Nyhetsbrev steigan.no 12.09.2021
Hvor vellykket har Kinas «silkeveibelte» vært til nå?
Av red. PSt - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/hvor-vellykket-har-kinas-silkeveibelte-vaert-til-na/
Kinas president Xi Jinping annonserte i 2013 at Kina ville skape det de kaller Belt and Road Initiative (BRI),som vi har kalt «silkeveibeltet», siden dette initiativet på mange måter er det 21. århundres versjon av silkeveien.
Prosjektet er allerede estimert som et av de største infrastruktur- og investeringsprosjektene i verdenshistorien, da det er bygget på et samarbeid mellom hele 68 land, som omfatter 65% av jordas befolkning og 40% av verdens globale GDP (2017).
Jennifer Hillman og David Sacks i Council on Foreign Relations i USA har sett på hvor vellykket dette prosjektet har vært til nå: Belt and Road Initiative: Who’s In And Who’s Out.
De har utarbeidet dette kartet for å vise hvor mange som er med i BRI og når de ble med:
Hillman og Sacks skriver:
BRI er nå et virkelig globalt prosjekt: tretti-ni land i Afrika sør for Sahara har sluttet seg til initiativet, samt trettifire i Europa og Sentral-Asia, tjuefem i Øst-Asia og Stillehavet, atten i Latin-Amerika og Karibia, sytten i Midtøsten og Nord -Afrika, og seks i Sør-Asia. Disse 139 medlemmene av BRI, inkludert Kina, står for 40 prosent av det globale BNP. Seksti-tre prosent av verdens befolkning lever innenfor grensene til BRI-land.
Les også: List of projects of the Belt and Road Initiative
Med Talibans seier i Afghanistan og forsterkinga av Union-staten mellom Hviterussland og Russland vil dynamikken i BRI sannsynligvis bli ytterligere forsterket. G7 er skjøvet ut på sidelinja. USA framstår som en forhenværende supermakt i indre full splittelse. Det er bare åtte år siden BRI ble lansert, og den økonomisk-politiske verdenskartet ser allerede totalt annerledes ut.
En insider fra djupstaten i USA snakker ut
Av Pepe Escobar - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/en-insider-fra-djupstaten-i-usa-snakker-ut/
Pepe Escobar, som er kjent for å ha et svært omfattende nettverk av velplasserte kilder, har sendt ut en serie med åtte meldinger på Twitter. Dette er uttalelser som stammer fra en kilde i djupstaten i USA som er møkk lei av alle løgnene, og vil ha et oppgjør med dem. Escobar har bedt om at denne informasjonen blir spredt så vidt og bredt som mulig, fordi sannsynligheten for at den blir fjernet er svært stor. Vi har tillit til at Escobar gjengir sin kilde korrekt, men har naturligvis ingen mulighet til å kontrollere kildens utsagn. Vi gjengir twitterstrømmen i norsk oversettelse og engelsk original til lesernes referanse.
Av Pepe Escobar.
9/11: EN DJUP-STATS INSIDER Snakker fra USA Av den gamle skolen. Toppklarering. Ekstremt diskret. Deltok på hemmelige Deep State-møter 9.-11. Lei av alle løgnene. Følgende er det som passer å skrive ut uten å bli redigert.
Del 1 TELEFONOPPRINGNINGA. Neste. «En telefonkonferanse ble holdt tidlig på ettermiddagen 11. september basert på det faktum at WTC-bygning nummer sju fortsatt sto. Sprengning ble iverksatt for å få bygningen, i likhet med de andre, til å falle i sitt eget fotavtrykk. Jeg deltok i denne samtalen. »
Del 2 Om WTC7: «Ingen fly traff bygning nummer sju.» «CIA ble brakt inn for å skjule det. CIA satte opp den mislykkede agenten bin Laden til å få skylden som avledning, og trakk man i utløseren på Building Number Seven. ” «CIA doktorerte videotape fra boarding av fly for å vise arabere som kom inn i flyene.»
Del 3 Om Mullah Omar: “Våre CIA-arabister visste at hvis vi skyldte på Osama, som var uskyldig for 9-11, ville Mullah Omar ikke utlevere ham i strid med lovene om islamsk gjestfrihet. Mullah Omar ba om bevis: for i så fall å ville han utlevere Osama. Selvfølgelig ønsket vi ikke det. ”
Del 4 Om heroin: “Heroinkrigen i Afghanistan ble rettferdiggjort av 9-11. Ingen i Afghanistan var involvert i 11. september. Ingen medlemmer av islam var involvert. Vi invaderte Afghanistan for bare ett formål, det var å starte heroinproduksjonen på nytt aom hadde vært stengt gjennom en rettferdig handling av Mullah Omar. ”
Del 5 Om CIA og heroin: “CIA -heroinplantasjer i Afghanistan finansierte eksterne, hemmelige operasjoner og foret noen viktige folks lommer. Det var vanlig praksis da CIA drev heroinoperasjonen i Det gylne triangel. ”
Del 6 Om MOTIV: «Det var aldri i USAs strategiske interesse å skape en forbannelse over islam i Vesten.» «9-11 var en slags falske flaggoperasjon i Tonkinbukta som rettferdiggjorde en krig mot islam og invasjonen av Irak, etterfulgt av andre invasjoner av islamske nasjoner.»
