Nyhetsbrev steigan.no 13.01.2023
Uvirkelige påstander om energi i Stortingets spørretime
Skal venstresida omfavne nazistene i Ukraina?
Kinas vitenskapelige overlegenhet endrer maktbalansen
Pentagon opphever vaksinetvangen for soldatene
Krigen i Ukraina begynte i 2014, ikke i 2022
Martin Luther King: Fiende av staten
70 prosent av Kongressen i USA bestukket av BigPharma
Uvirkelige påstander om energi i Stortingets spørretime
Av Odd Handegård - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/uvirkelige-pastander-om-energi-i-stortingets-sporretime/
Spørretimen i Stortinget 11. januar 2023 og Debatten dagen før handlet ikke om norsk virkelighet. Gahr Støre hadde en hel time til disposisjon der han fikk breie seg, uten knapt å si en eneste setning som hadde noe med energirealitetene i Norge å gjøre. Han startet igjen med Putins krig i Ukraina, der Putin fikk skylda også for forbrytelser han ikke har hovedansvaret for, nemlig energikrisen i EU. – Ellers var Støres svar på ulike spørsmål kun en eventyrfortelling han ufattelig nok sjanser på å gjenta og gjenta til tross for at partiet nå snart er halvert.
Av Odd Handegård.
Se: https://tv.nrk.no/serie/muntlig-spoerretime/2023/NNFA71011823/avspiller
1. Det andre han sa (og som han gjentok flere ganger), var at «vi trenger kraft, nett og enøk». Han forutsatte – uten dokumentasjon – at det eksisterer et enormt behov for kraftkrevende industriutbygging i Norge, uten å eksemplifisere behovet med en eneste setning. Støres taushet hadde selvfølgelig sammenheng med at Statnetts angivelige (konfidensielle) oversikt over behovet for slik industriutbygging, ikke består av realistiske, lønnsomme prosjekter, men av urealistisk, tvilsom spekulasjon: Elektrifisering av soklene, vindkraft i Norge og havvind, hydrogenproduksjon og andre former for meningsløst strømsløseri. Det er dette sløseriet vi trenger mer kraft for å realisere.
2. Så snakket Støre mye om det norske kraftsystemet som er problematisk fordi det er «værbasert»: «Tiltak vi tar for å stabilisere strømprisen må sees i sammenheng med behovet for å sikre forsyningssikkerheten i et værbasert system». «Norge har et væravhengig kraftsystem som i normale år kan dele strøm med andre. Og så har vi en stor effektiviseringsutfordring – vi trenger å bygge ut mer kraft, og vi er avhengige – i tørrår – at vi kan ha utveksling med andre land». – Jeg har diverse ganger forklart hvorfor Norge aldri har hatt og heller aldri vil få «tørrår». Her skal jeg bare gjenta ett enkelt poeng: Vi får bare noe som kan likne på et tørrår når kraftbransjen eksporterer mer enn vårt kraftoverskudd.
3. Støre føyde til: «Et væravhengig system vil være uforutsigbart. Det er dager hvor vannkraftmagasinene kan renne over. Og det vil være måneder etter tørrår hvor vi kan ha for lav kapasitet, og vi trenger utveksling med andre land». Begge deler er feil: Det renner bare over litt vann i forbindelse med vedlikehold og når enkelte magasin er for små. Og «tørrår» får vi bare når kraftbransjens direktører ikke gjør jobben sin. Den normale argumentasjonen til Ap har vært at dersom Norge begrenser eksporten til EU, må vi regne med at EU vil straffe oss når vi trenger strøm – i tørrår. Men denne gang brukte ikke at Støre dette argumentet. Det gjorde derimot en statssekretær i Energidepartemenet , i Debatten på NRK, dagen før:
https://tv.nrk.no/…/debatten/202301/NNFA51011023/avspiller
4. På spørsmålet om alternativer for å holde kontroll på strømprisen, svarte Støre at han hittil ikke hadde sett noe realiserbart alternativ til tross for at regjeringen snart «har snudd alle steiner». Men han føyde til noe om vanskelighetene: «Det å kommunisere med over 1000 vannkraftmagasiner krever kommunikasjon både med norske interesser og med andre land», og han konkluderte med at markedet ville redusere strømprisen til det normale, i løpet av 2-3 år.
5. Spørretimen ble et sammensurium av påstander der ingenting hang sammen: Støre klarte ikke å forklare hvorfor mer kraft og nett skal gi en lavere strømpris i Norge. Han klarte ikke å forklare hvorfor Norge rett som det er angivelig har «tørrår», og han hoppet over spørsmålet om hvordan de kostbare «klimatiltakene» påvirker klimautviklingen. Han tok det som gitt at klimatiltakene virker. – Noe de ikke gjør.
Konklusjonen blir derfor: Prisøkningen på strøm gir staten kolossale inntekter. Bare halvparten betales tilbake til forbrukerne. Resten av milliardtjueriet skal brukes til å finansiere en vindkraftutbygging nesten ingen vil ha. Grunneiere og kommuner som er i tvil, skal tilbys millioner av «verdiskapningen». Men det er ikke inntekter fra vindturbiner og kraftnett kommunene skal få penger fra. Kommunene skal i realiteten få ekstra millioner fra den «liberaliserte» overprisen på kraft som kommunenes egne husstander og lokale bedrifter er påtvunget av Støre og Solberg. Er dette verdensrekord i økonomisk svindel?
