Nyhetsbrev steigan.no 13.05.2022
Sri Lankas president mobiliserer militæret, med ordre om å skyte uten varsel
Tysklands utviklingsminister: – Frykter en sultkatastrofe med millioner av døde
Marsdals «gutteromsfantasier» om NATO
Politisk press og press nedenfra – Ottosen og Norsk PEN viser vei i Assangesaken
Havvind: store ord – tynt budskap
Fred ved forhandlinger, eller fred ved å krige – spørsmålet må enda stilles
Sri Lankas president mobiliserer militæret, med ordre om å skyte uten varsel
Av red. PSt - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/sri-lankas-president-mobiliserer-militaeret-med-ordre-om-a-skyte-uten-varsel/
Sri Lankas president Gotabhaya Rajapakse talte onsdag kveld 11. mai 2022 til nasjonen, etter å ha mobilisert militæret over hele landet med ordre om «strengt å håndheve loven mot oppviglere», og til å skyte uten forvarsel. Dette skriver WSWS.
Rajapakse fordømte den «beklagelige situasjonen», som hadde oppstått etter at torpedogjenger angrep antiregjeringsdemonstranter i Colombo på mandag, og sa politiet hadde blitt instruert om å sette i gang en full etterforskning.
Det hevdes fra Colombo at angrepet ble orkestrert av det regjerende partiet Sri Lanka Podujana Peramuna (SLPP) som påskudd for å få innført politi-stat-tiltak. Hundrevis av bøller, bevæpnet med køller og stokker, ble sluppet løs mot antiregjeringsdemonstranter utenfor statsminister Mahinda Rajapakses offisielle bolig. Gjengene gikk til angrep på demonstrantene som har okkupert Galle Face Green i Colombo sentrum i rundt en måned.
De omfattende og landsdekkende protestene, med krav om at president Rajapakse og hans regjering går av, har blitt drevet fram av en sosial katastrofe som er skapt av enorme prisstigninger, en akutt mangel på mat, medisiner og drivstoff, og lange daglige strømavbrudd.
Rajapakse erklærte allerede sist fredag en unntakstilstand, etter at en massiv én-dagsgeneralstreik og lukkingen av av all næringslivsvirksomhet (hartal) dagen før stengte ned landets økonomi. Unntakstilstanden gir presidenten vidtrekkende maktmidler til å utplassere de væpnede styrker med fullmakter til å arrestere personer uten rettsordre, til å forby streiker, protester og møter, til å innføre portforbud og mediesensur, og til å forby politiske partier.
Den tyrkiske nyhetskanalen Anadolu skriver:
Tusenvis av soldater flankert av politi patruljerte tirsdag gatene i Colombo, Sri Lankas hovedstad, for å håndheve et portforbud, en dag etter at voldelige sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter drepte åtte mennesker, inkludert en parlamentariker i regjeringspartiet og en politimann, ifølge lokale media.
I følge nettstedet News First ble 231 personer skadet i mandagssammenstøtene og kjørt til forskjellige sykehus, med 218 av dem som fortsatt mottar behandling ved Colombo National Hospital.
Sri Lankas forsvarsdepartement kunngjorde at landets væpnede styrker har fått ordre om å åpne ild mot alle som plyndrer eiendom eller forårsaker skade.
Sammenstøt brøt ut i byen da regjeringsvennlige støttespillere angrep opposisjonsledere og aktivister som protesterte mot landets pågående økonomiske krise. For å spre protestene skjøt politiet skudd i luften og sprayet tåregass, og skadet over et dusin mennesker.
Ceylon Electricity Board har varslet strømutkopling 13. og 14. mai «på grunn av mangel på drivstoff og vann i strømforsyninga».
Protesten fortsetter
Til tross for portforbud og militærpatruljer, samlet hundrevis av demonstranter seg på Colombos Bandaranaike internasjonale lufthavn og blokkerte innreisen etter rapporter om at den tidligere statsministeren og flere ministre var på flukt fra landet.
Ifølge en video lagt ut av Daily Mirror, skal den tidligere statsministerens familiemedlemmer angivelig bli overført av et flyvåpenhelikopter fra hans bolig til et ukjent sted.
