Indisk-amerikanske bånd midt i nymerkantilisme
Immunintoleranse etter flere doser mRNA
NATO følger nervøst den ukrainske motoffensiven
Zuckerberg må forklare «det pedofile nettverket på Instagram»
Ukrainas propagandamaskin er viktig for Zelenskyj: Slik fungerer det
Krigsdagbok del 61 – 4. til 11. mai 2023
Lekkasjer: FBI hjelper Ukraina med å sensurere Twitter-brukere og få informasjon om dem
Indisk-amerikanske bånd midt i nymerkantilisme
Av Bhadrakumar - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/indisk-amerikanske-band-midt-i-nymerkantilisme/
Statsminister Modis prioritet bør være å minimere omfanget av en konflikt mellom USA og Kina.
Av M. K. Bhadrakumar.
Om mindre enn 10 dager besøker statsminister Narendra Modi USA. Den amerikanske utenriksministeren, Antony Blinken, forutså at «besøket vil feire det dype partnerskapet» mellom de to landene. Når det gjelder innholdet, unntatt alt det vanlige ved et statsbesøk, er USAs fokus på våpeneksport. Det har blitt reist håp om at utover militære øvelser på «strender, landingsplasser, i åkre, i gater og på åsene» (referanse til den berømte uttalelsen til Winston Churchill, o.a.), for å styrke forsvarsberedskapen til å føre krig mot en ubestemt fiende i en ubestemt fremtid, kan Washington være oppmerksom på den langvarige indiske bønnen om å gå inn på samproduksjon av våpen i India og tillate overføring av teknologi.
Hvor langt et begynnende håp vil bli til virkelighet er fortsatt usikkert, men det «stemningsskapende» besøket til USAs forsvarsminister Lloyd Austin i New Delhi gir en pekepinn. Austin er kanskje ikke mye av en kampveteran, men han har enorm erfaring i arbeidet med det militærindustrielle komplekset i USA, etter å ha sittet i styret for våpenprodusenter. «Ha penger, vil reise,» for å finpusse den fengende tittelen på Richard Boone TV-serien, ville ha vært Austins kjernebudskap til den indiske regjeringen, polstret opp med den geopolitiske diskursen i forhold til Indo-Stillehavet.
Etter det amerikanske utenriksdepartementets estimering økte salget av amerikansk militærutstyr til utenlandske myndigheter med hele 49 prosent til 205,6 milliarder dollar i 2022–23. Krigen i Ukraina bidro betydelig til å øke virksomheten. Faktisk, i henhold til låne-og-leie-avtalen, forventes Ukraina å betale for de amerikanske våpnene som blir levert. Dessuten får NATO-allierte som overførte sine eksisterende lagre av utdaterte våpen fra den kalde krigen til Ukraina erstatninger med nyproduserte amerikanske våpen.
I bunn og grunn gjenstår imidlertid spørsmålet hvor mye man vil oppnå når det gjelder den bilaterale handelen, investeringene, teknologioverføringen og så videre gjennom Modis besøk til USA. Her er dessverre signalene fra den ‘nye Washington-konsensusen’ nedslående. En tale ved Brookings Institution i slutten av april av president Bidens nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan ble knapt registrert blant de indiske kommentarene. Han erklærte nasjonal sikkerhet og industripolitikk som ledestjerne for amerikansk handel, mens han gikk radikalt bort fra den markedsorienterte, nyliberale ‘Washington-konsensusen’ og påberopte seg ny-merkantilistiske retningslinjer. Derfor er industripolitikk essensielt for å utløse innovasjon i forsømte sektorer; tunge direkte amerikanske subsidier og indirekte subsidier gjennom importbeskyttelse er nødvendig for å tiltrekke seg private investeringer; tollkutt er ikke på bordet; bestemmelser om markedsadgang er uaktuelt; et regelbasert handelssystem som respekterer markedsprinsipper under WTO er ikke en prioritet. I hovedsak er det «America First» – å snu ryggen til frihandel og globalistisk politikk og fokusere på å bringe tilbake produksjonsjobber. Høres kjent ut? Ja, Sullivan mante frem spøkelset til et uthulet amerikansk hjerteland – noe som hjalp Donald Trump til å vinne presidentskapet i 2016.
Det er et sikkert veddemål at mellom nå og det amerikanske presidentvalget i november 2024 i det minste, er kompasset satt: Biden-administrasjonen har ingen interesse av å være en imøtekommende økonomisk partner og marked. Likevel skjer dette på et tidspunkt da den siste nyheten er at eurosonen, ledet av Tyskland, synker ned i depresjon. Hvis USA kan ha et steinhjerte i forhold til strevet til sine nærmeste allierte, hva kan India forvente?
Hvilken optikk formidler dette? Faktisk vil Sullivans synsfelt få USAs partnere til å være ekstremt forsiktige med de perverse veksteffektene av USAs proteksjonistiske politikk. Dette er spesielt nedslående for den grunnleggende åpenheten i økonomisk utvikling i den asiatiske regionen, inkludert India, hvor høy vekst bare er bærekraftig med tilgang til internasjonale markeder og investeringer. På den annen side, som Biden, går Modi inn i en valgsyklus, og Indias svar vil også bli påvirket av innenriks politisk press. Utfordringene «nedenfra» inkluderer oppfordringer til større omfordeling, for å forlate eksportdrevne politiske økonomier til fordel for større innenlandsk forbruk og for mer oppmerksomhet på fattigdomsbekjempelse. Dessuten står regjeringen også overfor utfordringen med å integrere bredere politiske bevegelser – for eksempel bøndenes kamper. Responsen på disse utfordringene vil også variere fra forsøk på større inkludering til mobilisering av vertikale lojaliteter som distraherer oppmerksomheten og vil forsøke å fortrenge materielle klager gjennom politisering av rase, religion, kaste osv. Voldssyklusen i Manipur bærer vitnesbyrd om det politiske dilemmaet.
Videre sliter den asiatiske regionen med mer enn en forbigående eskalering i konkurransen mellom stormakter. For India er det spesielt utfordrende å takle endringene i maktbalansen i Øst-Asia, ettersom den er uløselig viklet sammen med den uløste grensestriden med Kina og de eksplosive nasjonalistiske følelsene som kompliserer løsningen av forskjeller og tvister rasjonelt fra et langsiktig perspektiv. I løpet av de siste tre tiårene har den asiatiske regionen hatt fremgang gjennom økt integrasjon i en kinesisk-sentrert regional økonomi, mens USAs sikkerhetsrolle begrenset de begynnende bekymringene til de regionale statene over enhver asymmetrisk gjensidig avhengighet. Men denne delikate likevekten er i endring og den gamle strategien vil ikke ha noen relevans i tiden fremover,
I motsetning til dette er den amerikanske sikkerhetsrollen også under press, hva med det strukturelle skiftet på grunn av økningen i kinesisk militær og teknologisk kapasitet, samt utsiktene til å måtte føre en tofrontskrig. Modis høyeste prioritet burde være å minimere muligheten for at en konflikt mellom USA og Kina kan utspille seg i den indiske økonomien.
Denne artikkelen av M. K. Bhadrakumar ble først publisert i den indiske avisa The Tribune:
Indo-US ties amid neo-mercantilism
Immunintoleranse etter flere doser mRNA
Av Julia Schreiner Benito - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/immunintoleranse-etter-flere-doser-mrna/
Lege: – For to år siden advarte jeg om immunintoleranse etter mRNA, nå kom denne studien.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.
Immunintoleranse: – I januar 2021 advarte jeg om immuntoleransen etter implantasjon av kunstig mRNA. Nå er dette blitt del av den offisielle kunnskapsbasen i USA og i Pubmed, sier den pensjonerte legen Ludwig Aigner til Hemali.
Studien fant at de som er blitt mRNA-vaksinert to eller flere ganger, har unormale nivåer av en type immunoglobulin. Ifølge forskerne svekker det immunforsvaret og gir økt risiko for gjentatt koronainfeksjon og andre sykdommer. Artikkelen ble publisert 17. mai 2023 i det medisinske tidsskriftet Vaccines.
