Nyhetsbrev steigan.no 12.10.2022
Oberst McGregor: – Vi har ikke noe i Ukraina å gjøre – la oss få avsluttet denne krigen
Moralisme og fy-rop skaper ikke fred Ukraina
En perfekt storm i USAs utenrikspolitikk
Eidsivating lagmannsrett: koronakontrollen på riksgrensen var ulovlig
Sjefskirurg i Florida: – 84 prosent økt risiko for hjerterelatert død hos menn 18-39 år
NATO på Balkan – en påminnelse
Ustoppelig: JFK på Cuba – Putin i Ukraina
Oberst McGregor: – Vi har ikke noe i Ukraina å gjøre – la oss få avsluttet denne krigen
Av red. PSt - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/oberst-mcgregor-vi-har-ikke-noe-i-ukraina-a-gjore-la-oss-fa-avsluttet-denne-krigen/
Redacted intervjuer Douglas Macgregor (pensjonert oberst i US Army):
Moralisme og fy-rop skaper ikke fred Ukraina
Av Harald Øystein Reppesgaard - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/moralisme-og-fy-rop-skaper-ikke-fred-ukraina/
Av Harald Øystein Reppesgaard.
Den 30. septer 2022 kom det faktum at oblastene (fylkene) Donetsk, Luhansk, Kerson og Zaporizhia ble russisk territorium. Dette ble også godkjent av dumaen den 4. oktober. Reaksjonene fra NATO- og EU-land var forventet bitre, fordømmende og uforsonlige på FNs generalforsamling. Norge var godt med i det verbale stormløpet. Når en går gjennom innlegg mot Russlands anneksjon fra USAs og NATO-landenes side, var det blåst for krav om våpenhvile og fredssamtaler. Derimot ba 66 nasjonene om en snarlig fred i Ukraina. De utgjør mer enn en tredjedel av landene i verden, og de representerer flertallet av jordens befolkning.
Her var India, Kina, Indonesia, Bangladesh, Brasil og Mexico. NATO- og EU-landene har avvist alle fredsforhandlinger til nå, og amerikanske og britiske ledere har aktivt har undergravd to tidligere forsøk. Derimot ble fem europeiske stater – Ungarn, Malta, Portugal, San Marino og Vatikanstaten – med på oppfordringene om fredtiltak i generalforsamlingen. Faktisk er to europeiske NATO-land i opposisjon mot USA i det videre uhyggelige krigsforløpet.. Tyrkia, Mexico og Thailand vil bidra til forsøk på nye fredsforhandlinger. Ikke Norge.
Hvordan fredsforhandlingene skal skje er utenfor min kompetanse, men en behøver ikke være utdannet romforsker for å forstå at krigen ikke kan fortsette fordi den helt avgjørende makta, USA/NATO, ikke vil akseptere dagens fait accompli. At fakta er slik de er. Ukraina må også innse at de fire fylkene er tapt. Man må godta at alle parter må gi etter ved en avtale. Også russerne. Tyrkia sier at alle parters sikkerhensyns på ivaretas. Krigen har nå en ny status og mye større proporsjon enn før. Ukrainas angrep mot de fire oblastene vil heretter bli oppfattet av det russiske parlamentet som en krig mot staten Russland. Det kan føre til en «taktisk» bruk av kjernevåpen fra russisk side. Da er det ikke lenger snakk om en ukrainsk »forsvarskrig» mot Russland. Da er det en krig mot Europas eksistens som økonomisk og politisk utviklet område i verden. Dersom krigshandlingene går inn i Russlands nye områder kan det bli en åpen erklært krig mellom Russland og USA/NATO. Ukrainas folk blir et uhyggelig større offer i krigen og landet kan bli satt endelig og effektivt på sidelinjen og bli irrelevant i maktkampen mellom stormaktene. Krigen blir nå kun opprettholdt for å «overstrekke» og å svekke Russland som stormakt –ifølge USAs utenriksminister Blinken. USA har aldri kjempet for demokrati og fred i sin historie etter den 2. verdenskrig. Det er sagt at «USA har ingen venner; bare interesser.» Den aktive krigsarenaen kan utvides til Tyskland, Frankrike, Italia; i verste fall blir alle 27 EU- land innvolverte. Norges posisjon blir endret fra «medkriger»- status til krigsdeltaker mot vår store nabo. Hvordan stiller haukene og de våpeneuforiske politikerne i Norge seg til dette? Kanskje bør de verbale krigsropene fra «fredsnasjonen» Norge spakne og omformes til mer rolige, sindige røster om å godta status quo. Dessverre for Ukraina, men Europas folk vil ikke ha en ruinert verdensdel som kompensasjon for tapet av 15 % av Ukrainas landområder. Der tid for at Ukrainas president Zelenskyj tar inn over seg de nye realitetene og går inn for fredssamtaler og ikke bare roper etter våpen hvorhen han møter regjeringer eller maktpolitikere i alle sammenhenger. At han tar aktive grep for fred, selv om det måtte skape frustrasjoner og vrede hos haukene i USA og NATO og mot våpenindustriens vilje.
Arbeiderklassene i Europa skal, og vil ikke, lenger godta hans krigshysteri, pushet fram av krigens hunder i USA og England, som kan føre til at Europa går til grunne. Det viser de massive demonstrasjonene i Europas største byer der titusenvis av vanlige folk krever slutt på krigen og opphevelse av sanksjonene mot Russland. Europas politiske ledelse er helt i utakt med en økende folkemasse.
De lokale, små seire de ukrainske styrkene har hatt til nå setter nok litt mot i soldatene og benyttes for alt det er verdt i vestens presse og utlegges som kapitale nederlag for russerne. Disse seirene betyr lite i den store sammenhengen. Den kaster blår i øynene på folk i Europa og skjuler fakta i den militære situasjonen. Det er intet, militært, økonomisk eller politisk som tilsier at Russland lar seg overkjøre og snur. Putin bryr seg heller ikke om all verdens fy-rop.
Norge støttet Minsk-avtalen i FN i 2015 som innebar slutt på krigshandlingene i Øst-Ukraina der den ukrainske regjeringen massivt bombet og drepte egne innbyggere. Oversikt viser vel 15000 på åtte år. Det var krav om fred og at Ukraina ikke skulle inn i NATO. Fra 2014 er krigen mer grusom og umenneskelig enn før men svaret på det fra Norge er våpeneksport. Vårt land undergraver, i samstemmighet med USA og de andre NATO-landene, de få mulighetene som tross alt er til stede for en rask våpenhvile. Russerne har uttrykt en slik vilje. Så får man tro dem på det eller ikke. Allikevel, ett sted må man begynne. Den norske plassen i sikkerhetsrådet, fredsnasjonen Norge betalte seg til for vel 100 mill. kr, er meningsløs uvirksom og taus i å fremme fred. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2023 gir ikke fem flate øre til våre fredsorganisasjoner. Det sier også mye om norsk fredsvilje.
Norge har nå en mulighet til å støtte de 66 landene i FN, herunder Ungarn og Portugal, med krav om våpenhvile og fredssamtaler. I den nye virkeligheten for Ukraina må det første skrittet til Norge være å slutte med våpenforsendelser til Zelenskyj.
Vi kan ikke støtte Russlands brudd på internasjonal lov og rett. Russland har et styresett som er har utviklet en nasjonalistisk, plutokratisk og militaristisk stat som vi tar avstand fra. Jeg vil bare påpeke at realpolitikken for lengst har overtatt det moralske imperativ. Den forståelsen må legges til grunn for å stoppe krigen. Moralisme og fy-ropene imponerer ikke Putin.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
En perfekt storm i USAs utenrikspolitikk
Av Bhadrakumar - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/en-perfekt-storm-i-usas-utenrikspolitikk/
Av M. K. Bhadrakumar.
