Nyhetsbrev steigan.no 13.04.2024
Ap ønsker å bøye seg for EUs energikrav
Gulfstatene nekter USA å bruke sine baser der til angrep på Iran
Regjeringas planer er dårlig nytt for bøndene
Farlig journalistikk, russofob journalistikk
Intervju med John Bellamy Foster om økologisk marxisme
Folkeretten — mindre verdt enn forskriften om vinterdekk
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 4 – CEPI
Militariseringen av Norden – med Jan Oberg
Ap ønsker å bøye seg for EUs energikrav
Av Pål Steigan - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/ap-onsker-a-boye-seg-for-eus-energikrav/
Utenriksministeren sier at regjeringa har som mål å innfri EUs tidsfrist på fem måneder for det omstridte Fornybardirektivet. Det kan potensielt utløse en regjeringskrise, men det hviler i så fall på Senterpartiet. Det går klart fram av utenriksminister Espen Barth Eides uttalelser. Han formelig higer etter å underkastes seg EU på dette feltet også.
Nationen skriver:
Utenriksministeren sier regjeringen har som mål å vedta en ny og omstridt energilov innen fem måneder.
– EU har satt en frist til 13. august for å innføre fornybardirektivet. Vil regjeringen gjøre det?
– Vi skal være en ordentlig partner for EU. Det er riktig at Norge har utsatt dette lenge, så vi vil jo jobbe for det. Det er energiministeren som har hovedansvar for dette. Men ja, det er intensjonen, sier utenriksminister Espen Barth Eide til Nationen.
Direktivet er presentert på regjeringas nettsider under tittelen Revidert fornybardirektiv, og det er helt tydelig at regjeringa tar sikte på å la direktivet bli norsk lov. Som alltid vil Norge underkaste seg EU helt uavhengig av hva som er i Norges interesser og helt uavhengig av enhver form for demokratisk nasjonal sjølråderett.
Da regjeringa la Fornybardirektivet ut på høring 26. januar 2024 lå det ikke ved verken noe høringsbrev eller høringsnotat fra regjeringa. Regjeringa la med andre ord ikke fram noen egen politikk eller analyse, men opptrådte bare som postbud for EU-kommisjonen.
Det foreligger heller ikke noen norsk versjon av direktivet eller noen norsk konsekvensutredning. Dette er koloniadministrasjonen som ikke vil legge to pinner i kors for å stå opp for norske interesser.
I høringssvaret fra Motvind Norge heter det:
Oppsummering
Hvis EUs reviderte fornybardirektiv vedtas i Norge, vil konsekvensene bli svært inngripende og omfattende. Mange av plan- og bygningslovens prosesser og tidsfrister vil bli overstyrt.
Kommunene vil miste kontroll over energiutbyggingen, noe som vil redusere graden av selvråderett. Resultatet blir at store natur- og friluftsområder ødelegges av kraftutbygging.
Det reviderte fornybardirektivets kanskje mest inngripende klausul, er at fornybarprosjekter skal defineres som å være av vesentlig samfunnsmessig interesse. Dette er en definisjon som åpner for systematisk bruk av statlig plan for godkjenning av eksempelvis vindkraftverk.
Fornybardirektivet legger opp til hasteprosesser med svært korte tidsfrister. Om myndighetene ikke lykkes med å overholde gitte frister, åpnes det for automatisk godkjenning av prosjekter.
En rekke uklare artikler åpner for at vindkraftutbyggere kan utnytte dette til sin egen fordel.
Resultatet blir uvegerlig at innbyggernes rett til deltagelse og innflytelse i
konsesjonsprosessene begrenses eller elimineres av EU. Veien legges åpen for miljøkriminalitet og menneskerettsbrudd av den typen vi har bevitnet på Fosen.
Fornybardirektivet er utformet med tanke på europeiske slettelandskap hvor vindkraftutbygging gjør mindre varig skade på geologien enn i norske fjell og heier. Det vil derfor være både meningsløst og svært skadelig for Norge å innføre dette uegnede direktivet.
Det vil bare lede til enda en omdreining på forbruksspiralen som driver frem den globale oppvarmingen.
Fornybardirektivet må betraktes som et angrep både på naturen og på rettsstaten Norge.
Dermed er det også et angrep på vanlige innbyggere i landet. Slik Motvind Norge ser det, er det uakseptabelt å prioritere vindindustriens økonomiske behov fremfor behovene til landets innbyggere. Det er feil å ødelegge det vi har igjen av natur for å dekke EUs umettelige kraftbehov.
Fornybardirektivet må ikke vedtas i Norge, eller i EØS-lovverket. Det må heller ikke
innføres bit for bit i våre lover og regler, verken i offentligheten eller på tildekte måter.
Vindmøllebygging i ekspressfart?
På sin blogg skriver Øyvind Andresen om konsekvensene av Fornybardirektivet:
Vindkraftindustrien har hatt en våt drøm: Å kle naturen fra Agder til Finnmark med vindturbiner. Planen er å gjøre Norge til Europas grønne batteri. Det var bare en faktor som foreløpig har satt en stopper for drømmen: Folkelig motstand. Men vindbaronene har ikke gitt seg. Nå kan de få hjelp fra EU til å tvinge gjennom sine planer og overkjøre alle protester og hensyn til naturen.