Unormalt høye nivåer av immunoglobulin av klasse IgG4 hos dem som er mRNA-vaksinert flere ganger, skaper en tåleevne for spike-proteinet som kan undertrykke naturlige antivirale reaksjoner, skriver forfatterne av studien i oppsummeringen.
Økt IgG4 kan også oppstå som følge av mRNA-vaksinering mot HIV eller malaria. Det gir også økt risiko for kreft og kan forårsake autoimmune sykdommer og myokarditt hos sårbare personer, viser studien.
I januar 2021 sendte lege Ludwig Aigner et åpent brev til Statsministerens kontor. Her uttrykker han bekymring for nettopp svekket immunforsvar. Han mener dessuten at mRNA-vaksinene ikke kan defineres som vaksiner. Her er det åpne brevet til daværende statsminister Erna Solberg i sin helhet:
Norsk professor om mRNA: – Eksperimentell genterapi uten god forskning.
“Ærede statsminister”
I lys av vitenskapelig kritikk, holder ikke syntetiske mRNA-midler mål som vaksiner. Det kreves nå radikal vitenskapelig kritikk av midlene for å finne ut om de hører hjemme i noen annen farmakologisk kategori enn den som heter ‘translational medicine’ og derav ‘translational therapeutics’.
Det må også undersøkes kritisk hvor mange medikamentgrupper disse midlene kan føres opp under. Tillater legemiddelloven å føre de opp som henholdsvis antiinflammatoriske midler, allergimidler, astmamedisiner, MS-medisiner, magesårsmedisin, migrenemidler, cytostatiske midler med flere i fremtiden?
Midlene i translasjonell medisin er jo multipotente!
Popper om sant og usant
Karl Popper – Wikipedia tok utgangspunkt i å avsløre usannhet (falsifikasjon) istedenfor å utrope nye oppdagelser som sannheter. Når vi ikke gjør det, så ‘fører dette til stagnasjon i vitenskapen og til totalitarisme i samfunnet.’ sa han.
Foreløpig oppfyller disse midlene ikke de farmakologiske kriteriene for vaksiner, som er:
Å presentere allogene antigen fra omgivelsene utenfor kroppen vår, ikke autogene (=egenprodusert) antigen, som de vitterlig gjør.
Å skape en robust immunitet som hindrer infeksjon og sykdom
Å være målrettet og spisset mot ett antigen, nemlig SARS-CoV-2 og dermed unngå systemiske bivirkninger.
Immunmodulerende legemidler
De oppfyller dog kriterier for å være terapeutiske immunmodulerende legemidler som demper immunologisk utløst betennelse av SARS-CoV-2. Noe som fører til ‘kompleks immunologisk dysregulation’ hos mennesker med særskilt risiko for dette.
På en annen side så har midlene en uheldig egenskap: de fører også til utvikling av immuntoleranse.
Mer om dette finnes på innleggene og foredragene på denne internasjonale konferansen: Home | 5th Antigen Specific Immune Tolerance | Jan 2022 (as-immunetolerance.com)
CDC har endret sin definisjon av “vaksine”
Når vi bruker søkeordene ‘vaksine definisjon’ på internett, så møter vi først artikler som skal få oss til å ta imot behandling med syntetiske mRNA-middel, før vi kommer til noen relevante definisjoner. Nordamerikanske CDC (Centres for disease control and prevention) har endret sin definisjon av vaksine til tross for og imot bevisførselen som står over og inkludert mRNA-midler i denne.
WHO har rett og slett tatt ut den farmakologiske definisjonen av vaksine fra sine nettsider. Der defineres ordet vaksine kun under overskriften vaksinasjonsom et verktøy for denne. Uten å nevne de tilgrunnliggendefarmakologiske kriteriene for det medisinske vaksinebegrepet.
Det konkret mest betenkelige i nåværende situasjon, er imidlertid utviklingen av endemisk immuntoleransevfor SARS-CoV-2. Dette er en reell mulighet nå, fordi mRNA-midlene har egenskapen som skal til for å utvikle immuntoleranse:
We’re advancing the clinical application of immune tolerance. | Immune Tolerance Network – der mRNA-midler er sentrale.
Denne egenskapen lar seg vanskelig skille fra den immunogene (=immuniserende) egenskapen.
Kroppen “misforstår” om immunisering
Selve prosessen av immunisering, der våre egne celler lager det syntetisk programmerte antigenet i sine ribosomer og sluser det ut av cellen ved en prosess kalt eksocytose, innebærer at det som skal være et antigen etterhvert kan bli oppfattet av kroppens immunceller som kroppseget og ikke fremmed materiale. Det er samme prosess som kan utnyttes også med exogene antigen ved desensibilisering mot allergi. Skjer dette inne i kroppen (endogent), så er sjansen høyere for at slikt kan se.
Immunsystemet har en lei tendens til å godkjenne protein som kroppen selv produserer som kroppens egen substans og dermed tolerere den. Den toleransen som vi for tiden mangler i hele Europa, kan altså oppstå i kroppen vår og definere S-protein til nye SARS-CoV-2 som kroppseget, ufarlig og akseptabelt. Dermed kan nye SARS-CoV-2 få det lettere å komme inn i kroppene til dem som har fått slik behandling og spre seg mer effektivt videre i samfunnet.
Derfor ærede statsminister, vil jeg foreslå å lage en lovforskrift som gjør slutt på å kalle mRNA-midlene for vaksiner. De må i stedet kalles for mRNA-terapeutika for behandling av hendelig alvorlig Covid-19.
Da vil vi begrense spredningen av midlene i samfunnet og redusere trusselen som utvikling av immuntoleranse for S-protein representerer.
VH Ludwig Aigner, lege
Denne artikkelen ble først publisert i magasinet hemali.
NATO følger nervøst den ukrainske motoffensiven
Av red. PSt - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/nato-folger-nervost-den-ukrainske-motoffensiven/
Norske medier har i dagevis fortalt oss at den ukrainske motoffensiven går svært bra og at ukrainerne stadig erobrer nye landsbyer. I virkeligheten har offensiven til nå nesten ikke oppnådd noen ting, og i den grad den ukrainske hæren har vunnet terreng, har det skjedd til en uhyggelig pris i tap av soldater og materiell. Og som oftest er de blitt drevet tilbake og de russiske styrkene har tatt tilbake disse områdene.
De viktigste kampene foregår på Zaporozhye-fronten, og vi har tidligere vist hvordan tunge NATO-våpen, slik som Leopard-tanks og Bradley-panservogner har blitt tilintetgjort.
Les: En vel forberedt, NATO-planlagt og NATO-væpnet katastrofe
I et intervju med VG sier Jens Stoltenberg at han gjerne vil se ukrainerne «bryte helt gjennom de russiske forsvarslinjene».
Han sier også at:
– De har vunnet viktig terreng, men det er samtidig en blodig og vanskelig offensiv fordi russerne har hatt tid til å bygge opp omfattende forsvarsverker, svarer han.
Det med «viktig terreng» er en betydelig overdrivelse. Både russiske og ukrainske kart viser at det handler om bittesmå områder i det som kalles Vremivka-skråningen. Det skal godt gjøres å finne dem på et vanlig kart, siden de er så små. Her er for eksempel «landsbyen Levadne» som angivelig ble erobret:
Vi går til den tidligere svenske offiseren Mikael Valtersson. Han følger kampene så godt han kan og prøder å finne ut hva som virkelig skjer, uavhengig av propaganda og skryt fra begge parter. Han skriver om de siste kampene:
NYHETOPPDATERING VREMIVKA SKRÅNINGEN KVELDEN 12. JUNI
Først ukrainske gevinster og deretter noen områder tatt tilbake av russiske styrker. Det har vært harde kamper hele dagen på Vremivka-skråningen. Først hadde vi den vanlige ukrainske nattoffensiven og deretter motoffensiven av russisk 127. divisjon.