Det gamle ordtaket er at en god utenrikspolitikk er en refleksjon av den nasjonale politikken. En perfekt storm brygger på den utenrikspolitiske fronten i USA utløst av OPEC-beslutningen torsdag om å kutte oljeproduksjonen med 2 millioner fat om dagen, noe som på den ene siden vil drive opp gassprisen for den innenlandske forbrukeren og på den andre siden avsløre Biden-administrasjonens skjeve utenrikspolitiske prioriteringer.
På sitt mest åpenbare nivå bekrefter OPEC-beslutningen troen på at Washington har mistet sin innflytelse med kartellet til oljeproduserende land. Dette tilskrives forverringen av USAs forhold til Saudi-Arabia under Biden-presidentskapet. Men fundamentalt sett har det oppstått en motsetning mellom USAs interesser og interessene til de oljeproduserende landene.
Les: OPECs knyttneveslag mot Biden-administrasjonen
Motsetninger er ikke noe nytt for geopolitikken til olje. 1970- og 1980-tallet var vitne til to store «oljekriser». Den ene var menneskeskapt mens den andre var et samspill av historiske krefter – Yom-Kippur-krigen i 1973 og den iranske revolusjonen i 1979.
I etterraksten etter Yom-Kippur-krigen gjorde de arabiske nasjonene olje til et våpen og proklamerte en oljeembargo mot vestlige nasjoner som ble oppfattet å ha støttet Israel i krigen. Resultatet var at oljeprisen steg nesten 300 % på mindre enn 6 måneder, noe som lammet verdensøkonomien.
President Nixon ba bensinstasjoner om ikke å selge bensin fra lørdag kveld til mandag morgen. Krisen rammet industrien mer enn gjennomsnittsforbrukeren.
I 1979 rammet den iranske revolusjonen oljeproduksjonen, og verdens oljeforsyning krympet med 4 %. Panikken begynte, etterspørselen etter råolje økte og prisen ble mer enn doblet.
Biden-administrasjonen fristet skjebnen ved å undervurdere viktigheten av olje i moderne økonomiske og politiske termer og ignorere at olje vil forbli den dominerende energikilden over hele verden i overskuelig fremtid, og drive alt fra biler og husholdningsoppvarming til enorme industrititaner og produksjonsanlegg.
En jevn overgang til grønn energi over tid er i stor grad avhengig av fortsatt tilgjengelighet av rikelig, billig fossilt brensel. Men Biden-administrasjonen ignorerte at de som har oljereserver har en enorm makt over våre oljesentrerte energisystemer, og de som kjøper olje er tvert imot, lammende avhengige av markedet og de diplomatiske forbindelsene som driver det.
Vestmaktene er altfor naive når de tror at en energisupermakt som Russland ganske enkelt kan «slettes» fra økosystemet. I en «energikrig» med Russland er de dømt til å ende opp som tapere.
Historisk sett forsto vestlige nasjoner nødvendigheten av å opprettholde gode diplomatiske forbindelser med oljeproduserende land. Men Biden kastet forsiktighet overbord ved å fornærme Saudi-Arabia og kalte det en «Pariah»-stat. Noen forbedring i forholdet mellom USA og Saudi er ikke å forvente på Bidens vakt. Saudierne har mistillit til USAs intensjoner.
Sammenfallet av interesser fra OPECs side for å holde prisene høye kommer i hovedsak av at de trenger ekstrainntektene for utgiftsbudsjettet og for å opprettholde et sunt investeringsnivå i oljeindustrien. Det internasjonale pengefondet anslo i april Saudi-Arabias breakeven-oljepris – oljeprisen som det ville balansere budsjettet med – til 79,20 dollar per fat.
Den saudiske regjeringen avslører ikke sin antatte breakeven-oljepris. Men en Reuters-rapport antydet at et foretrukket prisnivå ville være rundt $90 til $100 per fat for Brent-olje – og at et slikt nivå ikke vil ha noen stor innvirkning på den globale økonomien. Selvfølgelig vil en pris over $100 være en uventet inntekt.
I mellomtiden er en «systemisk» krise under oppseiling. Det er helt naturlig at OPEC ser med skepsis på de nylige grepene fra USA og EU for å presse Russlands oljeeksport tilbake. Vesten rasjonaliserer disse grepene med sikte på å drastisk redusere Russlands inntekter fra oljeeksport (som kan oversettes som landets evne til å føre krigen i Ukraina.) Det siste G7-grepet for å sette et tak på prisene Russland kan selge oljen sin til setter tingene fullstendig på spissen.
OPEC ser på det som et paradigmeskifte, da det implisitt utfordrer kartellets antatte privilegium for å sikre at det globale oljetilbudet samsvarer med etterspørselen, hvor et av nøkkelmålene for balanse mellom tilbud og etterspørsel er pris. Det kan sies at Vesten de facto oppretter et konkurrerende kartell av oljeforbrukende land for å regulere oljemarkedet.
Uten tvil skaper Vestens trekk presedens – nemlig å foreskrive av geopolitiske grunner prisen som et oljeproduserende land har rett til å eksportere sin olje til. Hvis det er Russland i dag, kan det like gjerne være Saudi-Arabia eller Irak i morgen. G7-beslutningen, hvis den blir implementert, vil erodere OPECs nøkkelrolle som regulerer det globale oljemarkedet.
Derfor presser OPEC proaktivt tilbake. Beslutningen om å kutte oljeproduksjonen med 2 millioner fat per dag og holde oljeprisen over 90 dollar per fat er en en hån mot G7-beslutningen. OPEC anslår at Washingtons muligheter for å motvirke OPEC+ er begrenset. I motsetning til tidligere energihistorie, har ikke USA en eneste alliert i dag i OPEC+-gruppen.
På grunn av økende innenlandsk etterspørsel etter olje og gass, er det fullt tenkelig at USAs eksport av begge varer kan bli redusert. Hvis det skjer, vil Europa være verst rammet. I et intervju med FT forrige uke, har Belgias statsminister Alexander De Croo advart om at når vinteren nærmer seg, hvis energiprisene ikke senkes, «risikerer vi en massiv avindustrialisering av det europeiske kontinentet og de langsiktige konsekvensene av det kan faktisk bli veldig alvorlige.»
Han la til disse skremmende ordene: «Våre befolkninger får fakturaer som er helt vanvittige. På et tidspunkt vil det bryte sammen. Jeg forstår at folk er sinte. . . folk har ikke midler til å betale det.» De Croo advarte om sannsynligheten for sosial uro og politisk uro i europeiske land.
Uten tvil er dette et tektonisk skifte i geopolitikken som sannsynligvis kan vise seg å være viktigere enn konflikten i Ukraina for å skape den multipolare verdensordenen.
Denne perfekte stormen i Bidens utenrikspolitikk kan også påvirke mellomvalget i november og gi et republikansk flertall i Senatet, som kan sette tonen for det amerikanske presidentvalget i 2024.
Kreml-talsmannen Dmitrij Peskov har sagt at ved å vende seg bort fra russisk energi har Europa blitt fanget i et marked for de amerikanske oljeselskapene som nå tjener «vanvittige summer», men de høye kostnadene ved dette tapper konkurranseevnen til den europeiske økonomien. .
«Produksjonen kollapser. Avindustrialiseringen kommer. Alt dette vil få svært, svært beklagelige konsekvenser for det europeiske kontinentet i sannsynligvis, minst, de neste 10–20 årene, sa Peskov.
Russland kan bli den største «vinneren» av OPEC+kutt. Ekspertene mener at oljeprisen vil bevege seg høyere fra dagens nivå, gjennom årsskiftet og neste år. Det vil si, Russland vil ikke kutte noen produksjon mens oljeprisen vil stige de neste månedene! Ettersom oljeprisen stiger, vil Russland ikke måtte kutte ikke så mye som et fat av produksjonen så lenge landet har et stort nok marked etter desember til å selge råoljen som nå går til Europa. Igjen gjentar Russland på sin side at de ikke vil levere olje til land som vil slutte seg til G7-pristaket. Det samsvarer med Biden-administrasjonens ikke-markedsmessige instrumenter.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Eidsivating lagmannsrett: koronakontrollen på riksgrensen var ulovlig
Av red. PSt - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/eidsivating-lagmannsrett-koronakontrollen-pa-riksgrensen-var-ulovlig/
En mann som i fjor sommer krysset en koronastengt grenseovergang er frikjent fordi retten mener grensekontrollen ble ulovlig etter et halvt år. Dette skriver Rett24.no. De skriver videre:
Under pandemien innførte Norge innreisekontroll på alle grenseoverganger. Dette er en restriksjon i strid med den grunnleggende bevegelsesfriheten i Schengen-området.
