Nyhetsbrev steigan.no 13.06.2022
Minst 77.000 døde og 7,3 millioner skadet på grunn av COVID-vaksinasjoner
Krigen i Ukraina markerer slutten på USAs århundre
Polsk politiker: – Vesten har rett til å gi Ukraina atomstridshoder
Covid-svindelen som rystet verden
Hvorfor er det så mange nazister og fascister i Norge, mens de er ubetydelige i Ukraina?
Det store NATO-bedraget (del 1)
Minst 77.000 døde og 7,3 millioner skadet på grunn av COVID-vaksinasjoner
Av skribent - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/minst-77-000-dode-og-73-millioner-skadet-pa-grunn-av-covid-vaksinasjoner/
Sjokkerende tall på bivirkninger.
Ved The Exposé.
Rapportene viser at det har vært minst 7,3 millioner bivirkninger fra Covid-19-injeksjonene frem til juni 2022, inkludert 77.068 dødsfall. Disse forferdelige tallene viser imidlertid ikke alle konsekvensene av Covid19-injeksjonene, fordi det er anslått at bare 1 %til 10 % av bivirkninger rapporteres. Andre studier viser at det er alvorligere, for tall fra USA viser at Covid19-vaksiner er minst 49 ganger dødeligere enn influensa-vaksiner per antall gitte doser.
Storbritannias legemiddeltilsyn er Medicine and Healthcare Product Regulatory Agency (MHRA), og siden tidlig i 2021 har de publisert ukentlige oppdateringer om uønskede virkninger av Covid19-injeksjonene. De siste rapportene finnes i «Annex 1 Vaccine Analysis Print». Deres siste rapporter dekker uønskede virkninger mottatt frem til 25 Mai 2022.
I følge MHRA er det rapportert 492.657 skader i UK på grunn av Pfizer-injeksjonen, av disse 778 dødsfall. 869.324 skader er rapportert som bivirkninger av AstraZeneca-injeksjonen, av disse 1.277 dødsfall. 129.406 skader er rapportert på grunn av Moderna-injeksjonen, av disse 59 dødsfall. Til slutt er det rapportert 5.295 skader der vaksinemerket ikke er spesifisert, av disse 47 dødsfall. Dette betyr at per 25. mai 2022 har MHRA mottatt 1.496.742 skaderapporter på grunn av Covid19-injeksjoner, og av disse 2.161 dødsfall.
Deretter tall fra USA av Centers for Disease Control (CDC). CDC har et Vaccine Adverse Event Reporting System (VAERS) som oppdateres ukentlig. De siste tallene inneholder VAERS-rapporter behandlet per 3. juni 2022. I følge CDC er det rapportert 1.285.329 skader på grunn av Covid19-vaksinasjoner. Av disse 28.714 dødsfall.
Australias legemiddeltilsyn er Therapeutic Goods Administration (TGA). TGA har en online ‘Database of Adverse Event Notifications’. De siste tallene er frem til 27. mai 2022, og de viser at TGA har fått 129.923 rapporter om bivirkninger av injeksjonene, og TGA anser 127.282 av disse har Covid19-vaksinasjoner som årsak. TGA også fått 877 rapporter om dødsfall grunnet vaksinasjonene.
EUs legemiddeltilsyn er kjent som European Medicines Agency (EMA). De har en database over bivirkninger av injeksjonene kjent som Eudravigilance. Det er sannsynligvis det vanskeligste systemet å navigere i, så det er tidkrevende å finne det totale antallet bivirkninger og dødsfall. Men takket være ‘Health Impact News’, kan vi avsløre at EMA har mottatt rapporter om 4.416.778 skader på grunn av Covid19-vaksinasjon per 4. juni 2022, av disse 45.316 dødsfall.
Dette betyr at i hele Europa, USA, og Australia har legemiddeltilsynene fått rapporter om 7.338.772 skader og 77.068 dødsfall på grunn av Covid19-vaksinasjoner. En studie av offisielle tall fra amerikanske myndigheter som sammenligner antall gitte doser med antall uønskede virkninger som offisielt er rapportert, viser at Covid19-injeksjonene er minst 49 ganger /4800 % dødeligere enn influensavaksiner.
Mellom influensasesongen 08/09 og 19/20 var det gitt totalt 1,72 milliarder doser influensavaksiner i USA. Mens det fra starten av Covid19-vaksineringen frem til 28. januar 22 ble det gitt totalt 550 millioner Covid19-vaksinener i USA. Tallene viser at det i løpet av 14 måneder var det 15,7 ganger så mange rapporter om Covid19-vaksiner som resulterte i død enn det som ble gjort av influensavaksiner på 13 år.
Men når vi regner ut antallet dødsfall per antall gitte vaksiner, finner vi at Covid19-vaksinene viser seg å være enda dødeligere enn antatt. Mellom 2008 og 2020 tilsvarer antallet rapporter om døde av influensavaksinen, 1 dødsfall per 2.594.872 vaksiner. Men antallet rapporter om døde av Covid19-vaksinene, tilsvarer 1 dødsfall per 52.760 vaksiner.
Covid19-injeksjonene viser seg å være minst 49 ganger dødeligere enn influensavaksiner, og det er uten å ta hensyn til det faktum at influensa-injeksjonene hovedsakelig gis til eldre som har større sannsynlighet for å dø, mens Covid19 injeksjoner er gitt til alle aldersgrupper!
Oversatt fra engelsk, redigerte og forkortede utdrag fra en lengre artikkel med diagrammer, oversikter og linker, det anbefales å lese hele artikkelen. Fra The Expose, publisert 11 Juni 2022.
Orginalartikkel: SHOCKING – At least 77K Dead & 7.3 Million injured due to COVID Vaccination across USA, Europe, UK & Australia
Oversatt av Northern Light for Derimot.no.Minst 77.000 døde og 7,3 millioner skadet på grunn av COVID-vaksinasjoner
Krigen i Ukraina markerer slutten på USAs århundre
Av red. PSt - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/krigen-i-ukraina-markerer-slutten-pa-usas-arhundre/
Da USA i det stille startet stedfortrederkrigen mot Russland etter statskuppet i Ukraina i februar 2014 var planen å skade Russland maksimalt ved å skape en pro-NATO stat nær Russlands kjerneområder. USA og NATO har brukt åtte år på å trene opp og væpne Ukrainas hær til å bli en hær med NATO-standard, og USAs uttalte mål etter Russlands invasjon 24. februar i år er å «knekke Russlands rygg», ødelegge landets økonomi og tappe landets ressurser.
Mye tyder på at krigen vil føre til det motsatte av det som var hensikten.
Sergej Narysjkin, som er russisk etterretningssjef, sa nylig at
«Voldsomheten i konfrontasjonen i Ukraina viser at vi snakker om mye mer enn skjebnen til regimet i Kiev. Hele verdensordenens arkitektur står på spill.»
