Nyhetsbrev steigan.no 11.11.2024
Høyre vil tredoble støtten til Ukraina i 2025
Nederlands helseminister: – Covid var en militær operasjon
Nordiske ministre vil forlenge krigen – og slå hodet mot en stein
Netanyahu anklaget for å ha forfalsket utskrifter fra krigsmøter
Israelsk droneangrep skader seks UNIFIL- soldater i Libanon
Storfyrst Vladimir. Rus’-rikets samling og kristning.
Høyre vil tredoble støtten til Ukraina i 2025
Av red. PSt - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/hoyre-vil-tredoble-stotten-til-ukraina-i-2025/
Partiet vil tredoble støtten fra 15 milliarder til 45 milliarder i 2025, hovedsakelig gjennom økt militær støtte. Det opplyser Høyre i en pressemelding søndag kveld.
Høyre-leder Erna Solberg sier at et tap for Ukraina vil true tryggheten i hele Europa. – Det er i Norges sikkerhetspolitiske interesse at Putin ikke får erfare at det «virker» å overfalle et naboland og endre grenser ved hjelp av militær makt, sier hun. Aftenposten omtalte saken først.
I 2022 var Ukraina-støtten totalt på 10,7 milliarder kroner, mens den endte på 19,1 milliarder i fjor. I år anslås det at støtten ender på 27 milliarder kroner. Ine Eriksen Søreide (H), leder av utenriks- og forsvarskomiteen, sier partiet mener det er riktig å nødvendig å øke støtten.
(NTB)
Nederlands helseminister: – Covid var en militær operasjon
Av skribent - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/nederlands-helseminister-covid-var-en-militaer-operasjon/
Den nederlandske helseministeren Fleur Agema innrømmer: «Vi må følge ordre fra NATO, USA og NCTV; Covid er en militær operasjon».
Den nederlandske helseministeren har avslørt et fordømmende faktum om Covid-bedraget:
Den nederlandske helseministeren avslørte at Covid var et langt verre og langt større offentlig bedrag enn kritikere har innsett. Det var «en militær operasjon» mot folket. Dette er ikke en konspirasjonsteori. Dette er ekte. I Nederland ble Covid-utgivelsesprogrammet drevet av etterretningsbyrået NCTV.
Dutch Government Official Admits Covid Pandemic Was ‘Military Operation’
Minister Agema (VWS) bevestigt: NCTV en Navo bepalen gezondheidsbeleid
En av de første som kommenterte Agemas opptreden på X var Woo-forsker Cees van den Bos. Under overskriften «kuppet» karakteriserte han NCTV som en «bamiluk» av NATO: «Dette landet vil bare være fritt hvis NCTV blir fullstendig avskaffet og denne typen skyggeregjeringer aldri får fotfeste igjen. Dette er den største hindringen som står i veien for et demokrati, sa han. Han la til at det ikke er noen kontroll over NCTV: «NCTV har carte blanche, som har blitt vist under korona». Ifølge Van den Bos venter folk som tror at korona er over («la oss slutte å snakke om det») på en ny hard «realitetssjekk». Han takket Agema for hennes «oppriktighet».
Van den Bos påpekte tidligere – også i denne avisen – at NCTV hadde ansvaret under koronaviruskrisen, i personen til Pieter-Jaap Aalbersberg, som hadde etterfulgt Dick Schoof som NCTV-sjef tidlig i 2019. På slutten av 2022, Van den Bos anklaget NCTV for å ha begått et «kupp». Krisehåndteringen var nesten overalt i hendene på militæret og etterretningstjenestene, og i vårt land lå den hos NCTV. I tillegg til den daglige ledelsen av kriseorganisasjonen, regnet NCTV det til og med som sin oppgave å koordinere den parlamentariske prosessen («timing og gjensidig kongruens»). Etterretningstjenesten opprettet et eget team for dette, ifølge en rapport fra midten av mars 2020. I en kommentar til parlamentsavstemningen heter det: «Ambisjon og enighet er ikke overraskende». Det var sannsynligvis ment å forhindre uventede forslag eller endringer i ny lovgivning.
Tidlig i 2023 beskrev journalist Elze van den Hamelen NATOs rolle i denne avisen, basert på etterforskningsarbeid av Van den Bos: «Dokumentene viser at siden minst 2019, mer enn et år før koronaviruspandemien, har regjeringen satt opp en stor organisasjon for å «bekjempe desinformasjon». Initiativet til dette kom fra NATO og EU, viser Van den Bos: «Det var en militær operasjon rettet mot sin egen befolkning. Ikke for å slå av folk, men for å påvirke deres oppførsel». Under koronaviruspandemien satte NATO retningslinjene for covid-responsen og koordinerte «Stratcom» (strategisk kommunikasjon). «Retningslinjene ble sirkulert gjennom medlemslandenes utenriksministre». Forklarer dette hvorfor Sverige, som først ble med i NATO i år, var det eneste landet i Europa som vedtok en mildere politikk under koronakrisen?
Kritikere fra den medisinske verden har i mellomtiden reagert skarpt på Agemas avsløring, inkludert medisinsk etiker Wendy Mittemeijer: «For første gang på fire år hører jeg en offentlig innrømmelse om at NCTV hadde ansvaret under koronakrisen, og at det måtte være gjennomført. Det var en militær operasjon. Dette fikk ikke sies på fire år. Det var en konspirasjonsteori. Jeg setter pris på statsrådens ærlighet, at dette innrømmes og at hun ikke hadde ansvaret».
Nyhetene om Agema passer også med det Robert F. Kennedy Jr. gjentatte ganger har uttalt om produksjonen av koronavirusvaksinene i USA. Ifølge ham var dette en militær operasjon, med nær involvering av det amerikanske forsvarsdepartementet (DOD) og det militærindustrielle komplekset. Forsvaret, ifølge ham, hadde full kontroll og betalte farmasøytiske selskaper for merkenavnene deres, så folk skulle tro at de fikk noe fra Pfizer eller Moderna.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Paul Craig Roberts-
Nordiske ministre vil forlenge krigen – og slå hodet mot en stein
Av skribent - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/nordiske-ministre-vil-forlenge-krigen-og-sla-hodet-mot-en-stein/
På Nordisk Råds møte i Reykjavík 28.–31. oktober diskuterte nordiske ministre hovedsakelig forsvarsspørsmål og uttrykte støtte til Zelenskys «seiersplan» i Ukraina-krigen. De støttet dermed hans ønske om umiddelbart medlemskap i NATO og langdistanseraketter som vil kunne skytes inn i Russland.
Dette skriver Þórarinn Hjartarson i det islandske tidskriftet Neistar.is (Gnister). Vi gjengir utdrag i maskinoversettelse, slik at våre lesere også får et livstegn fra sagaøya. Vi lover å komme sterkere tilbake.
Norrænir ráðherrar vilja framlengja stríð – og berja höfði við stein
Resolusjonene i parlamentet er som et spøkelsesaktig dikt fra en død manns grav. Gunnar á Hlíðarenda (Gunnar fra Lidarende) sa muntert i haugen sin, mot månen:
..heldur kvaðst hjálmi faldinn
hjörþilju sjá vilja
vættidraugur en vægja
valfreyju stafur deyja
valfreyju stafur deyja.
Det er forklart slik: heller sa soldaten at han ønsket å se kamp og dø i stedet for å være svak. Gunnar var en helt og brydde seg ikke om sin stilling, det faktum at han allerede var død. De jeg nå ser spille helterollen som Gunnar Hámundarson er Zelensky pluss statsministrene i de nordiske landene, alle sammen. Rollen passer dem forskjellig. De later som de er de mest krigerske og ser ikke virkeligheten av krigen de snakker om, og forbanner nå russerne så mye de kan, selv om de allerede har tapt.
Þórarinn Hjartarson peker på at Vesten har innsett at krigen er tapt:
Du kan ikke holde virkeligheten ute for alltid. Russlands forventede seier i Ukraina-krigen har vært åpenbar i hvert fall det siste året, og den virkeligheten sniker seg nå inn i den vestlige mainstreampressen, selv om den med all kraft i over to år har forsøkt å gjenspeile sikkerhet om seier. Eksempel: The New York Times skrev dette 1. november:
«Det amerikanske militæret og etterretningsbyråene har konkludert med at krigen i Ukraina ikke lenger står stille slik Russland nå jobber jevnt og trutt med, men at pessimismen i Kiev og Washington blir dypere.»
Dunker hodet mot en stein og ber om atomkrig
Likevel kan man fortsatt slå hodet mot en stein for å forlenge proxy-krigen. Zelensky reiser i skytteltrafikk mellom land med en såkalt «seiersplan». Dens to hovedmål er: Flere og lengre rekkevidde missiler til Ukraina! og Ukraina inn i NATO umiddelbart! Dette er akkurat de to hovedtingene russerne gikk til krig for å forhindre, så dette vil neppe få dem til å snu. En annen ting som tydelig ligger bak Zelenskys «plan» er hans intensjon om å trekke NATO direkte inn i krigen.