Skal venstresida omfavne nazistene i Ukraina?
Av Pål Steigan - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/skal-venstresida-omfavne-nazistene-i-ukraina/
Vi hadde aldri trodd at det skulle være nødvendig å stille dette spørsmålet, men etter innlegget fra Jonas Bals i Klassekampen 11. januar der han går til angrep på Rødts tidligere nestleder, Marielle Leraand, og skriver at hun og hennes «fredsvenner er en karikatur», er det dessverre grunn til å stille dette spørsmålet.
Jonas Bals er rådgiver i LO og han regner seg til og blir regnet til venstresida. Men man blir i tvil når han skriver:
«Marielle Leraand skriver i Klassekampen 7. januar at krigen i Ukraina er en «proxykrig mot Russland». Hun beskriver den ukrainske verdighetsrevolusjonen i 2014, som mobiliserte hundretusener av ukrainere til kamp mot politivold og for demokrati, som et statskupp utført av «Nato-vennlige væpna høyreaktivister». Hun går også langt i å hevde at det ukrainske folket ikke er så forent i kampen mot Russland som det vestlige «narrativet» skal ha det til.»
Her ser vi at Bals identifiserer seg med sjøloppfatninga til dem som sto bak Maidan. Han kaller det, akkurat som de gjør, for en «verdighetsrevolusjon», men den var ikke mye verdig.
Se for eksempel på Oliver Stones dokumentarfilm: Ukraine on fire. (Den er tungt sensurert i den CIA-kontrollerte sosiale mediene, med det lar seg gjøre å få sett den:
Den ukrainske TV-kanalen 112UA hadde i 2019 planlagt å vise Oliver Stones dokumentar «Revealing Ukraine», men høyreekstreme demonstranter omringet TV-bygningen og ansatte i kringkastingen mottok en rekke trusler. Det som imidlertid ble utslagsgivende var at TV-bygningen ble beskutt med et prosjektil, antakelig fra en granatkaster. Dette melder 112UA.
Ehor Benkendorf, som er direktør for TV-kanalen, appellerte til presidenten og sikkerhetstjenesten om å sørge for at kanalen kan få arbeide i fred.
Også ukrainske Unian melder om dette.
Det mest åpenbare statskuppet i historien
Det er ikke bare Marielle Leraand som kaller det som skjedde 22. februar 2014 for det statskupp. Det gjorde også Klassekampens Peter M. Johansen:
Les: Det skjedde et kupp i Kiev natt til 22. februar 2014.
Og i desember 2014 ble dette bekreftet av George Friedman, president for den amerikanske geopolitiske etterretningsplattformen STRATFOR, i et intervju:
Russland definerer hendelsen som fant sted i begynnelsen av dette året [i februar 2014] som et kupp organisert av USA. Og faktisk var det det mest åpenbare [kuppet] i historien.
I motsetning til europeiske observatører, var Atlanic Council, til tross for at de var sterkt for NATO, raskt til å merke seg at Maidan-revolusjonen var blitt kapret av visse oligarker og ultranasjonalister. Den bemerket at reformene lovet av Ukraina ikke var blitt gjennomført, og at vestlige medier holdt seg til en kritisk «svart-hvitt»-fortelling.
En telefonsamtale avslørt av BBC mellom Victoria Nuland, daværende assisterende utenriksminister for Europa og Eurasia, og Geoffrey Pyatt, USAs ambassadør i Kiev, viser at amerikanerne selv valgte ut medlemmene av den fremtidige ukrainske regjeringen, i strid med Ukrainere og europeere. Denne samtalen, som ble berømt takket være Nulands berømte «F*** the EU!»
I CIAs arkiv finnes kopier av ei bok med en artikkel av Kevin C. Ruffner med tittelen: Cold War Allies: The Origin of CIA’s Relationship with Ukrainian Nationalists.
Det går fram av teksten at dette samarbeidet startet umiddelbart etter annen verdenskrig og at CIA utmerket godt visste at det var nazikollaboratører de samarbeidet med.
Arkivreferansen lever ikke rom for mye tvil: «STUDIES IN INTELLIGENCE NAZI – RELATED ARTICLES». CIAs tette samarbeid med ukrainske fascister og ultranasjonalister var et hjertebarn for CIA-sjef Richard Helms.
Les også: Vesten samarbeidet med nazister for å gjennomføre kuppet i Ukraina i 2014
Bals hvitvasker Stepan Bandera
Bals liker ikke at Marielle Leraand skriver en del om Stepan Bandera:
«På Facebook-veggen til Leraand får talløse Putin-apologeter stå uimotsagt mens de gjentar russisk propaganda. Strået de klynger seg til, og som Leraand også gjør en hel del ut av i sitt innlegg her i avisa, handler om Stepan Bandera. Han kjempet en stund på tyskernes side mot Sovjet under annen verdenskrig , før han endte opp i en tysk konsentrasjonsleir.»
Nå er det ikke bare Leraand som kritiserer dyrkinga av Stepan Bandera i Ukraina.
Da Ukrainas nasjonalforsamling vedtok å forby kommunismen og å hylle fascister i ukrainsk historie, og gjøre det ulovlig å kritisere dem, ble det for mye. I følge Jerusalem Post har Simon Wiesenthal Center uttalt følgende:
The passage of a ban on Nazism and Communism equates the most genocidal regime in human history with the regime which liberated Auschwitz and helped end the reign of terror of the Third Reich, said Wiesenthal Center director for Eastern European Affairs Dr. Efraim Zuroff.
