Nyhetsbrev steigan.no 13.05.2023
Latvia slår ned på feiring av Seiersdagen og tillater hyllest av latviske SS
Aktører fra fortida som former nåtid og framtid – hvis vi lar dem
FBI infiltrerer sosiale medier for å overvåke legitim politisk opposisjon
Helsekøene vokser – regjeringspartiet AP gjør landsmøtevedtak som ikke vil løse noe
Ukraina-krigen: Det korte perspektivet
Ett år siden drapet på Shireen Abu Akleh
Irak og Syria gjenåpner viktig oljerørledning
Latvia slår ned på feiring av Seiersdagen og tillater hyllest av latviske SS
Av red. PSt - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/latvia-slar-ned-pa-feiring-av-seiersdagen-og-tillater-hyllest-av-latviske-ss/
I de baltiske republikkene Estland, Latvia og Litauen har minnesmerker over Sovjetunionens seier over nazismen blitt fjernet i fleng, og på Seiersdagen 9. mai 2023 ble folk som prøvde minnes seieren over nazismen både arrestert og trakassert av politiet.
Daily Telegraph skriver:
Mer enn to dusin innbyggere i Latvia ble arrestert tirsdag for brudd på en lov mot å feire Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland. EU- og NATO-medlemspolitiet beslagla til og med en «Russland»-jakke fra en mann i rullestol, og arresterte en annen for å ha brukt sovjetiske medaljer offentlig.
Ved 23.30-tiden lokal tid rapporterte latvisk politi totalt 26 arrestasjoner, de utstedte 38 bøter forseelser og henvist fire til straffesaker, ifølge nyhetsmediet Delfi.
Mens de fleste sakene ble registrert i Riga, hovedstaden, fant flere arrestasjoner også sted i Daugavpils. I en hendelse dukket en pensjonist som «så for ung ut til å være en veteran fra andre verdenskrig» opp iført en jakke med sovjetiske medaljer. Da politiet ba ham ta den av, motsatte han seg arrestasjonen.
Årlige marsjer til ære for nazister i Latvia
I 2019 slo World Jewish Congress alarm på grunn av de årlige marsjene i Latvia til ære for nazister og nazikollaboratører:
World Jewish Congress CEO og Executive Vice President Robert Singer uttrykte bekymring og fordømmelse etter at veteraner fra Latvias Waffen SS fra andre verdenskrig og deres allierte marsjerte gjennom hovedstaden Riga for å hedre sine falne kamerater, og mer enn 1000 nynazister paraderte gjennom Litauens hovedstad Vilnius synger ‘Litauere for Litauen’.
«Alle de som glorifiserer nazister og deres samarbeidspartnere ved å marsjere eller på annen måte oppfordrer til hat, rett og slett. De feirer de mørkeste øyeblikkene i moderne historie og støtter en moderne agenda som krever ødeleggelse av alle som anses som «andre». … Det påligger myndighetene i Latvia, og ethvert annet land der slike motbydelige oppvisninger finner sted, å gjøre alt som står i deres makt for å stoppe disse demonstrasjonene, sa Singer.
Hyllestene av nazistene fortsetter
Singer fikk det ikke slik han ville. Hyllesten til naziveteranene fortsetter i Latvia og de andre baltiske landene. Hvert år feires den latviske Waffen SS-legionen med parader, kransnedleggelser og taler. Dette skjer med myndighetenes velvillige støtte.
9. mai-feiringen av Sovjetunionens seier over Nazi-Tyskland kan snart bli fullstendig avviklet i Latvia, sa innenriksminister Maris Kucinskis i et intervju med den nasjonale kringkasteren TV3 onsdag.
«Noen år til, og vi vil være i stand til å fjerne den røde fargen helt fra 9. mai,» sa politikeren, og antydet at «røde flagg» snart vil bli erstattet av EU-flagg for å minnes Europadagen. «Vi i Latvia vil aldri mer feire 9. mai,» la han til. Å endre folks mening kan imidlertid ta mye lengre tid, innrømmet Kucinski.
Kommentarene hans kom etter at det latviske parlamentet i forrige måned offisielt forbød alle festlige begivenheter, møter, marsjer og oppmersjer i feiringen av Seiersdagen 9. mai, og beskrev slike handlinger som «forringelse og undergraving av Latvias verdier som en demokratisk og nasjonal stat, inkludert deling av samfunnet, forherligelse av krig, militær aggresjon og totalitarisme, samt en falsk tolkning av historiske hendelser.»
Norge og norsk venstreside i de facto-allianse med nazister og nazisympatisører
De nyfrelste tilhengerne av krig mot Russland i Norge vil ikke klare å lure seg sjøl veldig lenge. Norge og norsk ventreside har nå alliert seg med krefter som både er åpne nazister og nazisympatisører. Ropene om «Ingen nazister i våre gater» er visst bare myntet på ubetydelige grupper som SIAN og ikke på folkemordere av typen Stepan Bandera og Latvias Waffen SS.
Aktører fra fortida som former nåtid og framtid – hvis vi lar dem
Av Marie Rørvik - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/aktorer-fra-fortida-som-former-natid-og-framtid-hvis-vi-lar-dem/
15. april var vel 300 mennesker fra flere land samla til Spotlight-konferanse i Stavanger. Det overordnede temaet for konferansen var å knytte sammen trådene i tida og bringe det større bildet fram i lyset. Arrangørene var Children´s Health Defense Europe og Bindersinitiativet. Marie Rørvik har skrevet et sammendrag av foredraget til Jacob Nordangård og hans presentasjon av futuristene og deres grandiose planer for å forme verden i sitt bilde. Vi tar ikke stilling til Nordangårds analyse, men mener den kan være interessant for leserne.
Red.
Aktører fra fortida som former nåtid og framtid – hvis vi lar dem
Av Marie Rørvik.
Innledningsvis sa Thomas J. Middelthon at Bindersinitiativet er en folkebevegelse som står opp for sannhet, frihet og demokrati – verdier som er under alvorlig press fra «big money, big press, big data, big pharma and the other big ones.» Bindersen ble brukt som tegn på motstand under 2. verdenskrig. «Noen av oss ser en parallell i denne tiden», sa Middelthon. «Vi opplever nå at fakta og frihet forvitrer, og med det demokratiet.»
Konferansen er reaksjon på det som har skjedd under den såkalte koronapandemien. Talerne kom fra flere land og representerte farmasiindustri, journalistikk, legestand, biologisk forskning, jus, politikk og samfunnsforskning.
Dette er en transkripsjon av nesten hele innlegget til Jacob Nordangård på Spotlight–konferansen i Stavanger 15.4.2023 med noen mindre tilpasninger av meg til et tekstformat.
Jacob Nordangård var første taler. Han er filosof, har PhD i teknologi og samfunnsendring. Han har skrevet 6 bøker. Tittel på foredraget hans var: “Shapers of the Future. The Digital World Brain». «Den digitala världshjärnan» er tittel på hans siste bok. Før den gav han ut «Rockefeller. En klimatsmart historia».
Nordangårds presentasjon viste at idéer fra fortiden innflytelsesrike futurister er med på å skape nåtiden. Her er i hovedsak hva han sa:
Futurister er motivert av endring. De ønsker en aktiv rolle i transformasjon av verden. De har grandiose ideer og ser for seg et utopisk samfunn samtidig som dommedag inngår i deres trossystemer. Zbigniew Brzenzinski sa: «Makt vil gravitere mot de som kontrollerer informasjon og kan anvende den raskest.» Kunsten er å se krisene i forkant. Fremdeles finnes dommedagsklokken i Chicago fra 1947. Nå nærmer den seg 12.00.