Mye tyder på at han har rett i det. Journalisten Mike Whitney argumenterer godt for at krigen er i ferd med å bli skjebnesvanger, ikke for Russland, men for USAs rolle som imperium.
Et imperium basert på gjeld
Whitney knytter dette til de grunnleggende og katastrofale svakhetene i USAs økonomi. Dollaren er ikke lenger den trygge havna den en gang var. I Bretton Woods-systemet var dollaren ankerfestet for alle de andre valutaene. Den var da forankret i gull og i verden største vareproduksjon.
Nå er dollar ikke forankret i annet enn tynn luft. Whitney skriver:
Den virkelige grunnen til at dollaren har forblitt verdens fremste valuta er på grunn av kartelliseringa av sentralbanken. De vestlige sentralbankene er et de facto-monopol drevet av en liten kabal som koordinerer og samarbeider om pengepolitikken for å bevare sitt maniske dødsgrep om finansmarkedene og den globale økonomien. Det er en monetær mafia og – som George Carlin berømt sa: «Du og jeg er ikke i den. Du og jeg er ikke i den store klubben.» Bunnlinja: Det er den nådeløse manipulasjonen av renter, prognoser og kvantitative lettelser (QE) som har holdt dollaren på sin høye, men ufortjente plass.
Men alt dette er i ferd med å endre seg på grunn av Bidens hensynsløse utenrikspolitikk som tvinger kritiske aktører i den globale økonomien til å lage sitt eget rivaliserende system. Dette er en ekte tragedie for Vesten som har hatt ett århundre med ustanselig rikdomsutvinning fra utviklingsland. Nå – på grunn av de økonomiske sanksjonene mot Russland – dukker det opp en helt ny orden der dollaren vil bli erstattet med nasjonale valutaer (behandlet gjennom et uavhengig finansielt oppgjørssystem) i bilaterale handelsavtaler inntil – seinere i år – Russland vil lansere en råvarestøttet valuta som vil bli brukt av handelspartnere i Asia og Afrika. Washingtons tjuveri av Russlands utenlandske reserver i april satte turbo på den nåværende prosessen som ble ytterligere framskyndet ved å utestenge Russland fra utenlandske markeder. Kort sagt, amerikanske økonomiske sanksjoner og boikotter har utvidet ikke-dollarsonen med mange størrelsesordener og tvunget frem en ny monetær orden.
Rubelen skulle gjøres verdiløs og endte opp som «årets sterkeste valuta»
CBS skriver:
«Den russiske rubelen er den valutaen som gir best resultater i verden i år… To måneder etter at rubelens verdi falt til mindre enn en amerikansk penny midt i de raskeste, tøffeste økonomiske sanksjonene i moderne historie, har Russlands valuta fått en forbløffende snuoperasjon. Rubelen har hoppet 40% mot dollaren siden januar. Normalt vil et land som står overfor internasjonale sanksjoner og en stor militær konflikt se investorer på flukt og en jevn strøm av kapital, noe som får valutaen til å falle… Rubelens motstandskraft betyr at Russland er delvis isolert fra de harde økonomiske sanksjonene som vestlige nasjoner har innført etter invasjonen av Ukraina …»
The Economist: “Russia is on track for a record trade surplus”
Istedenfor å knekke Russlands handell har de ført til at Russland kan notere sine beste eksportinntekter noensinne:
«Russlands eksport … har holdt seg overraskende bra, inkludert den som er rettet mot Vesten. Sanksjonene gjør at salget av olje og gass til det meste av verden kan fortsette uavbrutt. Og en økning i energiprisene har økt inntektene ytterligere.
Som resultat av dette forventer analytikere at Russlands handelsoverskudd vil nå rekordhøyder i de kommende månedene. IIF regner med at overskuddet på driftsbalansen, som inkluderer handel og noen finansstrømmer, i 2022 kan komme inn på 250 milliarder dollar (15 % av fjorårets BNP), mer enn det dobbelte av de 120 milliarder dollar som ble registrert i 2021. Disse sanksjonene har styrket Russlands handelsoverskudd, og dermed bidratt til å finansiere krigen, er skuffende, sier Vistesen. Ribakova som regner med at virkningen av økonomiske sanksjoner kan ha nådd sine grenser. En beslutning om å stramme inn handelssanksjoner må komme neste gang.
Men det kan ta tid før slike tiltak trer i kraft. Sjøl om EU vedtar sitt forslag om å forby russisk olje, vil embargoen fases inn så sakte at blokkens oljeimport fra Russland vil falle med bare 19 % i år, sier Liam Peach fra Capital Economics, et konsulentselskap. Den fulle effekten av disse sanksjonene vil merkes først ved starten av 2023 – da vil Putin ha samlet milliarder for å finansiere krigen sin.»
La oss få dette på det rene: Sanksjonene skader faktisk USA og hjelper Russland, så ekspertene mener vi bør innføre flere sanksjoner? Virkelig? Nettopp. Nå som vi har skutt oss sjøl i foten, mener ekspertene det vil være lurt å skyte den andre også.
«Russland kan tjene rekordhøye 100 milliarder dollar på gasssalg til europeiske land i 2022 på grunn av den kraftige økningen i energiprisene, rapporterte den franske avisa Les Echos denne uka, idet den siterer Citibank-analytikere.
Ifølge avisa vil de anslåtte inntektene fra gassalg være nesten dobbelt så mye som i fjor. Analysen tar ikke hensyn til fortjeneste fra salg av andre russiske råvarer, som olje, kull og andre mineraler.
Les Echos rapporterer at til tross for sanksjoner og advarsler om en omfattende embargo mot russisk energi, fortsetter de 27 EU-landene å sende omtrent 200 millioner dollar per dag til Gazprom.
«Russland vinner den økonomiske krigen», erklærte The Guardians økonomiredaktør Larry Elliott torsdag. «Det er nå tre måneder siden vesten startet sin økonomiske krig mot Russland, og det går ikke etter planen. Tvert imot, ting går veldig dårlig, skrev han.
I et essay 30. mai sa Guardian-spaltist Simon Jenkins også at embargoen hadde mislyktes. Som Jenkins påpeker, har sanksjonene faktisk hevet prisen på russisk eksport som olje og korn – og dermed beriket, snarere enn å utarme, Moskva, samtidig som europeere mangler gass og afrikanere går tom for mat.
Imperiet ødelegger seg sjøl
Mike Whitney konkluderer:
Tilhengere av Washingtons proxy-krig har ingen anelse om omfanget av den feilen de har begått eller hvor mye skade de påfører sitt eget land. Ukraina-problemet er kulminasjonen av 30 år med blodige intervensjoner som har brakt oss til et vippepunkt der nasjonens formuer er i ferd med å ta en dramatisk vending til det verre. Etter hvert som dollarsonen krymper, vil levestandarden synke, arbeidsledigheten vil stige, og økonomien vil gå inn i en nedadgående dødsspiral.