Del 7 Afghanistan-Irak: “Taliban elsket oss ettersom de ikke visste at vi lokket Russland inn i Afghanistan. Det var idiotisk å tro at de ønsket å skade sin allierte 9.-11. «Da Irak ble invadert på grunn en ny løgn, skapte neo-cons en hatkrig mot islam.»
Del 8 Hvem har kontrollen: «Toppen av den amerikanske kommandostrukturen er ikke presidenten. Det er Deep State. Jeg bruker dette begrepet, selv om vi ikke gjorde det slik det er vanlig. «
9/11: A U.S. DEEP STATE INSIDER SPEAKS Old school. Top clearance. Extremely discreet. Attended secret Deep State meetings on 9-11. Tired of all the lies. The following is what’s fit to print without being redacted.
Part 1 THE PHONE CALL. Up next.
“An emergency phone conference was held in the early afternoon of 9/11 based on the fact that WTC Building Number Seven was still standing. Demolitions were engineered to cause the building, as well as the others, to fall into its own footprint. I attended this call.”
Part 2 On WTC7: “No plane hit Building Number Seven.” “The CIA was brought to cover it up. The CIA set up failed asset bin Laden to blame as misdirection, then pulled the plug on Building Number Seven.” “The CIA doctored boarding tapes to show Arabs entering the planes.”
Part 3 On Mullah Omar: “Our CIA Arabists knew that if we blamed Osama, who was innocent of 9-11, Mullah Omar would not give him up in violation of the laws of Islamic hospitality. Mullah Omar requested evidence: then he would turn Osama over. Of course, we did not want that.”
Part 4 On heroin: “The Afghanistan heroin war was justified by 9-11. No one in Afghanistan was involved in 9/11. No member of Islam was involved. We invaded Afghanistan for only one purpose, which was to restart heroin production shut down by a righteous act of Mullah Omar.”
Part 5 On CIA and heroin: “CIA heroin plantations in Afghanistan funded external, clandestine operations and lined some important people’s pockets. That was common practice when the CIA ran the heroin operation in the Golden Triangle.”
Part 6 On MOTIVE: “It was never in the U.S. strategic interest to lay a curse on Islam in the West.” “9-11 was a kind of Gulf of Tonkin false flag operation justifying a war on Islam and the invasion of Iraq, followed by other invasions of Islamic nations.”
Part 7 Afghanistan-Iraq: “The Taliban loved us as they did not know that we lured Russia into Afghanistan. It was idiotic to think that they wanted to hurt their ally on 9-11.” “With Iraq invaded over a new falsity, the neocons created a war of hatred against Islam.”
Part 8 Who’s in charge: “The apex of the U.S. command structure is not the presidency. It’s the Deep State. I use that term even though we did not as it is commonly used.”
Fortelling om vilkårlighet
Av leserinnlegg - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/fortelling-om-vilkarlighet/
Fra en leser har vi fått tilsendt denne fortellinga om vilkårlig behandling av vaksinerte ved innreise til Norge. Dette ekteparet var fullvaksinserte med Sputnik V vaksinen i San Marino. Denne vaksinen er godkjent av EU-kommisjonen som en likeverdig vaksine, og etter reglene i EØS-avtalen skal den da også være gyldig i Norge. Det har også den norske regjeringa slått fast. Så alt skulle altså være i orden for innreise? Men den gang ei.
Leserinnlegg.
Vi er et norsk-tysk ektepar, som ble fullvaksinert med Sputnik V i San Marino i juni og juli 2021. San Marino er ikke medlem av EU, og da landet ikke fikk de lovede vaksinedosene fra Italia / EU da epidemien herjet som verst, inngikk de en avtale med Russland om levering av Sputnik V vaksinen. Det var en stor suksess, og førte til at San Marino erklærte seg coronafritt, uten flere dødsfall eller intensivpasienter etter at vaksineringen begynte. Derfor tilbød San Marino også vaksinering av EU/ EØS borgere. Vi har gyldige SMDCC sertifikater.
Den 2. August 2021 inngikk EU/ EØS en avtale med San Marino om gjensidig aksept av digitale covid sertifikater for fri reise, som også med Vatikanstaten, Tyrkia og Ukraina. I avtalen er 5 vaksiner anerkjent som likeverdige, inkludert Sputnik V. Den 18. august 2021 meldte den norske regjeringen at de anerkjente San Marinos SMDCC digitale Corona sertifikat som likeverdig med EUs Digitale Covid Certificate.