For å innføre en slik begrensning, brukte Norge en hjemmel i grenseforordningen som sier at unntak fra hovedregelen kan gjøres i inntil seks måneder. Den norske ordningen varte imidlertid lenger enn seks måneder. Den ble innført i mars 2020, og varte til oktober 2021.
Denne overskridelsen løste norske myndigheter ved å vedta stadig nye perioder med kontroll, hver av dem på langt mindre enn seks måneder.
I vår kom det en dom fra EU-domstolen som slo fast at man ikke kan legge sammen unntaksperioder på denne måten
– Dommen innebærer antagelig at den norske Covid-grensekontrollen var i strid med Schengen-avtalen fra 16. november 2020 og frem til avviklingen av grensekontrollen 6. oktober 2021, uttalte førsteamanuensis ved Senter for Europarett Stian Øby Johansen til Rett24 etter at EU-dommen kom i vår.
Les: Koronakontrollen på Svinesund kan ha vært ulovlig
Nå er det for første gang kommet en norsk dom med samme konklusjon. Bakgrunnen er en mann som i fjor sommer fikk 10.000 kroner i bot. Mannen hadde vært og besøkt sin søster i Sverige, og kom tilbake over en helt stengt grenseovergang i Åsnes kommune i Innlandet.
Kjørefeltet var stengt med bom, men han kjørte rundt bommen og bort til noen HV-soldater, som sto rundt 70 meter inne på norsk side. Overtredelsen av grensekontrollen var dermed fullbyrdet, og mannen ble anmeldt.
Kan havne i Høyesterett
Mannen nektet å vedta forelegget, og ble i Østre Innlandet tingrett dømt til 12.000 kroner i bot. Nå har Eidsivating lagmannsrett behandlet anken hans, og den kommer til at grensekontrollen var ulovlig. Begrunnelsen er at grensekontrollen på gjerningstidspunktet hadde vart i langt mer enn seks måneder.
Kommentar: Ett i en lang serie lovbrudd fra myndighetene
Etter det «kuppet» mot grunnloven som helsedirektør Bjørn Guldvog gjennomførte 12. mars 2020 har Norge i lange tider vært styrt, ikke som en rettsstat, men som en smittevernstat, der myndighetene ved dekret har begått vilkårlige lovbrudd i hopetall. Grensekontrollen er ett av dem. Tvungen internering på «koronahotell» er et annet.
Les: Bussturen fra Sverige endte i tingretten
Advokat Morset: «Visste at koronahotell var klin kokos, men det er sterkt å få det svart på hvitt»
Tirsdag 26. april la leder for Koronakommisjonen Egil Matsen fram kommisjonens andre rapport om coronahåndteringen.
Rapporten tok for seg perioden fram til 31. oktober, og dermed tiltakene den daværende regjeringen med Erna Solberg i spissen håndterte. Likevel var det nåværende statsminister Jonas Gahr Støre som var til stede i marmorhallen for å motta rapporten.
– Jeg visste jo at det var så kokos, men det er likevel oppsiktsvekkende å få det svart på hvitt, sier advokat Helge Morset, til Dagbladet.
Advokat Morset er leder for coronautvalget til Den internasjonale juristkommisjon avdeling Norge (ICJ Norge), og har engasjert seg i hvorvidt enkelte coronatiltak var juridisk innenfor eller ikke.
Lovavdelingen advarte mot forskriftene
I Koronakommisjonens andre rapport står det følgende (side 196):
Notatet om karantenehotell utløste reaksjoner fra flere departementer, ikke minst fra lovavdelingen
i JD som stilte spørsmål ved lovgrunnlaget og var skeptisk til prosessen:
Det er grunn til å være svært kritisk til prosessen. Sentrale og inngripende tiltak foreslås uten at andre departementer enn HOD har vært involvert, og uten mulighet for skriftlige merknader. Det er særlig grunn til å nevne konklusjonspunkt 1 og 2 i notatet om endring i covid-19 forskriften med krav om negativ test før ankomst til Norge og krav om ti dagers opphold på karantenehotell med krav om testing i karanteneperioden.
Til tross for at det foreslås slike inngripende tiltak, er det liten grad omtalt hva som kan være aktuelle hjemler for tiltakene. Notatene gir begrenset veiledning for å kunne ta stilling til om tiltakene kan innføres uten lovendring.
Lovavdelingen skrev avslutningsvis:Samlet vil vi fraråde at beslutningen treffes med det grunnlaget som nå foreligger. Det bør
heller – om det er aktuelt – konkluderes med at spørsmålet om pålagt bruk av karantenehotell utredes med sikte på beslutning om kort tid, og at både HMIN og JMIN er involvert i denne vurderingen.Innvandringsavdelingen i JD kom med tilsvarende kritiske merknader som lovavdelingen. Også de pekte på usikkerheten knyttet til lovgrunnlaget for tiltakene, at begrunnelsen framsto som svak, og at ordningene ikke var vurdert opp mot Norges internasjonale forpliktelser.
– Jeg syntes det er oppsiktsvekkende at man har tatt så lett på så ekstremt inngripende tiltak. Friske mennesker som ikke har gjort noe annet enn å reise til utlandet, blir internert på karantenehotell.
Advokaten sier til Dagbladet at det også bør problematiseres at myndighetene skulle vurdere hvem som hadde gode eller dårlige grunner for å reise.
Spesielt én ting i rapporten reagerer advokat Morset ekstra sterkt på.
– Noe av det groveste med hele rapporten er en uttalelse om at det ikke er vits å ta opp kampen mot tiltakene da Helse- og omsorgsdepartementet kommer til å få gjennomslag uansett, sier advokaten.
Karantenehotell: Internering som straff uten forbrytelse
Professor Janne Haaland Matlary skriver i Aftenposten at «Rettsstaten Norge internerer egne borgere. Det er uakseptabelt.» Matlary skriver:
«Karantenehotell gjør reisende til innsatte. Hotellpersonell og vektere blir fangevoktere.» Det skriver jurister, leger og psykolog i en felles kronikk i Aftenposten 30. mars.
De peker på det totalt uakseptable ved dagens regime for å stoppe importsmitte, nemlig at hensikten ikke er smittevern, men straff.
Om hensikten med det såkalte hotelloppholdet på Gardermoen var smittevern, kan man ikke skille mellom «nødvendige» og «unødvendige» reiser. Smitten spør ikke om du er på en «nødvendig» reise.
Internerer egne borgere
Regjeringen avslører sin hensikt med ordningen ved denne distinksjonen. Hadde dette vært smittevernmotivert, måtte absolutt alle på dette «hotelloppholdet».
Og her er det graverende: Rettsstaten Norge internerer nå egne borgere. De tvinges til å bo på hotell i 10 dager og sågar å betale for oppholdet selv.
– Karantenehotell gjør reisende til innsatte. Hotellpersonell og vektere blir fangevoktere.
Les også: Advokatforeningen: – Karantenehotell innebærer en faktisk internering av personer ved ankomst til Norge
Regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover – ufullstendig liste
Ved hjelp av Smittevernloven er en serie paragrafer i Grunnloven helt eller delvis satt til side. Her er en ufullstendig kataglog:
Grunnloven § 113 slår fast legalitetsprinsippet om at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». En serie av regjeringas vedtak og bestemmelser bryter med dette.
Grunnloven § 96 som slår fast at «[i]ngen kan dømmes uten etter lov eller straffes uten etter dom». I realiteten framstår systemet med tvanginternering av reisende fra utlandet som en straff som ikke er hjemlet i lov og dom.