Washington har sterkt undervurdert sin sårbarhet for katastrofale geopolitiske tilbakeslag som er i ferd med å bringe det nye amerikanske århundret til en rask og smertefull slutt.
Les: USAs konfiskering av Russlands utenlandsreserver er et knusende slag mot dollaren som reservevaluta
Michael Hudson skriver: – Dollarhegemoniet tok slutt sist onsdag!
Det gjør vondt når imperier brister
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Polsk politiker: – Vesten har rett til å gi Ukraina atomstridshoder
Av red. PSt - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/polsk-politiker-vesten-har-rett-til-a-gi-ukraina-atomstridshoder/
Den polske politikeren og parlamentsmedlemmet Radoslaw Sikorski sier med den ukrainske kanalen espreso-tv at han mener at Vesten har rett til og bør gi Ukraina atomvåpen til å forsvare seg mot Russland.
Sikorski hevder at Russland har brutt Budapest-memorandumet og at Vesten dermed har rett til å utstyre Ukraina med kjernefysiske våpen.
Sikorski er ikke hvem som helst i Polen. Han har sittet i flere polske regjeringer – som viseutenriksminister, forsvarsminister og utenriksminister. Han har vært speaker i det polske parlamentet Sejm og sitter i Europaparlamentet. Han er medlem av styringskomiteen i Bilderberg-gruppa, han har vært stipendiat ved den konservative tenketanken American Enterprise Institute og han er Senior Network Member ved European Leadership Network (ELN).
Sikorski har vært overøst med internasjonale ordener, æresmedaljer og ærestitler og innehar blant annet den franske æreslegionens orden, malteserordenen, det belgiske storkorset og Tysklands æresorden. Magasinet Foreign Policy ham til en av Top 100 Global Thinkers 2012 .
Det er derfor rimelig å anta at det Sikorski sier om å utstyre Ukraina med atomvåpen ikke er noe han har funnet på privat, men at det er en tanke som står sterkt i det mektige miljøet han tilhører.
Hva kan gå galt?
Covid-svindelen som rystet verden
Av leserinnlegg - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/covid-svindelen-som-rystet-verden/
Bokanmeldelse av Joseph Mercola og Ronnie Cummins: Maskefall – Viruset som ryster verden
Av Trond Skaftnesmo.
Er du en av dem som lurer på hvordan en infeksjonssykdom med dødstall sammenlignbare med influensa kunne påføre verdensøkonomien en knekk, ryste etablerte demokratiske verdier og sette grunnleggende menneskerettslige prinsipper til side? I så fall har jeg et stalltips til deg: boken Maskefall, som nylig kom ut på Solaris forlag. Når du har lest den, kan du innse at pandemien ble iverksatt og utnyttet av de samme elitene som nå vil føre oss inn i The Great Reset. Når vi har kommet dit, vil vi (ifølge de samme elitene) own nothing and be happy, akkurat som i Aldous Huxleys dystopi Brave New World. Og som i George Orwells motstykke, 1984, vil eventuelle kritikere av systemet ikke ha det fullt så greit. Den franske presidenten (en av WEFs globale ledere) lovet som kjent å gjøre det så vanskelig som mulig å være en som forlanger at myndighetene respekterer Nürnbergkodeksens prinsipp om informert samtykke når det gjelder medisinske inngrep.
Boken er skrevet av to kjente amerikanske dissidenter, dr. Joseph Mercola, familielege, helseblogger og forfatter av flere bestselgere, og Ronnie Cummins, grunnlegger og leder av Organic Consumers Association. Den kom ut på engelsk i 2021, under tittelen The Truth about Covid 19. Exposing The Great Reset, Lockdowns, Vaccine Passports, and the New Normal.
Boken går grundig til verks og er nøye med å bruke solide kilder. Så mye er belagt med utsagn og opplysninger fra motparten at det slett ikke trengs noen «konspirasjonsteori» på toppen. Så dersom noen vil «tilbakevise» fremstillingen ved å bruke k-ordet, er de rette adressatene for den anklagen Klaus Schwab, Bill Gates og deres venner blant den politiske og finansielle eliten. Det er de som uttrykker de «konspiratoriske» visjonene boken eksponerer.
For folk som har arbeidet med denne tematikken siden 11. mars 2020, kan Maskefall innimellom virke unødvendig grundig. Men om en såpass utrolig historie skal utlegges, må en nødvendigvis gå opp veien fra A til Å. Og selv de mest erfarne koronakritikere trenger en grundig og kildebelagt dokumentasjon å gå til når hukommelsen svikter. Vel, her er en slik dokumentasjon.
Til slutt noen ord om oversettelsen. Generelt er den lettlest og presis. Men det henger igjen noen anglisismer, som «engineeringen» og «high-tech-verdenen». Det første kunne greit ha vært erstattet med modifiseringen eller manipuleringen. (Det som nå kalles genmodifisering het først genmanipulering!) Det andre uttrykket vil på norsk hete den høyteknologiske verden. Verre er nyordet «våpenisert» som oversettelse av «weaponized». Her finnes det jo et innarbeidet norsk ord, nemlig bevæpnet. Så hva er galt med det?
Men slikt språklig småplukk blir sant å si uvesentlig stilt overfor de store spørsmålene boken behandler. Det skal endelig presiseres at Maskefall ikke er noen dystopi. Den slutter med et viktig kapittel, som heter: Ta tilbake kontrollen! Her er masse stoff til ettertanke, både for den enkeltes liv og på samfunnsnivå.
Trond Skaftnesmo
Maskefall – Viruset som ryster verden (303 sider)
av Joseph Mercola og Ronnie Cummins
Solaris forlag 2022. Oversatt av Torodd Lien.
Hvorfor er det så mange nazister og fascister i Norge, mens de er ubetydelige i Ukraina?
Av Ove Bengt Berg - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/hvorfor-er-det-sa-mange-nazister-og-fascister-i-norge-mens-de-er-ubetydelige-i-ukraina/
Av Ove Bengt Berg.
I Norge har vi i mange år blitt fortalt at vi har en økende organisert fascistisk og nazistisk bevegelse. Som Den nordiske motstandsbevegelsen gjennom en NRK-dokumentar. Betydninga av den organiserte nazismen i Norge manes fram av dem som ser seg politisk tjent med å påstå at situasjonen er sånn at nazismen og fascismen utgjør en stor fare i Norge nå. Målet med opphaussinga av påstanden om den omfattende nazismen i Norge er å kriminalisere alle med «uønska» meninger ved å klistre dem til nazisme. Etter mal fra suksessen med utstøtinga av dem som kan karakteriseres som rasister, der definisjonen på rasisme stadig utvides.
