra amerikanske arbeidere, bomber fra amerikanske lagre og løfter om amerikansk militær beskyttelse.
Det er umulig å forestille seg at Israel gjør dette uten en klar forventning om amerikansk militær beskyttelse».
USA og Iran skulle etter planen møtes søndag for å fortsette atomforhandlingene.
Trump ba Israel offentlig og privat om «ikke å angripe før samtalene var over». Israel tror tydeligvis at de kan tvinge USA inn i denne krigen de selv velger.
Ved å lansere et slikt uprovosert angrep mot hjertet av Iran har Israel begått en uprovosert angrepskrig, noe som er den ultimate krigsforbrytelsen i internasjonal rett.
Israel vil fortsette angrepene
New York Times skriver:
Netanyahu says fighting with Iran will continue as long as Israel deems necessary.
Israelske styrker angrep Irans «hovedanrikningsanlegg i Natanz, samt landets ballistiske missilkapasiteter og ledende iranske atomforskere», sa Netanyahu.
«Vi angrep hjertet av Irans atomanrikningsprogram. Vi angrep hjertet av Irans atomvåpenprogram», la han til. «Vi angrep Irans ledende atomforskere som jobbet med den iranske bomben. Vi angrep også hjertet av Irans ballistiske missilprogram».
Iran vil gi «et hardt svar»
DUBAI, 13. juni (Reuters) – Iran planlegger å «gi en hard respons» på et israelsk angrep mot landets atomprogram tidlig fredag morgen, opplyste en iransk sikkerhetskilde til Reuters.
«Responsen på det israelske angrepet vil bli hard og avgjørende», sa tjenestemannen, og la til at detaljer om Irans gjengjeldelse «diskuteres på høyeste nivå», da han ble spurt om angrepet ville være nært forestående.
Vår kommentar er at Iran faktisk ikke har noe valg. Å ikke svare på en slik krigsforbrytelse ville bringe hele landets troverdighet i fare og åpne for nye og mye større angrep.
Irans ledelse har lenge sagt at de vil komme til å svare på et slikt angrep.
Det betyr at vi står overfor en umiddelbar opptrapping i retning av en stor regional krig, og vi har ingen garanti for at den vil forbli regional.
Joe Lauria skriver: Israel har åpnet helvetes porter i Midtøsten.
Skal Norge være med på krig mot Kina?
Av Øyvind Andresen - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/skal-norge-vaere-med-pa-krig-mot-kina/
Skal Norge delta på USAs side i en eventuell krig med Kina? Forberedelsene er i alle fall igang.
Luftforsvaret sender seks F-35 kampfly og ett Hercules transportfly til Indo-Stillehavsregionen som en del av den omfattende internasjonale øvelsen Talisman Sabre 2025 som arrangeres i Australia i juli. Dette framgår av en pressemelding fra Forsvaret 10. juni.
Øvelsen samler 19 nasjoner, inkludert USA, Frankrike, Tyskland, Storbritannia, Japan – og Norge som er det eneste nordiske landet med på øvelsen.
I forbindelse med denne militærøvelsen har Regjeringen også bestemt at Norge skal delta med fregatten KNM Roald Amundsen som skal følge en britisk hangarskipgruppe.
I nettmagasinet defensnews skriver de at «USAs hær planlegger å gjennomføre en testoppskyting med sitt Typhon-rakettssystem i Australia denne sommeren under øvelsen Talisman Sabre. Dette vil markere første gang det langtrekkende våpensystemet avfyres på utenlandsk jord, ifølge generalmajor Frank Lozano, programdirektør for raketter og romfart».
Kina reagerer på dette, for denne øvelsen er selvsagt en forberedelse til en eventuell militær konfrontasjon mellom Kina og USA. Dette kan ende i en krig mellom to atommakter som kan få katastrofale konsekvenser, også for Norge. Det er totalt uansvarlig å være med på disse øvelsene som ikke har noe med forsvaret av Norge å gjøre.