Grunnloven § 106 første ledd beskytter bevegelsesfriheten innenfor rikets grenser og retten til fritt å velge sitt bosted. Denne bestemmelsen er helt opplagt satt til side. Bevegelsesfriheten i Norge er det så som så med etter 12. mars 2020.
Grunnloven § 94 fastsetter et forbud mot vilkårlig frihetsberøvelse. Den er satt til side i forbindelse med den høyst vilkårlige «hotellkarantenen». Den er også et brudd på Den europeiske menneskerettskommisjonen (EMK) artikkel 5.
Retten til respekt for privatliv, familieliv og hjem er beskyttet av Grunnloven § 102 og EMK artikkel 8. Dette er delvis satt til side av koronaregimet.
Retten til forsamlingsfrihet er vernet av Grunnloven § 101 og EMK artikkel 11. Denne retten er i stor grad fratatt oss, seinest av alle dager på 17. mai i Oslo 2021.
Etter Grunnloven § 104 annet ledd og BK artikkel 3 nr. 1 skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Skolestengningene og andre tiltak mot barn kan ikke sies å ha lagt barnets beste til grunn. Barneloven og Barnekonvensjonen brytes også av koronaregimet.
Grunnloven §92:Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter. Det kan man ikke si at koronaregimet gjør.
Grunnloven §100: Enhver har rett til innsyn i statens og kommunenes dokumenter og til å følge forhandlingene i rettsmøter og folkevalgte organer. Dette er brutt mange ganger under koronaregimet, og helt opplagt uten saklig grunn.
Grunnloven §101: Alle kan møtes i fredelige forsamlinger og demonstrasjoner. Nei, det kan man ikke under koronaregimet.
Grunnloven §109: Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Her må loven mene fullverdig opplæring, og det kan reises sterke spørsmål om hvorvidt det skoletilbudet norske elever har fått i koronaåret er i henhold til loven.
Koronaregimet bryter også andre lover
Professor ved det juridiske fakultet ved UiT, Johan Aulstad, mener at bruken av meldingstjenesten Signal kan være en omgåelse av Offentleglova.
Pressens offentlighetsutvalg mener rapporten avslører en urovekkende holdning til offentlighetsloven og arkivloven i deler av embetsverket. Toppene i Helse- og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet har utvist en skremmende nonsjalant holdning til kravet om at beslutninger skal dokumenteres og journalføres. Det har ført til at kommisjonen ikke har kommet til bunns i flere sentrale problemstillinger.
Utvalget mener at regjeringa ikke etterlever offentlighetsloven, arkivloven og forvaltningsloven.
Etter at regjeringa, eller egentlig helsedirektøren, gjennomførte sitt koronakupp 12. mars i fjor er det altså begått og begås fortsatt så mange grudd både på Grunnloven og andre lover at vi kan ikke annet enn å fastholde vår tidligere påstand om at denne regjeringa må avsettes og stilles for riksrett. Det norske folket kan ikke leve med å ha ei regjering som har så liten respekt for og en så uansvarlig holdning til landets forfatning og landets lover.
PS: Et annet interessant moment er at sosialistiske partier som Rødt og SV har støttet alt dette og ikke vært i opposisjon på noe vesentlig punkt.
Sjefskirurg i Florida: – 84 prosent økt risiko for hjerterelatert død hos menn 18-39 år
Av Julia Schreiner Benito - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/sjefskirurg-i-florida-84-prosent-okt-risiko-for-hjerterelatert-dod-hos-menn-18-39-ar/
Mens den norske regjeringen ønsker seg koronavaksiner for 1,9 milliarder neste år, finner en analyse 84 prosent økning i den relative forekomsten av hjerterelatert død.
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no
Den økte risikoen er beskrevet for menn 18-39 år innen 28 dager etter mRNA-vaksinasjon. 6. oktober viste statsbudsjettet for 2023 at regjeringen vil bevilge 1,9 milliarder kroner til ytterligere koronavaksiner. Dagen etter, 7. oktober, advarte sjefskirurgen i Florida mot dem.
Joseph A. Ladapo fraråder nå menn i alderen 18 til 39 å motta mRNA COVID-19-vaksiner. “De med hjertesykdommer, som myokarditt og perikarditt, bør være spesielt oppmerksomme”, lyder det i dette offentlige presseskrivet. Videre:
– Studier av sikkerheten og effekten av medisiner, inkludert vaksiner, er en viktig del av folkehelsen, sier Ladapo.
– Dette har fått for lite oppmerksomhet, og mange menneskers bekymringer har blitt avvist. Dette er viktige funn som bør kommuniseres, lyder det fra sjefskirurgen.
Ny anbefaling i Florida: fraråder mRNA hos unge menn
I det nevnte presseskrivet viser Dr. Joseph A. Ladapo til en ny veiledning for mRNA-vaksiner. Det skjer etter at den offentlige avdelingen for helse i Florida gjennomførte en såkalt selvkontrollert analyse. En metode som er utviklet for å evaluere vaksinesikkerhet.
Norsk lege reagerer
Her hjemme reagerer lege Ludwig Aigner på at det satses videre på videre mRNA-vaksinering. Nå spør han:
– Hvor er beviset for at mRNA-midler er vaksiner?
– Hva med bevisene for at disse ikke er vaksiner? Altså en vitenskapelig falsifisering av hypotesen.
– Hva er følgene av bevisenes stilling for politikken?
Se Hemalis lille film, møt nordmenn med vonde erfaringer:
– Slik ble livet etter mRNA
Finner 84 prosent økt risiko for hjerterelatert død
Analysen fant 84 prosent økning i den relative forekomsten av hjerterelatert død blant menn 18-39 år innen 28 dager etter mRNA-vaksinasjon. “Med god, global immunitet mot COVID-19, oppveies trolig fordelen med vaksinasjon av den unormalt høye risikoen for hjerterelatert død blant menn i denne aldersgruppen”, heter det i skrivet fra Florida Health.
Analysen fant at vaksiner som ikke er mRNA ikke ga forhøyet risiko for hjerterelatert død.
Florida har holdt seg foran den føderale regjeringen ved å følge vitenskap – ikke tvang. Kirurg Ladapo
Norsk lege: Kan ikke kalles vaksiner
I et tidligere intervju med Hemali, minner Lege Ludwig Aigner om definisjonen på vaksine fra Store medisinske leksikon:
«.. et preparat som brukes til å stimulere immunapparatet slik at den som vaksineres, blir immun uten å gjennomgå sykdom».
– Ikke «litt sykdom», eller «mindre sykdom» altså, men ingen sykdom..
Også hos Wortbedeutung.info -Vakzine, Medical dictionary, thefreedictionary.com og Wikipedia blir «vaksine» definert som over.
–mRNA-midler gir ikke nok immunitet. Gjennom vaksinehistorien har lang nok immunitet vart i flere tiår, eller livet ut. mRNA virker i noen måneder som lindrende medisiner mot alvorlig Covid-19 med lungebetennelse, derfor er mRNA å betrakte som et biologisk medikament, mener Ludwig Aigner. (Artikkelen fortsetter nedenfor)
Hør PhD Torkel Snellingen, journalist i Hemali Guro Skjelderup og redaktør Julia Benito i Stavanger 1.11.:
Den hippokratiske ed, har legen glemt den?
Ytringsrommet, hvordan ble det så trangt?
De vaksineskadde, hvordan finner de veien videre?
Se programmet, meld deg på.
Video hadde 17 millioner visninger før YouTube fjernet den
27. juli 2020 sto sjefskirurg Joseph A. Ladapo med leger og forskere fra America’s Frontline Doctors (AFLD) på Capitol Hill i Washington DC. Anledningen var foreningens første toppmøte. Videoen fra møtet ble omtalt som “den mest virale videoen gjennom tidene” med 17 millioner visninger før YouTube fjernet den innen 24 timer.
Hør Ladapo i tale fra september 2021: – Jeg er beæret over å ha blitt valgt til Floridas offisielle sjefskirurg.
Kardiologen ivret for mRNA, men så døde faren hans
Den prisbelønte, britiske kardiologen Dr Aseem Malhotra var en av de første som promoterte COVID-19-vaksinene. Den gang så han ikke at mRNA kunne forårsake skade. Etter at hans vitale og sunne 73-årige far Dr Kailash Chand døde i juli 2021, insisterte sønnen på en obduksjon. Han ble sjokkert over funnene: uforståelige blokkeringer. De neste ni månedene søkte han svar. Nå har Malhotra fastslått at bevisene er overveldende for at vaksinerisikoen er rekordhøy. Spesielt med tanke på at koronasykdom nå ikke er mer dødelig enn vanlig influensa, uttaler han på plattformen Totality of Evidence.
Fagfellevurdert studie: Kurere med evidensbasert medisin, ikke feilinformasjon!
26. september 2022 ble Malhotras fagfellevurderte artikkel publisert i Journal of Insulin Resistance. Den lyder “Å kurere en pandemi av feilinformasjon om COVID-19 mRNA-vaksiner gjennom ekte, evidensbasert medisin.”
– Grunnen til å publisere i det tidsskriftet?
– Jeg bare sendt inn forskningen til én av de svært få medisinske tidsskrifter som ikke har bånd til legemiddelgigantene. Og som er uten reklame. De brukte tre måneder på å fagfellevurdere studien min, sa Malhotra til Totality of Evidence.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av hemali
Krigsbudsjett
Av Kari Elisabet Svare - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/krigsbudsjett/
Shutterstock
Av Kari Elisabet Svare.
Militæret er årets budsjettvinner. Ifølge forsvarssjefen er er ikke 4,5 milliarder nok til å løse tidas utfordringer. Midler til såkalt forsvar synes umettelig. Dessverre er dagens situasjon et resultat av at fred lenge har vært sterkt underprioritert. Nedrustningsavtalene er avskrevet alle som en. For øyeblikket virker faren for atomvåpen reell. I tråd med global praksis er organisasjoner som «Leger mot atomvåpen» og «Nei til atomvåpen» strøket av budsjettet. ICAN, som fikk Nobels fredspris i 2017, følger med i dragsuget. Selv om det står nedfelt i Hurdalsplattformen at regjeringen skal «øke Norges innsats for kjernefysisk nedrustning», og Nobelkomiteens leder nylig sa på Dagsnytt 18 at: «Vi skal belønne freden og fredsinitiativene…» Kutt til disse initiativene er gammelt nytt. Det virker som om de skritt for skritt skal utraderes. Mange, små fredsorganisasjoner drives i stor grad av idealistiske ildsjeler og frivillighet. De burde ha mer innflytelse i samfunn og politikk, og bidrar så godt de kan med informasjon samt forsøksvis å skape engasjement.
Mens nøden vokser og alt blir dyrere og mye går i oppløsning, bruker atommaktene 138.700 dollar i minuttet på å vedlikeholde, utvikle og bygge atomvåpen. USA mest av alle. Og FNs ordinære budsjett utgjør 0,3 av NATOs samlede militærbudsjett. Dette i ei tid med energi-, pris- og klimakrise. Såkalt demokratisk styring har ikke bidratt til stabilitet eller styrket et klima for fredelig sameksistens og hensiktsmessig samarbeid.
Norges politikere vil verken sette sin signatur under forbud mot masseødeleggelsesvåpen eller bekjempelse av nazisme. De har valgt side i dagens livsfarlige stormaktspill der Russland fremstilles som verdens mest aggressive og dernest Kina. Underveis har USA mistet mye støtte i verdenssamfunnet. Når de roper høyt om å bevare det de kaller «en internasjonal regelbasert orden», er det snakk om den amerikanske, som har støtte fra omtrent 10% av verdens samlede befolkning. Mange land har fått nok og ønsker en ny orden. For øyeblikket er USAs utenriksminister på tur i Latin-Amerika for å forsikre nasjonene der om at USA er interessert i dem, men får han napp? Klok av skade foretrekker de heller frigjøring fra amerikanske finansgrep og maktmetoder. Skal tro om amerikanerne lykkes bedre i Afrika?
Michael McCaul, republikaneren har ytret at: «Vi må tvinge hvert eneste land til å velge om de vil gjøre forretninger med den frie verden eller med en krigsforbryter». Han har vært med å fremme et lovforslag som i frihetens navn forbyr afrikanske ledere enhver form for samarbeid med Russland. Bare Gud selv, dvs God, vet hvor de har sitt mandat fra. Ved å lokke, presse eller true andre nasjoner med straff hvis de ikke stemmer slik USA vil, handler med land USA boikotter og bare er venner med dem USA godtar, viser den svekkede stormakta hva slags orden de vil bevare.
Enhver ansvarlig leder bør gjøre alt for å få til fredsforhandlinger og ellers arbeide for at fred får førsteprioritet på verdensbasis. Våre politikere har lagt seg flate for USA og kommer ikke til å handle fredsfremmende, men det må allikevel sies.
PS. For et år siden hadde Norge mottatt 34 av de i alt 52 F 35-kampflya som er bestilt. Dette er rådyre saker som sluker bensin og forurenser grådig. Ved å kutte ned på antallet ville det vært plenty til å dekke mange smålige budsjettkutt både når det gjelder fredsarbeid og velferd.
Kari Elisabet Svare
Tulsi Gabbard forlater Demokratene – kan ikke være med i et parti av krigshissere som driver anti-hvit rasisme
Av red. PSt - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/tulsi-gabbard-forlater-demokratene-kan-ikke-vaere-med-i-et-parti-av-krigshissere-som-driver-anti-hvit-rasisme/
Tidligere Kongressmedlem og presidentkandidat Tulsi Gabbard kunngjorde 11. oktober 2022 at hun forlater Det demokratiske partiet, og hevdet at kollegene hennes er kontrollert av «krigshissere» som brenner for anti-hvit rasisme og er besatt av «feig wokeness».
Gabbard, som representerte staten Hawaii frem til hennes periode var over i 2021, la ut en videokunngjøring på Twitter tirsdag morgen.
Og hun var ikke nådig:
«Jeg kan ikke lenger forbli i dagens demokratiske parti som nå er under fullstendig kontroll av en elitær kabal av krigshissere drevet av feig wokeness, som splitter oss ved å rasifisere alle saker og brenne for anti-hvit rasisme,» sa hun.
Gabbard fortsatte med å anklage sitt tidligere parti for å demonisere rettshåndhevelse mens hun «beskytter(e) kriminelle på bekostning av lovlydige amerikanere», og sa at demokratene «tror på åpne grenser» og er villige til å «militarisere den nasjonale sikkerhetsstaten til å gå etter politiske motstandere.»
«Jeg tror på ei regjering som er av folket, av folket og for folket. Dessverre gjør ikke dagens demokratiske parti det. I stedet står det for en regjering som er av, av og for den mektige eliten,» fortsatte hun. «Jeg ber mine andre kolleger med sunn fornuft, uavhengige demokrater, om å slutte seg til meg og å forlate Det demokratiske partiet.»
Her er hele videoen med Tulsi Gabbards begrunnelse for sin utmelding av Det demokratiske partiet:
NATO på Balkan – en påminnelse
Av Daniel Ducrocq - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/nato-pa-balkan-en-paminnelse/
I sin fordømmelse av Russlands invasjon av Ukraina viser vestlige media og ledende politikere et alvorlig hukommelsestap. De lidelsene som den ukrainske befolkningen utsettes for i dag, har nemlig sterke likhetstrekk med de lidelsene som «Vesten» tidligere har påført andre folk i verden.
Av Daniel Ducrocq.