Zelensky tok først planen til USA, men fikk ikke en oppmuntrende nok mottakelse der. Hans hovedoppfordring var at USA opphevet forbudet mot å skyte opp sine langdistanseraketter dypt inn i Russland. Militære og etterretningstjenestemenn fant hans «plan» lite overbevisende. Se Wall Street Journal:
U.S. ‘Unimpressed’ With Ukraine’s Victory Plan Ahead of Biden-Zelensky Meeting
Putin hadde da erklært at ethvert land som leverte slike våpen til Ukraina og autoriserte angrep på Russland var dermed i krig med Russland, og Russlands atomvåpenpolitikk ble endret tilsvarende. Slike våpen i Ukraina og slike tillatelser vil være den korteste veien til atomkrig. Den 30. oktober ble det lekket informasjon fra Pentagon om at en del av Zelenskys «seiersplan» var en forespørsel om amerikanske Tomahawk-missiler, som kan frakte atomvåpen og skytes fra England til Moskva og kun skal betjenes av amerikanerne.
Zelenskys «seiersplan» viser oss en dement mann eller desperadoer og dommedagsfyrster. Men flere velger å slå hodet mot en stein. NATOs mest krigførende land, Polen og de baltiske statene, tar til orde for at Ukraina skal gis slike våpen og få lov til å skyte dem inn i Russland. Også Keir Starmer – og nå, lederne i de nordiske landene, i Reykjavík 29. og 30. november.
Den nordiske militærånden til Reykjavík
I nyere tid har de nordiske landene lagt seg helt flatt for USA og rett og slett overlatt sine forsvarssaker til dem. I løpet av de siste årene (som startet før februar 2022) er 47 amerikanske militærbaser etablert i de nordiske landene, og posisjonerer seg dermed i frontlinjen i krigen med Russland. Alle landene har sluttet seg til NATO. Og i motsetning til Nordisk Råds tidligere praksis, står «forsvar» øverst på rådets agenda, og det er en grunnleggende endring. Militariseringen av Polhavet legges til de 47 militærbasene. Þórdís Kolbrún sa til parlamentet at invasjonen av Ukraina og den generelle oppførselen til Russland «har ødelagt håpet om å beholde den arktiske regionen som en lavspentsone».
Temaet for økten var «Fred og sikkerhet i Arktis». Hovedspørsmålet var fortsatt den ukrainske krigen. På parlamentet ble det umiddelbart slått fast at alle nordiske statsministre støtter Zelenskys «seiersplan». Høydepunkter: umiddelbar invitasjon til NATO til Ukraina og autorisasjon til å skyte langdistansemissiler dypt inn i Russland. De nordiske landene lover å øke sin militære støtte til Ukraina kraftig. Mette Frederiksen sa: «bistandspenger til Ukraina brukes best til militær produksjon». I Bjarna Benediktssons tilfelle ble det uttalt at «den islandske staten har foreslått å doble støttepengene til Ukraina».
Militærånden i Europa har nådd de nordiske landene til de grader. Krigen i Ukraina står ved et veiskille, så for Ukraina og Vesten ser det ut til å være to hovedalternativer i situasjonen: å innrømme en tapt krig og forhandle med Russland eller å ta et stort eskaleringssprang med missilkrigføring inn i Russland og full og direkte involvering av NATO, og dermed bli en stedfortrederkrig i den direkte krigen mellom faktiske krigsførende. Alternativene veier som salt på vektskåla.
Det var ikke noe annet å se, men Nordisk Råds forsamling la vekt på det andre alternativet. Rådet er i ferd med å bli en skadelig synagoge. Kanskje var det klart allerede før kongressen. Under Zelenskys reise med sin «seiersplan» til USA, siterte den tidligere siterte Wall Street Journal-artikkelen den danske statsministeren Mette Frederiksen. Hun sa nettopp at Ukraina-krigen nå er «ved et veiskille» og kritiserte Vesten for å nøle:
«Vi må sørge for at Ukraina kan vinne denne krigen,» sa hun og oppfordret vestlige ledere til å gi Ukraina langdistansevåpen «uten restriksjoner» og at Ukraina slutter seg til NATO.
Les mer fra Neistar.
For mange lesere vil noe være kjent fra før:
Netanyahu anklaget for å ha forfalsket utskrifter fra krigsmøter
Av skribent - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/netanyahu-anklaget-for-a-ha-forfalsket-utskrifter-fra-krigsmoter/
Det israelske politiet etterforsker «kriminelle hendelser» der Netanyahu forsøkte å skjule diskusjoner om påstander om krigsforbrytelser for internasjonale domstoler.
Av nyhetsdesken til The Cradle, 8. november 2024
Israels statsminister Benjamin Netanyahu blir etterforsket på mistanke om å ha gjort hemmelige endringer i referatet fra et møte som omhandlet «forberedelsene til rettssaken mot Israel i Haag», rapporterte Yedioth Ahronoth den 8. november.
Tidligere denne uka rapporterte israelske medier at politiet etterforsket statsministeren for «kriminelle hendelser», der han redigerte transkripsjonene av sine kabinettmøter under de første dagene av krigen mot Gaza, som begynte 7. oktober i fjor.
Rapporter dukket opp i israelske medier tidligere i år, om at Netanyahu sto overfor anklager om å forsøke å gjøre sine «samtaler om håndteringen av krigen i Gaza, ikke-sporbare».
Den israelske staten står overfor anklager om intensjon om å begå folkemord, ved Den internasjonale domstolen (ICJ), mens Netanyahu og hans forsvarsminister Yoav Gallant står overfor anklager om krigsforbrytelser, inkludert forbrytelsen om utryddelse, ved Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Begge domstolene ligger i Haag, Nederland.
20. mai uttalte ICC-aktor Karim Khan, at hans kontor sendte inn en søknad om arrestordre på Netanyahu og Gallant, så vel som Hamas-lederne Yahya Sinwar, Ismail Haniyeh og Mohammed Deif.
Fem måneder senere har imidlertid ICC-dommere ennå ikke bestemt seg for om de vil utstede arrestordrene eller ikke, noe som førte til utbredt kritikk av domstolen.
Saken som Sør-Afrika har anlagt mot Israel ved ICJ, for brudd på folkemordkonvensjonen under krigen mot Gaza, pågår også.
Torsdag kunngjorde Irland at de har til hensikt å slutte seg til Sør-Afrikas folkemordsak mot Israel ved Den internasjonale domstolen, før utgangen av året.
Israel har unnlatt å etterkomme en foreløpig ICJ-avgjørelse i slutten av januar, som krevde at Israel skulle ta alle nødvendige tiltak for å forhindre handlinger som faller innenfor rammen av artikkel II, i folkemordkonvensjonen.
Yedioth Ahronoth skriver at i tillegg til å endre referat fra kabinettdiskusjoner om Haag, er Netanyahu mistenkt for å ha endret sikkerhetsrapporter som ville ha registrert Netanyahus respons på alle beretninger om at Hamas angrep israelske bosetninger, under Operasjon Al-Aqsa-flommen, tidlig om morgenen den 7. oktober, påpeker avisen.
Høytstående skikkelser i sikkerhetsetablissementet frykter angivelig at det ble gjort forsøk på å redigere referatene fra krigsdiskusjonene, som ble holdt med Netanyahu, etter å ha oppdaget avvik mellom transkripsjoner av møtene og hva tjenestemenn som var til stede hadde hørt førstehånds.
Denne artikkelen er hentet fra The Cradle:
Netanyahu accused of doctoring transcripts of wartime meetings
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Livet og døden
Av skribent - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/livet-og-doden/
Det handler om å leve synger Kine Hellebust og det handler om å elske og synge så høyt som du vil. Det handler om å se og fortelle at du fortjener det, synger hun. Teksten syntes jeg er sann, meningsfylt og høyst relevant når vi skal snakke om livet og døden. For vi må leve i dag, elske, le, danse, synge og leve her og nå, for livet er dyrebar da vi har ingen kvittering på om vi lever i morgen og er til.
Vi lever i et samfunn hvor vi har et sosialt samvær og samspill i ulike varianter i familien, i vennegjengen, i hobbyklubben og på jobben. På den annen side er det fler og fler som bor alene, står utenfor, er ensomme, isolert og har et lite eller ingen nettverk.
Men en ting er sikker når vi er født på denne Landjorden skal vi også forlate den. Med andre ord. Vi skal alle dø.
