Nyhetsbrev steigan.no 12.12.2023
Bakgrunnen for nettavisa steigan.no
Ikke bare avis, men også en kunnskapsbase og et oppslagsverk
I 2025 stenges 2G – det vil bli dyrt for mange virksomheter og privatpersoner
Kjerkol ga ufullstendig og unøyaktig informasjon til Stortinget om lovendring
Hvor pålitelig er EUs klimamodell?
Krigsdagbok del 87 – 30. september til 9. oktober 2023
46 grader i skyggen, men arbeidet venter ikke
Bakgrunnen for nettavisa steigan.no
Av Pål Steigan - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/bakgrunnen-for-nettavisa-steigan-no/
I tre korte foredrag forklarer sjefredaktør Pål Steigan bakgrunnen for og oppgavene til nettavisa steigan.no.
Her er første foredrag:
En omtrentlig analyse av innholdet i dagens steigan.no er slik:
Ca. 18.000 artikler.
Ca. 1000 forfattere fra fem kontinenter.
Mer enn 200 millioner tegn. Noe som tilsvarer 250 bøker på 400 sider med 2000 tegn per side, eller 11 hyllemeter.
Over 300.000 lenker til kilder som kan kontrolleres av hvem som måtte ønske det.
Fullstendig søkbar database med mange forskjellige søkemuligheter.
Bygger på en filosofi som handler om å gjøre kunnskap og innsikt tilgjengelig for alle for å legge grunnlag for et virkelig demokrati.
Gratis for alle og 100% finansiert av leserne. Ingen økonomiske bindinger, helt uavhengig.
Les også:
En virkelig kunnskapsbase
Av Pål Steigan - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/en-virkelig-kunnskapsbase/
I tre korte foredrag forklarer sjefredaktør Pål Steigan bakgrunnen for og oppgavene til nettavisa steigan.no. Dette er foredrag nummer to som handler om hvordan en skal utvikle en kunnskapsdatabase.
Steigan sier om seg sjøl at han leste leksikon som sengelektyre fra han var guttunge. I 1985 ble han ansatt som leksikonredaktør i J. W. Cappelens forlag og fikk i oppgave å digitalisere folagets leksikonbase og leksikonproduksjon. Dette førte også til at han ble deltaker i ei prosjektgruppe for bruk av on-line databaser sammen med Nasjonalbiblioteket og kolleger fra andre norske forlag. I 1987 var han redaktør for det første europeiske leksikonet på CD-ROM og ga seinere ut Nordens første multimedialeksikon på CD-ROM. På 1990-tallet ledet han Cappelens prosjekt med å legge leksikonet ut på nettet og CAPLEX på internett så dagens lys i 1997, fem år før Wikipedia.
Regjeringa Jagland inviterte i sin tid til opprettelsen av en Nasjonal kunnskapsbase og sammen med dataeksperten Steve Pepper skrev Steigan en kronikk i Aftenposten om det de kalte en åpen og demokratisk nasjonal kunnskapsbase. Artikkelen åpnet slik:
«Da Denis Didérot og Jean d’Alembert skapte Den store encyclopedien i Frankrike på 1700-tallet hadde de som mål å samle all sin tids kunnskap i dette verket. Deres erklærte hensikt var å bryte elitenes kunnskapsmonopol og bringe kunnskapen til folkeflertallet, slik at det kunne bane vei for et folkestyre.»
Steve samlet disse tankene i et viktig dokument som kan lastes ned her. Steigan var en sentral bidragsyter til Kunnskapsforlagets forslag til opplegget for en nasjonal kunnskapsbase.
Men som kjent tapte valget og Kristin Clemet la ned hele prosjektet.
Tankene som lå bak forslaget om en nasjonal kunnskapsbase er ført visere av Steigan i nettavisa steigan.no.
Ikke bare avis, men også en kunnskapsbase og et oppslagsverk
Av Pål Steigan - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/ikke-bare-avis-men-ogsa-en-kunnskapsbase-og-et-oppslagsverk/
I tre korte foredrag forklarer sjefredaktør Pål Steigan bakgrunnen for og hensikten med nettavisa steigan.no. Her i det tredje og siste foredraget forklarer han hvordan du kan bruke nettavisa som et oppslagsverk og en kunnskapsbase for å jobbe videre med de sakene vi publiserer.
I den offentlig tilgjengelige databasen til steigan.no ligger det nå over 18.000 artikler. Alle sammen er søkbare og de er igjen lenket opp mot eksterne kilder og referanser som leserne kan benytte seg av eller kontrollere. Et forsiktig anslag sier at det ligger noe i overkant av 300.000 eksterne lenker i databasen. Vi har som politikk å kontrollere kildene våre og i den grad det er mulig finne fram til den opprinnelige kilden og ikke bare omtalen av den. Eksempelvis foretrekker vi å finne fram til CIAs egne dokumenter på CIA.gov, framfor bare å vise til en omtale av dem.
Jeg var leksikonredaktør i femten år og hadde det privilegiet at jeg fikk redigere Europas første leksikon på CD-ROM fram til en utgave av Cappelens leksikon CAPLEX som nettleksikon fem år før Wikipedia, og prøvde derfor å bygge noe av denne erfaringa inn i steigan.no. Hvis jeg hadde visst hvor stort det skulle bli, ville jeg ha bygd inn en del flere verktøy og skapt noen bedre strukturer. Men det er fullt ut brukbart som verktøy.
Her skal vi gi noen tips om hvordan du kan dra nytte av det.
Enkelt: Søking i fri tekst
På forsida av steigan.no finner du et søkefelt:
Der kan du taste inn det du leter etter. La oss si elektrifisering. Da finner du ca. 240 artikler. Mange av dem er skrevet av Odd Handegård. Hvis du vil finne fram til alle de artiklene Handegård har skrevet, kllkker du på forfatternavnet:
Da vil du se at Odd Handegård har skrevet hele 296 artikler på steigan.no. Han er en meget produktiv og svært etterrettelig bidragsyter.
Søk på emner
Vi har lagt inn en del emnetagger i databasen. En del av dem finner du i en ordsky nederst på forsida:
Klikk på Ukraina, så vil du få opp cirka 1820 artikler, hvorav omtrent halvparten ble publisert i perioden fra 2014 og opp til den russiske invasjonen 24. februar 2022.
Kategorier
Mens du er inne på sida som viser de 1820 treffene på Ukraina, vil du se at det ligger en spalte med kategorier til venstre. (Her skulle jeg gjerne ha gjort en bedre jobb, men de lar seg fint bruke.) Klikk på Helse. Da omdannes plutselig forsida seg til ei nettavis om helsespørsmål, og du finner over 2230 slike artikler. En artikkel vil som oftest ha flere kategorier og tagger, slik at du vil finne kryssreferanser av forskjellige slag.
Et emne som er ytterst aktuelt er forsøkene på å forby kontanter. Øverst i nettleseren kan du skrive: https://steigan.no/tag/kontanter/. Da får du opp rundt 40 artikler.
Klassekamp, 520 artikler.
Kilder
Som nevnt prøver vi så langt det i det hele tatt lar seg gjøre å oppgi alle våre kilder og dessuten gå så langt opp til originalkilden som mulig. Det betyr at vi bruker kilder på mange språk og fra alle kontinenter. Vi er blitt beskyldt for å bruke russiske kilder, og sjølsagt bruker vi russiske kilder. Enhver journalist som er verdt saltet sitt må vise til russiske kilder hvis oppgavene er å vise til hva russiske myndigheter sjøl sier. Men vi bruker i mye større grad vestlige kilder. Russiske RT.com er brukt som kilde i ca. 520 artikler, mens Aftenposten opptrer som kilde i ca. 730 artikler, Reuters 810 artikler. CIA opptrer som kilde i ca. 40 artikler. Financial Times forekommer som kilde i over 400 artikler. Regjeringen.no, 650 artikler. Titusenvis av lenker går til fagartikler innenfor svært mange emner. Vi har for eksempel vist til The Lancet i over 120 artikler.
