Nyhetsbrev steigan.no 12.05.2022
Mario Draghi: De fleste gasselskapene har åpnet rubelkontoer hos Gazprom
«Skamløst mord» – Al Jazeera anklager Israel for drapet på journalist Shireen Abu Akleh
Mangel på antiimperialisme – vår rasistiske blindsone?
Politisk kvarter og debattkulturen i Norge
NRK beklager til Pål Steigan og steigan.no
USA sulter afghanerne til døde
Hvordan går egentlig krigen?
Av red. PSt - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/hvordan-gar-egentlig-krigen/
Etter å ha dominert mediene siden Russlands folkerettsstridige invasjon i Ukraina 24. februar 2022, er nå krigsrapportene på vei nedover forsidene. Det kommer noen nyheter om at Ukraina skal ha gjenerobret noen landsbyer nær Kharkiv, og det er en karavane av vestlige ledere som får seg sine photo-ops i Kiev der de kommer med kraftige uttalelser. Men ellers er det som en ny versjon av Erich Maria Remarque, men denne gangen i versjon 2.0: Intet nytt fra østfronten. Og akkurat som i den opprinnelige versjonen dekker mangelen på nyheter om at folk faktisk dør og at ødeleggelsene vokser. Boris Johnson instruerer Vladimir Zelenskij om å ikke forhandle med Russland, siden «Vesten ikke er klart for det». Og Kongressen i USA bevilger svimlende 40 milliarder dollar til krigen, det vil si i hovedsak til våpenindustrien, samt at Kongressmedlemmene da opplagt har sikret seg gode bonuser fra våpenprodusentene. Bare en forsvinnende liten del av disse pengene vil noen gang være innom Ukraina. EU-kommisjonen vil ta opp lån «for å hjelpe Ukraina», slik at europeiske skattebetalere skal få enda en utgift på toppen av alle de andre.
Det rådende narrativet er at «Ukraina skal vinne», bortsett fra at ingen har forklart hvordan Ukraina kan vinne mot verdens nest største militærmakt.
Hovedstrømsmediene har begynt å tvile på sin egen fortelling. I en artikkel 10. mai klager New York Times over at Russland har kontroll over store områder. I en annen artikkel skriver NYT at Russland har kontroll over 80% av Donbass og de russisktalende områdene langs Svartehavskysten og nord og vest for Krim. NYT skriver:
Russlands nesten tre måneder gamle invasjon av nabolandet Ukraina har blitt preget av mangelfull planlegging, dårlig etterretning, barbari og hensynsløs ødeleggelse. Men skjult i de daglige kampene er den geografiske virkeligheten at Russland har oppnådd gevinster på bakken.
Det russiske forsvarsdepartementet sa tirsdag at dets styrker i det østlige Ukraina hadde rykket frem til grensen mellom Donetsk og Luhansk, de to russisktalende provinsene der Moskva-støttede separatister har kjempet mot Ukrainas hær i åtte år.
Det er langt unna det som så ut til å oppfylle de store ambisjonene til president Vladimir Putin i Russland da han satte i gang invasjonen: rask og enkel beslagleggelse av store deler av Ukraina, inkludert hovedstaden Kiev, styrtet av en fiendtlig regjering og en erstatning med ubestridt troskap som ville sikre Ukrainas underdanighet. Ikke desto mindre gir Donbas-beslaget, kombinert med den russiske invasjonens tidlige suksess med å erobre deler av Sør-Ukraina som grenser til Krim-halvøya, som Russland ulovlig annekterte i 2014, Kreml en enorm innflytelse i enhver fremtidig forhandlinger for å stoppe konflikten. Og russerne nyter den ekstra fordelen av marinedominans i Svartehavet, den eneste maritime ruta for ukrainsk handel, som de har lammet med en embargo som til slutt kan sulte Ukraina økonomisk og som allerede bidrar til en global kornmangel.
Kartene samsvarer stort sett
Hvis vi ser bort fra propagandistiske kart fra begge sider, virker det nå som om det i stor grad er en viss samstemthet mellom øst og vest når det gjelder kartene over erobrede og omstridte områder. Dette kartet fra Al Jazeera er ganske likt kart fra russisk og fransk side:
«USA og deres allierte ønsker å blodtappe Russland – det burde de ikke»
NYT har også publisert en kronikk av Tom Stevenson som advarer Vesten mot å fortsette krigen mot Russland.
Se: America and Its Allies Want to Bleed Russia. They Really Shouldn’t.
Til å begynne med var den vestlige støtten til Ukraina hovedsakelig designet for å forsvare seg mot invasjonen. Det er nå satt på en langt større ambisjon: å svekke Russland selv. Presentert som en sunn fornuftsrespons på russisk aggresjon, utgjør skiftet faktisk en betydelig eskalering.
Ved å utvide støtten til Ukraina over hele linja og skrinlegge enhver diplomatisk innsats for å stoppe kampene, har USA og dets allierte i stor grad økt faren for en enda større konflikt. De tar en risiko langt i utakt med enhver realistisk strategisk gevinst.
Da jeg var i Ukraina de første ukene av krigen, uttrykte til og med trofaste ukrainske nasjonalister synspunkter som var langt mer pragmatiske enn de som er rutine i Amerika nå. Snakker om nøytral status for Ukraina og internasjonalt overvåkede folkeavstemninger i Donetsk og Luhansk har blitt forkastet til fordel for bombast og tribune.
…
Dessuten har invasjonen ført direkte til større militærutgifter i andre og tredje lags europeiske makter. Antall NATO-tropper i Øst-Europa har tidoblet seg, og en nordisk utvidelse av organisasjonen er sannsynlig. En generell opprustning av Europa finner sted, ikke drevet av et ønske om autonomi fra amerikansk makt, men i tjeneste for den. For USA burde dette være suksess nok. Det er uklart hva mer det er å vinne ved å svekke Russland, utover fantasier om regimeskifte.
…
Diplomatiske anstrengelser burde være midtpunktet i en ny Ukraina-strategi. I stedet utvides krigens grenser og selve krigen omformes som en kamp mellom demokrati og autokrati, der Donbas er frihetens grense. Dette er ikke bare deklamerende ekstravaganse. Det er ansvarsløst. Risikoene trenger knapt å oppgis.
Et mer realistisk syn
Det er kommet flere røster på vestlig side som er mer realistiske, skriver Moon of Alabama og siterer den pensjonerte oberstløytnanten Daniel Davies som har gjort seg bemerket med flere nøkterne artikler om krigen.
Se: Russia’s Progress in Donbas Means Ukraine Likely Won’t Win the War
Oberstløytnant Davies skriver:
Ukraina og Washington har utstedt trassige påstander om ikke bare å motstå russisk aggresjon, men å presse på mot direkte seier. Selv om slike ambisjoner er helt forståelige, er det uklokt å sette politikk som søker et foretrukket resultat hvis det ikke finnes en rasjonell vei som Ukraina kan oppnå dette målet på. For øyeblikket støtter de fleste indikatorer, grunnleggende krig og nåværende trendlinjer på slagmarka utsiktene til et ukrainsk nederlag.
Davis beskriver riktig den nåværende militære situasjonen på bakken og konkluderer:
Ved å fortsette å søke en militær seier i Ukraina, vil Ukrainas tropper fortsette å kjempe, ingen forhandlet løsning vil bli realistisk søkt, og mest sannsynlig fortsetter russiske tropper å gjøre fremskritt. Som et resultat vil flere ukrainske sivile og tropper fortsette å bli drept og såret, flere byer ødelagt, og den økonomiske krisen og matkrisen – for både Ukraina og verden – vil forverres. Det mest sannsynlige utfallet vil ikke endre seg (et forhandlet oppgjør, ikke en ukrainsk militær seier), men kostnadene for Kiev vil være mye, mye verre.
NATOs krig mot Russland
For enhver nøktern observatør burde det nå være mulig å se at dette er NATOS krig mor Russland via stedfortreder. Det er ikke Ukrainas eller ukrainernes skjebne som ligger kommandoen for krigen for hjertet. De blir bare brukt til kanonføde i en krig som handler om å «brekke Russlands rygg», og som ukrainerne får betale stadig mer for hver eneste dag i for av tapte liv og ødelagte områder.
Det ser ut til at Russland vil erobre hele Donbass og det brede beltet fra Mariupol og vestover. Det er i så fall større enn det krigsmålet Moskva satte seg ved invasjonen.
Men det er også fullstendig mulig at krigen blir utvidet, at Polen rykker inn i Vest-Ukraina og at for eksempel Moldova trekkes inn i krigen. Da vil vi være på randen av en europeisk storkrig med de katastrofale konsekvensene den vil få.
Mario Draghi: De fleste gasselskapene har åpnet rubelkontoer hos Gazprom
Av red. PSt - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/mario-draghi-de-fleste-gasselskapene-har-apnet-rubelkontoer-hos-gazprom/
Italias statsminister, den tidligere Goldman Sachs-mannen Mario Draghi, sa på en pressekonferanse 11. mai 2022 at de fleste gassimportørene nå har gjort slik Russland forlangte, nemlig å åpne rubelkontoer hos Gazprom for å betale for sine kjøp. Dette melder money.it.
Kanalen mener at Draghi ga inntrykk av at han heller ville ha vært alle andre steder enn foran et pressekorps som stiller ubehagelige spørsmål.
Da energispørsmålet kom opp måtte Draghi innrømme at gassimportørene hadde blitt nødt til å begynne å betale i rubler. LNG fra USA er ikke tilgjengelig i tilstrekkelige mengder og den er også mye dyrere, særlig fordi transportkostnadene og konvertering av LNG til gass som forbrukere og industri kan bruke øker kostnadene ytterligere.
Mauro Bottarelli i money.it bemerker spydig at ikke bare har gassimportørene blitt nødt til å bryte de vestlige sanksjonene mot Russland ved å kjøpe gass derfra. De har måttet bryte sanksjonene dobbelt ved å kjøpe gassen i russiske rubler.
Sjøl klarte Draghi å påstå at det «ikke er klart» om betaling i rubler bryter sanksjonene.
10. mai 2022 åpnet VNG, en av de største gassimportørene i Tyskland sin rubelkonto i Gazprombank.
Draghis doppio discorso, dobbeltsnakk, om sanksjonsbrudd som kanskje ikke er sanksjonsbrudd er spill for galleriet før han skal møte president Joe Biden.
EU-kommisjonen har langet ut mot de nye betalingsbetingelsene, og truet europeiske gasskjøpere med at hvis de går med på dem dem, vil det bryte EUs sanksjoner mot Russland.
«Å betale rubler gjennom konverteringsmekanismen administrert av russiske offentlige myndigheter og en dedikert konto i Gazprombank er et brudd på sanksjonene og kan ikke aksepteres,» sa energikommissær Kadri Simson i slutten av april.
Men kommer EU til å straffe Italia, Tyskland og gassimportørene for det? Neppe.
Russlands krav om at gassimporten skal betales i rubler kom etter at USA hadde stjålet 300 milliarder dollar av Russlands utenlandsreserver. Da skjønte Russland at de ikke kunne bruke euro og dollar som betaling lenger, men må kreve oppgjør i rubler.
Les: «Rubelgass»: Verdens nye ressursbaserte reservevaluta
Rubelen står i dag i 116% av den verdien den hadde mot euro rett etter invasjonen og sanksjonsvedtaket. Så ikke bare må gassimportørene krype til korset og betale i rubler. De må betale i rubler som bare blir dyrere og dyrere målt i euro. Og det med en gasspris som er det dobbelte av det den var ved den russiske invasjonen. I euro kan altså regninga bli fire ganger høyere enn for to og en halv måned siden.
«Skamløst mord» – Al Jazeera anklager Israel for drapet på journalist Shireen Abu Akleh
Av skribent - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/skamlost-mord-al-jazeera-anklager-israel-for-drapet-pa-journalist-shireen-abu-akleh/
«Vi lover å straffeforfølge gjerningsmennene juridisk, uansett hvor hardt de prøver å dekke over forbrytelsen sin, og stille dem for retten,» sa medienettverket Al Jazeera i en uttalelse.
Av Jake Johnson, Common Dreams.
Mediet Al Jazeera anklaget israelske styrker for å «bevisst sikte på og drepe vår kollega» onsdag etter at den palestinske journalisten Shireen Abu Akleh ble skutt i ansiktet mens hun dekket et raid mot flyktningleiren Jenin på den okkuperte Vestbredden.
I en uttalelse sa Al Jazeera Media Network at Abu Akleh – som jobbet som publikasjonens Palestina-korrespondent – hadde på seg en pressejakke som tydelig identifiserte henne som journalist da israelske styrker skjøt henne «med skarpe våpen».
Al Jazeera , som er basert i Qatar, kalte angrepet «et åpenbart drap», og sa at Abu Akleh (51) ble «myrdet med kaldt blod». Abu Akleh var amerikansk statsborger.
Uttalelsen fortsatte:
Al Jazeera Media Network fordømmer denne avskyelige forbrytelsen, som har til hensikt å bare hindre media i å utføre sin plikt. Al Jazeera holder den israelske regjeringen og okkupasjonsstyrkene ansvarlige for drapet på Shireen. Vi oppfordrer også det internasjonale samfunnet til å fordømme og holde de israelske okkupasjonsstyrkene ansvarlige for deres forsettlige angrep på og drap på Shireen.
Israelske myndigheter er også ansvarlige for å ha siktet på og skutt Al Jazeera -produsenten Ali al-Samudi, som også ble skutt i ryggen mens han dekket den samme hendelsen, og han er for tiden under behandling.
Al Jazeera kondolerer familien til Shireen i Palestina, og hennes utvidede familie rundt om i verden, og vi lover å straffeforfølge gjerningsmennene juridisk, uansett hvor hardt de prøver å dekke over forbrytelsen sin og stille dem for retten.
Opptak fra scenen viser øyeblikkene etter at Abu Akleh ble skutt.
Den israelske regjeringa nektet raskt ansvaret for å ha drept Abu Akleh og såret al-Samudi, og hevdet at de kan ha blitt skutt av «palestinske snikskyttere».
– Det er en betydelig sjanse for at væpnede palestinere, som skjøt vilt, var de som førte til journalistens uheldige død, sa Israels statsminister Naftali Bennett.
Men al-Samudi, som snakket med Associated Press etter hendelsen, avfeide den israelske regjeringas fortelling som en «fullstendig løgn».
«Han sa at de alle hadde på seg verneutstyr som tydelig markerte dem som reportere, og de gikk forbi israelske tropper slik at soldatene skulle vite at de var der,» rapporterte AP . «Han sa at et første skudd bommet dem, deretter et neste som traff ham, og et tredje drepte Abu Akleh. Han sa at det ikke var noen militante eller andre sivile i området – bare reporterne og hæren.»
En strøm av sorg og hyllester fulgte nyheten om drapet på Abu Aklehp.
Yousef Munayyer, en palestinsk-amerikansk politisk analytiker, skrev på Twitter at «Shireen var en av de modigste, lengstlevende palestinske journalene og en inspirasjon for så mange palestinere, spesielt unge kvinner innen journalistikk.»
I et intervju sa Abu Aklehs venn og kollega Dalia Hatuqa at Shireen «var der i hver by, hver palestinsk by, landsby, smug, flyktningleir.»
«Alle visste navnet hennes,» fortsatte Hatuqa. «Alle ønsket henne velkommen. Hun ville fortelle de historiene som ingen andre ville fortelle. Og hun ga en stemme til mange mennesker som vi ellers ikke ville ha hørt fra.»
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Mangel på antiimperialisme – vår rasistiske blindsone?
Av Leidulf Husjord - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/mangel-pa-antiimperialisme-var-rasistiske-blindsone/
Av Leidulf Husjord.
Har vi nytte av antirasistiske seminar og ordskifte, hvis vi ikke berører sakens kjerne? Er ikke rasismen nært knyttet til troen på at vi er en del av et verdensherredømme, fristilt fra folkeretten? Er imperialisme blitt en gråsone som ikke inngår i vår systemkritikk?
Samtidig som den 3.verden frigjorde seg fra koloniherredømet, ble det krevd et oppgjør med den brutale rasismen. UNESCO har siden 50-tallet erklært at raser ikke finnes blant mennesker. Den internasjonale biologikonferanse i Moskva i 1964, presiserte dette. FN har også vedtatt at det er ulovlig å bruke ordet «rase» i beskrivelsen av mennesker.
Rasismen lever i beste velgående
Selv om rasismen ikke er stueren, lever den imidlertid videre i også i vår del av verden. Det er ikke bare fordommer og usikkerhet overfor fremmende. Det er en systematisk holdning om at noen har mer verdi og må tas mer på alvor. Dette merkes på kroppen av både innvandrere og andre minoriteter i Norge, men først og fremst av folk langt fra verdensmaktas senter. Krigen i Ukraina har gjort dette blitt overtydelig. Krigsoffer fra Mellom-Europa har mye høyere verdi enn muslimer fra Midtøsten, Afrika og Asia.
Vårt nære samarbeid med staten Israel bekrefter også at rasisme er greit, når det tjener våre interesser. Både FN og Amnesti Internasjonal har stadfeste at Israel offentlig praktiserer apartheid ut fra etnisitet og religion, uten noen konsekvenser fra norske myndigheter.
Helt fra stammesamfunnet har rasismen vært en ideologi for å kunne undertrykke andre. Rasismen var derfor en grunnleggende forutsetning for koloniveldet. De høyerestående hvite måtte selvsagt kunne ta seg til rette på de usivilisertes jord. I Amerika og Australia ble urbefolkningen i stor grad utslettet.
Imperialismen endret karakter etter kolonitiden
Da imperialiststatene etter 2.verdenskrig måtte gi opp sine kolonier, var det et berettiget håp om likhet for alle og slutt på rasismen. Imperialismen skulle imidlertid leve videre i ny drakt. Allerede under kolonienes frigjøring, posisjonerte imperialistene seg ved å innsette «sine» regimer. Dessuten beholdt selskapene hos imperialistene stort sett de store verdiene i landet. Dette gjaldt både gruver, oljeforekomster og dyrkbar jord. Noen av de frigjorte koloniene prøvde nasjonalisering, men for de fleste raknet dette etter hvert. Et viktig verktøy for å knuse nasjonal styring har vært vilkårene på lån fra IMF.
Etter 2.verdenskrig fremsto USA som en ubestridt verdensmakt. Med sin bruk av atombomber mot Japan i 1945, viste dem også at dem var villig til å gå langt for å legge under seg verdenssamfunnet. Historiens største terrorangrep kunne ikke blitt utført uten en utbredt rasisme.
Undertrykking møter motstand. Samtidig har USAs interesser kollidert med interesser til både gamle europeiske imperialistene og regionale stormakter. Det har derfor konstant herjet imperialistisk kriger, også etter kolonitiden.
For marxister er dette en naturlig del av den høyt utviklede kapitalismen. Når storkapitalen trenger marked og ressurser utenfor landets grenser, får den med seg «sin» stat i diplomati, korrupsjon, kupp, private hærer og eventuell åpen krig, for å sikre sine interesser.
Imperialismen og media
Enhver krig er avhengig av å demonisere motstander. Dette er en forutsetning både for statlige bevilgninger og mobilisering av soldater. I dette arbeidet er media avgjørende. Noen land praktiserer det enkle middelet sensur mot alternative nyheter. For de som kontrollerer alle vikte medieplattformene i verden, er det mer raffinert å la egne nyheter dominere. I USA har også filmindustrien aktivt blitt sponset for dette formålet. Resultatet er en forestilling i folket om at vi i vesten er overmennesker som har rett til å diktere andres skjebne. Rasismen lever videre.
Norge er i høyeste grad med i den imperialistiske rivaliseringen. Vår oljekapital, store selskaper som Equinor, Telenor, Aker og rederiene, krever tilgang til det internasjonale markedet. Etter NATOs «out of area»-strategi ble iverksatt, har derfor Norge deltatt aktivt i 8 kriger. Dette skaper ikke bare flyktninger, men også rasisme i Norge. Når norske soldater kan bombe frem demokrati i fremmede land, fremelskes en forestilling om at nordmenn er høyerestående.
Finnes ei antiimperialistisk kraft?
Samtidig som Norge har økt sin deltagelse i imperialistiske kriger er det antiimperialistiske engasjementet i Norge nesten utdødd. Om det finnes direkte sammenhenger på dette fenomenet, trenger en egen drøfting.
SV ble dannet i opposisjon til norsk NATO medlemskap og har historisk vært en drivkraft mot militarisering og krig. SV i regjering la først boikotten av Israel på hylla før dem senere støttet bombingen av Libya. Dermed var SV eliminert som ei antiimperialistisk og antirasistisk kraft.
Rødt sine forløpere AKP og RV hadde antikrig og kamp mot imperialismen som hovedsaker. Rødt har også et prinsipprogram med eget kapittel for «Imperialisme og antirasisme». Plassering av temaene i samme kapittel viser forståelse for sammenhengen og enkelte setninger gir inntrykk av at dette er et viktig arbeid fort Rødt. Viser spesielt til utsagnet: «De grunnleggende skillelinjene i verden går ikke mellom nasjoner og folkeslag, men mellom den økonomiske makteliten og arbeiderklassen. Internasjonal solidaritet er en bærebjelke i vår politiske strategi.»
Forskjells-Norge har fortrengt internasjonalt engasjement
Saken er at Rødt har unngått imperialisme og antikrig som viktig sak, helt siden valget i 2013. Strategien med å etablere en front mot «Forskjells-Norge» har vært en suksess. Til og med Solberg har måttet forholde seg til denne kampanjen. At Rødt har klart å definere dagsorden har også vært en avgjørende faktor for suksess i valg.
Resultatet er uansett bedrøvelig for den internasjonale solidariteten. Internasjonale spørsmål har nærmest ikke vært hovedtema på venstresiden i Norge på 10 år. Snart 20 år etter mobiliseringen mot invasjonen i Irak og 12 år etter mobilisering mot Israels bomber over Gaza, er det nå veldig mange yngre som ikke har deltatt i et større engasjement mot imperialistiske kriger. NRK og andre NATO kontrollerte medier, får dermed uimotsagt definere både de faktiske hendelser og årsakene bak.
Den tidligere antiimperialistiske avisa Klassekampen har også en ny generasjon medarbeidere, som mangler årvåkenhet om koblingen mellom krigsherrer og media. Hendinger blir referert uten kildehenvisninger, men synes ofte å komme fra amerikansk kontrollerte kilder. Analysene blir deretter. Kan dette ha sammenheng med avisas avhengighet av bevilgninger fra NATO-staten Norge?
Krigen i Ukraina startet som en borgerkrig i 2014
En ny krig i Europa har nå fått utvikle seg uten at en aktiv antiimperialistisk bevegelse har engasjer seg. Media flyter nå over av hendelser og anklager som bygger på ikke verifiserte påstander, uten en tydelig kritisk stemme.
Som vanlig blir krigen fremstilt som kampen mellom det gode og det onde og vi må selvsagt støtte de gode med våpen for større lidelser. Krigsindustrien har gode tider og ingen freds- eller antiimperialistisk bevegelse klarer å sette opp en holdbar analyse eller retning.
Krigen er en tragedie for de involverte. Den vil også øke rasismen. Den moralske fordømmelsen for rasismen vil komme, men årsakene til rasismen blir uimotsagt.
Finnes det noen som er i stand til å ta tak i denne oppgaven eller skal venstresiden i et av verdens mest krigslystne land bare sloss om krigsprofitten?
Denne artikkelen er tidligere publisert i Trønderrød og gjengis med forfatterens velvillige tillatelse.
Politisk kvarter og debattkulturen i Norge
Av Pål Steigan - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/politisk-kvarter-og-debattkulturen-i-norge/
Av Pål Steigan.
I Politisk kvarter 19. april var det en debatt om Rødts forhold til nettavisa steigan.no og meg som ansvarlig redaktør av avisa som var av en slik art at jeg burde ha vært gitt muligheten til samtidig imøtegåelse.
Jeg opplevde dette som et så opplagt overtramp at jeg anmeldte saka til Pressens faglige utvalg.
Etter dette tok NRKs etikkredaktør og redaktøren for Politisk kvarter kontakt med meg og vi møttes for å drøfte saka. Vi ble svært fort enige, og på bakgrunn av samtalen ble vi enige om at NRK beklager forholdet, og det ble gjort på denne måten:
“I Politisk kvarter den 19. april var det en debatt om partiet Rødts forhold til nettstedet steigan.no. I løpet av sendingen ble det framsatt en rekke påstander om innholdet på steigan.no og redaktør Pål Steigan. Steigan burde fått mulighet til å være til stede og svare på disse påstandene, og vi beklager at dette ikke skjedde.»
Dette er fullstendig tilfredsstillende for meg og steigan.no. Vårt mål var ikke å påføre NRK «ei skrape», men å få aksept for riktige redaksjonelle kjøreregler. Og det har vi nå fått.
Verken redaksjonen i steigan.no eller jeg er redde for kritikk. Kritikk og polemikk hører hjemme i et demokratisk samfunn. Men det er viktig at kritikken og polemikken følger visse etiske normer. Under vaksinekampanjen i Europa har det utviklet seg tendenser i retning av å dele samfunnet i «verdige» og «uverdige», der de siste skulle nektes rettigheter, og i verste fall også demokratiske rettigheter.
Som samfunn bør vi være på vakt mot slike tendenser, og dessuten være på vakt mot scenenekt, sensur og andre angrep på ytringsfrihet og demokrati.
Nettopp fordi jeg sjøl med rette er blitt kritisert for å ha tatt lett på slike spørsmål i vurdering av andre land i fortida, er jeg blitt svært oppmerksom på dette.
Filosofen Einar Øverenget skrev om dette i en kronikk på NRK Ytring, der han advarte mot at det utvikler seg en situasjon med «dem mot oss», og viste da blant annet til den jødiske tenkeren Hannah Arendt som han skrev om i en kronikk i Aftenposten i 2019:
«I en tid da totalitære ideologier angrep det særegne ved mennesket mer systematisk enn noen gang tidligere, sto Hannah Arendt frem som en forsvarer av menneskets frihet og verdighet. Dette forsvaret er fortsatt aktuelt.»
Det å bevare respekten for mennesker, også våre meningsmotstandere, er viktig for å motarbeide totalitære tendenser.
Derfor er jeg svært glad for beklagelsen fra NRK, og frafaller derfor min sak for PFU.
Pål Steigan
Sjefredaktør i steigan.no
Les også: NRK beklager til Pål Steigan og steigan.no
Rødt driver sjølskading
Rødt sin skepsis til alternative media fører til splittelse og et svekket parti på sikt
NRK beklager til Pål Steigan og steigan.no
Av red. PSt - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/nrk-beklager-til-pal-steigan-og-steigan-no/
– Steigan burde fått mulighet til å være til stede og svare på disse påstandene, sier programleder Bjørn Myklebust.
Under onsdagens sending av Politiske kvarter ga NRK en beklagelse til Pål Steigan og Steigan.no.
Bakgrunnen var Politisk kvarters sending 19. april om partiet Rødts forhold til Steigan.no.
– I løpet av sendingen ble det fremsatt en rekke påstander om innholdet på Steigan.no og redaktør Pål Steigan. Steigan burde fått mulighet til å være til stede og svare på disse påstandene. Vi beklager at dette ikke skjedde, sier programleder Bjørn Myklebust.
Steigan.no publiserte 20. april en tekst hvor vi krevde en unnskyldning fra NRK og daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen.
NRK bryter all presseskikk i sin kampanje mot steigan.no
NRK brukte hele morgensendinga på Politisk kvarter 19. april 2022 til å angripe steigan.no. Motstandere av vår nettavis fikk boltre seg fritt med en rekke heller tvilsomme påstander. Men målet for angrepet, steigan.no og vår sjefredaktør fikk ingen mulighet til å svare eller kommentere påstandene.
Dette er et totalt brudd med både vanlig folkeskikk og etablert presseskikk.
Sjefredaktør i steigan.no, Pål Steigan, rettet en henvendelse til kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen der han skrev:
Har ikke NRK brutt alt som er av presseskikk når dere lager et Politisk kvarter om meg og steigan.no der jeg ikke en gang er invitert til å svare på angrep, enn si delta på like fot med kritikerne?
Det står i veileder for presse.no at:
«Den angrepne skal gis en reell mulighet til samtidig imøtegåelse. Redaksjonene skal anstrenge seg for å få den angrepne i tale.»
Det kan ikke herske tvil om at når ei avis og avisas redaktør angripes så massivt som i dette tilfellet og utsettes for så sterke beskyldninger, så har avisa og dens redaktør en klar rett til samtidig imøtegåelse. NRK gjorde ingen forsøk på å gi Steigan denne muligheten.
Vi anmeldte også NRK til Pressens faglige utvalg med samme argumentasjon.
Nå har NRK gitt oss rett og beklager at vi ikke ble gitt muligheten til samtidig imøtegåelse.
USA sulter afghanerne til døde
Av red. PSt - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/usa-sulter-afghanerne-til-dode/
Nesten 20 millioner står overfor alvorlig matusikkerhet i Afghanistan: FN-rapport
På samme tid i fjor var antallet matusikre afghanere 9,5 millioner
Av News Desk, The Cradle, 10. mai 2022
Nesten halvparten av Afghanistans befolkning, mer enn 19 millioner mennesker, vil oppleve ekstrem sult ifølge en rapport utarbeidet av flere FN-organisasjoner 10. mai.
Analyse for rapporten ble utført i januar og februar i år av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) og Verdens matvareprogram (WFP), blant andre ikke-statlige organisasjoner.
«Konsekvensen av høye matvarepriser, sanksjoner mot myndighetene, arbeidsledighet og en betydelig nedgang i inntekter og samfunnets kjøpekraft er de viktigste hindringene for en forbedring av situasjonen etter innhøstingen,» ifølge Richard Trenchard, FAO-representant i landet.
Trenchard forklarte også at det forventes en liten forbedring i landets matsituasjon i løpet av de neste seks månedene. «Sammenfallende med innhøstingen forventes antallet alvorlig matusikre afghanere å synke fra 19,7 millioner nå til 18,9 millioner neste november,» sa han.
Rapporten fant også at mer enn 20.000 mennesker i den nordøstlige provinsen Ghor vil møte katastrofale nivåer av matusikkerhet.
Afghanistans matkrise kommer midt i katastrofale landbruksforhold og lange, harde vintre, bemerket den offisielle FN-nyhetssiden.
Anthea Webb, representant for World Food Programme, bemerket at den eneste maten folk hadde å spise var brød, og at det var første gang Afghanistan hadde opplevd et så alvorlig nivå av matusikkerhet.
Den 13. januar ba FNs generalsekretær Antonio Guterres USA om å frigjøre milliardreservene som tilhører Afghanistan.
FN-sjefen sa at den fortsatte beslagleggelsen av Afghanistans utenriksreserver forverrer den akutte humanitære krisen det krigsherjede landet står overfor.
Guterres påpekte at en kombinasjon av sanksjoner og minusgrader har presset millioner av afghanere til «dødens rand». Han understreket at «regler og forhold som forhindrer at penger brukes til å redde liv … må suspenderes i denne nødssituasjonen.»
Minusgrader og frosne midler er en dødelig kombinasjon for befolkningen i Afghanistan.
Vi må gjøre enda mer for raskt å sprøyte inn likviditet i økonomien og unngå det truende krakket som vil føre til fattigdom, sult og nød for millioner.
Den amerikanske regjeringen innførte sanksjoner mot Afghanistan og frøs nesten 10 milliarder dollar av landets utenlandsreserver i august 2021, etter Talibans overtakelse. Disse to tiltakene har ødelagt økonomien i Afghanistan, noe som har ført til det FN har beskrevet som verdens raskest voksende humanitære krise.
Oversatt for steigan.no av Runar B.
Kommentar:
USA fortsetter å oppføre seg som en kriminell. Ikke bare har de ført en 20 år lang ulovlig og ødeleggende krig mot Afghanistan (med Norge på lag). Etter at de tapte gjør de sitt ytterste for å straffe det afghanske folket og tar ingenting for å drive millioner av mennesker mot sultedøden. De stjal altså nesten 10 milliarder av Afghanistans reserver samtidig som de øker krigsbevilgningene til krigen mot Russland i Ukraina til 40 milliarder dollar. Å bruke kollektiv avstraffelse mot et folk er en forbrytelse mot menneskeheten, men det bryr USA seg ikke det minste om, og de mediene og politikerne som sier at de er så opptatt av internasjonal lov og rett, hva gjør de? De holder kjeft og ser en annen vei.