Døden et tabuområde Døden er for mange et vanskelig tema å prate om og er et tabu om råde. Hvorfor er det slik? Hva kan vi gjøre med det? Hvordan kan vi snu på dette? Er det mulig å få et mer åpent og naturlig forhold til døden? Ja mener jeg. Om vi klarer å samtale om døden, vil det muligens hjelpe oss å leve livet mer fullt og helt inntil man står på dørterskelen til dødsdøren, hvor døden banker på. Muligens vi kan ha mer håp, livsglede, kjærlighet og mening i livet om man unngår å fornekte sin egen død. Det kan være en skremmende tanke å være bevisst på, at jeg en dag skal forlate ens nærmeste, søsken, og venner. Barn og unge opplever også at mor, far eller omsorgspersonen dør og omvendt når foreldre mister et barn eller ungdom er en tragisk hendelse. I samfunnet i dag er det økt skilsmisse som kan bli et dilemma ved dødsfall for da kan andre problemstillinger komme opp om mine, dine og våre barn. Ja livet er sammensatt, mangfoldig og utspringer seg i al sin forunderlighet.
«Døden er noe vi ikke bør frykte fordi, mens vi er, er ikke døden, og når døden er, er ikke vi». – Antonio Machado
Åpenhet om døden. Ta ansvar for eget liv til det siste.
Vi har alle mistet noen kjære som vi er glade i og har opplevd ulike følelsesmessige reaksjoner etterpå. Dette er en naturlig del av livsprossen fra livet til død, å erfare tap, savn og sorg. Men om vi unnlater å snakke om døden, før, unner og etterpå kan det innebære enda flere problemer. Jo mer bevissthet man har om døden, jo mer avklart man har det med seg og de rundt seg kan gi en ro, trygghet og bli en støtte. Jo mer åpenhet om døden jo mer støtte, omsorg og varme kan vi gi hverandre i sorgen som kommer etterpå.
Hva med å ta skjeen i egen hånd og være i forkant av sin død? Hva med å reflektere, undre og planlegge døden.? Man trenger ikke å være syk eller først bli ramt av en sykdom før man innser at man skal dø. Døden kan komme plutselig, uten forvarsel og forutgående kontakt med helsevesenet. Mange er skrekkslagen om døden og tenker «verst tenkelig tilstand» men slik trenger det ikke å være. Vi har alle et ansvar og en plikt til at forholde os til vår egen død og se vårt liv i lyset av den. En god begynnelse kan være å si «når jeg dør» og ikke «hvis jeg dør».
Om dødsbudskapet kommer som en overraskelse da blir man plutselig tvunget til å reflektere over livet sitt og over det som virkelig gir mening i livet. Man får kanskje en oppvåkning, og økt bevissthet om hva livet egentlig handler om. Man åpner muligens opp for sjelslivet og blir nysgjerrig over det eksistensielle, om håp, kjærlighet det nære og nærende i livet. Døden er naken uten filter og det handler ikke om hvilken stilling man har eller hatt, hva man har gjort yrkesmessig, eller om man har vært direktør eller hatt et godt betalt stilling i det offentlige, eller hvor mange penge man har. Nei det handler om det basis og det eksistensielle i tilværelsen. Hvem er jeg? Hvilke verdier har jeg? Hva har man gjort for andre? Hvilket fotspor har man satt i livet til i de år man har levd på Landjorden?.
Hva med å få livet i gave og leve full ut hver dag i nået og ikke vente på sin død. Hva med å snu på det og si at døden kan være naturlig og vakkert.
En praktisk tilnærming til døden. En måte å øke ens bevissthet til døden på kan være å tenke igjennom og forholde seg til praktiske forhold. Er det noen spesielle ønsker man har. Eksempelvis: Fremtidsfullmakt dersom man blir syk, livsforlengelses behandling, organdonasjon, arv, begravelse, kremasjon, minnesamvær etterpå og/eller skrive sin egen minnetale. Det kan være nyttig og hensiktsmessig å skrive ned sine ønsker og dele med sine nærmeste. Å prate om døden kan være utfordrende når man først er blitt syk. Det kan være en ekstra byrde for de etterlate som skal ta stilling på vegne av den døde.
Døden angår alle i samfunnet og det er en sosial hendelse som berører enhver på et eller annet tidspunkt. En samtale om døden gavner alle.
Min egen historie. Jeg har et avklart og naturlig forhold til døden og er ikke redd for å dø. Jeg er takknemlig for å ha oppvokst på en gård fordi jeg så livsprosessen fra livet til døden når dyr ble født og døde. I hjemmet mitt kunne vi prate åpent om døden og det ga en trygghet og ro å vite hvordan foreldrene ønsket å dø og hvilke ønsker de hadde til begravelsen.
I mitt virke som sykepleier var jeg opptatt av etikk, omsorg, estetikk, verdier og hvordan tilrettelegge for at pasienten kunne oppleve livskvalitet til det siste. Jeg har erfaringskompetanse om døden fra Spesialisthelsetjenesten og hjemmesykepleien i Kommunehelsetjenesten samt privat fra foreldres, søsken og venners død.
Ved dødsleie var jeg opptatt av å gi pasienten en fredfylt og verdig død og ivareta pårørende. Dette var et team arbeid med ulike helsepersonell og i noen tilfeller i samarbeid med sykehuspresten. Jeg så at det var et forbedringspotensial ved dødsfall, derfor var jeg primus motor til å få igangsatt kvalitet sikring og rutiner om «Sykepleie ved livets slutt» på avdelingen jeg jobbet på Rikshospitalet, Jeg har erfaring som vikar på Hospice og Lindrende enhet. Har en bred erfaring med samtale om døden, sorgen til både pasienter, pårørende, venner og bekjente. Sang og musikk har jeg anvendt i forebyggende – og i lindrende behandling og ved dødsfall og begravelse.
Jeg ønsker å invitere til mer åpenhet og en samtale om døden. Derfor begynner jeg nå med foredrag og samtaler om emnet. Velkommen. Se invitasjonen nederst.
Til sist. Ta godt vare på hverandre i denne kalde og mørke tid. La oss alle ta i bruk våre indre lys og spre håp, lys og varme til alle på vår vei.
Novemberhilsen
Elly
«Jeg var primus motor for å sette «Sykepleie ved livets slutt» på dagsorden, da jeg jobbet som sykepleier på Thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet i 1997.
Det kommer en dag
Av Harald Øystein Reppesgaard - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/det-kommer-en-dag/
Vestens tilbaketrekning er begynt. USA gir løfter til Ukraina om økonomisk hjelp og fortsatt våpendonasjoner. De er ikke mere å stole på enn skrift i sand. Som ellers når USA har ført an kriger i rundt i verden, trekker de seg ut når kaoset de har stelt i stand koster for mye. Frankrike, Tyskland og Italia har fått nok. England har ennå ikke forstått sitt eget beste og regjeringen ruinerer vanlige folk mest nødvendige behov for å sende penger til det korrupte Ukraina. Alle forstår at krigen er tapt. Det gjelder å redde skinnet.
Et Svarteperspill har startet om årsaken til Ukrainas og Natolandenes nederlag for den russiske militære kraften. President Zelenskijs «Seiersplan» med fullstendig tilbaketrekning av de russiske troppene fra de okkuperte områdene, fullt Nato-medlemskap og krav om langtrekkende supersoniske raketter fra vesten som rammer dypt inne i Russland, har vekket hoderisting og full avvisning. Tommelen ned fra de som skulle gi alt av våpen og penger «så lenge det er nødvendig» for å nedkjempe Russland og for å stykke opp landet. Vesten vil passe på at det er Ukrainas mange feilstrategier og meningsløse angreps- og forsvarstabber som er skylden for nederlaget. Zelenskij har sin forklaring. Vesten svikter dem etter alle løfter om ubegrenset hjelp og sterke trykk for å kjempe over evne «til siste ukrainer.»
Møtet med Natolandene som skulle ha vært i Ramsteinbasen i Tyskland for to uker siden ble avlyst. Biden og de andre ville ikke slå handa av Zelenskij på et forventet sterkt kontroversielt toppmøtebare. Sviket måtte ikke bli åpent for resten av verdens. Men president Biden ga en Zelenskij en gest, full av sympati. Den var som en lunken hånd som geleidet Ukraina for å bli plassert i en hyggelig sofakrok framover. Ikke noen omfattende utvidelse av støtten. Det var noe helt annet enn å imøtekomme Zelenskijs store «seiersplan». Den amerikanske administrasjonen skal gi ut en pakke med våpenbytte på i underkant av 500 millioner dollar. Selv om dette tilbudet kan virke som en livline, blekner det sammenlignet med milliardene som tidligere ble strømmet inn i Ukrainas krigsinnsats. USA tilbyr Ukraina en «trøstepris», en påminnelse om at selv om de ikke helt forlater forholdet, er den lidenskapelige alliansen med høy innsats helt klart over. Budskapet er umiskjennelig: Ukraina kan fortsatt få sporadiske utdelinger, men dagene med urokkelig støtte uten grenser ligger bak dem.