Forfattersøk
Vi har publisert artikler av nesten 1000 forfattere, nesten 400 av dem er registrert i databasen ved navn. De som er registrert slik kan man finne igjen, slik vi viste med Handegård. Slik som Seymour Hersh. Eller John Pilger.
Menylinja
I menylinja finnes det også noen emner for grovinndelig av stoffet:
Klikk på Kultur, så framstår forsida som ei kulturavis.
Bruk av lenker
Mange forfattere er svært flinke til å bruke lenker, og det drar vi og leserne naturligvis nytte av. Se bare hvordan James Corbett dokumenterer hvordan mediene går i flokk og følge når de skriver om «konspirasjonsteorier«:
Vil du ha en link? Vel, jeg har ikke én lenke til deg; Jeg har dusinvis.
Du skjønner, det merkelige med denne «Hvorfor tror folk på konspirasjoner?»-artikkelen er at den ikke har blitt skrevet bare en eller to ganger. Den er skrevet hundrevis av ganger av hundrevis av forskjellige journalister, og den er publisert BBC og FiveThirtyEight og Vox og American Psychological Association og The New York Times og PsychCentral og Addiction Center og LSU og Technology Review og National Geographic og Verywellmind og Business Insider og Psychology Today og Harvard og LiveScience og Scientific American og NBC News og The Conversation og Intelligencer og Time og The Guardian og Popular Mechanics og til og med den mest prestisjefylte av journalistiske institusjoner, goop. (Ja, goop!)
Og det er ikke bare i skriftlig form. Det er også en videorapport som er arkivert av CBC og Channel 4 og CNBC og Channel 4 (igjen) og DNews og StarTalk og 60 Minutes og Time og DNews (igjen) og Big Think og Al Jazeera og the Weekly og Tech Insider og Inverse og Dr. Todd Groge og euronews og CBS News og The University of Chicago.
Nevnte jeg at det også er en podcast? Vel, det er det, og det er produsert av Ava Lassiter og NPR og Radio Times og NPR (igjen) og LSE og Bill Gates og NPR (igjen igjen) og The Anthill og Speaking of Psychology og NPR (atter igjen) og Big Brains og NPR (atter atter igjen).
Covid-19
Vil du ha artikler om covid-19, finnes det naturligvis en emneknagg om det. Per i dag ca. 1710 artikler.
Lek litt med det sjøl
Det er mange flere muligheter og vi håper at du vil finne stoff som du er spesielt interessert i, og at våre dokumentasjoner og kilder vil inspirere deg til å grave videre på egen hånd. Ha en utsøkt dag!
«Israel taper denne krigen»
Av Pål Steigan - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/israel-taper-denne-krigen/
En av verdens mest avanserte hærer mot en gerilja med lette våpen på et lite og avgrenset område der den sterkeste er villig til å bruke en hensynsløshet som vi knapt har sett maken til i nyere tid. Resultatet skulle gi seg sjøl: Den sterkeste og mest brutale vil vinne. Men Israel har ikke vunnet til nå og Tony Karon og Daniel Levy i den amerikanske nettavisa The Nation mener at det er grunn til å hevde at:
Israel Is Losing this War
De argumenterer slik med utgangspunkt i angrepet til Hamas 7. oktober:
Overraskelsesangrepet nøytraliserte israelske militære installasjoner, brøt opp portene til verdens største friluftsfengsel og førte til en grufull og rasende aksjon der rundt 1200 israelere, minst 845 av dem sivile, ble drept. Den sjokkerende lettheten som Hamas brøt israelske linjer med rundt Gazastripen minnet mange om Tet-offensiven i 1968. Ikke bokstavelig talt – det er store forskjeller mellom en amerikansk ekspedisjonskrig i et fjernt land og Israels krig for å forsvare en okkupasjon hjemme, ført av en borgerhær motivert av en følelse av eksistensiell fare. I stedet ligger nytten av analogien i den politiske logikken som former en opprørsoffensiv.
I 1968 tapte de vietnamesiske revolusjonære slaget og ofret mye av den underjordiske politiske og militære infrastrukturen de tålmodig hadde bygget opp over år. Likevel var Tet-offensiven et nøkkeløyeblikk i USAs nederlag – om enn til en enorm kostnad i vietnamesiske liv. Ved samtidig å iscenesette dramatiske, høyprofilerte angrep på mer enn 100 mål over hele landet på en enkelt dag, knuste lettbevæpnede vietnamesiske geriljaer illusjonen om suksess som ble formidlet til den amerikanske offentligheten av Johnson-administrasjonen. Det signaliserte til amerikanerne at krigen som de ble bedt om å ofre titusenvis av sønnene sine for var uvinnelig.
Den vietnamesiske ledelsen målte virkningen av sine militære handlinger ved deres politiske effekter snarere enn ved konvensjonelle militære tiltak som soldater og materiell tapt eller territorium vunnet. Og dermed også Henry Kissingers klagesang fra 1969: «Vi kjempet en militær krig – våre motstandere kjempet en politisk krig. Vi søkte fysisk utmattelse – våre motstandere siktet mot vår psykologiske utmattelse. I prosessen mistet vi en av kardinalmaksimene for geriljakrig av syne: Geriljaen vinner hvis den ikke taper. Den konvensjonelle hæren taper hvis den ikke vinner.»
Det er riktignok kommet fram i ettertid at angrepet til Hamas var godt kjent lang tid i forveien av den israelske etterretningstjenesten. Les: New York Times: Israel visste om Hamas’ angrepsplaner over ett år før. Det har også kommet fram at mange av de drepte sivile israelerne ble drept av sine egne under kampene 7. oktober. Vi vil jo også reservere oss mot deres omtale av IDF.
Men det forandrer ikke logikken i argumentasjonen til Tony Karon og Daniel Levy.
Israel taper denne krigen.
Moralsk har de tapt den for lenge siden ved at landet har mistet siste resten av den respekten det tross alt hadde. Den jødiske forfatteren og journalisten Gideon Levy skriver om Israels terror og deres behov for dessuten å håne og ydmyke palestinerne:
«Som om alt dette ikke var nok – tusenvis av døde barn, dødstallene nærmer seg 20.000, hundretusener som ble rykket opp fra hjemmene sine, titusenvis av sårede og sulten, sykdommen og ødeleggelsene i Gaza – på På toppen av dette må [gazanerne] også ydmykes. Ydmyket til kjernen, slik at de lærer.
Det er ikke noe større bevis på at vi har mistet veien enn de foraktelige forsøkene på å ydmyke palestinerne slik at alle skal se det. Det er ikke noe større bevis på moralsk svakhet enn behovet for å ydmyke dem i deres nederlag.»
Regionens asymmetriske krig mot Israel
Motstandsaksen i Midtøsten er allerede i krig med Israel. Dette skjer på tre områder:
Det mest spektakulære er Jemen som har innledet en krig mot Israels sjøtransport i Rødehavet. Ifølge United Kingdom Trade Operations har houthiene beskutt et israelsk skip i Bab el Mandeb ved utløpet av Rødehavet. Houthiene har avanserte droner som kan senke skip. Og de har bevist sin vilje til å gjøre det.
Netanyahu har truet Jemen med militære gjengjeldelser, men får svar fra fra houthienes leder som sier: «Hvis Israel gjennomfører noen angrep mot folket vårt, vil vi ikke nøle med å rette presise angrep mot sensitive områder (Dimona kjernefysiske anlegg).»
Dette har ført til at Israels tredje største havn, i Eilat ned Rødehavet, nå ligger tom med de økonomiske ringvirkningene det vil ha.
Den andre delen av motstandsaksen som er i krig med Israel er Hezbollah i Libanon. Og Hezbollah har våpen som overgår de lette våpnene til Hamas med flere størrelsesordner.
Hezbollah retter nå mange angrep mot Nord-Israel uten at Israel har funnet noe måte å slå tilbake på:
Det neste kan bli de okkuperte Shebaa Farms og Golanhøydene.