I Norge er det liten tvil om at ledende politikere og militære vil trekke Norge inn i en slik krig. Et eksempel: I Dagens Næringsliv 14/11 – 24 skriver de to forskerne fra Institutt for forsvarsstudier, Ian Bowers og Øystein Tunsjø, en oppsiktsvekkende kronikk under overskriften: «Handelsflåten kan styrke Norge i møte med Trump». Her mener de at Norge må stille handelsflåten til disposisjon for USA i et eventuell krig mot Kina fordi Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet.
For å undersøke om de to mente alvor med sitt forslag, stilte jeg Øystein Tunsjø tre spørsmål:
Mener du at Norge skal kunne stille sin handelsflåte til disposisjon for USA og Trump i en eventuelt krig mot Kina?
Ønsker du at Norge skal inngå en avtale om å låne ut verdens femte største handelsflåte til militære formål med Trump og hans administrasjon?
Mener du at Norge har et ansvar for amerikansk sikkerhet?
Han skrev i en epost til meg:
«Svaret er ja på alle tre spørsmål. Vi er i en allianse med USA. Vi kan ikke forvente at USA skal sørge for vår sikkerhet, og at vi ikke skal bidra noe tilbake».
Øystein Tunsjø er professor og var leder av sikkerhetspolitikk i Asia-programmet, Institutt for forsvarsstudier/Forsvarets høgskole. Tunsjø var også med i Forsvarskommisjonen. Han publisert i 2024 boka «Kampen om verdensmakten – USA og Kina i det 21. århundret». Han er altså en sentral plassert person i Forsvaret. Og hans syn er dessverre typisk for tankegangen i det militær-politiske komplekset som legger premisser for samfunnsutviklinga i dette landet.
Så langt har galskapen og krigshysteriet kommet i dette landet. Det stiller fredsbevegelsen overfor enorme utfordringer å få stoppet dette vanviddet.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Øyvind Andresen.
Les også:
Hvordan får de landbruket med på galskapen – en måte er å ta for seg ungdommen!
Av Romy Rohmann - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/hvordan-far-de-landbruket-med-pa-galskapen-en-mate-er-a-ta-for-seg-ungdommen/
Det handler om det metanhemmende stoffet, Bovaer sjølsagt. Protestene har vært mange og blitt møtt med sterke sanksjoner.
Bønder i Danmark har ikke vært særlig begeistra for å gi dette til sine kuer, men dette vil sjølsagt gi lette i den obligatoriske CO2-avgifta som har blitt innført.
Nå har de også funnet en annen vei å presse fram bruken og aksepten for Bovaer. På Jordbrugets Uddannelsescenter i Århus var årets svenneprøve for landbrukselevene blant annet å lage en fôrplan hvor de skulle beregne hvor mye metan som kan reduseres ved bruken av Bovaer.
Jens Mogensen skriver om dette i en artikkel på Psst den 9. juni, han skriver;
Hvis landbrugseleverne på Jordbrugets Uddannelsescenter i Århus skal brillere i deres afgørende eksamensprojekt i 2025, skal de have styr på deres Bovaer. Altså den officielle fortælling om Bovaer, som fortælles af industrien, myndighederne og medierne. Der er ingen vej udenom.
Jordbrugets Uddannelsescenter er en erhvervsskole syd for Århus, der tilbyder uddannelser og kurser inden for landbrug, gartneri, skovbrug, blomsterbinder, dyrepasser, jordbrugsmaskinfører og mere endnu.
De kommende landmænd skal sætte en foderplan sammen, hvor de tilfører den mængde Bovaer, som loven foreskriver. Derefter skal de så beregne hvor meget metan, der bliver reduceret.
Psst! fik eksamens-materialet overrakt af en person, der er lige på kvalmegrænsen – og nok også over den – over det, som personen ser som indoktrinering.
”Når man læser opgaverne igennem, er der flere gange de nævner klima-`problemstillingerne’ og – i deres øjne – vedvarende energi. Det er indoktrinering hele vejen igennem, ” siger Psst!s kilde, der har en god grund til ikke at stå frem med navn.
Her ser du delopgaven i eksamensprojektet.