Kevin Batch skriver den 18.10. 2024 i tidsskriftet (Geopolitics Macroeconomics Theory)
“Beyond The Waste Land”
“Bruddet handler imidlertid ikke bare om avvisning; det handler om å sette nye grenser. Ved å avlyse toppmøtet og begrense fremtidige våpenleveranser, signaliserer USA at Ukraina ikke lenger er midtpunktet i deres utenrikspolitiske agenda. For Ukraina er brodden av denne avvisningen mer enn bare følelsesmessig – det er en vanskelig politisk og militær realitet.
Siden krigen startet i 2022, har Ukraina ofret hundretusenvis av menn i jakten på en vestlig-støttet fremtid, klamret seg til løftet om NATO-medlemskap og økonomisk integrasjon med EU. Til tross for dette tilbudet, nekter Vesten standhaftig å tilby den typen ubetinget forpliktelse som Ukraina ønsker.
I årevis har Ukraina opptrådt som en lojal partner, og akseptert alle krav i håp om en eventuell seier, NATO-medlemskap og hjelpen som trengs for å gjenoppbygge sin knuste nasjon. Nå, med vestlig oppmerksomhet flyttet til mer umiddelbare bekymringer som Israel, kan Ukraina føle seg ikke bare neglisjert, men fullstendig forrådt.
Nå som den lovede seieren over Russland og utsiktene til NATO-medlemskap har blitt revet vekk, kan Ukraina slå ut på uforutsigbare måter. Den følelsesmessige belastningen av å bli satt på sidelinjen etter at så mye har blitt gitt, kan føre til uberegnelige beslutninger. Allerede herdet av krig, kan Ukrainas ledelse svare med dristige og potensielt destabiliserende grep, med sikte på å minne Vesten på kostnadene ved å neglisjere sin allierte. For Ukraina kan utsiktene til å bli utelatt i kulden vekke voldelige og destruktive impulser.
Faren for Vesten etter dens rå og offentlige avvisning av Ukraina etter år med utnyttelse av sine vestlige drømmer er vil føre til et oppgjør inne i Ukraina og i Nato-organisasjonen».
6. november ble det valgt en ny president i USA. Donald Trump. Han er ingen tilhenger av USAs krigseventyr i Ukraina. Han har på sin agenda å «stoppe» krigen i løpet av et par dager. Vi vet ikke om han holder ord etter innsettelsen i januar neste år. Uansett vil han ikke lenger gi våpen og endeløse milliarder etter Zelenskijs krav. Ukraina er overlatt til seg selv. Rottene forlater skuta. Det er USAs modus operandi når de geopolitiske posisjoner og de økonomiske interesser er tapte i de land de har ødelagt. Hva blir retretten begrunnet med uten at haukene i Washington ikke mister ansikt.
Det kommer en dag. Da Svarteperspillet blir avslørt, maskene vil falle og de skyldige må stå til rette. USA vil trekke seg tilbake med diverse løgnaktige forklaringer om å bevare «vestlige verdier» og «demokratiet» i Europa. De europeiske regjeringene som med pågående trykk på at krigen skulle utvides og øste på med våpensystemer og penger, skal måtte møte sannhetens time på ruinene av det som måtte være igjen i Ukraina etter krigen. Med våre medias tillærte kunnskaper fra USA til å fortie og å fordreie fakta, slipper vel de også unna. Men vi skal ikke glemme dem.
Harald Reppesgaard
På forhånd beklager
Av Julie Foss - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/pa-forhand-beklager/
Julie Foss har forlatt hjemmet sitt i Norge og slått seg til i USA. Hun fortalte om dette i Kjære alle – et Amerikabrev. Derfra har hun sendt et nytt brev med sine refleksjoner etter valget i USA. Red.
Når jeg skriver, skriver jeg ikke for (noe) publikum. Jeg skriver fordi jeg føler for det, fordi jeg har noe på hjertet og som jeg tenker at kanskje andre kan ha glede -eller nytte av- å lese titt og annen. Men så vet jeg jo litt om hvem som leser meg. Jeg vet litt om hva som kjennetegner de som er på plattformene jeg gjerne publiserer det på. Og jeg prøver å ikke la det påvirke meg. I det store og hele synes jeg at jeg ikke lar det påvirke meg. Men noe får man med seg. Man får med seg når man tar motet fra folk. Og derfor starter jeg i dag med På Forhånd Beklager. Og jeg skal komme til å avslutte med «Og tar jeg feil, spiser jeg ikke hatten min, men tar en seiersdans i stua».
Den måtte bli slik. Starten. Egentlig hadde jeg sett den for meg sånn her. Ja, og tittelen skulle være; «Myten Trump – og om frelserkompleks». Men altså, starten, skulle gå sånn her;
Nå hadde jo jeg tenkt å skrive om livet her, men det får pent vente. For jeg har hatt så vondt i magen i det siste. Og jeg kan (selv med høyskolegrad) konstatere at det ikke dreier seg om nok en vaksineskade. Det er frustrasjon. Det er ren og skjær frustrasjon.
Jeg synes jo det var litt morsomt. Spesielt dette med høyskolegrad. Det er noe nytt jeg har begynt å si (ja, eller ikke så nytt. Kanskje et års tid eller to). At vi altså, til tross for høyskolegrad (eller hvem vet. Kanskje trippel master. Huff da) fortsatt kan tenke selv. Det skal jo godt gjøres.
Vel. La oss komme i gang og fylle inn midten.
Myten Trump
Mannen, myten, legenden. Det var ikke akkurat slik jeg hadde sett for meg at majoriteten av The Black Sheeps skulle omfavne denne mannen, om jeg skulle gå noen år tilbake. La meg gjøre noe tindrende klart. Jeg ble ikke overrasket over at han vant. Det lå i korta lenge. Hva jeg ble overrasket over, var at mennesker jeg til vanlig anså hadde redskapene til å gjennomskue bullshit, plutselig ikke hadde evnen til å gjennomskue bullshit. Det skremte meg også litt. Det skremte meg å se at de som i årevis hadde ropt høyt om at valget var rigga (kanskje min feil. Jeg trodde de ropte at VALG VAR RIGGA) nå plutselig ikke mente at valget var rigga. Når det endelig var en som fortalte dem alt de kunne drømme om å høre, så var visst alt i skjønneste orden. Er ikke dette kognitiv dissonans? At det ikke henger på greip. Selvmotsigelser. Og er ikke også dette de samme menneskene som så høyt, i årevis, snakket om kognitiv dissonans? Når det rammet de andre. Jeg kommer til å tråkke mange på tærne her, og det er jeg villig til. Det var også derfor jeg på et tidspunkt forstod at jeg ikke kunne døpe teksten min «Myten Trump- og om frelserkompleks». I sin seiersrus tror jeg ikke de hadde ønsket å lese den. De hadde sett gjennom det. Skjønt hva det handlet om -og simpelthen nektet å lese den. Så jeg måtte gjøre det jeg liker minst. Lure litt. Lure de inn og håpe at de leser resten. Manipulere er et fælt ord. Jeg vet ikke om jeg ville brukt det. Men selvfølgelig. Jeg har lært av de beste. Det er mye som står på spill.
Det er jo på en måte helt utrolig at jeg må gjenta det åpenbare. Men det kan selvsagt dreie seg om en kjemisk lobotomering. Nå er jeg på grensen. Jeg innser det. Og jeg småhumrer mens jeg gjør det. La oss ikke ta alt så alvorlig. La oss innse at vi blir spilt, manipulert, gitt mye fluor og annet snadder via luften. Det kan skje den beste. Men for all del. La meg gjenta det.
Vennene hans. Vi kan jo begynne der. Nå har jo vi i The Black Sheeps lært at man ikke skal dømme noen på grunn av vennene sine (ser dere spillet? Slik holder de på), men noen ganger skal man det. Noen ganger skal man forbli skeptisk når en som liksom vil rydde opp i helse, mat og vaksiner (for å nevne noe) menger seg med folk som tjener bøttevis med penger på at det IKKE ryddes opp i helse, mat og vaksiner (for å nevne noe). Når disse presidentkandidatene (også de som vinner. Dere vet hvilke) også drar med seg et Team Humanity, som også sier de rette tinga (men så plutselig sier de noe annet rart … Som når JFK plutselig sier at han ikke konsekvent er imot vaksiner. Vent? Hva var det. Vel, vel. Han sier så mye annet bra. Vi lar det passere) men som OGSÅ blir fullstendig fundet, finansiert og holdt oppe av folk som tjener bøttevis med penger på at det IKKE ryddes opp i penger, mat og vaksiner … For å nevne noe. For det er jo så mye jækla gærent. Det er jo ikke rart at folk venter på en frelser. Oppriktig talt. Jeg har forståelse. Men vi kan ikke la oss lure. Ikke nå!! På oppløpssida!