I løpet av den tidlige morgenen tok ukrainske styrker kontroll over Novodarivka (1) og den tredje bosetningen i Mokri Yali-elvedalen, Storozheve. Senere på dagen kom hoveddelen av den fjerde dalbosetningen Makarivka (3) under ukrainsk kontroll.
Ved middagstid startet russisk 127. divisjon en stor motoffensiv. Hovedsakelig mot Makarivka, men også mot Storozheve på venstre flanke og nord for Urozhaine på høyre flanke. Det ble også gjort mindre offensive operasjoner i nærheten av Levadne (3) og Novodarivka (1). Den russiske motoffensiven ble støttet av massive artilleri- og luftbombardementer.
Som et resultat av det russiske angrepet og bombardementet trakk ukrainske styrker seg tilbake fra (gården) Levadne og russiske styrker tok den tilbake. Ukrainske styrker har unngått å ta kontroll over Novodarivka, så det er igjen i den grønne (omstridte) sonen. De ukrainske styrkene er også drevet til den nordlige utkanten av Makarivka. Russiske angrep pågår.
Målet til de russiske styrkene er ikke å gjenvinne alle de tapte bosetningene, men å gjenerobre Makarivka og det russiske forsvaret vest for Storozheve. Ved å gjøre dette sikrer de den eneste tilførselsveien til Rivnopil (4) og det nordlige forsvaret (rød linje). Hvis den tilførselsveien kuttes, må russerne trekke seg fra den forsvarslinjen 4 km sørover til en ny forsvarslinje (hvit linje). Det ville ikke være katastrofalt, men RuAF ønsker å holde den fremre forsvarslinjen (rød skyggelagt) så lenge som mulig, for å øke ukrainske tap. For å holde den nordlige linjen må den vestlige flanken også være sikker. Det er grunnen til at russiske styrker bruker så mye energi på Levadne og Novodarivka.
Generelt er hele Vremivka-utspringet vanskelig å forsvare, siden det er få forsyningsveier. Flere av veiene er også grusveier (gule) og knapt brukbare i dårlig vær. Hovedtilførselsveiene (lilla) i øst ligger utenfor forsvarslinjen i nord. Blahodatne har ikke engang direkte kontakt med nabobygdene. Ukrainske styrker trenger ikke ta dette framspringet. Det ville være nok å kutte tilførselsveiene på øst- og vestsiden for å tvinge RuAF til å trekke seg fra hele den fremtredende delen. I stedet har UkrAF brukt mye energi på frontale angrep på den nordlige delen av utspringet med store tap.
RuAF ønsker å holde ukrainerne borte fra deres hovedforsvarslinjer så lenge som mulig, slik at mesteparten av de ukrainske styrkene blir brukt når de når hovedforsvaret. På bilde 4 vil du se at det første russiske hovedforsvaret (svarte prikker) er mer enn 10 km mot sør og det første (av to) hovedforsvarslinjen er mer enn 15 km mot sør.
Valtersson får spørsmål om hvordan han vil kommentere partenes taktikk, og han svarer:
Hvis alt fortsetter som nå, er jeg sikker på at russerne vil gå til motangrep, men de vil vente til Ukraina har brukt mesteparten av reservene sine. Jeg er overrasket over den ukrainske taktikken. Jeg ville trodd de ville gjøre noe annet enn frontalangrep. Ukrainerne må ha regnet med en rask kollaps av de russiske enhetene. Den langsomme angrepshastigheten gjør det mulig for Russland å forsterke sørfronten uten problemer. Store russiske forsterkninger er på vei, både til Zaporizhia/Sør-Donetsk og Bakhmut.
Vi tror det foreløpig er trygt å si at dette ikke går NATOs vei, og intervjuet med Stoltenberg avslører en viss nervøsitet, også fordi han er nødt til å framheve så ubetydelige terrenggevinster som det det er snakk om.
Ifølge The New York Times, måles fremgangen mer i meter, eller i høyden en kilometer eller to.
VG skriver videre:
USA alene har gitt militær støtte til en verdi av rundt 4500 milliarder kroner til Ukraina. Vestlig militær kapasitet er blitt tappet for å utstyre ukrainske styrker.
– Hva må Ukraina oppnå for at dette skal være verdt det?
– For det første har Ukraina allerede klart å oppnå svært mye. De drev russiske soldater ut av områdene nord for Kyiv. De har også blitt drevet ut av områdene i øst ved Kharkiv og i sør ved Kherson. Det viser at motet og beslutningskraften fra de ukrainske soldatene, med støtte fra Nato-land, har effekt, svarer Stoltenberg.
Det er betegnende at Stoltenberg fortsatt må hente fram de russiske tilbaketrekníngene fra områdene ved Kiev og Kharkiv i fjor vår for å vise til ukrainsk framgang. Og det er også betegnende at han viser til den russiske tilbaketrekninga ved Kherson. Der trakk de seg ut uten kamp fordi den russiske militærledelsen mente at området vest for Dnepr var vanskelig og unødvendig å forsvare. Hadde de stått der nå, ville de had vært i en svært vanskelig situasjon på grunn av flommen.
Og Stoltenberg finner ikke på å nevne noen eksempler på ukrainsk framgang i vår, som jo var det journalisten spurte om. Det kommer kanskje av at det ikke har vært noen slike framganger.
Ødeleggelsen av Ukrainas «tredje armé»
Kommentatoren Moon of Alabama kaller det som nå skjer for «demilitariseringa av Ukrainas tredje armé».
Lagrene til to komplette hærer er til nå blitt ødelagt i Ukraina. Ressursene til en mindre tredje hær vil bli levert i de neste rundene med ‘vestlige’ utstyrsleveranser i løpet av de neste månedene. Russland vil langsomt og metodisk ødelegge Ukrainas tredje armé akkurat som den har ødelagt den første og andre. Det er tvilsomt at «Vesten» har nok materiale igjen til å gi Ukraina en fjerde.
Da er det bare to alternativer igjen. Send inn ‘vestlige’ hærer med utstyret de fortsatt har eller erklær seier og dra hjem.
Og han føyer til:
Jeg føler ingen appetitt i USA eller Europa for å sende sine soldater inn i Ukraina. Det er ganske åpenbart at deres skjebner ikke ville være annerledes enn de ukrainske.
Det etterlater forhandlinger som det eneste alternativet. Det vil være mye nøling ettersom prisen Russland vil be om for å stoppe krigen vil bli høy:
For det første, vil Russland insistere på å sikre rettighetene til alt territorium øst for Dnepr-elven og på en spesiell status for Odessa? Jeg tror det. Odessa ville ikke lenger bli styrt av Ukraina. Jeg forventer også at Russland krever (ikke-forhandlbart) arrestasjon og rettsforfølgelse av de ansvarlige for drapet på 42 russisktalende ukrainere i 2014 som søkte tilflukt i Fagforeningenes hus.
Jeg forventer også at Russland vil kreve demontering av NATO Aegis-missilsystemer i Polen og Romania og et forbud mot at amerikanske eller NATO-tropper blir utplassert i land som deler en grense med Ukraina. I lys av Russlands uttalte mål om avnazifisering ville jeg ikke bli overrasket om Russland krever at Ukrainas lover endres og at nazi-tilknyttede partier og symboler blir forbudt.
Jeg tror at Russland vil ønske alle historiske russiske regioner, i det minste de som Lenin og Khrusjtsjov uansett grunn ga til Ukraina, tilbake under russisk kontroll. Russland vil også kreve opphevelse av alle sanksjoner mot seg.
Vesten klarer ikke å forstå realiteten at Russland tror de vinner krigen i Ukraina og at de ikke lider økonomisk eller politisk skade hjemme. Og når du tar hensyn til den internasjonale arenaen, har krigen vist seg å være en velsignelse for Russlands innsats for å bidra til å skape et nytt internasjonalt finans-/handelssystem som omgår Washingtons kontroll. Med andre ord har Russland lite insentiv til å gjennomføre forhandlinger som vil kreve russiske innrømmelser.