Vi har skrevet mye om metanhemmere her på steigan.no, om hvordan vi her i landet skal gå fra gulrot til pisk i forhold til bruken av Bovaer. Det er mange måter å «endre folks» syn på den politikken makta vil få igjennom, bruk at diverse skjellsord overfor annerledes tenkende er jo god kjent, ordet «konspirasjoneteoretiker» brukes i hytt og pine mot meningsmotstandere, uten forstand om ordets virkelige betydning.
Indoktrinering i skolen er også en kjent metode, skolen har nok ei uttalt målsetting i Danmark som i Norge å lære elever opp til kritisk tenkning, men det er nok ei målsetting vi kan tolke dit at elever skal læres opp til å være kritisk til kritiske stemmer.
Her var det en elev som tok kontakt med Psst og kilden mener: at pensum styrer eleverne mod at acceptere Bovaer som en standardløsning uden at opmuntre til kritisk debat om alternativer eller konsekvenser. (Fra artikkelen på Psst.)
Meld gjerne ifra om dere hører om noe liknende her til lands!
Men vi veit at det egentlig ikke er et ønske å redusere metanutslippene fra kyr, for da hadde vi tatt andre og mer virkningsfulle grep.
Vi skreiv dette her på steigan.no 21.8 2024:
Beiting kan redusere metanutslipp fra kyr med 34%
Vi har over mange år sette at antall melkebruk og antall melkekyr går nedover, og samtidig har de resterende produsert like mye melk som før.
Hver enkelt ku produserer med andre ord som aldri før. Mens gjennomsnittlig produksjon ved årtusenskiftet var like over 6000 liter melk i året pr. ku nærmer tallet seg 8000 pr. ku i dag. Hvordan er det mulig?
Det er et enkelt svar på dette, kyrne beiter mindre, de står mer i bås og spiser mer kraftfôr med importerte ingredienser. Bruk av beite til melkekyr går stadig ned. I dag utgjør det godt under 10 prosent av den totale fôrandelen.
Denne effektiviseringa av «kua» som vi har vært vitne til er verken dyrevennlig eller har hjulpet på bøndenes økonomi. Når man nå i tillegg tilsetter fôret metanhemmende midler for å «grønnvaske kua» eller som i Canada gå så langt at de genmanipulerer kua, er det kanskje på tide å se på andre løsninger.
Sommerbrev til leserne
Av Pål Steigan - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/sommerbrev-til-leserne-2/
Vi er snart halvveis i 2025, og det føles riktig å ta et øyeblikk til å si takk – for at du leser oss, deler innholdet vårt, abonnerer på nyhetsbrevet vårt, og ikke minst: for at du bidrar til å holde oss i gang økonomisk. Du er med på å gjøre steigan.no mulig, hver eneste dag.
Da vi startet opp, ønsket vi å skape en plattform som kunne utfordre det ensidige medielandskapet i Norge. Et sted hvor andre vinklinger, spørsmål og analyser kunne få plass. I dag vet vi at det var – og fortsatt er – et behov for dette. Lesere gir oss tilbakemeldinger som bekrefter hvor viktig det er med uavhengige røster som våger å stille spørsmål ved det etablerte.
Men 2025 har også bydd på utfordringer. Vi opplever at veksten vi tidligere har sett i antall abonnenter og økonomiske bidragsytere har flatet ut. Det betyr ikke at engasjementet er borte – tvert imot merker vi fortsatt sterk støtte fra dere – men vi står ved et punkt hvor videre utvikling avhenger av at enda flere blir med.
Vi vet at vi ikke alltid treffer alle. Det er helt naturlig – vi publiserer mange typer innhold, og noen ganger vil meninger og analyser vekke uenighet. Det ser vi ikke som et problem, men som et sunnhetstegn. Uenighet og debatt er nødvendig for et levende medielandskap. Vår rolle er ikke å levere ferdigtenkte svar, men å bidra med perspektiver du kanskje ikke finner andre steder.
Det krever en solid innsats å lage innhold hver dag året rundt. Redaksjonen drives av folk med et sterkt engasjement, men vi er like fullt avhengige av økonomisk støtte for å dekke utgifter til drift, teknisk vedlikehold, skribenthonorarer, video, design og mer. Vi ønsker å forbli frie og uavhengige – uten statlig støtte, og uten bindinger til store pengestrømmer. Det er derfor vi vender oss til deg.