Den 31. August 2021 rundt klokken 15.00 kom vi frem til Junkerdal tollsted for innreise til Norge som fullvaksinert. Planen var en tur til Steigen, for deretter å kjøre ned langs kysten til Vestlandet, og deretter tilbake til Sverige. Fra vårt fritidshus i Sverige hadde vi kjørt knapt 1300 km til Junkerdal, men om vi regner inn turen fra Tyskland til Sverige, så var turen en vei ca. 2300 km . I tillegg hadde vi leid hus i Steigen.
Den unge politikvinnen som sjekket våre digitale coronasertifikater ble synlig forvirret da hun fikk melding om gyldig sertifikat, men feil vaksine. Hun ville da bortvise oss – tyskregistrert bil – inntil hun fikk med seg at jeg er nordmann. Hun tilkalte da en kollega som sa at vaksinen ikke er tillatt i Norge. Jeg fremla da dokumentasjon på engelsk, svensk, dansk og tysk på at EU/ EØS hadde anerkjent San Marinos SMDCC en måned tidligere som likeverdig med egne digitale coronasertifikat. Hennes kollega foreslo da at vi kunne reise inn og gå i karantene i det leide huset i Steigen, til tross for at vi var fullvaksinerte. Hjemreise kunne vi ta over Vestlandet. Jeg ba dem sjekke opp med sine foresatte, men fikk beskjed om at de ikke kunne kontakte noen beslutningstakere fordi klokken nærmet seg 16:00. Deretter ble det vaktskifte, og det var klart at man ikke kunne nekte meg som norsk borger innreise i hjemlandet. Den nye troppen, igjen en ung kvinne og mann, utmerket seg mest ved at den unge damen var mest opptatt med å fortelle hvilke svimlende bøter jeg ville få om jeg skulle bryte karantenebestemmelsene, mens hennes kollega fokuserte på at jeg ikke hadde leid huset i Steigen for mer enn tre døgn. De kom derfor til den beslutning,, etter at de hadde kontaktet en politijurist i Bodø, at vi burde sendes 10 døgn i karantene på hotell i Bodø. Dette var uakseptabelt for oss, fordi vi hadde beregnet kun 10 døgn til hele rundturen.
Jeg ba om å få et skriftlig vedtak. Det ble nektet.
Jeg ba om å få a navnet på politijuristen som hadde forordnet 10 dagers karantene for oss som fullvaksinerte. Det ble nektet.
Jeg ba om navnene på politifolkene. Det ble nektet, men etter mye om og men ble det opplyst at tjenestenummer X326 og X454 var identifikasjon nok.
Etter to timer diskusjon i kulde, regn og vind, snudde vi og dro tilbake til Sverige. Man kan trygt si at vi tapte minimum 15.000 kroner i drivstoff, overnatting, forpleining osv. fordi norsk grensepoliti ikke kunne avklare om fullvaksinerte med gyldige sertifikater har rett til fri innreise uten karantene, slik avtalen om gjensidig aksept av koronapass forutsetter.
Det prinsipielle i saken er det mest interessante: Skal en norsk borger og ektefelle som er fullvaksinert med et sertifikat som Norge anerkjenner som likeverdig, nektes de rettigheter som sertifikatet gir, fordi Norge ikke benytter samme vaksine? Siden San Marino ikke er EU medlem, er heller ikke EMA godkjennende myndighet for San Marinos vaksiner. Men avtaler mellom tredjestater og EU/ EØS er bindende for Norge, dersom man ikke reserverer seg. Det har Norge ikke gjort.
Man kan jo for ordens skyld tenke seg at en San Marino borger setter seg i Maseratien og freser opp til Junkerdal Tollsted. Det er da 3.353 km en vei, rundt 7.000 km rundtur, med grensepassering til Italia, Østerrike, Tyskland, Danmark, Sverige før han kommer til Norge. Kort sagt, hans SMDCC aksepteres av minst 5 andre EU/ EØS stater. Han har da ingen som helst grunn til å anta at hans sertifikat ikke skal anerkjennes i Norge, spesielt siden den norske regjering har offentlig publisert at de aksepterer San Marinos SMDCC. Sett mot en slik bakgrunn virker politiets oppførsel mer enn uriktig, men enda mer uriktig er helse- og omsorgsdepartementets forskrifter som er i strid med de internasjonale avtaler Norge har sluttet seg til.
Vedlegg:
EU Digital COVID Certificate: Commission adopts equivalence decisions for Vatican and San Marino certificates
The Commission has adopted decisions ensuring that COVID-19 certificates issued by the Vatican City State and San Marino will be considered equivalent to the EU Digital COVID Certificate. This means that both countries will be connected to the EU’s system and that COVID certificates issued by the Vatican and San Marino will be accepted in the EU under the same conditions as the EU Digital COVID Certificate. In practice, holders of these certificates will be able to use these certificates under the same conditions as holders of an EU Digital COVID Certificate.
Bill Gates utvikler nå piller med kunstig intelligens (AI) mot Covid-19 og fremtidige pandemier
Av innsendt/red - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/bill-gates-utvikler-na-piller-med-kunstig-intelligens-ai-mot-covid-19-og-fremtidige-pandemier/
Leserinnlegg.