Thomas Malthus, engelsk prest på 1800– tallet, sa: «Vi må kontrollere populasjonen ellers vil det ikke være nok mat til alle.» Flere fiksjonsforfattere tok fatt i futuristiske temaer, som H. G. Wells: I «The World Brain» beskrev han hvordan universelle informasjonsressurser ville sette verden fri. Han var venn med Julian Huxley som stifta UNESCO i 1946. Han hadde også visjonen om at samfunnet kan bli perfekt styrt av vitenskap. Han var eugenikker og transhumanist som ville skape et bedre menneske ved å forene menneske og maskin.
Oliver Reiser skreiv boka «The World Sensorium. The Social Embryology of World Federation 1946”. Han hadde også ide om det perfekte samfunnet; en verdensføderasjon. I boka «Cosmic Humanism and World Unity» fronta han global politisk og kulturell integrasjon med
Et felles språk
En verdensreligion
Kontrollert evolusjon (eugenikk/transhumanisme)
En teknologisk sammenkobla menneskehet
Utvikling av en verdensorganisme med en verdenshjerne
Undervisning for å innpode de «riktige» globale verdiene
Eugene Rabinowitch sa at mennesker må anta at deres sikkerhet, frihet og velstand, ja, selve overlevelsen, er avhengig av at verden styres under en lov.
World Future Society (WFC) ble etablert i 1966 av Edward Cornish. WFC ble snart den mest innflytelsesrike futurist–organisasjonen i verden med bl.a. Barbra Marx Hubbard og Maurice Strong. De hevda at vi erfarer et vendepunkt i sivilisasjonen og at det å gå tilbake til status quo er uakseptabelt. De ønsket å spille en vital rolle i utvikling av det nye og nødvendige systemet. De ville lage nye metoder ved hjelp av vitenskap. Blant dem finner vi Googles Ray Kurzweil. Al Gore kom inn i slike kretser.
(Min kommentar: Barbra Max Hubbard har en spirituell tilnærming til løsningene. I «Conscious Evolution» ser hun ikke endetiden, men muligheter for en global renessanse.)
Herman Kahn (grunnlegger av Hudson-instituttet) og Anthony J. Wiener gav i 1967 ut «The Year 2000», med store ideer om hva de ville skape og hvordan framtiden ville se ut i år 2000. En del av det har blitt sånn. Kahn ble en flittig gjest hos Nelson Rockefeller. I 1970 kom sjokkbøker av Zhigniew Brzezinski, Alvin Toffler og Aureljo Peccei.
Standford Research Institute og RAND Corporation er tenketanker som arbeider med det militæret. Club of Rome, etablert i 1986, ble den viktigste tenketanken. Den videreførte den malthusiske idéen. Gjør vi ikke disse endringene, venter dommedag, mente de. Disse dommedagsprofetene har hatt enorm innflytelse på agendaen og troen på hva som skjer dersom vi ikke tilpasser oss systemet og skaper et verdensstyre. Dette er de rike sin tenketank, blant dem David Rockefeller og leder av Fiat-selskapet i Italia.
Stockholmkonferansen i 1972 ble leda av Maurice Strong, generalsekretær, knytta til Rockefeller-nettverket, Club of Rome og futuristene. World Future Society (WFS) hadde et møte i 1975 om kriser og muligheter i Washington. Hvordan kan vi gjøre dette, hvordan skape og influere meninger så vi får det samfunnet vi ønsker? W. Warren Wagar sa: «Det er ingen bedre tid til å implementere radikale endringer enn etter en verdensomspennende katastrofe.»
Medlem av Club of Rome and WFS, Erwin László presenterte prosjektet “Goals for Mankind”, der de ved computermodeller definerte at menneskepopulasjonen må være mindre enn en milliard. Dette har blitt gjentatt mange ganger.
Brundtlandkommisjonen lagde i 1987 en av de viktigste rapportene om den futuristiske agendaen, en vitenskapelig agenda om å skape framtiden ved å komme sammen i en verdensorganisme. Rapporten etter Rio-konferansen i 1992 førte til Agenda 2021. På FN sin World Commission on Environment and Development var Gro Harlem Brundtland sammen med Maurice Strong, den trilaterale kommisjonen og Rockefellernes eliteorganisasjon. Her er to bøker fra Rio-konferansen:
Maurice Strong: “We want the world in our hands” Jacob Nordangård spurte: “Er det duen eller hendene som tar kloden?”
Club of Rome, Rockefeller Foundation og FN var involvert i The Great Transition Initiative 2002. Essayet heter “Great Transition og beskriver historiske røtter, framtidige farer, mulige strategier, globale aktører og verdier for den nye agendaen.
Derfra stammer slagordet “Build Back Better». (Rapporten kan lastes ned.)
Agenda 2021 førte til Agenda 2030. 25.9.2015 ble FNs 17 bærekraftsmål til. De er gode utenpå, men ikke inn, sa Nordangård. Jfr. Klaus Schwabs bok 2018: “Shaping the Future. The Fifth Industrial Revolution.
I 2019 kom Planatary Emergency Plan med tanker om The Great Reset. Hvordan kontrollere alt rundt oss og få færre kriser? Group of 30 arbeider med hvordan det kan oppnås.
I 2002 så de for seg denne utviklingen:
Den konvensjonelle verden: Markedskrefter og politisk reform. Markedskrefter betyr at makt flyttes til privat sektor, internasjonale banker og WTO og at FN i stor grad er en tannløs plattform for internasjonale konferanser. Ingenting er løst og kriser øker i horisonten. I scenariet politiske reformer er regjeringer i stand til å smi «omfattende initiativer for å tilpasse økonomien til miljømessige og sosiale mål». Men det er ikke nok.
Barbarisering: Festningsverden og sammenbrudd. Uten noen vellykket transformasjon starter barbariseringsscenarioet. I Fortress World «er mektige internasjonale styrker i stand til å innføre orden i form av et autoritært system for global apartheid med eliter i beskyttede enklaver og et fattig flertall utenfor.»
Stor overgang: Økokommunalisme og nytt paradigme. I sammenbruddsscenarioet er dette ikke vellykket. «De autoritære kreftene til Fortress World er ikke i stand til å motvirke spredning av kaos når miljø- og sosiale kriser kommer ut av kontroll, konflikter sprer seg og institusjoner går i oppløsning.» I utvinningen fra sammenbruddsscenarioet kan et lappeteppe av selvopprettholdende samfunn dukke opp.
Men ed en vellykket transformasjon gjennom Policy Reform stiger en ny bevissthet med globalt medborgerskap, velvære for fremtidige generasjoner – og demokratiske institusjoner for global styring. Dette er det nye paradigmet og det foretrukne utopiske scenarioet.
Nordangård la til i spøkefull tone: Et navn? En liten svensk jente? Greta eller: Kanskje en pandemi. I 2006 ble Triggers for the Transformation presentert. De triggerne er klimaforstyrelser, pandemi, makroterrorisme, slutt på olje og økonomisk kolaps.