In the same spirit the decision to honor local Nazi collaborators and grant them special benefits turns Hitler’s henchmen into heroes despite their active and zealous participation in the mass murder of innocent Jews. These attempts to rewrite history, which are prevalent throughout post-Communist Eastern Europe, can never erase the crimes committed by Nazi collaborators in these countries, and only proves that they clearly lack the Western values which they claim to have embraced upon their transition to democracy, he added.
Israels president Reuven Rivlin besøkte Kiev og holdt en tale til nasjonalforsamlinga Verkhovna Rada i anledning 75-årsdagen for jødemassakrene ved Babij Jar. Til ei forsamling full av tilhengere av fascisten Stepan Bandera og den ukrainske nazi-organisasjonen OUN sa han blant annet følgende:
Omkring 1,5 millioner jøder ble drept på territoriet til det moderne Ukraina under den annen verdenskrig, ved Babij Jar og mange andre steder. De ble skutt i skogene, nær grøfter og diker og så skuffet ned i massegraver. Mange av kollaboratørene som utførte disse forbrytelsene var ukrainere, inkludert OUN-militser, som utmerket seg spesielt ved å spotte jøder, drepe dem eller overlevere dem til tyskerne.
OUN-parolen Slava Ukrayini
Bals liker heller ikke at Leraand kritiserer parolen Slava Ukrayni.
Bandera eier ikke hilsenen Slava Ukrayni, det gjør de 40 millionene ukrainere som nå kjemper en eksistensiell kamp, for å unngå å havne under Putins støvler.
Nå har jo Bjørgulv Braanen og Klassekampen allerede hvitvasket denne parolen og gjort den til sin, så er kommer Bals bare etter.
Om akkurat denne parolen skriver den engelske utgaven av Wikipedia (oversatt av oss, red.):
Uttrykket «Slava Ukraini!» (Ære til Ukraina!) dukket opp i militære grupperinger under den ukrainske uavhengighetskrigen (fra 1917 til 1921). Det ble en del av det sentrale ordforrådet til ukrainske nasjonalister på 1920-tallet.
OUN-UPAs formelle hilsen er skrevet på ukrainsk på to av de horisontale linjene: «Ære til Ukraina—ære til (hennes) helter»
Det moderne svaret «Heroiam slava!» (Ære til heltene!) dukket opp på 1930-tallet blant medlemmer av Organisasjonen av ukrainske nasjonalister (OUN) og den ukrainske opprørshæren (UPA) som begynte å bruke dette slagordet for å minnes veteraner fra 1918 til 1921 i den ukrainsk-sovjetiske krigen og den bredere ukrainske krigen av uavhengighet. Hilsen «Ære til Ukraina! Ære til heltene!» ble et offisielt slagord for Stepan Banderas OUN-B i april 1941.
Alt dette vet naturligvis en belest mann som Bjørgulv Braanen. Og det vet antakelig Bals også, men han har stilt seg som oppgave å hvitvaske nazistene i Ukraina, og da blir det sånn. For å komme opp i 40 millioner ukrainere må Bals riktignok inkludere befolkninga på Krim og i Donbass, og de sistnevnte har jo i åtte år ført en eksistensielle kamp for å overleve angrepene fra det regimet i Kiev som Bals støtter så helhjertet.
Og det er en viss logikk i det, for skal man framstille NATOs stedfortrederkrig mot Russland som en «frigjøringskrig mot Russland» ender man opp med å glorifisere nazistene, for de er utvilsomt de beste og mest motiverte soldatene i denne krigen. De er NATOs «frigjøringshelter».
Kinas vitenskapelige overlegenhet endrer maktbalansen
Av skribent - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/kinas-vitenskapelige-overlegenhet-endrer-maktbalansen/
Kina publiserer nå flere vitenskapelige artikler av høy kvalitet enn noen annen nasjon – og USA er og bør være bekymret
I en artikkel i The Conversation som også er gjengitt i Asia Times formidler Caroline Wagner resultatet av sin granskning at Kinas, USAs og Europas posisjon innenfor vitenskapelig forskning av høy kvalitet. Wagner forsker innen vitenskap og teknologi og dets forhold til politikk, samfunn og innovasjon, med særlig vekt på internasjonalt samarbeid.
Vi gjengir deler av hennes artikkel:
Med minst ett mål er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet . Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.
Jeg er en policyekspert og analytiker som studerer hvordan statlige investeringer i vitenskap, teknologi og innovasjon forbedrer sosial velferd. Mens et lands vitenskapelige dyktighet er noe vanskelig å kvantifisere, vil jeg hevde at mengden penger brukt på vitenskapelig forskning, antall vitenskapelige artikler publisert og kvaliteten på disse oppgavene er gode målestokker.
Kina er ikke den eneste nasjonen som drastisk har forbedret sin vitenskapelige kapasitet de siste årene, men Kinas fremgang har vært spesielt dramatisk. Dette har gjort amerikanske politiske eksperter og myndighetspersoner bekymret for hvordan Kinas vitenskapelige overlegenhet vil endre den globale maktbalansen. Kinas nylige fremgang er et resultat av år med statlig politikk som tar sikte på å være toppen innen vitenskap og teknologi. Landet har tatt eksplisitte skritt for å komme dit det er i dag, og USA har nå et valg å ta om hvordan de skal svare på et vitenskapelig konkurransedyktig Kina.