Samtidig hevder en del av de ivrigste av Ukrainas støttespillere, mange av dem er også opptatt av den påståtte faren for nazismen og fascismen i Norge, at i Ukraina finnes det ikke nazisme av betydning. I Ukraina, i motsetning til i Norge og Norden, bagatelliserer NRK Urix nazismen i Ukraina. Også faktisk.no og C-REX, instituttet for forsking på «høyreekstremisme og relaterte fenomener», bagatelliserer nazismen i Ukraina.
Uansett i hvilket omfang nazismen og fascismen måtte være utbredt i Ukraina, kan det ikke forsvare en invasjon. Ingen angrep på andre nasjoner kan forsvares med at vi ikke liker regimet der.
Påstandene om den betydelige og økende nazistiske og fascistiske innflytelsen i Norge er usanne. Det er i samsvar med virkeligheten å si at nazistene har betydelig innflytelse i statsapparatet og i regjeringa i Ukraina.
Ikke rett til invasjon for å kaste regimer vi ikke liker
Kravet om ikke-innblanding i andre land står veldig svakt for tida. I Norge som resten i Vesten, dvs Europa og USA, er det betydelig mange som mener at hvis vi ikke liker det regimet som vi etter vedtak i Brussel og Washington ikke liker, så kan vi bare invadere i «humanismens navn» for å få orden på styret og rettferdigheten i det landet. Putin viser at han er lærevillig ved at han kopierer alle «humanistiske» «rettferdighetskrigere»s retorikk når han grunngir invasjonen med å fjerne nazistenes innflytelse i Ukraina.
Bevisst overdrivelse om nazismen i Norge
I 2020 utga Harald S. Klungtveit, redaktør av Filter nyheter, boka Nynazister blant oss. Han melder sjokkert at det i Norden kan være flere hundre mennesker av 26 millioner i Norden. De utgjør 0,02, ikke prosent, men promille!
Det er ikke måte på hva Klungtveit avslører om nazismen i Norden i dag ifølge forlaget:
«I dagens Norden er ikke den organiserte høyreekstremismen bare blodig. Den er også en del av storpolitikk og kommunestyrer, folkelige Facebook-grupper og lokalsamfunn med barnehager, lærere med voldsalarm, samlinger i folkets hus, politifolk i villrede og Donald Trumps tastaturkrigere. Nazister er hemmelige narkomane, partipolitikere er hemmelige nazister. …
Dette er det første detaljerte innblikket i moderne rekruttering til Hitlers ideer på tvers av de nordiske landene – og i hvem det egentlig er som skjuler seg bak skjold, faner og falske nettidentiteter.»
Journalist og redaktør Stian Bromark, nå ansvarlig redaktør i Agenda Magasin, var tidlig ute med skremslene om nazismen og fascismen i Norge. Det var nesten for seint i 2019, men vi venter fortsatt. Hans regel nr 1: Når det er riktig å bruke fascisme-ordet, er det allerede for seint, mente han i 2019. Vi kan ikke vente med å ta begrepet i bruk, skreiv han.
Stempling og utstøting — en politisk suksess
En viktig politisk seier de siste tiåra i Vesten som i Norge, er kampen for å lage diskrediterende begrep som islamofobi og putte politiske motstandere i nedsettende karakteristiske båser. Da er debatten over, argumentene overflødige og ytreren er plassert i et mørkt rom et ukjent sted.
Derfor saumfares samfunnet på jakt etter nazister. Jo flere jo større blir omlandet som kan utstøtes. Mens nazistene i Ukraina tilsvarende reduseres til en nullitet.
Ingen sympti blant folk eller noen organisering i fascismen og nazismen i Norge
Arne Overrein oppsummerer i Vardøger 38 utgitt i 2020 om nazismens og fascismens tilbakekomst: «Uansett hvor negativt vi bedømmer situasjonen i dagens Europa — vi befinner oss langt unna slike tilstander». «Verken i de brede befolkningslag eller hos myndigheter er det sympati for fascistiske løsninger på de politiske og økonomiske problemene som finnes.» Dette har ikke endra seg sia 2020, trass i at nazistfaren males i store bokstaver.
Stemmer det at nazister og nazistisk organisasjon i Ukraina er ubetydelig? Og mindre enn i Norge?
Store norske leksikon skriver:
Selv om ukrainerne var blant de sovjetiske folkeslagene som bidro mest til denne seieren, var det i Ukraina også grupper som benyttet anledningen til å slåss mot sovjetmyndighetene, ofte i samarbeid med de nazi-tyske okkupantene. Disse gruppene sto bak omfattende etnisk rensing i områdene de kontrollerte, noe som hovedsakelig rammet polakker og jøder. Stepan Bandera (1909–1959) er den mest kjent lederen for disse gruppene.
Mange grupper har holdt fram Bandera som en nasjonal ukrainsk frigjøringshelt.
ABC/Nyheter refererer 15. mai i år Avisa The Nation:
I 2019 gikk den amerikansk Ukraina-korrespondenten Lev Golinkin ut i avisen The Nationog advarte mot at nynazister var på vei til makten, og at Ukraina var det eneste landet i verden som «har nynazister i regjeringsstyrkene sine».
Det er brukt mye tid på å si at Azov-bataljonen ikke er nazistisk, de er bare for ukrainsk nasjonalt sjølstyre. Eksperten på konspirasjonsteorier, John Færseth, har bodd i Kyiv (Kiev) og hevder:
Azov gjorde en god innsats under kampene våren 2014. Krigerne hadde en disiplin som de andre frivillige bataljonene ved fronten ikke hadde.
På Institutt for samfunnsforskning ved Universitetet i Oslo har de et institutt med navnet C-REX. De sier om seg:
«Senter for ekstremismeforskning utvikler empirisk og teoretisk kunnskap om årsaker til og konsekvenser av høyreekstremisme og relaterte fenomener».
Instituttet har en leder, professor Tore Bjørgo, som ser en glidende skala fra Fremskrittspartiet til «høyreradikale og høyreekstreme partier som er åpenbart rasistiske og fascistiske (Jobbik, Gyllent Daggry)» og til «Høyrepartier med med autoritære og illiberale verdier har kommet til makten i Ungarn og Polen». Bjørgo nevner tilfeldigvis ingen høyreekstreme i Ukraina. Nå opererer det samme instituttet med en forsker som frikjenner Azov-bataljonen. C-REX-forsker Kacper Rekawek siteres i NRK Urix-artikkelen fra 29.03.2022 der han hevder at Azov-bataljonen bare «er en militær avdeling som opererer under ordre fra det ukrainske innenriksdepartementet».
