Nyhetsbrev steigan.no 12.07.2022
Blir Uber-filene Macrons fall?
Ikke en gang mainstream media klarer å beskytte Hunter Biden for alltid
Lukasjenkos spådom går i oppfyllelse – regimeskifte kommer til Usbekistan
Når det offentlige og forvaltningen blir “menings- og tankepoliti”
Protestene i Nederland fortsetter – aksjonsdag 15. juli
Ved å gjøre Kina til fiende, truer NATO verdensfreden
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Russland og det Stor-Eurasiske Partnerskapet
Blir Uber-filene Macrons fall?
Av red./KAJ - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/blir-uber-filene-macrons-fall/
«Uber-filene» avslører hemmelige koblinger mellom Emmanuel Macron og det amerikanskregisterte selskapet Uber som driver taxinæring med ikke-ansatte sjåfører.
Bare måneder etter «McKinseyGate» som avdekket massiv finansiell korrupsjon i Macron-regjeringen møter Emmanuel Macron en ny skandale. Spørsmålet er om denne skandalen kommer til å felle ham. En større sak i The Guardian vekker stor oppsikt.
Som vanlig er det på sin plass å spørre “hvorfor nå?”. Saken har ikke ligget helt i mørket, selv om dokumentasjonen som nå er avdekket hindrer Macron i å kunne forsvare videre tillit til seg i noen vesentlig grad. Det er på sin plass å vurdere en bredere analyse av hva som fikk The Guardian, tross alt en publikasjon som støtter Macrons versjon av verden, til å “oute” den franske presidenten så grundig. Det samme spørsmålet kan stilles når det gjelder det plutselig anfallet av selverklært moralsk dilemma som skal ha fått Ubers tidligere sjeflobbyist for Europa, Midtøsten og Afrika til å lekke dataene.
Men spørsmålet “hvorfor, og hvorfor nå?” skal få vente, i denne omgangen skal steigan.no nøye oss med å lage et sammendrag av situasjonen som gjengitt i The Guardian og en rekke andre medier.
Ubers inntog i Europa
Da taxitjenesten Uber ville etablere seg i Frankrike vekket det sterk motstand hos den etablerte taxinæringen, med taxistreiker og demonstrasjoner. Frankrike er et land som tradisjonelt har hatt et meget sterkt vern for både ansatte og yrkestilhørighet. For å bli taxisjåfør krevdes blant annet et kurs på 50-300 timer og eksamen, vandelsattest, førstehjelpskurs, mm. Den franske taxinæringen ga lyd fra seg da de oppdaget at Uber skulle inn i Frankrike og politikere responderte.
I 2015, etter voldsomme taxiprotester, mot etablering av Uber i Frankrike, kunngjorde daværende innenriksminister Bernard Cazeneuve at han hadde sendt inn en klage mot direktørene i Uber, og daværende president François Hollande kunngjorde under et europeisk toppmøte i Brussel juni 2015 at «UberPop må oppløses og erklæres ulovlig, og beslaget av kjøretøyene må erklæres og gjennomføres».
Det var altså svært sterk motstand mot at etableringen av Ubers “gigøkonomiske” modell der det er “hver mann for seg selv”.
Men Emmanuel Macron var en åpen tilhenger av forretningsmodellen og det viser seg nå at han strakk seg usedvanlig langt for å få dem i gang i Frankrike.
Uberfilene
The Guardian har i følge seg selv ledet en global etterforskning av de lekkede Uber-filene, og delte dataene med medieorganisasjoner over hele verden via International Consortium of Investigative Journalists (ICIJ). Mer enn 180 journalister ved 40 medier inkludert Le Monde, Washington Post og BBC vil i løpet av de kommende dagene publisere en serie etterforskningsrapporter om teknologigiganten.
De interne dokumenter viser hvordan Travis Kalanick, medstifteren av taxitjenesten Über har hatt vevarende kontakt med og støtte fra den nåværende franske presidenten Emmanuel Macron. Macron var som møtte grunnleggeren av selskapet så snart han ble økonomiminister.
Den franske presidenten har aldri lagt skjul på at han var en tidlig Uber-tilhenger. Men dokumenter tyder på at hans støtte til det kontroversielle selskapet gikk langt utover det som har vært offentlig kjent.
Mer enn 124 000 konfidensielle dokumenter som dekker en femårperiode angående forholdet er lekket til The Guardian og avdekker hvordan Kalanick ville tvinge drosjetjenesten inn i byer rundt om i verden, selv om det ville medføre brudd på lover og taxiforskrifter.
Det vekket sterke følelser hos den etablerte taxinæringen i Frankrike og i 2015 demonstrerte nær 3000 sjåfører.
“Uber-filene” avslører hvordan Uber, i det skjulte, fridde til statsministre, presidenter, milliardærer, oligarker og mediebaroner, inkludert lobbyvirksomhet overfor den nåværende presidenten i USA Joe Biden, den nåværende tyske kansleren Olaf Scholz og daværnde finansminister i Storbritannia, George Osborne
Det er Mark MacGann, Ubers tidligere sjeflobbyist for Europa, Midtøsten og Afrika, som skal være kilden til de lekkede dataene. «Det er min plikt å si ifra og hjelpe regjeringer og parlamentarikere med å rette opp noen grunnleggende feil,» sa han. «Moralsk sett hadde jeg ikke noe valg i saken.»
MacGann sier han bestemte seg for å si ifra fordi han mener at Uber bevisst sviktet lover i dusinvis av land og villedet folk om fordelene for driverne av selskapets “gig-økonomi”-modell, altså at sjåførene ikke ble ansatt, men drev som “selvstendig næringsdrivende” uten noen garantert inntekt.
The Guardian beskriver daværende situasjon slik:
De lekkede dokumentene trekker vekk gardinene for metodene Uber brukte for å legge grunnlaget for imperiet. Dette er en av verdens største arbeidsplattformer, Uber er nå et selskap på 43 milliarder dollar som foretar omtrent 19 millioner reiser om dagen.
Filene dekker Ubers operasjoner i 40 land i en periode hvor selskapet ble en global gigant, som brøytet frem for sin drosjetjeneste til mange av byene der den fortsatt opererer i dag.
Fra Moskva til Johannesburg, med enestående risikokapitalfinansiering, drev Uber sterk subsidiering av reiser, forførte sjåfører og passasjerer til appen sin med insentiver og prismodeller som ikke ville være bærekraftige.
Uber undergravde etablerte drosjemarkeder og la press på regjeringer for å omskrive lovene for å bidra til å bane vei for en app-basert, gig-økonomisk arbeidsmodell som siden har spredt seg over hele verden.
I et forsøk på å dempe det voldsomme tilbakeslag mot selskapet og vinne endringer i taxi- og arbeidslovgivningen, planla Uber å bruke ekstraordinære 90 millioner dollar i 2016 på lobbyvirksomhet og PR, antyder et av dokumentene.
Strategien innebar ofte å gå over hodene på byens ordførere og transportmyndigheter og rett til maktens sete.
Macron ble konfrontert
Macron møtte konfronterende spørsmål om Uber og i november 2016 måtte han innrømme at arbeidsforholdene til Uber-sjåfører, innebar å jobbe mye for lite lønn.
«De jobber faktisk noen ganger 60/70 timer for å nå Smic [offisiell minstelønn i Frankrike]», erklærte han til Mediapart, «men de kommer tilbake med verdighet, de finner en jobb, de tar på seg dress, et slips», la han til, og støttet det faktum at Uber var å ansette folk som ikke hadde jobb før. Men «det faktum at deres arbeidsgiver [Uber] ikke betaler skatt i Frankrike er et problem.»
Det Macron lot være å nevne var at inntekten til sjåførene ikke er det de kjører inn, de må også betale en rekke kostnader selv, og de har ikke rettighetene de ville hatt som ansatt i selskapet.
«Jeg er ikke for uberiseringen av det økonomiske livet, jeg liker ikke dette begrepet«, understreket han da.” Han har tidligere uttalt at han ville at Frankrike skulle være en “startuo”-nasjon.
Opposisjonen
The Express har gjengitt uttalelser fra en rekke representanter for den franske opposisjonen:
Leder for partiet Florian Philippot krever avgang: «Macron må trekke seg! Han forråder Frankrike, dets selskaper, staten, rettferdigheten, folket! Ut!«
Han la til: «Hvis opposisjonene etter ikke stemmer for mistillit i dag, etter Uberfilene, vet jeg ikke hva mer de trenger!«
«Vær ansvarlig og stem det! Legg ned Macronie!»
EU-parlamentariker og representant for Front national, Jordan Bardella: «Det var allment kjent, Uberfilene viser det nok en gang.”
«Til tross for det stadige «samtidig», har Emmanuel Macrons karriere en konsistens, en rød tråd: å tjene private interesser, ofte utenlandske, foran nasjonale interesser.»
EU-parlamentariker og representant for France Insoumise Manon Aubry gikk også hardt ut mot Macron:
“Vi forstår også bedre rollen Frankrike spiller i å blokkere enhver europeisk regulering av plattformer!”
«Det er ikke en president som styrer Frankrike, men en lobby!»
Debout La France-leder Nicolas Dupont-Aignan gjentok: «Emmanuel Macron, lojal tilhenger av Uber. Allerede som økonomiminister forrådte han Frankrike ved å forsvare interessene til et amerikansk selskap!«
I følge etterforskningen signerte den franske lederen en avtale med Uber for å «få Frankrike til å jobbe for Uber slik at Uber kan jobbe i og for Frankrike».
Macron lovet også «en drastisk forenkling av de juridiske kravene» for å få en samkjøringslisens.
Også Storbrittania
Uber har også i hemmelighet lobbet ministre for å påvirke Londons transportpolitikk, har det blitt rapportert.
Lekkede dokumenter viser at lobbyister for app-selskapet for samkjøring møtte daværende kansler George Osborne og andre ministre, ifølge BBC.
De «ikke-erklærte» møtene fant sted etter at Boris Johnson, som borgermester i London, hadde lovet å lansere en gjennomgang som kunne ha begrenset Ubers ekspansjon i hovedstaden.
Møtet med Osborne fant sted på en privat middag i den amerikanske delstaten California, der Uber holder til.
Ubers respons Etter at MacGann identifiserte stod frem som varsler:
Vi forstår at Mark angrer personlig på sin årelange lojalitet til vårt tidligere lederskap, men han er ikke i stand til å snakke troverdig om Uber i dag.»
Som svar på den bredere etterforskningen, erkjente Uber tidligere feil, men insisterte på at selskapet hadde forvandlet seg siden 2017 under ledelse av sin nye administrerende direktør, Dara Khosrowshahi. «Vi har ikke og vil ikke komme med unnskyldninger for tidligere oppførsel som tydeligvis ikke er i tråd med våre nåværende verdier,» sa en talsperson.
Steigan.no følger sakens utvikling.
Ikke en gang mainstream media klarer å beskytte Hunter Biden for alltid
Av red. PSt - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ikke-en-gang-mainstream-media-klarer-a-beskytte-hunter-biden-for-alltid/
Innholdet i Hunter Bidens laptop er nå kjent i vide kretser, og sjøl hovedstrømsmediene har begynt å granske dem, inkludert den systemlojale avisa Washington Post. Og innholdet på maskinen er så grovt og så kompromitterende at det er vanskelig for systemet å legge fullstendig lokk på det.
Martin Langvad: Hunter Bidens laptop – hva dreier det seg om?
Joe Bidens sønn, Robert Hunter Biden er under etterforskning for skatteunndrag i forbindelse med forretningsavtaler i Kina og Ukraina.
Det var i utgangspunktet Hunter Biden som bekreftet at etterforskningens fant sted, i en uttalelse via sine advokater, i desember 2020, kort tid etter at faren hadde vunnet presidentvalget. Etterforskningen undersøker blant annet beskatning av Hunters forretningsavtaler i Kina og Ukraina ifølge kilder til ABC News. Etterforskningen skal etterhvert ha blitt utvidet, og er nå over i en mer aktiv fase der den blir omtalt av store amerikanske medier.
14. oktober 2020 publiserte New York Post en artikkel om Hunter Bidens eposter, som stammet fra hans laptop. Pcen ble glemt igjen av Hunter Biden på en reperasjonsbutikk i Delaware. En av epostene viste en rådgiver for Burisma som takket Hunter for at han hadde blitt introdusert til faren hans. Nyheten kom samtidig med innspurten i presidentvalget mellom Donald Trump og Joe Biden.
New York Times og Washington Post har skrevet om Biden-affæren og brukt eposter fra Hunters laptop, og dermed har de anerkjente avisene langt på vei innrømmet at laptoppen, og epostene er ekte.
Medienes håndtering
Til tross for de manglende bevisene for at nyheten om laptoppen var russisk desinformasjon ble disse påstandende hyppig sirkulert i store amerikanske medier. Glenn Greenwald kommenterer:
Svært få nevnte det avgjørende forbeholdet som etterretningstjenestemennene selv understreket: nemlig at de ikke hadde noen bevis i det hele tatt for å bekrefte denne påstanden. I stedet, som jeg bemerket i september i fjor, begynte «så godt som alle medier – CNN, NBC News, PBS, Huffington Post, The Intercept og for mange andre til å telle – å fullstendig ignorere innholdet i rapporteringa og i stedet spre løgnen om og om igjen at disse dokumentene var et biprodukt av russisk desinformasjon.
Steigan.no’s Ivar Austbø kritiserte norske mediers håndtering av saken i en artikkel en uke etter at saken ble kjent:
«En datamaskin med eposter og bilder foreligger med Hunter Bidens navn knyttet til seg. Det er bekreftet at FBI har datamaskinen i sin varetekt. Medier har bekreftet at eposter er ekte fra folk som var med i samtalene der. En tidligere forretningspartner av Hunter Biden bekrefter at Joe Biden har en viktig rolle i Hunter Bidens virksomheter. Men for flere såkalt store nyhetsmedier i Norge er dette ikke å regne som nok belegg til å ta saken på alvor…
NTB, VG, til og med statsfinansierte NRK, har fra starten av skandalen oppført seg som Joe Biden og demokratenes krisehåndteringsteam…
Nettstedet som publiserer Biden-dokumentene er Marcopolo, USA.
Hunter Biden trender på Twitter nå. Marco Polos arbeid begynner å vise resultatet.
Dette er et par dager gamle linker.
https://www.the-sun.com/news/5684462/hunter-biden-video-drugs-detox-joe-handout/
https://nypost.com/2022/07/06/compliant-media-cant-protect-hunter-biden-forever/
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Lukasjenkos spådom går i oppfyllelse – regimeskifte kommer til Usbekistan
Av skribent - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/lukasjenkos-spadom-gar-i-oppfyllelse-regimeskifte-kommer-til-usbekistan%ef%bf%bc/
Forsøkene på regimeskifte i Usbekistan ble varslet for lenge siden av Hviterusslands president Alexander Lukasjenko. Denne artikkelen av Gavin O’Reilly ble opprinnelig publisert av Al Jazeera. Vi gjengir den her etter det kjente amerikanske venstreorienterte tidsskriftet MROnline – nettugaven til Monthly Review.
Red.
Av Gavin O’Reilly.
4. juli 2022 ble det erklært en måned lang unntakstilstand i den tidligere sovjetrepublikken Usbekistan, som svar på voldelige protester som svar på regjeringens planer om å oppheve autonomien til den nordøstlige republikken Karakalpakstan, en avgjørelse fra den usbekiske presidenten Shavkat Mirziyoyev seinere valgte å droppe etter et besøk i regionen.
Til tross for de nåværende forstyrrelsene som startet for flere dager siden, bærer deres plutselige eskalering til ekstrem vold , samt den koordinerte dekninga av situasjonen av corporate media, inkludert den amerikanske regjeringsfinansierte Radio Free Europe, allerede alle kjennetegnene til et CIA-regime-endrings-operasjon.
En slik situasjon ble faktisk spådd av den hviterussiske presidenten Alexander Lukasjenko i januar i år, da et lignende forsøk på å endre regimet fant sted i Usbekistans større nordlige nabo Kasakhstan.
Les: Kasakhstan blir til kirkegård for amerikansk diplomati
Dette forsøket, utført i tråd med et dokument fra mai 2020 som ble publisert av den neokonservative tenketanken RAND Corporation, forsøkte å destabilisere den sentralasiatiske republikken for at ettervirkningene skulle smitte over på nabolandet Russland, med den 7000 km lange felles grensa mellom de to nasjonene er de nest lengste i verden etter Canada og USA.
Etter utplasseringen av tropper fra den Moskva-ledede kollektive sikkerhetstraktatorganisasjonen (CSTO) til Kasakhstan, på forespørsel fra Nur-Sultan, ble imidlertid det vestlig støttede fargerevolusjonsforsøket stoppet i løpet av to uker, og militæralliansen trakk seg ut av sentralasiatiske land like etter.
Hviterussland hadde sjøl opplevd et fargerevolusjonsforsøk i august 2020 , etter Lukasjenkos presidentvalgseier over opposisjonskandidaten Sviatlana Tsikhanouskaya, ble det lansert en fargerevolusjon i Euromaidan-stil mot Minsk, der den tidligere sovjetrepublikken var et langvarig mål for lobbyen for regimeskifte på grunn av at det er Moskvas eneste europeiske allierte, har sterkt nasjonaliserte statlige industrier , og innføringen av en pro-vestlig regjering ville ha ført til at hele Russlands vestlige grense ville ha bestått utelukkende av NATO-medlemmer og allierte.
Faktisk var omringinga av Russland en motiverende faktor i den nevnte Euromaidan-fargrevolusjonen som ble lansert som svar på den daværende ukrainske presidenten Viktor Janukovitsjs beslutning i november 2013 om å suspendere en EU-handelsavtale for å forfølge tettere bånd med Moskva.
Voldelige protester rystet den østeuropeiske nasjonen med Maidan-plassen i Kiev som sentrum, der den nykonservative amerikanske senatoren John McCain holdt sin beryktede tale til demonstrantene .
Denne volden skulle til slutt kulmine at den overveiende etniske russiske Donbass-regionen øst i landet brøt ut for å danne de uavhengige republikkene Donetsk og Luhansk i april 2014. Katalysatoren var de anti-russiske høyreekstreme sympatisørene som deltok i Maidan-bevegelsen, og som også skulle komme til å spille en nøkkelrolle i den vestlig-støttede koalisjonsregjeringa til Petro Poroshenko etter kuppet.
En åtte år lang krig mot de to republikkene fulgte etterpå, og involverte bruk av nynazistiske paramilitære som Høyre Sektor og Azov-bataljonen, og førte til anslagsvis 14 000 dødsfall.
Til tross for forsøk fra Kreml på å løse situasjonen diplomatisk gjennom Minsk-avtalene, som ville ha ført til at begge republikkene ville ha fått en viss grad av autonomi mens de fortsatt var under styre av Kiev, endte det opp med en rekke av begivenheter som kulminerte med Moskvas invasjon I Ukraina 24. februar 2022.
Nesten fem måneder med global fordømmelse og sanksjoner mot Russland har fulgt etter dette, men det har gjort lite for å hindre Moskvas mål om å fjerne de nynazistiske elementene som er involvert i den etniske rensingskampanjen i Donbass, og ødelegge enhver ukrainsk militær infrastruktur som til slutt ville ha vært brukt av NATO dersom Ukraina hadde blitt medlem, og alliansen hadde ikke klart å overholde en avtale etter den kalde krigen om ikke å utvide østover.
Faktisk, mindre enn 24 timer etter Usbekistans kunngjøring om unntakstilstand, kunngjorde den russiske forsvarsministeren Sergej Shoigu at Luhansk Folkerepublikken hadde kommet fullstendig under russisk kontroll, en høyst tilfeldig timing som tyder på at den nåværende striden i Usbekistan har blitt orkestrert som et middel for til slutt føre til ytterligere destabilisering langs Russlands sørlige grense, akkurat som Lukasjenko spådde.
Monthly Review deler ikke nødvendigvis alle synspunktene som formidles i artikler publisert på nytt på MR Online. Målet deres er å dele en rekke venstreperspektiver som de tror leserne deres vil finne interessante eller nyttige.
—Det samme gjelder steigan.no, Red.
Gavin O’Reilly irsk republikansk aktivist.
Når det offentlige og forvaltningen blir “menings- og tankepoliti”
Av Foreningen lov og helse - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/nar-det-offentlige-og-forvaltningen-blir-menings-og-tankepoliti/
Av Terje, Foreningen Lov og Helse.
Foreningen Lov og Helse har som det primære nedslagsfelt hatt Norges håndtering av pandemien, både praktisk, faglig/vitenskapelig og juridisk. Vi har ila. pandemien blitt kjent med et høyt antall hendelser hvor personer har fått store og forskjellig type problemer for det vi gjerne kan kalle motstand mot pandemi-håndteringen. Disse hendelsene kan grovt deles inn i tre kategorier:
Der hvor folk får problemer på jobb eller får sparken (av en rekke forskjellige men alle pandemi-relaterte årsaker), og hvor arbeidsgiver ikke følger loven i sin håndtering av saken.
Der hvor folk får problemer ute i samfunnet fordi de har gjort et informert valg om å avstå fra vaksinering.
Den tredje gruppens saker er folk som rett og slett blir «tatt av systemet» pga. sine meninger, eller blir erklært psykisk syke fordi de har «avvikende» meninger om for eks. samfunn generelt eller pandemi spesielt.
Saken vi skal gå gjennom her handler hovedsakelig om det siste typen. Saken omhandler Sigmund Myklebust og primært det stedlige politiet der han bor på Vestlandet samt i noe grad det stedlige barnevernet. Det er en svært kompleks og komplisert sak og berører svært mange forskjellige temaer av prinsipiell og juridisk art, og vi kan ikke gå grundig inn på alle disse. Vi kommer til å reise en del problemstillinger tilknyttet de forskjellige del-temaene, uten å alltid selv konkludere med noe svar på problemstillingen.
Historien kort fortalt
Sigmund sendte våren 2021 ut en såkalt ansvarserklæring til en rekke myndighetspersoner i Norge, hvor det blant annet ble erklært at de stod ansvarlig for sine beslutninger og sin håndtering av pandemien. Politiet kom deretter hjem til ham og beslagla/inndro alle hans lovlige jaktvåpen, uten noen form for videre seremoni. Bakgrunnen var at de mente han ikke var mentalt frisk, blant annet pga. hans uttrykte meninger om pandemien (den utsendte ansvarserklæringen). Deretter ble også barnevernet koblet inn. Han kjempet deretter lenge for å få innsyn i saken politiet hadde anlagt mot ham, og ikke minst få en begrunnelse. Han brukte blant annet såkalt Common Law for å ivareta sine rettigheter, ytringsfrihet og tilsvarsrett som individ i «kampen» mot politiet, noe vi må si var med vekslende hell.
Notice of Liablity (NOL) sendt ut av Sigmund
17. mai 2021 sendte Sigmund (sammen med flere andre personer) ut en såkalt Notice of Liability (NOL), eller ansvarserklæring, til 407 nøkkelpersoner i Norge, innbefattet ordførere i alle norske kommuner samt sentrale politikere for pandemi-håndteringen. Dette skrivet var på 107 sider og hele innholdet kan ikke redegjøres for her, men jeg skal gi et sammendrag av hva det innehold tematisk sett:
For det første er det ramset opp en del prosjekter/agendaer/fenomener som Sigmund (og de andre) mener er problematiske for samfunnet og menneskene/menneskeheten, bla. annet Internet of Things, AI, stråling, overvåking og kontroll, PCR-testing, munnbind-innføring, eksperimentell mRNA-vaksine, genmodifisering, RFID-chip, nano-teknologi, ID-teknologi, Internet of Bodies, koronapass, Agenda 21, Agenda 2030, Fourth Industrial Revolution, ID2020, 5G, Blockchain City, Smart City, Smart Grid, transhumanisme, teknokrati og The Green New Deal.
I tillegg ramses det opp en del organisasjoner som de mener jobber med å innføre disse tingene, som blant annet nasjonale myndigheter, FN og tilhørende underavdelinger, International Telecommunications Union, UNESCO, WHO, WEF (World Economic Forum) og EU.
Videre er det en lang redegjørelse for de juridiske betraktningene i Common Law. Det var også en erklæring som sier at man som levende menneske (som her menes som motsats til en juridisk person) ikke ønsker å gi fra seg kontroll, suverenitet og autonomi for egen kropp.
Det kreves også dokumentasjon på blant annet følgende:
SARS-CoV-2 inoculations/”vaccines” has been thoroughly tested, to ensure safety to all recipients.
SARS-CoV-2 inoculations/”vaccines” protect from SARS-CoV2 infection. SARS-CoV-2 inoculations/”vaccination” are not causing more harm than good, and are not causing significant adverse events, are not causing severe adverse events and are not causing death to recipients of the inoculations/”vaccines”.
SARS-CoV-2 inoculations/”vaccinations” has not caused or led to thousands of deaths of recipients of the inoculation ”vaccine” serum product .
Fra side 29 i skrivet er det vedlagt nesten 30 sider dokumentasjon på advarsler fra medisinske fagpersoner verden over som advarer mot hva som er i ferd med eller kan skje ifm. pandemien. Navnene på disse fagpersonene og organisasjonene er også vedlagt i skrivet.
Fra side 57 i skrivet er det en liste over medlemmene i Europaparlamentet som også har fått en slik NOL.
Til slutt i skriver er det en oppramsing av hva slags lovbrudd man mener er gjeldende ifm. håndteringen av pandemien.
Hva skal man så mene om informasjonen i NOL?
La oss nøye, prinsipielt og logisk prøve å si noe om innholdet i skrivet. For det første kan vi alle være enige om at innholdet i dette skrivet er en munnfull å svelge for enhver. Til tross for dette er det likevel viktige å forstå at den utsendte NOL ikke var 107 sider med «crazy teorier». Som man ser lenger ned av politiets begrunnelse, sier Sigmund selv i mailen hvor den omtalte NOL var vedlagt at den inneholder spørsmål, faktaopplysninger og teorier. Som vist lenger opp var en stor del av innholdet blant annet informasjon om og advarsler mot pandemihåndteringen som kom fra medisinske fagpersoner rundt om i verden, samt navn på disse fagpersonene. En stor del av innholdet var i tillegg juridisk stoff relatert til Common Law, som vi kommer mer tilbake til i del 2. Deretter var det noen sentrale spørsmål til dem som er ansvarlig for pandemi-håndteringen i Norge. Det inneholdt også en oppramsing av en del fenomener eller prosjekter som er 100 % reelle og som det strengt talt ikke kan være noen disputt om foregår eller ikke. I tillegg til alt dette inneholdt også skrivet noen teorier – teorier som kort beskrevet gikk ut på at det var noen (spesifikke personer/organisasjoner) bak det som hender ifm. pandemien samt bak de andre agendaene/prosjektene.
Her er vi nok inne på kjernen i saken. Har du teorier om at noen står bak noe, er du «konspirasjonsteoretiker». I Norge er det psykologisk, sosialt og intellektuelt sett ikke lenger lov å ha teorier om at noen står bak noe (å være konspirasjonsteoretiker). Det er riktignok enda ikke formelt sett og juridisk ulovlig og straffbart å mene slikt, noe som muligens det er fare for at vil endre seg i løpet av få år.
Som en digresjon: før i tiden ble for øvrig det å tenke at flere personer eller organisasjoner stod bak noe, og deretter undersøke om det var slik, kalt gravejournalistikk.
Det andre elementet i skrivet som man kan definere som en «teori» og ikke et faktum er jo at det som skjer er skadelig for menneskeheten, altså at dette som noen står bak og samarbeider om til alt overmål også er negative/skadelige ting.
Disse prosjektene er som sagt helt reelle, og de kan lett søkes opp sågar på wikipedia eller på de respektive offentlige organisasjonenes egne nettsider. Se eksempelvis wikipedia om ID202 her , EU om FNs sitt prosjekt Agenda 2030 her, her hvor WEF (World Economic Forum) drømmer om at om 50 år eier du ingenting og leier alt, eller FN om det som dreier seg om Agenda 2030 her. Man kan videre høre og se WEFs egen reklamefilm for sitt Fourth Industrial Revolution her, eller her relatert til det samme om fremtiden når det gjelder arbeid (The Futures of Jobs), eller her om relaterte temaer.
Her kan du lese om et av WEFs egne prosjekter, The Great Reset, på deres egne nettsider, eller du kan gå grundigere til verks ved å lese hele boken om samme tema fra Klaus Schwab, selve grunnleggeren og overhodet av WEF. Eventuelt se denne korte «reklamefilmen» fra WEF om samme tema her eller her.
Eller her hvor samme Schwab snakker kort om flere av de ovennevnte temaer i et klipp på ca. 1 minutt – både The Fourth Industrial Revolution, Reset m.m.
Hva er WEFs «spådommer” for fremtiden (fremtiden vil si år 2030, som er relatert til Agenda2030), eller mer korrekt sagt hva de selv jobber for å få til? I dette korte klippet sier de det selv, hvor de slår sammen The Great Reset, Fourth Industrial Revolution og Agenda 2030 til «you’ll own nothing and be happy»:
“You’ll own nothing, and be happy” – fra World Economic Forum.
Hva med Smart-teknologi, Smart-hus, Smart Cities eller Internet of Things – er det bare “galninger” som Sigmund og Schwab som snakker om dette uten at det har rot i virkeligheten? Ta deg virkelig tid til å se denne 5 minutters videoen fra den britiske nasjonale avisen The Telegraph om hvordan vi vil leve i år 2030, (dette årstallet igjen – knyttet til blant annet Agenda 2030), hvor de blant annet lanserer ideen om at vi ikke trenger å forlate husene våre:
Hva med transhumanismen? Transhumanisme handler blant annet om å skape «det nye og forbedrede mennesket», at man “tukler” med og redigerer DNA/genene våre, og ikke minst at man kobler maskin/teknologi og mennesket sammen til èn «organisme». Her har BBC en kort gjennomgang av transhumanisme og fremtiden:
Sannelig er det ikke bare WEF og dets like som sysler med slikt, det gjør også militæret. De militære ligger langt framme når det gjelder tanker om å kople sammen menneske og maskin og” redigering av mennesket”. Dette får man demonstrert i klartekst gjennom utredninga «Human Augmentation – The Dawn of a New Paradigm.», som er en rapport signert av generalmajor Wolfgang Gaebelein fra Bundeswehr og generalmajor Darrell Amison fra UK Ministry of Defence.
Kanskje kunne vi harselere litt med tanken om at Vest politidistrikt (det stedlige politiet for Sigmund) burde dra ned på kontinentet og inndra våpnene både til generalmajor Wolfgang Gaebelein fra den tyske hæren, og generalmajor Darrell Amison fra det britiske forsvarsdepartementet, iom. at disse sikkert også besitter våpen, og i tillegg “sysler” med ting som «fremstår som konspirasjonsteorier», nemlig transhumanisme og redigering av mennesket m.m.
Det er ikke slik at jeg desperat har trålet internett i ukevis for å klare å finne noe som helst om transhumanismen, og at det jeg har vist til nå er det jeg klarte å oppdrive. Det kunne vært fylt lange egne artikler om alt som foregår i dette øyeblikk relatert til transhumanisme og koblingen mellom maskin og mennesket o.l.
Og det er ikke rare “konspi-sider” på det mørke internett som sier dette, men etablerte medier og forskere osv. Her ABC-tilknyttede ABC12 i USA:
Daily Mail i Storbritannia har også omtalt disse prosjektene/agendaene:
Elon Musk er en av forkjemperne for slike agendaer, og står bak en del forskning og testing av slik teknologi:
Vi trenger ikke gå lenger enn over grensen til Sverige før vi oppdager det “eksotiske” temaet om microchip i hånda som en realitet, og det har blitt omtalt mange ganger, blant annet her og her. I Sverige ble micro chip-teknologien i pandemien sannelig slått sammen med COVID-pass også, her omtalt av France 24:
Hovedstrømsavisen The Guardian har også problematisert og omtalt temaet i 2019.
Hvis du gjør enkle søk på Wikipedia og andre «anerkjente» kilder finnes man ut at det i stor grad er de samme personene eller organisasjonene bak de meste av dette. For å ta et eksempel – Bill Gates er for eksempel de facto en av dem som fronter eller står bak ID2020, mye av pandemi-håndteringen, en av de største bidragsyteren økonomisk til WHO, vaksinene mot Covid og Agenda 2030/Agenda 21. Den mektige aktøren WEF er likeså nesten uten unntak involvert i de samme tingene.
Det er skrivet (NOL) som er årsaken til politiets reaksjon, det sier politiet rett ut i sin skriftlige begrunnelse, men nøyaktig hva av innholdet er årsaken? I og med at disse agendaene og prosjektene som vist er 100 % reelle, og aktørene bak er 100 % dokumentert, må det vel være det at Sigmund hevder at det som foregår er skadelig og negativ for menneskeheten som er årsaken til at politiet mener at han ikke er “mentalt skikket”. Dette selv om politiet vingler litt her, for i sitt skriv til barnevernet som kom litt senere i saken innledes beskrivelsen av grunnlaget for bekymringen mot Sigmund at han har kommet med “noe som fremstår som konspirasjonsteorier” (litt forenklet sagt det at noen/flere står bak og samarbeider om det som skjer, og som Sigmund m. fl. mener er skadelig/uønsket) som blir brukt som argument:
Lenger ned i samme brev begrunnes bekymringen politiet har for Sigmunds mentale helse ytterligere med at han i sine skriv til diverse politiansatte hevder at de står ansvarlig for sine beslutninger. Til sist i brevet redegjøre politiet kort for siste del av grunnlaget for bekymringen – nemlig det som omhandler Common Law o.l. og som handler om forskjellen på Sigmund som juridisk person og han som levende menneske m.m. Dette “noe eksotiske” temaet kommer vi som sagt tilbake til i del 2.
Han kommer altså «med det som fremstår som konspirasjonsteorier». Det er som sagt i utgangspunktet juridisk lovlig å komme med konspirasjonsteorier (enn så lenge), mens det er sosialt, psykologisk og intellektuelt sett ikke lov lenger. Det kan kanskje også diskuteres om det fortsatt er lovlig rent juridisk, hvis man blir utsatt for tvangsvedtak i forvaltningen ved å uttrykke teorier om at noen står bak noe. Vi må også bite oss merke i at politiet i ovennevnte begrunnelse ikke sier noe om skrivets innhold er sant eller usant, men det er det at han kommer med konspirasjonsteorier som gjør at politiet ser det som problematisk.
Vi kan reise noen spørsmål her som vi foreløpig kan la stå åpent: når politiet får et slikt «varsel», hva bør de gjøre? Bør de først sjekke ut omstendighetene i større grad ved å forhøre seg med Sigmund direkte? Bør de undersøke nøyere hva Sigmund egentlig mener, og bør de vurdere om det finnes en begrunnelse for hvorfor Sigmund mener det han uttaler/mener? Hvor mye research bør politiet gjøre for å forstå grunnlaget/begrunnelsene til Sigmund før de gjør et inngripende tiltak?
Det som i hvert fall konkret skjedde var at mens Sigmund var bortreist gikk politiet inn på hans bopel og hentet hans jaktvåpen. De kom seg inn ved bruk av korrekt nøkkel ved hjelp av en ansatt i politiet som har en personlig tilknytning til Sigmund, og de la igjen et dokument om “forhåndsvarsel” i våpenskapet hans. Det var ingen tvil om at bakgrunnen var den ovennevnte NOL som Sigmund m. fl. hadde sendt ut:
Og innholdet i det utsendte NOL var ifølge politiets undersøkelser så “crazy” at det ble sådd tvil om hans mentale helse, og dermed hans skikkethet:
Hvem som har gjort undersøkelsene og hva slags undersøkelser politiet har gjort av innholdet i ansvarserklæringen utsendt av Sigmund ønsker Lov og Helse å få svar på. 11.07.2022 sendte vi flere av de involverte i saken, samt deres overordnede følgende spørsmål:
1) Hvem vurderte innholdet i ansvarserklæringen utsendt av Sigmund m.fl.?
2) Til den som vurderte innholdet – hvor grundig ble undersøkelsene av nevnte ansvarserklæring gjort?
3) Til den som vurderte innholdet – hva konkret (hvilket tema/punkt) i ansvarserklæringen var det som gav grunnlag for å tvile på Sigmunds mentale helse?
4) Til den som vurderte innholdet – hva var det med dette konkrete innholdet som resulterte i politiets konklusjon?
Det har vært vanskelig å få utfyllende og fornuftige svar, i det hele tatt svar overhodet, fra politiet i våre tidligere henvendelser, derfor sendes dette til flere som kan tenkes å sitte på svaret, med fare for at noen av dere som mottar denne mailen ikke er rette vedkommende.
Lov og Helse akter å publisere svaret fra rette vedkommende i politiet når vi mottar det. I del 2 skal vi se mer på dette, hva som skjedde videre i historien samt ifm. med de innledende henvendelsene fra oss i Lov og Helse.
Protestene i Nederland fortsetter – aksjonsdag 15. juli
Av Romy Rohmann - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/protestene-i-nederland-fortsetter/
Av Romy Rohmann.
HAAG – Bondeaksjonsgruppen Agractie oppfordrer nederlenderne til å legge ned arbeidet i 15 minutter fredag 15.7 for å vise sin «solidaritet med bøndene».
Organisasjonen Agractie har oppretta et aksjonsnettsted hvor de kommer med flere forslag til hvordan folk kan støtte bøndene.
De skal fortsette å kjempe for som de skriver: «disse vidtrekkende planene som våre myndigheter har berører ikke bare bøndene men alle.»
Gjennom en felles solidaritetsaksjon fredag 15. juli viser bønder og innbyggere at de støtter hverandre i kampen mot regjeringas feilslåtte politikk.
Forslagene er mange, fra å ta selfie med et «bondelommetørkle» – til å henge et omvendt nederlandsk flagg på halv stang.
Vi ser nå allerede omvendte flagg over hele landet, et symbol på støtte til bonden.
Bøndenes kamp i Nederland er en kamp for retten til å eksistere.
Christianne van der Wal «minister for natur og nitrogen» foreslå 10. juni en lov for det nederlandske parlamentet for å nå klimamålene. Det krever en 50 prosent reduksjon i utslipp av nitrogenoksid og ammoniakk innen 2030, opptil 70 prosent i nærheten av beskyttede områder og opptil 95 prosent på enkelte steder. Provinsregjeringene skal gis ett år på seg til å utvikle planer for å nå dette målet.
Les: Protestene brer om seg i Nederland
Konsekvensene vil bli dramatiske, men van der Wal svarer “Det er fælt. Samtidig har vi ikke noe annet valg. Naturen kan ikke vente.”
Flere yrkesgrupper har deltatt i aksjoner de siste ukene, de ser også at regjeringas «grønne politikk» også kommer til å ramme dem.
Statsråd Christianne van der Wal offentliggjorde 10.juni nylig målene for landbruket. Tiltak for andre sektorer, som trafikk og industri, er ennå ikke utarbeidet. Regjeringen sier de vil komme med dette i begynnelsen av neste år.
Se også artikkelen i De Telegraf.
Ellers er siste nytt fra Nederland:
Et av distribusjonssentrene for den Bill & Melinda Gates Foundation-finansierte supermarkedkjeden Picnic tok fyr natt til 11.. juli, det spekuleres i sosiale medier i denne brannen henger sammen med protestene som har foregått over tid i Nederland og ser ut til å spre seg flere steder i verden.
Den nettbaserte supermarkedkjeden Picnic har som mål å bli den med bærekraftige matleveringtjenesten i Europa. Picnic fokuserer på matvarer som blant annet syntetisk laboratoriedyrket kjøtt og distribuerer dagligvarer med små elbiler.
Her er Eva Vlaardingerbroek en tidligere politiker for paritet Forum for Demokrati, et konservativt og euroskeptisk politisk parti i Nederland, intervjuet om bondeopprøret i landet. Hun har også uttalt – Bøndene holder husdyr og produserer storfekjøtt. Gjett hvem som investerte 600 millioner dollar i Picnic ifjor? Det var helt riktig Bill Gates, mannen som vil at du skal spise kunstig kjøtt.
Hva ligger bak?
Men hva ligger bak dette store angrepet på middelklassen i landbruket i Nederland? Hvorfor følges slike planer i den nåværende, allerede spente økonomiske situasjonen, og i et land som aldri har brydd seg om utslippsgrenser tidligere?
Det er Ernst Wolff som stiller disset spørsmålene i artikkelen Bondeofferet.
Og han svarer sjøl:
«Med Nederland for tiden verdens nest største eksportør av landbruksprodukter, skal det ikke en spåmann til for å vite hvem som skal gjøre opp for de statlige produksjonskuttene. USA, som den største eksportøren, har fire storfekjøttgiganter – Cargill, Tyson Foods, JBS og National Beef Packing – som venter på en mulighet til å overta de konkursrammede selskapene. Mega-pengeforvalterne BlackRock og Vanguard er forøvrig blant de største aksjonærene i tre av disse fire.
Presset fra disse lobbyistene fortsetter i grunnen bare en trend som har pågått i mange år, nemlig den stadig økende konsentrasjonen av penger og markedsmakt på stadig færre hender. I 2000 hadde Holland fortsatt mer enn 100 000 gårder, i 2021 var det 52 000.»
Cargill er privateid. Det er også National Beef Packing.
Les også: Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk
Det faktum at Mark Rutte ikke bare er offisielt oppført som en «bidragsyter» av WEF, men også er en av Klaus Schwabs favoritter sammen med Canadas statsminister Justin Trudeau og er kjent med organisasjonen hans og dens nåværende agenda, The Great Reset, er sannsynligvis mindre kjent.
Rollen han spilte i januar 2021 på den virtuelle årlige konferansen til WEF er spesielt interessant i denne sammenhengen. Det var der Food Innovation Hubs (sentre for innovasjon i matsektoren) ble opprettet.
Mark Rutte har vært knyttet til den multinasjonale giganten Unilever i hele sitt yrkesliv.
Nettsidene til Unilever viser at Nederlands agenda mot bøndene er identisk med Unilever sine.
Og sannelig finner vi ikke også der et par av «de vanlige mistenkte»:
Notat til litt tungnemme folk på venstresida: Dette er det vi kaller den multinasjonale kapitalens klassekamp mot arbeiderklassen og middelklassen.
Ved å gjøre Kina til fiende, truer NATO verdensfreden
Av Jonathan Cook - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/ved-a-gjore-kina-til-fiende-truer-nato-verdensfreden/
Natos nye holdning overfor Beijing setter spørsmålstegn ved hele påstanden om å være en ‘defensiv’ allianse
Av Jonathan Cook, – 8. juli 2022.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av Middle East Eye, og er også publisert på bloggen til Jonathan Cook.
Hvis du bare har en hammer, ser hvert problem ut som en spiker, heter det. Vesten har Den nordatlantiske traktatorganisasjon (Nato), en selverklært «defensiv» militærallianse – så ethvert land som fornekter dens diktater må per definisjon være en offensiv militær trussel.
Det er en del av grunnen til at NATO ga ut et nytt «strategisk konsept» -dokument forrige uke på sitt toppmøte i Madrid, der de for første gang erklærte at Kina utgjør en «systemisk utfordring» for alliansen, ved siden av «hovedtrusselen» fra Russland.
Beijing ser på denne nye betegnelsen som et avgjørende skritt for at de også blir erklært en «trussel» av Nato – hvilket gjenspeiler alliansens eskalerende forhold til Moskva det siste tiåret. I sin forrige oppdragserklæring, utstedt i 2010, tok NATO til orde for «et ekte strategisk partnerskap» med Russland.
Hvordan er amerikanere eller europeere plutselig truet av militær erobring fra Kina?
Ifølge en rapport i New York Times, ville Kina ha blitt klassifisert som en «trussel» forrige uke hvis det ikke hadde vært for Tyskland og Frankrike. De insisterte på at den mer fiendtlige terminologien skulle vannes ut for å unngå skade på deres handels- og teknologiforbindelser med Kina.
Som svar anklaget Beijing Nato for å «ondsinnet angripe og sverte» den, og advarte om at alliansen «provoserte til konfrontasjon». Ikke helt urimelig mener Beijing at NATO har forvillet seg vekk fra Nord-Atlanteren som er sin antatte sfære av ‘defensiv’ interesse.
Nato ble grunnlagt i kjølvannet av andre verdenskrig uttrykkelig som et bolverk mot sovjetisk ekspansjon til Vest-Europa. Den påfølgende kalde krigen var først og fremst en territoriell og ideologisk kamp for Europas fremtid, med den stadig tilstedeværende gjensidige trusselen om kjernefysisk utslettelse.
Så hvordan, kan Beijing med rette lure på, passer Kina – på den andre siden av kloden – inn i Natos historiske «defee» oppdrag? Hvordan truer kinesiske tropper eller missiler nå Europa eller USA på måter de ikke var før? Hvordan er amerikanere eller europeere plutselig truet av militær erobring fra Kina?
Skaper fiender
Den nåværende Nato-logikken lyder omtrent slik: Russlands invasjon av Ukraina i februar er et bevis på at Kreml har ambisjoner om å gjenskape sitt tidligere sovjetiske imperium i Europa. Kina øker sin militærmakt og har lignende imperialistiske ambisjoner mot den rivaliserende utbryterstaten Taiwan, samt vestlige stillehavsøyer. Og fordi Beijing og Moskva styrker sine strategiske bånd i møte med vestlig opposisjon, må Nato anta at s felles mål er å få den vestlige sivilisasjonen til å bryte sammen.
Eller som Natos oppdragserklæring proklamerte forrige uke: «Det dypere strategiske partnerskapet mellom Folkerepublikken Kina og Den russiske føderasjonen og deres gjensidig forsterkende forsøk på å undergrave den regelbaserte internasjonale ordenen strider mvåre verdier og interesser.»
Men hvis noen undergraver den «regelbaserte internasjonale orden», en standard Vesten regelmessig påberoper seg, men aldri definerer, ser det ut til å være Nato selv – eller USA, hånden som svinger Nato-hammeren.
Det er absolutt slik det ser ut for Beijing. I sitt svar argumenterte Kina: «Tretti år etter slutten av den kalde krigen har Nato ennå ikke forlatt sin tankegang og praksis med å skape ‘fiender’… Det er Nato som skaper problemer rundt om i verden.»
Kina har et poeng. Et problem mbyråkratier – og Nato er verdens største militærbyråkrati – er at de raskt utvikler en overordnet institusjonell forpliktelse for å sikre deres permanente eksistens, om ikke utvidelse. Byråkratier blir naturlig nok kraftige lobbyer for sin egen selvoppholdelsesdrift, selv når de har gjort sin nytte.
Hvist ikke er noen trussel å «forsvare» seg mot, må en trussel produseres. Det kan bety én av to ting: enten å finne på en tenkt trussel, eller å provosere selve trusselen byråkratiet var designet for å avverge eller motarbeide. Ting tyder på at Nato – som nå omfatter 30 land – gjør begge deler.
Husk at Nato burde ha oppløst seg selv etter Sovjetunionens fall i 1991. Men tre tiår senere er det større og mer sulten på ressurser enn noen gang.
Mot alle råd, og i strid med løftene, har Nato nektet å opprettholde en nøytral «sikkerhetsbuffer» mellom seg selv og Russland. I stedet har den ekspandert helt opp til Russlands grenser, inkludert å snike seg inn i Ukraina, porten som hærer historisk sett har invadert Russland i gjennom.
Offensiv allianse
Utvilsomt har Russland vist seg å være en reell trussel mot den territoriale integriteten til nabolandet Ukraina ved å erobre dens østlige region – hjem til et stort etnisk russisk samfunn Kreml hevder å beskytte. Men selv om vi avviser Russlands president Vladimir Putins gjentatte påstand om at Moskva ikke har større ambisjoner, tyder den russiske hærens betydelige tap på at den har lite håp om å utvide sin militære rekkevidde mye lenger.
Selv om Moskva hadde håp om å rette oppmerksomheten mot Polen eller de baltiske statene, eller Natos siste rekrutter Sverige og Finland, ville et slikt grep helt klart risikere en atomvåpenkonfrontasjon. Dette er kanskje grunnen til at folk i vesten hører så mye fra sine politikere og media om at Putin er en slags forvirret megaloman.
Påstanden om utbredt, gjenopplivet russisk imperialisme ser ikke ut til å ha grunnlag i noen åpenbar virkelighet. Men det er en veldig effektiv måte for Nato-byråkrater å rettferdiggjøre utvidelse av budsjetter og makt, mens våpenindustrien som lever av Nato og er integrert i vestlige maktsentra øker fortjenesten betydelig.
Inntrykket av at dette kan ha vært Natos plan for håndteringen av Moskva, understrekes bare av måten de nå behandler Kina med enda mindre begrunnelse. Kina har ikke ng invadert noen suverene territorier, i motsetning til USA og dets allierte, mens det eneste territoriet det kan true – Taiwan – er rundt 12 000 kilometer fra det amerikanske fastlandet, og en tilsvarende lang avstand fra det meste av Europa.
Argumentet om at den russiske hæren kan beseire Ukraina og deretter rette oppmerksomheten mot Polen og Finland stemmer i det minste med en slags geografisk mulighet, uansett hvor fjernt. Men ideen om at Kina kan invadere Taiwan og deretter rette sin militære makt mot California og Italia er absurd vrangforestilling.
Natos nye holdning overfor Beijing setter spørsmålstegn ved hele karakteriseringen av den som en «defensiv» allianse. Den ser mer ut til å være på offensiven.
Russiske røde linjer
Til toppmøtet inviterte Nato for første gang fire stater fra Asia-Stillehavsregionen: Australia, Japan, New Zealand og Sør-Korea.
Opprettelsen av en Nato-alliert «Asia-Pacific Four» er utvilsomt ment å antyde paralleller for Beijing med Natos gradvise rekruttering av østeuropeiske stater som startet på slutten av 1990-tallet, og kulminerte i dens nyere flørting med Ukraina og Georgia, langvarige røde linjer for Russland.
Til syvende og sist førte Natos frieri til Russlands naboer til angrep fra Moskva først på Georgia og deretter på Ukraina, noe som beleilig styrket «russisk trussel» -narrativet. Kan intensjonen bak lignende fremskritt til «Asia-Pacific Four» være å provosere Beijing til en mer aggressiv militær holdning i sin egen region, for å rettferdiggjøre at Nato ekspanderer langt utenfor Nord-Atlanteren og så krever hele kloden som sin bakgård?
Nå utpeker NATO seg selv som vokteren av Asia-Stillehavsregionen også
Det er allerede klare tegn til det. I mai sverget USAs president Joe Biden at USA – og dermed også Nato – ville komme Taiwan til hjelp militært hvis det ble angrepet. Beijing ser på Taiwan, rundt 200 kilometer utenfor kysten, som kinesisk territorium.
Tilsvarende ba den britiske utenriksministeren Liz Truss i forrige uke Nato-land om å sende avanserte våpen til Taiwan, på samme måte som Nato har bevæpnet Ukraina, for å sikre at øya har «den forsvarsevne den trenger».
Dette gjenspeiler Natos fortelling om dens mål i Ukraina: at den pumper våpen inn i Ukraina for å «forsvare» resten av Europa. Nå utpeker NATO seg selv som vokteren av Asia-Stillehavsregionen også.
«Økonomisk tvang»
Men i sannhet handler dette ikke bare om konkurrerende militære trusler. Det er et ekstra lag med vestlig egeninteresse, skjult bak påstandene om en «defensiv» allianse.
Dager før NATO-toppmøtet kunngjorde G7, en gruppe av de syv ledende industrialiserte nasjonene som utgjør kjernen i Nato, sin intensjon om å samle inn 600 milliarder dollar for å investere i utviklingsland.
Dette trekket var ikke drevet av altruisme. Vesten har vært dypt bekymret over Beijings økende innflytelse i verden gjennom sitt Belt and Road Initiative for billioner dollar, kunngjort i 2013.
Kina er aggressivt, men så langt kun i å utøve myk makt. I de kommende tiårene planlegger landet å investere i infrastrukturen til dusinvis av utviklingsland. Mer enn 140 land har så langt meldt seg på initiativet.
Kinas mål er å gjøre seg selv til navet i et globalt nettverk av nye infrastrukturprosjekter – fra motorveier og havner til avansert telekommunikasjon – for å styrke sine økonomiske handelsforbindelser til Afrika, Midtøsten, Russland og Europa.
Hvis det lykkes, vil Kina stemple sin økonomiske dominans på kloden – og det er det som virkelig bekymrer Vesten, spesielt USA og NATOs militærbyråkrati. De kaller dette «økonomisk tvang».
Denne uken holdt lederne av FBI og MI5 – USAs og Storbritannias innenlandske etterretningstjenester – en ekstraordinær felles pressekonferanse i London for å advare om at Kina var den «største langsiktige trusselen mot vår økonomiske og nasjonale sikkerhet». For å understreke vestlige prioriteringer, la de til at ethvert angrep på Taiwan ville «representere en av de mest forferdelige handelsforstyrrelsene verden noen gang har sett».
Ensidig aggresjon
Tilbake i den kalde krigen var Washington ikke bare, eller først og fremst bekymret for en sovjetisk militærinvasjon. Den kjernefysiske doktrinen om garantert gjensidig ødeleggelse betydde at ingen av dem hadde interesse av direkte konfrontasjon.
I stedet behandlet de utviklingsland som brikker i en økonomisk krig om ressurser som skulle plyndres og markeder som skulle kontrolleres. Hver side prøvde å utvide sin såkalte «innflytelsessfære» over andre stater og sikre en større del av planetens rikdom, for å mate sin innenlandske økonomi og utvide sine militære industrier.
Vestens retorikk om den kalde krigen la vekt på en ideologisk kamp mellom vestlige friheter og sovjetisk autoritarisme. Men uansett hvilken betydning man tillegger den retoriske kampen, var den viktigste for begge å bevise for andre land overlegenheten til den økonomiske modellen som følger deres ideologi.
Det må minnes om at i de tidlige årene av den kalde krigen, var kommunistpartier frontløpere til å vinne valg i flere europeiske stater – noe som var helt tydelig for de som skrev NATO-traktaten.
USA investerte så tungt i våpen – i dag overstiger deres militærbudsjett de samlede utgiftene til de neste ni landene – nettopp for å tvinge fattige nasjoner på sin side, og straffe de som nektet. Den oppgaven ble gjort lettere etter Sovjetunionens fall. I en unipolar verden måtte Washington definere hvem som ville bli behandlet som en venn, og på hvilke vilkår, og hvem en fiende.
Nato fungerte hovedsakelig som et alibi for amerikansk aggresjon, og tilførte en skinn av multilateral legitimitet til dens stort sett ensidige militarisme.
Gjeldsslaveri
I virkeligheten omfatter den «regelbaserte internasjonale orden» et sett av USA-kontrollerte økonomiske institusjoner, som Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet, som dikterer undertrykkende vilkår til stadig mer forargede fattige land – ofte Vestens tidligere kolonier – i desperat behov for investering. De fleste har havnet i permanent gjeldsslaveri.
Kina tilbyr dem et alternativ, og i prosessen truer det med å gradvis uthule USAs økonomiske dominans. Russlands tilsynelatende evne til å overleve Vestens økonomiske sanksjoner, mens disse sanksjonene slår tilbake på vestlige økonomier, understreker hvor ubetydelig Washingtons økonomiske forrang er.
USA ser mer enn klar ut til å dra Nato inn i en militær oppfølger til den kalde krigen – og risikere å ta verden til randen av atomutslettelse
Mer generelt er Washington i ferd med å miste grepet om den globale orden. Den rivaliserende BRICS-gruppen – Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika – forbereder seg på å utvide ved å inkludere Iran og Argentina i sin maktblokk. Og både Russland og Kina, tvunget inn i en dypere allianse av Nato-fiendtlighet, har forsøkt å velte det internasjonale handelssystemet ved å koble seg vekk fra den amerikanske dollaren, grunnmuren i Washingtons hegemoniske status.
Det nylig utgitte «Nato 2030» -dokumentet understreker viktigheten av at NATO forblir «klar, sterk og forent for en ny æra med økt global konkurranse». Forrige ukes strategiske visjon listet opp Kinas synder som å søke «å kontrollere viktige teknologiske og industrielle sektorer, kritisk infrastruktur og strategiske materialer og forsyningskjeder». Den la til at Kina «bruker sin økonomiske innflytelse til å skape strategiske avhengigheter og øke sin innflytelse», som om dette ikke var akkurat det USA har gjort i flere tiår.
Washingtons største frykt er at, ettersom dens økonomiske muskler svekkes, vil Europas viktige handelsforbindelser med Kina og Russland gjøre at kontinentets økonomiske interesser – og til slutt dets ideologiske lojalitet – flyttes østover, i stedet for å forbli i den vestlige leiren.
Spørsmålet er: hvor langt er USA villig til å gå for å stoppe det? Så langt virker det mer enn klar til å trekke Nato inn i en militær oppfølger til den kalde krigen – og risikere å presse verden til randen av atomutslettelse.
Denne artikkelen er oversatt for steigan.no av Runar B.
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Av Lars Birkelund - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/krigsdagbok-del-13-22-til-27-april-2022/
Dette er trettende del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
22. april
«Det er en hatsk stemning i landet nå som jeg aldri har opplevd maken til» – Facebook-venn.
Seinere samme dag:
Det hadde etter min mening både vært modigere, mer taktisk og mer etisk hvis Rødt hadde stått opp for ytringsfriheten i steden for å slå seg med i mobben mot Steigan. Rødt velger den enkle og brede vei, den feige taktikken, for kortsiktig gevinst, som her dreier seg om å gi etter for øvrigheta i USA/NATO/Norge, som ønsker å svekke alle alternativer til NATO-mediene, i dette tilfellet Norges mest konsekvent anti-imperialistiske medie Steigan.no. Jeg tror Rødt hadde vunnet på å være rakrygget i steden for å opptre som opportunistiske sveklinger, som besteborgere.
23. april
I dagens KK forteller journalisten Kajsa Ekis Ekman om hvorfor hun nylig fikk sparken og om vilkårene for journalister i Sverige:
«Egentlig handler det om at jeg siden krigens begynnelse har skrevet flere tekster hvor jeg kritiserer at Sverige er på vei inn i Nato, og den ukritiske holdningen mediene har til nyheter fra Ukraina (…) Det største problemet er at det setter skrekk i andre journalister. Jeg blir kontaktet av journalister som ikke vet hva de tør si, skrive eller mene. Det er veldig farlig å si at man kan få sparken for å krysse en linje, uten å si hvor linja går. Da må journalistene selvsensurere seg for å være trygge (…) Om man utvikler en kultur bygd på skrekk, som vi begynner å få nå, får du intellektuelle og journalister som bare skriver det som allerede er akseptert. Ta Nato-debatten i Sverige som eksempel. Det finnes nesten ingen debatt, og alle som skal skrive noe kritisk om Nato, starter med lange utlegninger om hvordan de alltid har hatet Putin av frykt for å bli stemplet (…) Veldig få orker å mene noe kritisk hvis det betyr at man ikke har noen jobb og blir støtt ut sosialt».
Ekis fikk sparken uten at norske ‘journalister’ har sagt et ord til forsvar for henne. Ingen av dem har kritisert oppsigelsen (bortsett fra Steigan.no og til en viss grad Klassekampen). Enten fordi de støtter oppsigelsen eller fordi de er feige krek av den typen Ekis beskriver. Eller, for å være snillere: de skaffer seg et levebrød for seg sjøl og sin familie, som en venn i mediebransjen sa. Intet galt med det, men da må de også slutte å kalle det journalistikk, svarte jeg.
24. april
Det er en stedfortrederkrig,som også Norge har vært involvert i siden 2014. Men NATO-mediene snakker kun om krigen mellom Russland og Ukraina. Steigan.no har derimot fokus på at det er en stedfortrederkrig og det er naturligvis derfor mediet blir beskyldt for å spre russisk propaganda, samt at det foregår en kampanje for å skremme folk til ikke å bruke mediet.
«Leon Panetta, tidligere direktør for CIA (2009–11) og forsvarssminister (2011–13) under Barack Obama-administrasjonen, erklærte i midten av mars med hensyn til Washingtons rolle i krigen:
‘Den eneste måten å i utgangspunktet håndtere Putin på akkurat nå er å fordoble vår egen innsats. Hvilket betyr å gi så mye militærhjelp som nødvendig til ukrainerne slik at de kan fortsette kampen mot russerne… Vi er engasjert i en konflikt her. Det er en stedfortrederkrig med Russland enten vi sier det eller ikke. Det er faktisk det som skjer. Og av den grunn må vi være sikre på at vi gir så mye våpen som mulig… Ikke tvil på det, diplomati kommer ingen vei med mindre vi har innflytelse. Og måten du får innflytelse på er ved å ærlig talt gå inn og drepe russere. Det er det ukrainerne må gjøre. Vi må fortsette krigsinnsatsen… Fordi dette er et maktspill. («USA er i en proxy-krig med Russland,» Bloomberg , 17. mars 2022)’».
Seinere samme dag:
Jonas Gahr Støre på Twitter 28. februar 2014, seks dager etter det USA/NATO/EU-støttede kuppet i Ukraina og på et tidspunkt da det var et gryende opprør i Donbass: «Klokt at flertallet i NATO sto i mot Bush i 2008 og ikke tok Ukraina inn i NATO». Han skjønte det da, men ikke nå?
Seinere samme dag:
Beskyld dine fiender for det du sjøl gjør.
NRK anklagde i dag myndighetene i Russland for at de har «laget en video der landets skoleelever blir forklart hvordan konflikten i Ukraina skal forstås». Men NRK er ikke noe bedre. For akkurat det gjorde også NRK Super, som er rettet mot barn, med propaganda som skulle legitimere Norges bombing av Libya, der det var viktig å understreke at Gaddafi er stygg og slem. Dette i et innslag fra 25. mars 2011. https://www.nrk.no/video/supernytt-libyabarn_33906
Alt blir bedre når Gaddafi blir fjernet påsto NRK Super 24. august samme år: https://www.nrk.no/video/supernytt-libya-videre_44720
25. april
«Åtte av ti nordmenn vil gi mer våpen til Ukraina» – NTB. Hadde så mange som 8 av 10 nordmenn sagt det hvis norske medier hadde informert ordentlig om krigen? Neppe. 8 av 10 er forøvrig det samme antallet som sier at de er fornøyd med medienes dekning av krigen.
27. april
Marielle Leraand på Facebook:
«Det er nesten så jeg må le.
Her har USA og Vesten leda an i sanksjoner mot Russland.
ALT som har den minste odør av noe russisk skal sanksjoneres.
Idrettsutøvere utestenges på kollektiv basis, russiske forfattere fjernes fra bibliotekene og butikkhyllene, russiske varer fins ikke lenger i hyllene våre, eller en vare som bare tilfeldigvis har et russisk-assosiert navn.
EU sørger for at Europas innbyggere ikke skal få tilgang til russiske nyhetskanaler, som Russia Today og Sputnik News, for å «beskytte sine innbyggere mot russisk propaganda».
ALT russisk som kunne forsøple våre kropper og sinn skal være utenfor vår rekkevidde.
Foruten gass da.
For den trenger Europa.
DEN vil Europa ikke slutte å kjøpe i «protest» mot krigen.
Klokka 08 onsdag morgen norsk tid, stengte nemlig den russiske gassgiganten Gazprom kranene for Bulgaria og Polen.
Årsaken er ifølge selskapet at de to landene ikke betaler for gassen i rubler, slik Russland krever. (Dette melder Dagbladet).
Og når Russland stenger gass-krana til Bulgaria og Polen, så blir det et ramaskrik.
Europakommisjonens president Ursula von der Leyen kaller det Russland bedriver nå som «utpressing».
– Gazproms kunngjøring om at de stanser gassleveransene til kunder i Europa er et nytt forsøk fra Russland på å bedrive utpressing med gass som instrument. Dette er urimelig og uakseptabelt, sier hun i en uttalelse.
«urimelig og uakseptabelt»?
Hva med at det er «urimelig og uakseptabelt» å straffe hele det russiske folk for Ukraina-krigen?
Og ikke kom med den: sanksjonene er ment å ramme «den russiske økonomien». Eller «oligarkene»…
Oligarkene har i alle fall fremdeles til salt i grøten, for å si det sånn.
Og når det gjelder gass:
Det er da NETTOPP salget av gass som finansierer denne krigen i Ukraina!
Men når EU ikke får dette krigsfinansierende brenselet; da skal vi altså leve oss inn i dette og kalle det «utpressing»?
Hva med å kalle en spade for en spade og si: dette er det totale hykleri»!
Seinere samme dag:
Vær på vakt når mediene påstår at en organisasjon er uavhengig, da det ofte er noe de sier kun for å gi mer tyngde til en påstand de fremmer. Som i dag da NRKs Eline Buvarp Aardal sa «den uavhengige organisasjonen» om Freedom House, som tvert i mot er avhengig av USA, en «U.S. government funded organization», ifølge Wikipedia.
Like etterpå sa Aardal «den anerkjente historieprofessoren og Ukraina-eksperten» om Tim Snyder. Ja, han er anerkjent blant russofober/NATO-tilhengere.
Seinere samme dag:
«URIX dykker ned i autoritære strømninger i Øst Europa». Men ikke i det nazi-infiserte Ukraina. Bare i Russland, Hviterussland, Ungarn og Polen.
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
@Krigsdagbok
Russland og det Stor-Eurasiske Partnerskapet
Av Glenn Diesen - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/russland-og-det-stor-eurasiske-partnerskapet/
Behovet for å sensurere meningsmotstandere med tomme anklager om å spre «konspirasjonsteorier» og «propaganda» antyder at vi ikke engang er forberedt på en diskusjon om konsekvensene av eurasisk integrering, skriver professor Glenn Diesen i denne kommentaren som Dagbladet refuserte.
Dagbladet skrev en artikkel om Diesen for en måned siden, og han har ikke fått tilsvar. Først ble han lovet tilsvar, men deretter begrenset de det til 100 ord. Men så lenge vi har steigan.no er det ikke mulig å hindre det frie ordskiftet helt. Diesen tar opp et av de store globale spørsmålene i dagens verden. Hovedstrømsmediene er tydeligvis ikke modne for denne diskusjonen, men stanse den kan de ikke.
Vi gjengir artikkelen med Glenn Diesens velvillige godkjenning.
Red.
Av Glenn Diesen, professor ved Universitetet i Sørøst Norge.
Dagbladet fikk NRK til å unnskylde seg for å ha intervjuet meg om krigen i Ukraina. I Dagbladet ble det kritisert at «Diesen får snakke fritt om ting som kan minne om konspiratoriske ideologier. Blant annet Eurasia-ideologien». Dette er ikke første gangen Dagbladet har forsøkt å kansellere meg ved å angripe person istedenfor å presentere et motargument. Dagbladet nektet meg mer enn 100 ord i et tilsvar, som ikke er nok for å svare på slike stygge anklager. Jeg vil derfor takke Steigan for å publisere mitt tilsvar til Dagbladet.
Den økonomiske makten flytter seg i rekordfart fra Vesten til Østen, med Kina i spissen av denne utviklingen. Russland har veddet stort på denne utviklingen med sin geoøkonomiske strategi: «det Stor-Eurasiske Initiativet». Den russiske økonomien skal integreres med Asia for å redusere avhengigheten av Vesten. Dette er en viktig del av historien om hvordan verdensøkonomien omorganiseres.
Jeg har publisert flere bøker om Russlands geoøkonomiske strategi for Stor-Eurasia, og jeg jobbet i Moskva for rådgiveren til Putin ved et universitetsinstitutt som forsker nesten eksklusivt på det Stor-Eurasiske Partnerskapet. Jeg har blitt invitert av mange ambassadører, politiske partier, universiteter og en sentralbank for å snakke om min forskning om dette russiske prosjektet. Men i Dagbladet er det ikke nødvendig å presentere ett eneste argument for å anklage meg for å spre en konspiratorisk Eurasia-ideologi.
Hva nøyaktig er konspiratorisk? Våre sanksjoner skulle i løpet av et par dager knuse den russiske valutaen, finanssystemet og økonomien, men istedenfor er den russiske valutaen sterkere enn den var før krigen, finanssystemet er stabilt, og økonomien forventes å vokse igjen etter en omorganisering forsyningskjeder. Det finnes knapt noen land utenfor NATO som er villig til å bli med på sanksjonene mot Russland – altså den store majoriteten av verdens befolkning. Istedenfor ser vi nå at Europeiske økonomier går mot full krise.
Hvordan skjedde dette? Moskvas pro-vestlige Stor-Europa prosjekt dominerte i 30 år, som var basert på Gorbatsjovs konsept om et «felles europeisk hjem». Drømmen å erstatte blokkpolitikken med et inklusivt Europe begynte å forfalle da Vesten avbrøt avtalene om en pan-europeiske sikkerhetsarkitektur og istedenfor begynte å skape et Europa uten Russland ved å ekspandere NATO. I februar 2014 måtte selv de største tilhengerne til Stor-Europa prosjektet erkjenne at de europeiske delelinjene fra den kalde krigen vil ikke bli opphevet, og at et felles Europa var en utopisk drøm. Alternativet var ikke isolasjon. For første gang på flere århundrer er det en ikke-vestlig makt, Kina, som blir den ledende makten. Stor-Europa ble derfor byttet ut med Stor-Eurasia.
I rekordfart har Russland kuttet sin avhengighet av vestlige industrier, teknologier, transportkorridorer, banker, valutaer og betalingssystemer. Rubelen er linket opp til gull og naturressurser, og Russland nekter å akseptere dollar og euro for sin gass – en praksis som snart vil bli overført til andre industrier.
Russlands Stor-Eurasiske Partnerskap koordineres med Kinas silkeveiprosjekt der hundrevis av milliarder blir satset. Russlands digitale kjemper samarbeider nå i hovedsak med kinesiske firmaer, maritime transportkorridorer gjennom Arktis blir integrert i Kinas konsept av en Polarsilkevei, og den felles utviklingen av nye finansielle instrumenter skal immunisere mot vestlige sanksjoner.
Kina, India, Pakistan, Iran, Kasakhstan, Sør-Korea og andre nasjoner i på det store kontinentet har alle sine egne konsepter for eurasisk integrasjon. Russland utvikler nye økonomiske korridorer fra øst til vest, men også fra nord til sør gjennom Iran og India.
Hva skjer med Europa? Den billige russiske gassen, oljen og andre naturressurser som var helt nødvendig for at europeisk industrier skulle være konkurransedyktige går nå til Asia, og det store russiske markedet går til Asia. Den politiske konsekvensen er at alt Vesten hadde av økonomisk innflytelse over Russland forsvinner i et utrolig tempo. Dette byr på store problemer for Europa og vi er ikke forberedt. Behovet for å sensurere meningsmotstandere med tomme anklager om å spre «konspirasjonsteorier» og «propaganda» antyder at vi ikke engang er forberedt på en diskusjon om konsekvensene av eurasisk integrering.
Åsiktstaket sänks i Norge
Av Knut Lindelöf - 12. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/asiktstaket-sanks-i-norge/
I denne artikkelen omtaler den svenske bloggeren Knut Lindelöf striden omkring steigan.no slik den fortoner seg sett fra den andre sida av Kjølen. Lindelöf har gjennom hele sitt politiske liv tilhørt den svenske venstresida i kretsen rundt Folket i bild. Bloggen hans, Lindelof.nu, ble grunnlagt i 2006 og har holdt det gående kontinuerlig siden da.
Red.
Ett storbråk rasar i Norge om det går an att sitta i parlamentet och samtidigt stödja steigan.no, en nyhetssida som Norges mediepolitiska komplex har pekat ut som landets främsta spridare av desinformation, konspirationsteorier och ovetenskaplighet. Artikeln publicerades i FiB/K:s sommarnummer 2022.
INORGE FINNS ETT antiimperialistiskt vänsterparti med namnet Rødt. Det bildades 2007 genom en sammanslagning av partierna Rød Valgallianse och AKP(ml). 1969 startade AKP(ml) tidningen Klassekampen, som 2021 uppbar 40 miljoner i mediestöd. Denna tidning och partiet Rødt har varit opinionsmässigt framgångsrika. Klassekampen är idag en uppskattad vänstertidning långt upp i det norska politiska och kulturella etablissemanget med ca 23 500 prenumeranter. Och partiet Rødt fick i valet 2021 en betydande valframgång och erövrade 8 mandat i Stortinget.
I Norge lyckades man således till sist ena många olika vänsterkrafter och skapa ett parti och en egen dagstidning, vilket man som bekant inte lyckades med i Sverige. Folket i Bild/Kulturfront har däremot hårdnackat hållit fast vid att inte söka statliga stöd, och har faktiskt lyckats hålla liv i denna lilla tidning, och dess förening, i 50 år.