Vesten klarer ikke å forstå realiteten at Russland tror de vinner krigen i Ukraina og at de ikke lider økonomisk eller politisk skade hjemme. Og når du tar hensyn til den internasjonale arenaen, har krigen vist seg å være en velsignelse for Russlands innsats for å bidra til å skape et nytt internasjonalt finans-/handelssystem som omgår Washingtons kontroll. Med andre ord har Russland lite insentiv til å gjennomføre forhandlinger som vil kreve russiske innrømmelser.
Men jeg tror sterkt, kanskje det er ønsketenkning, at slutten på krigen nå kommer i sikte.
Denne krigen kunne vært unngått
Hvis NATO hadde godtatt Russlands krav om sikkerhetsgarantier, hadde denne krigen vært unngått. Men NATO ønsket krigen og provoserte den fram, i et håp om å svekke Russland. Siden da har Ukraina antakelig hatt over 300.000 drepte og dobbelt så mange sårede. Og det er ingenting som tyder på at Vestens og Kievs mål om å drive ut Russland vil bli oppnådd. Og hva da? Hvis man ikke vil trappe opp til kjernefysisk krig, blir det en forhandlingsløsning, og den blir vesentlig verre for Ukraina enn den kunne ha blitt i Istanbul i mars i fjor.
Zuckerberg må forklare «det pedofile nettverket på Instagram»
Av red. PSt - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/zuckerberg-ma-forklare-det-pedofile-nettverket-pa-instagram/
EUs seniorkommissær for indre markeder har krevd svar fra Meta-sjef Mark Zuckerberg på bakgrunn av en rapport i Wall Street Journal om Instagrams tilrettelegging for barnepornografiske nettverk. Dette skriver Zerohedge.
Thierry Breton, EUs kommissær for det indre marked, sa i tweet at «#Metas frivillige kode for beskyttelse av barn ser ikke ut til å fungere,» og la til «Mark Zuckerberg må nå forklare og ta umiddelbare tiltak.» Breton vil fly til Metas hovedkvarter i Menlo Park om to uker for å diskutere med Zuckerberg. I følge tweeten må Meta demonstrere at de har tatt opp barnepornospørsmålet tilstrekkelig, eller «møte tunge sanksjoner.»
Ifølge rapporten i Journal, som Meta ikke benektet, har Instagram blitt hjemsted for et stort og organisert nettverk av pedofile – for dem har Instagrams egne algoritmer bidratt til å promotere barneporno. Pedofilene brukte selv kodede emojier, for eksempel et bilde av et kart, eller en skive ostepizza.
«Instagram er en rampe til steder på internett der det er mer eksplisitte seksuelle overgrep mot barn,» ifølge Brian Levine, direktør for UMass Rescue Lab. Levine forfattet en rapport fra 2022 for DOJs National Institute of Justice om utnyttelse av barn over internett.
Dessuten sto Meta for 85% av barnepornografirapportene som ble sendt inn til National Center for Missing & Exploited Children, ifølge rapporten. Når det er sagt: «Meta har slitt med denne innsatsen mer enn andre plattformer både på grunn av svak håndheving og designfunksjoner som fremmer innholdsoppdagelse av både lovlig og ulovlig materiale.»
Dette sier Alex Stamos. Han er leder av Stanford Internet Observatory og fram til 2018 Metas sikkerhetssjef. Han er en av forfatterne av rapporten Cross-Platform Dynamics of Self-Generated CSAM og har samarbeidet med The Journal om avsløringa av Meta. Han legger til at selskapet har langt mer effektive verktøy for å «kartlegge» sitt pedofile nettverk enn utenforstående har. Underforstått: Dette kunne de ha gjort noe med for lenge siden.
Ukrainas propagandamaskin er viktig for Zelenskyj: Slik fungerer det
Av skribent - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/ukrainas-propagandamaskin-er-viktig-for-zelenskyj-slik-fungerer-det/
Denne artikkelen av Petr Lavrenin er utvilsomt prorussisk, og den må leses på bakgrunn av det. Ikke desto mindre setter den søkelys på en side ved Ukrainakrigen som er svært viktig for den måten Kiev-regjeringa fører krigen på, og der de har vist seg både svært effektive og ganske dyktige, nemlig bruken av propaganda. Antakelig burde det gjøres studier av propagandaens rolle i denne krigen når vi får den litt på avstand. Foreløpig får vi nøye oss med et partsinnlegg.
Red.
Av Petr Lavrenin.
Konflikten mellom Russland og Ukraina handler ikke bare om sammenstøt mellom væpnede styrker på slagmarken. Det har også blitt preget av enestående nivåer av konfrontasjon innen informasjons- og psykologi, kognisjon og semantikk.
Kiev har utvilsomt oppnådd mer suksess på informasjonsfronten enn på bakken. Der er «krigerne» ikke bare journalister og spesialister på informasjon og psykologisk krigføring, men innholdsskapere og PR-eksperter. Å påvirke vanlige folks psyke, tankesett og følelser har blitt en stor sak, da det er viktig for president Vladimir Zelenskyjs regime å forme den vestlige opinionen.
Symboler på krig
Alle som er kjent med reklame og PR vet at å knytte et produkt til et fargerikt, minneverdig symbol eller slagord vil øke populariteten, spesielt i vår tid med kort oppmerksomhetsspenning. I krigstid fungerer den samme strategien like godt på nyhetene som i reklame og valgkamp.
I den pågående konflikten har Ukraina blitt veldig flinke til å skape symboler. Mediene plukker umiddelbart opp alle populære symboler og bruker dem til å påvirke tankegangen til vanlige ukrainere.
Her er et ferskt eksempel. I mai var det ukrainske samfunnet slett ikke bekymret og hadde full tillit til AFUs evne til å opprettholde kontrollen over Artemovsk (Bakhmut), til tross for den svært vanskelige situasjonen til Ukrainas væpnede styrker (AFU) i byen, og uttalelser fra flere kommentatorer – spesielt tidligere Zelensky-rådgiver Aleksej Arestovitsj – om at hæren snart kunne trekke seg tilbake (som den til slutt gjorde).
Faktisk ble offentlige holdninger til kampen i stor grad formet av media. For eksempel, i begynnelsen av året, ga rockebandet «Antytila» («Antibodies») ut en video for sangen «Bakhmut Fortress». Noen måneder senere gikk det viralt. Ukrainere har siden lagt ut utallige selvlagde versjoner av videoen på sosiale nettverk, og bekreftet myten om Bakhmuts ugjennomtrengelige festning.
Slike symboler skapes ikke bare under pågående kamper, men også i kjølvannet av AFUs tilsynelatende feil. I slutten av februar annonserte for eksempel saltproduksjonsfirmaet Artemsol at før starten av aktiv kamp for Soledar (som endte i januar med den russiske hærens seier), ville den samle 20 tonn salt fra gruvene. Saltet var pakket i 100.000 pakker med den symbolske påskriften «Ukrainian Rock-Solid Strength». Hver pakke solgt for 500 hryvnia (ca $ 13,50). Ifølge arrangørene av innsamlingsaksjonen ble mesteparten av inntektene brukt på kamikaze-droner for AFU.
Symbolske kampanjer som disse forekommer regelmessig i Ukraina og er designet for å oppmuntre befolkningen. I november i fjor, da russiske tropper trakk seg tilbake fra vestbredden av Kherson-regionen og AFU gikk inn i den selverklærte regionhovedstaden, oppfordret en nasjonal kampanje på sosiale medier brukere til å plassere bilder av vannmeloner (området dyrker dem) på profilbildene sine.
Kherson har vært kjent for mange ting i sin historie – for eksempel skipsbygging under det russiske imperiet og under Sovjetunionen. Men av en eller annen grunn bestemte Ukraina seg for å knytte det utelukkende til vannmeloner, og bildene ble godt mottatt av samfunnet. I en tilstand av seirende eufori glemte folk de vanlige strømbruddene og de pågående kampene i regionen.