Vekst over flere tiår
I 1977 introduserte den kinesiske lederen Deng Xiaoping de fire moderniseringene, hvorav den ene var å styrke Kinas vitenskapssektor og teknologiske fremskritt. Så sent som i 2000 produserte USA mange ganger så mange vitenskapelige artikler som Kina årlig. Imidlertid har Kina i løpet av de siste tre tiårene eller så investert midler for å øke den innenlandske forskningskapasiteten, sende studenter og forskere til utlandet for å studere, og for å oppmuntre kinesiske bedrifter til å gå over til å produsere høyteknologiske produkter.
Siden 2000 har Kina sendt anslagsvis 5,2 millioner studenter og forskere for å studere i utlandet. De fleste av dem studerte realfag eller ingeniørfag. Mange av disse studentene ble igjen der de studerte, men stadig flere vender tilbake til Kina for å jobbe i ressurssterke laboratorier og høyteknologiske selskaper.
I dag er Kina nummer to etter USA i hvor mye de bruker på vitenskap og teknologi. Kinesiske universiteter produserer nå det største antallet ingeniørdoktorgrader i verden, og kvaliteten på kinesiske universiteter har blitt dramatisk forbedret de siste årene .
Produserer mer og bedre vitenskap
Takket være all denne investeringen og en voksende, dyktig arbeidsstyrke, har Kinas vitenskapelige produksjon – målt ved antall totalt publiserte artikler – økt jevnt over årene. I 2017 publiserte kinesiske forskere for første gang flere vitenskapelige artikler enn amerikanske forskere.
Men kvantitet betyr ikke nødvendigvis kvalitet. I mange år avskrev forskere i Vesten kinesisk forskning som lav kvalitet og ofte som ganske enkelt å imitere forskning fra USA og Europa. I løpet av 2000- og 2010-tallet fikk mye av arbeidet som kom fra Kina ikke betydelig oppmerksomhet fra det globale vitenskapelige samfunnet.
Men ettersom Kina har fortsatt å investere i vitenskap, begynte jeg å lure på om eksplosjonen i mengde forskning ble ledsaget av bedre kvalitet.
For å kvantifisere Kinas vitenskapelige styrke, så kollegene mine og jeg på siteringer. En sitering er når en akademisk oppgave blir referert – eller sitert – av en annen artikkel. Vi vurderte at jo flere ganger en artikkel har blitt sitert, jo høyere kvalitet og mer innflytelsesrik er arbeidet. Gitt den logikken, bør de øverste 1% av de mest siterte artikler representere det øvre sjiktet av høykvalitetsvitenskap.
Med minst ett mål er Kina nå verdensledende når det gjelder å produsere vitenskap av høy kvalitet. Forskningen min viser at kinesiske forskere nå publiserer en større del av de 1 % mest siterte vitenskapelige artikler globalt enn forskere fra noe annet land.
Mine kolleger og jeg telte hvor mange artikler publisert av et land som var i topp 1% av vitenskapen målt ved antall siteringer i ulike disipliner. Vi gikk år for år fra 2015 til 2019, og sammenlignet deretter forskjellige land. Vi ble overrasket over å finne at kinesiske forfattere i 2019 publiserte en større prosentandel av de mest innflytelsesrike avisene, med Kina som kunne vise til 8422 artikler i toppkategorien, mens USA hadde 7959 og EU hadde 6074. I bare ett nylig eksempel fant vi at i 2022 publiserte kinesiske forskere tre ganger så mange artikler om kunstig intelligens som amerikanske forskere; i topp 1% mest siterte AI-forskning, overgikk kinesiske artikler amerikanske artikler med et 2-til-1-forhold. Lignende mønstre kan sees med Kina som leder blant de 1% mest siterte artikler innen nanovitenskap, kjemi og transport.
Vår forskning fant også at kinesisk forskning var overraskende ny og kreativ – og ikke bare kopierte vestlige forskere. For å måle dette, så vi på blandingen av disipliner referert til i vitenskapelige artikler. Jo mer mangfoldig og variert den refererte forskningen var i en enkelt artikkel, desto mer tverrfaglig og nyskapende vurderte vi arbeidet. Vi fant ut at kinesisk forskning var like innovativ som andre land med beste resultater.
Til sammen antyder disse tiltakene at Kina nå ikke lenger er en imitator eller produsent av kun lavkvalitetsvitenskap. Kina er nå en vitenskapelig makt på linje med USA og Europa, både i kvantitet og kvalitet.
Kommentar: Dette er en tendens vi har påvist lenge
Faste lesere av steigan.no vil vite at vi har fulgt denne utviklinga lenge og påvist med internasjonalt kontrollerbare data hvotrdan Kina går forbi Vesten på område etter område når det gjelder forskning og teknologi.
Les for eksempel: Kina regner med å bli teknologisk supermakt
En side ved dette som vi har påpekt er hvordan Kina nå er den dominerende makta i verden innen patenter og industridesign. Se denne grafen fra WIPO:
Made in China 2025
I 2015 lanserte president Xi Jinping Kinas mål fram mot 2025, det som blir kalt Made in China 2025. Landet tar sikte på å gå fra å ha en eksportdrevet økonomi til å ha en innovasjonsdrevet økonomi.