Dersom du har mulighet til å gi et fast månedlig beløp – selv et lite et – betyr det mer enn du kanskje tror. Vi vet at mange bidrar med det de kan, og at summen av disse bidragene er det som holder steigan.no i live. Vi kaller det gjerne «de små bidrags store kraft».
https://steigan.no/stott-steigan-no-og-mot-dag/
Vi vil også takke for alle tips og innspill som dere sender oss. Redaksjonen vår er liten, og vi rekker ikke å følge opp alt, men vi leser hver eneste melding – og ofte er det nettopp dere lesere som peker oss i retning av saker vi burde undersøke nærmere.
Vi går videre i 2025 med uforminsket kampvilje, med tro på det vi gjør – og med håp om at du vil være med på veien videre.
Vennlig hilsen,
Pål Steigan
Sjefredaktør, på vegne av redaksjonen i steigan.no
Bucha – iscenesettelse med rekvisitter hentet fra kjølerommet? Del 5
Av Jørgen Chr. Thorkildsen - 13. juni 2025
https://steigan.no/2025/06/bucha-iscenesettelse-med-rekvisitter-hentet-fra-kjolerommet-del-5/
Dette er 5. og nest siste del i en artikkelserie om hendelsene i Bucha. Jeg tar nå for meg drapene på dem, som med Kievs øyne – mest sannsynlig – ble sett på som kollaboratører. Mange av disse er iført et hvitt bånd rundt armen og med en russiske stridsrasjon liggende ved sin side.
Forfatteren og kommentatoren Major Scott Ritter har, med sitt inngående kjennskap til emnet, vært en viktig kilde til informasjon om akkurat dette. Han tjenestegjorde i US Marines fra 1984 som etterretningsoffiser / våpeninspektør, i det som den gangen het United Nations Special Commission(UNSCOM) – både i Sovjetunionen og Irak.
Analyse av Gruppe 2
Bildene som er vist nedenfor er alle tatt tidligst søndag den 3. april. Den eneste regnværsdagen siden 24. mars. Gruppen på bildene, består av til sammen 7 personer. De fremgår ikke på noen av satellittbildene. Nedbrytningen av kroppene er åpenbart ikke kommet noe særlig langt. I enkelte tilfeller ser det ut som om drapene er blitt utført kort tid i forveien.
Gruppen har – i likhet med mange sivile i Bucha ellers – mottatt en hjelpepakke fra russerne. Hjelpepakken er pakket inn i grønn eske, en såkalt IRP (Individual Ration Pack), og bllir benyttet av russiske soldater ute i feltet. Rasjonene er ment å vare i 24 timer. Næringsrik mat, tilsammen 4.500 kilokalorier, rikholdig sammenlignet med 3.600 kilokalorier i NATOs egen IRP. Pakken veier litt over 2 kilo og inneholder 3 forretter, 3 hovedretter og 3 desserter – sammen med 3 typer pålegg. I tillegg finner man fire pakker med åtte kjeks – både søte og salte – sjokoladeplate, eplepurépose, utvalg av varme og kalde drikker, løst tilbehør, posevarmer med drivstofftabletter, fyrstikker (vann-og vindresistant) og en riveflate. (joint-forces.com / Bob Morrison).
En velkommen gave for de trengende. Men likevel … å ta imot en IRP fra russerne var ensbetydende med et «svik» overfor hjemlandet som førte til straff. Harde straffer …
Ved å studere bildene nærmere i Photoshop ser jeg regndråper, slik de vil renne ned med kroppstillingen som vist på bildet. Bildet er således tatt den 3. april eller like etterpå. Som sagt ved flere anledninger, den eneste dagen i begynnelsen av april med regn.
Hvorfor ligger tre av mennene med overkroppen bar på en dag med dagtemperatur på 2°C? Det er kaldt – og vil føre til forfrysninger. For å beskytte seg vil kroppen føre blodet til de nakne områdene for å holde på varmen. Huden blir rød som følge av det. Men – jeg kan ikke se spor av det. Ergo må de alle være døde. Den tilnærmet naturlige hudfargen – både på mannen med ryggen vendt opp, og de øvrige – får meg til å undre.