Det er ikke bare penger og profitt. Det er jo en krig mot menneskene. Slik vi kjenner dem. Slik vi kjenner oss. Det er ikke noe småtteri. Har dere sett hva slags prosjekter Elon Musk, Trumps golden boy, for the new golden age, er involvert i? Eller skal vi glemme alt det bare fordi han bar en vask inn på Twitter X og sa at det måtte «sink in» og sikkert skulle kaste noe ut med vaskevannet?! Det er klart det var morsomt, søtt og gav håp. Men sensuren er ikke blitt bedre etter at Musk tok over. Den har tatt helt av.
«The best way to control the opposition, is to control it ourselves”, sa visstnok Vladimir Lenin. Jeg har jo ikke helt troa på det lenger. De sitatene sitter de med sjæl. Men man forstår jo poenget. Da Musk tok over, var bildet at Twitter fjernet 50% av innhold, på oppdrag av myndighetene. Nå, etter at Musk har tatt over, fjernes 80% av innholdet. Glem hva som blir sagt og hvor enig du er i det. Det tar seg vel ikke direkte godt ut for en Free Speech Absolutist, det der. En hardnakket forsvarer av ytringsfriheten. Hva skjedde egentlig med «Follow the Money!!» og «Numbers don’t lie”? Og her er en liten nøtt. Gitt at dypstaten kontrollerte Twitter og sensurerte «meningsmotstandere», «kritikere», «anti-statlige» kall det hva du vil, som alle skjønt var enige om, hvorfor ville de da at Musk, selve frihetsforkjemperen, skulle kjøpe det …?
La meg kjapt si litt om de andre prosjektene Musk er involvert i, og intet mindre enn (tilsynelatende) CEO ansvarlig.
Twitter X: Vi vet alle hva det er. Hva det gir; full kontroll med opinionen. Kan styre narrativet og drive påvirkning.
Space X: Selskapet er helt i front med å teppelegge planeten med satellitter- for å sikre oss The Cloud. Denne kjekke tingen, altså Internet Of Everything -koblet opp mot hans Starlink WiFi system, som da også ser oss hele tiden. Ser hva vi gjør, hvor vi er. Hele tiden. Den får fryseren til å kommunisere, ja, men vi blir også totalt overvåket. Han har (selvsagt) tillatelse fra øverste myndighet til å sette opp disse satellittene og det er nå snakk om flere titalls tusen. Så mange at astrologer har klaget dette inn, med begrunnelsen om at himmelen blir helt endret, stjernene blir umulig å se og det vanskeliggjør astrologiske observasjoner. Ikke noe småtteri. Musk er ikke bekymret og skryter stadig av hvor mange flere titalls han har fått opp. Dette med at vi alle blir sporbare er for så vidt også et litt interessant trekk fra en som snakker så høyt om frihet. La oss legge til at det er litt øyebrynhevende at en påstått anti-statlig som Musk da samarbeider ganske kraftig med nettopp staten. Og noe ikke helt ubetydelig, vil jeg tørre og påstå. Skyen er også en essensiell del av konseptet med å koble menneskers hjerne til kunstig intelligens (AI). FYI (for your information).
Neuralink: Kort og godt; de brainchipper folk. Det som før ble oppfattet som en konspirasjonsteori, er nå erstattet med Musk som stolt forteller om hvordan de chipper folk og hans mål nå om å gjøre det så prisgunstig at selv «mannen i gata» kan gjøre det. Kong Elon tenker på oss alle. Fattig som rik. Alle skal få. Og med et slikt koselig fokus, er det jo fort gjort å glemme hva dingsen egentlig gjør. Dessuten er Elon så kul. Og god. Han går god for det. Og det bør holde.
Tesla: (da også med en modell kalt Tesla X. Alle disse x`ene er jo også verdt oppmerksomheten vår. Men det må jeg kanskje ta en annen gang) selve døråpneren inn i en elektrifisert bilpark. En bilpark hvor bilene styres av en datamaskin og bilen kan etter hvert bestemme hvor du kan, eller ikke kan, kjøre. Men det er jo miljøvennlig! Sies det. Eller, var det egentlig det …? Hva mer? Målet er selvkjørende mer og mer. Mer og mer mann og maskin. Maskin over mann, da. Krigen mot fossilt drivstoff, gjør også at bilene hvor man har litt mer kontroll, forsvinner. Og kun et fåtall av oss vil ha råd til elektriske biler i fremtiden. Og så vil enda færre ha det. Og heller ikke lenger se meningen med det. Da vi skal få bo i byer, hvor det er unødvendig med bil, ettersom vi vil ha alt vi trenger (vel og merke ifølge dem) i umiddelbar nærhet (les deg gjerne opp på 15-minutters byer, om du er ukjent med konseptet. Det er flere byer nå, i ulike land, som er i den såkalte testfasen).
xAI: Nok en kunstig intelligens -roll-out- tjeneste. Som liksom gjør livene våre bedre (mens helsen blir dårlige, men det snakker de selvsagt ikke høyt om. All elektrisiteten og de elektromagnetiske feltene påvirker oss på cellenivå og tar sakte livet av oss. Men dette underkommuniseres, forståelig nok. Men så er vel heller ikke menneskenes ve og vel det disse typene er opptatt av i hovedsak. Hvis du ser kjøreplanen og legger sammen puslebitene). Alt mens Musk freidig uttaler at kunstig intelligens vil bety slutten på menneskeheten, slik vi kjenner den. Men at det er uunngåelig, visstnok. Med litt if you can’t beatthem, join them retorikk. At hvis vi ikke gjør det klokt, og Musk vil vise hvordan, vil maskinene overgå oss til slutt, og vi vil dø ut. Så vi må gjøre det på The Musk Way – or The Highway.
Et tillegg til Musk. Se gjerne tweeten hans fra 6. november, hvor han har lagt ut et bilde av Trump, ham og sønnen (kalt X!) og med følgende sitat/tittel «Novus Ordo Seclorum», som betyr New Order Of The Ages. Det er for øvrig den samme skriften som kan ses på baksiden av dollar-seddelen, under pyramiden med det allseende øyet og på det offisielle seglet. Observante lesere vil legge merke til at uttrykket minner svært mye om New World Order, men helt likt er det jo ikke. Åpenbart.
Over til Trump. Hvem han menger seg med, og meget offentlig, er relevant og bør være interessant. At han omgir seg med Silicon Valley Tech milliardærer i hode og ræva (på godt norsk), som offentlig uttaler ting som burde få det til å grøsse i marg og bein og skape vanvittig med avisoverskrifter (men som ikke gjør det fordi gigantene her eier samtlige store mediekonsern), burde bekymre. I en normal verden. Men det gjør tydeligvis ikke. Og det sier jo litt om hvor forledet vi er. Hvor blinde vi har blitt. Det er lett å se Joe Rogan som en helt, fordi han sier så mye riktig, men glemme at han får enormt mye publisitet og stille seg spørsmålet hvordan. Jeg har gått rett i fella selv. Jeg sitter ikke på min høye hest. Tro dere meg. Det er lite ved dette som er behagelig. Jeg trodde på herr Kennedy helt til jeg så at han stilte til valg. Rettelse; da jeg så at han FIKK stille til valg. Da brast også den illusjonen (jeg burde ha visst bedre. Navnet burde skjemme … Kennedy-klanen er fullblods dypstat. Den som vil finne, finner. Den som har villige øyne, vil se). Samme med Jordan Peterson. Russell Brand. Tucker Carlson. Vitende eller uvitende er de kontrollert opposisjon og de bringer aldri noe nytt på banen. Men de er veltalende, kule og tøffe. Trumps Tulsi Gabbard likeså. Jeg tror ikke noe på det. Når publikummet blir for stort og lett tilgjengelig er det en hake. En alvorlig brist. Dypstaten tillater ikke at noen står på de store scenene uten deres tillatelse. Men de kan tjene som en god distraksjon. Gi oss som trenger et håp, håp. En helt. En frelser. En vei ut.
