Nyhetsbrev steigan.no 11.12.2023
Vitenskapsakademiet i seng med pharma-lobbyen
Journalist Mona Wikøren: Jeg pushet frykt
Russland gjør seg klar for en vidunderlig ny verden
Derfor er GoliatVind en dårlig idé
Mange europeiske politikere ønsker samarbeid med BRICS
Guri Melby: Ukraina kan tape – Norge må gi mer våpen
Statssekretær Eivind Vad Peterssons «Verdighetsrevolusjon»
VG på lederplass: – Galskap å endre smittervernloven
Vitenskapsakademiet i seng med pharma-lobbyen
Av enigma - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/vitenskapsakademiet-i-seng-med-pharma-lobbyen/
Det Norske Vitenskaps-akademi beskriver sitt virke som en frittstående vitenskaplig organisasjon med høy grad av integritet.
Av enigma, Fritt vaksinevalg.
16. november 2023 arrangerte Vitenskapsakademiet et foredrag i regi av farmsøytisk industri hvor forskningsdirektøren i BioNTech, dr. med. Özlem Türeci sto for hovedbidraget. Selskapet som sammen med Pfizer sto bak utviklingen av mRNA-vaksinen – bidro med en utilslørt og uhemmet hyllest til de genterapeutiske vaksinene under arrangementet.
Møtet i Vitenskapsakademiet fungerte som en kampanje for mRNA-teknologien og mRNA-vaksiner i den globale beredskapen mot nye pandemiske infeksjonssykdommer, uten rom for kritiske kommentarer eller innvendinger. Det ble ikke nevnt at folk kan beskyttes mot infeksjonssykdommer på andre måter enn ved vaksinering. Professor i biologi Jan Raa
Akademia, myndigheter og industri ignorer farene ved mRNA teknologi
Professor i biologi, Jan Raa deltok på det pharmastyrte foredraget i Vitenskapsakademiet og beskriver et panel blottet for kritiske innvendinger, hvor legemiddelindustrien satt i enhver sentral posisjon. Hans kritikk retter seg mot mRNA teknologien på flere områder med utgangspunkt i:
Overdødelighet; som har vært langt høyere i land som vaksinerte hyppig framfor mer moderate nasjoner.
Kontaminasjon; hvor man har gjenfunnet DNA plasmider og annet utilsiktet genmateriale med fare for gentoksiske effekter med hittil ukjente konsekvenser hos de vaksinerte.
Manglende samsvar mellom orginalteknologi og senere produktlinjer med store avvik mellom ulike batcher.
Vedvarende antigeneffekt grunnet bruk av pseudouridin hvor man ikke kjenner til nedbryningstiden og derav skadevirkninger i form av vedvarende spikeproduksjon.
Mangefull forståelse for teknologien og derav misvisdende informasjon til publikum fra myndligheter og akademia. Et aspekt som elimiminerer informert samtykke som juridisk fundament.
Jan Raas artikkel kan leses i sin helhet på hans nettside.
Kilder i orginalartikkel:
Aarstad J, Kvitastein OA. Is there a link between the 2021 COVID-19 vaccination uptake in Europe and 2022 excess all-cause mortality? Asian Pacific Journal of Health Sciences 2023; 10: 25-31. https://hvlopen.brage.unit.no/hvlopen-xmlui/handle/11250/3062560
Aarstad J. An update on the link between COVID-19 vaccination and mortality. Preprints 2023: 2023081433
Schmeling M, Manniche V, Hansen PR. Batch-dependent safety of the BNT162b2 mRNA COVID-19 vaccine. European Journal of Clinical Investigation 2023; 53: e13998. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/36997290/
Guetzkow J. Rapid Response: Effect of mRNA vaccine manufacturing processes on efficacy and safety still an open question. BMJ 2022; 378: 1731
Parry et al. ‘Spikeopathy’: COVID-19 Spike Protein Is Pathogenic, from Both Virus and Vaccine mRNA. Review Biomedicines 2023 Aug 17;11(8):2287. doi: 10.3390/biomedicines11082287
Journalist Mona Wikøren: Jeg pushet frykt
Av Julia Schreiner Benito - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/journalist-mona-wikoren-jeg-pushet-frykt/
– Vi var i blodtåke, og alle gikk i én retning: Hvem kan spre smitte? Hvor finner vi syndebukkene som bryter reglene?
Jeg gikk på manipulasjonen, jeg var med og lo av andre som var modige, de som prøvde å varsle. Jeg pushet frykt, det er noen drøye erkjennelser.
Jeg hadde pushet et narrativ, nå var jeg dødssyk og møtte det samme narrativet som en vegg.
Fra våren 2020 jobbet Mona som journalist i Agderposten og siden i Fædrelandsvennen. Etter «blodtåken» kom angeren og selvpiskingen. Etter tre doser kom også brystkreft som utviklet seg unormalt raskt. I tillegg fikk Mona kognitiv svikt, hun var sikker på at det var demens. Hun var også overbevist om at både kreften og den kognitive svikten skyldtes vaksinene, men hun visste at helsevesenet ikke ville åpne for den sammenhengen.
– Jeg hadde pushet et narrativ, nå var jeg dødssyk og møtte det samme narrativet som en vegg. Jeg var fortvilet, og jeg stod ganske alene. Jeg var ikke redd for å dø, men for å ikke få fullført det journalistiske gravearbeidet mitt. Og for å ikke få sagt unnskyld.
Hør Mona Wikøren om
Sensurert da hun avdekket rolleblandingen mellom politiet og det som da het Norsk Narkotikapolitiforening. Monas arbeid skulle siden utløse gransking av samarbeidet. Den heter nå Norsk Narkotikaforebyggende forening.
Hva som hjalp henne da hun fikk «eksplosiv» brystkreft og kognitiv svikt.
