Nyhetsbrev steigan.no 11.11.2022
Ingen ende i sikte for krigen i Ukraina
La det være klart: Blir det en tredje verdenskrig skyldes det valg som USA har tatt
Streikekampene er i gang over hele Europa
Jeg håpet at vi uvaksinerte kunne frikjennes nå. Da kom hatet
Amerikanske våpenprodusenter håver inn penger på krigen i Ukraina
Er du klar for en ny lockdown?
York Universitet: Biodiversiteten til Europas pattedyr er enda rikere enn for 8000 år siden
Ingen ende i sikte for krigen i Ukraina
Av Bhadrakumar - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/ingen-ende-i-sikte-for-krigen-i-ukraina/
Den amerikanske nasjonale sikkerhetsrådgiveren Jake Sullivans møter med ukrainske ledere inkludert president Vladimir Zelensky i Kiev har skapt mye forvirring og misoppfatninger. Det hvite hus hevder at reisen hadde som mål «å understreke USAs standhaftige støtte til Ukraina og dets folk». Utskriftene fra møtene bekreftet at Sullivan også lovet «fortsatt tilførsel av økonomisk og humanitær bistand, samt pågående innsats med partnere for å holde Russland ansvarlig for sin aggresjon.»
Av M. K. Bhadrakumar.
Imidlertid kom ikke navngitte amerikanske tjenestemenn med rykter om at Sullivans egentlige oppdrag var å «dytte» Zelensky til å forhandle med Moskva og oppfordre til at «Kiev må vise sin vilje til å avslutte krigen på en rimelig og fredelig måte.» Politico rapporterte senere at Zelensky faktisk fulgte Sullivans «myke dytt». Amerikanske medier rapporterte også at amerikanske tjenestemenn har påvirket ukrainerne en stund.
Washington Post rapporterte forrige uke at Biden-administrasjonen privat oppfordret ukrainske tjenestemenn til å vise at de er villige til å gå i dialog med Russland, i en erkjennelse av den økende frustrasjonen i USA og noen av dets allierte når det gjaldt kostnadene og varigheten av krigen. Men tilsynelatende sto ukrainerne imot presset.
Sullivan tilsatte også litt krydder til mediespekulasjonene ved å hevde på mandag at USA har kanaler for å kommunisere med Russland på seniornivå. The Wall Street Journal hadde tidligere rapportert, med henvisning til navngitte amerikanske og vestlige tjenestemenn, at Sullivan angivelig hadde holdt en serie konfidensielle møter med Kreml-assistent Yury Ushakov og russisk sikkerhetsrådssekretær Nikolay Patrushev om konflikten i Ukraina. (Moskva har ikke reagert på disse rapportene.)
Sakens kjerne er at Sullivan var på en PR-øvelse i oppkjøringen til mellomvalget i USA (8. november) i en samordnet strategi som tar sikte på å motvirke den økende kritikken blant demokratene og republikanerne om at Biden-administrasjonen ikke bruker det diplomatiske sporet for å prøve å få slutt på krigen i Ukraina. Bortsett fra det, oppnådde Sullivans teater også formålet med å framstille det som at det er Zelensky som er motstander av dialog og fredssamtaler – ikke Biden.
Faktisk tyder alt på at Biden-administrasjonen forbereder seg på det lange løp i Ukraina. Stars and Stripes rapporterte onsdag at en trestjerners general vil lede et nytt hærhovedkvarter i Tyskland kalt Security Assistance Group Ukraine, eller SAGU, som vil inkludere rundt 300 amerikanske tjenestemedlemmer som er ansvarlige for å koordinere sikkerhetshjelpen for Ukraina. Søndag hadde The New York Times forrige fredag rapportert at generalløytnant Antonio Aguto Jr., sjef for den første amerikanske hærens hovedkvarter ved Rock Island Arsenal i Illinois, var en ledende kandidat for den nye jobben.
SAGU vil være basert fra US Army Europa og Afrika hovedkvarter i Wiesbaden. Sabrina Singh, nestleder Pentagon-pressesekretær, sa til journalister at den nye kommandoen vil «sikre at vi er i stand til å fortsette å støtte Ukraina på lang sikt.» Hun la til at USA fortsatt er «forpliktet til Ukraina så lenge det tar».
Det er usannsynlig at Moskva har falt for Sullivans forestilling. Det er grunn til å tro at Sullivan, som er en fullblods neocon fra Clinton-klanen, bare ville ha oppfordret Zelensky til å fremskynde den planlagte ukrainske offensiven på Kherson, som har vært i støpeskjeen en stund som en avgjørende kamp om Krim og kontroll over havnene i Svartehavet/Azovhavet og er avgjørende for Ukrainas langsiktige levedyktighet som en velstående nasjon og av vital interesse for USA og NATO for omringing av Russland.
Fremfor alt har Biden-administrasjonen sårt behov for en suksesshistorie fra Ukraina når den nyvalgte kongressen samles i januar med et sannsynlig republikansk flertall i Representantenes hus.
Det er ingen tvil om at russerne tar den ukrainske offensiven i Kherson på alvor. I en overraskende kunngjøring i Moskva onsdag beordret den russiske forsvarsministeren Sergej Shoigu at soldatene trekkes ut fra den vestlige siden av elven Dnepr i Kherson-regionen. Det faktum at Kreml risikerer kritikk fra den russiske opinionen for å beordre en slik retrett (fra en region som Putin vedtok er en integrert del av Russland) understreker alvoret i den ukrainske militære trusselen og de tvingende behovene for å styrke forsvarslinjen.
Zelensky tvinger Moskva til å bokstavelig talt spise ordene sine om «demilitariseringen» av Ukraina! Han fortsetter å være i et krigersk humør. På mandag ga Zelensky et fredstilbud, men med fem betingelser for et oppgjør:
Gjenopprette Ukrainas territoriale integritet;
Russland respekterer FN-pakten om suverenitet og territoriell integritet;
Russland betaler ned alle krigserstatninger;
Å straffe hver krigsforbryter; og
Garanterer at en slik invasjon og grusomheter ikke vil skje igjen.