Delene av kroppen som ligger høyt, vil på grunn av gravitasjon bli tømt for blod. Derav de grå/hvite flekkene. Men er de synlige noe sted? I såfall ikke spesielt iøynefallende. Bildekvaliteten tatt i betraktning.
Bare en av de 7 er iført sko. Hva kan forklaringen være? Ved første øyekast ser dette ut til å være en gjeng hjemløse, med det de har av eiendeler strødd omkring. Dette inkludert de russiske stridsrasjonene, som er innrammet med rødt på bildene.
Hvilken trussel utgjør en gjeng med hjemløse? Sannelig om jeg vet. Nei, her må det være en annen forklaring.
De er blitt utsatt for tortur. Det er tydelig. En av dem har noe som kan se ut skuddskader. Likevel er det ikke noe blod å se. Hva kan ha skjedd? Er de blitt dratt ut av sine hjem, uten å få kle på seg – og deretter skutt, kjørt dit og lagt ned på bakken. Eller fraktet dit med kjølevogn fra et helt annet sted – med innetemperatur på 4°C. En temperatur som fører til langsommere nedbrytning.
Som vi ser av bildet, har mannen iført sko fått hendene sine bundet bak. Veldig stramt – og med klare tegn på koldbrann. Dette tyder på at han har vært bakbundet og holdt i arrest. Et annet sted, for hvem av soldatene gidder vel å være ute i flere dager for å passe på ham. Lenge nok til at koldbrann utvikler seg, og deretter å skyte ham. Nei. Siden det ikke er noe blod å se, ble han mest sannsynlig holdt i arrest og skutt et annet sted, og deretter ført dit og lagt ned sammen med de andre.
Noe lignende har sannsynligvis skjedd med de andre også.
Hvis det er slik det henger sammen – hvorfor ligger det da en masse tomme esker med russiske stridsrasjoner strødd rundt omkring. Var disse eskene allerede der, eller ble de plassert der med en klar og tydelig beskjed. En beskjed som ikke er til å misforstå. Slik går det med dem som samarbeider med russerne.
Igjen – ikke vet jeg. Jeg var ikke der.
En ting er i alle fall så godt som sikkert. Russerne tok ikke livet av dem. Til det er det gått for langt tid siden den 30. mars. Dødstegnene med misfarging av hud og nedbrytning for øvrig ville frem til den 3. april, og med temperaturer de to første dagene på 10°C, blitt svært synlige. Det er de ikke.
Mange vil reagere med sinne på det jeg skriver. Og at det ikke passer inn i de narrativene de bygger hele sin virkelighetsforståelse på. At det blir nødvendig å se på denne saken med andre øyne. Ubehagelig som det blir. Jeg skjønner det, og føler med dem. Men hva annet kan jeg gjøre enn å forholde meg til kjennsgjerninger, og basere mine konklusjoner på det. Noe annet blir ikke stående … sannheten er meg kjær. Et forhold som har styrket seg med årene.
Å bortforklarer det med å si at det er russisk propaganda blir for dumt. Det kan jo være, som Knut Erik Aaagaard også sier, at den russiske propagandaen er sann.
Armbind
Mange av ofrene hadde – etter bildene å dømme – et hvitt armbånd. Dette ble av de russiske troppene anvendt som en måte å identifisere ikke-stridende sivile på. For russerne betydde dette : «en av våre egne, ikke skyt». Og ikke bare det. De som ønsket det, tok – som vi har nevnt – imot en russisk stridsrasjon, en såkalt IRP.
For ukrainerne var dette personer de anså som svikere, overløpere og kollaboratører. De hadde samarbeidet med russerne, på en eller annen måte.
Men, i det jeg ser på bildene ovenfor, stiller jeg spørsmålet : Hvorfor i all verden avslørte disse menneskene seg ved å ha et hvitt armbånd, og en russisk stridsrasjon med på sin vandring rundt i byen. Og det etter at russerne hadde dratt sin veg. Gikk de rundt i gatene i Bucha for å gi seg til kjenne : Se, her er jeg – Slava Russia. Dette er jo å be om trøbbel. Det måtte ende med forferdelse. Hvilket det gjorde. Men så dumme er de vel ikke.