Brutaliteten i å innse at hun hadde blitt ført bak lyset og at hun hadde latt det skje.
Å tilgi seg selv.
En ny forretningsmodell: vinn vinn, en omvendt profittmodell.
Den ubetingede kjærligheten vi alle lengter etter.
Betydningen av å si unnskyld.
Hennes nye nettavis WinkelNews.
Flere episoder av Hemalipodden
Margit Vea: – Fremmedgjøring er vår største trussel.
Pappa Tomas: – Slik ble Maria (25) bedre etter grusomme vaksineskader.
I smerter og utmattet: – Jeg fant meg ikke i at det ikke var noe jeg kunne gjøre selv.
Bli kjent med vagusnerven din!
Jan Raa: – Naturen har svar på vitenskapelige stridsspørsmål.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.
Russland gjør seg klar for en vidunderlig ny verden
Av M. K. Bhadrakumar - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/russland-gjor-seg-klar-for-en-vidunderlig-ny-verden/
Kunngjøringen fredag fra Russlands president Vladimir Putin om at han vil ta gjenvalg for en femte periode i embetet kom ikke som noen overraskelse. At han valgte anledningen til en Kreml-seremoni som overrakte Russlands heltemedaljer til militære som hadde deltatt i Russlands militæroperasjon mot Ukraina for å komme med kunngjøringen, er slående.
Putins uttalelse kom som svar på en oppfordring fra helten fra Donetsk-folkerepublikken Artyom Zhoga, sjef for den berømte Sparta-bataljonen (som etterfulgte sønnen Vladimir, som døde i en alder av 28 i 2022 og ble posthumt tildelt tittelen «Russlands helt”) at hele Donbass ønsker at han skal delta i valget. Det er ingen tvil om at oberst Zhoga ga uttrykk for et kollektivt ønske fra det russiske folk.
Ukrainakrigen har vist seg å være en avgjørende begivenhet i Putins politiske liv. Det var en viss feilvurdering først da den spesielle militæroperasjonen startet i slutten av februar 2022 at det ville bli en kortvarig affære og president Vladimir Zelensky ville godta det russiske tilbudet om å forhandle. Men der Moskva tok fryktelig feil, var at USA ikke ville gå inn i en proxy-krig med dem med en slik energi og manipulere Zelensky fra å søke fred. (Se en utmerket beretning, på engelsk, om USAs sabotasje av Istanbul-avtalen, med tittelen Peace for Ukraine skrevet av en fremtredende tysk troika bestående av en diplomat, en historiker og en general.)
Faktisk styrte Putin til slutt den foreløpige spesielle militæroperasjonen ut av bakevjen ved å foreta en taktisk tilbaketrekning av tropper i de nordlige sektorene, noe som tillot en stor mobilisering av tropper for å gjennomføre en utmattelseskrig og beordre en effektiv befestning på flere nivåer av frontlinjen. I ettertid ser vi at hans militære beslutninger snudde krigens tidevann, og russiske våpen og militærteknologi utklasset det USA og NATO leverte til Kiev.
I øyeblikket presser russiske styrker seg frem over hele den 900 km lange frontlinjen, og momentumet kan føre dem langt selv over Dnepr. Krim og Svartehavet er ikke i noen alvorlig fare. De fire nye territoriene er ressursrike og Russland kontrollerer alle havnene i det strategiske Azovhavet, som er en viktig adkomstvei for Sentral-Asia fra Det Kaspiske hav via Volga-Don-kanalen.
Men selv om USA ikke klarte å oppnå en militær seier i Ukraina, vil Biden-administrasjonen prøve å forlenge konflikten så lenge som mulig gjennom 2024 i håp om å blotappe Russland i en utmattende kamp som i Afghanistan på åttitallet. Men det er et forgjeves håp.
Sergey Naryshkin, sjef for Russlands utenlandske etterretningstjeneste skrev forrige uke i byråets tidsskrift Razvedchik (The Intelligence Operative) at «det er stor sannsynlighet for at ytterligere støtte til Kiev-juntaen, spesielt gitt den økende «toksisiteten» til det ukrainske temaet for transatlantisk enhet og det vestlige samfunnet som helhet, vil fremskynde nedgangen til Vestens internasjonale autoritet.»
«Ukraina i seg selv vil bli til et ‘svart hull’ som absorberer materiale og menneskelige ressurser jo lenger det pågår,» fortsatte han. «Til slutt risikerer USA å skape «et nytt Vietnam», som enhver ny amerikansk administrasjon vil måtte forholde seg til inntil en fornuftig person som har motet og viljen til å bryte denne onde sirkelen tar over i Washington.»
Ukraina vil forbli et prioritert spørsmål for Russland, og det er en hovedårsak til at den russiske eliten og nasjonen for øvrig ønsker at Putin skal forbli ved makten til 2030. Sakens kjerne er at Putin også på en briljant måte finpusset den økonomiske og sosiale politikken for å skåne livene til vanlige russere fra de vanlige problemene som er karakteristiske for en ‘krigsøkonomi’. Livet går videre, og den «nye normaliteten» fungerer bra.
Putin har spredd USAs mål om å fange Russland i en tilsynelatende hengemyr – strekke den russiske økonomien til bristepunktet og vekke sosial misnøye og skape betingelser for et opprør mot regimet – for å svekke Russland og fjerne det fra den globale scenen. Ideen var å motvirke Russlands rolle som et stadig mer effektivt kontrapunkt til det vestlige hegemoniet ved å gi næring til splittelsestendenser som kunne true den russiske føderasjonens enhet og integritet.
I virkeligheten er Putins prestasjoner et arbeid som pågår, og hans fortsettelse ved makten er fortsatt en forutsetning for Russlands gjenoppkomst som en «supermakt» som overgår til og med Sovjetunionen på noen måter. Dette skjer under omstendigheter som er like utfordrende som de tilbyr muligheter, muligheter som må gripes kreativt i en verden i et flytende overgang til noe nytt.