I offisiell kode går denne planen ut på å ha en økonomi som er innovasjonsdrevet, som legger vekt på kvalitet over kvantitet, som har en sterk økologisk dimensjon og fostrer menneskelig talent.
For å bryte ned disse kodene kan man si at Kina ønsker å erobre den høyeste delen av den globale produksjonskjeden. Den hjemlig produksjonen av høyteknologikomponenter skal øke til 40% i 2020 og 70% i 2025.
Det dreier seg om:
1) Avansert informasjonsteknologi
2) Automatisert og robotisert maskinindustri
3) Luftfarts- og romteknologi
4) Skipsutstyr og høyteknologisk skipsfart
5) Høyteknologisk jernbaneutvikling
6) Kjøretøyer med nye energisystemer
7) Ny energiproduksjon
8) Moderne landbruk
9) Nye materialer
10) Biopharma og avanserte medisisnske produkter
Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».
«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig.»
Kina går forbi i forskning også. I 2018 var Kina ledende forskningsnasjon på 32 av 138 felter bare forbigått av USA som var ledende på 82 områder. Men Kina haler innpå. I 2017 var landet ledende på 25 områder. Målt i antall fagfellevurderte forskningsartikler har Kina allerede gått forbi USA på områder som kjemi, datavitenskap, energi, fysikk og astronomi, engineering og så videre. USA holder fortsatt en del viktige førsteplasser og er fortsatt en ledende forskningsnasjon, men tendensen er klar: De blir tatt igjen og forbigått. I antall patentsøknader er Kina alt forbi USA (kilde World Intellectual Property Organization WIPO):
Kinas akilleshæl innen datateknologi har vært at landet har vært avhengige av USA-produserte datachips. Handelskrigen har gjort at Kina setter store krefter inn på å rette opp dette misforholdet, og det er litentvil om at de kommer til å klare det, siden de alt leder på nært beslektede felter, slik som kunstig intelligens (AI) og hardware.
Se også Scimago Journal & Country Rank:
Så det er liten tvil. Basert på harde fakta er Kina i ferd med å gå forbi eller har allerede gått forbi USA på område etter område, og det går historisk sett veldig fort.
Pentagon opphever vaksinetvangen for soldatene
Av red. PSt - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/__trashed-17/
Pentagon droppet formelt sitt Covid-19-vaksinasjonspåbud 10. januar 2023 skriver Politico.
Vaksinepåbudet har vært omstridt og har splittet USA. Det har tvunget mer enn 8400 soldater ut av militæret for å nekte å adlyde ordre da de nektet å ta vaksinen. Tusenvis av andre søkte religiøse og medisinske fritak. Austins notat avslutter disse fritaksforespørslene.
Det var Austin som innførte påbudet i august 2021 etter at Pfizer-vaksinen ble godkjent av Food and Drug Administration.
Omtrent 99% av aktive soldater i marinen, luftforsvaret og marinekorpset har fått vaksinen, og 98% av hæren. Vakt- og reservestyrkene er lavere, men er generelt mer enn 90 %.
Austin roser sjøl sitt eget påbud og hevder at det «har reddet mange liv».
I tillegg til å avslutte politikken med å dimmitere soldater som nekter å ta vaksinen, sier Austins notat at de som søkte fritak og ble nektet vil få journalene sine oppdatert og eventuelle irettesettelsesbrev vil bli fjernet.
De som ble utskrevet for å nekte å adlyde en lovlig ordre om å ta vaksinen, fikk enten en hederlig utskrivning eller en generell utskrivning under hederlige vilkår.
En episode som fikk veldig stor medieomtale og skape mye panikk var da USS Theodore Roosevelt, marinens hangarskip som ble tatt ut av tjeneste i Guam i 10 uker tidlig i 2020 da mannskapene ble smittet av det nye viruset. Mer enn 1000 besetningsmedlemmer ble til slutt smittet, og en sjømann døde. Til tross for all den katastrofestemningen som ble skapt var altså mannskapenes Infection Fatality Rate bare 0,1 prosent, noe som ikke burde ha utløst nasjonale katastrofetiltak, etter vår vurdering.
Les: Fagfellevurdert studie: faren for å dø av covid-19 har vært forsvinnende liten
Vaksinedødsfall også i de militære styrkene?
Det foreligger ikke noe offisielt fra Pentagon om vaksineskader eller vaksinedødsfall, men det gir et signal når nettavisa American Military News omtaler den meningsmålinga som vi omtalte i går i artikkelen: Brister demningen?
De skriver:
Omtrent halvparten av amerikanerne mener at COVID-19-vaksinene har forårsaket bivirkninger som har bidratt til et betydelig antall uforklarlige dødsfall, ifølge en ny undersøkelse.
Undersøkelsen til Rasmussen Reports, som ble utført fra 28. til 30. desember, fant at 49 prosent av amerikanske voksne tror det er sannsynlig at bivirkninger av covid-19-vaksiner har forårsaket et betydelig antall uforklarlige dødsfall, inkludert 28 prosent som anså det som «veldig» sannsynlig.»
Ytterligere 37 prosent av de spurte sa ikke at et betydelig antall dødsfall kan tilskrives vaksinene, inkludert 17 prosent som sa at det «ikke er i det hele tatt sannsynlig» at vaksinebivirkninger har forårsaket dødsfall. Ytterligere 14 prosent av de spurte var usikre på om covid-vaksinebivirkninger har forårsaket betydelige dødsfall.