Sri Lanka har misligholdt all sin utenlandsgjeld ettersom øynasjonen lider av den verste økonomiske krisen på flere tiår, og utløste enorme protester. Utenlandsreservene falt som et resultat av en kraftig nedgang i turismeaktiviteter under koronavirusutbruddet.
Regjeringen har henvendt seg til Det internasjonale pengefondet for å hjelpe det med å betale for import av mat, medisiner og drivstoff.
BBC skriver at Sri Lankas økonomi er i fritt fall, og det er neppe noen overdrivelse. Det er den verste krisa landet har opplevd siden frigjøringa fra Det britiske imperiet.
Statsministeren har gått av og blitt erstattet med Ranil Wickremesinghe som sier han vil knytte tettere bånd til India.
Som denne grafen viser går prisene i Sri Lanka rett til værs, kilde: tradingeconomics:
Les: Dominoene har begynt å falle – Sri Lanka stenger børsen ei uke i landets verste krise siden 1948
Millioner deltok i Sri Lankas generalstreik med krav om Rajapakse-regjeringens avgang
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Varsler massiv energikrise: – Du kan ikke bytte ut russisk gass med vindturbiner i Nordsjøen når det ikke blåser
Av red. PSt - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/varsler-massiv-energikrise-du-kan-ikke-bytte-ut-russisk-gass-med-vindturbiner-i-nordsjoen-nar-det-ikke-blaser/
– Vi har havnet i en svært alvorlig situasjon drevet fram av en tro på globalisering framfor egenproduksjon – lav pris har vært viktigere enn selvforsyning. Men du kan ikke bytte ut gass fra Russland med vindturbiner i Nordsjøen når det ikke blåser, sa Erik Wærness, Equinors sjeføkonom på et seminar i regi av Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI). Dette skriver Nettavisen.
EU-kommisjonen publiserte i mars 2022 en plan for å gjøre Europa uavhengig av russisk gass innen 2030.
Ifølge kommisjonen importerer EU 90 prosent av gassforbruket sitt, og Russland er en sentral leverandør. Russland er kilde til 45 prosent av EUs gassimport, 25 prosent av EUs oljeimport og 45 prosent av EUs kullimport. Dette skrev E24.
De vanlige optimistiske tonen på vegne av «fornybar energi» fulgte naturligvis med:
– La oss haste inn i fornybar energi med lynets hastighet, sier EU-kommisær Frans Timmermans ifølge meldingen.
– Fornybar energi er en billig, ren og potensielt endeløs energikilde, og i stedet for å finansiere fossil energiindustri andre steder, skaper de jobber her.
Men Timmermans er politiker og propagandist, ikke fagmann på energiforsyning.
Erik Wærness i Equinor tegner derimot et dystert bilde både av energikrisa generelt og av realismen i en rask utfasing av russisk gass:
EUs mål er å erstatte den russiske gassen innen 2030. Det blir svært krevende, mener Wærness:
– Det er mulig, men ikke uten store økonomiske og sosiale kostnader.
Andre gasskilder som Norge, Nederland og Algerie kan bidra, ved siden av LNG (flytende gass fraktet med skip), men markedet er stramt, og økt import til Europa kan komme i konflikt med etterspørsel andre steder i verden.
Dette presser prisene videre oppover, og enda høyere energipriser gir industrikrise, transportkrise og hva Wærness beskriver som «gule vester»-situasjoner.
Økonomiske og sosiale kostnader som i økende fattigdom, blackout og opprør
EUs plan, i den grad et luftslott kan kalles en plan, vil drive energikostnadene ytterligere til himmels. Fattigdommen, som vi allerede kan registrere, vil øke loddrett, faren for svikt i energiforsyninga og blackout, med de enorme økonomiske og sosiale konsekvensene det vil få, vil øke dramatisk.
En oljeboikott vil skape stor dramatikk i Europa, fastslår Wærness:
– Vi undervurderer hvor viktig oljen er i mange land. Transportsektoren verden rundt stopper opp på et blunk uten olje. Det er en grunn til at Tyskland allerede har interne diskusjoner om rasjonering. Vi får gule vester, sosial uro, arbeidsløshet og «by og land»-konflikter.