Putin testet vannet og har plassert Russland på riktig side av historien, så å si. Landet står nå som et stabilt feste i kontrast til uorden og mangelen på overbevisning kombinert med middelmådig lederskap i USA og det transatlantiske systemet som helhet.
Hvis det ovennevnte essayet av Naryshkin (med tittelen 2024 Is the Year Of the Geopolitical Awakening) tas som utgangspunkt, kan en verden i omvandling forventes å ha en bane langs følgende linjer:
En grunnleggende konflikt mellom den «gamle» og den «nye» verden, som har modnet under overflaten gjennom de tre tiårene siden slutten av den kalde krigen, har «gått inn i en åpen fase» med starten av Russlands spesielle militæroperasjon og har «fått en geografisk altomfattende karakter» det siste året.
Et økende antall land som «deler ideene om multipolaritet og følger et tradisjonelt verdensbilde» skyver Vestens globalistiske og antihumanistiske agenda tilbake.
Følgelig øker risikoen for ustabilitet, noe som fører til «en økning i den kaotiske karakteren av de prosessene som finner sted på den utenrikspolitiske arenaen». Den nye situasjonen krever «bemerkelsesverdig tilbakeholdenhet og fremsyn» fra verdens ledere.
I sum er dagens situasjon «minner stadig mer om en klasserevolusjonær situasjon, når ‘overklassen’ i møte med det svekkede USA ikke lenger kan utøve sitt eget lederskap, og de ‘lavere klasser’, som den angelsaksiske elite refererer til alle andre land, ikke lenger ønsker å adlyde vestlige diktater.»
For å bevare sitt globale hegemonien vil den euro-atlantiske eliten følge den opptråkkede veien for å skape kontrollert kaos – destabilisere situasjonen i nøkkelregioner ved å sette noen «motstridende» stater opp mot andre og «danne et undersystem rundt dem som operative og taktiske koalisjoner kontrollert av Vesten.»
Imidlertid viser «ansvarlige verdensspillere, spesielt Russland, Kina og India og noen andre, sin vilje til å resolutt motstå eksterne trusler og uavhengig implementere krisehåndtering.» Selv USAs nærmeste allierte streber etter å diversifisere eksterne relasjoner som står overfor mangel på tillit til Amerika som leverandør av sikkerhet. Utbruddet av Israel-Palestina-konflikten betyr «en oppvåkning» for mange vestlige politikere.
Mot et slikt bakteppe vil «verdensscenen være preget av en ytterligere intensivering av konfrontasjonen mellom de to geopolitiske prinsippene – nemlig det til den angelsaksiske øya med ‘splitt-og-hersk’ og mot det kontinentale ‘forene-og- føre’ som direkte antagonistisk til det. Manifestasjoner av denne voldsomme konfrontasjonen i det kommende året vil kunne observeres i selv de mest avsidesliggende områdene i verden.»
Interessant nok, i Naryshkins prognose, er det ikke Indo-Stillehavet, men den arabiske verden som vil forbli «nøkkelarenaen for kampen for en ny verdensorden» i 2024. Forresten, essayet dukket opp på tampen av Putins dagslange reise til UAE og Saudi-Arabia onsdag hvor han fikk en heltevelkomst. I en ekstraordinær høflighet fra vertslandene ble Putins presidentjet flankert av fire væpnede Su-35 multi-rolle 4.++ generasjons multi-rolle jagerfly kjent for stor kampkraft, høy hastighet og makeløs rekkevidde.
Derfor er GoliatVind en dårlig idé
Av red. PSt - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/derfor-er-goliatvind-en-darlig-ide/
Terje Aasland og Olje- og energidepartementet (OED) ser ut til å støtte GoliatVind ved å gi dem en rask tillatelse til å starte utviklingen av anlegget – uten å følge den vanlige prosessen. Dette er Motvind Norge kritiske til.
Organisasjonen skriver i ei pressemelding:
GoliatVind er et forslag om å bygge et vindkraftanlegg i havet utenfor Troms. GoliatVind ønsker å installere fem store vindturbiner, hver med en høyde på opptil 300 meter.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har identifisert 20 områder i havet utenfor Norge som potensielle steder for å bygge havvindparker. NVEs plan er å gjøre grundige undersøkelser av disse områdene for å vurdere konsekvensene, som for eksempel hvordan de kan påvirke natur, arealkonflikter og lokalsamfunn. GoliatVind-prosjektet ligger utenfor disse foreslåtte områdene.
Motvind Norge er svært bekymret for at OEDs støtte til GoliatVind ignorerer viktige trinn i planleggingsprosessen. Disse trinnene inkluderer blant annet nasjonal arealkartlegging, konsekvensutredninger med offentlig høring før arealtildeling og undervannskartlegging av området. Ved å hoppe over disse trinnene, frykter vi at viktige miljømessige og sosiale konsekvenser ikke blir vurdert.
Havvindparker vil påvirke fiskerinæringen ved at store områder av havet blir utilgjengelige for fiske på grunn av vindturbinene. Det er også bekymringer rundt hvordan disse anleggene kan påvirke det biologiske mangfoldet, sårbare naturområder i havet og gi fugledød. Les gjerne denne artikkelen på NRK.no om manglende kartlegging.
Får GoliatVind lov til å sette opp fem vindturbiner på denne hurtigmåten frykter vi at andre aktører vil gjøre det på samme vis etter dem.
Vi kan i praksis miste kontrollen på utvikling av vindkraft til havs i Norge.
Hvem og hva er GoliatVind?
Skal man bedømme etter firmaopplysningene i Proff.no er GoliatVind et tomt selskap. Det har en minste aksjekapital på 30.000 kroner og er uten substans. Det lukter oppkjøpskandidat lang vei.