Deteksjonshunden Patron ble et annet kjent ukrainsk symbol. Det hjalp Tsjernigov ingeniører til å rydde gruvenes territorier. I tillegg til medieeksponering fikk Patron til og med innvilget et møte med Zelenskyj. Plakater med et bilde av hunden forklarte hvordan man skal handle hvis en eksplosiv gjenstand oppdages, og fortsatt kan de ses rundt Kiev og andre byer. En leketøysversjon av Patron dukket til og med opp på hyllene i barnebutikker, sammen med miniatyrmodeller av [sovjetdesignede] Mriya-fly, [tyrkiske] Bayraktar-droner og [amerikanske] HIMARS-kjøretøy.
Frimerker – utstedt av Ukrposhta, Ukrainas statlige posttjeneste, – har blitt et annet verktøy. Mens Zelenskyj hevder at Ukraina ikke var involvert i forrige måneds droneangrep mot Kreml, bestemte Ukraina seg for å trykke et frimerke som viser akkurat dette angrepet. Lederen av Ukrposhta, Igor Smelyansky, kommenterte at nye frimerker ofte er en forløper for «positive hendelser».
I mer enn et år med fiendtligheter har Kievs bruk av symboler og memer for å heve eller opprettholde moralen, og for å bidra til å kontrollere fortellingen, blitt strømlinjeformet i en overraskende grad. Googles rangering av de beste ukrainske søkene i 2022 er mer bevis. I kategorien «person», for eksempel, googlet ukrainere oftest «Alexey Arestovich» og viste interesse for «spøkelset fra Kiev», en legende om en antatt heltepilot som The Wall Street Journal innrømmet var falsk militær propaganda ment å øke moralen. I kategorien «årets kjøp» var frimerket «Russian Ship» blant de mest populære søkene. Dette var et frimerke utstedt til ære for soldatene på Slangeøya som ifølge den falske historien reagerte på tilbudet fra mannskapet på et russisk skip om å overgi seg, på fornærmende språk, og kjempet til døden. Disse grensevaktene ble «posthumously» tildelt den heroiske dekorasjonen av Ukraina, men senere ble det avslørt at alle frivillig hadde overgitt seg og var i live.
Disse symbolenes triumf, som har vedvart lenge etter at de ble bekreftet som falske, er et resultat av informasjonsboblen det ukrainske samfunnet og store deler av Vesten har befunnet seg i. I det siste halvannet året siden opposisjonsmedier ble blokkert, er regjeringskontrollerte medier ofte den eneste informasjonskilden for ukrainere.
Den usynlige fronten
«I dag er informasjonskrigføring kjernen i alle kriger. Det er veldig viktig å ha innflytelse over et samfunn som er involvert i kamp. I tillegg er det viktig å overbevise det internasjonale samfunnet om at våre tiltak er riktige for å kunne motta ytterligere støtte. Ikke bare autoriserte personer kan delta i denne informasjonskrigen, men også vanlige borgere som «kjemper» etter eget forgodtbefinnende», sa Ukrainas viseforsvarsminister Anna Maliar i februar.
Informasjons- og psykologiske operasjoner (IPsO) er ment å hjernevaske folk og forme opinionen, og de er blant Kievs nøkkelstrategier i konflikten med Russland. I kampforhold er disse operasjonene primært rettet mot å demoralisere og desorganisere fiendens forside og bakside, og skape en håpløs, dømt atmosfære. Vanligvis er deres hovedoppgave å diskreditere den militære og politiske kommandoen og å understreke nederlag og fiasko.
I desember 2019 ble et nettverk av IPsO-sentre med tilgang til interne og eksterne massemedier og internettressurser distribuert i Ukraina. I AFU faller informasjon og psykologiske operasjoner under jurisdiksjonen til spesialstyrkene. Dette betyr at deres arbeid og ansatte holdes hemmelig. Imidlertid har noen opplysninger nylig blitt avslørt.
På statsnivå utføres koordinering og generell styring av cybersikkerhets- og informasjonsaktiviteter av Ukrainas nasjonale sikkerhets- og forsvarsråd (NSDC). National Cybersecurity Coordination Centre of Ukraine ble etablert i juni 2016 som et arbeidsorgan for NSDC. Teamet inkluderer lederne for ti departementer, som Ukrainas sikkerhetstjeneste, Ukrainas forsvarsdepartement og Hoveddirektoratet for etterretning.
Cyberoperasjoner og informasjonskampanjer utføres direkte av de spesielle IPsO-sentrene som er en del av AFUs spesialstyrker. For tiden er det fire slike sentre: det 16. senteret (militærenhet A1182, Guiva, Zhytomyr-regionen), det 72. senteret (militærenhet A4398, Brovary, Kiev-regionen), det 74. senteret (militærenhet A1277, Lviv) og det 83. senteret (militærenhet A2455, Odessa).
I tillegg til kontraspionasjeaktiviteter organiserer de propagandakampanjer på Internett og TV, oppretter og publiserer falsk informasjon og, sammen med SBU, koordinerer aktivitetene til hackergrupper, frivillige informasjonssamfunn og andre Internett-ressurser. Før aktive fiendtligheter ble sentrene anslått å ansette rundt 500-550 personer, mens noen kilder hevder å ha over 1000.
Disse enhetene opptrer uavhengig og samarbeider med tilsvarende utenlandske enheter. Utenlandske sentre og informasjonstropper gir dem tilgang til store kommersielle ressurser. Aktivister og kjendiser er også involvert i prosessen. – «Siden 24. februar har vi alle blitt soldater på informasjonsfronten», sier Vadim Miskyi, programdirektør i Detector Media.
Den ukrainske cyberalliansen har også operert i landet siden 2016. Dette er et fellesskap av cyberaktivister fra forskjellige ukrainske byer og fra utlandet. Samfunnet utfører cyberangrep og hacker nettsider og e-post.
I februar 2020 ble spesialkommandoen for kommunikasjons- og cybersikkerhetsstyrkene dannet som en del av den pågående reformen og strukturelle omorganiseringen av AFU for å matche NATO-standarder. Planen var å opprette avdelinger identiske med NATOs cybersentre. Spesialiserte sentre, som State Cyber Protection Center, er også lokalisert i andre ukrainske statlige avdelinger, inkludert sikkerhetstjenesten i Ukraina og i innenriksdepartementet.
Som en del av Ukrainas integrering i NATO-strukturer, er instruktørene til spesialenhetene fra USA og andre vestlige land involvert i trening av IPsO-senterpersonell. Spesielt er disse spesialistene fra US Army’s 4th Psychological Operations Group (tidligere kalt 4th Military Information Support Group) og fra Storbritannias 77. brigade – en spesialenhet for informasjon, psykologiske og cyberoperasjoner i Storbritannias væpnede styrker. IPsO-spesialister gjennomgår også regelmessig opplæring på militærbaser i USA.
Desinformasjon og propaganda
I tillegg til offisielle medier, er Ukrainas informasjons- og psykologiske operasjonssenter avhengig av flere tusen Internett-ressurser, inkludert informasjons- og nyhetssider, sosiale nettverk og koordinerte grupper på sosiale medier.
Selv før Russlands militære kampanje begynte, ble noen ukrainske frivillige Internett-informasjonsressurser kontrollert av IPsO-sentre. Dette inkluderte de frivillige gruppene InformNapalm, (informnapalm.org), Peacemaker (psb4ukr.org), Information Resistance (sprotyv.info), samt kommersielle nettsteder (seebreeze.org.ua, petrimazepa.com, podvodka.info, metelyk.org, mfaua.org, burkonews.info, euromaidanpress.com, peopleproject.com og andre) som brukes til informasjonskampanjer og testing av teknologier for «sosial manipulering». Spesielt ble det bemerket at IPsO-tjenestemenn ofte jobbet under dekke av «frivillige» og pseudobloggere.
Ukrainske offiserer, soldater og frivillige lærer kunsten å informere og utføre psykologiske operasjoner basert på ledende verdensstandarder. I et intervju siterte Arestovich lærebøker fra USA om informasjonskrigføring. «Vet du hvordan informasjon og psykologisk kamp fungerer? På første side i den amerikanske læreboken om informasjon og psykologisk krigføring, første kapittel, står det – og jeg siterer: Hovedoppgaven til informasjon og psykologiske operasjoner er å overta agendaen. Det er det, etter det kan du bare slappe av og ikke gjøre noe.»