Mistilliten til vaksinene var sterk på tvers av partigrensene. Ifølge Rasmussen Reports mente 51 prosent av de demokratiske respondentene det var sannsynlig at vaksinebivirkninger forårsaket et betydelig antall dødsfall, sammenlignet med 56 prosent av de republikanske respondentene og 42 prosent av uavhengige.
Pentagon i 2021: «Sjeldne hjertebetennelsestilfeller knyttet til covid-19-vaksiner»
I 2021 skrev Pentagon-avisa Military.com:
En ny studie av amerikanske militære fant høyere forekomst av hjertebetennelse enn forventet etter COVID-19-vaksiner. Det er et funn som forskere fra forsvarsdepartementet sier at man bør gjøre oppmerksom på tmyokarditt er en potensiell bivirkning av vaksinasjonene.
I en artikkel publisert tirsdag i JAMA Cardiology beskrev leger i den amerikanske hæren, marinen og luftvåpenet 23 tilfeller av myokarditt hos tidligere friske menn som utviklet tilstanden innen fire dager etter å ha mottatt en COVID-19-vaksine.
Leger ville ha forventet å finne åtte eller færre tilfeller av myokarditt blant de 436 000 mannlige militærmedlemmene som fikk to mRNA-skudd, ifølge studien. Men 20 militærmedlemmer utviklet betennelse etter sin andre dose, inkludert 14 etter Moderna-skuddet og seks etter Pfizer-skuddet. Tre utviklet tilstanden etter sin første vaksine.
Alle var tidligere friske og i fysisk form, og ingen viste tegn på å ha akutt COVID-19 sykdom eller annen infeksjon, ifølge rapporten.
En sentral rådgiver for FDA trekker vaksinene i tvil
NBC News skriver:
En sentral rådgiver for Food and Drug Administrations vaksinepanel stiller spørsmål ved om flere Covid booster-skudd er nødvendig for friske, yngre mennesker.
Bevisene for de nye versjonene av vaksinene for omicron-varianten av koronaviruset, som FDA godkjente i august, er «underveldende» og viser ikke at de er mye bedre enn de originale skuddene skrev Dr. Paul Offit, en barnelege som er en ledende ekspert på vaksine og infeksjonssykdommer, onsdag i New England Journal of Medicine.
Kommentar: Fortellingen rakner!
Krigen i Ukraina begynte i 2014, ikke i 2022
Av leserinnlegg - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/krigen-i-ukraina-begynte-i-2014-ikke-i-2022/
Uttalelse om Ukraina fra Norge Kommunistiske Parti
En svært alvorlig situasjon har utviklet seg i og rundt Ukraina de siste årene. Etter kuppet i Ukraina i 2014, som brakte påfølgende reaksjonære regjeringer (inkludert den nazistiske Azov-bataljonen og Høyre sektor), til makten, ble befolkningen i de østlige provinsene Donbass i åtte år brutalt angrepet og bombet av regimet i Kiev med støtte fra USA, EU og NATO. Aldri før har så mye avansert våpen blitt frakta til et land utenom NATO.
Krigen i Ukraina startet ikke 24. februar 2022 da den russiske hæren startet sitt militære angrep i Ukraina. I de foregående årene hadde NATO utviklet sine planer om å utvide sin rekkevidde, og å omringe Russland militært i et belte fra Østersjøen til Bulgaria, sammen med utplassering av tropper og missilforsvarsskjold i Polen og Romania. Mer enn 14 000 mennesker mistet livet innen 2022.
USA trakk seg tilbake fra store nedrustningsavtaler og gjennomførte militære manøvrer og forskjellige provokasjoner langs grensene til Russland, spesielt fra 2020. Så seint som den 9. november i år brukte NATO Andøya som utgangspunkt for Rapid Dragon, et våpensystem som sender ut langdistanse kryssermissiler som droppes fra fallskjerm. Dette er en klar provokasjon som setter sikkerheten for Norge på spill. Etter å ha angrepet land i Europa, Asia og Afrika, siktet NATO åpent mot Russland. Lenge før krigen brøt ut var det allerede diskusjoner i gang om Ukrainas tilslutning til NATO.
Folkene i Russland og Ukraina levde fredelig sammen innenfor rammen av Sovjetunionen, der Sovjetunionens broderlige bånd og samlende ånd la til rette for folkegruppenes store sosiale, vitenskapelige og økonomiske prestasjoner. Oppløsningen av Sovjetunionen, til tross for folkeavstemningen i 1991, som overveldende gikk inn for å opprettholde USSR, førte til gjenoppretting av kapitalismen og akutte sosiale problemer og tilbakeslag. Kontrollen ble overtatt overalt av de privatiserte selskapene og de store monopolene i alle sektorer og politiske liv.
Vi avviser den anti-sovjetiske og antikommunistiske retorikken om bolsjevikene og oktoberrevolusjonen. I forbindelse med Ukraina, var det nettopp Sovjetunionen som etablerte Ukraina med de landegrensene som ble realisert etter oppløsninga. NKP oppfordrer til slutt til å arbeide for en fredelig løsning på konflikten ved dialog og forhandlinger, og fordømmer NATOs ekspansjonistiske strategi. Norge er mer enn medskyldig ved å være det landet som gir mest til Ukraina i forhold til BNP. Vi legger også til rette, med den nye basepolitikken, for at Norge provoserer Russland militært.