De skriver at det er Source Galileo som står bak. De skal samarbeide med Vår Energi, som er ENI, JPMorgan og State Street. De signaliserer et samarbeid med Odfjell Oceanwind, som heller ikke er noe særlig til selskap etter sine tall på Proff.no.
Samme gamle, samme gamle: Det er slik det gjøres. Det lages noen pene Powerpoint-presentasjoner og noen forlokkende nettsider med «flotte navn» og etableres et tomt selskap. Det hele er til å begynne med en salsgoperasjon overfor medier og myndigheter. Hvem vil ikke være med GoliatVind? Får man napp, så pumper man opp selskapet er er klar til å bli kjøpt for noen hundre millioner. Norges natur og miljø blir ødelagt og plyndret, og de «vanlige mistenkte» stikker av med profitten.
(Goliat kan høres stort og sterkt ut, men var det ikke sånn at jyplingen David la Goliat død med et velrettet slyngekast mot pannebrasken?)
Mange europeiske politikere ønsker samarbeid med BRICS
Av Romy Rohmann - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/mange-europeiske-politikere-onsker-samarbeid-med-brics/
Det foregår en debatt i Europaparlamentet om forholdet til BRICS. Konferansen «The Rising Power of BRICS: Implications for the European Union» 7. desember var en interessant start på dette. Debatten er blitt reist av de konservative politikerne i EU, men det er ingen tvil om at den vil spre seg til andre grupperinger. Europa er i ferd med å falle mellom alle stoler i geopolitikken og blir nødt til å orientere seg på nytt.
Av Romy Rohmann.
Den europeiske union (EU) har lansert en åpen debatt om forholdet til BRICS i Europaparlamentet, og dette er et viktig skritt bort fra amerikansk hegemoni og mot en multipolar verden.
Will the EU be able to get closer to BRICS: the first open dialogue within the EP:
Konservative europeiske politikere ønsker å styrke båndene med gruppen av fremvoksende økonomier ledet av Russland og Kina. Dette tyder på at noen ser av vesten og USA blir mer og mer akterutseilt.
BRICS-gruppen er nå utvidet med tiltredelsen av Saudi-Arabia, Iran, Etiopia, Egypt og De forente arabiske emirater – og har potensial til å vokse til 18 medlemmer i fremtiden.
Argentina hadde søkt om medlemskap og blitt godtatt, men den nyvalgte presidenten Javier Milei vil heller alliere seg «med USA, Israel og den frie verden».
Det er også flere land som uttrykker sin interesse for å bli med: Algerie, Bolivia, Indonesia, Cuba, Den demokratiske republikken Kongo, Komorene, Gabon og Kasakhstan.
Gruppen av ikke-vestlige land har betydelig økonomisk og politisk kontroll, dette er sjølsagt hovedårsaken denne konferanse som ble avholde den 7. desember med tittelen «The Rising Power of BRICS: Implications for the European Union.»
Organisert av det Brussel-baserte analytiske senteret Vocal Europe og det konservative European People’s Party (EPP), den største politiske gruppen i Europaparlamentet, konsentrerte konferansen seg om politiske debatter og avslørte mangel på en klart definert EU-politikk angående BRICS.
Hovedtaler Tokozile Xasa, Sør-Afrikas faste representant til EU, uttalte at med utvidelsen av BRICS til BRICS+ vil alliansen representere nesten 30 prosent av verdens BNP og 47 prosent av den globale befolkningen.
Hun understreket at BRICS+ imidlertid ikke er en utfordring for eksisterende systemer, men har en ambisjon om enhet og samarbeid med et bredere spekter av utviklingsland og er for et strategisk samarbeid med tradisjonelle partnere, spesielt EU.
Det er ikke en anti-vestlig koalisjon, som mange vil tro. Siden BRICS Plus og Sør-Afrika støtter et strategisk partnerskap med EU innenfor rammen av det strategiske partnerskapet mellom Sør-Afrika og EU, er det viktig å anerkjenne det komplekse nettverket av relasjoner mellom disse enhetene, sa Xasa.
Den sørafrikanske representanten la også vekt på Afrikas potensial i økonomisk utvikling og BRICS’ rolle i å fremme et gjensidig fordelaktig partnerskap, spesielt i infrastrukturprosjekter og industrialisering på kontinentet.
«Da BRICS dukket opp, bemerket vi konsekvent at det forsterker stemmen til Sør. De har veldig klare ideer om hva de kan gjøre for felles utvikling, og skaper et partnerskap som lar landene se hvilke hindringer, områder og hvordan de kollektivt kan bidra til der vi er i dag,» bemerket Xasa.
I sin tale understreket Xasa betydningen av å fremme landbrukssamarbeid mellom EU og BRICS som et sentralt middel for langsiktig fattigdom og sultlindring. hun understreket den avgjørende rollen til kunnskapsdeling, og mente at det var medvirkende til å øke landbrukets produktivitet.
Den tyske parlamentsmedlemmet Helmut Geuking gjentok behovet for toleranse, enhet og samarbeid med BRICS-land, og anerkjente deres avgjørende rolle i å forme fremtidens globale økonomi.
«Vi trenger toleranse, aksept og en genuin vilje til å holde sammen og jobbe sammen. BRICS-land er avgjørende for fremtiden, og hvis vi ser på økonomien,» understreket Geuking.
Den nederlandske parlamentsmedlemmet Marcel de Graaff, medlem av gruppen Identitet og demokrati, kritiserte EUs nykoloniale tilnærming. Han ba om en revurdering av økonomiske relasjoner og oppfordret til likeverdige partnerskap med utviklingsland, inkludert BRICS.