I 2010 kom Rockefeller Foundation med rapporten «Scenarios for the Future». De hadde øvelsene Lockstep, Hack Attac scenario og Clever Together. Den teknologiske revolusjonen gir muligheter til fullstendig overvåkning av mennesker og varer. Det er innbakt i Agenda 2030 av 25.9.2015 og FNs 17 bærekraftsmål. De ser fine ut på utsiden, men ikke om vi ser på innsiden. Inni er World Economic Forums Klaus Schwab med boka om den 4. industrielle revolusjonen, av 2015, presentert på WEF i 2016. Hans futuristiske mål er å omskape menneskeheten og planeten ved å øke digital teknologi, omskape den fysiske verden med kunstig intelligens og roboter, endre mennesket ved nevro– og bioteknologi, integrere miljøet ved romteknologi og geoengineering. I 2018 publiserte han: «Shaping the Future of the Fourth Industrial Revolution».
Nordangård kommentar mens han viser bilde med bl.a. Børge Brende og Klaus Schwab: Dette ser ut som en nazi– håndbok. Alt er om teknologi. Viser partnerskap mellom FN og WEF og deres felles agenda:
– Finansiere Agenda 2030
– Klimaendringer
– Helse
– Digitalt samarbeid
– Kjønnslikeverd og styrking av kvinner
– Utdanning og ferdigheter
Dette skal være handlingens tiår symbolisert ved globalistlogoen. Nordangård viser bilde av Greta som ankom New York for Planetary Emergency Plan 24.9.2019, av Club of Rome. Kopiert fra deres hjemmeside, der planen kan lastes ned:
«Den første utgaven av Planetary Emergency Plan ble lansert på WWFs Leaders for Nature and People-arrangement i New York i september 2019, på sidelinjen av FNs klimatoppmøte. Planen har siden blitt inkludert i internasjonale diskusjoner om klima, biologisk mangfold, bærekraftig utvikling og globale risikoer og gir Club of Rome enestående kontakt til de høyeste nivåene av beslutningstaking.»
På vegne av WHO erklærte Tedros 11.3.2020 en global helsekrise på grunn av en påstått pandemi. 3.6.2020 sa Klaus Schwab: “Pandemien representerer et sjeldent men smalt vindu av mulighet til å reflektere, tenke nytt og restarte vår verden.»
Gouterres og Global Governance Forum 16.-17.9. 2020 var et virtuelt møte der de la ut et veikart for den framtida vi ønsker, det FN vi trenger. UN75. Deltakere: Ban Ki-Moon, Gro Harlem Brundtland. Dr. Madelaine K Albright. Prof. Benjamin A Gambari, Aya Chebbi, Mary Robinson og Juan Manuel Santos. De lagde planen “Our Common Agenda” 10.9.2021 på vegne av FN. Det bekrefter det som står i Rockefeller– rapporten om å kontrollere framtida.
Alt er om å kontrollere. «Vi har kommet inn i en perfekt lang storm med Covid, og ting vil bli verre. Tharman Sharman Garatman, del av Group of 30 der vi også finner Global Challenges Foundation med Johan Rockström som skreiv boka; «Governing for Climate Future».
Den nye agendaen skal vedtas på Summit of the Future 2024. De ønsker å vedta redskaper for å håndtere bedre pandemiske sykdommer, klimaendringer, økonomiske sjokk og zyberangrep. De vil ha en deklarasjon for framtidige generasjoner. Nå er vi i en tid med eksistensielle trusler og katastrofale risiker, sier de. De sier digital ID er nødvendig sammen med global 5G overvåkning. De vil ha laboratorier for å analysere privat digital info som mobil, bank, atferdsmønstre og klimarisiko. Melissa Flemming fra FN sa: «Vi eier vitenskapen» (om pandemi og klima).
Rapport om katastrofale farer skal publiseres hvert 5. år: Global Catastrophic Risks. Future Complex Global Shocks. De vil skape en katastrofeplattform med deltakere fra
Gavi, Cepi, UNICEF, Unitaid, Welcome, The Global Fund, FIND, World Bank Group, WHO.
Den globale alliansen har en stor plan for en liten planet etter initiativ fra Rockefeller med flere består av Club of Rome, Rockefeller Philantropy Advisors, WEF, MAVA Foundation, gef (The Green European Foundation), Global Challenges Foundation, Gordon and Betty MOORE Foundation, Porticus og OAK Foundation.
Jacob Nordangårds konklusjon: “Jeg tror ikke de vil lykkes fordi de jobber ikke med sannhet, men med løgner, og sannheten vil vinne.»
Min sluttkommentar: Nå satser verdenslederne på at teknologi er løsningen. De vil bygge et tempel i den digitale skyen med Yuval Noah Harari, en av sjefsideologene til World Economic Forum, som yppersteprest. Dr. John Coleman mente I 2011 at det er Committee of 300 som er hovedaktørene på den destruktive verdenscenen.
FBI infiltrerer sosiale medier for å overvåke legitim politisk opposisjon
Av Lee Fang - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/fbi-infiltrerer-sosiale-medier-for-a-overvake-legitim-politisk-opposisjon/
FBI hyrer spioner for å infiltrere Discord, Reddit, WhatsApp og andre sosiale medier. Firmaer som har spesialisert seg på «digital sikkerhet» oppretter falske profiler for å få tilgang til hvert hjørne av internett. Dette skriver den gravende journalisten Lee Fang på sin substack.
Her følger et utdrag av Lee Fangs artikkel. Les den i sin helhet her: Private Spies Hired by the FBI and Corporate Firms Infiltrate Discord, Reddit, WhatsApp.
Den anonyme internettpersonaen med en anime-tegneserieavatar i Discord-chatten din kan faktisk være en kontraktør sendt for å spionere på deg. Det handler om «trusselovervåking».
Det er kunstbegrepet for et voksende sett med overvåkings- og sikkerhetsfirmaer som lager falske online-personas for å infiltrere og høste data fra private hjørner av internett. Bransjen gir bedrifts- og regjeringskunder innsikt i samtaler på private Discord-chatter, WhatsApp-grupper, Reddit-fora og mørke nettoppslagstavler for å hjelpe de mektige kundene å holde oversikt over en rekke potensielle trusler, fra politiske hacktivister til ulovlige markeder som handler med stjålne passord og åndsverk.
Jeg snakket med representanter for ZeroFox, DarkOwl, Searchlight Cyber, Recorded Future, CyberInt, Flashpoint og andre trusseletterretningsfirmaer på RSA Conference 2023, en årlig konferanse for cybersikkerhetseksperter fra hele verden som arrangeres i San Francisco.
«Vi har personell som allerede har etablert seg i disse miljøene, slik at vi kan gå inn og se etter ting,» sa AJ Nash, visepresident for etterretning i ZeroFox, en leder i trusseletterretningsindustrien som er basert i Baltimore, Maryland.
Nash bekreftet at selskapet er aktivt i Discord, en lyd- og videogruppechat-app som er populær blant unge videospillspillere.
En leder i DarkOwl, et Denver-basert trusseletterretningsfirma som gir kunder en spesiell database med informasjon fra snokingen, forklarte at selskapet oppretter falske identiteter og brukernavn for å få adgang til mange av de private plattformene og chatterom som det bruker til å samle inn. informasjon.