I vestlige medier snakkes det nå om at de begynner å bli lei av hele Ukraina-spørsmålet, ikke minst er de provosert over at Zelenski ga Russland skylda for bomba som falt over Polen, når bevisene viste at den var ukrainsk.
Årsaken til at de vestlige mediene var ærlige i denne sammenheng, kan være at de ikke lenger kan sende tilstrekkelig med våpen for å takle det russiske angrepet, og at de foreløpig ikke vil starte tredje verdenskrig militært ved å sende inn natotropper.
Vi beklager det fortsatte tapet av uskyldige liv under krigen i Ukraina. Tusenvis av ofre og vanvittige ødeleggelser! Den politiske manipulasjonen, dobbeltmoralen og den voksende propagandaen fra Vesten og NATO for å utvide sin militære og hegemoniske dominans på europeisk og verdensnivå, gjør at folkene i Europa og verden betaler en høy pris med denne krigen. Vi avviser de økonomiske sanksjonene fra USA og EU mot Russland, som skaper lidelser for vanlige folk og ikke er egnet til annet enn å erstatte den russiske naturgassen med den amerikanske som gir profitt til monopolene i USA og EU.
Ja til fred! Nei til NATO!
Alexander N. Sørnes
På vegne av NKPs fredskomité
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Martin Luther King: Fiende av staten
Av skribent - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/martin-luther-king-fiende-av-staten/
King hadde ikke bare en drøm i talen på Washington Mall, skriver veteranen James Rothenberg. Han lærte oss at amerikansk militær vold i utlandet speiler undertrykkelsen hjemme.
Av James Rothenberg, Common Dreams, 9. januar, 2023
En ting om veteraner: Alle er for dem. Men hva omfatter det egentlig? Hvordan kom de hit? Og hva med veteranene som kommer?
World Veterans Federation (WVF) er et internasjonalt nettverk bestående av 172 veteranorganisasjoner fra 121 land som representerer rundt 60 millioner veteraner over hele verden. Den fungerer som en humanitær, freds- og rettferdighetsforkjemper, ikke bare for veteraner, men også for krigenes ofre. Av de 121 landene med 60 millioner veteraner, inneholder ett land rundt 19 millioner – over 30 prosent – av alle verdens veteraner. Det er USA.
Hvorfor så mange? USA representerer bare 4,25 prosent av verdens befolkning. Den overdimensjonerte representasjonen, der vi dramatisk overgår andre land når det gjelder å produsere veteraner, gjentas i våre fengsler, der vi fengsler mer enn 20 prosent av hele verdens fengselsbefolkning og det gjentas i våre rutinemessige skyteepisoder, der vi eier 42 prosent av verdens privateide våpen.
Veterans For Peace (et amerikansk medlem av WVF), ble dannet i 1985. Det sannsynlige er at du aldri har hørt om den. Den lider av mangel på anerkjennelse, særlig blant medlemmer av Kongressen, nettopp fordi den står i opposisjon til USAs angrepskriger (Irak i 2003 som karakterisert av FNs daværende generalsekretær Kofi Annan).
Det er irrasjonelt å hedre veteraner og skape dem samtidig. Over 99 prosent av våre levende veteraner har ikke kjempet i forsvarskriger! Det betyr noe når veteraner skapes i kriger for en uspesifisert (eller falsk) nasjonal interesse. Dette er ikke et trivielt poeng.
Utenrikspolitikk er en blindsone for amerikanere. Dette ble en del av Martin Luther Kings budskap. Han sa at hvis du vil forstå hva som skjer i Amerika, så se forbi det – til hva Amerika gjør i utlandet. Den militære volden vi sår i utlandet speiler volden til de undertrykte her hjemme.
[Relatert: Den liberale forakten for Martin Luther Kings siste år]
King hadde ikke bare en drøm på Washington Mall. Hvis det var alt som skulle til, ville han ikke ha blitt en fiende av staten. Med et ekstremt mot krevde King sosial og økonomisk rettferdighet av sitt land.
Uten å innse det enorme komplimentet den ga Karl Marx og kommunismen, betraktet staten ham som en kommunist for å kreve sosial og økonomisk rettferdighet. Hva er det mest radikale? Be om slike rettigheter, eller nekte folket disse rettighetene.
Det er over et halvt århundre siden drapet på King, som led martyrdøden i en alder av 39 år. Vi utnytter hans minne hvert år med en nasjonal fridag som bærer hans navn, men vi har ikke beveget oss en tomme nærmere å omforme vårt eget land på verdensscenen for å eksemplifisere hvordan det kan være hjemme.
Med mindre vi virkelig forsvarer landet vårt – og ikke den såkalte nasjonale interessen som representerer klasseinteressene til den 1 prosenten – er den beste måten å hedre veteraner, ikke med 10 prosent avslag og takk for din tjeneste. Fred, ikke krig, er måten å hedre veteranenes ofre på. Dette er det sentrale temaet i Veterans For Peace.
For mulig endring må disse tingene kreves, men hvem får stille krav til Washington? Den øverste 1-prosenten eier 32,3 prosent av landets formue, mot de nederste 50 prosentene som eier bare 2,6 prosent. Halve landet eier praktisk talt ingenting.