Og dette er før vi tar innover oss konsekvensene for eksempelvis afrikanske land, påpeker sjeføkonomen.
Det oljeøkonomen forteller oss i klartekst, er at den politikken som føres nå kommer til å føre til økt fattigdom og nød og voldsom sosial uro, det vi kaller klassekamp. Arbeiderklassens hovedproblem når det gjelder å forsvare seg mot dette, er at de som skulle ha vært dens ledere stort sett støtter og fremmer den politikken som skaper fattigdom og nød.
Tysklands utviklingsminister: – Frykter en sultkatastrofe med millioner av døde
Av red. PSt - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/tysklands-utviklingsminister-frykter-en-sultkatastrofe-med-millioner-av-dode/
I et intervju med den tyske avisa Bild sier Tysklands utviklingsminister Svenja Schulze (SPD) at hun frykter den største sultkatastrofen siden den annen verdenskrig.
Schultze sa:
«Situasjonen er svært dramatisk. På grunn av Corona, ekstrem tørke og nå krigen, har matvareprisene over hele verden økt med en tredjedel og er nå på rekordnivåer. Verdens matvareprogram antar i dag at langt mer enn 300 millioner mennesker lider av akutt sult og må hele tiden revidere sine prognoser oppover. Det bitre budskapet er at vi står overfor den verste hungersnøden siden andre verdenskrig, med millioner av døde.»
Lockdown og andre «koronatiltak» drev millioner inn i sult
Schultze viser til FNs matvareprogram FAO, og de slo fast nylig at antallet mennesker som var rammet av sult i 2021 var på minst 193 millioner og at for dette ene året alene ble 40 millioner mennesker drevet inn i hungersnød.
FAO oppgir at det var tre faktorer som til sammen førte til denne største økninga av sult i nyere historie, og det var «konflikter, ekstremvær og økonomiske sjokk». Og FAO skrev at de landene som var verst rammet var Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Jemen og Afghanistan. Organisasjonen skriver også at «økonomiske sjokk» som ble forverret av covid «rammet 30,2 millioner mennesker» i 21 land.
Til dette er å si at Afrika har hatt svært få dødsfall som har vært relatert til koronasmitte sammenliknet med andre kontinenter. Jemen og Afghanistan sulter på grunn av kriger som Vesten og Norge støtter.
For det globale sør er det ikke covid, men lockdown og andre «koronatiltak» som har drevet millioner av mennesker ut i fattigdom og sult. Store deler av den økte sulten skyldes dermed ekstreme politiske tiltak og ikke ekstremvær.
Sanksjonene og krigen fører til nye millioner i hungersnød
Krigen i Ukraina fører til stans i eksporten av hvete fra et av verdens viktigste kornkamre. (Dette er en av de mange grunnene til vi er imot denne krigen og ønsker at den skal opphøre så fort som mulig.) Hvis man er opptatt av å hindre en enda verre hungersnød bør man altså kreve stans i kamphandlingene og fredsforhandlinger NÅ. Fortsatt krig vil gjøre sulten i verden enda verre.
Men også de vestlige sanksjonene fører til sult.
Nesten halvparten av Afghanistans befolkning, mer enn 19 millioner mennesker, vil oppleve ekstrem sult ifølge en rapport utarbeidet av flere FN-organisasjoner 10. mai.
Den 13. januar ba FNs generalsekretær Antonio Guterres USA om å frigjøre milliardreservene som tilhører Afghanistan.
FN-sjefen sa at den fortsatte beslagleggelsen av Afghanistans utenriksreserver forverrer den akutte humanitære krisen det krigsherjede landet står overfor.
Vesten med Norge som trofast haleheng har i 20 år ødelagt Afghanistans økonomi og samfunnssystem. Det er hovedårsaken til sult i dette landet. I tillegg er det altså en direkte forbindelse mellom USAs tjuveri av Afghanistans utenlandsreserver og den økte sulten landet opplever nå.