«Det vi gjør er at vi jobber med personas,» sa Magnus Svärd, direktør i DarkOwl. «Vi har gjort dette i stor skala siden 2018, så det er en viss tillit til personasene vi har bygget opp, enten de er på Discord, på Telegram eller hvor som helst.»
Searchlight Cyber, et britisk firma som spesialiserer seg på mørke nettoppslagstavler, bruker på samme måte internettpersonas for å få tilgang til private nettfora og chatteplattformer.
«Vi blir faktisk invitert til disse. Vi har menneskelige deltakere og blir invitert. Vi identifiserer oss åpenbart ikke som Searchlight overfor dem,» sa Peter Ritter, salgssjef i firmaet. «Så ser vi hva som skjer der.»
CyberInt, et israelsk trusseletterretningsfirma, annonserer hvordan teamet av analytikere bruker falske personas for å hindre hackere, detaljhandelsvindel, hacktivister og andre cybersikkerhetstrusler.
I en video lagt ut av CyberInt, diskuterer en analytiker for firmaet hennes tilnærming til å gå inn i nettsamfunn og «oppdage trusselaktører når de er unge eller starter ved 14 eller 15, det er da jeg begynner å observere og dokumentere deres ondsinnede aktiviteter.» I den alderen er de «mer uforsiktige og åpne,» sa analytikeren.
I en annen CyberInt-markedsføringsvideo leder firmaet en potensiell klient gjennom prosessen med å bruke et falskt nettalias for å kontakte en hacker over meldingsappen Telegram og «få så mye informasjon vi kan.»
Danny Miller, direktør for markedsføring hos CyberInt, bekreftet overfor meg at firmaet hans har analytikere som infiltrerer Discord-servere, blant andre plattformer.
Mange av disse firmaene har nære bånd til rettshåndhevelse og offentlige etater. Flere er for tiden under kontrakt med Federal Bureau of Investigation eller militær etterretning.
Den føderale regjeringa og dens allierte i akademia og media presser på for full fart framover for utvidet overvåking av plattformer som Discord som kan speile de nå nedlagte programmene som ble avslørt av Snowden.
Renée DiResta, som er forskningsleder ved Stanford Internet Observatory, har jobbet sammen med Department of Homeland Securitys innsats for å overvåke meninger på nettet har tatt tak i de såkalte Discord Leaks for å kreve mer overvåking av chatterom.
DiResta var medforfatter av et essay i Foreign Policy for å antyde at onlinespillere og chatterom har «overskygget spioner som en etterretningstrussel».
En rekke journalister har oppfordret til å slå ned på private meldingsplattformer.
«FBI og andre rettshåndhevelsesorganisasjoner bruker ikke nok tid på å trolle i kantene av nettet som Discord og Telegram,» erklærte veteranreporter Lucian Truscott IV i Salon, som er en progressivt nyhetskanal.
En nyhetsartikkel i Time tok de nasjonale sikkerhetsmyndighetenes bekymringer om Discord for gitt. «Lekkasjen har også satt søkelyset på mangelen på rettshåndhevelse på plattformer som Discord.»
Det økende antallet oppfordringer om større overvåking bekymrer Vitka of Demand Progress.
«Hvis dette følger sporet til tidligere overvåkingspraksis, betyr det at vi er på vei mot en digital gjenoppblomstring av naboer som spionerer på naboer,» sa Vitka. «I mellomtiden har vi ingen mulighet til å vite hvor mange private chatterom som allerede er infiltrert eller til hvem disse spionene selger informasjon, noe som til slutt vil føre til en alvorlig erosjon av tilliten på nettet.»
Du kan lese flere av Lee Fangs artikler og støtte han arbeid her: LeeFang.com.
Les også Lee Fang: FBI Surveillance Contractor Probed Anti-Vaccine Mandate Activists
Helsekøene vokser – regjeringspartiet AP gjør landsmøtevedtak som ikke vil løse noe
Av Romy Rohmann - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/helsekoene-vokser-regjeringspartiet-ap-gjor-landsmotevedtak-som-ikke-vil-lose-noe/
Det er under 1 prosent av legene og 0,5 prosent av annet helsepersonell som jobber i private helsetjenester.
I 2019 var det i overkant av 530 000 personer i alderen 15-74 år som har helse- og sosialfaglig utdanning i Norge, ifølge statistikken Helse- og sosialpersonell. Av disse er det 345 000 som er sysselsatte i helse- og sosialtjenester. Rundt 100 000 med helse- og sosialfaglig utdanning er utenfor arbeidsstyrken.
https://www.ssb.no/helse/artikler-og-publikasjoner/sa-mye-helsepersonell-har-vi-i-reserve
Vi får ikke bukt med krisa i helsevesenet ved å tro vi kan presse disse inn i det offentlige.
Dette skreiv vi på Steigan.no i juli 2022: (Beredskap og helse)
Norge står i en konstant mangel på helsepersonell, ikke bare sykepleiere og helsefagarbeideremen også legespesialister. Disse leies inn gjennom vikarbyråer til store kostnader. Hvert år bruker helseforetakene en milliard kroner på innleie.
De private vikar- og bemanningsbyråene har i mange år før pandemien og nedstenginga basert seg på innleie fra utlandet. Når nedstenginga og grensene blei stengt utløste dette ei bemanningskrise i hele landet. Dette fikk store konsekvenser både for drifta ved store sjukehus i byer og små sjukehjem på landet.
På sin nettside Norsk sykepleierforbund noe om hva som må til for å dekke dette behovet.
«Den store sykepleiermangelen i Norge utfordrer både pasientsikkerhet og målet om et likeverdig helsetilbud i hele landet. For å dekke pasientenes og samfunnets behov må sykepleiere ha attraktive lønns- og arbeidsvilkår. Dette vil sikre rekruttering, mobilisere arbeidskraftreserven, og gjøre at helsetjenesten beholder kvalifisert personale. Sykepleiere må derfor tilbys heltidsstillinger, helsefremmende arbeidstidsordninger og konkurransedyktig lønn.»
Vi veit også at 1 av 5 utdanna sjukepleiere ikke jobber i helsesektoren. En undersøkelse gjort av Sykepleien i 2021 viser også at 72% av sykepleierne i kommunene har vurdert å slutte.
En bemanning som ikke er i samsvar med behovene samt lønn, er begrunnelsene som kommer fra sykepleierne.
I tillegg til mangelen på sykepleiere har vi også en legemangel, fastlegemangelen er stor og i mars 2022 sto 150.000 nordmenn uten fastlege.
Fastlegene har lenge rapportert om hvor dårlig avtalene for fastlegene er og at dette er utslagsgivende for rekrutteringen og grunnen til at mange slutter. Først 30. juni ble partene enige om årets normaltariff. Normaltariffen regulerer økonomien og rammevilkårene innenfor fastlege- og avtalespesialistordningen.
Men situasjonen i fastlegeordningen er fortsatt helt avhengig av en ekstraordinær satsing.
«Finansieringen som er nødvendig for å løse krisen i fastlegeordningen kommer ikke i normaltarifforhandlingene, men er et politisk ansvar som må resultere i økte bevillinger i statsbudsjettet for 2023. Den kritiske situasjonen i fastlegeordningen er likevel en faktor som har spilt inn i forhandlingene. Det har gjort at oppgjøret har vært krevende og trukket ut i tid,» forklarer Anne Karin Rime, president i den Norske Legeforening.