Da Russland angrep Ukraina den 24. februar, ble NRKs Midtøsten-korrespondent Yama Wolasmal intervjuet på Dagsrevyen. På spørsmål »Hva er reaksjonene i Midtøsten på at Russland har gått inn i Ukraina?», svarte Wolasmal følgende:
»I denne regionen vet folk en ting eller to om krigens brutalitet og hvordan det føles på kroppen. Så her er det stor sympati med ukrainerne og det de går gjennom i kveld. Samtidig er veldig mange provosert over det de kaller vestlig dobbeltmoral.
De sier at USA og vestlige land er de siste som skal belære russerne om ting som folkerett og internasjonale prinsipper når de har stått bak en rekke invasjoner, veltet regimer, bombet land sønder og sammen i denne regionen uten at det har fått konsekvenser (…)
Så her er det mye sympati med ukrainere, men man rister på hodet av det man kaller vestlig hykleri.»
https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202202/NNFA19022422/avspiller
Kommentarene fra Midtøsten frembragt av NRK-journalisten gir uttrykk for hvordan folk utenfor »Vesten» ser på oss: Dobbeltmoral og hykleri kjennetegner vestlige land som oppfatter seg selv som moralsk opphøyet over resten av verden. Kommentarene fra Midtøsten reiser også spørsmål om hvor vestlige land henter sin moralske autoritet fra, når de fordømmer den russiske invasjonen av Ukraina. »Vestens» selverklærte moralske autoritet (med retten til å intervenere militært som følge) har vært katastrofal for mange folk i verden. Det er betimelig med en påminnelse om hvordan »Vesten» har herjet på i verden, som for eksempel på Balkan i 1999.
I 2000 utkom boken »Dagbok fra Beograd», av Ljubisa Rajic. Boken ble nesten ikke debattert i mediene, uttalte Arild Linneberg, professor i litteratur ved UIB, i Bergens Tidende 10.11.01.
https://no.wikipedia.org/wiki/Ljubi%C5%A1a_Raji%C4%87
https://www.bt.no/kultur/i/5pLxb/Tretten-triste-forsvar-for-freden
Det er lett å forstå hvorfor boken ikke ble noe særlig omtalt og debattert. Ljubisa Rajic, som var professor i nordiske språk og litteratur ved Universitet i Beograd, gir oss en detaljert beskrivelse av NATO-angrepene på Balkan generelt, og på Beograd spesielt (hvor han oppholdte seg). Bombingen av Beograd foregikk omtrent hver natt fra 24. mars til 10. juni 1999, til sammen 78 dager. Tenk deg virkning av 78 dager uten nattesøvn for sivilbefolkningen …
Her er noen utdrag fra boken:
Onsdag 31. mars. »(…) NATO har begynt å bombe sivile mål. I byen Cacak er fabrikken Sloboda som produserer husholdningsmaskiner, blitt bombet ganske kraftig.»
Torsdag 1. april. »Lite søvn i natt. Nå bombes det mest sivile mål. (…) Clinton avslo forslaget fra paven om å stoppe bombingen i påsken med en begrunnelse at det ikke ville være humant. Det er sannelig mange syn på hva som er humant.»
Fredag 2. april. »Noe før klokka ett om natten bombes Innenriksdepartementet, bare noen titalls meter fra Beograds største fødeklinikk.»
Søndag 4. april. »Denne natten bomber de bare sivile mål: Broene i Vojvodina, varmeverket i Beograd, husholdningsmaskinfabrikken i byen Cacak, oljeraffineriet i Pancevo.»
Mandag 5. april. »(…) sigarettfabrikken i Nis bombet ned. Det må da være et viktig militært mål.»
Tirsdag 6. april. »Grytidlig 6. april 1941 angrep Nazi-Tyskland Jugoslavia (….) Natt til 6. april 1999 var det forferdelig bombing av sivile mål. NATO har sannelig sans for symbolikk.»
Søndag 11. april. »Bilder i TV fra den nedbombede byen Aleksinac. Den har ingen militære mål, det er en gruveby mest kjent for gruveulykker.»
Tirsdag 13. april. »(…) Kosovo blir forferdelig rammet i natt og i formiddag. Store ødeleggelser og sivile ofre. Harde bombinger i dag også: Kasernen i Novi Sad, raffineriet i Pancevo, bilfabrikkene og varmeverket i Krusevac. Ikke så få sivile ofre.»
‘I Pancevo finnes mye kjemisk industri, ved siden av Beograd atomreaktor, med lagret radioaktivt avfall fra hele Serbia. Baric industriområdet i Beograd har store mengder lagrede giftige kjemiske stoffer. Hva om en bombe faller feil?»
Onsdag 14. april. »Passasjertoget Beograd-Thesaloniki ble bombet ved middagstider, ved inngangen til en bro i sørøst Serbia. Flygeren siktet på den første vogna etter lokomotivet. Minst ti døde over tjue sårede.»
»Over seks hundre NATO-fly er aktive i bombingen av Serbia, som i størrelse er mindre enn to ganger Finnmark. De har igjen bombet oljeraffineriet i industribyen Pancevo på nordsiden av Donau. En stor bombe falt også i Novi Beograd, Beograds tetteste boligområde, helt uten militære eller strategiske mål. Heldigvis eksploderte den ikke.»
Torsdag 15. april. »På fjernsynet i dag: Man ser nedbombede fabrikker. Noen bortblåste bondegårder med døde husdyr, enorm hull i bakken og gråtende folk. Så virkning av klasebomber, forbudt våpen, men ifølge NATO-talsmannen nødvendig, for fienden er lur og står ikke stille på ett sted slik at man kan bombe den med presisjonsvåpen.»
Fredag 16. april. »Når jeg kommer hjem, hører jeg meldinger om at NATO har bombet to kolonner albanske flyktninger. De var på vei hjem midt på lyse dager og ble bombet fire ganger. Opptakene viser et rent helvete. Første meldinger går ut på 74 drepte og 27 hardt sårede.»
Søndag 18. april. »NATO skal nå bruke 1.100 fly mot Jugoslavia, (…) Antall tokt nærmer seg 10.000. Det blir skutt ut flere hundre krysserraketter. Mengden av sprengstoff nærmer seg to kilo per innbygger. Forholdsmessig?»
Tirsdag 20. april: »I natt bombet NATO kjemisk industri i Pancevo for fjerde gang. Økokatastrofe ble så vidt unngått. (…) Bombene har ødelagt en kunstgjødselfabrikk. Det blir ikke mye mat å få neste år. Å ødelegge totalt et lands infrastruktur og næringsliv betyr å drepe befolkningen på lang sikt.»
Lørdag 24. april: »Fjernsynshuset er bombet og fullstendig ødelagt.»
Mandag 26. april: »NATO har bombet legemiddellageret i Nis.»
Onsdag 28. april: »Den tredje og siste broen over Donau ved Novi Sad ble bombet ned i sjuende forsøk – med ekstra store bomber.»
Torsdag 29. april: »Et boligområde i Surdulica i sørøst-Serbia bombet. 16 drepte hvorav, 12 barn. Omkring 300 hundre hus ødelagt.»
Fredag 30. april: »I dag snakket de fleste om General Clarkes uttalelse om at det ikke lenger er forskjell på militære og sivile mål og at NATO kommer til å bombe så mye som de vil og hva de vil.»
Fredag 7. mai: »Ved halvtotida bomber NATO-fly en gresk humanitær lastebilkolonne mens den kjører gjennom Kosovo.»
Lørdag 8. mai. »Novi Sad bombet 36 ganger. Mye olje og bensin har trengt ned i jorda. Det er bare et tidsspørsmål før den trenger ned til de vannførende lag som gir Novi Sad drikkevann.»
»NATO bomber igjen skoler og boligområder med klasebomber. Klasebomber er forbudt.»
»Sykehus blir uten strøm, men kan ikke starte sine nødaggregater fordi NATO har bombet bort oljelagrene.»
Søndag 9. mai: »Bomber over byen Nis: sykehuset, legevakta, boligkvarteret, en del av Universitetet, grønnsaksmarkedet bombet med splintbomber midt på dagen.»
»Noe før midnatt bomber NATO den kinesiske ambassaden med to bomber etter hverandre.»