Dette er essensen i EUs reviderte fornybardirektiv som er ute til høring med frist til 19. april. Direktivet er ikke engang oversatt til norsk og kan bli en del av norsk lovverk om Norge ikke legger ned veto. Det kan føre til at konsesjonsbehandlinga for vindkraftverk kan kuttes ned til 12 måneder mot tidligere seks til sju år. Og i konsesjonsbehandlingen i utvalgte områder skal ikke ta miljøhensyn!
Det skal pekes ut såkalte «renewable acceleration areas», altså «akselerasjonsområder» der utbygging av elektrisk kraft skal foregå med rekordfart. Dette likner på det forslaget til rammeplanen for vindkraft som fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) la fram i 2019 der store deler av Rogaland og Agder var markert som egnet til utbygging av vindkraft.
Ap vil selge ut Norge enda en gang, vær ikke i tvil om det
Svaret fra Barth Eide er klart nok, og vi vet det fra tidligere handlinger fra Aps side. Ap vil legge seg paddeflate for Fornybardirektivet og la EU-kommisjonen plyndre landet vårt.
Vil Sp skape regjeringskrise på dette? Det forutsetter at partiet har skaffet seg en ryggrad siden sist. Det ville i så fall være et mirakel.
Vil du si din mening om dette, kan du sende inn et høringssvar her.
(Det har kommet inn mange nye høringssvar etter at vi skrev om dette første gang.)
Gulfstatene nekter USA å bruke sine baser der til angrep på Iran
Av Pål Steigan - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/gulfstatene-nekter-usa-a-bruke-sine-baser-der-til-angrep-pa-iran/
Gulf-monarkiene stiller spørsmål ved USAs baseavtaler mens de forbereder seg på iransk gjengjeldelse mot Israel.
En artikkel i Middle East Eye (MEE) kan stå som eksempel på hvor mye USA allerede har tapt på sin støtte til Israels folkemord i Gaza. Gulf-staten har vært lojale og solide støttespillere for USA og de har gjennomgående vært i konflikt med Iran.
Etter Israels angrep på Irans konsulat i Damaskus er det klart at det går mot et iransk straffeangrep på Israel. Og Gulfstatene nekter å bli brukt av USA mot Iran. De kostbare militærbasene med alt sitt avanserte utstyr blir dermed verdiløse for hegemonen.
Sean Mathews i MEE skriver:
Gulf-monarkiene oppfordrer USA til ikke å bruke amerikanske militærbaser på deres territorier for å angripe som svar på et potensielt iransk angrep på Israel, sa kilder til Middle East Eye.
USAs Gulf-allierte jobber overtid for å stenge muligheter som kan knytte dem til amerikanske represalier mot Teheran eller dets fullmektiger fra baser i deres kongedømmer, ifølge en høytstående amerikansk tjenestemann som snakket med MEE på betingelse av anonymitet.
Mens spenningen blusser opp, har Saudi-Arabia, De forente arabiske emirater, Oman og Kuwait reist spørsmål om de intrikate detaljene i å basere avtaler som tillater titusenvis av amerikanske tropper å være stasjonert over den oljerike halvøya.
De tar også tiltak for å forhindre amerikanske krigsfly i å fly over luftrommet deres i tilfelle USA gjennomfører et gjengjeldelsesangrep på Iran.
USA har brukt flere tiår på å investere i militærbaser i Gulfen. Gitt deres nærhet til Iran, vil disse flybasene være de mest praktiske utskytningsrampene for USA mot den islamske republikken, sier nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn til MEE.
Gulf-monarkienes motvilje kompliserer Biden-administrasjonens forberedelser på hvordan de skal svare på et potensielt iransk angrep på Israel. Nåværende og tidligere amerikanske tjenestemenn fortalte MEE at de tror et angrep er nært forestående, som tidligere har blitt rapportert andre steder.
«Det er et kaos,» sa en høytstående amerikansk tjenestemann til MEE.
Et vingeklipt USA
Med en motvilje som nærmer seg forbud mot å bruke basene til angrep på Iran er USA katastrofalt svekket i Midtøsten. Hele USAs makt i regionen er basert på den militære tilstedeværelsen i alle monarkiene. Uten basene blir USA svært svekket.
De kan sende hangarskipsgrupper, men Ansarullah-bevegelsen i Jemen har vist at de med litt flaks kan senke et hangarskip, eller i det minste påføre det store skader. Det ville vært utålelig nederlag for USA.
Regjeringas planer er dårlig nytt for bøndene
Av Romy Rohmann - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/regjeringas-planer-er-darlig-nytt-for-bondene/
Regjeringspartiene fant enighet med Høyre og Venstre om beregninga av bøndenes inntekt, dette lover ikke godt for årets jordbruksforhandlinger.
Næringskomiteen har sittet på overtid for å komme i havn. Seint torsdag kveld blei de enige med Høyre og Venstre, og med støtte fra disse vil regjeringens forslag på tallgrunnlaget få 120 av 169 mandater på Stortinget. Hva skjer når budsjettnemda nå skal møtes blir avgjørende, hva om tallgrunnlaget blir avvist eller bøndenes organisasjoner nekter å skrive under på budsjettnemdas innstilling?
Det å få på plass et rett tallgrunnlag for beregninga av bondens inntekt var et av de viktigste grunnsteinene for å kunne komme i mål med regjeringas opptrappingsplan plan for økt sjølforsyning, Stortingsmelding 11 (2023–2024).
Det var flere organisasjoner som hadde kommet med høringsinnspill til næringskomiteen, det var også mange innlegg direkte til komiteen som blei sendt på regjeringas nett tv. Her var det innlegg fra Norges Bondelag ved leder Bjørn Gimming, Norsk Bonde og småbrukarlag ved leder Tor Jacob Solberg, flere fylkeslagsledere i NBS hadde også sluppet til og mange andre organisasjoner som Spire, Natur og Ungdom og Framtiden i våre hender.
Opptak kan du se her: https://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/videoarkiv/Arkiv-TV-sendinger/?h=10005058&dateid=10005363&del=1&rtid=101300&msid=0
Nationen skreiv fredag dette:
Med støtte fra Høyre og Venstre fikk regjeringen seint torsdag kveld gjennomslag for sitt forslag til hvordan bondeinntekten skal regnes ut.
Etter intense og tøffe forhandlinger gjennom hele dagen, landet næringskomiteen seint torsdag kveld sin innstilling til hvordan norsk selvforsyning og bondens inntekt kan økes.
Støttet landbrukets primærkrav
Hvordan bondens inntekt skal beregnes, har bydd på betydelige uenigheter.
SV, MDG, Rødt og KrF sto klare til å støtte landbrukets primærkrav om at et bondeårsverk ikke skal ha flere timer enn andre årsverk, at normering på tjue prosent må fjernes og at det bør gis en form for avkastning på egenkapital investert i jord, men regjeringen vendte seg heller mot de borgerlige for å få flertall for sitt forslag.
Et flertall i næringskomiteen, bestående av Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Venstre, går dermed inn for regjeringens opprinnelige forslag.
Det betyr at «riktig tallgrunnlag i landbruket» ifølge flertallet i næringskomiteen betyr:
* Bondens årsverk skal ha 145 timer mer enn andreårsverk.
* Bondens inntekt skal justeres opp med 20 prosent før den sammenlignes med andres lønn, for å ta høyde for at ikke alle bønder optimaliserer inntektsmulighetene sine.
* Egenkapital investert i jord og andre ikke-nedskrivbare eiendeler ikke skal ha noen avkastning i Totalkalkylen.
* Egenkapital investert i bygninger og maskiner, skal gis en avsetning som holder tritt med prisstigningen.
Landbruksorganisasjonene fikk dermed ingen av sine ønsker innfridd, noe som betyr av årets Jordbruksforhandlinger blir svært krevende.
Flere partier var svært skuffet over at regjeringa
Nationen skriver også dette:
Nestleder i SV, Torgeir Knag Fylkesnes, har vært saksordfører i saken. Han er skuffet og overrasket over at regjeringen valgte å gå til Høyre.
Vi har strukket oss mer enn langt for å forsøke å dra i land et forlik, men Senterpartiet og Arbeiderpartiet valgte i stedet å gå til høyresiden for å få flertall. Vi er svært overrasket og skuffet, sier Knag-Fylkesnes.
Regjeringspartiene var rett og slett ikke villige til å gjøre det som skal til for å få i gang en skikkelig opptrapping og økt selvforsyning for Norge. Dermed blir det en halvhjertet satsing, som ikke vil kunne snu den negative trenden vi ser i jordbruket i dag, sier Knag-Fylkesnes.
Landbrukspolitisk talsperson i Rødt, Geir Jørgensen, er sjokkert etter dagens enighet.
Bøndene har bedt om ærlige tall i flere år, for å sikre grunnlaget for et levedyktig landbruk i hele landet. Jeg er derfor sjokkert over at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen med høyrepartiene om et tallgrunnlag som alle bondeorganisasjonene er uenige i, og på den måten vender ryggen til bøndene og egne velgere, sier Jørgensen.
Også partileder i KrF, Olaug Bollestad, er skuffet over utfallet i næringskomiteen.
Vi har vært konstruktive og forhandlet med regjeringen, og vi trodde lenge vi kunne finne en løsning. Men når de heller finner flertall med ute til høyre og ikke gir noen ting på verken timetall, normering eller kapitalavkastning, må jeg rett og slett si jeg er svært skuffet.
Jeg hadde forventet mer av en Senterparti-regjering, sier Bollestad, som mener det politiske spillet til slutt går utover bøndene.
https://www.nationen.no/enighet-i-naringskomiteen-slik-skal-bondens-inntekt-beregnes/s/5-148-528498
Politisk kvarter fredag 12. er også verdt å høre, her blei blant andre landbruksminister Geir Pollestad konfronterte med en uttalelse han hadde i februar; Høyres landbrukspolitikk er en oppskrift på bondeopprør. Pollestad argumenterte for at ved en enighet med høyresida om beregningsmåten vil den ligge fast ved et eventuell regjerings skifte.
Med en slik politikk som regjeringa fører er det jo sjølsagt stor sjans for det, men dersom det skal være målet for ei regjering framfor å føre politikk de trur på vil jo bare føre dem raskere ut av regjeringskontorene.
Her var det tydelige ord fra Vegars Vigdenes, nestleder NBS og Torgeir Knag Fylkesnes, SV de satt Pollestad til veggs og fortalte med reine ord hva denne bløffen om «lutfpenger» er.
Politisk kvarter kan ses og høres her:
https://tv.nrk.no/serie/politisk-kvarter-tv/202404/NNFA07041224/avspiller
Mandag skal Budsjettnemnda for jordbruket, bemannet av staten og bøndene, egentlig levere et felles tallgrunnlag for årets jordbruksoppgjør. Hvis bøndenes representanter nekter å signere på ekstra arbeidstimer for oppblåst inntekt, blir det ikke noe felles utgangspunkt. Dette vil være et politisk sjølmord for Regjeringa og SP.
Uten et riktig tallgrunnlag blir årets Jordbruksforhandlinger bare en farse. Men det er mulig det er noen som legger Peer Gynts ord: Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest, til grunn og håper på et under, men det er nok ingen grunn til optimisme.
Anbefaler også å lese Hans Bårdsgårds kommentar i Nationen 12.4: https://www.nationen.no/har-du-sett-denne-mannen/o/5-148-529185
Norsk Bonde- og småbrukarlag varsler store markeringer den 17. og 18. april
De skriver på hjemmesida si dette den 12.april: Nå eller aldri!
Aldri før har en regjering hatt en større mulighet for å vise vei for et styrket og rettferdig norsk jordbruk. Isteden har de brukt muligheten til å skape fortvilelse og uro i en næring i krise.
Torsdag kveld la næringskomiteen fram sin innstilling til Meld. St 11 (2023 – 2024) består av en selvforsyningsplan og en opptrappingsplan.
Flertallet i næringskomiteens innstilling viser en råskap overfor bonden. Vi har fortsatt ikke fått ærlige tall, sier Tor Jacob Solberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Kravet om ærlige tall har sitt utgangspunkt i Bondeopprøret som startet i 2021. Tallgrunnlaget som ligger til grunn for beregningen av bondens inntekt, har i flere år vært full av feil og mangler med redusert matsikkerhet som resultat. Med et faglig rett tallgrunnlag skulle Stortinget og næringa få et riktig styringsverktøy for den politiske behandlingen av bondens inntekt.
– Det som har skjedd nå er at næringskomiteen innstiller på et nytt tallgrunnlag som ikke er faglig, men politisk, sier Solberg.
– Inntekta blåses opp med 20 prosent, avkastning på kapitalen holdes ute og timetallet er 145 timer høyere enn for sammenligningsgruppa. Det viser ikke realitetene i næringa og er basert på luftpenger, supplerer Solberg.
– Det er helt klart at det trengs en politisk styring i inntektene i jordbruket, men først og fremst trengs ærlige tall. Nå står vi i fare for at bonden jamstilles på feil grunnlag og med penger som bare finnes på papiret, fortsetter Solberg.
– I en tid med krig og krise er matproduksjon og beredskap det politiske svaret og nøkkelen for trygghet og stabilitet for det norske folk. Vedum og Støres luftpenger betaler ingen av regningene, men knuser drømmene og livene våre.
Tor Jacob Solberg ønsker norske bønder og alle forbrukere som ønsker nok og trygg mat i framtiden velkommen til en stormarkering for norsk mats framtid 17. og 18. april.
Det er nå eller aldri for matproduksjonen vår. Regjeringa har gått til valg på økt selvforsyning og opptrapping av inntektene i jordbruket. Uten store endringer i Stortingsmeldinga vil vi få svekka selvforsyning og at drømmen om jordbruk i hele landet vil falle i grus.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil komme tilbake med mer informasjon om markeringa.
https://www.smabrukarlaget.no/aktuelt/nyheter/naa-eller-aldri
Det skal bli interessant å se debatten om Regjeringas stortingsmelding 11, Strategi for auka sjølvforsyning av jordbruksvarer og plan for opptrapping av inntektsmoglegheitene i jordbruket, når tallgrunnlaget blir som dette.
Ei økt sjølforsyning i Norge kan vi nok skyte ei pil etter. Det er vel mest sannsynlig at den som mange andre vidløftige planer, bare blir en papirplan med tomme ord som bare kan legges rett i papirkurven.
Farlig journalistikk, russofob journalistikk
Av Lars Birkelund - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/farlig-journalistikk-russofob-journalistikk/
Denne artikkelen ble til under arbeidet med en annen artikkel (som kommer seinere). Arbeidet førte til at jeg ble sittende å se på statsminister Støres første pressekonferanse etter sprengningen av Nord Stream.
Sprengingen fant sted om kvelden 26. september 2022, pressekonferansen ble avholdt formiddagen 28. september. Allerede da var det visse journalister som ‘visste’ hvem som hadde sprengt Nord Stream, er det sikkert mange som husker.
Jeg så nylig pressekonferansen på ny i opptak på VGTV, som dessuten hadde en del kommentarer før og etter konferansen. Kommentarene viste noe som har blitt typisk i Norge, at journalistene intervjuer hverandre i stedet for de som kan noe (og når de intervjuer noen som kan noe er det bare en viss type ‘eksperter’). https://tv.vg.no/video/246930/statsminister-jonas-gahr-stoere-om-nord-stream-lekkasjen
VGs Gyrid Friis Edland innledet og intervjuet deretter VGs Astrid Meland. Deretter spurte hun Nilas Johnsen, som er VGs utenrikssjef. Det tok ikke mer enn tre minutter før både Edland og Johnsen insinuerte at Russland sto bak det som faktisk var en krigshandling, mens påstanden om at USA kunne ha gjort det ble latterliggjort.
USA hadde ved flere anledninger så og si annonsert sprengingen. Denne uttalelsen fra Joe Biden, USAs president, er mest kjent:
Men: «Det er vanskelig å se for seg at andre (enn Russland) kan ha gjort det», sa Astrid Meland etter vel 13 minutter.
Innledningen varte ca 34 minutter. Støre talte deretter ca. 9 minutter. Jeg er i høyeste grad kritisk til ham. Men akkurat det gjorde han på en uklanderlig måte, etter min mening.
Deretter fikk Støre spørsmål. Først ute var NRKs Peter Svaar. Han holdt seg på matta. Men Kjetil Kjær Andersland fra Dagbladet var ikke sein med å rette mistanken mot Russland. VGTV ved Martha Holmes gjorde også det, igjen, og det virket som om hun var skuffet over at Støre ikke ville slå fast at Russland sto bak.
Aslak Bonde, Morgenbladet, mente at det «logiske for alle oss» er at det er «russisk hybridkrig». I likhet med Meland mente han altså at det ikke kan ha vært det landet, USA, som så og si hadde annonsert sprengingen på forhånd. Så hjernevasket er faktisk mange norske journalister, om ikke de fleste. Ja, slik ‘hjernevask’ ser nesten ut til å være en betingelse for å gjøre karriere som journalist/redaktør i Norge.
Støre var igjen ansvarlig og ville ikke peke på noen bestemt. Men Bonde fortsatte i samme stil i oppfølgingsspørsmålet.
Hvilke medier som ble invitert vet ikke jeg noe om. Men det var kun slike ‘Nato-sertifiserte’ journalister som stilte spørsmål til Støre. Og VGs ‘journalister’ fortsatte etterpå i samme stil i vel ti minutter, mens de igjen intervjuet hverandre.
Etter dette sjekket jeg hva NRKs Dagsnytt 18 og Dagsrevyen sa hhv 27. og 28. september. Dagsrevyen 27. september meldte at Polen har beskyldt Russland og insinuerte dessuten sjøl at det var Russland.
Dagsnytt 18, 27. september pekte også på Russland.
«Russland nekter for sabotasje», var Dagsnytt 18s overskrift dagen etter, som om ikke også USA, Norge og andre land også nekter for det.
Russofobi kan sees på som en fordom. Og fordommer fører til forhåndsdømming. «En fordom er en mening eller oppfatning som ikke er formet med nøktern kunnskap om det saken gjelder. Fordommen grunner seg ofte i fastlåste overbevisninger og innprentinger» – Store norske leksikon.
I dette tilfellet var det ikke en vanlig kriminalsak mediene forhåndsdømte i. Det gjaldt en sak som kunne ha fått katastrofale følger for hele verden. I slike tilfeller bør sjølsagt journalistene og redaktørene være langt mer forsiktige.
I stedet skjer det motsatte. De er mindre forsiktige. Og det skyldes en flokkmentalitet som bunner i at det alltid er populært å skylde på Russland. Det er det man skal gjøre hvis man ønsker å være ‘innafor’, ha håp om å gjøre karriere i Norge, både innen media, politikken, akademia og store deler av organisasjonslivet. Medier blir ikke felt av PFU eller i Kringkastingsrådet for løgner av typen «Russland sprengte Nord Stream», kun i saker som er mindre alvorlige.
«Har Norge et kompetent organ for å sanksjonere medier som desinfomerer? PFU (Pressens Faglige Utvalg) fyller muligens den rollen når det gjelder innenriks, men ikke når det gjelder land som Norge fører kald eller varm krig mot. Det er min konklusjon etter tre klager til PFU».
Russland ble etter hvert frikjent av ingen ringere enn USA, som i stedet har pekt på Ukraina. Vi må likevel anta at USA gjorde det. Men nå VET vi at både mediene og deres ‘eksperter’ i Norge tok feil til å begynne med, nok en gang uten at det får konsekvenser for dem. Jeg sier med Mark Twain og Denzel Washington: «Hvis du ikke leser avisen er du uinformert, hvis du leser den er du desinformert».
Denzel Washington calls upon journalists to tell the truth
Her del 1 av min artikkel-serie om Russofobien og dens farlige konsekvenser:
Intervju med John Bellamy Foster om økologisk marxisme
Av John Bellamy Foster - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/intervju-med-john-bellamy-foster-om-okologisk-marxisme/
(I denna omfattande intervju diskuterar John Bellamy Foster, redaktör för den i USA baserade socialistiska tidskriften Monthly Review och professor emeritus i sociologi vid University of Oregon, ekologisk marxism, med Jia Keqing, en forskare vid Academy of Marxism vid den kinesiska akademin för samhällsvetenskaper. Ö.a.)
Jia Keqing: John Bellamy Foster, tack för att du tog dig tid för den här intervjun. Du är en ledande teoretiker inom samtida ekologiska marxism. Under de senaste åren har du publicerat ett stort antal verk om marxism, särskilt ekologisk marxism. Kan du ge oss en översikt av det aktuella läget för forskning kring den ekologiska marxismen världen över? Vilka är till exempel representativa forskare och representativa tidskrifter?
Les resten av artikkelen på steigan.no—>https://steigan.no/2024/04/intervju-med-john-bellamy-foster-om-okologisk-marxisme/
Folkeretten — mindre verdt enn forskriften om vinterdekk
Av Ove Bengt Berg - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/folkeretten-mindre-verdt-enn-forskriften-om-vinterdekk/
Naiv illusjon om internasjonal rett.
12. april 2024
Folkeretten og krigens rett omtales som lover. Det er en naiv illusjon. Det internasjonale samfunnet er et anarki der den sterkeste gjør akkurat hva som passer staten.
Dekkforskriften viktigere enn folkeretten
Bryter vi den den norske forskriften om at alle vinterdekk på bilen skal ha tilnærmet lik utforming, som er gitt med hjemmel i norsk lov, kan du både bøtlegges og miste retten til å bruke bilen. Du kan ikke la være å bøye deg for myndighetenes krav. I siste instans tar politiet fra deg bilen, og du blir dømt i alle rettsinstanser med bøter og eventuelt fengsel.
Men bryter en enkeltperson eller en stat folkeretten med alle dens traktater og den internasjonale straffedomstolen og blir dømt for krigsforbrytelser til fengsel i 20-30 år, spiller det ingen rolle. Statene og deres innbyggere bare gjør som de vil. Å tvinge noen stat å følge en dom den ikke aksepterer, kan bare gjennomføres ved å gå til krig mot den staten.
Gidde å bry seg om folkeretten?
Det er ikke lovene og traktatene om folkerett og krigsforbrytelser det er noe galt med. Det er gode tanker om rettferdig praksis, som om å ikke gå til krig og angrep på andre stater og folkegrupper. Som heller ikke er lov etter FN-pakten. Det avgjørende er bare at folkeretten ikke har samme betydning som bestemmelsen om at norske vinterdekk på bil skal ha lik utforming. Disse bestemmelsene blir du tvingi med statlig makt til å følge. Får du pålegg, har du ikke noe valg. En kan ikke velge sjøl om en vil følge dem eller ikke.
Men etter folkeretten og de internasjonale avtalene om krigsforbrytelser er det ingen som har reell sanksjonsrett, bare formell. Hva det som finnes av internasjonale domstoler vedtar, betyr null og niks. For enhver stat, og enhver statsleder eller individuell påstått krigsforbryter, velger sjøl om en vil følge dem. I motsetning til den norske dekkforskriften.
Store norske leksikon lar sine juridiske medarbeidere skrive:
Folkeretten og det internasjonale samfunn mangler både en obligatorisk lovgivningsmyndighet, obligatoriske domstoler og tvangsmyndighet.
Den internasjonale straffedomstolen
Dette skriver FN-Sambandet om den internasjonale straffedomstolen, ICC:
Mange av verdens stormakter, inkludert Russland, USA, Kina, samt andre land som Israel, Libya og Qatar er ikke medlemmer av ICC.
Det er ikke bare det at disse statene ikke ønsker å bli dømt til å gjennomføre soning av straff, de vil ikke en gang bli behandla i en domstol. Prøv å si det samme til namsmannen om du ikke har betalt husleia!
Alle gjør som de vil
Verdens mektigste stat, USA, gjør til enhver tid hva som passer USA. Jus og lover betyr ingenting for USA. Kun væpna motstand er det som betyr noe for USA, men ingen kan i dag utfordre USA militært. Som andre stater som har samme militære styrke. Israel bare meier ned mer enn 32 000 sivile i strid med alle lover og regler. Om Cecilie Hellestveit sier «Nei, dette er ikke i samsvar med folkeretten!» — hvem bryr seg? Heller ikke når FNs høykommisær for menneskerettigheter uttaler seg og krever stans i Israels angrep på hjelpesendinger som «kan være et brudd på folkeretten», trenger overgriperen å reagere.
Som vi alle veit: Det er større sannsynlig at lederne for de mest krigerske statene, hvis de er vestlig-orienterte, får Nobelprisen i fred enn at de blir anklaga i en internasjonal domstol og satt i fengsel.
Godt eksempel: Norske ustraffa krigsforbrytere
Alle de USA-initierte krigene Norge har deltatt i etter 1990, er reelt i strid med de internasjonale rettslige kravene om forbud mot angrepskrig. Sjøl om de alltid begrunnes med et lovlig grunnlag som «humanitære» kriger. Alle de norske politiske lederne som vedtok og støtta krigene mot Jugoslavia, Afghanistan og Libya — politisk dreier det seg åpenbart om klare krigsforbrytelser — kan bare straffes ved et nederlag for Vestens militære kraft som gjør det mulig for Vestens motstandere å straffe dem. Det skjer ikke før verdens fattige flertall overtar makta i verden fra den hvite ekstremvoldelige minoriteten som i dag styres av USA/EU.
Sjøl om USA er den mest krigerske staten i verden som bryter inn i alle stater over hele verden uten den minste blygsel, er ikke USA på noen måte aleine om å angripe og sabotere andre land. Alle som har makt til det, initierer de krigene de vil i trygg forvissning om at folkeretten og dens domstoler er en nullitet ut over det å være universitetsfag i noen land og som dermed gir statlig levebrød til noen.
Ikke bare krig, stater stjeler også andres penger
Nå i forbindelse med opptrappingen til en ny verdenskrig etter at fredsslutninga etter den siste gikk i oppløsning i 1990, har også økonomisk krigføring blitt viktig. Som med sanksjoner. Andre staters og enkeltpersoners midler bare stjeles som et helt ordinært bankrøveri. Bare krig kan skaffe penga tilbake, det er ikke noe verdenspoliti som sørger for lov og orden.
Riktige regler — ikke noe å bry seg om
Det er ikke bestemmelsene i hele den intellektuelle hobbyen om folkeretten, det er noe galt med. Forhåpentligvis vil det en eller annen gang bli sånn at folkeretten vil virke. Når ingen stat i hele verden eller lokalt er mektig nok til å dominere en annen, kan det bli bra. Men poenget er at folkeretten i dag reelt er en nullitet. I høyden brukes folkeretten som en forkledning for den mektigste lovbryteren.
Folkeretten har ingen nøytral felles anerkjent makt å støtte seg på. Det er bare den sterkestes rett som gjelder. I praksis er folkeretten i dag USAs makt med mange lokale utfordrere. Til andre tider vil det være en annen verdensmakt.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 4 – CEPI
Av Foreningen lov og helse - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/hva-er-uavhengighet-innen-vitenskap-del-4-cepi/
Av Terje, Foreningen lov og helse.
12. april 2024
I del 1 omtalte jeg et seminar arrangert av Det Norske Videnskaps-Akadami (DNVA) hvor problemstillingen om hva som er uavhengighet innen vitenskap utkrystalliserte seg. I del 2 gikk jeg gjennom organisasjonen PATH, og i del 3 gikk jeg gjennom organisasjonen Wellcome Trust.
Her skal jeg se litt på CEPI (Coalition for Pandemic Preparedness Innovations). Wikipedia sier dette om CEPI:
The Coalition for Epidemic Preparedness Innovations (CEPI) is a foundation that takes donations from public, private, philanthropic, and civil society organisations, to finance independent research projects to develop vaccines against emerging infectious diseases (EID).(mine uthevinger).
Og CEPI sier på sine nettsider dette om seg selv:
CEPI is an innovative global partnership working to accelerate the development of vaccines and other biologic countermeasures against epidemic and pandemic threats. (min utheving).
Selv om Wikipedia påstår at CEPI er en uavhengig organisasjon, så kan vi vel alle i hvert fall så langt være enig om følgende, helt uavhengig om man er negativt eller positivt innstilt til vaksiner:
CEPI er en organisasjon som jobber for å utvikle, og følgelig også å spre vaksiner. Og vi skal se lenger ned at de får penger for å gjøre dette.
CEPI’s historie
CEPI’s historie er kort fortalt at det i 2015 ble besluttet at den skulle dannes. Den ble ikke lansert for alvor før i 2017, da i Davos hos World Economic Forum (WEF). Husk nå at World Economic Forum er forsamlingen for og av verdens største, rikeste og mektigste korporasjoner og “Big Business”, altså de selskapene som tjener enorme beløp på medisiner og vaksiner. CEPI ble grunnlagt av Norge, India, Wellcome Trust (som jeg gjennomgikk i forrige del), Bill & Melinda Gates Foundation (dannet av Bill Gates som har tjent enorme beløp på vaksiner) samt nevnte WEF.
Selve det konseptet som CEPI representerer ble promotert og redegjort for samt publisert i The New England Journal of Medicine. Medforfatter var Jeremy Farrar, direktør i Wellcome Trust, i tillegg til Stanley Plotking, og Adel Mahmoud.
Konseptet ble utviklet videre i 2016 hos WEF i Davos, hvor Bill Gates talte. Dannelsen av CEPI var også støttet av legemiddel- og vaksineprodusent GlaxoSmithKline med CEO Sir Andrew Witty, som også talte under WEF 2016. CEPI ble først lokalistert hos FHI, og med John Arne Røttingen som interim-CEO.
Fra 2017 ble tidligere direktør i BARDA (Biomedical Advanced Research and Development Authority) Richard J. Hatchett fulltids CEO for CEPI.
For å avslutte den korte historiske oppsummeringen av CEPI kan jeg si at i 2020 ble CEPI definert av pressen og det offentlige som en av nøkkelaktørene for å utvikle vaksine mot Covid-19. Dette prosjektet endte som nå alle vet med en rekke hemmelige kontrakter mellom “Big Pharma” og de fleste helsemyndigheter i Vesten, og følgende med milliard-inntekter til produsenter som Pfizer, AstraZeneca, Johnson & Johnson, Moderna m.fl.
Finansiering
Finansieringen av selve oppstarten og dannelsen ble gjort av blant annet Bill & Melinda Gates Foundation, men også Norge, Japan, nevnte Wellcome Trust og Tyskland. Senere kom India, EU og Storbritannia inn i bildet med penger. Wikipedia skriver følgende om starten i 2017:
“At its launch in 2017, CEPI announced five-year financial pledges from its founders that amounted to US$460 million and came from the sovereign governments of Japan (US$125 million), Norway (US$120 million), and Germany (US$10.6 million in 2017 alone, and which later became US$90 million), and from global foundations of the Gates Foundation (US$100 million), and the Wellcome Trust (US$100 million”.
Slik ble CEPI finansierte i 2019:
Som vi ser er Norge, som alltid, i førersetet når det gjelder å gi store pengebeløp ut av landet. Men i mars 2020 ga Storbritannia en stor donasjon, som gjorde dem til største individuelle donor.
Videre, i 2022 donerte Wellcome Trust og Bill & Melinda Gates Foundation 300 millioner dollar til CEPI.