Faktisk.no har 11.03.2022 ved sin journalist Ina-Kristin Lundin også en forsvarsartikkel for at Azov-bataljonen ikke er nazistisk eller at nazistene har noen innflytelse i Ukraina. Færseth siteres her også. Historiker og Russland-viter Johannes Due Enstad fra Institutt for samfunnsforskning hevder i faktisk.no-artikkelen at nazistene bare «er marginale elementer i det ukrainske samfunnet» ved å vise til deres oppslutning i valg. For den utgjorde «bare» to prosent ved siste valg.
Hvitvaskinga og bagatelliseringa av ukrainske nazister mislykkes
Enstad fra Institutt for samfunnsforskning måler politisk innflytelse i et samfunn ut fra partiers oppslutning i valg. Det er jo pent sagt en uforståelig naiv beskrivelse av politisk innflytelse i et samfunn av en statsfinansiert samfunnsforsker på et universitet. Ola Tunander trekker fram Azovs posisjoner i stats- og regjeringsapparatet som sier noe om politisk innflytelse i et samfunn. I Ny Tid 8. juni i år skriver Tunander om Azov-bataljonen:
De er tilsynelatende marginale, men de har hatt en sterk stilling i sikkerhetstjenestene og i det militære. De har drevet mye av krigen i Donetsk og Lugansk. Azovbataljonen med sine nazisymboler hadde hovedkvarter i Mariupol. Den ble ledet av radikale nazister som Andrij Biletskyj og ble tatt opp i Ukrainas nasjonalgarde. Det betyr at de hadde støtte på det høyeste nivå. Andrij Parubij og Oleg Tjahnybok grunnla det ukrainske nazistpartiet i 1991. Deres «Joseph Goebbels Political Research Center*» byttet senere navn til noe mer opportunt.
.…
Parubij var kommandant for Maidan, sekretær i det nasjonale sikkerhetsråd i 2014 og leder for parlamentet. Tjahnybok, en av de tre lederne for Maidan, fikk inn fire ministre i regjeringen, inkludert forsvarsministeren. Dmytro Jarosj ble rådgiver for forsvarsstabssjefen i 2015. Nazistene har ikke hatt høye stemmetall, men de har mobilisert titusentalls aktivister, vært meget voldelige og lyktes i å forhindre enhver fredelig løsning på konflikten i øst. Yehvan Karas, lederen for den nazistiske gruppen C14 (tidligere ungdoms-parti til Tyahnyboks parti), fortalte media at de bare hadde 8–10 % av folket på Maidan, men de sto for 90 % av effektiviteten. De tvang presidenten til å flykte. «Vi har startet en krig [med Russland]», sier Karas. Vestlige stater gir oss våpen fordi «vi liker å drepe». En fred synes å kreve en marginalisering og avvæpning av disse gruppene.
At den nazistiske innflytelsen i Ukraina hevdes å ikke være noe problem har å gjøre med at de sees på som allierte i krigen mot Russland.
Oppsummering:
Det har ikke noe å si for hva vi skal mene om Russlands invasjon i Ukraina om hvor stor nazismens utbredelse i Ukraina er. Ingen angrep på andre nasjoner kan forsvares med at vi ikke liker regimet der. Men påstandene om den betydelige og økende nazistiske og fascistiske innflytelsen i Norge er usanne. Det er i samsvar med virkeligheten å si at nazistene har betydelig innflytelse i statsapparatet og i regjeringa i Ukraina.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Det store NATO-bedraget (del 1)
Av Terje Alnes - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/det-store-nato-bedraget-del-1/
Av Terje Alnes.
NATO blir solgt inn som et forsvarsverk mot fiender, et vern mot diktatur og en garantist for demokrati. Du skal ikke ha tillit til denne fortellingen. Alliansen er, og har alltid vært, et redskap i USAs geopolitiske maktutøvelse, og er den største trusselen mot verdensfreden og fortsatt liv på planeten.
I disse dager, da vi overrisles med NATO-propaganda i alle kanaler, er det på sin plass å rope høyt: Hele verden vil bli et tryggere sted hvis NATO forsvinner! Med sin overlegne militære slagkraft, vanvittige opprustningsplaner og atomvåpenstrategi, umettelige ekspansjon og illegitime maktambisjoner over hele kloden, er den USA-styrte militærblokken en konstant trussel mot verdensfreden.
NATO er ingen beskyttelse mot krig. Det er tvert imot. NATO-strategien er en oppskrift på krig. For Norge betyr medlemskapet at vi må stille opp i kriger mot stater som aldri har angrepet oss, fordi norske politikere gang på gang presses til å vise seg som «en god alliert». NATO-medlemskapet gjør Norge til en krigsnasjon, i sterk kontrast til det nasjonale selvbildet av Norge som en fredsnasjon. Derfor har norske styrker flere ganger siden 1999 deltatt i ulovlige kriger startet på grunnlag av løgner, med katastrofale følger for de land som er blitt angrepet og okkupert av NATO.
NATO er slett ingen defensiv forsvarsallianse, men representerer grenseløs militarisme og krig, og trusler om krig, for å oppnå politiske mål som gagner alliansens patron – USA.
NATO er en eksistensiell trussel
NATOs funksjon er å sikre USAs posisjon som eneveldig, global supermakt og nedkjempe alt som står i veien for den. Får å oppnå dette er alliansen klar til å bruke absolutt alle midler den har til rådighet.
NATO representerer i tillegg den mest destruktive form for miljø- og klimaødeleggelser som tenkes kan (et poeng som bevisst underslås i den politiske debatten, der militære klimautslipp holdes utenfor internasjonale klimaavtaler). Det amerikanske militæret er alene den største, enkeltstående kilden til klimagassutslipp i verden.
Bakom det hele ligger trusselen om en total apokalypse, representert ved NATOs atomvåpenpolitikk. Ikke et eneste NATO-land respekterer FNs forbud mot atomvåpen, det eneste virkelige masseødeleggelsesvåpen menneskeheten rår over. Tvert imot; NATO forbeholder seg retten til førstebruk av atomvåpen. Tygg på den. Alliansen er beredt til å starte en atomkrig om den finner det nødvendig! NATO er i realiteten en selvmordspakt for de som ikke utstår tanken på å leve i en verden der USA ikke lenger dikterer den «regelstyrte verdensorden».
Les også: NATOs selvmordspakt
(Allerede her vil mange lesere ha store problemer med å henge med. Slike setninger kan du ikke lese i de store avisene eller høre på radio eller TV. Det kan derfor være på sin plass å be om tålmodighet. Har du ork til å lese hele teksten vil du i det minste bli presentert for perspektiver du ikke møter til daglig. Det skal visstnok ha en verdi i det liberale demokratiet som NATO påstår å forsvare).
Bakteppet: «Den kalde krigen» 1947-1990
Alliansen mellom Sovjetunionen og de vestlige land gikk raskt i oppløsning etter 2. verdenskrig. Winston Churchill argumenterte allerede i mars 1946 hardt for at vestlige land måtte samle seg i en anti-sovjetisk blokk. Dette er hovedårsaken til at NATO ble opprettet, men det skulle gå tre år før organisasjonen var på plass.