Men også i spesialisthelsetjenesten er det problemer. Det store flertallet av sykehusene forteller om vansker med å rekruttere psykiatere det siste året, med ubesatte stillinger og dårligere pasientbehandling til følge. Det meldes også om rekrutteringsvansker og legemangel innen anestesi, gynekologi og radiologi, og det rapporteres om utstrakt bruk av dyre vikarordninger for å opprettholde et minimumsnivå av helsetjenester.
https://steigan.no/2022/07/beredskap-og-helse/
Hva har vært gjort siden? Svært lite!
Det er ei systemkrise i helsevesenet som i mange av våre «velferdstjenester»: skole, barnevern, NAV, eldreomsorg, beredskap, ja vi kunne fylt på med det meste av tjenester vi burde ha på stell i et land som liker å titulere seg som «et av verdens beste».
Det beste man kan si om dette er at da må det stå veldig dårlig til i land «vi pleier å sammenlikne oss med» dersom våre tjenester er av de beste.
Bare i min nære krets har jeg mange eksempler på hvordan krisa i vårt helsevesen kan slå ut:
Ei som må vente så lenge på en operasjon, at hun ar i samarbeid med NAV har iverksatt søkeprosessen med AAP i tilfelle ventetida går over et år.
Ei som har venta så lenge på ulike utredninger at hun antakelig bikker 25 og tida da å få utføretrygd som ung ufør er over, noe som gir henne en trygd det «ikke går an å leve av» da hun aldri har hatt inntekt.
En 5 uker gammel baby som ble satt på venteliste 6 -8 uker hos en øre/nese/hals lege da hun ikke fikk i seg nok melk og ikke gikk opp i vekt, på grunn av et så enkelt «inngrep» som et snitt i tungebåndet.
Dette er bare litt av det jeg veit fra i min nære krets de helt siste ukene.
Er det virkelig slik vi skal ha det? Hvorfor er det ingen vilje til å løse bemanningsproblemene i helsevesenet.
Nå har det seg også slik at jeg også kjenner helsepersonell som jobber i privat helse, i bemanningsbyråer og som ikke jobber som helsepersonell i det hele tatt. Det som er felles for disse er at de ikke ville satt sine bein innafor det offentlige helsevesenet slik det er i dag.
Regjeringspartiet AP har hatt Landsmøte og satt krisa i helsevesenet på agendaen.
Situasjonen er nå så kritisk for å få tak i helsepersonell at vi må bruke sterkere virkemidler for å sikre pasientene nødvendig helsehjelp også i fremtiden, uavhengig av geografi og lommebok, sier Cecilie Myrseth (AP) til NRK.
For Arbeiderpartiets del handler det om å forsøke å verne om den utsatte arbeidskraften. Partiet frykter at private kan lokke til seg fagfolk fra det offentlige, til helsetilbud som ikke er like presserende som ved, for eksempel, et offentlig sykehus.
Trygghet for helsehjelp til alle er så viktig at vi er helt nødt til å ha bedre kontroll med fremveksten av private klinikker, mener Myrseth.
I praksis vil det bety at det regionale helseforetaket kan si nei til etablering av et privat selskap, for å beskytte «beredskapen» i et område.
Forslaget blei vedtatt på Aps landsmøte, noe som gjør at AP vil si nei til etableringen av private sykehus, fødeklinikker eller annet privat innafor området helse i områder der det offentlige mangler helsepersonell, noe som i realiteten er overalt i landet.
Nå er det ikke slik at verken jeg, eller de jeg kjenner som har helseutdanning foretrekker et privat helsevesen eller private velferdstjenester, tvert imot. Vi ønsker oss et godt likeverdig velferdstilbud over hele landet, finansiert over skatteseddelen. Det er derimot forhold som ligger på systemnivå, lønn og arbeidsforhold ellers som ikke gjør det til en ønska arbeidsplass.
Med dette vedtaket løser AP ingenting annet enn at de som har penger til det, som løser sine helseutfordringer utafor det offentlige også vil stå i samme kø som resten av befolkninga med det resultatet at de blir enda lengre. For noen er kanskje den typen glede god, at vi alle får det like ille uansett lommebok, men det løser ikke helseutfordringene i landet vårt.
https://www.nrk.no/norge/vil-stoppe-private-helsetilbud-1.16399808
Dette vedtaket får også kritikk av lederen for Norsk Sykepleierforbund.
Utfordringene med bemanning i helsesektoren kan og bør løses på andre måter enn å gi vetorett mot å etablere privat virksomhet, sier Lill Sverresdatter Larsen til NRK.
Larsen påpeker at 17.000 sykepleiere ifølge SSB jobber helt utenfor helsetjenesten. Det er det største problemet, mener hun.
Hun sier at hun kjenner til at private aktører tilbyr lønn, arbeidstidsordninger og andre goder som oppleves som mer attraktivt enn hva som blir tilbudt i det offentlige. Svaret er å tilby tilstrekkelig lønn i det offentlige, mener lederen av sykepleierforbundet.
Hadde Arbeiderpartiet ønsket å løse helseutfordringene ville det vært en god idé å slutte å drive helseforetak, sykehus og helsetjenester som om de var «produksjonsbedrifter» og gitt ansatte ei skikkelig lønn og arbeidsforhold som de kunne holde ut i uten å ofre egen helse.
AP og regjeringa har gjort det sammen med skole, stramma inn på etableringa av privatskoler, ikke med samme begrunnelse, men har det resultert i satsing på en bedre skole eller satsing på å få en større andel med utdanna lærere i den offentlige skolen? Nei – de klør seg bare i hodet og lurer på hvor for så få søker seg til lærerutdanning eller ferdig utdanna velger å jobbe innafor noe annet enn skole. Ganske snart vil vi vel også oppleve at ennå flere velger å slutte å produsere den maten vi også trenger. Jordbruksoppgjøret er snart klart.
Helt utrolig at vi har ei regjering som ikke evner å løse de utfordringene vi har med våre velferdstjenester. Det mangler ikke på innspill fra de som «har skoa på», så det er kanskje ikke evnen, men viljen det skorter på.
Ukraina-krigen: Det korte perspektivet
Av Bhadrakumar - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/ukraina-krigen-det-korte-perspektivet/
Ukrainas president Vladimir Zelensky har lettet spenningen noe ved å uttale seg til vestlige medier torsdag om at hæren hans må vente og fortsatt trenger «litt mer tid» for å starte den mye etterlengtede motoffensiven mot russiske styrker.
Av M. K. Bhadrakumar.
Han erkjente at selv om Ukrainas kampbrigader er «klare» mente han at hæren fortsatt trengte «noen ting», inkludert pansrede kjøretøyer som «ankom i grupper» fra NATO-land.
Zelenskys forklaring var at «vi kan gå fremover, og, tror jeg, lykkes. Men vi ville mistet mange folk. Det synes jeg er uakseptabelt. Så vi må vente. Vi trenger fortsatt litt mer tid.»
Zelenskys påstand om at Ukrainas militære fortsatt trengte noe utstyr er imidlertid i strid med det vestlige tjenestemenn hevder. Ingen ringere enn NATO-sjef Jens Stoltenberg sa for fjorten dager siden, en hel uke etter at han kom tilbake fra Kiev etter samtaler med Zelensky og hans fremste rådgivere, at NATOs leveranser utgjorde mer enn 98 prosent av de kampkjøretøyene som ble lovet til Ukraina.