Søndag 16. mai: »By etter by bombes med raketter, vanlige bomber og nå mest med klasebomber. For eksempel Nis med 20 raketter og over ett tusen klasebomber på en halv time.»
Torsdag 20. mai: »Boligkvarter i byen Valjevo ble teppebombet med klasebomber.»
Fredag 21. mai: »Bombingen av Beograd tiltok utover natta. Flyplassen. Lagerplasser. En bensinstasjon. Igjen kjemisk industri. Drikkevannsforsyningen. Så et sykehus. Minst tre drepte pasienter. Fire fødsler mens de bombet. Sårede kvinner på fødeklinikken. Evakuering av spebarn i gang. Barnesykehuset for lungesykdommer truffet.»
Mandag 31. mai. »I natt bombet NATO et lager ved Pristina. 209 trailerlaster med humanitær hjelp til 90 millioner tyske mark gikk tapt. Dette var det tredje lageret av den typen i Kosovo, som ble ødelagt siden bombingen begynte.»
Voldsutøvelser et sted i verden rettferdiggjør ikke voldsutøvelser et annet sted. NATOs angrep på Jugoslavia i 1999 kan på ingen måte rettferdiggjør og unnskylde Russlands angrep på Ukraina. Men NATO-landene har skapt en farlig presedens. Det er verdt å merke seg at Russland, i likhet med NATO, har gått til militært angrep uten å erklære krig. På denne måten unngås regler for krigføring som vern av sivilbefolkning, vern av sivilinfrastruktur, behandling av fanger, osv.
Vestlige media og noen politiske ledere påstår i dag at en krig i Europa er mer alvorlig enn andre væpnede konflikter i verden. Denne påstanden er uttrykk for den vestlige dobbeltmoralen som intervjuobjektene i Midtøsten påpekte til NRK-korrespondenten. For hvor ligger forskjellen mellom å terrorisere befolkningene i Bagdad, Beograd, Kabul, Gaza, Tripoli, Sanaa eller Kyiv? Hvorfor er det i dag politisk korrekt å vise vår støtte kun med det ukrainske folk, når ofrene for »vestens» militære overgrep så fort glemmes?
Daniel Ducrocq
Mer om Dagbok fra Beograd av Ljubisa Rajic.
Forfatteren kommer med en rekke betraktinger om korrupsjon, mafia og politisk undertrykking i Jugoslavia, men også om NATO:
»NATO fremtrer nå som et multinasjonalt selskap med USA som hovedaksjonær, høyt hevet over folkeretten og nasjonal lovgivning.» (mandag 10. mai)
»Spanske flygere sier at alle mål ble pekt ut av Pentagon, at bombingen av sivile mål var bevisst og at amerikanske generaler bestemte absolutt alt.» (fredag 18. juni)
Om domstolen i Haag:
»Domstolen i Haag anser ikke at bombing av sivilbefolkningen fortjener dens oppmerksomhet. Så mye om folke- og krigsretten.» (søndag 16. mai)
»NATO-landene har forresten forklart at de ikke godkjenner domstolen.» (fredag 4. juni)
Om Norge, hvor Rajic studerte (1999):
»Ser at SVs Erik Solheim vil ha norske soldater på bakken under krigen. Slik er det når sosialister blir ulykkelig forelsket i krigsmakten.» (onsdag 7. april)
»Igjen spør noen om Norge har trukket sine fly. Nei, svarer jeg. Stortinget trekker ingen fly. De utnevner bare medlemmer av komiteen for tildeling av Nobel fredspris.» (tirsdag 25. mai)
Ustoppelig: JFK på Cuba – Putin i Ukraina
Av skribent - 12. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/ustoppelig-jfk-pa-cuba-putin-i-ukraina/
Av Ray McGovern, Anti-War, 10.Oktober, 2022
6. oktober advarte president Joe Biden:
«Første gang siden den kubanske missilkrisen har vi en direkte trussel om bruk (av) atomvåpen hvis ting faktisk fortsetter nedover veien de går nå … Jeg prøver å finne ut hva som er Putins vei ut av situasjonen?»
Biden gjorde klokt i å sitere Cuba-krisen i 1962 og sammenligne den med 2022-krisen i Ukraina. Analogien er treffende; om presidenten forstår de viktige implikasjonene er ikke så klart. Det er nok å si at i begge krisene så en stormakt en eksistensiell trussel – og var villig til å risikere atomkrig for å hindre den.
Cuba
Sovjetunionens leder for kommunistpartiet, Nikita Khrusjtsjov, tok en sjanse for 60 år siden da Sovjetunionen i hemmelighet utplasserte atomraketter på Cuba, og overrasket amerikansk etterretning. Følgende avsnitt er fra «One Hell of a Gamble: The Secret History of the Cuban Missile Crisis», av Aleksandr Fursenko og Timothy Naftali, side 217. (Forfatterne legger til at USA var «uvitende om det sovjetiske lasteskipets last».)
«Den første forsendelsen av atomstridshoder, på det sovjetiske lasteskipet Indigirka, nådde Mariel, Cuba 4. oktober 1962. Ombord var 45 ett-megatonn stridshoder for R-12s [MRBM], tolv 2-kilotonn stridshoder for Luna [kort rekkevidde] taktiske våpen, seks 12-kilotonn bomber for IL-28 bombefly og trettiseks 12-kilotonn stridshoder for cruise missiler [for å forsvare cubanske kyster]. I sum fraktet skipet tilsvarende omtrent 45 500 kilotonn TNT, over tjue ganger sprengkraften som ble sluppet av allierte bombefly over Tyskland under hele andre verdenskrig.»
Om kvelden den 15. oktober, dagen etter et U-2 rekognoseringsoppdrag over Cuba, ble president Kennedys nasjonale sikkerhetsrådgiver McGeorge Bundy orientert om funnene, inkludert to 70 fot lange MRBM-er i San Cristobal. Bundy orienterte presidenten neste morgen, og Kennedy innkalte det første «ExComm» møte den dagen.
Skader på omdømmet til CIA-analytikere, som ikke hadde klart å forutsi Khrusjtsjovs farlige trekk, ble noe dempet av Arthur Lundahl, leder av CIAs National Photographic Intelligence Center (NPIC), som orienterte presidenten og resten av ExComm.
Igjen, fra One Hell of a Gamble:
Kennedy ville være sikker:
«Hvordan vet du at dette er et mellomdistanse ballistisk missil?»
«Lengden, sir,» forklarte Lundahl.
«Er den klar til avfyring?»
Ingen av presidentens rådgivere kunne fortelle ham med sikkerhet om atom-rakettene var armert. På den tiden visste ikke Washington at noen raketter allerede var armert. Det ble kjent tre tiår senere, på en konferanse for 30-års-markeringen for missilkrisen, da en sovjetisk general avslørte tilstedeværelsen av sovjetiske taktiske missiler allerede plassert på Cuba. Blant konferanse-deltakerne var tidligere forsvarsminister Robert McNamara som, etter å ha hørt den sovjetiske generalens innrømmelse, «måtte holde seg fast i et bord for å støtte seg».
Tilbake i oktober 1962, da han jobbet for de mest høytstående tjeneste-mennene i Pentagon, rapporterte Daniel Ellsberg, i sin unikt faktafylte bok «The Doomsday Machine», at han fikk et kart som viser rekkevidden til de sovjetiske mellomdistanse ballistiske missilene (MRBM). Både Washington DC og Strategic Air Command Headquarters i Omaha var innenfor rekkevidde, «og kunne bli truffet med svært kort varslingstid: minutter – i hovedsak ingen advarsel.» Ellsberg la til at dette virkelig var den viktigste effekten. Det betydde at sovjeterne kunne være sikre på halshugging [av USAs kommando og kontroll].» [Uthevelse tilføyd.]