Vi noterer oss at dette ikke bekymrer de mange i Norge som sier at de er opptatt av menneskerettigheter akkurat nå. Dette er et ikke-tema for hele den politiske skalaen i Norge – fra høyre til venstre.
Sanksjoner dreper
Ryan McMaken ved Mises Institute skriver:
Tanken bak sanksjoner har lenge vært å få befolkninga til å lide slik at «folket» skal gjøre opprør mot det regjerende regimet og tvinge regimet til å slutte med politikken som de sanksjonspåleggende regimene finner kritikkverdig. I mange tilfeller er det uttalte målet regimeendring.
Det er folket man rammer, men om man dermed rammer presidenten eller regimet er et annet spørsmål. Sanksjonen kan like gjerne konsolidere makta til den regjeringa som er mål for sanksjonene og føre til mer undertrykking.
Sanksjoner kan også gi uønskede bivirkninger. Som Richard Haass ved Brooking Institution viser:
Å prøve å tvinge andre til å delta i en sanksjonsinnsats ved å true med sekundære sanksjoner mot tredjeparter som ikke er villige til å sanksjonere målet, kan forårsake alvorlig skade på en rekke amerikanske utenrikspolitiske interesser. Dette er hva som skjedde da det ble innført sanksjoner mot utenlandske firmaer som brøt vilkårene i amerikansk lovgivning som berører Cuba, Iran og Libya. Denne trusselen kan ha hatt en avskrekkende effekt på viljen til enkelte individer til å gå inn i forbudte forretningsaktiviteter, men på prisen av økende anti-amerikansk sentiment … Sanksjoner økte den økonomiske nøden på Haiti, og utløste en farlig og kostbar utvandring av mennesker fra Haiti til USA. I det tidligere Jugoslavia svekket våpenembargoen den bosniske (muslimske) siden gitt det faktum at Bosnias serbere og kroater hadde større lagre med militære forsyninger og større tilgang til ytterligere forsyninger fra eksterne kilder. Militære sanksjoner mot Pakistan økte dens avhengighet av et atomalternativ, både fordi sanksjonene avskjærte Islamabads tilgang til amerikansk våpen og ved å svekke pakistansk tillit til amerikansk pålitelighet.
Sanksjonene rammer vanlige folk i Europa
Allerede nå ser vi at sanksjonen mot Russland har skadet økonomiene til svært mange europeiske land. Inflasjon, energimangel og forsyningsproblemer er blant det som rammer folk, og da først og fremst fattigfolk og vanlige arbeidsfolk.
Gåte: Hvorfor støtter venstresida sanksjoner?
Hvis det er slik at sanksjoner faktisk er et krigsvåpen som i dette tilfelle brukes at et antall imperialistiske makter for å ramme en annen imperialistisk makt, og disse sanksjonene først og fremst rammer arbeidsfolk og de mest utsatte både i øst og vest, hvordan kan det da ha seg at venstresida går inn for dem?
Marsdals «gutteromsfantasier» om NATO
Av Pål Steigan - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/marsdals-gutteromsfantasier-om-nato/
Av Pål Steigan.
Dette er et svar til en artikkel av Magnus Marsdal i Klassekampen 10. mai 2022. Innlegget ble publisert som leserinnlegg i Klassekampen 13. mai 2022.
Russlands invasjon i Ukraina var et brudd på folkeretten, men det var ikke første slag i denne krigen. Krigen har pågått siden 2014 og har kostet 14.000 menneskeliv i Donbass. Etter invasjonen endret krigen karakter, men på hvilken måte?
Tidligere CIA-sjef (2009–2011) og tidligere forsvarsminister i USA (2011–2013) Leon Panetta har innrømt at denne krigen er en krig mellom USA og Russland. Han sa det slik:
«Det er en stedfortrederkrig med Russland enten vi sier det eller ikke.»
Den tidligere amerikanske hærens Europakommandør Ben Hodges sier at målet med krigen er å «bryte ryggen til Russlands evne til å projisere makt utenfor Russland».
USA har til nå bevilget 40 milliarder dollar til denne krigen og Boris Johnson sier fra London at Zelenskij ikke forhandle fram noen avtale med Russland, «fordi Vesten ikke er klare for det».