«For øyeblikket ser ikke EU seg i speilet og ser ikke at det selv provoserte regimeskiftet i Ukraina som effektivt satte Russlands sikkerhet i fare. Det du må gjøre for å nærme deg BRICS er å begynne å se, virkelig se, i speilet og deretter begynne å jobbe på likeverdig grunnlag fra et økonomisk perspektiv. Start med økonomien og begynn å respektere andre lands autonomi,» sa de Graaf.
France Jamet, et parlamentsmedlem fra Frankrike, som fremhevet viktigheten av å unngå et snevert syn på verden utelukkende basert på EUs egne erfaringer og mål, signaliserte EUs vilje til å gå i dialog med BRICS og understreket viktigheten av åpne diskusjoner om ulike spørsmål — økonomisk, demokratisk eller finansiell – med resten av verden.
«Vi kan ikke se på verden gjennom vårt eget prisme, basert på våre egne erfaringer og mål,» sa Jamet. «Jeg tror vi er i begynnelsen av en ny prosess, og det er jeg glad for. Jeg er interessert i at vi skal kunne gå i dialog med BRICS-land.»
Konferansen som hadde deltakere fra alle fraksjoner, understreket BRICS-landenes grunnleggende betydning for den globale økonomiens fremtidige vekst. Når EU navigerer i dette skiftende landskapet, oppstår en åpen og konstruktiv dialog som et nøkkelelement i å bygge varige forhold mellom regioner.
Denne konferansen hadde satt sammen et anerkjent panel av foredragsholdere for å gi innsikt og perspektiver på dette avgjørende geopolitiske temaet. Ekspertpanelet har engasjert seg i en diskusjon, og utforsket ulike aspekter av BRICS-EU-forholdet, med fokus på følgende emner, med utgangspunkt i BRICS-perspektivet, BRICS-landene i global sammenheng og de økende ubalansene mellom BRICS- og EU.
Publikums største interesse ble vekket av mangfoldet av meninger som ble uttrykt av parlamentsmedlemmer: Helmut Geuking, EPP, Henry Malosse, Vocal Europe Chariman, og tidligere EESC-president, Marcel de Graaff, Joachim Kuhs, MEP Gilles Lebreton og Tokozile Xasa ambassadør og misjonssjef for Republikken Sør-Afrika til EU. Sesjonen ble moderert av Bjørn Hultin, administrerende direktør i Intercity Consulting International.
Her er programmet for konferansen: https://usercontent.one/wp/www.vocaleurope.eu/wp-content/uploads/POLICY-DEBATE-The-Rising-Power-of-BRICS-Implications-for-the-EU.pdf?media=1642546813
Alle konferansedeltakerne bekreftet at det blant EU-representanter er interesse for å utforske nye veier for samarbeid uavhengig av Vesten. Åpne dialoger med ulike land kan bidra til fred og fokus på reelle spørsmål. Konferansen «The Rising Power of BRICS: Impplications for the European Union» bidro til å bane vei for nærmere forståelse og samarbeid mellom EU og BRICS i fremtiden.
De nåværende medlemmene av BRICS representerer omtrent 42% av verdens befolkning og mer enn 27 billioner dollar i akkumulert bruttonasjonalprodukt. Den utvidede gruppa vil utgjøre 46,5% av verdens befolkning, og ved å bruke IMFs 2022 BNP-data kan vi beregne at den vil utgjøre 30,8 billioner dollar av det globale BNP på 100 billioner dollar.
På den annen side viser BNP basert på kjøpekraftsparitet, eller PPP (prosentandel av globalt BNP basert på en felles varekurv som representerer den faktiske kjøpekraften), en helt annen styrkebalanse. Totalt sett øker denne utvidede BRICS nå sin andel av globalt BNP til mer enn 36% på PPP-basis, og overgår G7.
(Kilde: euronews)
Guri Melby: Ukraina kan tape – Norge må gi mer våpen
Av red. PSt - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/guri-melby-ukraina-kan-tape-norge-ma-gi-mer-vapen/
«Situasjonen i Ukraina er dypt alvorlig og med tegn til at Putins styrker vinner terreng. Ukraina får ikke nok utstyr og de får ikke nok ammunisjon. Hvis ukrainerne ikke får økt støtte, kommer de til å tape, lyder den klare advarselen fra Melby.» Dette skriver Dagbladet.
Avisa skriver videre:
Hun viser til at USA kan se ut til å være i ferd med å strupe pengestrømmen til Ukraina som følge av en dragkamp mellom republikanerne og demokratene.
– USA har stått for en tredel av støtten. Nå er pengestrømmen også i ferd med å krympe fra europeiske land. Faktum er at Ukraina står igjen med stadig færre givere. Det er en veldig alvorlig situasjon, og akkurat det president Vladimir Putin har håpet skulle skje, nemlig at jo lenger krigen trekker ut, desto vanskeligere er det å opprettholde Vestens støtte, advarer Melby.
– Vi kan ikke la krigen halte og gå på sparebluss. Det er det bare Putin som tjener på. Norge kan spille en avgjørende rolle, men regjeringen planlegger å gi mindre neste år. Det er dypt kritikkverdig, sier Melby.
Kunnskapsløs og uansvarlig
De «grønne» politikerne i Europa har vist seg som noen av de mest blodtørstige og kunnskapsløse krigerne når det gjelder NATOs stedfortrederkrig i Ukraina. Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock er en av dem. Hun uttalte åpent at «vi kjemper en krig mot Russland». Außenministerin Annalena Baerbock: „Wir kämpfen einen Krieg gegen Russland“.
Guri Melby har registrert at NATO er i ferd med å tape krigen mot Russland i Ukraina. Hun ser at USA er i ferd med å miste interessen og vil redusere bevilgningene. Hva vil hun så gjøre? Jo, hun vil ha Norge til å bevilge mer og gi mer våpen.