I 1947 lanserte president Harry S. Truman den såkalte «Truman-doktrinen», der USA påtok seg oppgaven med å støtte såkalte «frie» folk og nasjoner. I praksis betydde det at USA påtok seg en politirolle, der de ga seg selv rett til å intervenere i andre lands indre anliggender. Dette var første steg i en større «oppdemmingspolitikk», med sikte på å hindre sovjetisk innflytelse. Store, kommunistiske partier lå an til å vinne valg i flere land, noe som var en trussel mot USAs hegemoni. I praksis betydde det at Washington satte grenser for andre lands demokratier; hvis velgerne stemte «feil» ville USA gripe inn.
Neste steg var «Marshallplanen» i 1948, solgt inn som et økonomisk gjenreisningsprogram til de europeiske landene etter krigens herjinger. Sovjetunionen fikk også tilbud om Marshall-hjelp, men avslo. For å motta Marshall-hjelp måtte nemlig landene akseptere et sett vilkår som i praksis betydde å åpne opp økonomien. Dette ble sett på som å avstå nasjonal suverenitet. Sovjetunionen, og mange på den europeiske venstresiden, mente at hensikten med Marshallplanen var å få USA ut av en overproduksjonskrise etter krigen.
Militæralliansen NATO var den tredje hjørnesteinen i den amerikanske oppdemmingspolitikken. Organisasjonen ble opprettet i Washington DC 4. april 1949, da utenriksministre fra 12 land signerte «Atlanterhavspakten» (Traktat for det nord-atlantiske område). De opprinnelige medlemslandene var USA, Canada, Storbritannia, Danmark, Belgia, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Portugal og Norge.
Som NATOs første generalsekretær var den tidligere britiske generalen Hastings Lionel Ismay forbilledlig tydelig da han uttalte at hensikten (med NATO) var å «holde russerne ute, amerikanerne inne og tyskerne nede.»
Allerede her finner vi et interessant poeng; nemlig at NATO var et redskap for å sikre et amerikansk grep om Europa. Amerikanske strateger som Zbigniew Brzeziński har vært klare på at kontroll over det europeiske kontinentet er helt essensielt for USAs globale makt. I hans hovedverk «The Grand Chessboard» omtales derfor de vesteuropeiske statene som USAs vasaller. Det betyr i praksis at de tillates indre selvstyre (om de da ikke stemmer «feil» og USA må gripe inn), mens de utenrikspolitisk er underlagt USA og forventes å følge diktatene fra Washington.
Fascistiske diktatur er ikke noe problem for NATO
Ismay var allerede fra starten en talsmann for NATO-ekspansjon, og sa at NATO «må vokse til hele den frie verden kommer under én paraply.»
Utsagnet illustrerer det typiske ved NATO-retorikken, der alliansen angivelig kjemper for «en fri verden». Dette har liten troverdighet all den tid Portugal, ett av NATOs opprinnelige medlemsland, var et fascistisk diktatur helt til 1974. Dette diktaturet var ikke noe problem for NATO, som aldri gjorde noe for å fremme demokrati i Portugal.
Hellas ble NATO-medlem i 1952. Her bidro NATO aktivt til å avskaffe demokratiet gjennom et fascistisk kupp i april 1967, rett før et valg venstresiden lå an til å vinne. Den 6. flåte av den amerikanske marinen ankret opp utenfor Athen før kuppet. To oberster og en brigadegeneral fikk kontroll over det sentrale militære kommunikasjonsrommet i Athen og gjennomførte en militærplan med tittelen «Prometheus» – en NATO-plan designet for å forhindre en kommunistisk maktovertakelse. Juntaen beholdt makten til 1974.
Tyrkia ble også NATO-medlem i 1952. Likevel har det tyrkiske demokratiet regelmessig blitt satt til side av de militære. I 1960, 1971 og 1980 ble demokratiet suspendert og erstattet med regjeringer utpekt av generalene.
Demokratiet gjelder ikke for «den indre fienden»
Kuppet i Hellas kan også sees i sammenheng med avsløringene av «Operasjon Gladio», et hemmelig stay-behind nettverk organisert av NATO og CIA, i samarbeid med hemmelige tjenester i en rekke europeiske land. Disse ble bygd opp og eksisterte utenfor folkevalgt kontroll i mange tiår etter 2. verdenskrig. Det er altså grenser for NATO-demokratiet, i det øyeblikk velgerne går for langt til venstre kan militærmakten gripe inn.
I Italia er det sannsynliggjort at slike stay-behind grupper sto bak voldelige angrep og regelrette terrorangrep mot venstrepartier. På 1970-tallet ble det også avslørt at det norske Forsvaret øvde på å slå ned innenlandsk opposisjon. Forsvarsledelsen stemplet NATO-motstandere og streikende arbeider som en «indre fiende».
I Norge var Norges Kommunistiske Parti et stort parti rett etter krigen. I det første Stortingvalget fikk partiet 11,9 % og 11 representanter. NKPs avis «Friheten» var landets nest største avis etter «Aftenposten». I LO hadde kommunistene 30-40 % oppslutning (LO-kongressen 1945). For Arbeiderpartiet sto kampen om hegemoniet i arbeiderbevegelsen.
I februar 1948 holdt Einar Gerhardsen, statsminister og partiformann i Arbeiderpartiet, en tale som varslet klappjakt på partiets motstandere på venstresiden. Gerhardsen sa bl.a.:
– Det som kan true det norske folks frihet og demokrati, det er den fare som Det norske kommunistparti til enhver tid representerer. Den viktigste oppgaven i kampen for Norges selvstendighet, for demokrati og rettsikkerheten, er å redusere Kommunistpartiets og kommunistenes innflytelse mest mulig. …
Det ble lagt planer for å internere kommunister i mobiliseringssituasjoner, planer som var virksomme helt opp til 1970-tallet. Anti-kommunismen i Norge ble importert fra USA og var en viktig del i opptrappingen av Den kalde krigen. Da president Truman formulerte sin doktrine for USAs utenrikspolitikk i 1947 var dette en strategi for å gjøre det 20. århundre til «USAs århundre».
– Jeg tror det må være dette landets politikk å støtte frie folk som kjemper mot forsøk på undertrykkelse, enten slike forsøk blir gjort av væpnede minoriteter eller skyldes press utenfra … Hele verden må godta det amerikanske system som bare kan overleve i Amerika hvis det også blir et verdenssystem.
– Harry S. Truman 12. mars 1947
Anti-kommunismen ble en ideologisk bærebjelke i USAs ekspansjonisme. Dette slo også for fullt inn over Europa. Den gjorde det mulig å sikre et flertall for Marshallplanen, og også for et norsk medlemskap i NATO.