Stoltenberg la til: «Totalt har vi trent og utstyrt mer enn ni nye ukrainske panserbrigader. Dette vil sette Ukraina i en sterk posisjon til å fortsette å ta tilbake okkupert territorium.»
Sist tirsdag støttet USAs utenriksminister Antony Blinken stort sett det Stoltenberg sa, under en felles pressekonferanse med Storbritannias utenriksminister James Cleverly som var på besøk i Washington, samtidig som han passet på å legge til en advarsel:
«De (ukrainsk militære) har på plass … det de trenger for å fortsette å lykkes med å gjenvinne territorium som ble erobret med makt av Russland … Det er ikke bare våpnene; det er treningen. Det er å sørge for at ukrainerne kan vedlikeholde systemene vi gir dem, og det er selvfølgelig viktig at de har de riktige planene for å lykkes.»
Cleverly sa seg enig i innholdet av det Blinken sa, men ga det et politisk perspektiv. Det er helt akseptabelt, siden dette er en krig som er mer politisk enn militær.
Cleverly sa at folk ikke skulle forvente en filmlignende motoffensiv fra Kiev. Han advarte:
«Den virkelige verden fungerer ikke slik. Jeg håper og forventer at de vil gjøre det veldig, veldig bra, for hver gang jeg har sett ukrainerne, har de overgått forventningene… (men vi) må være realistiske. Dette er den virkelige verden. Dette er ikke en Hollywood-film.»
For å være rettferdig hadde Stoltenberg også advart på lignende vis da han sa at «vi bør aldri undervurdere Russland». Han hevdet at Russland mobiliserte flere bakkestyrker og er «villige til å sende inn tusenvis av tropper med svært høye tapsrater.»
Kanskje det viktige med det disse tre tjenestemennene hamret på var at uansett utfallet av den planlagte ukrainske offensiven, må NATO-landene «holde kursen og fortsette å gi Ukraina det de trenger for å seire» overfor det som ser ut til å bli en langvarig konflikt. Faktisk er både Blinken og Cleverly synkrone med det Stoltenberg sa.
For selv mens de to utenriksministrene snakket, kunngjorde USA samme dag ytterligere 1,2 milliarder dollar i bistand til Ukraina ment å styrke luftforsvaret og opprettholde ammunisjonsforsyningen.
Det har vært mye angst de siste ukene for om en ukrainsk motoffensiv virkelig er på vei. Svaret er et kategorisk «ja». Når det gjelder timingen, ser det ut til at det kan være ulike oppfatninger.
Værforholdene er ikke lenger en uoverkommelig faktor, og Zelenskys vestlige sponsorer vil at han skal komme i gang med offensiven – jo før jo bedre. Deres beregning er at offensiven har en rimelig sjanse for å lykkes, noe som langt på vei vil berolige den vestlige innenlandske oppfatningen om at en så kostbar støtte til Ukraina tross alt ikke havner i en bunnløs avgrunn.
For det andre er offensiven nyttig politisk for å styrke den europeiske opinionen. Faktisk har EU-kommisjonen, ledet av sin president (og en ivrig atlantist), Ursula von der Leyen, nettopp bekreftet at EU forbereder seg på å ta innledende skritt i retning av å innføre ekstraterritoriale (sikkerhetsmessige) straffetiltak mot bedrifter i tredjeland inkludert i De forente arabiske emirater og muligens i Tyrkia.
Det ser ut til at EU først vil fokusere på videresalg av sanksjonerte EU-varer til Russland. I fremtiden vil bedrifter bli straffet selv om de ikke er basert i EU og derfor ikke er underlagt EU-normer.
En slik ekstraterritoriell implementering av ens eget system av normer vil være i strid med folkeretten – og EU selv har offisielt stått for den posisjonen inntil nylig – men Von der Leyen presser på for en revidert «regelbasert orden» for å legge til en ny skjerping av den vestlige strategien for å svekke Russland.
Den underliggende antakelsen er at sanksjonene vil svekke den russiske økonomien og skape sosial misnøye. Det viser bare at uansett skjebnen til Zelenskys motoffensiv, kommer det ikke til å bli noen svekkelse av proxy-krigen mot Russland. På den annen side kan ingen klandre president Biden for et ukrainsk nederlag heller.
Det er imidlertid en hake ved dette: Zelensky har også sine prioriteringer – først og fremst sin egen politiske overlevelse. Han vet at fortellingen hans om et forestående russisk nederlag og så videre har gått i oppløsning og han kan bli syndebukken i ethvert oppgjør om skyld i kjølvannet av et knusende nederlag i de avgjørende ukene eller månedene fremover.
Faktisk nærmer Game of Thrones i Kiev et kritisk stadium. Zelensky føler fare og skjelver. Han kjøper tid. (General Valerii Fedorovych Zaluzhnyi, sjef for Ukrainas væpnede styrker, hoppet over et NATO-møte !) Men hvor lenge kan Zelensky stå imot det økende presset fra USA og NATO for å starte offensiven? Hans exit-strategi kunne ha vært å åpne en linje til Moskva, men det alternativet eksisterer ikke lenger.
På sin side gjør Russland det strålende bra når det gjelder å holde kortene tett til brystet. Russland har evnen til å starte en «storoffensiv mot Dnepr, men Kremls preferanse er å fortsette å knuse det ukrainske militæret – en strategi som viste seg å være kostnadseffektiv i menneskelige og materielle termer, produktiv og bærekraftig.
Avhengig av hvilken retning den ukrainske offensiven tar, har Russland derfor muligheten til å gå over til et massivt angrep for å pulverisere motstanderen. For tiden er dens kraftige bombekampanje ment å skape sjokk og ærefrykt i Kiev og motløshet i de europeiske hovedstedene, og å forringe Ukrainas mobilisering. Vesten fortsetter å gjette i blinde om de russiske planene.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
Ukraine war: The short view
Ett år siden drapet på Shireen Abu Akleh
Av skribent - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/ett-ar-siden-drapet-pa-shireen-abu-akleh/
Rettferdighet for Al Jazeera-journalisten, så langt forsinket, vil tjene pressefriheten i de okkuperte områdene, der minst 20 journalister har blitt drept av israelske styrker de siste to tiårene.
Av Peoples Dispatch, 11. mai, 2023.
Ett år har gått siden den høytstående Al Jazeera-journalisten Shireen Abu Akleh ble drept av israelske sikkerhetsstyrker, men kampen for rettferdighet fortsetter ettersom ingen har blitt stilt til ansvar for forbrytelsen.
Rettferdighet i Aklehs tilfelle har betydning både for pressefriheten i de okkuperte palestinske områdene og for å få slutt på israelsk straffrihet i forbrytelser mot palestinere.
Akleh og hennes kolleger dekket et raid utført av okkupasjonsmakten mot en flyktningleir i Jenin, på den nordlig okkuperte Vestbredden, da de ble angrepet. Akleh ble skutt i hodet og hennes kollega Ali al-Samoudi ble skadet i angrepet, men kom seg senere.
Begge ble beskutt til tross for at de hadde på seg pressevester, noe som tydelig identifiserte dem som journalister.
Umiddelbart etter at hun ble drept, hevdet israelske tjenestemenn at hun ble drept av palestinske krigere under kryssild med israelske styrker. Israel ble imidlertid raskt tvunget til å trekke tilbake påstanden etter at den israelske menneskerettighetsgruppen B’Tselem publiserte en undersøkende video som avslørte den.