Ukraina bruker ulike verktøy – inkludert nettsteder, sosiale nettverk og bots (dataprogrammer) – for å spre desinformasjon. I april avslørte hackere fra RaHDIt og andre grupper ukrainske Telegram-kanaler som angivelig overvåkes av SBU, og utga seg for å være pro-russiske. Et helt nettverk av slike kanaler, med et publikum på 5-6 millioner mennesker, ble oppdaget under undersøkelsen. Listen inneholder kanaler Operation Z, Novorossiya 2.0 og mange andre.
Hackere bemerker at de fleste av disse kanalene hadde radikalt forskjellig innhold før de ble overtatt. De arrangerte også falske innsamlingsaksjoner for behovene til de russiske væpnede styrkene. De fleste administratorene var ukrainske statsborgere, og en av nøkkelspillerne var Luka Ilchuk, som er ansvarlig for mange av de falske kanalene.
Hvordan fungerte disse kanalene? Bare slik: de pseudo-patriotiske kanalene publiserte vanlige nyhetsinnlegg, ble gradvis forfremmet for å nå et større publikum, og deretter satte ukrainerne inn sin egen historie mellom linjene. For eksempel var det en historie om en etterforskning av PMC Wagner-krigere, som angivelig skjøt et stort antall sivile i Artyomovsk (Bakhmut). Kanalene ble med andre ord designet for å skape panikk, skape raseri og spre desinformasjon.
***
Eksperten på psykologisk krigføring, Paul Linebarger, hevdet at krig alltid begynner lenge før kampstart, og at den fortsetter en stund etter at den er slutt. I motsetning til tradisjonell krigføring, hvor kampen er mellom to hærer, føres psykologisk krigføring mot millioner av sivile som har liten evne til å kjempe tilbake.
I dag er informasjonskrigen absolutt en av de viktigste faktorene som påvirker den generelle konflikten og situasjonen på frontlinjen. Moderne kamper vinnes ikke bare med våpen, men med offentlig støtte. Kiev forstår dette godt. Tross alt avhenger mye av hvordan denne konflikten oppfattes i og utenfor Ukraina.
Av Petr Lavrenin, politisk journalist som er født i Odessa og er ekspert på Ukraina og det tidligere Sovjetunionen.
Oversatt av Bertil Carlman.
Krigsdagbok del 61 – 4. til 11. mai 2023
Av Lars Birkelund - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/krigsdagbok-del-61-4-til-11-mai-2023/
Dette er 61. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
4. mai
Nok en konspirasjonsteori fra NATOs VG, at «Kreml-angrep trolig (var) iscenesatt» som «indremedisin» i Russland.
At et droneangrep på Kreml kan vær «indremedisin» for tilhengere av Kiev-regimet, enten de befinner seg i Ukraina eller i vestlige redaksjoner som VG, ser VG naturligvis bort fra.
Seinere samme dag:
«URBEFOLKNINGS-LEDERE OG POLITIKERE fra tolv riker i det britiske samveldet har signert et åpent brev til Kong Charles III der de krever en beklagelse for kolonitiden (…) I brevet ber de om anerkjennelse av lidelsene urbefolkninger er påført gjennom folkemord og slavehandel, erstatning for utplyndring av naturressurser og kulturell nedverdigelse, samt tilbakeføring av menneskelige levninger, kulturskatter og artefakter som fortsatt befinner seg i britiske museer» (Filter nyheter).
Dette som en påminnelse om at det var kolonimakter som dannet NATO og EU, og at de siden da har ført en mengde kriger: i koloniene og mot land de har forsøkt å gjøre til kolonier, som Russland, Iran og Syria. De fører også en slags krig mot Kina, en tidligere koloni.
Seinere samme dag:
Neste år er det som kjent presidentvalg i USA. Vi som kjenner norske mediers vaner og ikke minst uvaner, vet at de også denne gangen kommer til å promotere krigerske kandidater, mens de enten vil overse eller mobbe kandidater som går inn for fred, som Robert F. Kennedy Jr. Han har både tatt til orde for å trekke USAs militære styrker ut av andre land og å avslutte krigen mot Russland. Han har fordømt gårsdagens droneangrep mot Kreml, som den eneste vestlige politikeren, meg bekjent.
«Washington må stoppe den vanvittige eskaleringen av Ukraina-konflikten, sa Robert F. Kennedy Jr. og fordømte torsdag droneangrepet rettet mot Kreml, som Moskva har anklaget Washington for. Demokraten som har utfordret president Joe Biden foran presidentnominasjonen, minnet også amerikanerne på hvordan onkelen hans bidro til å forhindre atomkrig med USSR.
‘Se for deg hvordan vi ville reagert hvis russisk-støttede styrker startet et droneangrep på Capitol. Vi må stoppe disse gale forsøkene på å eskalere krigen. Etter å ha lykkes med å desarmere Cubakrisen, advarte president John Kennedy mot noen gang igjen å tvinge Russland til å velge mellom nasjonal ydmykelse og atomkrig. Vi bør følge hans råd’, la han til (…)
Kennedy anklaget også det amerikanske etablissementet for å ofre hundretusenvis av ukrainske liv i en proxy-krig mot Russland, mens han fordømte den russiske ‘invasjonen’ og bemerket at hans egen sønn hadde meldt seg frivillig til å kjempe for Kiev. Washington trenger en leder som kan tenke som JFK under Cuba-krisen og ‘sette deg selv i den andre fyrens sko,’ sa han». https://www.rt.com/news/575804-rfk-kremlin-drone-attack/
Robert F. Kennedy Jr har altså lagt grunnlaget for å bli mobbet av norske medier, NATO-mediene.
5. mai
Snille nazister = de som sloss mot Russland, slemme nazister = de som er her.
Det er vestlige eliters egentlige holdning til nazismen, på 1930-tallet som nå (på samme måte som islamistiske terrorister er ‘snille’, eller ‘moderate opprørere’ når de kriger mot Syria). På 1930-tallet førte vestlige eliter en politikk for å få Hitler til å invadere Russland, noe de lyktes med. Etter andre verdenskrig ble tyske nazister tatt opp i NATO. Og siden 2014, men også tidligere, har de brukt ukrainske nazister i Ukraina i krig mot Russland.
«Bataljon med nazi-fortid», sier NATOs Nettavisen ved Edvard R. Ertesvåg nå om nazistene i Azov bataljonen. For dette er ‘snille’ nazister, som kriger mot Russland. Og derfor må de hvitvaskes.
Seinere samme dag:
Multikultur er bra i Norge/Vesten, men dårlig i Ukraina.
Det er vestlige eliters egentlige holdning til multikultur. For i Ukraina har de siden 2014 støttet et regime som dyrker en ekstrem form for ukrainsk nasjonalisme (det gjør de egentlig også i Israel, dvs jødisk/sionistisk nasjonalisme). Jfr dette intervjuet med Ruslan Kotsaba, en ukrainsk journalist, i eksil i USA siden i fjor. Det var naturligvis ikke ukrainere flest som ønsket krigen, det var et ekstremt antirussisk regime av NATO-marionetter, innsatt ved et blodig statskupp. For væpna revolusjon er bra i visse land, men ikke i Norge/Vesten. Derfor støtta Norge/Vesten ‘revolusjoner’ også i Ukraina, i 2004 og 2014.
«Folk vil uunngåelig se at selv den verste typen fred er bedre enn krig. De vil forstå at ti år med forhandlinger er bedre enn én dag med krig. Og jo senere forhandlingene begynner, jo dårligere vil forholdene være for Zelensky. Hans eget folk vil henge ham – kanskje ikke bokstavelig, men definitivt i politisk forstand, og hans egne medarbeidere vil vende seg mot ham. De vil forråde ham, og så vil de si at de ikke er forrædere, at de bare så det bredere bildet i et passende øyeblikk (…).
La USA og Russland konkurrere – dette er geopolitikk og de er verdensimperiene. Problemet for Ukraina er at alt dette skjer på dets territorium og på bekostning av ukrainske liv. Det hele ser enkelt ut, men mange mennesker forstår det fortsatt ikke. Men til slutt vil de forstå, for det er ikke noe mer verdifullt enn menneskeliv. For det meste vil folk bare leve i fred, og de bryr seg egentlig ikke om de blir betalt i rubler eller hryvnia».
https://www.rt.com/russia/575625-civilization-ends-at-war-interview/
9. mai
«To profilerte russere har de siste dagene oppfordret president Vladimir Putin til å anvende atomvåpen mot Ukraina» (INyheter).
Dette er hva USA/NATO/Norge kan få hvis de lykkes med sin våte drøm om å styrte Putin.
Seinere samme dag:
«En målbar indikator på eventuell høyreradikal innflytelse (i Ukraina) er at det nasjonalt orienterte Svoboda-partiet kun fikk et par prosent av stemmene og ett sete i parlamentet etter det ukrainske valget i 2019».
Dette påstår ‘faktasjekkeren’ Faktisk, i en artikkel av 24. februar. Men det er det samme som å påstå at kapitalsterke krefter ikke har innflytelse på Norge fordi de ikke har representanter på Stortinget. Eller for å være mer generell: graden av representasjon i en nasjonalforsamling sier ikke nødvendigvis noen ting om hvor stor innflytelse en organisasjon, et land, medier eller annet har på et lands politikk.
Har ikke Faktisk hørt om lobbyvirksomhet? Og hvem har mest ressurser til det om ikke kapitalsterke krefter, som inkluderer USA/NATO/EU, som dessuten støtter nettopp høyreradikale i Ukraina? NRK, som er en av de mediebedriftene som eier Faktisk, dokumenterte sjøl et solid innslag av høyreekstremister i Ukrainas regjering etter kuppet i 2014, en regjering og et regime Norge har støttet siden da:
«Men mange av representantene Brende snakker om har bakgrunn fra de ytterste høyre og har vært med å etablere fascistiske og nazistiske organisasjoner. Faktisk har hele ni medlemmer av landets nye innerste maktsirkel bakgrunn fra høyreekstreme organisasjoner». https://www.nrk.no/urix/disse-far-penger-av-norge-1.11587709
11. mai
11. mai 2017, dagen da den ukrainske fascisten Andriy Parubiy var hedersgjest hos NRK URIX, der han fikk drive propaganda for Ukraina, mot Russland. Ukrainske fascister er nemlig ‘snille’ fordi de fører krig mot Russland. Fra ca ti minutter. NRK omtaler Parubiy som den nest mektigste mannen i Ukraina på dette tidspunktet.
Wikipedia om Andriy Parubiy: «I 1991 grunnla han det høyreekstreme sosial-nasjonale partiet i Ukraina sammen med Oleh Tyahnybok. Partiet kombinerte radikal nasjonalisme og nynazistiske trekk (ved navnet og det «Wolfsangel»-lignende tegnet)».
https://en.wikipedia.org/wiki/Andriy_Parubiy
Krigsdagbok del 60 – 30. april til 3. mai 2023
Krigsdagbok del 59 – 25. til 29. april 2023
Krigsdagbok del 58 – 19. til 23. april 2023
Krigsdagbok del 57 – 7. til 18. april 2023
Krigsdagbok del 56 – 1. til 6. april 2023
Krigsdagbok del 55 – 27. til 31. mars 2023
Krigsdagbok del 54 – 21. til 26. mars 2023
Krigsdagbok del 53 – 12. til 20. mars 2023
Krigsdagbok del 51 – 3. til 5. mars 2023
Krigsdagbok del 50 – 20. til 27. februar 2023
Krigsdagbok del 49 – 10. til 17. februar 2023
Krigsdagbok del 48 – 4. til 9. februar 2023
Krigsdagbok del 47 – 1. til 30. februar 2023
Krigsdagbok del 46 – 25. til 30. januar 2023
Krigsdagbok del 45 – 15. til 20. januar til 2023
Krigsdagbok del 44 – 6. til 14. januar 2023
Krigsdagbok del 43 – 30. desember 2022 til 5. januar 2023
Krigsdagbok del 42 – 16. til 25. desember 2022
Krigsdagbok del 41 – 12. til 13. desember 2022
Krigsdagbok del 40 – 2. til 11. desember 2022
Krigsdagbok del 39 – 22. november til 1. desember 2022
Krigsdagbok del 38 – 19. til 21. november 2022
Krigsdagbok del 37 – 1. til 15. november 2022
Krigsdagbok del 36 – 20. til 30. oktober 2022
Krigsdagbok del 35, 15. til 19. oktober 2022
Krigsdagbok del 34
Krigsdagbok del 33, 1. til 12. oktober 2022
Krigsdagbok del 32, 20. til 30. september 2022
Krigsdagbok del 31, 9. til 19. september 2022
Krigsdagbok del 30, 29. august til 8. september 2022
Krigsdagbok del 29, 21. til 28. august 2022
Krigsdagbok del 28, 7. til 18. august 2022
Krigsdagbok del 27, 28. juli til 6. august
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
@Krigsdagbok
Lekkasjer: FBI hjelper Ukraina med å sensurere Twitter-brukere og få informasjon om dem
Av Aaron Maté - 13. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/lekkasjer-avslorer-at-fbi-hjelper-ukraina-med-a-sensurere-twitter-brukere-og-fa-informasjon-om-dem/
FBI hjalp ukrainsk etterretningstjeneste i en innsats for å utestenge Twitter-brukere og samle inn dataene deres, viser nye lekkasjer. Twitter nektet å sensurere journalister som er målrettet av Ukraina, inkludert The Grayzones Aaron Maté.
Federal Bureau of Investigation har hjulpet ukrainsk etterretningstjeneste i en innsats med å sensurere brukere av sosiale medier og skaffe deres personlige opplysninger, avslører lekkede e-poster.
I mars 2022 sendte en spesialagent fra FBI en liste over kontoer til Twitter, dette på vegne av Ukrainas sikkerhetstjeneste (SBU), Ukrainas viktigste etterretningsbyrå. Kontoene, skrev FBI, «er mistenkt av SBU for å spre frykt og desinformasjon.» I et vedlagt notat ba SBU Twitter om å fjerne kontoene og overlevere brukerdataene deres.
Den ukrainske regjeringens mål, hjulpet av FBI, strekker seg til medlemmer av media. SBUs liste som FBI ga Twitter inkluderte mitt navn og Twitterprofil. I sitt svar til FBI, gikk Twitter med på å gjennomgå kontoene for «manglende autensitet», men reiste bekymringer om inkluderingen av meg og andre «amerikanske og kanadiske journalister.»
FBIs forsøk på å stenge Twitter-kontoer på forespørsel fra ukrainsk etterretning er blant de mest åpenlyse forespørslene om sensur som er avslørt til dags dato i Twitterfilene, en cache av lekket kommunikasjon fra den sosiale mediegiganten.
FBIs sensurforespørsel ble videresendt i en e-post 27. mars 2022 fra FBI spesialagent Aleksandr Kobzanets, assisterende juridisk attaché ved den amerikanske ambassaden i Kiev, til to ledere i Twitter. Fire FBI-kolleger ble kopiert på korrespondanseutvekslingen.
«Tusen takk for at du tok deg tid til å diskutere bistanden til Ukraina,» skrev Kobzanets. «Jeg inkluderer en liste over kontoer jeg mottok i løpet av et par uker fra sikkerhetstjenesten i Ukraina. Disse kontoene mistenkes av SBU for å spre frykt og desinformasjon. For din gjennomgang og vurdering.»
Det vedlagte dokumentet, utarbeidet av Ukrainas SBU, inneholdt 163 kontoer, inkludert min. (Listen er nummerert til 175, men noen kontoer har to tilsvarende talllinjer).