Kriminell kraftbransje
Av Kari Elisabet Svare - 12. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/kriminell-kraftbransje/
I oktober 2021 ga Høyesterett samene medhold og fradømte Storheia Roan Vind konsesjonsrett. I etterkant hersket uklarhet om hvorvidt utbyggerne eller staten skulle betale for nedmontering. Svaret er: Ingen. Nå, bare et halvt år etter, er NVE i ferd med å behandle trafo og kraftkabel fra Roan lagt gjennom kaldtvannskoraller ut til Draugen og Njord vest i havet. Disse olje-og gassfeltene skal elektrifiseres informerer Naturvernforbundet og Motvind Trøndelag om i Klassekampen 3.mai.
Har mafian tatt helt over? Hvordan er det ellers mulig at landprodusert strøm fra et vindkraftverk, som burde vært revet, skal erstatte gass, som deretter kan selges ut? Ola Borten Moe, aksjeeier i OKEA og en av aktørene bak prosjektet, har nylig oppfordrer unge til å satse på utdanning i oljebransjen. For det skal letes grådig etter nye felt og pumpes penger så lenge det går. Selv om FN og også Verdens Energibyrå IEA kaller slikt kriminelt på grunn av klodens fremskredne klimakrise. Det gjør norske politikere ikke bare uansvarlige, men kriminelle. Regninga for kabelen vil vel som normalt havne på nettleia vår. Her burde Faktisk.no vært på banen og sagt at dette rådyre tiltaket ikke hjelper klimaet, de som sier så lyver og oppnår ikke annet enn å pynte litt på Norges klimaregnskap.
At høye strømpriser ikke handler om mangel på regn, er en gammel log for lengst avslørt øgn. De fleste vet at politikere, de som har fått vår tillit via valg, har avgitt elproduksjonen til markedskrefter som styrer etter profitt og bryr seg døyten om folk flest, det vil si flertallet. Konsekvensen er uforutsigbare, skyhøye strømregninger som rammer dem med minst mest i tillegg til norsk næringsliv av alle slag.
Så kom invasjonen av Ukraina, og energiprisene steg ytterligere grunnet hevntørst. Ukraina, Russland og verden forøvrig behøver fred mer enn noe, men nedlagt i massenes psyke skal skyld plasseres og skyldige straffes: Fram med pisken! Isoler Putins rike! Strup Russlands økonomi. USA og EU vil at alle boikotter russisk olje og gass for å redde Europa fra russisk avhengighet. Bedre de kjøper dopet sitt av rettskafne aktører, som oss.
For Tyskland betyr et brått avtalebrudd at industrien går i stå. De behøver tid til omstilling. Ungarn, Østerrike, Slovakia, Spania, Italia og Hellas er likeledes imot, men blir presset. Vindkraftutbygginga i norsk natur møtte stor motstand, og storstilte turbinprosjekter ble lagt, ikke bort, men på vent. Nå er karantenetida omme. For å ta rotta på Putin skal det bygges uhemmet til vanns og på land, mens det dysfunksjonelle strømregimet får bestå.
Vestens sanksjoner mot Russland har ikke hatt ønsket effekt, men fører til økt sult og nød langt utenfor det russiske riket. I hovedsak rammer økonomiske straffetiltak sivile med mat-og medisinmangel. Hevnen er ikke søt, den svir både hjemme og ute, mens kraftbransjen håver inn uhorvelige summer.
Sikker og forutsigbar kraftleveranse til eget folk og norsk næringsliv er regjeringas prøvestein. Klarer de ikke å ta makta tilbake og prioritere dem de er ment å være her for, er det lite trolig de vinner neste valg. Priser på enhver nødvendig vare øker faretruende, og fattigdomstendensen sprer seg. Derfor bør politikerne ta tak der de kan. Også bensin er et nasjonalt produkt som burde styres politisk med pristak for alle og rimelig drivstoff til bønder transport og kollektivtrafikk. Dessverre viser ikke AP tegn til å ville rydde opp.
Greenpeace og Natur og Ungdom anla i 2016 klimasak mot staten, men tapte i alle rettsrunder. De mener at tildelingen av letelisenser for olje og gass i Barentshavet sørøst er et brudd på Grunnlovens miljøparagraf (§ 112). Nå har de klaget saken inn til menneskerettsdomstolen i Strasbourg, hvor den har den kommet gjennom nåløyet. Oljeutvinning skal prøves for første gang i denne domstolen. Jeg heier på modige mennesker som ikke gir seg.
Kari Elisabet Svare