20. mai 2022 kunngjorde de at det israelske militærpolitiets avdeling for kriminaletterforskning, ikke ville etterforske drapet på den palestinsk-amerikanske journalisten, angivelig på grunn av frykt for at etterforskningen kan demoralisere den israelske hæren som opererer «under forsiktighet» og skape kontrovers i det israelske samfunnet.
Forsinket opptak
I september 2022 innrømmet Israel endelig at Akleh kan ha omkommet i en utilsiktet brann forårsaket av en israelsk soldat, men nektet å stille noen til ansvar.
I mellomtiden ble det gjennomført en rekke uavhengige undersøkelser av internasjonale og palestinske menneskerettighetsorganisasjoner, som fastslo at Akleh var utvetydig målrettet av de israelske styrkene, og at drapet på henne var forsettlig.
Under hennes begravelsesprosesjon på den okkuperte Vestbredden som ble holdt dager etter drapet, angrep israelske styrker sørgende og angrep folk som bar kisten hennes, og fikk den nesten til å falle til bakken. Ingen er siktet for dette angrepet heller.
Aklehs familie, hennes kolleger og verdenssamfunnet håper fortsatt at Israel vil bli stilt til ansvar for disse forbrytelsene. Søndag 7. mai fortalte niesen Lina Abu Akleh, til Al-Jazeera under en minnemesse at de «fortsatt kjemper for rettferdighet».
Kamp mot israelsk straffrihet
Rettferdighet for Akleh kan åpne dørene for å få slutt på israelsk straffrihet og etablere pressefrihet i de okkuperte områdene, der minst 20 journalister har blitt drept av israelske styrker de siste to tiårene, og minst 16 andre har blitt fengslet.
Selv om Akleh er amerikansk statsborger, har Washington vært motvillig til å gripe inn på noen meningsfull måte for å søke rettferdighet i hennes sak. Den ga først rent rulleblad til Israel, ved blindt å stole på at deres versjon av Aklehs død var et uhell. Familien hennes svarte med å si at USA «fornærmet» hennes minne.
Først etter press fra Aklehs familie, hennes kolleger og andre, satte Biden-administrasjonen i gang en FBI-granskning i november, nesten syv måneder etter drapet. Den etterforskningen drar også ut, uten offentlig informasjon om noen fremgang så langt.
Israel har allerede nektet å samarbeide med granskningen. Den daværende israelske forsvarsministeren Benny Gantz hadde kalt USAs beslutning om å starte en FBI-granskning, «en alvorlig feil» som utgjør ekstern intervensjon i Israels innenrikssaker.
Faktisk har Israel aldri holdt sine sikkerhetsstyrker ansvarlige for å ha drept journalister i de okkuperte områdene. Selv om en etterforskning blir gjennomført, er det ingen garanti for at noen, noen gang vil bli straffet.
Som den israelske menneskerettighetsgruppen B’Tselem sa, «ingen bør forvente at de [Israel] vil gi rettferdighet til palestinerne.» Gruppen uttalte også at i stedet for å gjennomføre en meningsfull etterforskning, hvitvasker Israel bare forbrytelsene til sine væpnede styrker.
I en rapport utgitt like før årsdagen for drapet på Akleh, bekreftet den New York-baserte Committee to Protect Journalists (CPJ) påstandene fra B’Tselem. Ifølge rapporten har israelske væpnede styrker drept minst 20 journalister inne i de okkuperte palestinske områdene siden 2001, inkludert Akleh, men så langt har ingen etterforskning holdt en eneste israeler ansvarlig for noen av disse drapene.
Aklehs familie, de palestinske selvstyremyndighetene, Al-Jazeera og andre har formelt bedt om, eller støttet en etterforskning av drapet, fra Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Denne artikkelen er fra Peoples Dispatch.
A Year Since Shireen Abu Akleh’s Killing
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Irak og Syria gjenåpner viktig oljerørledning
Av Vanessa Beeley - 13. mai 2023
https://steigan.no/2023/05/irak-og-syria-gjenapner-viktig-oljerorledning/
En slutt på USAs regionale virksomhet som ressurspirater er endelig i sikte med alliansen mellom Russland og Iran.
Av Vanessa Beeley, 8. mai 2023.
Ifølge ulike medierapporter pågår forhandlinger for å gjenopplive den strategiske irakiske oljerørledningen fra Kirkuk til syriske Baniyas. Iraks handelsminister Atheer Al Ghurairy har antydet økt innsats fra Irak for å utvikle energisamarbeidet med Syria i de kommende månedene og årene.
Under et møte med den syriske ministeren for olje- og mineralressurser, Firas Hassan Kaddour, ble det utvekslet synspunkter på lanseringen av investeringer i olje- og energifelt i begge land. Til tross for det nåværende amerikanske militæret og proxy-okkupasjonen av syriske oljeressurser, presenterte Kaddour en strategi for å lette irakiske selskapers investeringer i den syriske oljeindustrien. På bordet lå restaureringen av oljerørledningen Kirkuk-Baniyas, som skulle forbinde irakiske oljefelt med syriske maritime havner og råoljeraffinerier.
Dette ville løse noen av de syriske problemene med energimangel og gi Irak en mer hensiktsmessig rute for oljetransport til raffinerier i Syria, som vil kunne behandle 12% av de totale irakiske oljereservene som kommer fra Kirkuk.
Reaktiveringen av oljerørledningen Kirkuk-Banias vil være «avgjørende» for Syria, da det ville avslutte landets energikrise, sa ministeren, og la til at rørledningen er av en «eksponentiell betydning» for Irak, da det kan kutte kostnadene ved eksport av olje.
For Syria vil ekstra fordeler inkludere en stimulering av handel i syriske havner ved å øke maritim trafikk, til tross for trusselen om straffende amerikanske Caesar-sanksjoner som retter seg mot suverene nasjoner, handel eller samarbeid med Syria. Den syriske økonomien vil få et løft fra en slik gjenoppliving av næringslivet.
Atheer sier at innledende vurderinger tyder på at oljerørledningen, som ble sterkt skadet under krigen i Syria og de siste konfliktene i Irak, har behov for omfattende vedlikehold med høye kostnader. Ifølge statsråden er et mulig scenario for å løse dette problemet at hvert enkelt land må bære kostnadene ved å fikse skadene på sin del av rørledningen. (SouthFront)
Historien om Kirkuk-Baniyas-rørledningen og dens geopolitiske betydning
Den 800 kilometer lange rørledningen, som har en kapasitet på 0,3 millioner fat olje per dag, ble bygget av det globalistiske amerikanske Bechtel Corporation i 1952.