“Dr. Gates” uten helsebakgrunn sier med et smil at genmodifiserte organismer skal “skytes” inn i armen på små barn? Dette har kommet svært nær oss det siste året, i disse dager er det norske 12-15 åringer som skal sprøytes, dersom foreldrene stoler på injeksjonene og gir sitt samtykke.
LONDON: Bill og Melinda Gates støtter nå utvikling av nye medisiner med programvare for kunstig intelligens.(AI) Dette skriver CNBC .
Oxford-hovedkvarteret Exscientia i UK, kunngjorde onsdag at de har signert en fireårig avtale på opptil 70 millioner dollar med Bill & Melinda Gates Foundation.
Firmaet som konkurrerer med slike som BenevolentAI, sa at de vil bruke en del av finansieringen til å prøve å utvikle nye antivirale piller som kan brukes til å behandle Covid-19 og stoppe fremtidige pandemier fra å spre seg.
Exscientia fokuserer på å utvikle behandlinger for Covid-19 og andre koronavirus, samt influensa og dyr-til-menneske-virusNipah, som kan forårsake luftveisproblemer.
Vil utvikle våpen mot virus
«Den pågående Covid-19-pandemien understreker nødvendigheten av å utvikle trygge og effektive bredspektrede legemidler for å utvide vårt våre “våpen” mot virus og deres varianter,» sa Exscientia-sjef Andrew Hopkins i en uttalelse.
– Exscientias «småmolekyleterapeutika» tar sikte på å bekjempe de delene av virus som minst sannsynlig vil endre seg, slik at forskere kan utvikle behandlinger som teoretisk kan møte fremtidige virus, legger han til.
– Terapi med små molekyler kan gi en overlegen tilnærming for å ivareta global helse,» sa Denise Barrault, direktør for porteføljeforvaltning i Exscientia. Han hevder videre at; visse mål er utbredt på tvers av virusfamilier, noe som betyr at kraftige terapier kan være stort sett effektive på tvers av flere virusfamilier.
Exscientia hevder at AI -programvaren kan redusere tiden det tar å oppdage nye medisiner med opptil 80%.
Kommentar:
Bill Gates vil nå altså ha oss til å ta en pille med AI-programvare, som kan brukes til å behandle Covid-19 og stoppe fremtidige pandemier fra å spre seg. Gates som verken er lege eller folkevalgt, har lenge ivret for at verdens 7 milliarder skal vaksineres for Covid 19. Noe som norske barn og foreldre er sterkt berørt av i disse dager.
Skal friske mennesker ta pillene “Dr. Gates” foreskriver for en mulig pandemi i framtiden? Samtidig får vi vite at denne pillen er knyttet til kunstig intelligens, AI, eller robot-teknologi om du vil. Føles dette betryggende? Svelger vi denne kamelen… unnskyld pillen.. også? Hvem gir en businessmann autoritet når det gjelder helse?
Det ser ut til at Gates nå åpent fusjonerer de to mest lukurative bransjene i verden, hvor han selv smart nok har et ben i begge. Altså Big Tech og Big Pharma. Og at resultattet kan gå inn i din eller dine barns kropp. Skal våre helsemynidgheter pushe oss til å svelge en AI-pille også? Hva tilsier at vi skal ta medisiner fra “Dr. Gates”?
Hvordan kan den norske regjeringen, med Erna Solberg i spissen ha slik tillit til denne mannen uten helsefaglig bakgrunn, og sende av gårde norske skattebetaleres penger når han ringer for å be om mer penger til vaksiner.
Gates er verdens 4. rikeste mann, som har doblet sin formue siden han gikk inn i WHO, fra 63 billiarder dollar i år 2000 til 144 billiarder i formue i mai 2021 i følge Forbes. Og på kjøpet skaffet seg imaget filantrop på starten av 2000-tallet. Han investerer tungt i vaksineselskapene for Covid-19.
Se dokumentaren her om hvordan Gates har monopolisert global helse her Siden han kom inn i WHO har Gates hovedfokus vært vaksinering, i tett samarbeid med legemiddelindustrien, verdens mest lukurative business.
Som kjent er Gates WHOs største sponsor etter USA. Den posisjonen gir ham stor innflytelse over prioriteringene i WHO, som styrer pandemien.
Dr. Astrid Stuckelberger, tidligere tilknyttet WHO, har varslet om det som skjer i kulissene innen WHO og global helse, har fortalt at alle medlemsland er forpliktet til å følge WHO i følge avtaler undertegnet i 2016.
Konturer av morgendagens politikk
Av Einride - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/konturer-av-morgendagens-politikk/
(eller Mazzucato versus Schwab)
Av Einride.
Vi er i starten av en ny epoke i kapitalismen
Det politiske landskapet har holdt seg relativt stabilt i den epoken vi har gjennomlevd, og kan kalle «kapitalismens voksenalder», dvs. fra 1980-tallet til 2020. Høyresiden har hatt markedsøkonomi, privatisering, mindre skatt for de rike gir mer sysselsetting, og noen andre ideologiske kjepphester. Venstresiden har kontret med markedsliberalisme, velferdsprofitt, høyere skatt for de rike, og andre ideer. Høyresiden har stort sett fått definere idegrunnlaget, og venstresiden har kontret. Den virkelig store bevegelsen i perioden, at kapitaleierne ikke lenger er i stand til å opprettholde inntektene og dermed verdien av kapitalen sin, ved hjelp av de pengene de faktisk tjener, men må subsidieres med mellom 5-7% økning av gjeldsberget i samfunnet hvert år, har det vært lite snakk om både på høyre- og venstresiden. Denne sponsingen av kapitaleierne, som har skjedd ved at de private bankene skapte kreditt når de fant en kredittverdig låntaker, tok slutt når styringsrenten i landene nærmet seg null, dvs. rundt 2018–2019. Slutten på «kredittbergperioden» sammenfaller med slutten av den epoken jeg kaller «kapitalismens voksenalder». Kapitaleierne er nå, i enda mindre grad enn ved periodens begynnelse, i stand til å opprettholde tilstrekkelige inntekter til å forhindre nedgangstider. Kapitaleierne er derfor på jakt etter en ny sponsor, som kan fylle inn med nye sponsormidler ved inngangen til epoken vi kan kalle «kapitalismens alderdom».
Kapitaleiernes jakt på ny sponsor
La oss belyse denne jakten på ny sponsor med ideene til Klaus Schwab, leder av kapitaleierorganisasjonen World Economic Forum, ideer som han legger fram i boken «The Great Reset», og til økonomenMariana Mazzucato hvis ideer er populære blant mange på venstresiden.
Begge peker med en litt ulik måte på det faktum at samfunnets behov har endret seg siden kapitalismens barndom. Fram til 1980-tallet var det å øke produktiviteten i alle bransjer det kapitalistiske samfunnets viktigste oppgave. En oppgave som kunne løses ved å benytte en samfunnsorganisasjon med private bedrifter av forskjellig størrelse, kombinert med en mer begrenset statlig innsats. Mellom 1980-tallet til 2020 førte økningen i gjeldsberget til en illusjon om at det fortsatt var slik at produktiviteten økte i stort tempo. Mediene har i perioden vært fulle av beretninger om de raske endringene i samfunnet, og gründernes sentrale rolle. Hvis man tenker etter, er det vel egentlig sånn at overgangen fra hest og kjerre til bil, var langt større enn overgangen fra bil med sjåfør til bil uten sjåfør. En overgang som ser ut til å ta mer tid enn den første overgangen. Denne ideverdenen om de stadige forbedringer av produktiviteten er i ferd med trenges til side av bevisstheten rundt en stadig økende knapphet på ressurser, være seg klima, dyrearter, naturødeleggelser, råstoffmangel etc. Ressursknapphet gir utfordringer som løses bedre på samfunnsmessig plan, enn på bedriftsplan. I takt med at disse utfordringene øker, øker bevisstheten om disse utfordringene. I samme takt kan man regne med at også spørsmålet om organisering i private bedrifter er den optimale organiseringen av samfunnet, vokser fram.
Staten skal peke ut og finansiere «oppdragene»
Schwab og Mazzucato tenker seg begge at staten skal peke ut hvilke av disse utfordringene den ønsker å løse. Så må staten skape et oppdrag for å få løst problemet. For eksempel kan utfordringen være at bruk av bensin og diesel til drivstoff i biler forurenser. Oppdraget blir da å skape drivstoff og kjøretøy som ikke forurenser. Både Schwab og Mazzucato peker på hva de mener er de viktigste oppdragene. Begge har det grønne skiftet sentralt, men også andre oppdrag som skapes av ressursknappheten. Begge peker på å øke hastigheten i den teknologiske utviklingen som et oppdrag. Schwab er særlig opptatt av digitaliseringen. Han nevner også helse som et oppdrag, noe Mazzucato ikke gjør. Schwab og Mazzucato ser for seg at det offentlige skal skape den finansielle dekningen av utfordringene/behovene. De omskriver dette litt til å si at det offentlige må skape markedet for løsningen av behovet. Schwab kjenner tydeligvis godt til Mazzucato, og han skriver om Mazzucato i «The Great Reset»:
«Heller enn bare å fikse markedsfeil når de oppstår, burde de (staten min anm.), som foreslått av økonomen Mariana Mazzucato: bevege seg i retning av aktiv opprettelse og forming av markeder som leverer bærekraftig og inkluderende vekst. De burde også sørge for partnerskap med næringslivet som involverer offentlig finansiering, og er drevet av offentlig interesse, ikke profitt.»
Begge er altså skjønt enige om at det er staten som må skape (les finansiere) markedene for «oppdragene» som skal dekke disse behovene.