Ellsberg fortsetter:
«Det vi hadde gjort, på anbefalinger fra ExComm, inkluderte:
En sjøblokade med fare for væpnet konflikt med sovjetiske krigsskip; og
Fulle forberedelser (hvis det var helt og holdent en bløff, lurte de oss) for invasjon av Cuba»*
* Personlig, ble dette en kraftig opplevelse, den 3. november 1962, som en infanteri- / etterretningsoffiser i hæren, rapporterte jeg til tjeneste ved Fort Benning, Georgia. «Home of the Army Infantry» var nesten helt blottet for våpen. De fleste av dem var fortsatt i Key West, Florida, overfor Cuba.
Heldigvis for oss alle trakk Khrusjtsjov seg tilbake. Han utfordret ikke blokaden og fjernet missilene. Kort sagt, med president Kennedy som truet med atom-krig, og klar til å invadere Cuba, kunne Khrusjtsjov ikke gå glipp av det faktum at det han hadde forsøkt å gjøre ble sett på i Washington som en eksistensiell trussel. Like viktig var det at den sovjetiske ledelsen var i stand til å forstå at fjerning av missilene, uansett hvor pinlig, ikke ville utgjøre noen eksistensiell trussel mot Sovjetunionen.
Fidel Castro var ikke fornøyd, men Khrusjtsjov var ikke villig til å ta eksistensielle risikoer for en slik klient. Fornuften seiret i 1962. For fem år siden skrev Dan Ellsberg følgende i Dommedagsmaskinen, noe som virker høyst relevant i dag.»
«Hvis deres [Kennedy og Khrusjtsjov] forhandlinger hadde pågått en dag til, kunne nesten alle dalevende mennesker ha dødd av det, og få, om noen, nå i dag, ville noen gang ha eksistert. Likevel – har vi hatt en president siden andre verdenskrig, som ville ha handlet mer ansvarlig under disse omstendighetene, mer forsiktig? Har vi en slik president nå? Har Russland det?»
Ellsberg refererer deretter til de fornuftige grunnene gitt av «den som til slutt ga seg, akkurat i tide … Khrusjtsjov». Den sovjetiske lederen forklarte sin tenkning til Norman Cousins, noen måneder etter krisen:
«Da jeg spurte de militære rådgiverne om de kunne forsikre meg om at det å holde fast, ikke ville føre til at fem hundre millioner mennesker døde, så de på meg som om jeg var gått fra vettet, eller hva verre var, en forræder. Den største tragedien, slik de så det, var ikke at landet vårt kunne bli ødelagt og alt gå tapt, men at kineserne eller albanerne kunne anklage oss for ettergivenhet eller svakhet.
Så jeg sa til meg selv: ‘Til helvete med disse galningene. Hvis jeg kan få USA til å forsikre meg om at de ikke vil forsøke å styrte den kubanske regjeringen, vil jeg fjerne missilene.» Det var det som skjedde, og nå er jeg utskjelt av kineserne og albanerne.
– De sier at jeg var redd for å stå opp mot en papirtiger. Det er bare tull. Hva godt ville det ha gjort meg, i den siste timen av mitt liv, å vite at selv om vår store nasjon og USA var fullstendig i ruiner, at Sovjetunionens nasjonale ære var intakt?»
Dan legger til: «Den siste linjen, ja hele sitatet, fortjener å bli studert av alle dem hvis fingre svever over avtrekkeren til dommedagsmaskinen.» (Overs.uthev.)
Ukraina
Jeg håper dette ikke kommer som en overraskelse for mange lesere, men president Vladimir Putin har gjentatte ganger advart om den eksistensielle trusselen han mener Russland står overfor, fra det Russland kaller «offensive angrepsmissiler» som Tomahawk og til slutt hypersoniske missiler langs den vestlige grensen. (Du kan også kalle dem MRBMs.)
Såkalte «ABM-anlegg» som allerede er utplassert i Romania og som er i ferd med å bli ferdigstilt i Polen, kan over natten huse Tomahawks og hypersoniske missiler med innsetting av en datadisk. Du vil ikke finne mye informasjon i establishment media om dette, men Putin selv gjorde dette krystallklart i en uvanlig presentasjon for en liten gruppe vestlige journalister for seks år siden. Se de første 10 minuttene i denne videoen:
være de store mediebedriftene vet svært få amerikanere at:
21. desember 2021 fortalte president Putin sine øverste militære ledere:
«Det er ekstremt alarmerende at elementer av det amerikanske globale forsvarssystemet blir utplassert nær Russland. Mk 41-utskytningsrampene, som ligger i Romania og skal distribueres i Polen, er tilpasset for lansering av Tomahawk-angrepsmissiler. Hvis denne infrastrukturen fortsetter å bevege seg fremover, og hvis USAs og NATOs missilsystemer blir utplassert i Ukraina, vil deres flytid til Moskva bare være 7-10 minutter, eller til og med fem minutter for hypersoniske systemer. Dette er en stor utfordring for oss, for vår sikkerhet.» [Uthevelse tilføyd.]
30. desember 2021 snakket Biden og Putin på telefon på Putins presserende forespørsel. Kreml-opplesningen uttalte:
«Joseph Biden understreket at Russland og USA delte et spesielt ansvar for å sikre stabilitet i Europa og hele verden, og at Washington ikke hadde til hensikt å utplassere offensive angrepsvåpen i Ukraina.» Yuri Ushakov, en topp utenrikspolitisk rådgiver for Putin, påpekte at dette også var et av målene Moskva håpet å oppnå med sine forslag om sikkerhetsgarantier til USA og NATO. [Uthevelse tilføyd.]
Oops! Mang en glipp mellom kopp og leppe: 12. februar 2022 orienterte Ushakov mediene om telefonsamtalen mellom Putin og Biden tidligere på dagen.
«Samtalen var som en slags oppfølging til … telefonsamtalen 30. desember. … Den russiske presidenten gjorde det klart at president Bidens forslag egentlig ikke adresserte de sentrale, nøkkel-elementene i Russlands initiativer, hverken med hensyn til ikke-utvidelse av NATO, eller ikke-utplassering av angrepsvåpensystemer på ukrainsk territorium … På disse punktene har vi ikke fått noen meningsfull respons.» [Uthevelse tilføyd.]
24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina. Jeg kan skjønne hvorfor så mange amerikanere tror på den Store Løgnen, at det var «uprovosert», fordi de simpelthen ikke vet.
Ut av krisen
Tenk tilbake til da president Kennedy så en eksistensiell trussel fra sovjetiske raketter på Cuba. Når en atommakt oppfatter en slik trussel, reagerer den. Den autoriserer krigshandlinger (blokade) og brudd på FN-pakten (truer med atomkrig og forbereder seg på å invadere en fiendtlig nasjon). Det som er bra for gåsa, vel, bør ikke det også være bra for gassen?
President Biden bemerket også på torsdag: «Jeg prøver å finne ut hva som er Putins vei ut av krisen.»
Noen voksne bør bringes inn i rommet for å fortelle Biden at det ikke er noen vei ut av krisen for en ansvarlig leder som oppfatter en eksistensiell trussel mot sitt land. Den siden som truer og ikke oppfatter noen eksistensiell trussel mot sine egne interesser, er den som trenger å finne veien ut av krisen – som Khrusjtsjov gjorde i 1962.
Ustoppelig er det passende adjektivet for Kennedy, som steg opp under Cuba-krisen og fikk Khrusjtsjov til å trekke seg tilbake. Etter alt å dømme er Putin ikke mindre ustoppelig. Og med unntak av atomkrig, holder han de beste kortene i Ukraina.
Originalen:
Relentless: JFK on Cuba; Putin on Ukraine – Antiwar.com Original
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Ray McGovern arbeider med Tell the Word, en forlagsavdeling av Den økumeniske Frelserkirken i sentrum av Washington. Hans 27-årige karriere som CIA-analytiker inkluderer å tjene som sjef for den sovjetiske utenrikspolitiske grenen og ansvarlig for forberedelsene/briefingen av presidentens daglige etterretningsrunde. Han er medstifter av Veteran Intelligence Professionals for Sanity (VIPS).