Den tredje fronten mot USA/Israel er den lavintense, men effektive krigen mot USAs okkupasjonsstyrker i Irak og Syria.
Er araberstatene impotente overfor Israel?
Araberstatene har søkt støtte i Kina og i Russland for motstanden mot Israels krig i Gaza. Og de har fått markant politisk støtte i Beijing og Moskva. Men sjøl har de gjort lite, tilsynelatende. Det er lett å se disse regimene som feige, betalt av USA og kontrollert av herskere som ikke akkurat er folkenes venner.
Men det er mer ved dette enn man ser ved første blikk. Saudi-Arabia, Emiratene og de andre oljediktaturene er det de er, men geopolitisk er de på full fart bort fra USA. Alliansene med Kina og Russland er reelle, og Vladimir Putins tour de force i Midtøsten var den reine seiersparaden.
Men også dette er asymmetrisk. Tiltakene vil komme på mange plan, ikke minst økonomisk, og det kommer til å smerte slik verken Vesten eller Israel har følt smerte før.
Israel har eksistert i 75 år. At denne staten vil kunne feire sin 100-årsdag blir stadig mer tvilsomt. Og det er deres eget verk.
– Kom ut av pandemitåken!
Av red. PSt - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/kom-ut-av-pandemitaken/
Høyre, Ap og Sp har funnet sammen om å opprette nye pandemifullmakter for fremtidige regjeringer. Det er et slag under beltestedet mot Stortinget som øverste folkevalgte organ, og et alvorlig inngrep i folks frihet. Forslaget bør avvises – og det er ennå tid.
Dette skriver Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo i en kronikk i VG. Vi siterer noen utdrag.
Tirsdag ligger det an til at flertallet på Stortinget – Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet – vil vedta permanent å overføre svært inngripende pandemi-fullmakter fra Stortinget til ikke-folkevalgte helsebyråkrater.
Regjeringen vil innføreendringer i Smittevernloven som gir regjeringen og byråkratiet mulighet til å pålegge folk til å gå i isolasjon eller karantene ved fremtidige smitteutbrudd, uten å be om Stortingets tilslutning.
Forslaget vil altså gi norske byråkrater en generell fullmakt til å innføre ekstremt inngripende tiltak i folks liv.
Det er ikke demokratisk holdbart
Trekløveret Ap, Sp og Høyre kan se ut til å ha mistet gangsynet i den per nå ikke-eksisterende kampen mot smitte av ulik sort.
Stortinget er landets øverste folkevalgte organ, men dersom Høyre sikrer flertall for regjeringens forslag, vil Stortingets mulighet til å kontrollere at ikke enkeltmenneskers grunnlovfestede rettigheter overkjøres av helsemyndighetene i praksis være fjernet.
Her kommer vi til det ironiske i saken: Selv om trioen selv sier i sin innstilling at deres forslag vil føre til inngrep i menneskerettighetene og Grunnloven, mener de likevel at det er hensiktsmessig at fremtidige regjeringer ikke skal måtte gå til Stortinget i hver enkelt sak for å få lov til å påføre enkeltmennesker strenge frihetsbegrensninger.
Allerede her er den logiske kortslutningen soleklar.
De vet hva de gjør, men hvor lett de tar på nordmenns menneskerettigheter og Grunnlovens vern er uforståelig.
Og Bjørlo avslutter slik:
Før representantene fra Høyre, Arbeiderpartiet og Senterpartiet går inn i stortingssalen for å banke gjennom dette forslaget tirsdag kl. 15 – mot viljen til en samlet opposisjon for øvrig – håper jeg de stopper opp og tenker seg om en gang til.
Nå er det på tide å komme seg ut av pandemitåken.
Gi makten tilbake til Stortinget og friheten tilbake til folket.
Les også:
VG på lederplass: – Galskap å endre smittervernloven
Morten Walløe Tvedt, som er professor i rettsvitenskap, skriver i en artikkel i KSU.no at helseminister Kjerkol Kjerkol ga ufullstendig og unøyaktig informasjon til Stortinget om lovendringa.
Venstres stortingsrepresentant Alfred Bjørlo har helt rett. Dette handler om den totale mangelen på respekt for Grunnloven som Høyre og Arbeiderpartiet, dessverre med Senterpartiet på slep, også viser denne gangen.
Også FRP-leder Sylvi Listhaug ber regjeringa om å snu i denne saka:
Frp-leder Sylvi Listhaug anklager Høyre og regjeringspartiene for å innføre nye pandemi-fullmakter som kan sette Stortinget til side i en krisesituasjon. Hun ber Erna Solberg (H) om å snu.
Embetsmannsstaten er på vei tilbake, og denne gangen skal embetsmennene sitte i Brussel, Davos eller New York.
Oppmøte ved behandling i Stortinget
I dag 12. desember klokka 15 skal forslaget opp til behandling i Stortinget. Det hadde vært en fordel publikumsplassene i salen hadde vært fullsatt slik at så mange som mulig skal være vitner til det som skjer. Samtidig kan politikerne ha godt av å vite at velgerne følger med.
Les også:
I 2025 stenges 2G – det vil bli dyrt for mange virksomheter og privatpersoner
Av Romy Rohmann - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/i-2025-stenges-2g-det-vil-bli-dyrt-for-mange-virksomheter-og-privatpersoner/
Telenor og Telia har bestemt at de stenger 2G nettet i 2025. Dette får sjølsagt store konsekvenser for mange tjenester og svært mye utstyr må byttes ut. Tjenester som blir berørt av slukkingen av 2G, er blant annet trygghetsalarmer, heistelefoner/-alarmer, husalarmer for innbrudd og brann, fjernstyring av varme, som for eksempel «ring hytta varm», helserelatert kommunikasjonsutstyr, fotlenker og overvåkningstjenester for vann- og avløpstjenester, for vannverk, vannmålere, kloakk- og renseanlegg.
I mars 2022 foretok Telenor en opptelling av slikt utstyr og da var det rundt 900.000 2G enheter som måtte skiftes ut, det var 70 prosent av IoT-enhetene i Telenor-nettet støtter kun 2G.
Det er altså mye som kan gå galt dersom disse enhetene ikke byttes ut med 4G- og 5G-utstyr før 2025 er omme. Men nedleggingen av 2G-nettet har vært varslet siden august 2014, så de aller fleste som eier IoT-enheter eller selger maskin til maskin-kommunikasjon, burde være klar over at 2G-utstyret de måtte ha, snart går ut på dato.
200.000 trygghetsalarmer og 35.000 heiser mister kontakten med omverdenen når 2G-nettet stenger. Dette skriver Aktuell Sikkerhet 28. november 2023 så vi er tydeligvis ikke forberedt.
Mange folk som har eCall (Emergency Call) i bilene sine vil etter dette ikke ha den sikkerheten de tror de har. Trykker du på eCall knappen i dag utløser det et nødsignal til nødetatene. Signalet inneholder blant annet informasjon om bilens posisjon, samt informasjon om bilens utstyr og tilstand.
eCall er en knapp som sender et nødsignal til det felleseuropeiske alarmnummeret 112. Alle biler som har blitt solgt i EU-området etter at denne avtalen var på plass skal være utstyrt med satellittposisjonering (GPS) og kommunikasjon via mobiltelefonnettet (GSM).
eCall er et av tiltakene som har fulgt med gjennomføringen av ITS-direktivet. Direktivet ble ferdigbehandlet av EU-parlamentet i 2010.
Norge undertegnet sammen med enkelte medlemsland i EU og deler av bilindustrien, et ikke-bindende avtalememorandum om gjennomføringen av eCall i 2006.
Datatilsynet har vært opptatt av at personvernet ivaretas i dette og har understreket at dette må være frivillig.
Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet skriver på sin hjemmeside:
Telenor og Telia har varslet at de planlegger å stenge ned 2G-nettene i 2025.
Alle som bruker utstyr som kommuniserer, både som privatpersoner og profesjonelt, må være klar over at en rekke tjenester og utstyr vil bli berørt av dette.