Frelserkompleks
Mennesket har et iboende behov for håp. Og håpet om at noen, eller noe, skal redde dem eller frelse dem, når de opplever lidelse, urettferdighet eller andre vanskeligheter er sterkt. Det kollektive vernet har vært viktig, blant annet for overlevelse. Man tyr til flokken når man trenger hjelp. Man har kunnet regne med flokken når man har hatt behov for hjelp. Man retter gjerne oppmerksomheten utover, for løsning, og ikke inn i seg selv. Slik har vi overlevd i millioner av år og «det ligger i vårt DNA» (om det fortsatt er en ting). Vi kan i alle fall enes om at det ligger i naturen vår. Instinktene våre. Det skal godt gjøres å kjempe mot instinktene våre. Som gjerne også inkluderer tillitt. Vi har vært avhengig av å vise tillit. Men de siste årene har vi måttet legge til side mye av det som er naturlig for oss. Det å stole på folk. Troen på at mennesker stort sett kommer med gode intensjoner. Vi har sett ondskapen i hvitøyet. Det er på mange måter, kanskje alle måter, det gode mot det onde. Og det er jo også her de religiøse skriftene kommer inn.
Man er forespeilet at det en gang kommer en frelser. En messias-skikkelse. Som skal redde oss fra undergang. Denne frelseren er beskrevet i diverse ulike religiøse tekster, på tvers av trossamfunn. Motsatsen, Satan, eller djevelen, er også rikelig beskrevet. De ulike religionene har ulike navn for ham, men hvor ideen hele tiden er den samme. Djevelen betegnes som en frister (slangen), løgner og listig forfører. Han hersker over demonene og de falne engler og over mørkets hær som fremkaller sykdom, skade og død.
Personlig (og her kommer jeg til å tråkke noen på tærne igjen), tror jeg de religiøse tekstene, ment for massene, har blitt skrevet av dypstaten selv. Ved hjelp av ulike forfattere (ikke minst revidert og skrevet om, mange ganger, opp gjennom tidene). De viser oss hva som skal skje, igjen og igjen, og de religiøse tekstene er (foruten et verktøy for kontroll) en måte for dem å demonstrere for oss hva vi har i vente. Noe skremselspropaganda, men mye reelt. Og med muligheten, tror jeg, til å snu skuta. Om vi vil. Men vi må være skjerpet og ikke la oss forlede av trolldom, tomme ord, falske fortellinger og falskt håp. Og det viktigste av alt; vi må ikke tro at en frelser, en reddende engel, skal åpenbare seg for oss og på magisk vis gjøre alt godt igjen. Det være seg Trump, Musk, Harris, Jesus Kristus eller en hvilken som helst annen enkeltperson. «Frelsen» må skje i hver og en av oss. Hver og en av oss må gjenkjenne løgnen, villfarelsen og forledelsen. Først når man penetrerer løgnen og ser det for hva det er, mister det sin makt over oss. Det må en bevissthetsendring til. Er du bevisst, vil du ikke lenger være mulig å styre, kontrollere eller bli tatt eierskap over. En forhøyet bevissthet, er veien ut av mørket. Det er jeg overbevist om.
Men det vil ta tid. Det vil kreve tålmodighet. Imens håper jeg at folk vil gå varsomt frem når de blir presentert en ny frelser. Ikke minst når den kommer fra den samme leiren hvor elendigheten kommer fra. Og ta en god titt på Trump. Fremferden. Hvordan han har opptrådt i årene før. Tilsynelatende drapsforsøk. Det samme mønsteret. Signaturfargen på slipset hans. Fargene på memsene (bildene) som figurerer i sosiale medier. Av han og Team Humanity. Husk på Trumps rolle i utrullingen av vaksinene. Ta med i betraktningen hvor mye promotering Musk får. Gå litt tilbake og se en gang til på kostymet Musk valgte å ikle seg, til Halloween i 2022 (hint: Satan/Baphomet). Symbolikken ellers er nok de fleste klar over på dette tidspunkt. Logoen til WHO. FN. Hva WEF (World Economic Forum) til stadighet uttaler. Hvem de gir taletid. Hvem som liksom er bad-boyen, og som skal representere opposisjonen (med det skjulte mål om å roe ned og villede opposisjonen). Jeg tror ikke Trump er svaret. Jeg tror ikke Trump kommer til å gjøre America Great Again. Eller Healthy Again. Jeg tror Trump er så langt unna svaret det er mulig å komme.
Og tar jeg feil, spiser jeg ikke hatten min, men tar en seiersdans i stua.
Israelsk droneangrep skader seks UNIFIL- soldater i Libanon
Av skribent - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/israelsk-droneangrep-skader-seks-unifil-soldater-i-libanon/
Malaysiske UNIFIL-soldater ble angrepet etter at Malaysia foreslår å suspendere Israel fra FN.
Antiwar.com, 7. oktober 2024
Tidligere denne uken foreslo Malaysia å suspendere Israel fra FN på grunn av landets forskjellige kriger i Midtøsten. Israel står for tiden overfor betydelig kritikk fra flere land for sine pågående morderiske angrep på Gaza og Sør-Libanon. I tillegg har forholdet mellom Israel og FNs fredsbevarende styrker også vært vaklende siden starten av invasjonen av Libanon.
I dag skadet et israelsk droneangrep på Sidon seks malaysiske fredsbevarerede soldater, utplassert med UNIFIL. Selv om det ikke er spesifikke bevis for at malaysierne bevisst ble angrepet på grunn av landets innsats i FNs generalforsamling, vil noen uunngåelig komme til den konklusjonen.
Angrepet var rettet mot et sjekkpunkt utenfor byen, drepte tre personer i en bil og skadet seks UNIFIL-soldater som ble fraktet i en buss. Tre libanesiske soldater som bemannet sjekkpunktet, ble også såret. En av de malaysiske soldatene ble brakt til et sykehus i Sidon, mens de andre fikk lettere skader.
De internasjonale konsekvensene vil utvilsomt være størst når det gjelder det skadde UNIFIL-personellet. Mens Israel gjentatte ganger har krevd at UNIFIL forlater Libanon, har det internasjonale samfunnet gjentatte ganger advart Israel mot å rette angrep mot utplasseringen fra UNIFIL, som har godkjenning fra FNs sikkerhetsråd.
Israel har tidligere gjennomført flere militære operasjoner mot UNIFILs eiendom i Libanon. Dette er imidlertid første gang flere UNIFIL-personell ble skadet i et åpenbart israelsk angrep.
UNIFIL utstedte en uttalelse etter hendelsen, som minnet alle aktører om deres forpliktelse til å unngå angrep på fredsbevarende styrker i Libanon. Den anbefalte også at uenigheter skulle løses ved forhandlinger, ikke militær handling.
Det ser imidlertid ikke ut til å være den retningen Israel er på vei. Hærens stabssjef Herzi Halevi har snakket om planer om å eskalere krigen i Libanon ytterligere. I Libanon er allerede 3.000 drept, og det er selvfølgelig bare en av flere kriger som Israel for tiden er engasjert i.
Det malaysiske UNIFIL-personellet ankom Libanon i går og var i ferd med å bli utplassert da det israelske angrepet skjedde. Malaysiske tjenestemenn indikerer at utplasseringer vil fortsette som planlagt.
Vi kan forvente ytterligere beskyldninger fra FN mot Israel i timene og dagene som kommer. USA vil sannsynligvis forsvare Israels oppførsel, men forklaringene som tilbys blir tynnere og tynnere, etter hvert som disse hendelsene fortsetter. Hvis FNs generalforsamling, i henhold til Malaysias forslag, til slutt stemmer for å suspendere Israel for sine handlinger, virker det sikkert at et stort flertall vil støtte den avstemningen.
Denne artikkelen ble publisert av Antiwar.com:
Israeli Drone Strike Injures Six UNIFIL Peacekeepers in Lebanon
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
The TRUTH On Russian Victory And Crimes Of Academia by US Nuclear Scientist | Prof. Ted Postol
Israel’s Defense Shattered by Hezbollah’s New Iranian Super Missiles | Prof. Mohammad Marandi
Israel’s Devastating Defeat as IDF COLLAPSING on ALL FRONTS | Col. Larry Wilkerson & Scott Ritter
Jason Ditz er seniorredaktør for Antiwar.com. Han har 20 års erfaring innen utenrikspolitisk forskning, og arbeidet hans har dukket opp i The American Conservative, Responsible Statecraft, Forbes, Toronto Star, Minneapolis Star-Tribune, Providence Journal, Washington Times og Detroit Free Press.
Storfyrst Vladimir. Rus’-rikets samling og kristning.
Av Knut Erik Aagaard - 11. november 2024
https://steigan.no/2024/11/storfyrst-vladimir-rus-rikets-samling-og-kristning/
Sangen om Olav Tryggvason 5
November 2024.
Det tidlige Rus’ var stort og mangfoldig. Det besto av flere forskjellige biotoper og habitater bestemt av hav og elver, skog og steppe. Noen av folkene var vant til sjø og elv, fangst og fiske, korn, tømmer, skog og jakt. Det gjaldt, for å nevne de viktigste, slavere, finner, baltere og varjager, som dominerte i nord og vest. Men gjennom området går en vegetabilsk grense skrått ned mot høyre. Det går en skoggrense fra de balkanske Karpatene og øst- og sørøstover langs Svartehavskysten, Kaukasus’ nordhellinger og rundt Kaspihavet. Sør for denne grensen strekker de uendelige steppene seg, helt til Kina.