Den eneste «innrømmelsen» Zelensky ga er at han ikke nevnte sin tidligere forutsetning om at president Vladimir Putin skulle gi fra seg vervet før noen forhandlinger. Dette er en ikke-starter.
Det er ingen ende i sikte for krigen i Ukraina. Forresten, selv om midtveisvalget typisk er punktet i en amerikansk presidentsyklus hvor man forventer å se toppkabinettmedlemmer bli erstattet, men det er ingen tegn til at det skjer med forsvarsminister Lloyd Austin.
Austin, 69, som er en kritisk stemme i Ukraina-konflikten, som mobiliserte militærhjelp verdt milliarder av dollar fra hele verden for Kiev, forventer Biden at krigsinnsatsen bare kan bli mer forankret og at dette ikke er tiden for å endre topplaget i Pentagon.
Situasjonen på bakken viser faktisk at de pågående russiske operasjonene i områdene Ugledar og Bakhmut i Donetsk har møtt sterk motstand fra ukrainske styrker, i motsetning til den russiske fortellingen om at Kievs militære er i grus og er demoralisert.
Spesielt russernes fremmarsj rundt Ugledar ble sittende fast i gjørma i landsbyen Pavlovka, som ligger ved det viktige veikrysset, og i en hard kamp for tre dager siden skal det ha vært store tap på begge sider. Putins beslutning om å trekke seg tilbake i Kherson var sannsynligvis med håp om å unngå en lignende skjebne, ettersom russerne opplever logistiske vanskeligheter med å forsyne styrkene sine på vestsiden av elven Dnepr.
Selvsagt er ikke dette hele bildet fordi fasen med omgruppering og gjenforsyning etter den russiske mobiliseringen fortsatt er et arbeid som pågår, og de pågående kampene i Donbass og Kherson er på taktisk nivå og ikke involverer store bevegelser av tropper.
På samme måte har de intensive russiske angrepene på ukrainske depoter, kommandosentre og artilleri- og luftforsvarssystemer pluss ødeleggelsen av Ukrainas militærindustrielle anlegg og energisystem ennå ikke påvirket Kievs kapasitet til å føre krigen.
I mellomtiden er situasjonen på frontlinjene i Kherson-regionen fortsatt ekstremt spent for russerne. De ukrainske styrkene retter stadig angrep mot den russiske forsvarslinjen for å bryte gjennom for å rykke frem mot byen Kherson. En storstilt ukrainsk offensiv støttet av vestlige rådgivere og leiesoldater kan forventes når som helst. Så langt holder russiske posisjonene sine, avviser de pågående ukrainske angrepene og styrker sitt forsvar.
Fra byen Kherson kan ukrainsk artilleri true Krim. Moskvas nære allierte, Serbias president Aleksandar Vucic sier «Utfordrende tider ligger foran oss. Neste vinter vil bli enda tøffere enn denne fordi vi står overfor slaget ved Stalingrad, det avgjørende slaget i konflikten i Ukraina, slaget om Kherson.» Han spådde at begge sider sannsynligvis vil utplassere tusenvis av stridsvogner, fly og artillerienheter i kampen om nøkkelbyen.
Vucic sa: «Vesten tror de vil være i stand til å ødelegge Russland på den måten, mens Russland tror de vil være i stand til å forsvare det de sikret ved starten av krigen og bringe den til en slutt.»
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
No end in view for Ukraine war
La det være klart: Blir det en tredje verdenskrig skyldes det valg som USA har tatt
Av Caitlin Johnstone - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/la-det-vaere-klart-blir-det-en-tredje-verdenskrig-skyldes-det-valg-som-usa-har-tatt/
Sjefen for det amerikanske atomvåpenarsenalet har utvetydig uttalt at krigen i Ukraina bare er en oppvarmingsøvelse for en mye større konflikt som allerede er under oppseiling.
Av Caitlin Johnstone, 7. November.
Antiwars Dave DeCamp rapporterer:
«Kommandanten som har tilsyn med amerikanske atomstyrker leverte en dyster advarsel på en marinekonferanse i forrige uke ved å kalle krigen i Ukraina en «oppvarming» for den «store» som skal komme.
«Denne Ukraina-krisen som vi er i akkurat nå, er bare oppvarmingen,» sa marineadmiral Charles Richard, sjefen for USAs strategiske kommando. «Den store kommer. Og det kommer ikke til å ta veldig lang tid før vi kommer til å bli testet på måter som vi ikke har blitt testet på lenge.»
Richards advarsel kom etter at USA ga ut sin nye Nuclear Posture Review (NPR), som bekrefter at den amerikanske doktrinen tillater første-bruk av atomvåpen.
Gjennomgangen sier at formålet med det amerikanske atomvåpenarsenalet er å «avskrekke strategiske angrep, forsikre allierte og partnere, og oppnå amerikanske mål dersom avskrekkingen mislykkes».
Ikke bare synes Richard å tro at en varm krig mellom verdens stormakter er en selvfølge, han har også tidligere uttalt at en atomkrig med Russland eller Kina nå er «en veldig reell mulighet».
Igjen, dette er ikke noen lenestolkriger som synser fra skrivebordet sitt i en bedriftsavis eller tenketank i Washington, dette er lederen av STRATCOM. Richard ville personlig overvåke selve krigføringen han her snakker om.
Det jeg finner mest slående med bemerkninger som disse er hvor passivt de alltid får det til å høres ut. Richard snakker om «The Big One» som andre mennesker snakker om jordskjelv i California, som om en varm krig med Kina ville være en slags naturkatastrofe som bare skjedde ut av ingenting.