Hvem er det som bestemmer denne nedstigninga av 2G nettet? Jo, dette er det mobiloperatørene sjøl som gjør. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet skriver dette:
Tilbyderne som eier mobilnettene vurderer hvordan frekvensressursene best kan anvendes for å gi brukere gode, fremtidsrettede, sikre og rimelig tjenester. Det er mobiloperatørene selv som tar avgjørelsen om utfasing av mobilteknologi ut ifra forretningsmessige og nettverkstekniske vurderinger, som for eksempel avveiningen mellom kostnader for å opprettholde 2G-nettet, og utbygging av nett basert på ny teknologi.
Mange kommuner har sikkert forberedt dette og fornyet mye av utstyret, dette har sikkert tatt store jafs av allerede slukne kommunekasser. Det er ganske spesielt at mobiloperatører kan ta slike avgjørelser helt på egenhånd basert på sine forretningsmessige vurderinger, men slik er det jo i vår verden.
Her kommer også en liten påminnelse fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet om hva du bør gjøre, eller kanskje hva vi som privatpersoner er nødt til å gjøre dersom vi ikke vil sitte der en dag uti 2025 uten å få opp garasjedøra eller hva nå enn vi har som bruker 2G.
Jeg regner med at Kriminalomsorgen ordner med fotlenkene 😉 men om ikke, kommer det vel en vår også i 2025*
*(Slipp fangene fri det er vår, komedie fra 1975 regissert og skrevet av Tage Danielsson)
En hel mengde systemer som antakelig er helt brukbare må byttes ut på grunn av denne avgjørelsen, og dette gjøres i ei tid hvor «bærekraft» liksom skal være en av de viktige elementene i all planlegging.
Men vi veit jo at mye av dette bare er en unnskyldning for mange for å tjene mer, og ikke ta vare på og gjenbruke, slik som folk flest ville definert begrepet.
Les også: The main advantage of 2G: low power
Kjerkol ga ufullstendig og unøyaktig informasjon til Stortinget om lovendring
Av red. PSt - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/kjerkol-ga-ufullstendig-og-unoyaktig-informasjon-til-stortinget-om-lovendring/
12. desember skal Stortinget stemme over en ny § 4-3a i smittevernloven. Den foreslåtte forskriftshjemmelen flytter makt fra Stortinget til helsebyråkratene. Stortinget blir i praksis bedt om å gi fra seg makt. Dette skriver professor Morten Walløe Tvedt i KSU.no. Tvedt er professor i rettsvitenskap.
Da den foreslåtte lovendringen ble debattert i Stortinget 8. desember, hevdet helse- og sosialminister Ingvild Kjerkol at det er «Kongen i statsråd» som skal ha hjemmel til å innføre diverse begrensninger i bevegelsesfriheten, men i lovforslaget står det bare «Kongen».
Forskjellen er helt avgjørende, skriver professor Tvedt.
«Formuleringen «Kongen i statsråd» betyr hele regjeringen og innebærer at myndigheten ikke kan delegeres til Helsedirektoratet. Når ordet «Kongen» brukes alene, kan regjeringen overføre myndigheten til å vedta forskrift om isolat til for eksempel helsedirektøren. Helse- og omsorgsministeren ga inntrykk av at bestemmelsen kun skal brukes i helt ekstraordinære tilfeller, men ingenting i ordlyden stiller slike krav. Ordlyden i ny § 4-3a bør klart bruke «Kongen i statsråd», dersom Kjerkol mener at vedtaket må fattes av Regjeringen.»
Etter dagens regelverk kan isolering vedtas for bestemte personer i 7 dager.
Slik lovforslaget er utformet vil Helsedirektoratet kunne vedta isolering, karantene og andre begrensninger i bevegelsesfriheten for en lengre periode og for hele befolkningen.
Dette nevnte ikke Kjerkol i stortingsdebatten 8. desember.
Sett fra et menneskerettighetsperspektiv er det naturligvis mye mer betryggende at en lege fatter et kortvarig enkeltvedtak enn at Helsedirektoratet vedtar en forskrift som gjelder på ubestemt tid.
Professor Tvedt skriver:
I sitt innlegg viste Kjerkol til § 7-12, som er smittevernlovens mest omfattende kompetansebestemmelse. Her gis det hjemmel til å sette andre lover til side for å håndtere en smittevernsituasjon. Bestemmelsen i § 7-12 har imidlertid en demokratisk sikkerhetsventil, som andre deler av smittevernloven ikke har.
Hver gang regjeringen vedtar en forskrift etter denne bestemmelsen, må forskriften snarest sendes over til Stortinget. Stortinget har dermed en umiddelbar lovfestet kontrollmulighet overfor regjeringen. Om den foreslåtte lovendringen vedtas, vil Stortinget ikke ha denne kontrollmuligheten som de har i dag etter § 7-12 for disse aller mest inngripende forskriftene.
Det betyr at hvis Stortinget mener at helsedirektøren har gått for langt etter smittevernloven § 4-3a, vil de folkevalgte ikke kunne oppheve forskriften. En mulighet for å oppheve forskriften bør bygges inn i smittevernlovens § 4-3a. Uten en slik regel har Stortinget ingen umiddelbar kontroll med regjeringen, slik de i dag har for bruk av smittevernlovens § 7-12.
Også i WHO
Som vi har skrevet tidligere foreligger det også forslag til regelendringer i International Health Regulation (IHR) som vil gi generaldirektøren i WHO myndighet til å pålegge medlemslandene rettslig bindende anbefalinger om isolering, karantene og begrensninger i bevegelsesfriheten. Det er også foreslått at henvisningen til menneskerettigheter skal tas ut.
Regjeringas forslag til endringer i § 4-3a forhåndsoppfyller endringesforslagene i IHR som innebærer at Norge vil bli forpliktet til å ha en helseforvaltning som direkte kan sette i verk WHO-generaldirektørens anbefalinger direkte i norsk rett uten at Stortinget involveres.
Helse- og omsorgsdepartementet forhandler om ny helsejus i hemmelighet i WHO.
Professor Tvedt spør:
Hvorfor opplyser ikke Helse og omsorgsministeren Stortinget om sammenhengen til IHR?
Lovendringene som er til behandling på tirsdag er dramatiske for demokratiet og menneskerettighetene. Det er alvorlig at helse- og omsorgsministeren gir ufullstendig og unøyaktig informasjon om lovendringen.
Oppmøte ved behandling i Stortinget
I dag 12. desember klokka 15 skal forslaget opp til behandling i Stortinget. Det hadde vært en fordel publikumsplassene i salen hadde vært fullsatt slik at så mange som mulig skal være vitner til det som skjer. Samtidig kan politikerne ha godt av å vite at velgerne følger med.
Hvor pålitelig er EUs klimamodell?
Av Jan Herdal - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/hvor-palitelig-er-eus-klimamodell/
Helt fra kretser i USA begynte å kjøre påstanden om menneskeskapt global oppvarming, har det vært klart at det ikke er temperaturen som teller lenger, det er de som måler den. Slike indikasjoner på manipulering av dataene er tallrike.
Allerede i 2015 skrev Klimarealistenes Petter Tuvnes dette om klimamodellenes havari.
Det eneste som er nytt, er at motforestillingene på nettet langt på vei er systematisk silt ut av vestlige søkemotorer, ved hjelp av søkealgoritmene. Credo er at diskusjonen er over, nå må det «handles». Et slikt credo er verken demokratisk eller journalistisk, det er autoritær fjernstyring.
Søkemotoren Yandex gir fortsatt et mer balansert resultat, omtrent som Google for 10-15 år siden.
Norske medier melder om rekordmessige hopp i global temperatur både i september og november. Faktisk noe av det mest ekstreme som er «målt», akkurat i rett tid til FNs klimakonferanse. Ja, så ekstremt at det var vanskelig å skjønne, selv for de som tror på målingene.
Her bør det vel skytes inn at en klimaperiode er på 30 år. Enkeltår, for ikke å snakke om enkeltmåneder, har ikke noe med klima å gjøre. Det er vær. Men de duger godt til å skape hysteri.
Kilde for de sensasjonelle tallene er EUs klimabyrå som bygger på modellen ERA5, en ny versjon som ble tatt i bruk i 2019. Hvor nøytralt er et klimabyrå som er dedikert til påstanden om den menneskeskapte, globale oppvarmingen?
Som nettstedet Værstat skriver, er det viktig å være klar over at temperaturestimatene ikke er direkte målinger av temperatur. Målingene kjøres nå som før gjennom en databasert beregningsmodell som «justerer» resultatene, i dette tilfellet altså ERA5. Dette gir rikelige manipuleringsmuligheter.
Værstat er herved anbefalt. Mannen bak, Ole Østlid, er en person med integritet, kunnskap, evne og mot til å tenke sjøl, samt vilje til å undersøke virkeligheten bak de hysteriske oppslagene.
Østlid dokumenterer betydelige avvik i ERA5 i forhold til offisiell statistikk fra Meteorologisk Institutt. Det groveste eksemplet: ERA5 beregnet rundt 5,3 grader temperaturavvik for Tromsø for februar 2023, mens MIs målinger viste 2,6 grader, en forskjell på 2,7 grader.
Østlid tok opp saken med de ansvarlige i EUs klimabyrå. De erkjenner feilberegninger, og lover bot og bedring, men erklærer at det er «veldig lokalt». Nå kan vi vel trygt anta at det ikke er mange som etterprøver de lokale dataene fra ERA5 slik Østlid har gjort for Norges del.
Naturlige spørsmål er derfor:
1. Hvor mange slike «lokale avvik» er det som aldri blir oppdaget?
2. Når et lokalt avvik kan komme opp i 2,7 grader, hvor mye er desimalene bak komma i datamodellene verdt?
Forvent ikke slike kritiske spørsmål fra de kontrollerte mediene, like lite som det kan forventes på områder som covid og Ukraina. De deler agenda med en globalistisk maktelite, også på dette området.
David Lappis kjente temperaturgraf for vår mellomistid Holocene, som nå har vart i ca. 11.000 år, er basert på de amerikanske GISP2 iskjerneprøvene av Grønlandsisen som går fram til år 1855. Ifølge disse målingene er oppvarmingen i vår tid liten i forhold til hva som har skjedd tidligere i Holocene.
Forskere har kommet fram til at den globale temperaturen følger Grønlands med en forsinkelse på 15-25 år.
Grafen viser at de høyeste temperaturene var tidlig i perioden. Da var CO2-innholdet i atmosfæren langt lavere enn i dag. Siden har temperaturen falt gradvis (glattet, grønn kurve). Fallet synes å gå sakte i retning av en ny istid. Den seneste utviklingen på kloden har bestått i at et femtitall istider på ca. 100.000 år hver, er avløst av mellomistider (som vår) med en varighet på 10-15 000 år.
Den grønne, glatte kurven viser at temperaturen på Grønland i Holocene fram til år 1855 sank med ca. 1,5 grader.
På den blå kurven ser vi temperatursvingninger på inntil 3,5 grader. Til og med i den fallende siste del av grafen ser vi 3 navngitte varmeperioder som alle har vært varmere enn i dag. Men merk, varmetoppene har dessverre blitt gradvis mindre.
Dagens temperaturmålinger starter der temperaturen er rundt et absolutt lavmål i Holocene. Verden har sakte begynt å karre seg opp fra temperaturer som hadde alvorlige, til dels grusomme, økonomiske og sosiale virkninger.
Selv ifølge manipulerte målinger har temperaturen i vår tid hittil bare økt med ca. 1 grad, fra en av de kaldeste periodene i Holocene. En global oppvarming på 2 grader vil bringe oss opp på den gunstige temperaturen i romertida. Med 1,5 grad når vi ikke en gang toppen i middelalderen.
Hvis ikke temperaturen fortsetter å øke et par hundreår til, men begynner å vende nedover igjen før det, vil det bli en ubehagelig påminnelse om at den neste istida kan være nærmere enn vi tror.
Følg meg gjerne på X/Twitter: @JanHerdal
Krigsdagbok del 87 – 30. september til 9. oktober 2023
Av Lars Birkelund - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/krigsdagbok-del-87-30-september-til-9-oktober-2023/
Dette er 87. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
30. september
3. august 2021 sa Jens Stoltenberg at NATO hadde levert våpen for ytterligere 70 millioner dollar til den afghanske hæren. Altså må han fortsatt ha hatt tro på at hæren ville klare seg. Tolv dager seinere overtok Taliban hovedstaden Kabul, regjeringskontorene, hæren og alle våpnene USA/NATO hadde gitt dem gjennom 20 år.
For to dager siden var Stoltenberg i Kiev der han lovte mer våpen til regimet der. Er det samme i ferd med å skje i Ukraina? Ting tyder på det. Som rapporter om at mer enn ti tusen ukrainske soldater skal ha overgitt seg til Russland. Som Stoltenbergs uttalelse om at hver meter Ukraina vinner er en meter tapt for Russland. Uttrykket ‘meter’ (altså ikke kilometer eller kvadratkilometer) er i seg sjøl et tegn på desperasjon. Sannsynligvis er det Russland som i sum har hatt mest framgang siden den mye publiserte «våroffensiven» til Ukraina.
Dessuten er krigsmotstanden økende i alle NATO-landene, sannsynligvis også i et av de mest propagandiserte landene: Norge. I forrige uke besluttet Polen å avslutte våpenleveranser til Ukraina. Og i dag kan NATO-landet Slovakia få en president som trekker Slovakia ut av krigen.
På den annen side er det Russland som har fordel av at krigen trekker ut, som Stoltenberg håper på. Men intet ville ha vært bedre enn at den tar slutt.
Seinere samme dag:
I dag er det 8 år siden Russland gikk inn i Syria. «Russland gjennomførte luftangrep MOT Syria», lød det da fra Ingvild Bryn på Dagsrevyen. Det var en løgn, da dette var noe Russland gjorde FOR Syria, etter at Syria hadde bedt om hjelp. Skjønt det er ikke sikkert at Ingvild Bryn visste bedre enn det hun ga uttrykk for.
Uansett, da dette skjedde hadde USA, Norge og andre NATO-land ført krig mot Syria i over 4 år, sammen med Israel og araberdiktaturer som Saudi Arabia og Qatar. Dette gjorde de hovedsaklig med leiesoldater, væpnede islamistgrupper/terrorister.
Verden holdt pusten. Men Russland berget Syria. For da Russland gikk inn kontrollerte IS, Al Qaeda og andre terror/opprørsgrupper opptil 80 prosent av Syrias territorium. Og Syria ba Russland om hjelp mot disse. Norge var med på å føre en politikk som hadde ført til at disse terrorgruppene hadde overtatt Syria hvis politikken hadde lyktes. Ja, Norge fører forsåvidt samme Syria-politikk i dag.
Nå har Syria med Russlands hjelp gjenvunnet mesteparten av landet. Men fortsatt okkuperer USA med kurdiske grupper omlag 30 % av Syrias territorium, ’tilfeldigvis’ de mest oljerike områdene hvorfra de stjeler Syrias olje. Og fortsatt bomber Israel Syria, om ikke daglig, så ca hver uke.
Flere av landene som var med i USA/NATOs koalisjon mot Syria har nå trukket seg og er snarere på Syria og Russlands side. Så jeg tror det kun er et tidsspørsmål før USA blir nødt til å avslutte sin okkupasjon og sitt tyveri av Syrias olje. Den som lever får se. Men ‘Syria-operasjonen’ viser at Russland vet hva de gjør, mens NATO-landene tramper inn som elefanter i en porselensbutikk uansett land. Og det har vestlige ledere kunnet gjøre fordi det ikke har hatt negative konsekvenser for seg sjøl. Men nå har de yppet til krig mot Russland…..
1. oktober
Skrekk og gru, Slovakia ligger an til å få en regjering som vil ha fred.
Historien gjentar seg kanskje ikke, men den ligner ofte. Foran EU-avstemningen i 1994 ble vi som stemte nei, 52 % av det norske folk, forsøkt stemplet som høyreekstremister. Nå vil vi som ha fred, en stadig større del av Europas befolkning, stemplet på lignende måte. Dette er en følge av at våpenindustrien så og si eier de store mediene.
Her er Nettavisen Jørn A. Sund-Henriksen. Først gledet han seg over valgdagsmålinger som ville ha sikret fortsatt krig i og om Ukraina. Men gleden ble kortvarig, som jeg påpeker i skjermdumpen, som også viser hvordan han reagerte. For Robert Fico og hans parti, som vant valget, har lovet å slutte med å levere våpen til Ukraina. Og da må han nødvendigvis være nazist og/eller kommunist, skal vi tro Henriksen. Men det bør vi ikke. Verken han eller andre av hans slag er troverdige.
Seinere samme dag:
Fredelig og demokratisk, har norske medier og politikere som Anniken Huitfeldt sagt om Ukraina. Løgn, har jeg og andre sagt, og blitt ‘belønnet’ med å bli kalt putinister, fascister etc.
I blant viser NRK at de kan opptre som uavhengig av Stortinget. På ‘Helgemorgen’ i dag var det en statsviter, Dag Einar Thorsen, som satte Huitfeldt på plass. Han sa at Ukraina er et «hybrid regime», en mellomting mellom demokrati og diktatur eller et mislykket demokrati, «et politisk system med klare autoritære trekk med høy grad av korrupsjon og fravær av åpen politisk konkurranse om den reelle politiske makten».
Som om jeg skulle ha sagt det sjøl. Kristin Skare Orgeret – professor i journalistikk og Maria Dahle, som er direktør for «Human Rights House» – utfyller bildet. Men legg merke til at de også synes å være instruert til å bruke begrepet «fullskala invasjon».
Programlederen spør Huitfeldt om hvordan hun kan være sikker på at de relativt nybevilgede 75 milliarder kronene ( i virkeligheten mer), som Norge skal gi til Ukraina kommer det ukrainske folket til gode. Det er et godt spørsmål, da Norges støtte til Ukraina siden 2014 har bidratt til krig og ødeleggelse av landet. Huitfeldts svar er at «vi samarbeider med andre land». Slik skyver hun ansvaret over på nettopp «andre». Og hun snakker sannsynligvis usant når hun sier at Ukraina har blitt mindre korrupt.
Skal man le eller gråte av politikere som Huitfeldt? De er en fare – ikke bare for land som Ukraina, Russland, Hviterussland og Syria – men også for Norge.
Dessverre er det få i Norge som får med seg det som blir sagt på Helgemorgen, som ikke er Dagsrevyen. Nyt likevel dette fra fra ca 1 time her:
https://tv.nrk.no/serie/helgemorgen-tv/202310/DNRR62007423/avspiller
2. oktober
Den polske statsministeren advarer Ukraina mot å knytte for tette bånd til Tyskland, fordi Tyskland kan komme til å gjøre en avtale med Russland uten å ta hensyn til Polen og Ukraina (som Tyskland har gjort innenfor EU tidligere). Deretter minner han om at det er Polen som har hjulpet Ukraina mest så langt.
3. oktober
Slovakia får antagelig en president som vil avslutte våpenleveranser til Ukraina. Medienes skittkasting begynte før han vant og vil antagelig øke framover. Klassekampen, Sissel Henriksen og Norwegian Helsinki Committee tar ledelsen i dag:
At det prorussiske populistpartiet Smer ble størst i valget i Slovakia lørdag, har først og fremst vekket bekymring fordi leder Robert Fico ønsker å avslutte militærhjelpa til Ukraina. Men både LHBT-rettigheter og kvinners og migranters rettigheter kan bli svekket med Fico som statsminister.
4. oktober
Hvem går Putins ærend, egentlig? (refusert av Klassekampen).
Det å «gå Putins ærend» er noe av det peneste som har blitt sagt om oss som er kritiske til NATO-ekspansjonismen og ikke minst Norge/NATOs våpenleveranser til regimet i Kiev, Ukraina. Ellers har det gått i karakteristikker som putinist, fascist, nazist og quisling. Det har til og med vanket voldstrusler og ønsker om landsforvisning.
Nå som den på forhånd oppskrytte og NATO-væpnede ukrainske våroffensiven ebber ut er det imidlertid flere og flere som tror at krigen vil føre til NATOs endelikt. INTET vil glede Putin mer.
Så hvem går Putins ærend, egentlig? Hvem, om ikke de som har ivret for NATO-utvidelsene, som støttet kuppet/revolusjonen i Ukraina i 2014, som siden da har støttet Kievs krigføring og som har deltatt i trakasseringen av oss som var/er kritiske til alt dette? Dette inkluderer som kjent storting og regjeringer siden 1990-tallet og nesten alle norske medier. Ja, til og med idretts-Norge og andre deler av Norges organisasjonsliv, som Helsingforskomiteen, har deltatt i mobbingen av oss som ville ha slutt på dette fordi vi skjønte at det var farlig.
Jeg har i alle fall god samvittighet, da jeg har advart mot denne utviklingen i mange år. Og særlig fra november/desember 2013 da jeg skjønte at vestlige medier og myndigheter støttet det som skulle bli et blodbad av et statskupp i Ukraina 22. februar 2014. Det var kjent at kuppet kunne føre til opprør i Donbass og på Krim, og dermed fare for krig. Allikevel ble det støttet av norske/vestlige medier og myndigheter. Så igjen: hvem går Putins ærend, egentlig, hvis det virkelig ender med at NATO blir oppløst og USA detronisert som supermakt?
5. oktober
USAs nykonservative ble utskjelt i Norge da de var del av George Bushs administrasjon og gikk til krig mot Irak i 2003. Og det var vel fortjent. Men nå som de er del av Joe Bidens administrasjon og fører krig mot Russland har de blitt ‘snille’. Nå blir de støttet av regjeringen, Stortinget og nesten alle norske medier, bortsett fra Steigan.no. Dette minner ellers om hvitvaskingen av ukrainske fascister.
Seinere samme dag:
Kajsa Ollongren, Nederlands forsvarsminister, sier at Ukraina er en billig måte å bekjempe Russland på.
Billig og til og med lønnsomt for vestlige ledere og våpenfabrikker, ja. Men ikke for de menneskene som har valgt dem og aller minst for Ukraina som kan ha mistet bortimot en halv million mennesker. Og det inkluderer ikke de millionene som har flyktet ut av landet og heller ikke hundretusenvis av ukrainere som har blitt lemlestet for resten av livet.
Samtidig demonstrerer igjen en vestlig leder at dette er Vestens eller NATO/EUs krig mot Russland, vel så mye som en krig mellom Russland og Ukraina. Og årsaken er at USA/NATO/EU i 2014 lyktes med å skaffe et regime av anti-russere som de siden har brukt mot Russland.
9. oktober
Norske mediers krigspropaganda er i blant så vulgær at den er på linje med Hitlers propaganda mot jødene. Som når Nettavisens Emil Johansen intervjuer en ‘ekspert’ som påstår at «Putin elsker at folk dør på bursdagen hans» og at Putin/Russland var delaktig i Hamas angrep på Israel.
Tidligere utgaver: @Krigsdagbok
46 grader i skyggen, men arbeidet venter ikke
Av skribent - 12. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/46-grader-i-skyggen-men-arbeidet-venter-ikke/
Yrke: matros, formue: null omhandler et dramatisk år i Kristian Stavnes liv. Boka er inspirert av virkelige hendelser, og handler om arbeid, vennskap, uvennskap og strid. Dette er en ekte havet, døden og kjærlighetsroman.
Jens Hoel (født 1951) har arbeidet som visergutt og kaiarbeider, i industrien, på bryggeri og skipsverft. Han har ti års fartstid som dekksgutt, lettmatros, matros og fungerende båtsmann. Etter tida til sjøs arbeidet han på et Oslo-hotell.
Jens Hoel har vært organisert i NNN, Jern- og metall, Sjømannsforbundet, Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og Fellesforbundet. Han har mange år bak seg som tillitsvalgt og var forbundsleder i Hotell- og restaurantarbeiderforbundet fra 1999 til 2004. Han har til sammen tjue år som skribent i ulike medlemsblad og fagblad.
Fra 1978 til 1983 skreiv han fra sjølivet i avisa Klassekampen under pseudonymet Kit Carson. Hans epistler ble forbilder for andre arbeiderkorrespondenter som Steppeulven, Maskinkjører’n med flere. Hoel er i dag pensjonist og bor i Ila i Trondheim.
Det var store ambisjoner knyttet til prosjektet med arbeiderkorrespondenter. Det handlet om å få fram og gir et rom for skribenter fra arbeiderklassen, et rom som ikke fantes, eller fantes i liten grad i Norge. Samtidig var det sterkt mislikt av folk som dyrker det vi kan kalle «journalismen» og griner på nesa over det som ikke er polert nok og ikke følger de normene som systemets medier dyrker. Naturligvis var ikke alt like bra. Men en god del av det som ble publisert var både friskt og nyskapende. Klassekampen hadde imidlertid ingen person som Arbeidermagasinets Nils Johan Rud, som for eksempel fikk fram og holdt handa si over en «griskokk» som Alf Prøysen. De som begynte i Arbeidermagasinet teller blant andre Tor Jonsson, Arthur Omre og Inger Hagerup. Men noen slik redaktør hadde ikke Klassekampen, så i 1983 ble arbeiderkorrespondansen nedlagt.
I steigan.no lever litt av tradisjonen videre gjennom at vi gjenutgir tekstene til Steppeulven og ved at vi gir plass for nye talenter som de systemvennlige mediene ikke vil ha. Derfor er det også en glede for oss å publisere første kapittel i boka til Kit Carson / Jens Hoel med forfatterens velvillige samtykke.
Red.
Yrke: matros – formue: null, en femti år gammel fortelling
Av Jens Hoel
Rødehavet. Mandag 7. oktober 1974, klokka 10.50
Av Jens Hoel alias Kit Carson.
Han løfter barkespaden over hodet. Overarmene er tunge som femkilos manualer. Gammel maling flasser av når spaden sklir i innbitte hogg mot jernskottet. Salt ballastvann har trengt inn under malinga flere steder. Der kan han pilke rustflak med fingrene. For det meste sitter gravrusta likevel som sement.
Matros Kristian Stavne jobber som en maskin. Skuldersmertene er konstante og nakken som en stiv trestokk. Armene pendler fram og tilbake mot den samme flekken. Der! Ei kake på størrelse med ei hand slipper taket. Han kneler der den skrånende tankbunnen møter den vannrette tanktoppen. De tynne finskosålene gir ikke fotfeste. Han spenner ryggen mot toppen, tar fotspenntak på en avstiver og kommer i balanse.
Kristian satser med ny giv og ny innfallsvinkel. Driver seg sjøl med alt som opprører ham. MS Hafrsfjord, overstyrmannen, ussel betaling, Rødehavets hete. Iris.
Den avklipte olabuksa er like svetteblaut som underbuksa. Det klør under ballene, etser i rumpesprekken. Bølgehåret hans stikker mot naken rygg. Det tre måneder gamle knivstikkarret på høyre bryst lyser hovent gjennom støvlaget. En tatovert hai glefser mot arret. Rustbrun svette renner fra panna. Svettefilla i baklomma er gjennomtrukken. Han prøver å blunke ut saltsvien.
Armbevegelsene går i et fast tempo. Det klør under nesa. Hvis han stopper, kommer han aldri i gang igjen. Der! Der datt et lite flak. Ingenting er umulig. Tre støt til, og så et avgjørende nådestøt. En – to – tre. Der! Nei.
Rustmassen i den innestengte jernkassa ler av ham. I det avgjørende støtet skifta han tak, endra styrke og mistet fotfestet.
Han triver hammeren og deljer laus. Jernskottene sender den skarpe lyden tilbake i tidobbel styrke. En bomullvegg kranser hodet. Rustsvetten blinder ham. Han bommer med et slag, kommer ut av balanse, sklir ut av det opplyste arealet og ned mot rennesteinen. Forsøker å bremse farten med hammeren mot jernet. Slår albuen mot ei kneplate i mørket og blir liggende å kave i rennesteinsmørja. Han gisper etter luft.
Munnen er tørrere enn ørkensand. Han forbanner skutas toppvingtanker. Å arbeide har han alltid likt, og arbeidd har han gjort så lenge han kan huske. To år gammel malte han sin første husvegg og før han fylte fem, sto han time etter time og banka bøyde spiker rette i bua hos faren Karl. Måtte ropes inn til middag av Tante Bjørg.
Banking, skraping og banning høres fremdeles fra tre andre seksjoner. Langs Afrikas vestkyst og østkyst opp til Rødehavet har de bodd i disse tankene. Tre og ei halv uke. Han stikker oppstoppernesa gjennom et mannhull på størrelse med to kumlokk og inn i jungmannens arbeidsplass.
«Hvor mange grader var det på broa i natt, Jungen?»
«Førtiseks.» Jungen kaster villig fra seg arbeidsredskapen. «I skyggen. Men der var det motvind.»
Kristian snur sola, ei halvkule med skarpe lyspærer, og ser seg om i den innestengte seksjonen. Like overvelda som alltid over hvor mye avstivning som skal til for at havtrykket ikke radbrekker skutesida og drukner dem alle. Spant og stivere er dekt av brunrødt slagg og slam etter ballastvannet. Ute ved skutesida er høyden fire meter, innerst mot lasterommet bare en sveiskant.
Han tester et peilerør. Skrapa skjærer rett gjennom råttenskapen.
«Femminutt,» roper han. Jungen varsler Tromsø i neste seksjon som sender ordren videre til Pedro i den siste. Støyen fra jern mot jern avtar raskt.
Kristian veit at han provoserer. Overstyrmann Falkener tok fra dem retten til pauser utafor Marokko-kysten. Tillitsmann Pedro tok opp saken med kaptein Benjaminsen, kapteinen mente også at det fikk holde med kaffepauser klokka ti og tre. Kristian visste ikke hva Pedro sa til kapteinen, men han kom tilbake med en klar avtale om fem minutter hver time.
Etter det blei overstyrmannen en pest og plage. Med overvåking og inspeksjoner arbeidsdagen lang. For to dager siden kom trusselen. Dersom pausene oversteg fem minutter, ville all tid bli lagt til ved arbeidstids slutt. «Her får dere det dere har krav på,» sa han. «Verken mer eller mindre.»
Kristian krabber gjennom tre mannhull, passerer en skipskamerat med hver sin opplysende sol for hver seksjon. Han hører den tunge pusten deres da de følger etter. Fire utmatta, møkkete og gjennomsvette sjøfolk samles i Pedros seksjon. De setter seg halvnakne på det skrånende dekket ved leideren som går opp mot nedgangsluka. Der lufta beveger seg. Kristian henter røykpakka si fra et tørt langspant og byr på Chesterfield. Han er så tørst at han hører vann.
«Fy faen,» stønner han ut i tomme lufta. Tre sammensunkne kropper løfter hodene og ser på ham med tomme blikk. Nikker.
Han savner Iris. Tigerøynene på høyre overarm gråter brune tårer. Synet av et iskaldt fossefall limer seg på netthinna hans.
Inni står Tromsø og storkoser seg. Rustbrun kamuflasjesøle renner fra det rygglange strihåret, kinnskjegget, overkroppen og kortbuksa. Matrosen er 22, lærte Kristian da han mønstra på i Antwerpen. To år yngre enn ham sjøl, men har bare fire år i utenriksfart.
Stivna søle dekker motormann Pedros ansikt som ei maske. Han er beordra til alternering fra maskinen til dekk.
Jungmann Jungen er satt til daglig overtid etter sjøvakta.
Kristian skulle gjerne hatt fire timer overtid sjøl, uansett om det er varme, møkk og skeive kroppsstillinger. Men Jungen er billigere i drift.