Hovedårsaken til den amerikanske invasjonen i mars 2003, var å få kontroll over Iraks olje. En beslektet faktor var intensjonen til herskeren i Irak, Saddam Hussein, om å selge Iraks olje i euro i stedet for amerikanske dollar, noe som ville ha oppmuntret andre oljeprodusenter til å gjøre det samme, og dermed true dollarens posisjon som verdens reservevaluta, noe som er avgjørende for USAs økonomiske levedyktighet. Den folkemorderiske invasjonen og de foregående sanksjonene drepte tre millioner irakere, inkludert en halv million barn, og ødela totalt et relativt avansert utviklingsland hvis folk stort sett var velstående. Asad Ismi
Etter den forhåndsplanlagte og ulovlige invasjonen av Irak, lansert av USA i mars 2003, var Bechtel Corp. en av de viktigste velgjørerne til det amerikanske barbariet, med estimerte 3 milliarder dollar i gjenoppbyggingskontrakter i Irak. Det er verdt å merke seg at Lockheed Martin, et ledende konsern i det militærindustrielle-kompleks, ble overlevert «mer enn 11 milliarder dollar økning i salg, og kontrakter verdt $ 5, 6 millioner med US Air Force i Irak.» Bechtel kom inn på Business Pundits liste over de «25 mest ondskapsfulle profitørene fra Irak-krigen».
Rørledningen ble satt i drift i 1952. Mellom 1982 og 2000 ble rørledningen stengt av Irak på grunn av syrisk støtte til Iran under Iran-Irak-krigen, og dens senere støtte til frigjøringen av Kuwait-kampanjen. Under invasjonen av Irak i 2003 ble rørledningen skadet av amerikanske luftangrep og har vært ute av drift siden da. Southfront
Syria og Irak gjorde flere forsøk på å reaktivere den strategiske oljerørledningen mellom 2007 og 2010. Tekniske og politiske hindringer holdt imidlertid rørledningen stengt.
Pumpingen ble gjenopptatt i 2010, men varte ikke lenge på grunn av starten på regimeendringskrigen mot Syria og okkupasjonen av en stor del av rørledningens rute, av terroristgrupper fra ISIS. USA ødela også deler av rørledningen, angivelig i sin krig mot terror/ISIS, noe som har vist seg å være en falsk påstand.
Russland- og Iran-elementet
Russland har lenge forsøkt å sikre seg en innflytelsesrik rolle i Irak blant annet via oljeindustrien. Russiske oljeselskaper har investert i mange av Iraks oljefelt siden 2010.
I 2019 planla Moskva å hjelpe Bagdad med å frakte Kirkuks olje til Middelhavet. I 2007 skulle russiske Gazprom reparere rørledningen, men irakisk pengemangel var et hinder. I 2010 forsøkte som nevnt Irak og Syria å få rørledningen opp å gå igjen.
Den første rørledningen skulle frakte 15 millioner fat tungolje per dag, og den andre rørledningen skulle frakte 125 millioner fat lettere råolje per dag. Geopolitikk
Tilbake i 2019 prøvde Russland å overbevise irakiske og syriske regjeringer om at de «med hell kan iverksette Kirkuk-Baniyas-prosjektet».
Ifølge den irakiske akademikeren og forfatteren Diyari Salih i 2019:
«Aktiveringen av denne rørledningen vil omforme forholdet mellom Bagdad og Erbil. Bagdad vil kvitte seg med sin ensidige avhengighet av overføring av olje til Tyrkia gjennom den kurdiske regionen. Dette vil redusere den geostrategiske betydningen av denne regionens beliggenhet. Dette alternativet vil også påvirke Erbils ambisjoner om å kontrollere Kirkuk igjen. I en slik situasjon tror Bagdad at det vil ha mer fremtidige muligheter til å få Erbil til å forlate drømmen om separasjon fra Irak. Bagdad vet godt at denne kurdiske drømmen ikke kan gjennomføres uten å annektere Kirkuk til den forestilte kurdiske staten. Som et resultat vil Bagdad og dets allierte stramme grepet om denne viktige byen. Derfor kan Kirkuk-Baniyas-rørledningen føre til utsettelse av denne kurdiske ambisjonen, i det minste i flere tiår framover.»
Dette rørledningssporet vil også ha potensial til å styrke den iransk-russiske alliansen. Før ISIS tok kontroll over Mosul i 2014, hadde det vært intensive diskusjoner om et iransk ønske om å bygge en rørledning som forbinder iranske oljefelt med Kirkuk-Baniyas-rørledningen.
Fra et geopolitisk perspektiv vil den amerikanske piratvirksomheten mot regionale oljeressurser uunngåelig ta slutt. «Det er et håp om at denne rørledningen vil knytte skjebnen til Iran, Russland, Irak, Syria og til og med Libanon økonomisk og militært sammen,» mens de presser USA og deres kurdiske Contras-proxyer (Irak og Syria) ut av ligningen.
Trusselen om en USA-administrert gjenoppliving av ISIS må også motvirkes, med sovende terroristceller som fortsatt er innebygd og aktive i Irak og Syria, men en forent akse av terrormotstandere, inkludert Iran og Russland, vil være i stand til å bekjempe en slik risiko for fornyelsen av rørledningen.
Syrisk og irakisk innsats for å reaktivere oljerørledningen Kirkuk-Banias vil trolig møte flere hindringer, hovedsakelig sanksjoner pålagt av USA og EU. Imidlertid kan Syrias nylige tilnærming til viktige regionale vestlige allierte, inkludert Saudi-Arabia, Iraks spesielle forhold til Iran og den nåværende globale energikrisen, tillate de to landene å nå en avtale om rørledningen. Southfront
Som Robert F Kennedy JR skrev i 2016 for Politico Magazine – «Hvorfor araberne ikke vil ha oss i Syria»:
«De hater ikke våre friheter. De hater at vi har forrådt våre idealer i deres egne land, for olje
La oss innse det. Det vi kaller «krigen mot terror» er egentlig bare nok en oljekrig. Vi har sløst bort 6 billioner dollar på tre kriger i utlandet og på å bygge en nasjonal sikkerhetsstat for krigføring her hjemme, siden oljemannen Dick Cheney erklærte «den lange krigen» i 2001. De eneste vinnerne har vært de militære kontraktørene og oljeselskapene som har tjent en historisk profitt, etterretningsorganisasjonene som har vokst eksponentielt i makt og innflytelse, til skade for våre friheter, og jihadistene som alltid brukte våre intervensjoner som sitt mest effektive rekrutteringsverktøy. Vi har gått på akkord med våre verdier, slaktet vår egen ungdom, drept hundretusener av uskyldige mennesker, undergravd vår idealisme og sløst bort våre nasjonale skatter i resultatløse og kostbare eventyr i utlandet. I prosessen har vi hjulpet våre verste fiender og gjort Amerika, en gang verdens fyrtårn for frihet, til en nasjonal sikkerhetsstat av overvåking og en internasjonal moralsk lavkaste.
I løpet av de siste syv tiårene har Dulles-brødrene, Cheney-gjengen, de neokonservative og deres like kapret det grunnleggende prinsippet i amerikansk idealisme og utplassert vårt militær- og etterretningsapparat for å tjene de merkantile interessene til store selskaper, og spesielt petroleumsselskapene og militærkontraktørene som bokstavelig talt har hatt en drepende høy fortjeneste på disse konfliktene.
Det er på tide for amerikanerne å vende Amerika bort fra denne nye imperialismen og tilbake til idealismens og demokratiets vei. Vi bør la araberne styre Arabia og vende vår energi til den store bestrebelsen på nasjonsbygging hjemme. Vi må begynne denne prosessen, ikke ved å invadere Syria, men ved å avslutte den ødeleggende avhengigheten av olje som har forvrengt USAs utenrikspolitikk i et halvt århundre».
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Vanessa Beeley.
(3) Iraq and Syria to re-open crucial oil pipeline
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad