Nyhetsbrev steigan.no 13.04.2022
Dagens overskrifter:
Prisen på litium ni ganger så høy som i fjor – USA svært avhengig av import av mineraler
NATO planlegger massiv militær oppbygging langs Russlands grense
Imperialismen, arbeiderklassen og det nasjonale spørsmålet
«Rubelgass»: Verdens nye ressursbaserte reservevaluta
Er vi på vei inn i en meningsterror?
Prisen på litium ni ganger så høy som i fjor – USA svært avhengig av import av mineraler
Av red. PSt - 13. april 2022
https://steigan.no/2022/04/prisen-pa-litium-ni-ganger-sa-hoy-som-i-fjor-usa-svaert-avhengig-av-import-av-mineraler/
Etterspørselen fra produsenter av elektriske kjøretøy, andre sektorer kan overstige påviste kobolt-, litium-, nikkel-, krom-, sinkreserver, sier analytikere ifølge The Epoch Times.
Biden-administrasjonen har proklamert at den skal gjennomføre en overgang fra fossilt brensel til alternativer energikilder, men det kan bli vanskelig å skaffe kritiske mineraler, heter det i en tenketankanalyse. Mange av disse mineralene blir dessuten utvunnet og behandlet av Kina.
«Kina er den dominerende leverandøren av flere kritiske mineraler og vil sannsynligvis forbli det. Når det gjelder mineraler som det ikke leverer – som kobolt – har Kina nesten monopolistisk kontroll over raffineringskapasiteten gjennom sine statseide foretak,» heter det i marsrapporten, som ble skrevet av Phil Rossetti og George David Banks for Citizens for Responsible Energy Solutions (CRES) Forum. Den anslåtte etterspørselen kan kreve mer av noen mineraler enn det som finnes i totale reserver.
«I økende grad stiller forskere spørsmål ved mineralkravene som vil være nødvendig for å nå 100 [prosent] fornybar energi» heter det i CRES Forums analyse.
Advarselen kommer på et avgjørende tidspunkt for globale mineralmarkeder: referanseprisene på litium , litiumkarbonat og litiumhydroksid har økt raskt de siste månedene, som beskrevet i Benchmark Minerals.
For eksempel har referanseprisen på litium økt mer enn nidoblet til 1045,90 per tonn i mars 2022, fra å ligge på bare 115,80 per tonn i september 2020.
I dollar ble det angivelig handlet med litiumkarbonat av batterikvalitet rundt 76 700 dollar per tonn i mars 2022, opp fra 13 400 dollar per tonn i mars 2022.
EU: Vi står overfor ei litiumkrise
Euronews skriver at internasjonal økonomi står overfor ei litiumbateri-krise.
Dessuten er ikke litium så miljøvennlig at det gjør noe. South America’s ‘lithium fields’ reveal the dark side of our electric future. For å produsere ett tonn litium går det med hele 2,2 millioner tonn vann. I en verden med økende vannkrise er det ikke noe ubetydelig probem.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
NATO planlegger massiv militær oppbygging langs Russlands grense
Av skribent - 13. april 2022
https://steigan.no/2022/04/nato-planlegger-massiv-militaer-oppbygging-langs-russlands-grense/
Generalsekretær Jens Stoltenberg sa at alliansen gjennomgår en «fundamental transformasjon».
Av Kyle Anzalone, Anti-War.
Den nordatlantiske traktatorganisasjonen er midt i en «fundamental transformasjon» og planlegger en massiv militær oppbygging langs russiske grenser.
Generalsekretær Jens Stoltenberg sa at NATO vil gjennomgå en stor «tilbakestilling» og planlegger å sette inn nok tropper i stater som grenser til Russland for å avvise en invasjon. Alliansen har i dag 40.000 soldater i østlige medlemsland.
NATO anser sine styrker i Øst-Europa som et avskrekkende middel mot Russland, men utilstrekkelig til faktisk å stoppe innkommende styrker. «Tripwire»-politikken mener Moskva ville være uvillig til å drepe amerikanske soldater og provosere en større krig. Stoltenberg sa ikke hvor mange tropper som ville være nødvendig i stater som Latvia og Estland for å bekjempe en russisk invasjon.
Alliansen kunngjorde nylig opprettelsen av fire nye kampgrupper på rundt 1500 soldater hver som skal distribueres til østeuropeiske stater. NATO vil ha en kampgruppe som strekker seg fra Østersjøen til Svartehavet.
Stoltenberg sa at endringen i politikken er et svar på invasjonen av Ukraina og vil hevde at oppbyggingen er defensiv. Moskva deler neppe den tolkningen. Russland krevde tilbaketrekking av NATO-styrker fra Øst-Europa i sikkerhetsforslaget fra desember.
Siden 1990-tallet har NATO ekspandert og flyttet styrker inn i tidligere sovjetstater. Moskva har konsekvent sagt at alliansens utvidelse østover er en trussel og er en del av grunnen til at president Vladimir Putin valgte å starte en «spesiell militær operasjon» i Ukraina.
Kyle Anzalone er meningsredaktør for Antiwar.com, nyhetsredaktør for Libertarian Institute, og medvert for interessekonflikter.
Artikkelen er oversatt til norsk og publisert av Derimot.no.
Originalen: NATO Planning Massive Military Buildup Along Russia’s Border
Imperialismen, arbeiderklassen og det nasjonale spørsmålet
Av Pål Steigan - 13. april 2022
https://steigan.no/2022/04/imperialismen-arbeiderklassen-og-det-nasjonale-sporsmalet/
«Norge er et fritt land befolket av ufrie mennesker» – Henrik Ibsen.
Av Pål Steigan.
Det blåser litt rundt steigan.no for tida. I noen dager har vi antakelig vært en av de mest omtalte mediene i Norge. Det er bra. Det viser i det minste at vi har truffet noen ømme tær og at det vi skriver har innflytelse. Det er naturligvis det at vi nekter å støtte noen av partene i den pågående krigen i Ukraina som er årsaken til bruduljene. Vi har både tatt avstand fra den russiske invasjonen og fordømt den måten USA og Vesten har utnyttet Ukraina på i åtte år i en stedfortrederkrig mot Russland.
Dette er et standpunkt som bryter tvert med den mediestormen som styrer opinionen i Norge og Vesten. Men det er nå en gang sånn at dersom man er helt på linje med CNN og US State Department, så kan det godt tenkes at man er på ville veier.
Noen av våre gode venner er misfornøyde med eller direkte kritiske til vår analyse og vår nyhetsdekning. Dette er folk vi ellers vil stå sammen med i den hjemlige klassekampen og i svært mange politiske spørsmål. Det er naturligvis synd, men når vi balanserer på kanten av det som i verste fall kan bli et kjernefysisk ragnarok, kan vi dessverre ikke legge avgjørende vekt på det.
I alt vårt redaksjonelle arbeid er vi alltid svært tydelige i vår kildebruk. Vi oppgir alltid våre kilder og vi går så langt det er mulig til originalkilder. Vi er blitt kritisert for å bruke russiske kilder, men skal vi vite hva den russiske ledelsen tenker, må vi naturligvis vise til russiske originalkilder. Vi kan ikke basere oss på hvordan Reuters og via dem NRK gjengir Russlands standpunkter. Og tilsvarende: Nå vi skal rette et kritisk blikk mot USA, hvilket vi gjør nå og da, bruker vi naturligvis først og fremst amerikanske kilder. Vår kritikk av USAs aggresjonspolitikk er bygd på dokumenter fra CIA, US State Department, Rand Corp, Atlantic Council og Council on Foreign Relations, for å nevne noen.
Les: RAND Corps stridsplan mot Russland er offentlig
The Nuclear Posture Review bringer atomkrigen mye nærmere
RAND Corp. tenker høyt om krig mot Kina
Vi er også åpne om vår metode
steigan.no «skal drive en seriøs, kritisk og etterrettelig journalistikk, med allsidige politiske og økonomiske avsløringer av imperialisme og krig, utbytting, undertrykking og miljøtrusler,» som det heter i formålsparagrafen til vårt morselskap Mot Dag AS. Vi skal også «inspirere og bidra til kritikk, organisering og kamp mot slike forhold, samt å stimulere til debatt og utforsking av det kapitalistiske økonomiske og politiske systemet og alternativ til kapitalismen.«
Vi er ikke noe parti, noen sekt eller noe trossamfunn. Vi driver analyse og journalistikk. Og vi trekker våre konklusjoner basert på analyse av konkrete forhold. I dette arbeidet tar vi arbeiderklassens og de undertryktes standpunkt mot imperialisme og kapitalmakt.
Vi leses av folk fra hele den politiske skalaen, og som de siste dagene har vist, leses vi også grundig av både makthavere og hovedstrømsmedier. Det er utmerket. Men vår lojalitet er først og fremst overfor vanlige folk, arbeidsfolk og folk som ikke har makt. Vi forventer ikke at folk er enige med oss i alt. Tvert om. Vi forventer at det alltid er uenigheter, siden vi delvis beveger oss inn i ukjent terreng. Men vi kan garantere leserne at vi står ved våre analyser uansett hva slags press vi blir utsatt for.
Imperialismen, arbeiderklassen og det nasjonale spørsmålet
I diskusjonene de siste ukene har vi stadig hørt fra folk på venstresida formuleringer av typen: «Vår bevegelse har alltid støttet den nasjonale motstandskampen. Derfor må vi også støtte Ukraina mot den russiske imperialismen.»
Dessverre er dette både historisk og konkret feil. Det nasjonale spørsmålet er mye mer komplisert enn som så. I imperialismens historie hører det mer til regelen enn til unntaket at imperialismen bruker det nasjonale spørsmålet til å sette ulike nasjonale grupper opp mot hverandre for å tjene sine egne imperialistiske interesser.
Karl Marx var i utgangspunktet negativ til å la den nasjonale uavhengigheten ha noe som helst fortrinn. I Det kommunistiske manifest skrev han og Friedrich Engels: «Arbeiderne har ikke noe fedreland.» Og fortsatte optimistisk: «Den nasjonale avsondringa og motsigelsene mellom folkene forsvinner mer og mer allerede med utviklinga av borgerskapet, med handelsfriheten, verdensmarkedet, ensartetheten i industriproduksjonen og de livsforholda som svarer til dem.«
Men virkeligheten tvang dem til å justere sine oppfatninger. Marx var for eksempel i utgangspunktet ikke tilhenger av irsk løsrivelse fra England, men etter hvert kom han til at det tjente arbeiderklassens interesser best i begge land om Irland ble en uavhengig stat. Dette var ikke noe prinsipp fra hans side, men ei konkret vurdering av hva som tjente arbeiderklassens interesser.
Rosa Luxemburg, som jo har en høy stjerne i Rødt, var for eksempel motstander av den norske frigjøringa fra Sverige i 1905, fordi hun så på den norske bevegelsen som både småborgerlig og rojalistisk. Lenin avviste dette standpunktet og sa at til tross for at ledelsen i den norske uavhengighetsbevegelsen fortjente en slik kritikk, var det i arbeiderklassens interesser både i Norge og Sverige at det ble en fredelig løsrivelse. Konkret analyse av den konkrete situasjonen.
Imperialismen bruker nasjonale motsetninger hele tida som påskudd for krig
Er det noe vi har lært fra første verdenskrig til i dag, så er det at imperialismen alltid utnytter nasjonale motsetninger til splitt og hersk, til å sette arbeidsfolk i ulike nasjoner opp mot hverandre og som påskudd for krig.
Den første verdenskrigen startet jo nettopp på den måten. Både Østerrike-Ungarn og Det osmanske riket inneholdt et stort antall nasjoner der det fantes motsetninger og gnisninger. Disse motsetningene i seg sjøl var ikke tilstrekkelige til at det skulle bli krig. Men imperialistmaktene utnyttet dem på hver sin side for å fremme krigen og kappe land. Russland, England og Frankrike, de allierte, støttet Serbia, mens Tyskland og Østerrike-Ungarn sto på den andre sida og fikk etter hvert støtte av Det osmanske riket.
Det sosialdemokratiske partiet i Tyskland, som var det dominerende partiet i Internasjonalen, var i utgangspunktet mot krigen, men snudde under presset fra massesuggesjon og krigshysteri, og det var bare et lite mindretall med Rosa Luxemburg og Karl Liebknecht i spissen, som sto imot presset og fortsatte å kjempe for arbeiderklassens interesser mot krigen.
Den andre internasjonalens kapitulasjon for imperialisme og militarisme er et av de største forræderiene i arbeiderbevegelsens historie, og det bidro ikke bare til den forferdelige første verdenskrigen, men la også grunnlaget for den andre verdenskrigen.
Også under den andre verdenskrigen brukte imperialistmaktene de ulike nasjonale motsetningene til å fremme sine territorielle krav. Nazi-Tyskland brukte både den fascistiske Ustasja-bevegelsen Kroatia, den stor-albanske bevegelsen og ikke minst den rasistiske og fascistiske bevegelsen OUN i Ukraina i sin erobringskamp. Stepan Banderas OUN er forløperen til og det ideologiske opphavet til den fascistiske og høyrenasjonalistiske bevegelsen i Ukraina i dag. De var spesielt kjent for sine grusomme massakrer mot jøder, romfolk, polakker og russere. Noen ganger var de så ekstreme at sjøl det tyske SS syntes at de gikk for langt.
Krigene for å partere Jugoslavia
Jugoslavia var et produkt av Versailles-freden i 1918. Det var et ganske vellykket forsøk på å få mange nasjoner til å samarbeide i ett og samme land. Det overlevde også andre verdenskrig og ble til det sosialistiske Jugoslavia, som var en republikk av republikker. Dette var også ganske vellykket til tross for motsetning mellom serbere, kroater og albanere. Jugoslavia ble en av stifterne av de uavhengige statenes bevegelse, den såkalte 77-landsgruppa. Den ble til en viss grad en motvekt mot imperialismen.
Men da Sovjetunionen ble oppløst var det ingen igjen til å garantere Jugoslavias eksistens, og både Tyskland, Frankrike og USA så sitt snitt til å utnytte de nasjonale mosetningene mellom serbere, kroater, albanere om bosniaker til å skape demagogiske grunnlag for krig.
«Støtte til nasjonal uavhengighet» på Balkan var ikke noe annet enn den tyske og amerikanske kapitalens folkeforføring for å sikre sitt eget herredømme. Massevis av folk ble fordrevet og drept. Etnisk rensking, overgrep og ødeleggelser angivelig for «menneskerettgheter» og «nasjonal frigjøring», men i realiteten har man skapt mafiastater og kleptokratier under imperialismens overhøyhet.
Krig i vår tid
«De handlingene fra geriljaens side, som for kurdernes del, gjør at de blir kalt terrorister og mordere, blir plutselig heltegjerninger i en nasjonal frigjøringskamp. Plutselig melder USA seg som den væpnede frigjøringskampens høye beskytter. I stedet for å bli behandlet som terrorister, opplever UCK-lederne at de blir behandlet som statsledere og likeverdige motparter til lederne for den staten de gjør opprør mot.
Like selektiv er motstanden mot etnisk rensing. Da Kroatia brente serbiske landsbyer og myrdet forsvarsløse menn, kvinner og barn i det serbiskdominerte Krajina i 1995 og fordrev mellom 600.000 og 700.000 serbere, svarte ikke USA og Vesten med å gå til krig mot overgriperne. Tvert om sørget USA og Tyskland for at de kroatiske overgriperne hadde tilstrekkelig med våpen og utstyr til å gjennomføre folkemordet og for sikkerhets skyld ga de aktiv bistand med å slå ut serbiske kommunikasjonssentre og nøkkelstillinger.
Slik er det fordi dette ikke er sivilisasjonens kamp mot barbariet, men en ny imperialistisk krig for en nyoppdeling av verden. Denne krigen har pågått på Balkan på mesteparten av nittitallet, og den er ikke slutt med den kommende oppdelinga av Jugoslavia. I sin maktarroganse har USA satt sitt forhold til Russland på en alvorlig prøve, og kanskje forspilt mye av sine gevinster der. USA og NATO kan sikkert knuse Serbia, men ikke uten å knuse Russlands illusjoner om en fredelig sameksistens med Vesten. Vesten lar seg antakelig villede av at Russland er bankerott og økonomisk sett i lomma på Verdensbanken. Men dette er ei overflatisk vurdering. Russland er rikt og kunne komme på fote igjen på forholdsvis kort sikt hvis Russland reverserte markedsliberalismen og gjennomførte en sentralisert restrukturering av landet. Russerne er ikke dumme. De ser at det USA og NATO nå gjør med Jugoslavia kan gjøres med de gamle sovjetrepublikkene opp mot Russlands grense, og det kan gjøres ved å spille på etniske konflikter i Russland sjøl. NATO har også demonstrert sin forakt overfor FN og Sikkerhetsrådet og sin vilje til å sette folkeretten og statssuvereniteten til side. Disse lærdommene vil ikke gå tapt i Russland, aller minst blant de lederne som venter på å ta over etter Jeltsin. Av rein egeninteresse er de nødt til å utvikle en strategi for å svare på NATOs framrykking mot den russiske grensa. At summen av dette betyr mer fred og vennskap får de tro på som ønsker det. Vi andre må reise kampen mot krigen og krigshisserne.»
I dag framstår dette nesten som profetiske ord, men det var innlysende for enhver som forholdt seg til virkeligheten og ikke til propaganda.
Og nå er det ukrainere og russere som skal blø for imperiets interesser
USA og CIA har helt siden andre verdenskrig dyrket forbindelsen til den fascistiske bevegelsen som etterfulgte OUN i Ukraina, og har sett dem som en nyttig femtekolonne først mot Sovjetunionen og siden mot Russland.
Og USA har langt på vei lykkes. De lyktes i samarbeid med fascister og høyrenasjonalister i å styrte Ukrainas lovlig valgte regjering i februar 2014, og de lyktes i å piske opp en krig fra fascister og høyrenasjonalisters side mot den russisktalende befolkninga i Donbass, og de har lykkes nå med å utløse den krigen de lenge har håpet på mellom Russland og Ukraina.
Vi tar avstand fra Russlands invasjon. Det er opplagt. Men det er naivitet og historieløshet å underslå at det faktisk har pågått en sjåvinistisk krig fra Kievs side mot det russisktalende Donbass i åtte år.
Russland er en imperialistisk stat, men i forhold til USA og NATO er det en ganske svak imperialistisk stat. USA har til nå hatt verdensherredømme. Russland er overhodet ikke i stand til å utfordre USA der. Russlands militærbudsjett er under 8% av USAs og omtrent på linje med Storbritannias.
Det er USA som utnytter den ukrainske høyrenasjonalismen og fascismen, slik de har utnyttet den kroatiske og albanske høyrenasjonalismen og den saudi-inspirerte wahhabismen til å utløse kriger og etterlate seg rykende ruiner, slik Norge gikk i spissen for i Libya.
Det er ikke i arbeiderklassens interesser å støtte denne formen for nasjonalisme.
De som jubler over Zelenskys «frigjøringskamp» burde ta en titt på hvordan Ukraina behandler sine nasjonale minoriteter, og da ikke bare russere, men ungarere, romfolk og grekere.
Å gå sammen med sin egen imperialisme i dens kamp for å partere andre land under dekke av «nasjonal frigjøringskamp» tjener ikke arbeiderklassen på noen måte, verken i Russland, Ukraina eller i Norge. Det tjener bare imperialismens og finanskapitalens interesser.
Dette ser vi svært konkret i form av at krigen kommer til å gjøre arbeidsfolk svært mye fattigere, mens krigsindustrien og finanskapitalistene håver inn gigantformuer.
Vår dekning av denne krigen vil nå og for framtida først og fremst være basert på en slik forståelse av klassenes interesser og hvordan den imperialistiske rivaliseringa pågår i dag. Og som alltid vil vi basere vår journalistikk på fakta og kilder vi viser leserne fram til.
«Rubelgass»: Verdens nye ressursbaserte reservevaluta
Av Pepe Escobar - 13. april 2022
https://steigan.no/2022/04/rubelgass-verdens-nye-ressursbaserte-reservevaluta/
Av Pepe Escobar. The Cradle. 1. april 2022.
Rubelgass er dagens handelsvare og det er ikke i nærheten så komplisert som NATO later som. Hvis Europa ønsker gass kan de bare sende sine euroer til en russisk konto i Russland.
Saddam, Gaddafi, Iran, Venezuela – alle prøvde, men ingen klarte det. Men Russland er på et helt annet nivå.
Skjønnheten i den dypt omformende, gass-mot-rubler, geo-økonomiske jujitsuen som Moskva har tatt i bruk er dens tydelighet og enkelhet.
Den russiske presidenten Vladimir Putins dekret om en ny betalingsmetode for energiprodukter, ble til ingen overraskelse misforstått av hele Vesten. Den russiske regjeringen krever ikke direktebetalinger i rubler for all gas. Det Moskva ønsker er å bli betalt gjennom Gazprombank i Russland, i deres utvalge valuta, og ikke gjennom en Gazprom-konto i en bankinstutisjon i en av de vestlige hovedstadene.
Det er essensen av mindre-er-mer. Gazprombank kommer til å selge den utenlandske valutaen – dollar eller euro –, som er satt inn av deres kunder, på Moskvas børs og sette inn betalingen på Gazprom-kontoer i rubler.
I praksis betyr at utenlandsk valuta må sendes direkte til Russland, og ikke settes inn i en utenlandsk bank – der den kan holdes gissel, eller fryst for den slags skyld.
Fra nå av skal alle transaksjoner overføres til russisk jurisdiksjon – og dermed fjernes risikoen for at betalinger blir avbrutt eller blokkert.
Det kommer ikke som noen overraskelse at det servile byråkratiet i den Europeiske Union (EU) – for tiden engasjert med å ødelegge sin egne nasjonale økonomier for å tjene Washingtons interesser – ikke har den intellektuelle kapasiteten til å forstå kompleksiteten i å konvertere euro til rubel.
Gazprom gjorde det lettere på fredag, ved å sende offisielle varsler til sine motparter i Vesten og Japan.
Putin måtte selv skriftlig forklare hvordan det fungerer til den tyske forbundskansleren Olaf Scholz.
Igjen, det er veldig enkelt: Kunder starter en konto hos Gazprombank i Russland. Betalingene gjennomføres i en utenlandsk valuta – dollar eller euro – konverteres til rubel i tråd med den gjeldende vekslingskursen, og overføres så til forskjellige Gazprom-kontoer.
Dermed er det 100% garanti for at Gazprom får betalt.
Det er i sterk kontrast til det De forente stater tvang europeerne til å gjøre: betale for Russisk gass i Gazprom-kontoer i Europa, som så umiddelbart ble fryst. Kontoene ville først blitt åpnet igjen ved slutten av Operasjon Z, Russlands militæroperasjon i Ukraina.
Men amerikanerne vil at krigen skal fortsette på ubestemt tid, at Moskva skal sette seg fast «i ei hengemyr», som om dette var Afghanistan på 1980-tallet, og har gitt streng beskjed til den ukrainske komikeren, som befinner seg i et studio et sted – ihvertfall ikke i Kiev – om å ikke godta våpenhvile eller fredsavtale.
Så Gazprom-kontoer i Europe ville fortsatt bli fryst.
Mens Scholz fortsatt prøvde å forstå det åpenbare, gikk hans økonomiske undersåtter berserk og foreslo å nasjonalisere Gazproms datterselskap – Gazprom Germania og Wingas – i tilfelle Russland bestemmer seg for å skru igjen krana.
Dette er latterlig. Det er som om Berlins funksjonærer tror at Gazproms datterselskaper produserer naturgass i sentralvarmede kontorer i Tyskland.
Den nye rubler-for-gass-mekanismen bryter på ingen måte eksisterende avtaler. Men, som Putin advarte, eksisterende avtaler kan komme til å bli avbrutt: «Hvis [rubel]betalingene ikke kommer, vil vi se på dette som kjøperens manglende evne til å opptre i henhold til deres forpliktelser, med alt det innebærer av følger.»
Kremls talsperson Dmitri Peskov var veldig tydelig på at mekanismen ikke vil bli reversert under de pågående alvorlige omstendighetene. Men det betyr ikke at gasskrana umiddelbart blir skrudd igjen. Betalinger i rubler blir forventet av «de uvennlige» – en liste med fiendtlige stater som i hovedsak inkluderer USA, Canada, Japan, og EU – i aprils andre halvdel og tidlig i mai.
For mesteparten av det globale sør, er det store overordnede bildet krystallklart: et atlantisistisk oligarki nekter å kjøpe russisk gass som er essensiell for velværet til Europas befolkning, samtidig som de har tatt i bruk giftig inflasjon som våpen mot de samme innbyggerne.
Rubelgass og forbi
Denne gass-mot-rubler-mekanismen – kall den Rubelgass – er bare den første konkrete byggestenen i konstruksjonen av et alternativt finansielt/monetært system, i tandem med mange andre mekanismer: rubel-rupi-handel; den saudiske petroyuanen; Iran-Russlands mekanisme for å omgå SWIFT; og den viktigste av de alle, Kina-Eurasia Økonomiske Unions (EAEU) design av et nytt omfattende finansielt/monetært system, førsteutkastet presenteres i løpet av de neste par dagene.
Og alt over er direkte knyttet til den sjokkerende fremveksten av rubelen som den nye, ressursbaserte reservevalutaen.
Etter de forutsigbare første fasene av benektelse, må EU – Tyskland for å være mer presis – ta innover seg virkeligheten. EU er avhengig av stadige forsynelser med russisk gass (40%) og olje (25%). Sanksjonshysteriet har allerede skapt beviselige tilbakeslag.
Naturgass står for 50 prosent av behovet til Tysklands kjemiske og farmasøytiske industri. Det finnes ingen reell erstatning, om det så var fra Algerie, Norge, Qatar eller Turkmenistan. Tyskland er EUs industrielle gigant. Kun russisk gass er i stand til å holde den tyske – og europeiske – industrielle kjernen gående, og til veldig gunstige priser hvis man signerer en langtidsavtale.
Hvis du forstyrrer denne balansen får du en forferdelig turbulens som rammer på tvers av hele EU, og andre land.
Den unike Andrei Martyanov har oppsummert det slik: «Kun to ting definerer verden: den ekte fysiske økonomien, og militærmakt, som er dens første derivat. Alt annet er derivater, men du kan ikke leve av derivater.»
Tilhengerne av det amerikanske turbokapitalistiske spillcasinoet tror på sin egen derivat-«narrativ» – som ikke har noe med realøkonomien å gjøre. EU må til slutt innse sannheten, og gå fra benektelse til aksept. I mellomtiden vil det globale sør hurtig tilpasse seg det nye paradigmet: Davosgjengens Great Reset har blitt slått av den russiske resetten.
Av Pepe Escobar. Først publisert på The Cradle med tittelen ‘Rublegas:’ the world’s new resource-based reserve currency 1 april 2022. Pepe Escobar har tidligere publisert i Asia Times, The Nation, Mother Jones, Salon, Al Jazeera, HuffPost, Common Dreams, The Unz Review og Strategic Culture. Han har også vært kommentator for RT og Sputnik News.
Artikkelen er oversatt for steigan.no av Martin Langvad.
Er vi på vei inn i en meningsterror?
Av Harald Øystein Reppesgaard - 13. april 2022
https://steigan.no/2022/04/er-vi-pa-vei-inn-i-en-meningsterror/
Av redaksjonen i avisa Friheten.
I disse dager prøver hovedstrømsmedia å overgå seg selv fra den kalde krigen i psykologisk krigføringen mot alternative informasjonsplattformer som er utenfor deres private virkelighetsoppfatning. Krigen i Ukraina føres like mye i propagandavrimmelen som på slagmarken.
McCarthy-tiden under den kalde krigen hadde utviklet en drepende og ødeleggende metode for å kneble ytringsfriheten i USA og Europa for de som våget å uttrykke andre meninger om Sovjetunionen, kommunismen, sosialismen og fred enn den herskende klasse og presse. De to tiårene heksejakten blomstret og gjødslet med paranoid mistenksomhet, var vonde og destruktive for arbeider- og fagbevegelsen. All fruktbar debatt forstummet, ensrettingen var total og tjente ikke demokratiets sak. Den fjerde statsmakt i Norge fulgte lojalt USAs orkestrering av den politiske meningsutvekslingen. F.eks. hadde ingen norske medier og partier få eller ingen innvendinger mot USAs krig i Vietnam inntil 68-erne skapte sin egen virkelighetsforståelse og protesterte mot forvridde og bisarre politiske forklaringer fra «The establishment».
Under den kalde krigen konstruerte britiske og amerikanske spesialpsykologer en finurlig og sofistikert metode for å påvirke vanlige menneskers meningsdannelse. Rundt en liten kjerne av sannhet spant man et løgnaktig nett av «fakta» som passet den politiske eliten. Med tiden har russere, israelere m.fl. lært seg den raffinerte form for hjernevasking.
Etter krigsutbruddet den 24. februar har propagandaen tatt helt av. Man skal være for Ukraina og mot Russland i svart-hvitformat hvis ikke trues stakkaren med de nedrigste karakteristikker som ofte går på personen løs. Mange holder tett i frykt av å bli mobbet og frosset ut av venner og jobben. Vi får daglige fossefall av beskrivelser om krigens umenneskelighet fra ukrainsk side mens alt fra russisk side er fortidd og er ikke tilgjengelig på grunn av vestlig sensur. Like ille er tilstanden i russiske media som er fullstendig under statlig kontroll på vestlig propaganda.
Så hva skal man tro på?
Friheten har som motto å få fram «Nyhetene bak nyheten». Med få ressurser arbeider vi målbevisst for å få fram andre meninger og analyser enn de vi får fra særlig Dagbladet, VG og NRK. Disse meningsbærende media mener mange selvstendig tenkende personer er de reneste etterplaprere fra «his masters voice» i USA. Folk har verken før, eller under Ukraina-krigen, lest ett eneste kritisk ord mot generalsekretær Stoltenberg i NATO og hans håndtering av kriser eller for ikke å ha bidratt en kalori til å avverge eller å avslutte krigen. Hans holdning til opprustning og krig som middel for å «løse» konflikter er velkjent. Selv 20 år etter at staten Libya ble utradert ville han på ny ha utbombet landet og begått brudd på menneskerettighetene mot sivilbefolkningen og FNs klare vedtak om sterkt å begrense krigføringen.
Vi i Friheten har klart definert vår posisjon: Krigen i Ukraina er Russlands ansvar og vi fordømmer den. Det fritar ikke NATO og EU for den politikken som de har stått for og deres eget ansvar for å skape fred i Europa.
Redaksjonen anser det som viktig å trykke artikler fra framtredende skribenter og analytikere som kan bidra til alternative synspunkter, ofte på tvers av hva den meningsbærende «alliansen» bærer til torgs. Dette i fare for å bli sjikanert som «Putler», «fascister», at vi sprer ukritisk «russerpropaganda» og mye mer selv om stoffet kan være hentet fra amerikanske kilder, medier og BBC. Det er lite vi kan gjøre med at enkelte vil kalle artiklene «konspirasjonsteorier» og «paranoide tanker» og konstruerer sin egen virkelighetsoppfatning etter sin gitte intellektuelle kapasitet. Uansett merkelapper mener vi at våre bidrag, i meningsmangfoldets navn, er noe som kan stå i mot og balansere ut det etablerte kommentariats «teorier» om sannheten. Vi tror det kan hjelpe flere å skru sammen egne og mer frittstående oppfatninger om kompliserte saker.
Friheten ble unnfanget i den verste nazitida i mot meningsterroren som var innført av okkupantene. Den sammen med mange andre aviser var det eneste friske pust i en mørk propagandatid. Friheten akter å ha den samme posisjonen i norsk medielandskap også i denne mørke tiden vi opplever nå med ensretting og sensur av hva vi andre skal mener om Ukraina-krigens mål og dens årsaker fra norske mediekontrollører og dets eiere
Når Dagbladet, VG og NRK viser til «sannhetskommisjonen», faktisk.no, for å finne belegg for at meningsmotstandere er useriøse og farer med løgn, er det patetisk når vi vet at nettopp disse organene var de som opprettet, og som nå eier, denne hybride skapningen. Det er på god vei til meningsterror når Dagbladet på lederplass mener at folk må snarest ta et oppgjør med, og å bli kvitt nyhetsavisa steigan.no, fordi de offentliggjør andre holdninger og meninger enn det Dagbladets redaktør forfekter. Dagbladets redaksjon kan ikke nettopp beskyldes for å ha stor egeninnsikt om uhildethet i sitt «oppgjør» med steigan.no og andre alternative plattformer når avisen henviser til facta.no som fasit for sine påstander.