Norge er allerede det landet som gir mest per innbygger til det korrupte regimet i Ukraina og via dem til amerikansk våpenindustri. Vi gir 6,5 ganger så mye som USA per capita før USA reduserer. Så vil Venstre-lederen at vi skal gi mer.
Venstre har i sitt alternative budsjettforslag lagt inn 1,1 milliarder kroner ekstra i investeringsstøtte til Nammo. Høyre vil bidra med 400 millioner kroner ekstra, og Frp 780 vil bla opp millioner kroner ekstra.
Nammo har selv anslått det umiddelbare behovet til 850 millioner kroner, og kaller dette «en start og et konservativt anslag».
– Å trappe opp våpenproduksjonen her hjemme vil være et avgjørende steg. Nammo har vært krystallklare på sitt behov, både under fjorårets og årets budsjettbehandling, understreker Melby.
Hun bør helst fortelle velgerne hva de må gi avkall på og hva som skal koste mer for at denne tapte krigen skal vedlikeholdes litt til.
Den ukrainske avisa Ukrainska Pravda skriver at hærsjef Valerij Zaluzhny i et møte med USAs forsvarsminister Lloyd Austin hadde sagt at Ukraina trenger 17 millioner artillerigranater og inntil 400 millliarder dollar for å seire.
USA og NATO klarer ikke å skaffe 17 millioner granater. De kan være glade om de klarer å skaffe 17.000, eller en promille av det Ukraina krever. Lloyd Austin ble også overrasket over kravet siden «det ikke finnes så mange granater i hele verden», som Kyiv Post skriver.
Denne krigen er ikke bare i ferd med å bli tapt på slagmarka. Den er også i ferd med å gå konk.
Verv deg, Melby
Den brutale sannheten er at mange hundretusen ukrainske soldater har dødd eller blitt lemlestet i en krig som kunne ha vært unngått. Mer våpen og mer penger vil ikke føre til at nederlaget vil bli unngått. Det vil bare føre til at enda flere ukrainere kommer til å dø eller bli skadet for livet. Det er dette Guri Melby går inn for.
Ukraina har desperat behov for soldater. Tvangsrekrutteringa går dårlig, så man har begynte å rekruttere barn, gamle og kvinner.
Kanskje du skulle verve deg, Guri Melby?
Statssekretær Eivind Vad Peterssons «Verdighetsrevolusjon»
Av Lars Birkelund - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/statssekretaer-eivind-vad-peterssons-verdighetsrevolusjon/
«Verdighetsrevolusjonen», er en propagandafloskel som blir brukt om det blodige statskuppet i Ukraina i 2014, da over 100 mennesker ble drept, uvisst av hvem. Skjønt mange later som om de vet. Deriblant NRK, som vist i denne artikkelen: «Ukraina, NRK og løgnen noen ble enige om»
«Verdighetsrevolusjonen» lød det også fra utenriksminister Espen Barth Eides statssekretær Eivind Vad Petersson om denne volden og drepingen 6. desember. Han er statssekretær for Espen Barth Eide, som er Norges utenriksminister, nå og da han som Jens Stoltenbergs utenriksminister i 2012 benyttet våre skattepenger til å støtte islamistiske opprørere i Syria i 2012. Som de gjorde i Libya i 2011.
Her et par bilder fra opptøyer i Kiev 1. desember 2013. De er hentet fra denne videoen, som NRK Dagsrevyen også viste noen sekunder av 1. desember 2013:
Er disse scenene virkelig verdige, spurte jeg Vad Petersson på Facebook. Han har ikke svart.
Eller ta Dagsrevyens omtale av den «verdige» revolusjonen:
«Det som skulle være en fredelig demonstrasjon ble brått noe helt annet da en gruppe maskerte demonstranter forsøkte å bryte politisperringen med en hjullaster (…) Over 100 politifolk skal være skadet i sammenstøtene (…) Demonstrantene på Maidan lar seg lede av den antirussiske parolen om at nazistene forsvarte Ukraina mot russere og jøder» – Dagsrevyen 1. desember 2013.
Verdig, Vad Petersson?
«Landet er på randen av borgerkrig ble det sagt i den ukrainske nasjonalforsamlingen i dag» – Dagsrevyen 29. januar 2014. Verdig, Vad Petersson?
«Minst fem demonstranter og to politimenn er drept (…) og over hundre er skadet (…) Demonstranter angrep partihovedkvarteret til Janukovitsj». «Hvem er det som står igjen på Maidanplassen og demonstrerer og protesterer nå» (Jarle Roheim Håkonsen)? «Det er ikke så mange som demonstrerer, det er flere som sloss, og de er høyrenasjonalister ledet av Svoboda, et ganske ytterliggående og aggressivt nasjonalistparti. Dette er folk som ikke vil ha fred» (Hans-Wilhelm Steinfeld). Dette ble sagt på Dagsrevyen 18. februar 2014. Verdig, Vad Petersson?
«Det meldes om skyting og drepte på begge sider (…) 67 er bekreftet drept «det siste døgnet». 27 politifolk tatt som gisler – Dagsrevyen 20. februar 2014. Verdig, Vad Petersson?
Dette var naturligvis verken verdig eller uttrykk for et genuint folkelig opprør, som vi blir fortalt, da det ble støttet/finansiert av NATO land inkludert Norge. Begrep som «verdighetsrevolusjonen» er en av løgnene noen ble enige om for å skape forståelse for den politikken Norge med NATO og EU fører overfor Russland og Ukraina, da som nå. Det er noe som politikerne og deres embedsmenn og ‘eksperter’ er nødt til å si for å beholde jobbene sine, uansett om de tror på det de sier eller ei. I likhet med løgnen om at Russlands invasjon i fjor var uprovosert.
Både «revolusjonen» og annet som førte fram til krigen og sjølve krigen er omtalt i min bok av i år, Krig, som bestilt?