Steppen var livsgrunnlaget for nomadiske rytterfolk som fulgte sine buskaper etter beite. Motsetningen mellom etterhvert fastboende europeere og eldre asiatiske nomadekulturer var noe av sprengkraften i Europas tidlige historie, merkbar gjennom hele antikken og frem til og med Det mongolske åket i russisk senmiddelalder. Den var den motsetningen som i tidens fylde sprengte Rus’.
De tidlige skandinaviske herskerne i det enorme handelsområdet øst av Finskebukta, som strakk seg fra Østersjøen mot Kaspihavet, Svartehavet og Middelhavet, og som utviklet seg til dagens Russland, var følgende:
Rurik (862-879),
Helge (Oleg 879-912),
Ingvar (Igor, sønn av Rurik 912-945),
Helga (Olga, Ingvars enke 945-960),
Svjatoslav (sønn av Ingvar 960-972),
Kong Valdemar (Vladimir I den Hellige, den Store 972-1015).
Jarleif (Jaroslav den Vise (1015-1054)
Før vi tar fatt på Vladimir, sagaens kong Valdemar, sønn av Helga den Hellige, først noen ord om etterkommerne til hans far Svjatoslav, den første hersker uten et parallelt norrønt navn, som hersket fra 960 til 972.
Svjatoslav hadde tre sønner med tre forskjellige mødre, og plasserte dem på nordisk vis som lokale fyrster: Vladimir i Novgorod, Jaropolk i Kiev og Oleg i Iskorosten vest av Kiev i derevljanernes land. Jaropolk rettet allerede i 977 et vellykket, og for bror Oleg fatalt, felttog mot derevljanerne, på råd fra farens gamle feltherre Sveinaldr. Jaropolk vant og overtok derevljanernes land og byen Iskorosten, men skal ha sørget over tapet av broren Oleg, et tap han bebreidet sin rådgiver Sveinaldr.
Etter dette vendte Jaropolk seg mot nord, mot Novgorod, mot sin neste bror Vladimir, nå med overvekten av farsarven fra hele rikets sørlige del, fra begge sider av Dnjepr. Vladimir øynet et forestående tap og gikk med hær og skip i landflyktighet over Østersjøen, til sin slektning Håkon Jarl på Lade (formelt norsk riksforstander for kong Knut den Mektige 970-995), hvor han ble i et par år. Håkon Jarl ga Vladimir en overstrømmende mottakelse, som brødre det kan seg søma, utstyrte ham rikelig med skip og hærmenn, og lot den rike gjesten verve fritt i Skandinavia. Jaropolk innsatte imens en lojal styresmann i Novgorod og vendte tilbake til Kiev.
Med denne forsterkede hæren av varjager og lokale finner, slavere og baltere inntok Vladimir Novgorod igjen, rundt 980, og sendte Jaropolks guvernør tilbake til sin herre i Kiev med det bud at Vladimir skulle komme og ta ham. Men først hadde han et annet slag å slå. I Polotsk (en varjagisk provins i dagens Hviterussland) hersket Ragnvald (et mulig medlem av Ynglinge-ætten fra Uppsala, Hårfagres slekt) som var kommet «over havet» med sin datter, den stolte Ragnhild, vidgjeten for sin skjønnhet og bortlovet til Jaropolk i Kiev. Henne ville Vladimir ha.
Men Ragnhild stilet høyere og ville heller ha Jaropolk i Kiev, som foreløpig syntes å ha bedre utsikter til å vinne makten i Rus’. Vladimir fikk derfor et arrogant avslag på frieriet. Hun ville ikke trekke tøflene av på sønnen til en slavinne, sa hun, en nedlatende henvisning til Vladimirs kjødelige, men lavbyrdige mor Malusja, en av Svjatopols mange konkubiner, som også behersket spådom og andre svartekunster.
Av interesse eller i raseri tok Vladimir en brutal hevn. Han rustet til krig fra Novgorod mot Polotsk, omringet Ragnvalds festning og drepte alle han kom over, inkludert Ragnvald og hans to sønner. I hele hirdens påsyn «hadde han seg» med den stolte Ragnhild, som pent måtte gifte seg med ham og som etterhvert fødte ham seks barn. Vanlig norrøn praksis: «Хочется, не хочется, терпи, моя красавится. Изполнять надо». Russisk ordtak, her sitert etter Vladimir Putin, som under en pressekonferanse 08.02.2022 bebreidet Ukrainas president Zelenskij for ikke å ville godta eller oppfylle et eneste ett av den omforente Minsk II-avtalens 13 punkter fra 2015: «Hold ut, jenta mi, du må til pers, enten du vil eller ei».
Men etter Ragnhild i Polotsk var det Jaropolk som måtte til pers. Vladimir fôr mot Kiev med en overlegen styrke, vel samme år, langs de samme elveløp. Jaropolk flyktet til byen Rodna på den tverrgående elven Ros, rett sør for dagens Vest-Ukraina, hvor han av en forræder, Blud, ble lokket i et bakhold og drept på nedrig vis, under påskudd av at det var ham som begynte broderkrigen da han gikk mot Novgorod og drev broren av landet.
Vladimir var nå enehersker over alt land og alle folk i riket, fra Novgororod i nord til nedre Dnjepr sør for Kiev, fra steppen i sørøst til Balkan i vest. Han etablerte seg som storfyrste av Kiev, heretter hovedstad i Rus’. Men handelen med kalifatet over Volga var gått tapt etter at faren Svjatoslav hadde nøytralisert den buffersonen som khazarene utgjorde, ettersom stadig nye nomadiske steppefolk presset på østfra i deres sted (avarer, bulgarer, petsjeneger, kumaner (polovetser) og til slutt mongoler og tatarer). Litteraturen om nomadefolkene fra øst og lokasjonen til de mange slaviske og asiatiske folkene i Europa er mangfoldig og forvirrende. Jeg støtter meg til Platonov (1917).
Her gir jeg ordet til historiker Bjørn Nistad:
«I likhet med sine forfedre brukte Vladimir sine første år som storfyrste til å konsolidere sin makt og å utvide riket. Han underla seg slaviske, finske og baltiske stammer, og han erobret også området som i dag utgjør Vest-Ukraina. Resultatet var at han kom til å herske over et rike som strakte seg fra dagens Ukraina til Baltikum, og som med sine 800.000 kvadratkilometer var det største i Europa. Han kriget mot Volgabulgarerne, og for å holde petsjenegene ute, bygget han et omfattende fortifikasjonssystem sør for Kiev. For å styre riket plasserte han sine sønner i de viktigste byene» (Nistad 2017).
Av religiøs overbevisning eller i et fåfengt forsøk på å forene folkemeningen, slo den unge Vladimir drabelige slag for den norrøne avgudsdyrkelsen. Han reiste trestøtter på høyden utenfor Kiev (nå midt i byen) og rundt i riket, av Æsene i deres slaviske gestaltning, der «Perun» hadde rollen som Tor med hammeren. Men Vladimir var ikke mer fanatisk enn at han, mens det ennå var liv i handelen på kalifatet i Bagdad, lot oppføre en moské i Kiev, til trøst og vederkvegelse for islamske handelsreisende.
I likhet med andre vikingehøvdinger praktiserte Vladimir flerkoneri. Han var ikke bare gift med Ragnhild fra Polotsk, som fødte ham seks barn, og med Allógia i Holmgard, som ble så glad i Olav i første bolken av denne soga. Vladimir hadde minst fem lovformelige hustruer og dertil over åtte hundre konkubiner i rikets byer, og han var besvogret i flere europeiske land. Han oppførte seg omtrent som Harald Hårfagre, felles stamfar for de fleste av oss i dag, langt, langt tilbake i tid, og kanskje av samme grunn. Vladimir etterlot seg 12 arveberettigede sønner, alle potensielt illevarslende kongsemner. Norrøn praksis.
Vladimir, som skulle kristne Russland på Krim i 988, var i sin ungdom en vill krabat. «Det første han gjorde etter seiren over broren, var å skaffe seg et utall kvinner .. Han var utrettelig i hor og lot føre til seg gifte kvinner, samtidig som han skjendet unge jomfruer», skriver munken Nestor» (Tjønn 2015, side 62, Nestor år 980 vår tid). Munken var ikke bare historiker, men også hagiograf. Han har kanskje svertet den hedenske Vladimir litt, for bedre å fremheve ham som helgen etter dåpen. Men hvem vet? «Han var like mye av en skjørtejeger som kong Salomo», skriver Nestor, «som hadde 700 hustruer og 300 elskerinner» [min oversettelse]. Thietmar av Merseburg beskriver Vladimir som en fornicator immensus et crudelis (Odden 2008).