Denne typen retorikk blir mer og mer vanlig. Å beskrive en verdenskrig i atom-alderen, som noe som ville skje med det amerikanske imperiet, snarere enn det direkte resultatet av konkrete A-eller-B-beslutninger tatt av imperiet, blir sin egen sjanger av utenrikspolitiske forståsegpåere.
Dette passive, oopsy-poopsy narrative overlegget, som er plassert på toppen av det amerikanske imperiets militarisme, er ikke noe nytt. Tilbake i 2017 dokumenterte Fair.orgs Adam Johnson hvordan vestlige medier alltid beskriver USA som «snubler» inn i kriger og blir «sugd inn» til militære intervensjoner, som en utro ektefelle som finner på dårlige unnskyldninger etter å ha blitt tatt i akten:
«Denne vinklingen tjener til å smigre to følelser: en høyre og en vagt venstre. Det tilfredsstiller den høyreorienterte nasjonalistiske ideen om at Amerika bare går til krig fordi det er tvunget til det av krefter utenfor sin egen kontroll; den motvillige krigeren, den milde kjempen som bare vil angripe når han blir provosert til å gjøre det. Men det spiller også på en nominelt liberal, hipster-forestilling, om at det amerikanske militæret faktisk er inkompetent og velmenende, og er generelt dårlig til å lage krig.
Dette kommer tydeligst til uttrykk i ideen om at USA er «trukket inn i» krig til tross for sine ellers uforsiktige intensjoner. «Vil USA bli trukket videre inn i syrisk borgerkrig?» spurte Fox News (4/7/17). «Hvordan Amerika kunne snuble inn i krig med Iran,» avslørte The Atlantic (2/9/17), «What It Would Take to Pull the US Into a War in Asia,» spekulerte Quartz (29.04.17). «Trump kan lett få oss sugd inn i Afghanistan igjen,» spådde Slate (5/11/17). USA «snubler inn i en bredere krig» i Syria, advarte New York Times’ redaksjonsråd (5/2/15). «En flekse-konkurranse i Syria kan fange USA i en endeløs konflikt,» la Vice News (19.06.17) til.
Så la oss bli virkelig klare på dette her og nå: Hvis det er en varm krig mellom USA og en stormakt, vil det ikke være fordi den krigen ble «snublet inn i». Det vil ikke være som et jordskjelv eller en annen naturkatastrofe. Det vil ikke være noe som skjer med eller blir påført det amerikanske imperiet mens det bare passivt står der i Bambi-aktig uskyld.
Det vil være et resultat av konkrete valg gjort av imperiets ledere. Det vil være et resultat av at USA velger eskalering fremfor de-eskalering, eskalering over avspenning – ikke bare en gang, men om og om igjen, mens de avslår utvei etter utvei. Det vil være resultatet av virkelige materielle beslutninger tatt av virkelige materielle mennesker som bor i virkelige materielle hus mens de mottar ekte materielle lønnsslipper for å ta de valgene de gjør.
En annen ting som slår meg om kommentarer som de fra Charles Richard er hvor avvikende og sinnssykt det er at ikke alle svarer på dem med, «Ok, vel, så la oss endre alle de tingene vi gjør, fordi atomkrig er det verste som muligens kan skje.»
Og ikke misforstå: det er absolutt et alternativ. Muligheten til å vende seg bort fra kollisjonskursen med den potensielt mest forferdelige krigen gjennom tidene, er tilgjengelig akkurat nå, og den vil være tilgjengelig en stund inn i fremtiden. Dette er ikke 1939 da krigen allerede er over oss; om noe er det mer som forløperne til første verdenskrig i begynnelsen av det 20. århundre og alle de dumme aggresjonene og forviklingene som til slutt ga opphav til begge verdenskrigene.
En av de mange måtene vår kulturelle fascinasjon for andre verdenskrig har gjort oss dumme og gale, er at det har fått oss til å glemme at det var den verste enkelthendelsen i menneskets historie. Selv om en varm krig med Russland og/eller Kina ikke ble kjernefysisk, ville den fortsatt utløse ubeskrivelige grusomheter på denne jorden – som ville gi gjenlyd i hele vår kollektive bevissthet i generasjoner.
Den skrekken bør vi vende bort fra. Og tiden for å begynne å snu er nå.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone:
Let’s Be Clear: If WW3 Happens It Will Be The Result Of Choices Made By The US Empire
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Les også: Å ta til orde for tredje verdenskrig er bare så mainstream nå
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Streikekampene er i gang over hele Europa
Av red. PSt - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/streikekampene-er-i-gang-over-hele-europa/
9. november streiket fagforeningene i Hellas, Belgia og Frankrike, der arbeiderklassen krever høyere lønn i møte med prisøkninger av historiske proporsjoner. Den greske fagforeningen PAME «fryder seg over de store streikene blant arbeiderne i Europa». Dette skriver den danske avisa Arbejderen.
Det var en 24-timers generalstreik i Hellas. Det er den militante arbeiderfronten PAME som er den primære drivkrafta i streiken.
Slagordene lød «Vi krever lønnsøkninger og tiltak mot inflasjon» og «De mange nekter å fryse for at de få kan sikre seg profitt».
I september 2022 hadde inflasjonen i Hellas nådd 12 prosent sammenlignet med samme måned i fjor. Det er den høyeste inflasjonsraten som er registrert på to tiår, ifølge WorldData- databasen .
Husleie og strømregninger ødelegger tusenvis av familier, advarer PAME. Derfor ser fagforeningen positivt på at også arbeidere i Belgia og Frankrike planlegger å streike samme dag.
«PAME hilser de store streikekampene blant Europas arbeidere velkommen. Vi støtter de belgiske og franske arbeiderne som streiker 9. og 10. november for å kreve lønnsøkninger og tiltak mot inflasjon», skriver PAME.