De som frontet anti-kommunismen og ivret for norsk NATO-medlemskap hadde et hovedbudskap: Sovjetunionen truet Norge. Denne frykten for en sovjetisk invasjon lykkes de med å spre i store lag av befolkningen. Meningsmålinger i 1948 viste at et flertall trodde det ville bryte ut en ny verdenskrig innen ti år. Dette står i kontrast til oppfatningen blant ledende politikere i Norge, som gjorde det de kunne for å spre denne frykten. De ansvarlige for norsk utenrikspolitikk regnet nemlig ikke med noe snarlig angrep fra Sovjet mot Norge. I et notat fra forsvarsminister Jens Christian Hauge fra april 1948 står det:
«Det må være forsvarlig å gå ut fra at ingen av stormaktene vil krig eller vil ta ansvaret for krig i dag og de nærmeste årene framover.»
Som Sovjetunionen under den kalde krigen fremstilles Russland i dag som en trussel mot Norge. Dette til tross for alle svakheter som krigen i Ukraina har avslørt rundt landets militære kapasitet og slagkraft (med et forsvarsbudsjett på mindre enn 1/10 av det amerikanske). Tror norske politikere virkelig at en russisk invasjon i Norge er sannsynlig, eller sprer de russerfrykt for å tjene NATOs agenda?
Kilder:
«NATO-guiden», Stopp NATO 2021, «Store utslipp fra militær aktivitet», besteforeldreaksjonen.no 08.07.19, «Hastings Ismay, 1st Baron Ismay», Wikipedia.org, Zbigniew Brzeziński «The Grand Chessboard. American Primacy and Its Geostrategic Imperatives», Basic Books 1997, Torstein Hjellum «Antikommunisme», forelesningsnotat høsten 1999
Del 2 kommer …
Denne artikkelen ble først publisert av Spartakus.
Bilderberg «gjør Kina»
Av Pepe Escobar - 13. juni 2022
https://steigan.no/2022/06/bildenberg-gjor-kina/
Når Davos og Bilderberg-løpeguttene ser på Det Store Sjakkbrettet, innser de at deres epoke med gjentagende gratis lunsj er over.
Av Pepe Escobar.
Diskret, under radaren som et truende virus, er det 68. Bilderberg-møtet i gang i Washington, D.C. Ingenting å se her. Ingen konspirasjonsteorier om en «hemmelig kabal», takk. Dette er bare en grei, «gruppe med et mangfold av politiske ledere og eksperter» som tar seg en prat, en god latter og noen glass med bobler.
Likevel kan man ikke annet enn å legge merke til at valget av lokale sier mer enn alle kapitlene i hele – det nedbrente – biblioteket i Alexandria. I året som varsler eksplosjonen av en etterlengtet proxy-krig mellom NATO og Russland, passer diskusjonen av dens utallige konsekvenser for hovedstaden i Løgnenes Imperium, mye mer enn Davos for noen uker siden, hvor en Henry Kissinger bragte dem til vanvidd ved å fremme nødvendigheten av et giftig kompromiss kalt «diplomati».
Listen over Bilderberg 2022-deltakere er en fryd å lese. Her er bare noen av de trofaste:
James Baker, Consigliere extraordinaire, nå bare direktør for Office of Net Assessment ved Pentagon.
José Manuel Barroso, tidligere leder av EU-kommisjonen, senere mottaker av en gylden fallskjerm i form av styrelederverv for Goldman Sachs International.
Albert Bourla, Pfizers “Big Guy”.
William Burns, CIA-direktør
Kurt Campbell, fyren som oppfant Obama/Hillarys «dreiing mot Asia», nå Det hvite hus-koordinator for Indo-Pacific
Mark Carney, tidligere Bank of England, en av designerne av Great Reset, nå nestleder i Brookfield Asset Management
Henry Kissinger, Etablissementets Stemme (eller en krigsforbryter: velg)
Charles Michel, president for Det europeiske råd
Minton Beddoes, sjefredaktør for The Economist, som behørig vil videreformidle alle store Bilderberg-direktiver i magasinets kommende forsideartikler
David Petraeus, sertifisert taper av endeløse fremstøt og styreleder for KKR Global Institute
Mark Rutte, statsminister i Nederland og hauk
Jens Stoltenberg, NATO-topp-papegøye, beklager, generalsekretær
Jake Sullivan, direktør for det nasjonale sikkerhetsrådet
De ideologiske og geopolitiske tilknytningene disse medlemmene har til «den mangfoldige gruppen» trenger ingen ytterligere utdyping. Det blir definitivt så mye mer sexy når vi ser hva de skal diskutere.
Blant annet finner vi «NATO-utfordringer»; «Indo-Stillehavsomstilling»; «kontinuitet i regjering og økonomi» (Konspirasjonsteroretikere: kontinuitet i tilfelle atomkrig?); «avbrudd i det globale finanssystemet» (i gang allerede); «post-pandemisk helse» (Konspirasjonsteroretikere: hvordan konstruere den neste pandemien?); «handel og deglobalisering»; og selvfølgelig, premium wagyubiffene: Russland og Kina.
Les: Årets Bilderberg-møte enda mer hemmelighetsfullt enn vanlig
Ettersom Bilderberg følger Chathams husregler, vil ikke vanlig dødelige ha en anelse om hva de faktisk «foreslo» eller godkjente, og ingen av deltakerne vil få lov til å snakke om det med noen andre. En av mine beste New York-kilder, med direkte tilgang til mesteparten av universets mestere, elsker å spøke med at Davos og Bilderberg bare er for løpeguttene: de gutta som virkelig driver showet gidder ikke engang å dukke opp, de holder seg forskanset i sine über-private møter i über-private klubber, der hvor de virkelige avgjørelsene tas.
Likevel vil alle som følger i detalj den råtne tilstanden til den «regelbaserte internasjonale orden» ha en ganske god anelse om hva det “chattes» om på Bilderbergtreffet i 2022.
Hva kineserne sier
Utenriksminister Lille Blinken – Sullivans sidekick i den pågående Crash Test Dummy-administrasjonens remake av “Dum og Dummere” – har nylig hevdet at Kina «støtter» Russland i Ukraina fremfor å forbli nøytral.
Det som virkelig betyr noe her er at Lille Blinken antyder at Beijing ønsker å destabilisere Asia-Stillehavet – noe som er en notorisk absurditet. Likevel er dét hovedfortellingen som må bane vei for USA til å styrke sitt «Indo-Stillehavs»-oppkok. Og det er fortellingen Sullivan og Kurt Campbell skal levere til den «mangfoldige gruppen».