Resten av den svenska 70-talsvänstern är idag – liksom i Norge – en väl integrerad del av etablissemanget – tack vare alla generösa statliga stödformer. Svensk mästare i konsten att casha in mediestöd till sin rödgröna mediekoncern Dagens ETC är entreprenören Johan Ehrenberg.
Den idag starkast lysande stjärnan på den norska vänsterhimlen är dock inte Klassekampen, utan webbplatsen steigan.no. Den startades som blogg av tidigare partiledaren för AKP(ml)1 Pål Steigan och drevs stadigt framåt under flera år av. 2017 formaliserades sajten till ”webbavis” (webbtidning) med ägarbolaget ”Mot Dag AS” bakom sig. Där kan privatpersoner teckna aktier. Detta finansieringssätt plus inströmmande stora och små frivilliga penningbidrag från läsarna har varit lyckosamt.
Framgången och den ojämförligt stora läsartrafiken beror främst på ”webbavisens” innehåll. Pål Steigan är en lysande politisk skribent, med stor kapacitet. Han är – sina kritiker till trots – mycket noga med källhänvisningar i allt han skriver. Han ger röst åt sina motståndare och lyckas hålla stor bredd.
Pål Steigan är antiimperialist i den ekonomiska skolan med omfattande historisk kunskap och boklig bildning. Hans antiimperialism har i åratal exempelvis pekat på Kinas utveckling, deras stora infrastrukturprojekt (”Belt and Road Initiative”) och han har i flera år förutspått den konfrontation vi nu ser mellan Ryssland/Kina och USA/Nato/EU. Hans antiimperialism uppdelar inte världen i demokratier och diktaturer. Under pandemin har steigan.no låtit motståndet mot myndigheternas corona- och vaccinationspolitik ta stor plats, vilket hans kritiker stämplat som spridande av ovetenskap, konspirationsteorier och högerextremism.
Med detta breda anslag har steigan.no erövrat en stor krets av skandinaviskspråkiga läsare över hela världen. Sajten är helt enkelt relevant för många och når långt utanför de gängse lätt isolerade vänsterkretsar som präglar till exempel förhållandena i Sverige. Men det har förstås också renderat steigan.no många fiender.
Pål Steigan nekades förra året inträde i Norsk Redaktørforening, som bildades 1950 och vars målsättning är att ”säkra informations- och yttrandefrihet och goda ramvillkor” för ”sanningssökande journalistik, samhällskritik och debatt”. Enligt Norges pressetiska system ska redaktören för ”redaktörsstyrda medier” garantera mediets redaktionella frihet och oavhängighet även mot ägare, annonsörer och andra makthavare. Pål Steigan blev därmed bannlyst av Norges pressetiska system.
Pål Steigan svarar i mejl till FiB/K att argumenten för att neka medlemskap var mycket dåliga. Han berättar vidare att steigan.no är redaktörsstyrt och följer pressetiken, alltså VVP, vidare att han just vunnit ett mål mot NRK i ”Pressens faglige utvalg” (motsvarigheten till Mediernas etiknämnd i Sverige). ”De lade sig platta som golvmattor. Detta är ren politisk justis.”
Partiet Rødt har varit motståndare till Nato, norskt deltagande i Natos olika krig. De har ofta kritiserat den norska regeringen, USA och Nato efter samma linjer som steigan.no. Men nu börjar det hela bli en het potatis i knät på det norska hårt Nato-uppknutna socialdemokratiska etablissemanget.
Partiet Rødt utsätts därför för samma sorts påtryckningar som Vänsterpartiet i Sverige. Alltså, att till exempel godkänna vapenleveranser till Ukraina och hålla sig nära Västvärldens hårdtrimmade Rysslandsnarrativ.
Men i Rødt finns flera medlemmar som är aktieägare i ”Mot Dag AS” och många som är skribenter och läsare hos steigan.no. Upplagt för strid alltså. Rødt sliter nu med dessa frågor internt och riskerar förlora den mödosamt uppbyggda enhet som tagit dem in i stortinget.
Steigan.no börjar samtidigt bli farlig på riktigt. För Rødt och för det hårt Natouppknutna norska socialdemokratiska etablissemanget har steigan.no blivit ett ökande irritationsmoment. Stoltenberg är ju Natochef och Støre är statsminister. Striden utlöstes efter den 25 februari då Faktisk.no publicerade en artikel där steigan.no pekades ut som Norges värsta spridare av rysk propaganda. Rubriken var: ”Ryssland sprider desinformation med hjälp av stora nätverk”.
En månad senare den 25 mars publicerade norska tidningen Journalisten en artikel med rubriken: ”Så sprids rysk propaganda i norska alternativa medier – En aktör skiljer ut sig klart som den största spridaren av rysk-kontrollerat innehåll, visar en kartläggning Faktisk.no gjort.” Och denna ”aktör” är förstås steigan.no. En identisk artikel publiceras samma dag i VG, Norges näst största tidning.
Eskil Grendahl Sivertsen, specialrådgivare vid Forsvarets forskningsinstiutt, säger enligt artikeln till Faktisk.no ”att desinformation används strategiskt för att skapa en berättelse som skall legitimera den olagliga annekteringen av Krim, destabiliseringen i Öst-Ukraina och de krigshandlingar vi nu ser. Berättelsen riktar sig till både den ryska befolkningen och det internationella samfundet. Desinformation används för att påverka folks verklighetsuppfattning.
Han fortsätter:
– Ett bra exempel på detta är när Putin försöker etablera en sanning om att den rysk-talande befolkningen i Ukraina är utsatt för övergrepp och dödande. De använder detta som en av många anledningar för att nu gå till angrepp på Ukraina, förklarar Sivertsen.
Och vidare:
– Budskapen är gärna starkt emotionellt vinklade och svåra att faktakolla.
En av Sivertsens poänger är att han ”sett flera exempel på att norska alternativa medier som till exempel steigan.no har gjort saker baserade på rysk-kontrollerade nyhetsplattformar”. (Pål Steigan bad artikelns författare att han kunde ”hälsa specialrådgivare Sivertsen att den som vill bedriva seriös journalistisk om internationella frågor i dag naturligtvis måste följa med på och även citera ryska sidor”, och berättade vidare att steigan.no bevakar källor på alla kontinenter och på åtta-tio olika språk”).
Den 19 april lanserar NRK tv-programmet ”Politisk kvarter” med en artikel där man ställer Rødts partiledning mot väggen. I artikeln kan vi läsa att ”Faktisk.no i mars gjort en undersökning där man kommit fram till att steigan.no är den norska nättidning som i störst grad sprider rysk-kontrollerat innehåll.”
Rødts partisekreterare Benedikte Pryneid Hansen säger att ”Det politiske projektet som denna blogg är, är inte förenligt med det det politiska projekt som Rødt har. […] Det präglas av omfattande konspirationstänkande. Det har pågått uppbyggande av vaccinationsmotstånd i befolkningen genom denna nätsida. Pandemirapporteringen har varit ovetenskaplig, för att uttrycka det försiktigt.”
Per-Gunnar Skotåm, styrelseordföranden i steigan.no:s ägarbolag ”Mot Dag AS” samt stortingsledamot i Rødt, bemöter kritiken och säger till NRK att steigan.no bedriver ”seriös, kritisk och ansvarsfull journalistik. Påståenden om konspirationsteorier används i allt större grad som led i en härskarteknik från dem med makt över de som riktar sökarljuset på maktförhållanden, kapitalistisk exploatering och strategisk planering. Hittills kan vi inte se att det konkret är bevisat vad steigan.no har fel i sina påståenden där vår journalistik stämplats som konspirationsteorier.”
Den 9 april skrev Marielle Leraand (före detta vice partiledare Rødt) på Facebook: ”Jag har vänner som nu är rädda för sina jobb, redda för att få problem med förlag, och förnyelse av kontrakt i kulturbranschen. […] Den anti-ryska stämningen i vårt samhället har blivit HELT EXTREMT! Och medierna; de kör på och hjärntvättar oss i en härlig blandning av rädsla – och hat – mot allt som har den minsta lilla doft av något ryskt. […] Många på vänstersidan med helt vanliga jobb orkar inte säga något för risken att bli den på jobbet som nu blir stämplad som ’Putinist’.”
Den 13 april skriver hon vidare: ”Rødt väljer FRAMÖVER att inte tala om Ukraina-kriget. […] Tyst… FULLKOMLIGT TYST… […] … vad enskilda personer inom Rødt har lust att läsa eller inte läsa i medier och bloggar är inte något vi har med att göra. […] Istället driver man nu en sparkning nedåt från partiledningens sida mot partikamrater.”
Pål Steigan säger i mejl till FiB/K att ”Rødt har visat sig ynkliga och opportunistiska i den här saken. Mig har man fråntagit alla rättigheter, utan att höra mina argument, och man har avslutat en ’Steigan-prosess’ utan att berätta för mig att en sådan var på gång eller vad anklagelsen var. Josef K. here we come.”
Fullt krig i partiet Rødt alltså, samtidigt som Steigans varumärke stärks och nya läsare och mera pengar strömmar in. De stora förlorarna verkar bli partiet Rødt, som mister sin trovärdighet i alla läger. Månne var det detta som var den djupare avsikten med drevet mot steigan.no? Den här sortens antiimperialister kan inte tillåtas sitta i norska Stortinget.
Den norska striden om steigan.no och partiet Rødt kokar ner till frågeställningen om det över huvud taget är möjligt för en radikal opposition mot statens politik kan förbli radikal och oppositionell om den låter sig finansieras via skattemedel.
Men om man som steigan.no envisas med att bevara sitt ekonomiska oberoende får etablissemanget ta till andra metoder. När detta skrivs läser jag på Facebook följande av Pål Steigan: ”Så blir det porträttintervju i Aftenposten. Det är andra gången i mitt liv som en tidning porträtterar mig. Förra gången var i Dagbladet för en mansålder sedan. Klassekampen har aldrig gjort det.”
En läsare tänker högt: ”MSM2 känner vinden i ryggen, och känner sig således pressad att göra några små inställsamma justeringar, därför denna intervju. Antagligen vill de försöka assimilera också Pål Steigan & Co, i sin klibbiga famn.”
Pål Steigan svarade med emojin 😉 och: ”Jag tror också det är en överhängande risk att vi blir omfamnade av klibbiga famnar.”
If you can’t beat them join them – är ju en gammal beprövad metod att ta kontroll över fienden. Striden fortsätter…
1. AKP(ml) var Norges maoistiska kommunistparti, betraktat som systerparti med KKP i Kina och SKP i Sverige.
2. MSM är en vanlig förkortning av ”Main Stream Media”.