Sentralbankene skal finansiere oppdragene
Både Schwab og Mazzucato mener at det er sentralbankene som må finansiere oppdragene. Denne finansieringen vil fortrinnsvis skje gjennom at sentralbankene «trykker» penger, såkalte kvantitative lettelser. Det kapitaleierne ser for seg er at dette skal bli de nye sponsormidlene de trenger, etter at privatbankenes økning av gjeldsberget opphører. La meg sitere Schwab på dette:
«Den logiske konklusjonen av disse to punktene er dette: det offentlige må gjøre alt som er nødvendig og bruke uansett så mye det koster, for å ivareta vår helse og kollektive rikdom, slik at økonomien kan innhente seg (bærekraftig).»
Sponsingen rundt Covid 19 har nettopp vært generalprøven på denne strategien. Konsekvensene av denne type sponsing gjenstår å se. Et problem som kan oppstå på grunn av denne strategien, er at folk mister respekten for penger. En ide som har blitt prentet inn i oss fra barnsben av, er at penger er et begrenset gode som man må tjene gjennom hardt arbeid eller investeringer i ting som forbedrer produktiviteten. Spørsmålet som vil reise seg er: hvis staten kan finansiere slike oppdrag med sentralbankpenger, hvorfor kan den ikke finansiere velferdsstaten med slike penger? Og i neste fase: hvorfor kan ikke alle samfunnets behov finansieres med sentralbankens penger? Skumle spørsmål, hvis svar ligger utenfor denne artikkelens ramme.
Hvem skal utføre oppdragene?
Er det private bedrifter som skal utføre statens oppdrag, eller er det offentlige bedrifter? Kapitaleierne ser selvfølgelig for seg at oppdragene skal utføres av private bedrifter som skal tjene penger som vanlig. Privat rikdom skal etter deres syn finansieres av det offentlige. Mazzucato trekker i boka «En ny økonomi» fram den amerikanske månelandingen som eksempel på hvordan dette skal gjøres. Et prosjekt som ble finansiert av det offentlige, men som ble utført som et prosjektsamarbeid mellom statlige og private bedrifter. Schwab ser også for seg et sterkere statlig engasjement i utførelsen av oppdragene, men han ser ikke for seg at det skal være statlige aktører i utførelsen av oppdragene. Han ser for seg at den statlige innflytelsen begrenser seg til økt innflytelse over de private selskapene, særlig på tre områder.
Det offentlige vil stille krav når det gjelder bruk av selskapenes overskudd, som utbetaling av overskudd, tilbakekjøp av aksjer osv.
Det må være en bedre planlegging av selskapenes produksjon og det offentliges oppdrag/behov. For eksempel mangelen på respiratorer som pandemien skapte, burde vært unngått.
Det offentlige vil ha økende fokus på minstelønn og andre former for sosial beskyttelse.
Schwab skriver om tilbakevendingen av «big government», mens Mazzucato ser for seg at staten har en ledende rolle både i utvikling av oppdragene og i gjennomføringen av oppdragene.
I sum ser både Scwab og Mazzucato for seg en økende offentlig innflytelse på utførelsen av oppdragene. Mazzucato ser for seg mer direkte statlig gjennomføring, mens Schwab ser for seg mer indirekte innflytelse over de utførende selskapene.
Hvem skal være eiere?
Spørsmålet som må belyses er hvem som egentlig eier sentralbankpenger. Er ikke det samfunnets eiendom, på samme måte som oljefondet i Norge er det norske samfunnets eiendom. Det vil prege det nye eierskapet. Vi har sett at det er to faser, først offentlig definisjon og opprettelse av oppdragene/markedene, så utførelsen/gjennomføringen av oppdragene. I og med at det er samfunnets penger som skal benyttes, ser både Schwab og Mazzucato for seg et bredere eierskap enn dagens aksjonærmodell. Det ser ut som de har en felles oppfatning av at det nye eierskapet må utgjøres av «interessenter», eller «stakeholders» som de kaller det. Det inkluderer alle i samfunnet som er interessenter i det gitte oppdraget: aksjonærer i utførende bedrifter, ansatte, forbrukere, politiske eller idealistiske interessenter mv. Disse interessentene, de nye eierne, bør delta både i utviklingen og gjennomføringen av oppdragene. Det er viktig, fordi disse interessentene er både garantister og pådrivere for den offentlige finansieringen av oppdraget.
Framtidens politiske skillelinjer
Helt klarhet i de nye politiske skillelinjene vil man neppe få før konsekvensene av at samfunnet endres fra å bli finansiert av bedriftenes overskudd til å bli finansiert av sentralbanken, blir helt klare. Noen skillelinjer ligger imidlertid i dagen.
Sentralbankpenger er i utgangspunktet samfunnets penger, hvordan skal de benyttes – hvilke krav kan man stille til benyttelsen av dem?
Skal «oppdragene» utføres av offentlige eller private aktører. Dersom svaret er begge deler, hvordan skal det designes?
Hvilke oppdrag skal staten satse på?
Hvis man kan bruke sentralbankpenger til slike oppdrag, hvorfor kan ikke slike penger erstatte skatt og finansiere velferdsstat?