Planen hans forblir et luftslott hvis han ikke får mer overtid snart. Den overlever ikke på de ni tolvtimers dagene med krankjøring i Antwerpen. «Arbeid med last er overtid» var noe av det første han lærte som førstereis.
«Jævla.» Endelig kvikner enda en mann til. Tromsø prøver å blåse ei boble, men tyggegummien er støvhard. «Om jeg beveger mer enn hodet renner svetta.»
«Sahara har verdensrekorden i varme. 57 grader.» Det klikker i Pedros knær da han trekker dem til seg. «Har du sett en beduin skrape rust?»
Jungen synger «Working in the coal mine, going down, down down.»
«Takk for hjelpa,» sier Pedro lavmælt til Kristian.
Kristian hadde sett krigsseiler Pedro slite med klatringa på langskipsspantene, og skrapte rein noen kinkige hjørner for ham før han fortsatte i egen seksjon.
«Jeg drikker ti jævla liter vann om dagen,» sier Tromsø. «Men får ikke pisse før på kvelden. På natta har jeg krampe.» Han ser oppblåst og bleik ut. «Jeg spiser salttabletter, som mor mi ba meg om.» Jungen setter barnslige øyne i Tromsø. «Da unngår jeg krampe. Det står en hel boks ved vannfontena.»
«Det spanderer de,» fnyser Pedro.
«Jeg jobber hardere uten krampe. Slapp dere å jobbe på varmen før, Pedro?»
«Jo, du veit, det var aldri fri.» Ansiktsmaska slår sprekker når den flate, skeive nesa griner. Hadde han hatt mer hår ville han vært prikk lik Marlon Brando. «Men det var nok av folk den gangen, vi hadde tid til å stikke på lugaren og slukke tørsten.»
«Øl. Nevnte du øl?» Tromsø snur seg forvirra. «Jeg er jævla tørst.»
«Fjern hår og kinnskjegg. Det hjelper,» sier Pedro.
«Og spare på nytt? Jævla aldri.»
Krølle kommer ned leideren. Kristian skuler mot Hafrsfjords tredje matros. Overstyrmann Falkener har tatt ham ut av tankjobben i dag også. I går vaska han dusjvegger med høytrykkspyler. En jobb båtsmannen kunne gjort. Dagen før peila han bunntankene. Styrmannsjobb. I dag har Krølle skifta flaggliner, en av sjøvaktas oppgaver. Det er skammelig av en mann langt opp i trettiårene å smiske til seg finjobber.
«Jævla godt å se deg, Krølle,» sier Tromsø spisst. «Ha deg med i fellesskapet.» «Kan du ikke åpne kjeften uten å si jævla i hver setning?» spør Krølle.
«Det er ikke ofte,» sier Kristian. «Jeg seilte med en newzealender, han sa fuckin’ for annethvert ord. Presterte å si nineteen-sixty-fuckin’-six.»
«Alle blei forunt pauser den gangen,» fortsetter Pedro. «Nå er det ikke tid. Det du gjorde på en dag før, må du gjøre før ti-kaffen i dag.»
«Vi blei lovet at vedlikeholdsarbeid skulle utføres av folk fra land,» sier Kristian.
«Skulle bare følge skuta som vaktfolk, gjøre forefallende arbeid. Fri under land skulle vi også få.»
«Da halve maskinbesetninga forsvant fordobla reparasjonsutgiftene i maskinen seg.» Pedro tar ut gebisset og gjør et forsøk på å tørke det reint. Et støvlag limer seg fast. Han legger det i lomma og leppene forblir inne i munnen.
«Det snakker ikke rederne om,» sier Kristian. «Følg med, Tromsø. De lurte oss. De kommer til å lure oss igjen.»
«Den kampen har du tapt,» sier Krølle.
«Vi har tapht det meste.» Pedros lepper vibrerer uten tennene inne. «Krev 50 øre til mannskaphet så går rederne til full bhorgerkhrig. Sjøl har de marmorgulv på bhadet.»
«På Talabot var vi 39 om bord,» sier Kristian. «Mot 25 nå. Men offiserene er like mange. Resten kan du regne ut sjøl.»
«Coolt. Men pause har vi krav på.» Jungen legger nakken bakover og blåser røykringer. Rødhåret går i ett med den dunkle tanken.
«Arbheidhet går lettere når du fhår erfharing, Prinsen.»
«Jeg har ikke fått opplæring,» sier Jungen. Smørbukken har ingen skarpe ansiktstrekk. Kristian misunner ham det uskyldige oppsynet.
«Lær som vi har gjort, se på sidemannen,» sier Kristian.
«Jeg har ingen sidemann. Er aleine i seksjonen.»
«Det kan du takke jævla kommandant Falkener for.» Tromsø retter blikket mot
Kristian. «Det ryker av flere skorsteiner. Skal vi rømme i Assab?»
«Rømme?» sier Kristian flirfullt. «Det var det de gjorde for seksti og hundre år siden. Vi får mat …»
«hvor lenge har kostøret ligget på 14,64 om dagen? Tre år?»
« … har fast arbeidstid og overtidsbetalt.»
«Jævla Falkener …»
«Jeg er ikke typen til å la meg jage,» sier Kristian ampert. Han husker Tromsøs hakeslepp da de første gang blei sendt ned etter å ha passert Kapp Verde-øyene.
Toppvingtankene skulle klargjøres for kornlast. Dagmennene Kristian, Tromsø og Krølle vekslet mellom å slå med hammeren så rusta datt, skrape der den satt hardere og stålbørste porer. De balanserte på planker med ryggen på snei, mista taket og sklei, jobba under stivere med nakken i bakerste posisjon. Små rustkorn brant seg fast i øynene. Krølle var snar til å sette seg ned, mens Kristian og Tromsø sang, erta og lo seg til nye krefter.
Neste morgen våkna Kristian med stiv rygg, ømme overarmer og støle lår. Nakken var full av inngrodde haitenner. Knærne var to skrubbsår. Overstyrmannen kom ned mens de flytta plankestillingene til seksjon to.
«Dette går ikke etter planen.»
«Godkjent?» Kristian lyste mot seksjon en. Skottene glitra.
«For så vidt. Men tempoet må opp.» Det var da Tromsø fikk hakeslepp. «Jeg tar
over som arbeidsleder for Båsen.» Kristian blei overrumpla og paff. Sette Båsen til side! Kristian rakk ikke å reagere før Falkener fortsatte. «Før fire vil jeg se at dere er ferdige med tre seksjoner til.»
«Trre!» Haka til Tromsø så ikke ut å ville på plass.
«Dere arbeider i hver deres seksjon. Uten prating.» Overstyrmannen klatra opp leideren. «Det er en ordre,» ropte han fra øverste trinn.
Etter det så de lite til Båsen i arbeidstida. Kristian vil heller ha ham som arbeidsleder enn tsaren Falkener. Han trykker på klokka, den viser 11:04 med lysende tall.
«Hvor blir det av Falkener?» sier Tromsø.
«Tony Curtis?». Jungen tar noen feminine skritt.
«Mafiaen er opptatt med Genever-time,» sier Kristian. Kvelden før fikk han vite av vaktgående lettmatros Smøla at overstyrmannen, stuerten og chiefen daglig vekte lunsjappetitten med iskald genever. Fra kvart over elleve til tolv. «Mens vi lever under trussel om å jobbe inn det vi tar av femminutt.»
«Falkener var en av dem som stemte ja.» Pedro ser hemmelighetsfull ut.
«Til hva? Han har aldri sagt jævla ja til noe.»
«Styrmannsoppgjøret. Året de endra tittelen fra Førstestyrmann til Overstyrmann.
I stedet for lønnstillegg.»
De ler. Er uthvilte og opplagte. Gjør seg klare til å ta opp igjen arbeidet. I det samme mørkner lyskjegla fra lukehullet. Overstyrmann Falkener klatrer ned leideren med oppknept kjeledress. Badebuksa er synlig.