Vi i Friheten vil aldri la oss kneble av de mektige mediekonsernene eller av deres talerør som f.eks. faktisk.no
Dette innlegget er også publisert i avisa Friheten.
Forbudte ord i øst og vest
Av Svein Lund - 13. april 2022
https://steigan.no/2022/04/forbudte-ord-i-ost-og-vest/
Av Svein Lund.
De siste ukers hendinger i og rundt Ukraina har ført til store endringer i verden. I Russland er det ikke lenger lov å kalle en krig for en krig, den skal kalles spesiell militær operasjon. Følger man ikke regelverket for ordbruk, kan man få flere år i fengsel. Om man i Vesten bruker de samme orda som i Russland er de eneste tillatte, blir man ennå ikke satt i fengsel, men i alle fall stempla som Putin-agent. Siden krigen / den spesielle militære operasjonen fra Putin-regimet / den russiske republikk er begrunna med at Ukraina skal avnazifiseres, er det å regne som støtte til Putin å påvise at Ukraina faktisk er nazifisert. Om man skriver om den ukrainske regjeringas undertrykking av språklige minoriteter, forherligelse av en fascistisk nasjonalistbevegelse, om hvordan USA har rusta opp og trent nazigruppene i Ukraina eller om at Ukraina i 8 år har ført krig mot folket i Donbass, så er man med det samme å regne som Putin-agent. Det samme dersom man ikke fullt ut støtter alle sanksjoner eller alle opprustningstiltak fra Vesten retta mot Russland.I Moskva kan man bli arrestert for en plakat med «FRED» eller et hvitt flagg. Å snakke om fred i vesten blir man ennå ikke arrestert for, men det er ikke stuereint. Det skal være krig for alle pengene.
Fredsbevegelsen har aldri i norsk historie hatt trangere kår.
Mange i Norge hevder at diktatoren Putin først og fremst er redd for demokratiet i Ukraina. Om det er demokratiet han ønsker å bekjempe, må det sies at han har hatt en eventyrlig suksess. I Ukraina har ei rekke partier blitt forbudt. I Norge har vi sett ei heksejakt på annerledes tenkende som ikke står tilbake for kommunistjakta under starten på den kalde krigen.
Spesielt utsatt er nettavisa steigan.no, fordi denne har publisert ei rekke artikler fra inn- og utland som er kritisk til det ensidige bilde av Ukraina-krigen som kampen mellom det onde og det gode. Der har man til og med gjort den helligbrøde å la folk få tilgang til artikler publisert i ondskapens imperium Russland. Dette nettstedet er dermed pr. definisjon å regne som Putin-agent. Siden redaktør og styreleder for nettstedet er medlemmer av samme parti, blir dette partiet også gjort ansvarlig, og partiledelsen blir livredd og tar opp konkurransen om å ta mest avstand fra nettstedet og alle som er aksjonærer eller skribenter der.
Som aktiv debattant gjennom mange år har jeg sendt innlegg til de medier der det har vært mulig å få dem publisert, enten det er lokalaviser, riksaviser eller forskjellige nettmedier. Ofte har jeg vært sterkt uenig med redaktørene for disse mediene, men likevel aldri opplevd å få kritikk for å publisere artikler der. Med den kampanjen som nå er satt i gang skjer det noe helt nytt. Den som engang har publisert noe på steigan.no er nå automatisk å regne som Putin-agent, uansett hva vedkommende har skrevet om. En av dem som har publisert innlegg om naturvernspørsmål på steigan.no har blitt omtalt som «Putin-blogger»!
I inn- og utland har folk de siste ukene blitt sparka fra jobb eller frilansere har mista oppdrag fordi de har uttalt seg kritisk til NATOs eller Ukrainas sin framferd i krigen eller opptakten til denne. Hva blir det neste? Det mangler snart bare et klart forbud mot å uttale orda «fred» og «ytringsfrihet» offentlig.
Putin har ikke klart å vinne krigen i Ukraina. Men det synes som han er i ferd med å vinne krigen mot det foraktelige demokratiet i Vesten og tanke- og ytringsfriheten der.
Svein Lund
forfatter av 30 innlegg på steigan.no