Lammet landet
PAME kritiserer at «de multinasjonale selskapene tjener milliarder i overskudd, mens arbeiderne må klare seg med smuler, fattigdom, sult og elendighet».
«Vi aksepterer ikke at arbeidere skal ofres for imperialistenes konkurranser og kriger. Vi betalte for fortjenesten deres, vi betalte for krisene deres. Ikke mer», fastslår forbundet.
De to greske sentrale fagforeningene i henholdsvis offentlig og privat sektor – ADEDY og GSEE – har også oppfordret til generalstreik. Fagforeningene er dominert av sosialdemokrater, men PAME, som er nært knyttet til landets kommunistparti KKE, sitter i hovedstyrene til begge fagforeningene.
Streiken på onsdag lammet Hellas ettersom transportarbeidernes fagforeninger sluttet seg til streiken.
Til og med journalister, advokater og kontoransatte var med i streiken, skriver det greske nettmediet Keep Talking Greece .
Fagforeningen for transportarbeidere i offentlig sektor erklærer streiken:
«Utarmingen av det greske folket skjer under påskudd av energikrisen og krigen i Ukraina, i en tid da forretningsgiganter oppnår enestående superprofitt».
«Energi, husleie, drivstoff og grunnleggende nødvendigheter har ødelagt ethvert spor av framtidig planlegging, tømt kassa og redusert kjøpekraften til den greske borgeren», konkluderer appellen.
Streik i Belgia
Titusenvis av arbeidere i Belgia streiket og demonstrerte 9. november, da Belgias tre sentrale fagforeninger hadde erklært generalstreik.
De krever «mer kjøpekraft under levekostnadskrisen». De kritiserer regjeringa for ikke å sette inn «adekvate tiltak» for å holde tritt med inflasjonen, skriver det belgiske magasinet Brussels Times .
De siste tallene viser at inflasjonen i Belgia er på hele 12,3 prosent sammenlignet med september i fjor.
Energiprisene har steget dobbelt så mye i Belgia som i nabolandene, melder regjeringens eget økonomiske råd, FPS, i en rapport kalt Economy’s Price Observatory .
Det er en trend som startet allerede i 2021, da Belgias naboland så energiprisene stige med gjennomsnittlig 10,9 prosent, mens energiprisen i Belgia steg med hele 22,4 prosent sammenlignet med 2020.
Franskmenn på gata
I Frankrike er det også en landsomfattende streik som startet onsdag 9. november og avsluttes 11. november. Det er særlig arbeidstakere innen transportsektoren som skal slutte i jobb.
Streiken er organisert av den største sentrale fagforeningen CGT (Confédération Générale du Travail) samt de mindre fagforeningene Solidaires, Unsa, FO og La Base.
De protesterer mot mangelen på ansatte og krever høyere lønn. Selve lønna har ikke økt siden 2013, skriver arrangørene .
De mener at regjeringen er «passiv» overfor kravene som fagforeningene har stilt i flere måneder. Det kan bare tolkes som «forakt», heter det i uttalelsen.
Streiker i andre land
Også i andre land er det allerede streiker og planlagte arbeidsstans.
5. november streiket britiske sykepleiere ifølge Reuters og krevde flere pund i lønnsslippene. Og flyplassarbeidere tar grep senere denne måneden på Heathrow lufthavn med de samme kravene – mens postarbeidere i Royal Mail har varslet streikeaksjoner 18. november og flere korte streiker i førjulstida.
150.000 offentlig ansatte har varslet streik i Storbritannia gjennom Public and Commercial Services Union.
Disse fagforeningene er tilsynelatende inspirert av en streikeseier 2. november, der 900 bussjåfører fra Øst-London fikk 10 prosent lønnsøkning. 1. november fikk 1000 lastebilsjåfører som frakter øl en lønnsøkning på 12,5 prosent etter å ha truet med streik i oppkjøringen til fotball-VM, da mange briter går på pub.
I Skottland har lærerne varslet streik, skriver BBC.
Også i Østerrike sikret metallarbeidere seg en årlig lønnsøkning på over syv prosent i gjennomsnitt 4. november. Dette er over inflasjonen på 6,3 prosent. Ansatte i helse- og sosialtjenestene i landet demonstrer og har varslet streik for et krav på 15% lønnsøkning skriver Tiroler Tageszeitung.
Jeg håpet at vi uvaksinerte kunne frikjennes nå. Da kom hatet
Av Julia Schreiner Benito - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/jeg-hapet-at-vi-uvaksinerte-kunne-frikjennes-na-da-kom-hatet/
Da kulturavisen Subjekt publiserte kronikken min, trodde jeg at det var tid for å se tilbake og kanskje si unnskyld. Jeg tok så feil. (Kan vi uvaksinerte frikjennes nå?)
Av Julia Schreiner Benito, redaktør i hemali.no
Husker du hatet som haglet over de uvaksinerte? Husker du ordene som fikk spalteplass? Dette minnet jeg om i ytringen som ble publisert i kulturavisen Subjekt 28.10. (Se lenger ned). Hatet lever fortsatt, skulle det vise seg.
I kommentarfeltet på Subjekts Facebookside blir jeg kalt “avskum”. En mener at “det er hun som burde be på sine knær om unnskyldning. Hun har utsatt oss alle sammen for fare.” Flere mener at Subjekt burde avpublisere kronikken og beklage.
Gunnar Tjomlid hevder at jeg ikke forstår risikovurdering i et innlegg. Til tross for at vi aldri har utvekslet ett ord, berettiger han seg å karakterisere meg som en antivaxxer som “aldri ønsker å lære eller ta til seg kunnskap for å korrigere sine meninger. De vil bare være uenige med vitenskapelig konsensus.” At alle mine fire barn fulgte barnevaksinasjonsprogrammet, er fakta som ville forstyrret Tjomlid.