Det kreves en totalitet av de nederste 90 prosentene, som eier 30,2 prosent, for å nærme seg formuen til 1-prosenten. Dette har selvfølgelig ingen effekt på maktbalansen. De nederste 90 prosentene er så delt at det ikke er morsomt, og selv om de ikke var det, styrer de ingenting. Den velstående delen mellom 91 prosent og 99 prosent styrer heller ikke noe. Den øverste 1-prosenten – selv om de ikke nødvendigvis er enige med hverandre – styrer landet.
Når det gjelder allmennheten, er det å sette sin lit til USAs høyesterett nødt til å skuffe. I store deler av sin historie har domstolen vært på feil side av folket. Uansett hva annet som kan sies om den, er vår siste konservative domstol trofast mot sine røtter.
For eksempel gjør Citizens United-kjennelsen det mulig for 1 prosent (selskaper, plutokrater og Wall Street) å bruke ubegrensede midler på valg. Det er en rett linje fra dette til grunnlovsfedrenes lovfesting av eiendomsrett (land, kapital, patriarkat, slaver) i vår grunnlov. Det var det de ønsket.
John Jay – en av grunnlovsfedrene, medforfatter av Federalist Papers, og den første amerikanske høyesterettsjustitiarius – uttrykte prinsippet veldig tydelig: «De som eier landet burde styre det.» For alle tomme ord om demokrati, det er slik det ble designet, og det er slik det har vært.
James Rothenberg, fra New York State, er medlem av Veterans For Peace.
Denne artikkelen er fra Common Dreams.
Martin Luther King: Enemy of the State
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
70 prosent av Kongressen i USA bestukket av BigPharma
Av red. PSt - 13. januar 2023
https://steigan.no/2023/01/70-prosent-av-kongressen-i-usa-bestukket-av-bigpharma/
Medlemmer av Senatet og Representantenes hus i USA blir rikelig betalt av de farmasøytiske gigantene. En analyse viser at i koronaåret 2020 var det 72 av Senatets 100 senatorer og 302 av de 435 medlemmene av Representantenes hus som ble betalt av BigPharma. Det er 70 prosent. Det er derfor ikke noe overraskende at Kongressen alltid gjør som de farmasøytiske selskapene ønsker til tross for at de er de notorisk mest forbryterske selskapene i USA.
Det var institusjonen STAT, eid av The Boston Globe, som påviste dette.
I artikkelen More than two-thirds of Congress cashed a pharma campaign check in 2020, new STAT analysis shows skriver de:
Syttito senatorer og 302 medlemmer av Representantenes hus innløste en sjekk fra farmasøytisk industri foran valget i 2020. Dette representerer mer enn to tredjedeler av kongressen. Tallene kommer fram i en STAT-analyse av føderale data.
Pfizers politiske aksjonskomité (PAC) bidro alene med penger til 228 lovgivere. Amgens PAC donerte til 218, noe som betyr at hvert selskap bidro til å finansiere kampanjene til nesten halvparten av lovgiverne på Capitol Hill. Totalt ga sektoren 14 millioner dollar.
Omfanget av utgiftene fremhever legemiddelindustriens fortsatte innflytelse i Washington. Sjøl etter år med kritikk fra Kongressen og Det hvite hus over høye priser, er det fortsatt rutine for de folkevalgte som regulerer helsevesenet å godta sekssifrede summer.
Funnene i STAT-undersøkelsen av legemiddelindustriens politiske bidrag, kommer også rett etter et ekstraordinært år for farmasøytisk industri. I 2020 støttet den føderale regjeringen seg sterkt på legemiddelprodusenter for å utvikle Covid-19-vaksiner med lynets hastighet – og bidro til å rehabilitere industriens omdømme og politiske troverdighet i prosessen.
Les også: Vaksineindustriens kriminelle rulleblad
STATs analyse inkluderer et interaktivt kart som lar leserne se bidragene mellom individuelle legemiddelindustri-PACer og stater, lovgivere og kongressdistrikter. Den bygger på en tidligere analyse STAT publisert før valget, og inkluderer nå fullstendige data for 2020.
Donasjoner fra selskaper som Pfizer og Amgen er blant de mest synlig utbredte.
Pfizer, som uten tvil spilte den største rollen i vaksinekjøpet i 2020, hadde også et vanvittig år politisk. I tillegg til å gi omtrent 1 million dollar til medlemmer av kongressen, skrev Pfizer også sjekker til 1048 individuelle kandidater til delstatspolitikere.
Også 2400 representanter i delstatsforsamlingene ble betalt av BigPharma: Pharma funded more than 2,400 state lawmaker campaigns in 2020, new STAT analysis finds
Stort sett var farmasøytisk industris utgifter på linje med andre store industrier. I følge en litt bredere oversikt over givere etter bransje ga mektige sektorer som advokatfirmaer, olje- og gasselskaper og kommersielle banker, litt mer enn farmasøytisk industri gjorde i 2020. Andre, som flyselskaper og tobakk, ga dramatisk mindre.
I Washington sier man: We have the best Congress money can buy.
Når man så Kongressen oppføre seg som ungjenter på rockekonsert under Vladimir Zelenskys tale lurer man på om utsagnet, enda så ironisk det er, treffer helt. Hadde det ikke vært en idé å late som om man respekterte velgerne i det minste?
Men ekspresident Jimmy Carter treffer i hvert fall: