NRK skjemmer seg ut i dekninga av Nord Stream-sabotasjen
Covid-fortellingen revner – britisk storavis skriver at den tidligere helseministeren bør arresteres
Den arabiske verden feirer avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia
USAs trusler mot Mexico handler også om litium
Om fortellerkunst, imperialisme og fargerevolusjoner
NRK skjemmer seg ut i dekninga av Nord Stream-sabotasjen
Av Pål Steigan - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/nrk-skjemmer-seg-ut-i-dekninga-av-nord-stream-sabotasjen/
Statskanalen NRK har aldri gitt noen saklig framstilling av den store avsløringa til Seymour Hersh om sabotasjeaksjonen mot Nord Stream-rørledningene i Østersjøen. Når verdens fremste nålevende gravejournalist gir en detaljert framstilling av hvordan USA og Norge samarbeidet om denne største terroraksjonen i nyere tid, skulle man ha trodd at det ville ha vært et naturlig journalistisk oppdrag for den «redaktørstyrte» kanalen NRK å la Hersh komme til orde. Hvorfor tok man ikke i det minste en telefon til ham for å be ham om å svare på spørsmål ikke minst om Norges rolle?
Spørsmålet er retorisk.
Alle vet at NRKs ledelse og journalister ikke oppfatter sitt oppdrag slik. De ser på seg sjøl først og fremst som talerør for regjeringa, NATO og Washington.
Derfor ventet de til de fikk utlevert et manus fra den andre sida av dammen. Og det skal de ha på Marienlyst: De kan lese manus fra Biden-administrasjonen på godt norsk. Bortsett fra det framsto sendinga 9. mars 2023 som det reineste Muppetshow eller Barnetimen for de minste.
Se: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/202303/NNFA19030823/avspiller (7.45 ut i sendinga.)
Multieksperten Hallvard Sandberg gjorde sitt beste for å få publikum til å tro på den totalt usannsynlige fortellinga om den «pro-ukrainske gruppa» og yachten deres. Han fortjener definitivt denne illustrasjonen for innsatsen sin:
Det «tunge journalistiske miljøet» som Sandberg snakket om er redaksjonen i New York Times, som ikke en gang hadde giddet å gjøre noe enn å servere et rykte som de påsto kom fra «etterretningskilder». Ingen dokumentasjon, ingen bakgrunnsinformasjon som skulle kunne gi historien noen troverdighet. Sandberg gjorde sitt ytterste for å få folk til å tro at vanlig dykkerutstyr ville være tilstrekkelig i det som er karakterisert som en komplisert og svært krevende sabotasjehandling.
I det lette journalistiske miljøet på Marienlyst kan man tillate seg å fnyse av at Hersh «brukte én anonym kilde», uten å ta hensyn til at han har hatt varslere i Pentagon og andre militære miljøer i en mannsalder og kjenner dem ut og inn. Men man har ingen forbehold mot referere til en anonym «kilde» uten annen holdbarhetsstempling enn at den kommer fra en redasjon som tidligere har gitt oss slike journalistiske prestasjoner som «Saddams masseødeleggelsesvåpen» og andre eventyr.
NRK finansieres over skatteseddelen og drar inn om 6 milliarder kroner årlig.
Da Seymour Hersh fikk seg forelagt artikkelen fra sin gamle arbeidsplass New York Times holdt han på å le seg i hjel og brøt ut: «Er de virkelig så dumme?»
Les også: The Empire of Lies Strikes Back… Extraordinary Cover-Up of Nord Stream Terrorism
Vi er kommet dit at når de profesjonelle løgnerne i mediene har fått folk til å tro på et narrativ så bryr de seg ikke en gang om at den nye fortellinga de henger på det gamle rammeverket er så usannsynlig at knapt et barn kan tro på den. (Eller rettere: Man må vel nesten være akademiker for å tro på noe som er så hinsides usannsynlig.) De kjører elendigheten ut i beste sendetid og håper at folk er blitt så sløve at de ikke ser hvor urimelig det hele er.
Men underteksten fra Washington er ikke til å ta feil av. De tror naturligvis ikke på det de har servert. Men historien inneholder et budskap til Kiev om at Det hvite hus kan komme til å dumpe Zelensky-regimet når det passer dem.
Covid-fortellingen revner – britisk storavis skriver at den tidligere helseministeren bør arresteres
Av red. PSt - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/covid-fortellingen-revner-britisk-storavis-skriver-at-den-tidligere-helseministeren-bor-arresteres/
Den britiske avisa The Telegraph publiserer utdrag av over 100.000 meldinger om koronakrisa som redaksjonen har fått tak i. Dette har vi omtalt i flere artikler om Lockdown Files:
Massive avsløringer i Storbritannia – løgn på løgn for å forsvare lockdownpolitikken
Lockdown Files: Sannheten om fryktkampanjen som skulle tvinge Storbritannia i kne
Lockdown Files: Spillet bak kulissene som førte fram til full stengning av Storbritannia
Nå skriver den prisbelønte journalisten og hovedintervjuer i The Telegraph, Allison Pearson, at tidligere helseminister Matt Hancock «bør arresteres for med vilje å ha misbrukt sin stilling».
Den svenske nyhetskanalen Swebbtv kommenterer:
Delar av mainstream-media har nu vänt och börjat prata om att det som pågick under den så kallade pandemin och de totalitära nedstängningar som genomfördes utgjorde ”brott mot mänskligheten”. Detta efter att det avslöjats vad den brittiska regeringen egentligen pratade om under covid. I The Telegraph man nu läsa att landets tidigare hälsominister Matt Hancock ”borde gripas för uppsåtligt tjänstefel i offentliga ämbeten”.
Förra veckan började The Telegraph publicera de så kallade ”lockdown-filerna”, som är en jätteläcka med 100.000 WhatsApp-meddelanden som skickades mellan Storbritanniens tidigare hälsominister Matt Hancock och andra ministrar mitt under den så kallade pandemin.
Detta har fått landet att storma. Och publiceringarna har fortsatt.
Nu skriver den brittiska tidningen att Matt Hancock ”borde gripas för uppsåtligt tjänstefel”.
Detta baserat på vad som står i de meddelanden som skickades mellan politikerna.
Det har bland annat framkommit att Hancock ville ”skrämma byxorna av alla” med covid. Han undrade också: ”När släpper vi nästa variant?”, av viruset då alltså.
I The Telegraph kallas ministrarna för ”den maktgalna kabalen som under två uppjagade år förvandlade Storbritannien till en totalitär stat”.
Den brittiska tidningen ifrågasätter om en enda av de ”modeller” som politikerna använde sig och motiverade covidåtgärderna med var korrekta.
Egentligen fanns det till exempel, hävdas det i The Telegraphs artikel, ingen sannolikhet att sjukhuskapaciteten skulle ta slut.
Så nu undrar alltså tidningens kolumnist om det finns skäl att väcka åtal mot den tidigare ministern för tjänstefel i offentligt ämbete. Vissa familjer till personer som bodde på äldreboende förbereder också en privat stämning mot Hancock, sägs det.
”Åklagarmyndigheten ska sedan ta ställning till om det är av allmänt intresse att gå vidare. Lockdown-filerna bör ge kritiska bevis. När treårsdagen av nedstängningarna närmar sig, har kampanjen ’Rights for Residents’ bett sina medlemmar att lägga upp en bild på sina älskade i glada tider, tillsammans med de tre ord som bäst beskriver dem…. Förut, det vill säga, var de äldre damerna och herrarna inlåsta utan interaktion med en nära släkting eller vän. De lämnades till en levande död som utformades av våra galna covid-mästare för att ’rädda liv’. Vad kunde någonsin ha rättfärdigat ett sådant brott mot mänskligheten?”, skriver The Telegraphs Allison Pearson.
Samtidigt påpekas det i sociala medier att Matt Hancock knappast var ensamt ansvarig för vad som skedde. Han ska inte göras till syndabock, medan övriga går fria.
”Det var inte bara Matt Hancock som ljög, det gjorde alla, hela regeringen och mainstream-media”, påpekar en person på Twitter.
”Mycket stort! För första gången kräver etablerad media i västvärlden att en hög politiker arresteras och åtalas för sitt agerande under covidpandemin. Den officiella linjen håller på att rämna. Snart ser alla att kejsaren är naken. Bäva månde de ansvariga i alla länder för att de varit medansvariga för den sannolikt största medicinska skandalen någonsin. Även de ansvariga i Sverige bör ställas till svars”, skriver svenska Läkaruppropet på Twitter.
Det er vår beskjedne oppfatning at en del norske politikere og helsebyråkrater har misbrukt stillingen sin like ille som Matt Hancock under koronakrisa. Det gjelder i første rekke Bjørn Guldvog, Espen Nakstad, Camilla Stoltenberg, Bent Høie, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre.
Red.
Den arabiske verden feirer avtalen mellom Iran og Saudi-Arabia
Av red. PSt - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/den-arabiske-verden-feirer-avtalen-mellom-iran-og-saudi-arabia/
Ledere fra hele den arabiske verden hyller avtalen om å gjenopprette diplomatiske bånd mellom Iran og Saudi-Arabia. Denne avtalen ble forhandlet fram ved hjelp av Kina. Sekretær for Irans øverste nasjonale sikkerhetsråd Ali Shamkhani og rådgiver nasjonal sikkerhetsrådgiver for Saudi-Arabia Musaad bin Mohammed al-Aiban har vært i Beijing siden 6. mars for å føre intensive forhandlinger om tilnærmingen mellom Teheran og Riyadh og fredag ble avtalen signert med Kinas utenriksminister Wang Yi som seremonimester.
Les: Seier til Kina: Iran og Saudi-Arabia gjenopptar diplomatiske forbindelser
«Landene i regionen har én skjebne, og fellesnevnere som gjør det nødvendig for oss å gå sammen for å bygge en modell for velstand og stabilitet som våre folk kan nyte godt av», tvitret Saudi-Arabias utenriksminister, prins Faisal bin Farhan etter kunngjøringa fra Beijing.
«Gjenopprettelsen av normale forhold mellom Iran og Saudi-Arabia skaper store muligheter for de to landene, regionen og den islamske verden,» tvitret Irans utenriksminister Hossein Amir-Abdollahian fredag, og understreket at president Ebrahim Raisis «se øst»-politikk «er på rett kurs.»
Det syriske utenriksdepartementet ønsket avtalen velkommen, og kalte den «et viktig skritt som vil føre til å styrke sikkerheten og stabiliteten i regionen og til samarbeid som vil reflektere positivt på de felles interessene til folkene i de to landene spesielt og folkene i regionen generelt.»
Anwar Gargash, som er diplomatisk rådgiver til Mohammed bin Zayed i De forente arabiske emirater brukte også Twitter for å hylle den nye epoken i Iran-Saudi-forbindelsene, og sa at Abu Dhabi «tror på viktigheten av positiv kommunikasjon og dialog mellom landene i regionen for å konsolidere et godt naboskap.»
Lignende reaksjoner strømmet inn fra Irak, Oman, Qatar, Bahrain, Tyrkia og Egypt, da tjenestemenn fra disse nasjonene alle uttrykte håp om at denne avtalen ville bidra til å lette spenningen i regionen.
«Dette er en vinn-vinn for alle og vil være til fordel for regional og global sikkerhet,» sa Omans utenriksminister Badr Albusaidi. «Vi håper på lengre sikt at det også er potensial for å øke de økonomiske fordelene for alle,» la han til.
Ledere fra Motstandsaksen ønsket også avtalen velkommen. Under en TV-tale på fredag sa Hizbollahs generalsekretær, Hassan Nasrallah, at dette var «en viktig utvikling og den kan åpne nye horisonter for regionen og for Libanon».
Sjefsforhandleren for Jemens motstandsbevegelse Ansarallah, Mohammad Abdul Salam, sa at det er behov for diplomatiske bånd mellom land i Vest-Asia. Ansarallah fører krig mot den saudiarabiske militærintervensjonen i Jemen og har støtte fra Iran.
«Regionen trenger gjenopptakelse av normale bånd mellom sine land for at den islamske nasjonen skal gjenvinne sin tapte sikkerhet,» sa han, og understreket at utenlandske aktører «har utnyttet» motsetningene i regionen og brukt dem til å «gi næring til konflikter».
Den palestinske motstandsgruppa Hamas kom også med en uttalelse etter fredagens kunngjøring der de kalte gjenopprettingen av båndene mellom Iran og Saudi-Arabia «et viktig skritt på veien mot å forene [regionens] rekker, øke sikkerheten … og oppnå stabilitet i regionen».
Den palestinske myndigheten (PA) ga en lignende uttalelse, som fremhevet «den positive rollen» til Kina i å bidra til å nå avtalen.
Israel var den eneste nasjonen i Vest-Asia der kunngjøringa skapte alarm.
En høytstående tjenestemann i Benjamin Netanyahus høyreekstreme regjering ga den forrige regjeringa i Israel og USAs president Joe Biden skylden for avtalen mellom Teheran og Riyadh.
Les: Arab world hails Iran-Saudi reconciliation as Israeli leaders trade blame
Saudi deal with Iran worries Israel, shakes up Middle East
I USA var det stor bekymring for avtalen, ikke minst fordi den er forhandlet fram av Kina:
New York Times: China’s Role in Iran-Saudi Arabia Deal Shows Xi’s Global Goals
USAs trusler mot Mexico handler også om litium
Av red. PSt - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/usas-trusler-mot-mexico-handler-ogsa-om-litium/
Senator Lindsey Graham (R-SC) sa 6. mars 2023 at han var beredt til å innføre lovgivning for å «sette scenen» for amerikansk militærintervensjon i Mexico. Grahams kommentarer kom etter at fire amerikanere ble kidnappet i den meksikanske grensebyen Matamoros, et område som sies å være dominert av karteller, og to av dem ble funnet døde. Han ble spurt om hvordan han ville takle kidnappinger eller kartellene generelt, og sa at han ville bli «tøff».
Graham sa at han var enig med tidligere justisminister Bill Barr, som ønsker å erklære kartellene som «utenlandske terrororganisasjoner». Barr skrev i The Wall Street Journal i forrige uke at USA burde gå til militær aksjon mot karteller.
Som vi har vist tidligere har CIA vært svært aktiv i å støtte narkokartellene i Mexico: Krigstruslene mot Mexico og USAs støtte til narkokartellene. Å skylde på narkokartellene for å begrunne en invasjon i Mexico er derfor mer enn vanlig hyklersk.
Dette handler om USAs ønske om å kontrollere Mexico.
I den forbindelsen handler det også om råvarer, og ikke minst litium, som er strategisk viktig for informasjonsteknologi og elektrifisering av samfunnet.
I februar kunngjorde Mexico utvidet nasjonalisering av sine enorme litiumforkomster.
Mekxicos president Andres Manuel Lopez Obrador, eller AMLO som han kalles, signerte et dekret som overlater ansvaret for litiumreserver til energidepartementet, etter å ha nasjonalisert litiumforekomster i april i fjor. Under et arrangement i Sonora signerte AMLO dekretet som beordrer energidepartementet «å ta de nødvendige tiltakene for å gjennomføre» nasjonaliseringsprosessen.
Under arrangementet sa AMLO: La oss gjøre vår nasjon til eier av dette strategiske mineralet.
AMLO sa at Mexico ville ha kontrollen enten det gjaldt konsesjonshavere fra USA, Russland eller Kina.
Studier tyder på at Mexico kan ha rundt 1,7 millioner tonn litium. Mens nesten et dusin utenlandske selskaper har aktive gruvekonsesjoner som tar sikte på å utvikle potensielle litiumforekomster, har Lopez Obrador sagt at alle vil bli «gransket», noe som har fått de utenlandske konsesjonshaverne til å reagere.
Det kanadiske selskapet Bacanora Lithium oppdaget i 2020 en enorm forekomst av litium i den nordøstlige meksikanske delstaten Sonora. Denne forekomsten er verdens største og inneholder betydelig mer enn nummer to på på lista, Thacker Pass i den amerikanske delstaten Nevada (178 millioner tonn) ). Dette hevdet Mexicos undersekretær for gruvedrift, Francisco Quiroga.
Bacanora Lithium eies nå av den kinesiske industrigiganten Ganfeng International etter at selskapet kjøpte det for 391 millioner dollar i 2021.
AMLO entregará reservas de litio a Secretaría de Energía.
Disse strategiske mineralressursene ønsker de multinasjonale selskapene i USA å få kontrollen over, og da kunne det passe med en intervensjon i nabolandet med narkokartellene som påskudd, særlig hvis man samtidig kan få slått beina under Kinas posisjon i Mexico.
Strømsalget av Norge
Av Jan Christensen - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/stromsalget-av-norge/
I et normalår produserer Norge i overkant av 150 Terrawatt-timer (TWt) med strøm. Aller mest fra vannkraft. En mindre, men økende andel, har kommet fra vindkraft. 40 av disse terrawatt-timene går til Norges 2,5 million husstander. Det vil si rundt 16.000 kilowatt-timer til hver husstand. Resten går i hovedsak til industri, næringsvirksomhet, offentlig forbruk og eksport. Om lag 10% av strømproduksjonen bare «forsvinner». Mest på grunn av tap i overføringsnettet. Til lengre avstand strømmen transporteres, til større tap.
Av Jan Christensen.
Store vannkraftselskaper eies i dag av staten, fylket eller kommunene. Regelverket åpner likevel for at private interesser kan eie inntil 1/3 av det enkelte selskap. På sikt kan det bety at for eksempel kraftkommuner – for å få råd til «presserende» kommunale oppgaver – selger tredjeparten til utenlandske interesser. Eller enda mer – om EU tvinger fram endringer i våre konsesjonsbestemmelser. De offentlig-eide kraftverkene står i dag for nærmere 80% av dagens strømproduksjon.
Alle mindre vannkraftverk – det vil si vannkraftverk med effekt på inntil 10 megawatt (nok strøm til 2.000 husstander) – kan i sin helhet eies av private. Innenlandske som utenlandske. Småkraftverkene står i dag for rundt 8% av den norske strømproduksjonen, men har potensiale til det dobbelte.
All vindkraft kan eies av private. Gjennom «hemmelig» eierskap er det fullt mulig å putte overskuddet i skatteparadis, jamfør «Exit»-serien som vises på NRK i disse dager. Å sette opp vindkraftverk krever riktignok konsesjon og kompensasjon, samt at et mer eller mindre tilfeldig sammensatt kommunestyre gir tillatelse. I dag eies rundt 2/3 av vindkrafta av utlendinger. Om lag 10% av norsk strøm kommer i dag fra vindkraftverkene.
Varmekraftverk og solkraftverk kan eies av private/utlendinger. Varmekraftverkene produserer i dag rundt 2% av strømmen vår. Solkraftverk bare noen promille. NVE (Norges Vassdrags- og Elektrisitetsvesen) anslår at vi innen 2040 kan produsere 50 ganger mer strøm fra solkraftverk.
Når det gjelder overføring og omsetning av strøm, er et økende antall utenlandske interesser involvert. Gjennom EUs ulike energimarkedspakker kreves oppsplitting, konkurranseutsetting, privatisering og samordning over landegrensene.
Vi har fått et hundretalls strømselskaper, det ene ofte mindre seriøst enn det andre. Nordpool-strømbørsen og Norges kobling til det europeiske strøm-markedet er blitt lovfestet. Hovedeier i Nordpool er Euronext, Europas største børsselskap. Dette selskapet er igjen eid av amerikanske Intercontinental Exchange, som også eier de største amerikanske børsene.
Hvert av disse leddene – produksjon, overføring og omsetning – har i dag eventyrlige fortjenester. Det samme har staten, gjennom sitt skatte- og avgiftssystem. Alt oppnådd gjennom skyhøye strømpriser, i gjennomsnitt rundt 15-20 ganger produksjonsprisen. Min påstand er at mesteparten av denne fortjenesten ikke kommer felleskapet til gode, men i stedet havner i lommene på strømbransjens tjenere og spekulanter.
I fjor høst uttalte direktør Frantzen i Nordkraft at han og andre produsenter tjente grovt på de høye strømprisene. Han skjemtes, og foreslo ekstraskatt. I nettavisa E24 kom det fram at de ansatte hos Norges største kraftprodusenter hadde ei gjennomsnittslønn på drøye 920.000 kroner (2021). Det er en halv gang mer enn norsk gjennomsnitt. Statkraft sin direktør, Rynning-Tønnesen fikk i fjor utbetalt i overkant av 7 millioner. Hver eneste av Statkraft sine drøye hundretalls kraftmeglere fikk, i tillegg til ei romslig fastlønn, nærmere 20 millioner kroner i bonus.
Overføringskablene til utlandet er også big bisniss. Disse kablene er ofte eid i fellesskap av norske Statnett og utenlandske interesser. Til større såkalte flaskehalsinntekter – det vil si prisforskjell mellom norsk strøm og utenlandsk strøm – til større fortjeneste. Mindre strøm gjennom kablene, betyr mindre flaskehalsinntekter og dermed mindre fortjeneste. Sånt er neppe i kabeleiernes interesse.
Å eie strømselskap er lukrativt. Derfor har de også grodd opp som paddehatter. Her er lønns- og inntektstforholdene enda mer hemmelige enn i offentlige selskaper. Strømselskapene kjøper oftest strøm til under spotpris, men markedsfører sin prissetting med at det eneste de tjener penger på er noen øre påplussing på kilowatt-timen og et mindre fast månedsgebyr. Vår kanskje rikeste utflytta nordmann, Johan Fredriksen, har store eierinteresser i Fjordkraft. For å tjene eller tape penger?
For 2022 beregnet Dagens Næringsliv at statens strøminntekter i form av skatter og avgifter, inkludert moms, ville beløpe seg til rundt 80 milliarder kroner – eller en femdobling sammenlignet med foregående år. Omkring halvparten av dette ble betalt tilbake i form av strømstøtte.
Strømbransjen går fortsatt gode tider i møte. Samtidig er det i dag fritt fram for utlendinger å eie stadig mer av norsk strømproduksjon. Med økt offentlig «fattigdom», storsatsing på vindkraft, og økt press fra et energihungrig EU, kan vi om få år komme dit at utlendinger både har kontroll og eierskap til de meste. Dermed kan det bli sånn at det som en gang var vårt arvesølv, i stadig mindre grad – også på papiret – eies og kontrolleres av det norske folk.
Dette vil fullstendig ødelegge en fremtidig norsk energipolitikk. Med sterke utenlandske interesser – lokket hit av profitt-motiv, stabile forhold og kort-tenkte politikere – er det ingen grunn til å tro at strømprisene vil komme tilbake til tidligere tiders nivå. Med et EU-tilpasset lovverk som tjener utenlandske interesser, får nasjonal motstand trange kår.
Er utenlandske interesser det samme som EUs interesser? Ja, i denne sammenheng. Det er ikke nok bare å si nei til EU, nei til EØS, nei til ACER. Vi må også jobbe for full nasjonal og folkelig kontroll over strømproduksjon, strømoverføring, strømsalg og strømpriser. Uansett hvor trusselen kommer fra. Strømmen må tas tilbake som viktig del av norsk infrastruktur.
Så lenge vi har et felles europeisk strømmarked er norske forbrukere og norsk næringsliv tapere. Tapet kan vendes til seier. Det forutsetter blant annet at høyrebølgen slås tilbake, at det blir rødgrønt stortingsflertall også etter neste valg, og at Europatilhenger Støre snarest mulig forlater statsministerkontoret.
Jan Christensen
Jan Christensen er leder i Drammen Nei til EU. Han skriver ukentlige nyhetsbrev som står for hans mening. Dette er brevet fra 11. mars 2023.
Om fortellerkunst, imperialisme og fargerevolusjoner
Av Pål Steigan - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/om-fortellerkunst-imperialisme-og-fargerevolusjoner/
I Steigan Live #4 forklarer sjefredaktør Pål Steigan om hvorfor det er så viktig for den herskende klassen å bruke narrativer, fortellinger, for å herske over oss. Han forklarer også hvordan disse teknikkene brukes i forbindelse med krigen i Ukraina.
Les i denne forbindelsen:
https://steigan.no/2022/12/om-fortellerkunstens-rolle-i-krig/
Rødt på feil kurs
Av Erik Plahte - 12. mars 2023
https://steigan.no/2023/03/rodt-pa-feil-kurs/
Av Erik Plahte.
På Rødts temaside om Ukraina står det:
Og ansvaret for angrepskrigen og bombingen ligger ene og alene på Putin-regimet. Det finnes ingen argumenter, ingen sikkerhetsinteresser, interessesfærer eller andre påskudd, som kan bortforklare folkerettsstridig angrepskrig og de enorme menneskelige lidelsene krigen medfører. Derfor må Putin stilles til ansvar, (…).
Videre står det (mine uthevinger):
Hva med USA og NATO? Må de også ta delvis skyld for krigen som nå raser?
Ansvaret ligger hundre prosent på Putin-regimet, invasjonen kan på ingen måte unnskyldes ved å peke på NATO. Det er Putin som har bestemt seg for å gå til en folkerettsstridig angrepskrig, og Rødt mener at han må stilles til ansvar og dømmes for invasjonen. Så er det selvsagt også slik at NATOs politikk både kan øke og dempe spenninga. Det er noe alle egentlig skjønner, uten at det unnskylder eller bortforklarer hvem som har skylda for krigen. (https://roedt.no/ukraina)
Moralisme og overflatiske vurderinger eller materialistisk og dialektisk analyse?
Ledelsen i Rødt ser ut til å bygge utelukkende på en moralsk og idealistisk vurdering av krigen i Ukraina. Krigen begynte fordi Putin bestemte seg for det. «Skyld», «ansvar» og «unnskyldning» er moralske kategorier. Når en historsk, materialistisk og dialektisk analyse mangler, blir alternativet å basere den politiske linja på allmenne prinsipper i prinsipprogrammet som ble vedtatt for flere år siden.
Slike vurderinger finnes også hos mange utafor partiledelsen som ivrer for at Rødt skal endre syn på våpeneksport til Ukraina. De bruker uttrykk som at «Russland har ansvaret for krigen» og at «Russland er skyld i krigen» som argument for et syn på krigen som likner svært på det standpunktet til det pro-vestlige etablissementet og USA/Nato som nesten alle medier slutter ukritisk og lojalt opp om. Andre baserer standpunktet sitt på å sammenlikne med Afghanistan, kampene i Narvik-området våren 1940, og borgerkrigen i Spania 1936. Slike sammenlikninger er i beste fall verdiløse, i verste fall villedende.
Et sosialistisk parti, som har som program å forandre verden, å erstatte det kapitalistiske systemet med sosialisme, kan ikke basere politikken sin på idealistiske analyser, på allmenne, eviggyldige og hellige prinispper eller på overflatiske likheter med tidligere konflikter. Bare konkrete analyser av den krigen vi nå står overfor, kan vise om det som var riktig eller feil den gangen er riktig eller feil i dag. Lenin sa det klart i 1920 i en polemikk mot fraseradikalere som bygde politikken på utvalgte Marx-sitater og fullstendig avsto fra «det som er aller viktigst, det som utgjør marxismens kjerne, dens levende sjel – en konkret analyse av en konkret situasjon».
I et innlegg på steigan.no 20. februar trekker Tollef Hovig opp to tilsvarende tenkemåter:
Den ene måten å tenke Ukrainakrigen på har sin basis i religionenes skille mellom det gode og det onde (se https://steigan.no/2022/10/tanker-om-sosialismen-filosofisk-grunnlag/), den andre har sine fundamenter i Darwins metode, hvor ulike prosesser utøver en gjensidig påvirkning på hverandre (se https://steigan.no/2022/11/tanker-om-sosialisme-alternativt-filosofisk-grunnlag/).
Hvor er den konkrete analysen av de konkrete forholdene?
Disse manglende eller overflatiske analysene hos Rødt er påfallende. Forklaringa kan ikke være mangel på grunnlagsmateriale. Nettet flommer over av alt fra blogger til offiselle dokumenter med utførlig dokumentasjon og grundige og omfattende analyser. Også på norsk, se f.eks. siste nummer av Vardøger og vårnummeret til Ny Tid.
Men dette er det knapt noen spor av i den orienteringa om for eller mot våpenstøtte til Ukraina som partiledelsen har lagt fram som en del av forberedelsene til landsmøtet. Den inneholder stort sett en presentasjon av de ulike synene, men ingen analyse av krigen, bakgrunnen for den og årsakene til den.
Dessverre er ikke dette en isolert svakhet. Rødt-bloggen er fullstendig fri for innlegg om internasjonale og globale spørsmål. Partiets ledende representanter er nesten utelukkende opptatt av nasjonale saker. Gnist – Rødts eget tidsskrift – har heller aldri presentert noen allsidig og grundig analyse slik som i det siste nummeret av Vardøger.
Introduksjon til våpenstøtte-debatten i Rødt på det kommende landsmøtet, skrevet av Ivar Espås Vangen i Internasjonalt utvalg, inneholder heller ingen faktabasert virkelighetsbeskrivelse og politisk analyse, bare et utvalg synspunkter og tidligere vedtak.
Rødt-ledelsen gir inntrykk av å være 100 % sikker i Ukraina-standpunktet. Men hvordan kan den være det? Ingen ting tyder på at de har undersøkt dette omfattende problemkomplekset grundig. «Dersom en ikke har undersøkt et forhold, da har en heller ingen rett til å uttale seg», skrev Mao Zedong i Materiale vedrørende en undersøkelse av forholdene på landsbygda, i tillegg til en hel masse annet fornuftig om at sannheten finnes ved å undersøke de virkelige, dvs de materielle og objektive forholdene i sin fulle bredde og dybde.
Partiledelsen ser heller ikke ut til å være veldig interessert å gjennomføre noen grundig politisk analyse av krigen i Ukraina før landsmøtet. Nå, over et år etter det russiske angrepet, finner jeg ikke noe sted på nettsidene til Rødt noen analyse av de økonomiske drivkreftene og interessene hos de viktigste aktørene – Russland, USA/Nato, EU-landene, Ukraina – de materielle vilkårene, de sikkerhetsmessige vurderingene, de økonomiske, politiske og militære maktforholdene, den historiske utviklinga som leda fram mot krigen.
Alt tyder på at ledelsen har ganske enkelt konstatert at Russland angrep Ukraina uten at Ukraina hadde angrepet Russland først, og så slått opp i prinsipprogrammet for å sjekke hvilke prinsipper som gjelder i et slikt tilfelle. Faktisk skrev Bjørnar Moxnes det i klartekst i et innlegg i Klassekampen 27. januar i år: «Vår støtte til Ukrainas motstandskamp bygger på våre vedtatte prinsipper i spørsmål om krig og fred.»
Holdninga til kritikk og avvikende standpunkt
Det er ved å prøve sine egne oppfatninger mot andres, og ikke minst ved å prøve dem ut i praksis, man blir klar over svakheter og feil – som det alltid vil være noen av. Ethvert syn på et problemkompleks og enhver oppfatning av det vil nødvendigvis være ufullstendig, inneholde feilvurderinger og mangelfulle analyser og følgelig ha rom for forbedringer.
Oppfatningene til dem som ikke gjennomfører en slik konkret analyse og slike konfrontasjoner mot virkeligheten, vil forfalle til dogmer som de må beskytte. Og hvordan beskytter man dogmer? Ved å prøve å kvele kritikk, utdefinere kritikerne, isolere dem, beskylde dem for å gå andres ærend, ha skjulte agendaer eller spre konspirasjonsteorier, demonisere dem, bruke stråmannsagitasjon ved å fordreie synspunktene deres, osv. Egentlig er det en svakhetstegn å måtte ty til slike motangrep. Med en god materialistisk og dialektisk analyse i ryggen har en lite å frykte. Men uten en slik analyse ligger man dårlig an og er dømt til å tape en saklig diskusjon når de allmenne prinsippene og overflatiske synsmåtene blir konfrontert med de virkelige forholdene.
Bjørnar Moxnes skrev på Facebook 21.04.2022: «Rødts politikk står milevis unna AKP (ml)s støtte til ettpartistat og autoritære regimer. Vi har 14 000 medlemmer, som er med i et demokratisk parti. Vi er ikke noe meningspoliti av gammel-stalinistisk sort, (…).»
Dette er hersketeknikk. Det er å insinuere at kritikerne Rødts Ukraina-standpunkt er tilhengere av ettpartistater og autoritære regimer og ikke har lært noe av det som har skjedd i verden siden AKP var på høyden for over 40 år siden. Dette er etter mitt syn en lite klok holdning. Dessverre er ikke Moxnes aleine om den.
Et annet eksempel er Ronny Kjelsbergs kommentarer til et innlegg i «Aktiv i Rødt» på Facebook av Leidulf Husjord, som anbefaler en artikkel av Ola Tunander i siste nummer av Vardøger. Kjelsberg avfeier Ola Tunanders grundige analyse med en udokumentert påstand om at «Tunander har mistet all legitimitet i fagmiljøene han engang tilhørte for lenge siden». Underforstått: da er han utdefinert, og man verken trenger eller bør bry seg om det han skriver. Kjelsberg går overhodet ikke inn på argumentene til Tunander, men avskriver han med utsagn som: «Samtidig er det noen som drar det femten hakk lenger og systematisk unnskylder og bortforklarer Russlands aggresjon med å spre en lang rekke halvsannheter, løgner og nennsomt tilpassede og utplukkede sannheter via en rekke russiske propagandakanaler og konspirasjonssider.»
En liknende holdning (men langtfra så aggressiv) viste Mari Skurdal, redaktør i Klassekampen, da hun omtalte det siste nummeret av Vardøger om Russland, Nato og Ukraina – 170 sider med grundig og allsidig analyse og dokumentasjon – som «vrengebilder» (Klassekampen 22.02.2023), uten at avisa har referert hovedinnholdet eller på noen måte imøtegått argumentasjonen.
Hva er røttene til dissse svakhetene?
Etter mitt syn er ikke dette uheldige tilfeldigheter. Som jeg skrev i et innlegg på steigan.no 1. juni 2022, har de dyptliggende og grunnleggende årsaker. Kort oppsummert: Interne studier og skolering er lavt prioritert, Rødt driver ikke noe systematisk analysearbeid, det parlamentariske arbeidet spiller en hovedrolle, dette trekker partiledelsen og dermed hele partiet mot høyre.