Mer “Big Pharma”
De store interessene fra “Big Pharma” er som vist involvert både i selve grunnleggelsen og finansiering. Men det er mer, her skriver Wikpedia:
By February 2020, Bloomberg News reported that CEPI had raised a total of US$760 million with additional donations from the governments of Australia, Belgium, Canada, and the U.K.[4] Bloomberg said that “CEPI solves what economists call a ‘coordination problem’. It can help pair boutique research and development companies with big vaccine manufacturers, work with regulators to streamline approval processes and resolve patent disputes on the spot. Its scientific advisory committee has executives from Pfizer, Johnson & Johnson, and Japan’s Takeda Pharmaceutical, among others“. (min utheving).
I en rådgivende komité sitter altså representanter for “Big Pharma”. Wikipedia kaller det “vitenskaps-komité”, men jeg tror det er lov i å spekulere i om dette like gjerne kunne kalles en markedsføringskommité.
Her har vi CEPI’s struktur:
Som dere ser nevnes GAVI i bildet over. Jeg tar meg ikke tid og plass til å gjennomgå GAVI the Vaccine Alliance her, men når det gjelder donorer og finansiering ser vi omtrent det samme bildet som med CEPI. I tillegg fikk vi i del 3 et lite hint om at de også er forbundet med Wellcome Trust.
Oppsummering:
For å konkludere til slutt er det altså helt på det rene at CEPI ikke kan betegnes som en uavhengig vitenskapelig organisasjon. Selve formålet med organisasjonen er å promotere vaksiner, det står direkte formulert i kjente åpne kilder og på CEPI’s egne nettsider. Virksomheten er altså markedsføring av (vaksine-)produkter. Det å promotere et produkt har ingenting med vitenskap å gjøre, vitenskap skal tvert i mot aldri promotere et produkt, for i det øyeblikk det skjer er selve det vitenskapelige korrumpert.
Kort formulert: Enorme pengesummer tilflyter CEPI, og jo flere “suksess-historier” som skapes eller fortelles, jo mer penger er det sannsynlig at de vil få. De har med andre ord egeninteresse i å spre vaksiner, da de får penger for å gjøre nettopp dette.
På samme måte som det gjaldt med Wellcome Trust er altså den ovennevnte og generelle betraktningen nok til å avvise CEPI som en uavhengig aktør. Selve formålet med organisasjonen sørger faktisk for dette.
Men også med CEPI har vi noe helt spesifikt, de får altså penger fra blant de to store vaksineprofitørene Wellcome Trust og Bill & Melinda Gates Foundation. I dagens Norge virker det faktisk ikke som folk forstår dette som jeg mener er ganske enkle premisser. I et forsøk på å få poenget enda tydeligere frem, tar jeg problemstillingen vekk fra (det litt religiøse) temaet vaksine og over til en analogi med for eks. brusen Coca Cola:
Hvis en person skal ansees som en uavhengig stemme (eller forskningsrepresentant) vedrørende for eks. om brusen Coca Cola er et bra eller dårlig produkt osv, kan denne personen eller organisasjonen den jobber i ikke få penger fra Coca Cola Company!
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.
De foregående delene finner du her:
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 1
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 2 – PATH
Hva er uavhengighet innen vitenskap? Del 3 – Wellcome Trust
Om CEPI:
Militariseringen av Norden – med Jan Oberg
Av Terje Alnes - 13. april 2024
https://steigan.no/2024/04/militariseringen-av-norden-med-jan-oberg/
Medieovervåkerne episode 9:
Gjest i denne episoden er fredsforsker Jan Oberg, direktør for den uavhengige tenketanken The Transnational Foundation for Peace & Future Research (TFF).
Av Terje Alnes og Lara Birkelund.
Russlands angrep på Ukraina har vært et politisk jordskjelv, som har endret det sikkerhetspolitiske bildet i Norden radikalt. Sverige og Finland har blitt NATO-medlemmer. Dramatisk nytt er det også at de nordiske regjeringene lar USA etablerer seg med 47 baser i Norge, Danmark, Sverige og Finland.
I praksis betyr dette at Norden som blokk frasier seg nasjonal styring over forsvarspolitikken og legger sin skjebne i USAs hender.
På toppen av det hele skal forsvarsbudsjettene i alle de nordiske landene økes kraftig. Bare i Norge skal forsvarsbudsjettet nær dobles. Planen er å bruke 1.624 milliarder på Forsvaret de neste 12 årene. Knapt en motstemme høres i mediene. Tvert imot; redaksjonene støtter opp om både virkelighetsbeskrivelsen og opprustningspolitikken som de nordiske regjeringene fremmer.
Militariseringen av Norden henger sammen med den geopolitiske situasjonen, der USAs hegemoni står for fall, noe Jan Oberg utdyper i denne samtalen.
Som Fredrik S. Heffermehl skrev: «Vi lever med en sikkerhetspolitikk som kan bli vår død. Den garanterer evig usikkerhet og økende fare for utslettelse. Vil vi overleve må vi fri oss fra den militære okkupasjon av verden, ikke la verden styres av interesser som ønsker alt annet enn fred.»
————————
Saker/artikler det refereres til i samtalen:
Atlanterhavspakten: Traktat for det nordatlantiske området
Edward Luttwak: It’s time to send NATO troops to Ukraine
Denne artikkelen ble publisert på Spartakus.