Magnus Marsdal, som vel aldri har utmerket seg som utenrikspolitisk analytiker, fornekter virkeligheten, og påstår mot alle fakta at krigen først og fremst er «ukrainernes motstandskamp». Han lukker øynene for at USA og NATO bare bruker ukrainerne som kanonføde i en krig der Vesten tar sikte på å påføre Russland mest mulig skade.
Les: Om å «knekke Russlands rygg» – USAs krigsmål kommer til syne i Ukraina
Dermed har han kommet i skade for å alliere seg med det mektigste imperialistblokka i verden mot en annen og mye svakere imperialist, nemlig Russland.
Dette er et forræderi mot arbeiderklassens idealer og mot anti-imperialistisk politikk.
Det riktige i dag for sosialister er, som under første verdenskrig, å ikke støtte noen av de krigførende partene. Det var Rosa Luxemburgs standpunkt. Det er også gyldig i dag.
Marsdal skriver innfløkt om Rødts NATO-standpunkt, men realiteten er at Rødt nå ved flertallsvedtak i landsstyret har lagt NATO-motstanden på hylla. Hans linje går ut på at Norge ikke kan gå ut av NATO før vi har bygd opp et sterkt nasjonalt forsvar.
Hvis det er noe som er en «gutteromsfantasi» er det forestillinga om at man kan bygge et nasjonalt forsvar når vi er med i NATO. Norge er totalt integrert i NATO, alle forsvarsbevilgninger er dermed NATO-bevilgninger.
Det er et brudd mot Rødts program og mange tiår med fredspolitikk, å innbille folk at NATO representerer noen form for forsvar for Norges sikkerhet. NATO-medlemskapet er tvert om en garanti for at vi vil bli slagmark for en eventuell storkrig mellom Russland og USA.
Les: NATO-seier for Moxnes – og for NATO
Det egentlige målet for vårens kampanje mot steigan.no har fra NATO-tilhengernes side vært å utrydde NATO-motstanden på Stortinget. De har slått på sjækene (steigan.no), men men mærra (Rødt). Og de har lykkes.
Rødt er temmet og brakt inn i folden. Dette er tragisk for et parti som hadde mange muligheter, og det er svært ille for det norske folk. At Marsdal føler seg vel med å lire av seg nedsettende bemerkninger om meg, er i denne sammenhengen ikke noe å bry seg om.
Pål Steigan
Sjefredaktør i steigan.no
Kampanje
Politisk press og press nedenfra – Ottosen og Norsk PEN viser vei i Assangesaken
Av Martin Langvad - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/politisk-press-og-press-nedenfra-ottosen-og-norsk-pen-viser-vei-i-assangesaken/
Av Martin Langvad. Journalist i steigan.no.
Status i Assangesaken
Rune Ottosen er leder for Norsk PENs Assangekomité, og sammen med Gisle Selnes har de vært de to meste aktive støttespillerene til Julian Assange i Norge de siste årene. I kronikken Bare politisk press kan nå redde Assange gir han en oppdatering på hvor saken står:
«Dommeren i Westminster Magistrates’ Court besluttet 20. april å sende begjæring om utlevering til innenriksminister Priti Patel. Det var forventet.
Det er nå opp til henne å fatte vedtak om utlevering av Julian Assange til USA. Der risikerer han opp til 175 års fengsel for å ha publisert sann informasjon om krigsforbrytelser i Irak og Afghanistan gjennom Wikileaks i 2010.
Dette er nå en politisk sak på høyeste nivå. Få tror at Patel vil stanse en utlevering.»
Etter at Patels avgjørelse foreligger har advokatene til Assange frem til 18. mai på å anke utleveringen til britisk høyesterett.
Les: Amnesty International: Dropp anklagene, ingen utlevering, sett Assange fri
Prosessen er straffen, men oppslutningen om løslatelse øker
Ottosen viser sterke argumenter for at denne saken burdte vært droppet. Den ulovlige overvåkningen mens han var i den ecuadorianske ambassaden, CIAs kidnapping og attentatsplaner, hans skjøre helse, inkludert fare for selvmord, og at det Assange er siktet for å ha publisert også er publisert av store mediehus som New York Times og the Guardian uten konsekvenser.