Poenget i kronikken min, nemlig at for mange stygge ord falt på for tynt grunnlag, kommenterer ikke Tjomlid.
Jeg trodde at vi var forbi dette. Kanskje var jeg naiv i håpet om at vi kunne kikke oss tilbake og erkjenne at hetsen mot de uvaksinerte var uforholdsmessig, og ikke et åpent demokrati verdig. Dette er kronikken:
Det er ikke synd på meg, immunforsvaret funker fint. Men noen innrømmelser fra journalister, helsetopper og venner som ikke lenger er venner, hadde vært rimelig.
Kan jeg be om unnskyldning? Nå det for lengst ble vist at vaksinen ga en absolutt risikoreduksjon på 0,84 prosent? Nå som vi vet at mRNA-vaksinen i seg selv ikke beskytter mot smitteoverføring? Pfizer la aldri skjul på at deres vaksine ikke ble testet for hvorvidt den beskytter mot smitte, likevel omtalte Erna Solberg vaksinering som en «borgerplikt».
Nylig gjestet den britiske, prisbelønnede kardiologen Aseem Malhotra parlamentet der han ba om stans av mRNA-vaksineringen fordi rapportene om bivirkninger er rekordmange.
Kardiolog Aseem Malhotra er blant de mange europeiske spesialister innen medisin, forskning og helsepolitikk som kommer til konferansen i Oslo 19.11.
Se mer og sikre deg billett her.
Det ble stille da vi uvaksinerte ikke lenger kunne tas
Kan jeg nå håpe på et unnskyld fra redaktører, journalister, helsetopper og venner som forsvant? Et åpent demokrati gir individet valgfrihet ved medisinsk behandling. Et åpent demokrati gir rom for debatt, også når det brenner. Og når ilden har lagt seg, skal vi i tillegg nyansere, erkjenne, innrømme og unnskylde. Ikke at ilden har lagt seg, men det formidler ikke media nå. Trenden med å fôre oss med daglige smitte- og dødstall er over, til tross for rekordmange med covid-19 i vår, og nå med overdødelighet. Hvem skulle makt og media skyldt på nå dersom slike tall ble problematisert? Sannelig ble det stille nå når vi uvaksinerte ikke lenger kan tas.
Tyst er det til og med fra de hissigste kommentatorene, redaktørene og politikerne. Hvorfor er de ikke like opprørte over at vaksinene viste seg å ha dårlig effekt som de var over at noen takket nei til den?
La meg minne om noen onde ord som falt, for mange later til å ha glemt. Redaktørene ga rikelig spalteplass til meninger og «fakta» da vi uvaksinerte skulle hundses. Om at vi burde segregeres, nektes helsehjelp, miste jobben, skammes, utstøtes og feire julen alene. Mange mistet venner, noen mistet jobben, og mange satt alene julen 2021.
La meg minne om ord som fikk spalteplass
Venstres Guri Melby omtalte de uvaksinerte som “utskudd” her referert i Nettavisen 4.7. 2021.
Anne Grenersen, Avisa Nordland 16.12. 2021: «Uvaksinerte har tatt sitt valg. Det får de leve med. Eller i verste fall dø av.» Videre: «Der andre land innfører tvangsvaksinering av befolkningen, kommer norske myndigheter med en høflig henstilling. Den tiden må være over nå. De uvaksinerte har blitt en pest og en plage for resten av samfunnet»
Til NRK 24.9. 2021 sa Erna Solberg at «Av respekt for dem som ikke kan vaksinere seg av ulike grunner, så mener jeg det er din borgerplikt å vaksinere deg.»
4.7. 2021 kalte Venstres Guri Melby oss uvaksinerte for «utskudd.»
Aftenpostens Joacim Lund 14.12. 2021: «Tiltakene skyldes at noen få ikke vaksinerer seg. Kapasiteten styrer tiltakene. Og nå er intensivavdelingene fulle av uvaksinerte.»
Forfatter Carsten Jensen, Aftenposten 15.12. 2021: «Det som er frihet for vaksinemotstanderne er ufrihet for oss». Videre: «Mutasjoner oppstår der hvor ansvarsløsheten hersker.»
Oppland Arbeiderblad 13.12. 2021: «Det kommer en dag da vi må velge. De uvaksinerte bør ikke stå først i køa».
14.12. 2021 fant TV 2 en sykepleier som synes det er «krevende å gi den omsorgen de bør ha» til de uvaksinerte.
16.12.2021 ga NRK plass til klinikksjef Per Urdahl som «ville vært veldig skeptisk til å slippe inn uvaksinerte i et familieselskap nå.» Budskapet fikk klinikksjefen også forfekte i Dagsrevyen samme kveld.
Skjalg Fjellheim i Nettavisen 15.12. 2021: «Noen setter egen frihet først. Det fører til mer ufrihet for alle andre.» Videre: «Spørsmålet er også om vi som samfunn har blitt misforstått liberale når Norge ikke bruker smittevernloven til å pålegge alle å vaksinere seg mot farlige smittsomme sykdommer.»
Morten Kinander, VG 15.12. 2021: «Vi blir holdt som gisler av en minoritet». Videre skrev professoren: «Er det mulig å begrunne forskjellsbehandling av de vaksinerte og de uvaksinerte? Ja. Burde vi ta i bruk hardere virkemidler overfor uvaksinerte? Absolutt. Er dette i tråd med rettsstaten? Selvfølgelig.» Kinander ville også ha lønnstrekk for uvaksinerte, bøter til arbeidsgivere som lar dem komme på jobb, og nekte dem å levere i barnehagen. Til sist ville han gjøre alle forslagene overflødig ved å ha portforbud for uvaksinerte, og ville ha seg frabedt å bli kalt fascist av den grunn.
– Jeg gjorde ikke “borgerplikten” min. Erna, vi er ikke ferdig snakka!