EØS – ikke for vanlige folk
Av Jan Christensen - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/eos-ikke-for-vanlige-folk/
Jeg skjønner ikke de som hevder at EØS-avtalen har «tjent oss godt». Bortsett fra en viss råderett over fiske og landbruk og fravær av fattigslig minoritets-stemme i Brussel, er EØS-avtalen i praksis det samme som EU-medlemskap. Hvordan kan da noen både være mot EU og for EØS?
Riktignok kunne EØS utgjort en forskjell om vi hadde hatt norske politikere med ryggrad og fri for karriereambisjoner. Flertallet av våre folkevalgte står snarere med lua i hånda og håper på kirsebær-spising med de store.
Norges EU-tilknytning gjennom EØS er kostbar både for land og folk:
Vi må betale milliarder i kontingent for å få et bein innafor. EU setter denne prislappen stadig høyere. For fire år siden regnet Nei til EU ut at vårt direkte årlige bidrag til EU var på minst 8,5 milliarder kroner. En liten trøst kan være at EU-landet Sverige, betalte over 5 ganger så mye.
Det vi får tilbake er retten til tollfri eksport av industrivarer til EUs «indre» marked, større muligheter for norske statsborgere til å jobbe i EU-land, samt deltaking i noen EU-prosjekter. Bl.a. studentutvekslings-programmet Erasmus, og ulike forskningsprogram. Her stiller vi for øvrig i samme bås som Israel. I likhet med oss har de EU som største handelspartner og deler som oss «the same values of democracy, respect for freedom and rule of law» med EU – om vi skal tro offisielle representanter.
Viktig å huske er at dette med indre marked og jobb- og studiemuligheter går begge veier. EU selger mer varer til Norge enn vi til dem. Jeg forundres ikke om det jobber langt flere EU-borgere i Norge enn nordmenn i EU-land. Og at frafallet av norske skolepenger for EU-studenter koster oss mer enn vi får tilbake fra Erasmus.
Konklusjon: Norge betaler milliarder til EU for å være en del av EU-systemet. EU betaler ingenting til Norge for fordeler de har av oss gjennom EØS-avtalen.
Energi er drivkraften i enhver industristat. Vår gass selges til under markedspris. EU betaler langt mer for den gassen som importeres fra USA. Hvorfor?
Vår strømeksport til EU gjør at prisene her hjemme skyter i været. Selv om dette sies å være «samfunnsøkonomisk» lønnsomt for Norge, er det en katastrofe for vanlige nordmenn. Mange tjener stort på norsk strøm. Både i Norge og i EU.
Direktiver og forordninger er bærebjelker i EU-systemet. I teorien skal forordningene innføres uten slingringsmonn, mens direktiver i en viss grad kan tilpasses i de enkelte land. Ved EØS- avtalens inngåelse var det under et par tusen sånne «rettsakter». I dag er antallet blitt nesten ti-doblet.
EØS-avtalen gir oss valget mellom å innføre eller skrote nye EU-bestemmelser.
Men: Om en bestemmelse først er godtatt, er det ingen vei tilbake. Da kan den først sies opp om hele EØS-avtalen sies opp.
Alle norske regjeringer i EØS-avtalens snart 30-årige historie, har danset etter EUs pipe. Vi har ikke sagt nei til en eneste forordning/direktiv. Fagbevegelsen kom riktignok med et pip til Jens i forbindelse med det såkalte 3. postdirektiv. Da Erna kom til makten få måneder seinere, vendte hun det døve øret til og godtok. Dermed ble det lagt et ytterligere grunnlag for den post-rasering vi opplever i dag.
To nye EU-direktiver skal nå iverksettes. Begge i ly av «det grønne skiftet». Begge vil bety store ekstra kostnader for vanlige folk.
Det ene kalles bygningsenergi-direktivet. Energiforbruk i bolighus skal senkes, følgelig må boligene oppgraderes i form av bedre isolasjon, vinduer mv. Nullutslipp er målet. Ifølge Nettavisen vil dette innen få år føre til store kostnader for over 99% av huseierne. Huseiernes landsforbund har regnet ut at sånn oppgradering vil koste mellom en halv og halvannen million kroner pr bolig.
Direktivet har mindre oppvarmingskostnader som mål. Fordi norske husstander bruker mesteparten av strømmen til oppvarming, skal dette – ifølge ekspertene – gjøre oss mindre sårbare for strømprisendringer. Betyr det enda mer fritt fram for varig høye strømpriser?
Å kutte unødvendig energiforbruk i boliger, offentlige bygg og næringsbygg, er bra. Men kunne vi ikke klare sånt uten noe direktiv fra EU? Det burde holdt lenge med romslige og målretta offentlige støtteordninger.
I sånn sammenheng blir 700 millioner på årets budsjett en vits, og et varsel om at kostnadene skal veltes over på folk flest.
Avløpsdirektivet er en annen omstridt EU-bestemmelse. Tidligere var regelen at tettsteder langs kysten på under 10.000 innbyggere ikke behøvde avanserte kloakk-renseannlegg. Nå er grensa satt til 1.250. Siden det opprinnelige direktivet forlengst er godtatt av Norge, kan vi ikke reservere oss mot endringer eller innskjerpinger. Uansett hvor liten betydning sånn ekstra rensing har for livet i havet. For mange utkantstrøk vil direktivet bety store kostnader. Vestlandskommunen Stranda med i underkant av 3000 innbyggere, regner med 95.000 kroner ekstra pr innbygger, ifølge Dagsavisen.
Fullt EU-medlemskap som blant annet Høyre, Venstre og Miljøpartiet ivrer for, åpner våre naturressurser for Europas gamle kolonimakter. EØS-avtalen gjør oss til leilendinger i EU-systemet.
At det selv innafor vår egen organisasjon er noen som sverger til EØS-avtalen, burde være et tankekors for mange.