Denne type spørsmål bør prege framtidens politiske diskusjon mellom høyre og venstresiden, dersom mediene ikke klarer å lage nye illusjonsverdener av typen markedsøkonomi, geopolitikk (Kina vs USA), pandemi, eller annet.
Russland og Hviterussland inngår en tettere union
Av Pål Steigan - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/russland-og-hviterussland-inngar-en-tettere-union/
De to landene står foran en økonomisk og politisk integrering som gjør at de vil fungere mer og mer som ett land.
10. september 2021 la Russlands Vladimir Putin og Hviterusslands Alexandr Lukasjenko fra en 28-punkts avtale om utviklinga av Unionsstaten Russland og Hviterussland. Denne avtalen er så vidtrekkende at de to fikk spørsmål av pressekorpset om de to landene nå vil gå sammen til en stat. Til det svarte Lukasjenko at han trodde at Putin hadde nok hodepiner fra før og ikke trengte en til.
Den opprinnelige avtalen som opprettet et samvelde mellom de to statene ble undertegnet 2. april 1996. Året etter ble samveldet omdannet til en union. I desember 1999 ble unionsstaten opprettet.
Men dette samarbeidet har stått litt i stampe. Bestemmelsene i unionsavtalen har i liten grad blitt satt i verk. Det gjelder blant annet planene om en felles valuta og en tollunion, der arbeidet med samkjøring har stoppet opp.
Hviterussland har vært skeptisk til å gå videre med integrasjonsprosessen. Men den avtalen som nå er undertegnet gjør slutt på passiviteten. Nå skal den økonomisk, politiske og militære integrasjonen settes i gang for fullt.
Det er framfor alt sanksjonstiltakene fra Vesten og forsøkene på å utløse en «fargerevolusjon» i Hviterussland som har overbevist Lukasjenko og den hviterussiske eliten om at det er nødvendig å gå i et tettere forbund med Russland. Så igjen ser vi hvordan Vesten har skutt seg sjøl i foten. Det er den samme aggresjonen og de samme virkemidlene som har banet vei for at de to gamle rivalene Kina og Russland har blitt svært nære allierte. Gjennom avtalene med Russland har Hviterussland nå skaffet seg ryggdekning og en alliert som Vesten ikke kan behandle på samme måte. Og avtalene peker virkelig framover mot noe som kan bli en forbundsstat.
De 28 avtalene
Her er de 28 avtalene som ble undertegnet av de to presidentene:
1. Konvergens av makroøkonomisk politikk
2. Harmonisering av pengepolitikken
3. Harmonisering av valutaregulering og kontroll
4. Harmonisering av krav til informasjonssikkerhet i finanssektoren
5. Harmonisering av reguleringsnormer for kreditt- og ikke-kredittfinansieringsinstitusjoner, samt finansmarkedet som helhet, herunder sikring av felles prinsipper for innskuddsforsikring
6. Harmonisering av krav mot hvitvasking og finansiell terrorisme (AML/CFT) for finanssektoren
7. Integrering av betalingssystemer innen nasjonale betalingskortsystemer, overføring og oppgjør av finansielle meldinger, implementering av den internasjonale finansielle meldingsstandarden ISO 20022, raske betalingssystemer, utvikling av finansiell teknologi, harmoniserte tilnærminger innen tilsyn og overvåking av betalingssystemer
8. Harmonisering av krav innen beskyttelse av rettighetene til forbrukere av finansielle tjenester og investorer, samt forebygging av urettferdig praksis i finansmarkedet
9. Integrering av informasjonssystemer til statlige reguleringsorganer om sporbarhet av varer
10. Integrering av informasjonssystemer for produktmerking
11. Harmonisering av skatte- og tollovgivning og samarbeid på tollområdet
12. Integrering av informasjonssystemer fra statlige tilsynsmyndigheter når det gjelder veterinærkontroll
13. Integrering av transportkontrollinformasjonssystemer til statlige reguleringsorganer
14. Samling av transportmarkedsregulering
15. Dannelse av et enhetlig gassmarked
16. Dannelse av enhetlige olje- og petroleumsproduktmarkeder
17. Dannelse av det enhetlige markedet for elektrisk energi
18. Utvikling av atomkraft
19. Dannelse av en enhetlig landbrukspolitikk
20. Dannelse av en samlet industripolitikk
21. Innføring av ensartede regler for tilgang til statlige pålegg og offentlige anskaffelser
22. Ensartede regler for forbrukervern
23. Samlede konkurranseregler
24. Samling av krav til organisering og gjennomføring av handelsaktiviteter
25. Utforming av felles prinsipper for funksjon av det indre kommunikasjons- og informasjonsmarkedet
26. Samling av regnskapsforskriften og utarbeidelse av regnskap (finans)
27. Samling av lovgivning innen reiselivsvirksomhet
28. Implementering av en samordnet sosial- og arbeidspolitikk
På pressekonferansen sa Vladimir Putin at det siste året har samhandelen mellom de tp landene økt med nesten 35%. Russland står for nesten halvparten av Hviterusslands eksport og har også gjort store investeringer i nabolandet. Nå vil denne utviklinga forsterkes.
Vil fungere mer og mer som ett land
Vi har spurt Russlandseksperten professor Glenn Diesen om hvordan han ser på konsekvensen av denne avtalen. Og hans kommentar er svært entydig:
«Dette er starten på en dyp økonomisk integrering som har den politiske konsekvensen at de to landene vil fungere mer og mer som ett land. Russland og Hviterussland skapte en union i 1999 for å gradvis integrere de to landene. Begge landene har mye å tjene på en slik økonomisk integrering, men integrasjonen stagnerte over de neste 20 årene. Hviterussland har vært bekymret over at Russlands økonomi er så mye sterkere, og ønsket derfor å diversifiserer sine økonomiske forbindelser og partnere for å styrke sin suverenitet. Vesten støttet denne strategien ettersom Hviterussland ble mindre avhengig av Russland. Men Vestens forsøk på regimeskifte i Hviterussland har overbevist Minsk om at de må velge side i et splittet Europa. I tillegg har sanksjonene fra Vesten gjort det nødvendig for Hviterussland å konsentrere mer av økonomien sin mot Russland, noe som har gitt Moskva en styrket hånd i forhandlingene for dypere integrering av union-staten.»
Også militært
10. september startet de to landene an massiv felles militærøvelse under navnet Zapad-2021. Den omfatter hele 200.000 soldater og store mengder våpensystemer. Øvelsen sender et signal til mulige fiender om at de to landene vil være i stand til å stå imot et eventuelt angrep. Og den peker også fram mot en mye tettere militær integrasjon.
Strømprisen til himmels – men hva så?
Av Odd Handegård - 12. september 2021
https://steigan.no/2021/09/stromprisen-til-himmels-men-hva-sa/
Av Odd Handegård.
Lederen i bladet Nordlys 9. september 2021 gir mer innsikt enn man kunne frykte:
• «Forbrukerne får servert en tilleggsregning på strøm per år på mange tusen kroner, midt i valgkampen. Og dette er bare begynnelsen på prisgaloppen. Når de nye strømprisene begynner å fungere til vinteren, bør nordmenn begynne å dusje eller spise middagen midt på natten.
• En ny Støre-regjering kan få en bombe av misnøye rett i fanget utover vinteren. I tillegg står vi altså foran en storstilt elektrifisering av norsk sokkel som del av det grønne skiftet, der regningen vil bli sendt til forbrukerne.
• Det gjør jo ikke saken bedre at el-bransjen, godt hjulpet av politikerne, i mange år har forsøkt å tilsløre priskonsekvensene.
• Hvis partiene ikke kan tilby gode svar på dette, kan bompengeopprøret og distriktsopprøret de siste årene komme til å fortone seg som en mild bris. Da kan de gule vestene være rett rundt hjørnet, også i Norge».
Men Nordlys prøver ikke å finne noe svar på spørsmålene sine, og lederen refererer heller ikke til de bitte små antydningene i et par av partienes programmer. Men løsningene finnes naturligvis: De handler om at prisstigningen har sammenheng men den markedsliberaliseringen av strøm som gradvis er innført; med byggingen av kabler til EU; med økt strømeksport kombinert med litt lavere nedbør i det siste; med en rekke «klimatiltak» (økte CO2-avgifter og elektrifisering av sokkelen m.m.) og med forsøkene på å integrere den norske kraftsektoren under EUs kraftforvaltning.
Løsningen er selvfølgelig at den norske strømprisen må fastsettes av Stortinget, en eller to ganger i året. Det etablerte markedet for strøm (Nord Pool) må legges ned eller reorganiseres. Det bør innføres et to- eller tre-prissystem for strøm, med en lav strømpris for lavt forbruk og høyere pris for stort forbruk. Tilsvarende bør det meste av nettleia bort. Den skal jo i stor grad finansiere kabler vi ikke trenger, kabler mellom nye vindturbiner og sentralnettet og bl.a. fra Norge til sokkelen.
I tillegg til at kraftselskapene merkelig nok har fått lov til å etablere en ny skatteordning i Norge, som de vil kunne tjene kolossalt på, gjør den økte strømprisen det «lønnsomt» å bygge vindturbiner også i Norge. Og bare et par av de mindre partiene ha foreslått vanlige avgifter og skatt på vindkraftutbyggingen.
Sjekker man strømeksporten fra juni til nå, har nettoeksporten av strøm vært nesten 5 TWh, til tross for at fyllingen i magasinene kun er på ca. 65 %, mot «normalt» 81 %. En ny eksportkabel settes i drift til England i høst. Blir det lite regn i fjellet i høst, kan situasjonen bli katastrofal. Det er ufattelig at de norske kraftmydighetene tør å ta slike sjanser – selv om de har sin reservemulighet – de kan importere «elektrisitet» lagd av kull og gass fra EU – litt av et «klimatiltak».