Ingeborg Senneset: “Vaksinemotstand ligner religion”
Ingeborg Senneset i A-magasinet 13.5. 2021: «Vaksinemotstand ligner mindre og mindre på en retning og mer og mer på en religion.»
Moralistene skyldte ikke på fryktpropaganda. Ikke på et forsømt helsevesen. Ikke på helsebyråkratene som ukritisk kjøpte pressemeldingen fra vaksineprodusenten om «95 prosent effektiv». Ikke på at FHI selektivt presenterte sine grafer for forekomsten av uvaksinerte og vaksinerte innleggelser. Ikke på andre luftveissykdommer, som utgjør storparten av innleggelser i denne kategorien. Moralistene skyldte bare på oss uvaksinerte.
«Vitenskap er det beste når vi skal ta smittevernhensyn og andre valg som krever mye mer enn magefølelse, ideologi eller politisk ståsted», skrev Senneset i nevnte artikkel i A-magasinet. Det var nettopp solid vitenskap som manglet da vi stengte ned og massevaksinerte med et hasteutviklet produkt.
Ennå er ikke svarene skrevet, derfor bør vi tøyle skrytet om at Norge klarte seg så fint gjennom pandemien. For tilbake står vi som et splittet folk med bivirkninger. Jeg savner redaktører, journalister og helsetopper som erkjenner sin del av ansvaret.
Kan vi uvaksinerte be om et unnskyld nå? Kan vi frikjennes?
Denne artikkelen ble først publisert av hemali
Kva skjer i Raudt?
Av Svein Lund - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/kva-skjer-i-raudt/
Shutterstock
Av Svein Lund.
Nylig kom meldinga om at ein fylkestingsrepresentant for Raudt i Nordland måtte trekke seg frå gjenval etter at partileiaren hadde åtvara mot han. Den same representanten var tidligare i år pressa til å trekke seg frå landsstyret i Raudt. Ingen av gongane kunne partileiinga vise til noko galt han hadde gjort i desse verva. Brotsverket hans var at han sit i styret for Mot Dag AS, som driv nettstaden steigan.no. Denne nettstaden har etter invasjonen i Ukraina blitt utsett for ein enorm kampanje frå norske medier og politikarar, initiert av amerikansk og norsk etterretning og Forsvarets Forskningsinstitutt, med Faktisk.no som lydig reiskap. Brotsverket til Steigan er at han blant kjelder frå heile verda også har gjengitt russiske kjelder. Slikt gjør ein ikkje ustraffa når NATO er på krigsstien. Det store spørsmålet er da kvifor Raudt ønsker å delta i denne kampanja.
Les: USA lyktes med ett mesterslag i å kriminalisere all utenrikspolitisk opposisjon i Norge og ødelegge partiet Rødt
Leiinga i Raudt hevdar at steigan.no spreier falske nyheiter og konspirasjonsteoriar. Dei har aldri lagt fram noko bevis for desse påstandane. Når steigan.no har hatt over 14000 oppslag, har sjølvsagt ikkje 100 % av desse vore 100 % korrekte, det er det heller ikkje i nokon andre medier, verken NRK, Klassekampen eller Aftenposten. Ikkje minst er det ofte ikkje mogleg å seie absolutt kva sanninga er, da det er mye som ser forskjellig ut frå forskjellige synsvinklar. Ein konspirasjonsteori er ein teori om at det foregår eller har foregått ein konspirasjon eller samansverging, der nokon arbeider skjult for eit mål. Dette skjer stadig. Det nye no er at det har blitt forbode å antyde at det kan skje. Slik skal det hegemoniske bildet av verda med NATO og EU som dei gode og resten av verda som dei vonde kunne oppretthaldast. Kampanja mot steigan.no har klare parallellar til kampanja mot Wikileaks og andre som har lekt ut ubehagelige sanningar. Forskjellen er bare at Pål Steigan og samarbeidspartnarane enno ikkje er bura inne eller har vore nøydd å rømme landet. Assange, Snowden og Manning er heltar i Raudt, mens parallellane på heimebane er «persona non grata».
John Pilger: Rettferdighet for Assange er rettferdighet for alle
Eg har vore sosialist i over eit halvt hundreår. Delar av denne tida i nokre av Raudt sine forgjengarar, seinare lenge som partipolitisk uorganisert, men for det meste Raudt-veljar. 01.03.2022 tok eg skrittet og meldte meg inn i Raudt. Det var ei veke etter den russiske invasjonen i Ukraina og det som gjorde utslaget for meg var at Raudt som einaste parti sa nei til å sende norske våpen til Ukraina. Eg leste at mange i Raudt var usamde i dette og at nokre ville melde seg ut. Da fann eg ut at mitt bidrag måtte vere det motsette. Eg har lenge sympatisert med Raudt og vore utsett for ein del vervingsforsøk, og eg hadde faktisk ein illusjon om å bli ønska velkommen. Der tok eg altså feil. Det første som skjedde var at eg blei kasta ut av Facebook-gruppa «Vi som støtter Rødt», det neste at eg etter kort tid også blei kasta ut av «Aktiv i Rødt». Eg var med dette forhindra frå både å delta i og å følge med i den interne og halvinterne debatten. Eg ønska likevel å bidra og meldte meg til oppgåver der eg meinte eg hadde kunnskapar å bidra med, men forsto snart at det var det ikkje interesse for, utan at eg fikk noko konkret grunngiving. Kunne det ha noko samanheng med at ein del av innlegga mine er publisert på steigan.no eller at eg har tillatt meg å kritisere Raudt for haldninga til Ap-regjering, den einsidige satsinga på Forskjells-Norge og den vaklande NATO-motstanden?