Helge Hellevang skrev også om dette på steigan.no 23.01.2023 i et innlegg om hvorfor ledende krefter i Rødt har snudd i synet på å sende våpen til Ukraina:
Jeg tror svaret ligger i følgende: (1) mange i Rødt, spesielt i toppledelsen, har en stor tillit til hovedstrømsmedia og ser på vestlig (NATO/USA) propaganda som objektiv informasjon. Alt fra Russland eller fra vestlige kilder som går i mot det vestlige narrativet blir sett på som russisk propaganda; (2) selv om en del aktive medlemmer av Rødt (også blant toppene) er flinke til å memorere gamle ideologiske skrifter, så mangler de helt grunnleggernde forståelse, inkludert for bakgrunnen til Russland-NATO/USA konflikten; og (3) ledelsen, og mange i partiet, er mer opptatt av å bli et masseparti enn å stå på viktige prinsipper.
Halvor Fjermeros skriver på sin blogg 7. september 2022 om Rødt: «Partiets ledelse har eksponert et haltende ganglag mellom en tydelig og sterk politisk profil og et mangelfullt grep om det utenomparlamentariske arbeidet. En tallrik og nyinnmeldt, men også mangelfullt skolert medlemsmasse i et parti bestående av grunnorganisasjoner av høyst varierende funksjonsgrad, har vist seg å være Rødts akilleshæl.»
I tillegg til disse svakhetene kan vi altså legge til: Partiledelsen er ikke opptatt av internasjonale og globale saker, den driver ingen analyse av de store og djupe endringene i internasjonale forhold som nå preger verden. Den oppfatter kritikk og avvikende synspunkter som angrep som må slåes tilbake, ikke som konstruktive bidrag til en bedre virkelighetsforståelse. Rødt definerer seg som et sosialistisk parti, men «sosialisme» er et ord man sjelden eller aldri hører fra partiledelsen, trass i at behovet for å erstatte det globale, kapitalistiske systemet med sosialisme aldri har vært større enn i dag.
Marielle Leraand mener åpenbart at toget har gått. Rødt «svikter fundamentalt når det gjelder. Så et nytt parti? Svaret mitt er: Ja, det er dessverre nødvendig», konkluderer hun et langt innlegg i Ny Tid med (vår 2023).
Det er flott med 14 000 medlemmer og 8 dyktige og dedikerte representanter på stortinget, og Rødt står på i mange viktige nasjonale saker av stor betydning for folk. Men dette er helt utilstrekkelig. Fjermeros avslutter innlegget sitt slik: «På lengre sikt må Rødt legge opp til en gjennomgripende organisasjonsbygging som må starte med prosessen fram mot neste års landsmøte [i 2023]. Bare slik kan Rødt svare på den utfordring vi står overfor i den nye klima- og klassekrigen vi står overfor when the going gets tough.»
Partiet står i fare for å etablere seg som et provinsielt, sosialdemokratisk og parlamentarisk parti dersom det ikke skjer en grunnleggende kursendring. Det er en langsiktig prosess som ikke kan gjennomføres på det nært forestående landsmøtet. Men den kunne starte der.
NRK bør reformeres ASAP for å ikke bli totalt irrelevant. NRK som regjeringens talerør er feilslått og farlig. NRK skal være folkets talerør og regjeringens største kritiker.
Spesiellt feilslått er NRK sin strategi i tider der Regjeringen har en agenda de ikke har gått til valg på og ikke har informert folk om. En agenda som folket aldri har stemt på eller ønsker. En agenda som kun har et skjult hovedmål, og det er at Jonas Gahr Støre, Erna Solberg og andre WEF fantaster skal få viktige stillinger i Europa.
«AGENDA 2030» .
Agendaen som raserer norsk suverenitet, norske tradisjoner, vestlig kultur og trosystemer. Agendaen som vil frata barn og barnebarn rettigheter og friheter for alltid. Agendaen som er basert på en løgn. «Klimakrisen»
Det eksisterer ingen klimakrise. Andelen CO2 i atmosfæren er nå 0,04%. Den har «muligens» steget ifra 0,03% siste 100 år. Dette er innenfor alle normale kurver. Folket har aldri blitt informert om dette. Istedet «spys det ut» skremselspropaganda basert på måleenheter (tonn med gass og PPM) folk flest ikke har noe forhold til.
«Hockeystick» kurven som danner grunnlaget for klimapanikken er mest sansynlig et bedrageri konstruert av forskere på lønn fra oppdragsgivere som tjener seg søkkrike på klimapanikk istedet for søke sannhet.
Gjennomsnittlige havnivåendringer på millimeterskalaen måles altså i dag (Jason-3)
fra satelitter i 1336 kilometers høyde. Misvisningen er 10 ganger måleresultatet. Ikke en eneste journalist tør å utfordre panikk journalistikken. Langt mindre NRK.
Politisk korrekthet og konsensus er ingen mal for policies, sålenge tilliten til forskning ikke lenger eksisterer. Om 6 mnd tror ikke lenger folk på MSM. Det kommer Covid avsløringene til å sørge for.
«Derfor» bør NRK reformeres NÅ. NRK bør heller aldri ALDRI tilknyttes sentralstyrte sannhetsministerier og sensurmaskinerier som TNI.
NRK SKAL IKKE VÆRE ET VERKTØY FOR GLOBALISTER, MEN EN BESKYTTELSE OG EN SANNHETS OG OPPLYSNINGS RYGGSTØTTE FOR FOLKET I NORGE.