Hva kan forklaringen være? Ble de på samme måte som Gruppe 1 og 2 lagt ut på gaten, etter å ha blitt transportert dit fra et annet sted. For så å få denne stridsrasjonen plassert ved siden av seg. Ikke vet jeg. Jeg spør …
En ting er i alle fall sikkert. Russerne tok ikke livet av dem. Til det er det gått for langt tid siden den 30. mars. Dødstegnene med misfarging av hud og nedbrytning for øvrig ville frem til den 3. april, og med de to første dagene på 10°C, blitt svært synlige. Dessuten er vel ikke russerne så gærne at de tar livet av dem som støtter dem. Hvorfor i all verden skulle de det? Ikke for det. Det finnes gærne russere også. Men tingen er den, og som jeg hele tiden kommer tilbake til : nedbrytningen er ikke kommet langt nok til at drapene kan ha skjedd 4 dager tidligere.
Det virker unektelig noe underlig at de ligger der gatelangs. En og en. Med jevne mellomrom. Spredt over det hele, og med biler kjørende slalåm mellom dem. Hvis russerne først begynte å skyte folk, ville jo de øvrige ha løpt sin veg, og ikke stå der og vente på at de selv skulle bli skutt.
Dette blir for dumt – utrolig klønete som det er gjort. Og det til tross. Likevel tror folk i vesten på historien, fordi det passer med de øvrige narrativene. Narrativene er dem mer kjær enn sannheten.
Iscenesettelse / Adrian Bocquet
I de første dagene etter tilbaketrekningen av russiske tropper fra Bucha, ble det innført portforbud som hindret lokalbefolkningen i å begi seg ut i gatene. Dette skapte egnede forhold for iscenesettelser.
Adrien Bocquet, en fransk hjelparbeider som blant andre også hjalp Azov-bataljonen med det de trengte, var i Bucha i dagene etter at russerne hadde trukket seg ut. Han ble av Azov,merkelig nok, kjørt rundt i gatene. Han ble med det personlig vitne til hva ukrainerne foretok seg, og at de iscenesette massakren.
Han forteller at han så lik bli brakt inn i byen, og deretter lagt ut i gatene for å skape inntrykk av massakre. Han sier : «Da vi kjørte inn i Bucha, satt jeg i passasjersetet. Da vi kjørte videre gjennom byen, så jeg lik ligge i veikanten, og der – rett foran øynene mine – lastet de lik av fra lastebiler og plasserte dem ved siden av dem som allerede lå på bakken. Dette gjorde de for å forsterke effekten av massakre.»
«En av de frivillige som hadde vært der dagen før – la meg understreke at dette ikke er noe jeg så selv, men noe jeg hørte fra ham – han fortalte meg at han så kjølebiler ankomme Bucha fra andre byer i Ukraina, laste av lik og plassere dem utover i gatene. Fra dette skjønte jeg at dette var iscenesatte hendelser,» sa han.
Ifølge Bocquet ble de frivillige forhindret fra å ta bilder eller å gjøre videoopptak.
Derfor finnes det ikke noen fotodokumentasjon av dette.
I tiden etter at han returnerte till Frankrike, ble han fordømt av de fleste. Han mistet både jobb, familie, venner og sitt hus. Han vegrer seg for å gå ut av frykt for å bli angrepet.
Så kan vi jo spørre oss om han snakker sant. Lyver han, eller er det sant det han forteller? På grunnlag av de analysene jeg har gjort, både i Gruppe 1 og 2 – ser det for meg ut som om det må være noe i det.
I del 6 av denne artikkelserien vil jeg se på hvorfor iscenesettelsen ble foretatt, hva de ønsket å oppnå med den, og dernest hvilke konsekvenser den fikk.
Dette er artikkel nummer 5 i en serie på seks.
Artiklene i denne serien er merket med emneknaggen @Bucha.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.