Dette året har vi sett ei rekke eksempel på at partileiinga i Raudt vil stramme inn på partidisiplinen. Det sentrale partiapparatet skal bestemme kva medlemmane skal meine og gjøre landet rundt. Eit eksempel er at stortingsrepresentantane blei forelagt ei erklæring, der dei måtte skrive under på at dei skulle følge ikkje bare partiet sitt program og landsmøtevedtak, men også eit kvart signal frå landsstyre, sentralstyre og arbeidsutval. Ein einaste motig representant nekta å skrive under, og sa han hadde sitt mandat frå veljarane i fylket sitt, ikkje frå arbeidsutvalet i Oslo. Trulig vil medlemmane i fylket hans ikkje få lov frå sentralt til å gjennominere han om to år.
Les: – Rødt går i Arbeiderpartiets fotspor, driver ut folk som tenker annerledes
Det var Ukraina som ga utslaget til at eg meldte meg inn, men nettopp denne saka har vore årsak til nokre av dei største vonbrota. Det er sjølvsagt gledelig at Raudt sto mot presset for å sende våpen og ønske Sverige og Finland velkommen i NATO, men kor er avsløringane av at NATO har bygd opp til krig mot Russland, av kva regime som no sitt i Kiev og av USA sine planar for verdsherredømme? Dei får vi ikkje frå Raudt, da må vi ty til andre kjelder, som utskjelte steigan.no. Kor er kravet om fredsforhandlingar? I staden klappar Raudt sine stortingsrepresentantar for krigaren Zelenskyj og snakkar om Ukrainas rett å forsvare seg.
Raudt har hatt ein enorm framgang dei siste åra, både i medlemstal, røystetal og talet på stortingsrepresentantar. Det er gjort ein stor og god jobb på mange område både i og utafor Stortinget, i mange konkrete saker som betyr mye for folk i Noreg, som krav om profittfri velferd og lågare straumprisar. Men kor er dei store perspektiva på raseringa av naturen og ressursane i verda, på det veksande gapet mellom fattige og rike i verdsmålestokk, på at vi treng eit heilt nytt samfunnssystem? Dei står i det utmerka prinsipprogrammet, men i praksis druknar dei i Forskjells-Norge og flosklar som «Fordi Fellesskap Fungerer».
Eg trudde eg meldte meg inn i eit sosialistisk parti, eit demokratisk parti, eit miljøparti og eit fredsparti. No er eg ikkje lenger så sikker på at eg har gått rett.
Svein Lund, Guovdageaidnu
p.t. Raudt-medlem utan medlemsrettar
Amerikanske våpenprodusenter håver inn penger på krigen i Ukraina
Av skribent - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/amerikanske-vapenprodusenter-haver-inn-penger-pa-krigen-i-ukraina/
Krigen i Ukraina har ansporet europeiske land til å bruke hundrevis av milliarder dollar til nye våpen. Amerikanske våpenprodusenter er de «største mottakerne» av den økte etterspørselen etter våpen, ifølge en Yahoo News-rapport.
Av Kyle Anzalone, 6. november 2022
Ian Bond, direktør for utenrikspolitikk ved Senter for europeisk reform, beskrev økningen i våpenmarkedet som den høyeste siden den kalde krigen. «Dette er absolutt den største økningen i forsvarsutgiftene i Europa siden slutten av den kalde krigen,» sa han. Melissa Rossi skrev i Yahoo at amerikanske selskaper har «vært den største mottakeren» av etterspørselen.
Medlemmer av EU har planlagt å øke sine forsvarsbudsjetter med 230 milliarder dollar, ledet av Tysklands løfte om å øke militærutgiftene med 100 milliarder dollar. Ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI) får europeiske regjeringer mesteparten av våpnene sine fra amerikanske våpenprodusenter.
Den amerikanske våpenindustrien er definert av «svingdøren». «Svingdøren» refererer til fenomenet med at amerikanske militærrepresentanter pensjonerer seg og tar jobber i styrene til selskaper som produserer våpen. Nåværende forsvarsminister Lloyd Austin var general før han trakk seg og ble med i styret i Raytheon. Etter en kort periode som våpendirektør, leder Austin nå Pentagon og hjelper til med å utforme USAs utenrikspolitikk. Austins forgjengere, Jim Mattis og Esper, satt også i styret for våpenprodusenter.
USA er verdens største våpenselger, og distribuerer 39% av verdens våpen fra 2017-2022. Amerikanske selskaper sto for over halvparten av alle våpensalg i Europa. SIPRI-rapporter viser at Nederland, Storbritannia, Polen og Frankrike lister USA som deres toppdestinasjon for våpen, med Amsterdam som bruker 94 prosent av anskaffelsesbudsjettet på amerikanske selskaper.
Pieter Wezeman, seniorforsker ved SIPRI Arms and Military Expenditure Programme, fortalte Yahoo: «Alle europeiske land har planer om å øke sine militære utgifter veldig betydelig, og å øke sine kjøp av våpen som en del av det.»
Våpensalget viser ingen tegn til å bremse opp. Bulgarias lovgivende forsamling godkjente en plan om å kjøpe 70 av Lockheed Martins F-16 for 1,3 milliarder dollar. I forrige uke godkjente det amerikanske utenriksdepartementet et missilsalg på 500 millioner dollar til Finland. William Hartung, en analytiker ved Quincy Institute for Responsible Statecraft, fortalte Yahoo at våpensalget «vokser raskt.»
Washington har sagt at de vil støtte Ukraina så lenge det tar, og planlegger ikke å presse Kiev til å søke en diplomatisk slutt på krigen. En utvidet konflikt forventes å være en stor velsignelse for amerikanske våpenprodusenter.
Vestlige sanksjoner mot Russland vil hindre mange tidligere stater i Warszawa-pakten og Sovjetunionen fra å forsyne og oppgradere sine våpen fra Sovjet-tiden. Den Washington-ledede økonomiske krigen mot Moskva vil tvinge de østeuropeiske statene til å kjøpe nye våpen nå; mange vil bli laget i USA.