Jan Christensen
Dette betaler Norge til EU gjennom EØS
Til sammen betaler Norge 8,5 milliarder kroner hvert eneste år som ledd i EØS-samarbeidet.
Romanias «Gjøkdag» får EU-midler fra Norge.
– Den største utgiftsposten er EØS-midlene, som skal gå til ulike utviklingstiltak i Øst-Europa. I tillegg kommer en rekke avgifter til forskjellige programmer og EU-byråer. Noen av postene er vanskelige å tallfeste nøyaktig, de kan også variere litt fra år til år.
– EØS-midlene: 3,8 milliarder kroner årlig (2014-2021)
– EUs programmer og byråer for forskning, kultur og utdanning: 4,2 milliarder kroner årlig
– Regionsamarbeidet INTERREG: 240 millioner kroner
– Overvåkingsorganet ESA og EFTA-domstolen: Ca. 100 millioner kroner
– Frontex og annen virksomhet på justis- og Schengenområdet: Ca. 50 millioner kroner
– Fondet for indre sikkerhet: Ca. 130 millioner kroner årlig
Totalkostnad (brutto): Ca 8,5 milliarder i året.
Ikke målbare indirekte kostnader
I tillegg kommer mange indirekte kostnader som ikke lar seg måle, for eksempel det ekstra byråkratiet i departementene som på løpende bånd må forberede og tilpasse nye lovforslag og forskrifter for å etterleve forpliktelsene som følger av strømmen av rettsakter fra EU og EØS-komiteen.
Deler av midlene fra programsamarbeidene kommer tilbake til Norge gjennom prosjekter som mottar støtte. Summen lar seg vanskelig tallfeste, men er langt mindre enn hva Norge betaler inn.
Det er et tankekors at Norge utenfor EØS kan fortsette å delta i EU-programmene for forskning, kultur og utdanning for under halvparten av summen vi i dag betaler i uoffisiell EØS-kontingent.
Denne artikkelen ble publisert i nyehetsbrevet til Drammen nei til EU.
VG på lederplass: – Galskap å endre smittervernloven
Av red. PSt - 11. desember 2023
https://steigan.no/2023/12/vg-pa-lederplass-galskap-a-endre-smittervernloven/
Forslaget om å gi fremtidige regjeringer blankofullmakt til å stenge ned landet uten godkjenning fra Stortinget, er demokratisk galskap. Dette skriver avisa VG på lederplass 10. desember 2023.
Avisa skriver videre:
Den foreslåtte endringen av smittevernloven er til forveksling lik den midlertidige fullmaktsloven som Solberg-regjeringen fikk vedtatt 24. mars 2020, rett etter corona-nedstengningen av Norge – derav navnet Koronaloven.
Regjeringen ønsket den gang at loven, som ville gi regjeringen fullmakt til å iverksette krisetiltak uten Stortingets godkjennelse, skulle gjelde til 31. desember 2021.
Det sa flertallet av parlamentarikerne i landets nasjonalforsamling nei til. Én måned, med én måneds potensielle forlengelse, fikk være mer enn nok.
De fulgte sin demokratiske ryggmargsrefleks.
Det må de folkevalgte gjøre nå også. Prinsippet er veldig enkelt: I Norge har vi et parlamentarisk styresett. Regjeringen er ansvarlig overfor Stortinget og må ha Stortingets tillit for å kunne styre.
Styresettet er grunnlovsfestet.
Begrepet «galskap» innledningsvis har vi lånt fra jusprofessor Hans Petter Graver. Det var hans karakteristikk av Solbergs krisefullmakter, lagt frem på ekstraordinært statsråd 18. mars 2020.
Fullmakten ga regjeringen myndighet til å sette andre lover til side. Alt fra arbeidsmiljøloven til EØS-avtalen. «Bare fantasien setter grenser», sa Graver i NRKs Dagsnytt 18 samme dag.
Hatten av for VG
Et er et vannskille at landet største avis tar dette stanpunktet og det er et eksempel til etterfølgelse.
I steigan.no valgte vi å ta standpunkt mot det Hans Petter Graver med rette kalte «Smittevernstaten» fra dag én, og vi har ikke angret. 19. mars 2020 publiserte vi denne artikkelen:
– Erna Solbergs kriselov er demokratisk galskap
Der skrev vi følgende:
Statsminister Erna Solberg har fremmet en ny kriselov angivelig for «å holde samfunnshjulene i gang under koronakrisen» som det heter. Jurister advarer kraftig mot loven. Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt sier til VG:
«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det.»
Tvedt kaller forslaget «demokratisk galskap».
I lovforslaget, som trolig vil bli ekspressbehandlet av Stortinget, ber Solberg-regjeringen om en rekke fullmakter som vil gjøre det mulig å sette til side vanlige lover og forskrifter for å håndtere koronaepidemien. Dette vil i praksis gi en form for unntakstilstand i Norge, skriver Aftenposten.
Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarer kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sier han:
– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.
– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.
Hans Petter Graver, som er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo kaller kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.
Året etter kunne vi slå fast at regjeringa hadde brutt mange paragrafer i Grunnloven samt en rekke andre viktige lover. Smittevernstaten hadde feid Rettsstaten til side:
Når det gjelder regjeringa Støres forslag til å gjøre Smittevernstaten permanent har vi blant annet publisert:
Morten Walløe Tvedt: Midlertidige hastetiltak gjøres permanente
Jørgen Heier: Folket må utøve den lovgivende makt over smittevernstaten – og ikke omvendt
Folket må utøve den lovgivende makt over smittevernstaten – og ikke omvendt
At også VG slutter seg til de skarpe kritikerne rekker hilser vi velkommen. Veldig mange samfunnsmessige og helsemessige skader kunne vært unngått om vi hadde hatt ei våken presse i 2020.