SBU hevdet at de oppførte Twitterprofilene har blitt «brukt til å spre desinformasjon og falske nyheter for å unøyaktig reflektere hendelser i Ukraina, rettferdiggjøre krigsforbrytelser fra russiske myndigheter på den ukrainske statens territorium i strid med Folkeretten.»
For å «stoppe russisk aggresjon på informasjonsfronten,» fortsatte SBU, «ber vi Dem vennligst om å ta hastetiltak for å blokkere disse Twitter-kontoene og gi oss brukerdata spesifisert under registreringen.»
SBU uttrykte sin «takknemlighet for det nåværende nivået av interaksjon.»
Om dette hadde blitt imøtekommet, ville brukerne på listen ikke bare blitt utestengt fra Twitter, men fått sitt telefonnummer, fødselsdato og e-postadresse oppgitt til både FBI og SBU.
Les hele listen over kontoer målrettet av FBI og SBU her:
Twitter-Dissinf_20220327 SBU list
Som svar informerte Yoel Roth, Twitters daværende sjef for tillit og sikkerhet, spesialagent Kobzanets og hans FBI-kolleger om at Twitter ville «gjennomgå de rapporterte kontoene i henhold til våre regler.» Men han advarte om at listen inkluderte «noen få kontoer til amerikanske og kanadiske journalister (f.eks. Aaron Mate).» Derfor, sa Roth, vil Twitters gjennomgang «først og fremst fokusere på å identifisere potensielle ikke-autentiske konti.»
Roth foreslo da at han ville være åpen for å suspendere autentiske kontoer hvis det kunne bevises at de hadde en skjult tilknytning til en utenlandsk regjering. Journalister «som dekker konflikten med en pro-russisk holdning, vil neppe bli funnet i strid med våre regler uten annen kontekst som kan etablere en slags skjult/villedende assosiasjon mellom dem og en regjering,» skrev Roth. «All tilleggsinformasjon eller kontekst rundt dette er selvfølgelig velkommen og verdsatt.»
Twitter-sjef Yoel Roths svar på FBIs sensurforespørsel flagger for inkludering av journalister, «f.eks. Aaron Mate.»
I sitt svar anerkjente ikke Kobzanets direkte Roths bekymringer om Ukrainas FBI-støttede innsats for å sensurere journalister. «Forstått,» sa Kobzanets til Roth. «Uansett hva gjennomgangen din avdekker og hva Twitter anser er passende.» Han indikerte også at FBI ikke ville imøtekomme Roths forespørsel om noen «kontekst» som kunne etablere bånd mellom journalister og en utenlandsk regjering: «Det er usannsynlig at det vil være noen tilleggsinformasjon eller kontekst.»
Inne på Twitter videresendte Roth FBIs forespørsel til to kolleger. «Dette er resultatet av vårt møte med FBI forrige uke,» skrev han. «Listen over kontoer er blandet drops – det er noen statlige medier blandet inn med en haug med andre ting – men gitt konteksten, tror jeg et dypdykk her var berettiget.» (Roth forlot Twitter i november 2022).
I en e-post spurte jeg spesialagent Kobzanets om han hadde undersøkt Ukrainas liste over forespørsler om sensur før han sendte den til Twitter. Etter å ha blitt informert av Twitters Roth om at FBI prøvde å sensurere journalister på SBUs vegne, spurte jeg også Kobzanets om det hadde ført til noen gjennomgang eller revisjon av hans bistand til ukrainsk etterretning. Kobzanets svarte ikke.
FBIs nasjonale pressekontor nektet også å svare på spørsmål. Blant flere spørsmål påkalte jeg Twitters advarsel om at FBIs «hjelp til Ukraina» innebar sensurering av journalister, og spurte om det har ført til endringer i byråets samarbeid med ukrainsk etterretning.
«Selv om vi setter pris på din henvendelse. Vår sedvane er å hverken bekrefte, avkrefte, eller på annen måte kommenterer spesifikke interaksjoner eller bekrefte korrespondansens pålitelighet,» skrev en FBI-talsperson.
Les hele FBI-Twitter-korrespondansen her:
FBI-SBU Twitter Request
FBI-tjenestemennene som ble kopiert på Kobzanets utveksling med Twitter inkluderer Elvis Chan, en assisterende spesialagent (ASAC) ved FBIs feltkontor i San Francisco, hvor han leder Cyber-avdelingen. Chan var aktiv i FBIs kontakter med Twitter på den tiden da sosiale medier-giganten sensurerte rapportering om Hunter Bidens bærbare datamaskin, kort før valget i november 2020. (Som jeg nylig rapporterte, var han også involvert i FBIs beslutning om å gi avkall på en direkte inspeksjon av serverne til det demokratiske partiet og i stedet stole på det Hillary Clinton-finansierte cyberfirmaet CrowdStrike i byråets etterforskning av påstått russisk hacking i 2016).
Av de 163 kontoene navngitt av SBU, ble 34 suspendert og 20 eksisterer ikke lenger. Resten forblir aktive.
De som er merket for sensur av Ukraina, men som fortsatt er på nett, inkluderer russiske politikere Gennady Zyuganov, et mangeårig medlem av Russlands kommunistparti og parlamentariker som tapte for Boris Jeltsin i Russlands presidentvalg i 1996; Dmitry Rogozin, Russlands tidligere visestatsminister; og Sergey Mironov, en russisk politiker og parlamentariker. Listen inkluderer også russiske journalister Vladimir Solovyov, TV-nyhetsvert; og Margarita Simonyan, sjefredaktør for det russiske statskontrollerte nettverket RT. Flere russiske myndighetsorganer og medier ble også listet opp.
De ukrainske statsborgerne som er i sikte for SBUs forespørsel om utestenging inkluderer Anatoly Shariy, en videoblogger og politiker som flyktet fra Ukraina i 2012 og deretter fikk EU-asyl; og Andriy Portnov, en ukrainsk advokat og politiker som fungerte som senior embetsmann under den ukrainske presidenten Viktor Janukovitsj frem til sistnevntes avsetting i Maidan-kuppet i februar 2014. (Både Shariy og Portnovs Twitter-kontoer forblir aktive).
Avsløringen av et samarbeid om sensur mellom FBI og SBU er det siste dokumenterte tilfellet av ukrainske statsbundne forsøk på å målrette mot utenlandske stemmer. Et ukrainsk nettsted kjent som Myrotvorets opprettholder en liste over det det kaller «Ukrainas fiender». Jeg ble nylig lagt til den listen sammen med The Grayzones Anya Parampil, samt komikeren og YouTube-verten Jimmy Dore. Myrotvorets-databasen ble medstiftet av Anton Gerashchenko, tidligere viseminister i Ukrainas innenriksdepartement, hvor han nå fungerer som rådgiver.
I fjor trakk den globale teknologi-/mediekonferansen Web Summit tilbake en taleinvitasjon til The Grayzones Max Blumenthal og jeg etter at Olena Zelenska, kona til Ukrainas president Volodymyr Zelensky, krevde kansellering av oss. (En annen Grayzone-kollega, Kit Klarenberg, ble nylig varetektsfengslet og avhørt om sin journalistikk av britiske myndigheter).
Nyheter om FBIs arbeid med ukrainsk etterretning for å sensurere Twitterbrukere, og før dette, rapportering fra journalist Lee Fang om at FBI har presset Facebook til å fjerne kontoer og innlegg som av SBU anses å være russisk «desinformasjon». I følge Fang definerte en høytstående ukrainsk tjenestemann i jevnlig kontakt med FBI «desinformasjon» i så brede termer at det kan bety synspunkter som «rett og slett motsier den ukrainske regjeringens fortelling».
Denne artikkelen ble først publisert av The Grayzone:
Leaks reveal FBI helps Ukraine censor Twitter users and obtain their info
Oversatt til norsk for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.
I følge Store Medisinske Leksikon så er vaksine et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom.
Disse mRNA"vaksinene" er pr definisjon ikke vaksiner.
https://sml.snl.no/vaksine