Les: Forfølgelsen av Julian Assange
Les: CIA hadde planer om å kidnappe eller drepe Julian Assange
Ottosen nevner at det faglige presset har økt de siste årene i Norge:
«Den norske Unesco-kommisjonen, som er rådgivende organ for regjeringen i ytringsfrihetsspørsmål, sendte i oktober 2021 en anmodning om at den norske regjeringen ber USA og Storbritannia om å stanse prosessen mot Assange.
Alle presseorganisasjonene overleverte alt i 2019 et brev til den britiske ambassaden der de motsatte seg utlevering.»
Man ser lignende i andre land, advokater, leger, og politikere lager støttegrupper og opprop for Assange. Amnesty International og pressefrihetsorganisasjoner har sagt tydelig at Assange må løslates.
PEN og Ottosen skaper politisk press – etterlyser mer press nedenfra
Sammen med Norsk PEN har Ottosen forsøkt å legge press på utenriksminister Anniken Huitfeldt, og har fått følge av Aftenpostens Harald Stanghelle, som oppfordrer Huitfeldt til å ringe sin britiske kollega. På onsdag publiserte VG et innlegg av Eva Joly, William Nygaard, Mads Andenæs og Thorbjørn Jagland der de oppfordrer norske myndigheter til å be britiske myndigheter om å stanse utleveringen, og løslate Assange.
Vi vil oppfordre våre lesere til å bidra. Den norske Assange-komiteen har publisert opprop for Assange i Klassekampen, og skal ha et nytt på trykk 21. mai. Rune Ottosen og Gisle Selnes har levert brev til den britiske ambassaden og innenriksminister Priti Patel. Det finnes en rekke opprop og initiativer man kan støtte på nettsiden til Wikileaks’ offisielle støttekampanje Dont Extradite Assange. Også kan man bidra med sin egen kreativitet slik gatekunstneren AFK gjør i Bergen. Skriv leserinnlegg, send brev til folkevalgte, bruk sosiale medier og sørg for at presset holdes oppe!
Les: Hvem blir den neste? Intervju med Rune Ottosen om Assangesaken
steigan.no er den norske nyhetskanalen som har fulgt saka mot Julian Assange lengst, mest omfattende og mest grundig. Her er en lenke til over 250 artikler:
Om Julian Assange på steigan.no
Havvind: store ord – tynt budskap
Av Odd Handegård - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/havvind-store-ord-tynt-budskap/
Av Odd Handegård.
Regjeringen har problemer med en begynnende inflasjon (altfor høy utbyggingsaktivitet i landet), økende rente, økende priser på forbruksvarer og en vanvittig strømpris m.m. Revidert statsbudsjett kommer i dag, og i går hadde hele fire statsråder en pressekonferanse om utbyggingen av havvind – ikke akkurat småtteri: Regjeringen foreslår at det skal bygges 1.500 vindturbiner (mest flytende) som skal gi nesten like mye kraft som Norge produserer i dag (inntil 150 TWh) innen 2040. Riktignok skal de første konsesjonene ikke lyses ut før i 2025, men deretter skal det gå raskt.
Argumentene for denne voldsomme utbyggingen mangler både logikk og sunn fornuft: Utbyggingen skal ifølge statsministeren
1. «Sikre lave strømpriser» og «rimelig kraft til folk og bedrifter».
2. Bidra til at «Europa kan nå klimamålene».
3. «Erstatte mye av den energien som kommer fra Russland».
4. Krafta skal brukes til «batteriproduksjon, hydrogenproduksjon og aluminium» (norsk gass skal brukes til hydrogenproduksjon).
Jeg har flere ganger vist at disse argumentene er helt perifere i forhold til norske og internasjonale energi- og klimaspørsmål – jeg kommer naturligvis tilbake til dem igjen. Her skal jeg i stedet kort peke på spørsmål statsrådene ikke fokuserte på.