Rus’ var nå, med sin størrelse, sin handelsdominans og militære styrke, en fremtredende faktor i et Europa der kristendommen, med dens universelle moral og dens folkelige appell, var i fremgang på alle fronter nord for det antikke kjerneområdet rundt Middelhavet (England, Nord-Tyskland, Skandinavia, Pommern, Baltikum, Rus’). For tidens herskere, nasjonsbyggere og intellektuelle syntes det etterhvert klart at kristendommen var progressiv. For Vladimir må det også ha vært klart, med islams ekspansjon, at kalifatet i Bagdad og dermed Asia var tapt som en sentral handelspartner, så han måtte satse sin handel og sin vandel på Vest-Europa over Nordsjøen og på Øst-Romerriket i Middelhavet, dets hovedstad Konstantinopel og på østkirkens Bysants.
Vladimir vaklet mellom å nedkjempe Konstantinopel eller å alliere seg med riket. Han truet med det første, i det han okkuperte den greske handelsutposten Korssundnes på Krim, (gresk Χερσόνησος, russisk Херсонес, moderne norsk Khersones) men falt ned på det andre, i et anfall av statecraft (et nyttig statsvitenskapelig begrep som savnes på norsk, vagt beslektet med smart realpolitikk).
Merk at denne ordforklaringen (Korssundnes) er min egen folkeetymologiske idé. Korssund (Корсунь i russisk translitterasjon fra norrønt) ligger faktisk på et nes, betegnelsen oppsto antakelig etter kristningen, for Vladimir lot nemlig bygge en vielseskirke der, utvilsomt kronet med et stort kors. Det eneste som mangler i geografien her, er et sund.
For å minne om at folkeetymologi er en riskosport, føyer jeg med liten skrift til at den greske kolonien Khersones på Krim ble opprettet 600 år før vår tidsregning. Navnet kommer av χέρσος (tørt land, fastland) og νῆσος (øy), hvilket gir land-øy, dvs. «halvøy», antakelig Krim-halvøya. Varjagene prøvde å si χερσόνησος så godt de kunne, og slaverne oppfattet lydene som Korssundnes.
Med et geopolitisk sjakktrekk lot Vladimir seg døpe. Han innførte i 988 kristendommen i Rus’ fra Khersones på Krim, den greske byen han beleiret og okkuperte det året, ruinbyen som fortsatt ligger ved Sevastopol sørvest på halvøya Krim, og som er ferdigrestaurert av Putin nå i sommer (2024). Kristningen av Rus’ foregikk ikke fredelig. I nord hos den overveiende skandinaviske overklassen i Novgorod fikk han god hjelp av sin hærfører Putjaga, som kristnet «ved sverd», og av sin onkel Dobrynjin, stattholder i provinsen, som kristnet «ved ild». Omstendighetene rundt Vladimirs dåp er uklar, men hensikten lar seg rekonstruere.
Konstantinopel var presset på andre (arabiske) fronter og trengte Vladimirs samarbeid (militært og handelsmessig) både i form av en dynastisk mesallianse med keiserens søster – Vesle Vakre Anna Porfyrogennete [Πορφυρογέννητη] – og en freds- og handelsavtale. Betingelsen for ekteskapet og handelsavtalen var at Vladimir lot seg døpe, og det skulle skje i Khersones som et vilkår for å tilbakelevere byen til Romerriket. Prinsessen bar seg ille, men måtte til pers.
Både Rus’ og Øst-Romerriket skulle gå til grunne bare noen få hundreår senere, men Vladimirs dåp på Krim i 988 beseglet antakelig Russlands åndelige og materielle skjebne i tusen år, frem til vår tid, som kristendommens østligste utpost og en buffer mot katolisismen fra Polen i vest. Den ene viktigste enkeltforutsetning for det som skjer i dag, er nemlig det som hendte i går. Derfor er det nyttig å la skolen undervise i historie, og fatalt å la det være.
Igjen gir jeg ordet til Bjørn Nistad:
«Resultatet av Vladimirs overgang til kristendommen var at det ble utnevnt en metropolitt med sete i Kiev og underlagt patriarken av Konstantinopel, og at et stort antall prester og misjonærer kom til Rus fra Bysants. Kievriket og den østslaviske verden kom dermed til å tilhøre den østlige kristenhet, i likhet med diverse balkanfolk og kristne menigheter i Midøsten. Den kristne lære ble forkynt på slavisk, og deler av Bibelen, annen religiøs litteratur og verdslig bysantinsk litteratur ble oversatt til kirkeslavisk .. Dette skriftspråket hadde slavernes apostler Kyrillos og Methodios utviklet da de omkring 860 ble utsendt av keiseren i Konstantinopel for å kristne befolkningen i Stor-Mähren [grovt regnet Tsjekkia, Slovakia og Ungarn]. Det betød at befolkningen i Rus, i motsetning til menneskene i det katolske Vest- og Sentral-Europa som fikk Guds ord forkynt på latin, forsto hva prestene sa. Trolig gjorde dette at kristentroen på en helt annen måte preget menneskene Kiev-riket enn folkene i Vest-Europa. Men det betød samtidig at de ble avskåret fra kontakt med det katolske [Europa] og fra antikkens litteratur og tenkning .. [Hans] langvarige og stabile styre og ikke minst innføringen av kristendommen gjør at storfyrst Vladimir har gått inn i historien som Vladimir den store» (Nistad 2017, side 26).
Om Vladimirs etterfølger Jarizleif/Jarleif, eller Jaroslav den Vise, handler en senere bolk av denne «Soga om Olav Tryggvason» på steigan.no
Fortsettelse neste nummer!
I denne serien om Russlands tidlige historie og dens moderne følger har jeg repetert litt og delvis nylest fra:
Buzina, Oles’: «Докиевская Русь» (Арий, Kiev 2014)
Cameron, Averil: «The Byzantines» (Blackwell 2006)
Christensen, Svend Aa. og Knud Rasmussen: «Russlands historie 1: Rigets oprindelse indtil 1689» (Politikens forlag, København 1992, 2. utg.)
Dzhakson, Tatjana N.: «Исландские королевские саги о восточной Европе. Тексты, перевод и комментарий». Российская Академия Наук, 2. korrigerte, utvidede og annoterte utg. Moskva 2012.
Gibbon, Edward: «The Decline and Fall of the Roman Empire» Origin of the Russian Monarchy (London 1776-
1778, her etter Everyman’s Library 1994, bind 5, side 585-601)
Kushnir, Ilja I.: «Архитектура Новгорода» (Соиздатель, Leningrad 1991)
Longworth, Philip: «Russia’s Empires» (John Murray, London 2006)
Miljukov, Pavel N.: «Очерки по истории русской культуры» (St. Petersburg 1896 etter siste og utvidede utgave Paris 1937, Haag 1964, nyutgitt av Progress, Moskva 1993)
Nansen, F.: “Nord i tåkeheimen» (Dybwad, Kristiania 1911)
Nestor: «Повесть временных лет» (Kiev ca. 1113/Асбука 1997 og annotert utg. 2024, St. Petersburg)
Nistad, Bjørn D.: «Ukrainas historie» (Vidarforlaget, Oslo 2017)
Norwich, John Julius: «Bysants’ historie» (Pax, Oslo 1997)
Odden, Per Einar: «Den hellige Olga av Kiev (879-969)» (www.katolsk.no/biografier/historisk/olga)
Odden, Per Einar: «Den hellige Vladimir av Kyjiv (956-1015)» (2008
(www.katolsk.no/biografier/historisk/vladimi1))
Odden Per Einar: «Den hellige Nestor» (2010 (www.katolsk.no/biografier/historisk/neskroen))
Platonov, Sergei, F: «Лекции по русской истории» (Petrograd 1917/Victory, St. Petersburg 2011)
Tjønn, Halvor: «Vikingenes Russland» (Saga Bok, Stavanger 2006)
Tjønn, Halvor: «Russland blir til» (Dreyer, Oslo 2015)
Sars, Johan Ernst: «Udsikt over den norske Historie» 1874 (etter samlede verker, bd.1, Gyldendal 1911)
Snorreson Munk, Odd: «Olav Tryggvasons saga», kompilert ca. 1190, på norsk ved Magnus Rindal
(Samlaget 1977)
Sturlason, Snorre: «Noregs kongesoger»: Eirikssønene, Håkon Jarl, Olav Tryggvason, Olav den Heilage. (Samlaget 1979)
Denne artikkelen er nummer fem i en serie på ni.
Den neste artikkelen kommer i morgen.