Davos – med sitt nye selvsnekrede mantra, «The Great Narrative» – Den Store Fortellingen – ekskluderte Russland fullstendig. Bilderberg handler mest om inneslutning av Kina – som tross alt er den eksistensielle trussel nummer én mot Empire of Lies – Imperiet av Løgner- og dets satrapier.
Heller enn å vente på Bilderberg-smuler fraThe Economist, er det mye mer produktivt å sjekke ut hva et tverrsnitt av faktabasert kinesisk intelligentsia mener om den nye «kollektive Vesten»-racketen.
La oss starte med Justin Lin Yifu, tidligere sjeføkonom i Verdensbanken og nå dekan ved Institutt for ny strukturell økonomi ved Peking-universitetet, og Sheng Songcheng, tidligere leder for finansiell overvåking og statistikkavdelingen i Bank of China.
De fremsetter at hvis Kina oppnår «dynamisk Covid-19 null-smitte» innen utgangen av mai (det skjedde faktisk: se slutten på nedtengingen av Shanghai), kan Kinas økonomi vokse med 5,5 % i 2022.
De avviser det storslagne forsøket på å etablere en «asiatisk versjon av NATO»: «Så lenge Kina fortsetter å vokse i høyere hastighet og åpner opp igjen, ville ikke europeiske og ASEAN-land delta i USAs frikoblingsfelle for å sikre sin økonomiske vekst og jobbskaping.»
Tre akademikere fra Institutt for Internasjonale Studier i Shanghai og Fudan-universitetet tar tak i det samme punktet: det «Indo-Stillehav Økonomiske Rammeverket», amerikanerne kunngjorde, tenkt å være den økonomiske pilaren i Indo-Stillehav-strategien, er ikke annet enn et tungvint forsøk på å «svekke den interne samhørigheten og den regionale autonomien til ASEAN.»
Liu Zongyi understreker at Kinas posisjon i hjertet av de meget sammenkoblede asiatiske forsyningskjedene «har blitt konsolidert», spesielt nå med oppstarten av den største handelsavtalen på planeten, Regional Comprehensive Economic Partnership (RCEP).
Chen Wengling, sjeføkonom i en tenketank under den sentrale nasjonale utviklings- og reformkommisjonen, bemerker den «omfattende ideologiske og teknologiske krigen mot Kina» som ble lansert av amerikanerne.
Men han er opptatt av å understreke hvordan de «ikke er klare for en varm krig ettersom den amerikanske og kinesiske økonomien er så nært knyttet sammen.» Den avgjørende vektoren er at «USA ennå ikke har gjort noen betydelige fremskritt i å styrke sin forsyningskjede med fokus på fire nøkkelfelt, inkludert halvledere.» (semiconductors)
Chen bekymrer seg for «Kinas energisikkerhet»; «Kinas taushet» om amerikanske sanksjoner mot Russland, som «kan resultere i amerikansk gjengjeldelse»; og avgjørende hvordan «Kinas plan for å bygge Belt and Road Initiative (BRI) med Ukraina og EU-land vil bli påvirket.» Det som vil skje i praksis er at BRI vil prioritere økonomiske korridorer gjennom Iran og Vest-Asia, samt den maritime silkeveien, fremfor den transsibirske korridoren over Russland.
Det er opp til Yu Yongding, fra det kinesiske akademiet for samfunnsvitenskap (CASS) og et tidligere medlem av sentralbankens pengepolitiske komité, å gå hardt til verks, vel vitende om hvordan det globale finanssystemet og den amerikanske dollaren har blitt bevæpnet til geopolitiske verktøy. Den uhyggelige oppførselen til USA når det gjelder å fryse andre lands valutareserver har ikke bare alvorlig skadet USAs internasjonale troverdighet, men har også rystet kredittgrunnlaget til det dominerende internasjonale finanssystemet i Vesten.»
Han uttrykker den konsensusen som er å finne blant kinesisk etterretning om at «hvis det er en geopolitisk konflikt mellom USA og Kina, vil Kinas utenlandske eiendeler være alvorlig truet, spesielt dets enorme reserver. Derfor må sammensetningen av Kinas eksterne finansielle eiendeler og forpliktelser snarest justeres, og andelen av aktiva pålydende amerikanske dollar i reserveporteføljen bør reduseres.»
Dette sjakkbrettet “suger”
En seriøs debatt raser over praktisk talt alle sektorer av det kinesiske samfunnet om den amerikanske bevæpningen av verdens finanskasino. Konklusjonene er uunngåelige: bli kvitt amerikanske statsobligasjoner, raskt, på alle nødvendige måter; mer import av varer og strategiske materialer (dermed viktigheten av det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina); og sikre eiendeler som befinner seg i utlandet, spesielt de utenlandske valutareservene.
I mellomtiden diskuterer Bilderbergs «mangfoldsgruppe», på den andre siden av dammen, blant annet hva som faktisk vil skje i tilfelle de tvinger IMF-svindelen til å sprenges (en nøkkelplan for å implementere The Great Reset, eller «Great Narrative»).
De er bokstavelig i ferd med å flippe ut over det sakte, men sikkert, fremvoksende alternative, ressursbaserte monetære/finansielle systemet: akkurat det Eurasia Economic Union (EAEU) for tiden diskuterer og designer, med kinesiske innspill.
Se for deg et motsystem til Bilderberg der en kurv av globale aktører fra Sør, ressursrike, men økonomisk fattige, er i stand til å utstede sine egne valutaer, støttet av råvarer, og til slutt kvitte seg med statusen som IMF-gisler. De følger alle nøye med på Russlands gass-for-rubel-eksperiment.
Og i Kinas spesielle tilfelle, er det som alltid vil være viktig, massevis av produktiv kapital som underbygger en massiv, ekstremt dyp industriell og sivil infrastruktur.
Ikke rart Davos og Bilderberg-løpeguttene, når de ser på Det Store Sjakkbrettet, blir fylt av redsel: deres epoke med stadig gratis lunsj er over. Det som ville glede kynikere, skeptikere, neoplatonister og taoister i massevis, ville vært at Davos-Bilderberg-menn (og kvinner) faktisk bokser seg inn i zugzwang*.
Pyntet og oppdresset – uten noe sted å dra. Til og med JP Morgans Jamie Dimon – som ikke engang gadd å dra til Bilderberg – er redd og sier at det kommer en økonomisk «orkan». Og å velte sjakkbrettet er ingen løsning: i beste fall kan det invitere til et seremonisk smokingbesøk av Mr. Sarmat og Mr. Zircon med noen hypersoniske bobler i sekken.
*Zugzwang er en situasjon bl.a i sjakk der en spiller blir stilt dårligere på grunn av sin forpliktelse til å gjøre et trekk; en spiller sies å være «i zugzwang» når ethvert lovlig trekk vil forverre deres posisjon.
Denne artikkelen ble først publisert av Strategic Culture Foundation.
Oversatt for steigan.no av Kari Angelique Jaquesson.