Først kostnadene – ikke et ord om hvordan den kolossale utbyggingen skal finansieres. Det finnes i dag en rekke selskaper som hevder å være interessert i utbyggingen av havvind. De fleste sliter på Børsen, og er naturligvis først og fremst interessert i de subsidiene («rammebetingelsene») de forutsetter vil komme – men som ikke kom. Riktignok har man allerede en vanvittig – men likevel utilstrekkelig – strømpris. Kostnadene og finansieringen ligger helt i det blå.
Så teknologien: Havvindturbinene vil bli importert i likhet med alle andre turbiner i Norge. Problemet blir hva norsk industri kan gjøre med understellet til de flytende turbinene. Hvis problemene ikke løses, blir den norske havvinden «bunnfast» og i enda større grad bygd av utenlandsk industri, med lite ny, norsk sysselsetting. Konflikten med fiskeriene vil øke. Påstanden om at dette er «et industriløft for Norge», er en ren bløff.
Sist: Krangelen om kablene til og fra turbinene fortsetter, men det ser nå ut til å bli hybridkabler – dvs. kabler til både Norge og EU. Det eneste fornuftige ville naturligvis ha vært at kablene kun burde gå til EU for å begrense eksporten av norsk vannkraft til EU – dersom investorene tror de kan tjene penger i Europa, og ikke bare i Norge.
Debatten om havvind har skjøvet debatten om vindkraftutbyggingen i Norge helt ut i periferien i den offentlige ordskiftet. Og dette er naturligvis litt av regjeringens strategi med den voldsomme opphausingen av havvind. Det eneste realistiske før 2030-2035 er å bygge 10.000 nye vindturbiner i Norge før man skikkelig kommer i gang med havvindutbyggingen. Vindkraftvandalene har planene klare, men hvor står Motvind Norge og andre organisasjoner?
Det nytter ikke kun å sende ut rundskriv om at medlemmene skal være «synlige i lokalmiljøene». Det trengs lokale aksjonsgrupper med rutinerte lokalpolitikere i alle kommuner som i dag trues av vindkraftutbygging. De bør helst komme på plass før det er for seint. Vandalene har tjuvstartet mange steder.
Fred ved forhandlinger, eller fred ved å krige – spørsmålet må enda stilles
Av Truls Olufsen-Mehus - 13. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/fred-ved-forhandlinger-eller-fred-ved-a-krige-sporsmalet-ma-enda-stilles/
Vi lar oss lede til storkrig – vi må vende om.
Av Truls Olufsen-Mehus.
For med de siste politiske vedtak er stormakten USA tungt forpliktet militært og økonomisk. Riktignok på trygg avstand, men med så mye penger og utstyr at det er vanskelig å ikke si at de driver en aktiv tredjepartskrig. Alt ligger derfor til rette for at krigen i Ukraina eskalerer til nivåer ingen ønsker.
Vi kjenner på det av å se at politisk ledelse i Ukraina beordrer sine menn til å kjempe heroisk til siste mann. Forsynt med våre egne våpen i en krig som trolig ikke kan vinnes militært. Med mindre Vesten aktivt deltar. Er det det Pentagon mener, når de sier til Reuters “- Absolutt kan Ukraina vinne krigen”?
Grensen mellom «militær bistand» og «militær motstand» er nesten utvisket på grunn av den enorme mengden av det. President Joe Biden ba torsdag kongressen om kr 310.000.000.000,- for å styrke Ukrainas kamp mot Russland, og signaliserte et voksende og langsiktig amerikansk engasjement.
«Pakken» vil estimert vare i fem måneder. Biden har for øvrig foreslått 800 milliarder dollar til Pentagon for neste år. USA har til nå gått inn med kr 440.000.000.000,- i krigen i Ukraina. Bidens plan videre nevner artilleri, pansrede kjøretøy og luft- og panservåpen og ammunisjon.
Det som blir sagt om krigen involverer oss alle
«Verden må og vil holde Russland ansvarlig,» sa Biden i sin tale 28. april. «Og så lenge overgrepene og grusomhetene fortsetter, kommer vi til å fortsette å yte militær bistand.»
Leser man setningen igjen, vil presidenten i USA at “vi” i hele verden skal yte militær bistand mot Russland.
Zelenskij takket USA for militærbistanden. «President Biden sa med rette i dag at dette ikke er billig,» sa han. «Men de negative konsekvensene for hele verden fra Russlands aggresjon mot Ukraina og mot demokratiet er så massive at til sammenligning er USAs støtte nødvendig.»
Zelenskij holder stadig taler med den vestlige media som mikronstativ, om hvordan Russlands angrep på Ukraina er et angrep mot hele verden, et angrep på «demokratiet». Jeg tror presidenten kan være villig til å si hva som helst for å få hjelp til sin forsvarskrig, forståelig nok, men utsagnet bør under lupen før man gjør noe overilt. Hvor mye mer enn Ukrainsk selvstendighet som står på spill er egentlig ren spekulasjon. Og det spekuleres veldig i akkurat hva mer som står på spill, men til hvilken hensikt?
– Hvis dette står seg, hvis det ikke er noe motsvar og Russland slipper unna med dette (angrepet), så er det over og ut for den såkalte «internasjonale orden», sa USAs forsvarssjef Mark Milley til CNN.
Da er spørsmålene, hva vil USA gjøre som «motsvar» mot Russland? Hvor mye er den «internasjonale orden» verdt for USA, for oss alle? Det kan se ut som at det ikke lenger handler om Russlands krigføring mot Ukraina, men en krig mot «demokratiet» og «den internasjonale orden».
Så hvor langt er vi i Vesten villig til å gå for å beskytte disse to prinsippene vi holder så høyt. Enten det er reelt eller ikke at mer enn Ukrainas uavhengighet står på spill, så blir alt dette i spill om vi velger feil: krig.
Det vi står overfor er to utfall
Vi står ansikt til ansikt med et ikke urealistisk potensial for en tredje verdenskrig. Det er våre handlinger politisk som vil avgjøre om dette eskalerer.
Hvor mye død og lidelse og knuste byer er vi i Vesten villig til å stå å se på at ukrainsk befolkning som kjemper til siste mann, bevæpnet med våre våpen; hvor store tap skal de måtte lide «for verdensdemokratiet» eller «for den internasjonale orden» – for vår skyld? For det er det vi blir overbevist om at ødeleggelsene handler om, de sloss for vår skyld. Før eller siden når vi grensen vår, det vil bli et rungende krav i vestlige land som har et av to utfall:
Enten – Vi sier at nok er nok, dette er gått alt for langt, nå må det bli fred gjennom forhandlinger! Og alle er ansvarlig for å delta!
Eller – Vi sier at nok er nok, dette er gått alt for lang, nå går vi til krig mot Russland! Og alle er ansvarlig for å delta!
Dessverre er retorikken lagt opp til det siste. Vi forplikter oss mer og mer til dette utfallet i våre politiske vedtak og handlinger. Vi har sett og hørt folks ytringer om at løsningen er enkel, medias eksperter har også vurdert om ikke det beste er at: Putin må dø.
Vesten er rigget og innstillingen ligger klar, men går vi til krig taper alle. Vi må snu på hele retorikken: Vi må slutte å la oss lede til at om ikke å gi våpen til Ukraina er nok, er veien å gå til angrep for å “beskytte verdensdemokratiet” og for å “bevare den internasjonale orden”. Men vi må ha sterkere tro på og jobbe langt mer aktivt for å oppnå fred gjennom forhandlinger. Folk må sette politisk krav til egne politikere om å involvere seg. Først når det er fred kan vi jobbe med diplomati for demokrati.
Starter vi en storkrig aner vi ikke hvor mange demokratier som vil falle. Eller hvor mange helt vanlige menn, kvinner og barn som vil bli drept på krigsalteret vi bygger opp nå. Vend om, det er ikke for sent!
«Ikke-vold er den største kraften menneskeheten har til rådighet. Det er mektigere enn det mektigste ødeleggelsesvåpenet utviklet av menneskets oppfinnsomhet.» Mahatma Ghandi.
Denne artikkelen ble først publisert som leserinnlegg i Klassekampen og gjengis her med forfatterens velvillige godkjenning.