I tillegg planlegger USA og landets allierte å bruke titalls milliarder på å be-væpne Ukraina for å bekjempe Russland. En tverrpartigruppe av amerikanske lovgivere forsøker å få vedtatt en ny lov om bevilgning på 50 milliarder dollar til Kiev.
American Arms Makers Are Cashing in on the War in Ukraine
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Om Kyle Anzalone
Kyle Anzalone er nyhetsredaktør for Libertarian Institute, meningsredaktør for Antiwar.com og medvert for Conflicts of Interest med Will Porter og Connor Freeman.
Kommentar:
I mange europeiske land gikk over halvparten av de siste militære utgiftene til amerikanske våpenprodusenter. Norge brukte 83 % til amerikanske kjøp, Storbritannia 77 %, Italia 72 % og Nederland brukte 95 % på amerikanskproduserte våpen i perioden fra 2017 til 2021, ifølge Stockholm International Peace Research Institute (SIPRI), og den totale europeiske våpenimporten som hoppet opp med 19 prosent i løpet av den tidsrammen fra de foregående fem årene. Og det var før Europas nylige våpenkjøpsfest.
Her er de største våpenprodusentene i USA og deres største aksjonærer:
PS:
Kongsberggruppen får milliardkontrakt med den amerikanske hæren
Er du klar for en ny lockdown?
Av Eirik Værnes - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/er-du-klar-for-en-ny-lockdown/
Vi ble fortalt hvem vi kunne møte, hvor mange, og hvor. Vi ble bedt om å holde avstand og bruke munnbind ute blant mennesker. Vi ble bedt om å ta vaksiner for å hindre spredning av sykdom. Vi skulle gjøre det for de eldre og de sårbare.
Av Eirik Værnes.
Sjokkeffekten
Det er to og et halvt år siden verden stengte ned. Myndighetene har senere snakket om at de ville skape en sjokkeffekt da de kunngjorde nyheten den 12. mars. Helsedirektør Bjørn Guldvog sa at det nok var hans beslutning å innføre en samlet tiltakspakke da landet stengte ned. «Jeg mente nok at det var nødvendig for å få «sjokkeffekten» som tydeliggjorde betydningen,» sa han i et intervju med Koronakommisjonen om nedstengingen. Det er kanskje vanskelig å huske helt sikkert. Spesielt med så mange små, gule lapper som har forsvunnet.
Etter to uker åpnet skolene og barnehagene opp med nye retningslinjer. Håndvask, avstand og spriting av overflater ble en del av hverdagen. Nå skulle vi hilse med albuen, med hånden på hjertet eller gi en fist-bump hvis vi følte oss kule nok. De som kunne, hadde hjemmekontor, og møter foregikk på teams. Hygiene var i fokus.
Få turte å stille spørsmålstegn ved det som skjedde. Sjokket hadde hatt en effekt.
Assisterende helsedirektør Espen Rostrup Nakstad ble Norges ledestjerne under krisetiden. Hele landet kunne speile seg i hans bekymrede uttrykk og finne trøst – selv om svarene ofte var litt uklare og tåkete. Men ekspertene kunne i hvert fall berolige oss med at så snart vaksinen kom ville ting bli bedre. Den var vår vei ut av pandemien. Vi måtte bare holde ut litt til, følge retningslinjene og ha tillit. Nakstad var også styremedlem og aksjonær i smittevernselskapet EpiGuard. EpiGuard hadde en omsetning på 4,8 millioner kroner i 2019. I 2020, under koronaen, omsatte selskapet for 99,9 millioner kroner.
I kollektivtrafikken ble det satt opp klistremerker med god avstand som fortalte hvor man skulle stå, og dørene åpnet seg automatisk for at passasjerene ikke skulle overføre viruset gjennom berøring. De aller fleste satt med munnbind og holdt minst én meters avstand til andre reisende. De som ikke brukte munnbind fikk stygge blikk og ble fra tid til annen kjeftet på av passasjerer med stirrende øyne som brølte uforståelige ord bak masken.
Retningslinjene hadde lite med helse å gjøre. Noen fisket opp et blått munnbind fra lomma som de hadde med seg på alle turer til butikken eller på t-banen. Andre trakk skjerfet opp over munnen om vinteren. Alt gikk, så lenge man dekket over kilden til den dødelige sykdommen. Den livsfarlige overføreren av smitte: munnen.
Munnen er tilfeldigvis også den delen av kroppen de fleste mennesker bruker for å formidle sine tanker og til å kommunisere med andre. Og på den måten var det en merkelig visuell symbolikk i tiltaket.
Samtidig som verden reagerte på en helt normal måte overfor et virus med en generell dødelighet på 0,12% – 0,0022 % for dem under 39 år – så var det noen som ble rammet hardere av pandemien enn andre. Ikke av viruset, men av tiltakene.
Nødtelefonen Mental helse registrerte en økning på 101 prosent når det gjaldt selvmord mellom januar og juni 2020, sammenlignet med den samme perioden året før. Nærmere 350 prosent flere hadde selvmordstanker. Kirkens SOS hadde fått mer enn 5000 telefoner fra unge under 18 år fra Norge ble stengt 12. mars til 21. mai. Halvparten hadde selvmordstanker, skrev TV2 i juni 2020.
På skoler måtte elever sprite hendene på vei inn i klasserommet hvor pultene var plassert med minst én meters avstand i forhold til hverandre. Elevene skulle ikke klemme hverandre og lekene måtte være korona-vennlige, altså ikke innebære fysisk kontakt. Det ble brukt fargekoder for å signalisere hvor farlig situasjonen var, og skoler og barnehager gjorde endringer utifra om de var på grønt, gult eller rødt nivå. Foreldre fikk ikke lov å komme inn i skolebygget.
I tillegg til den emosjonelle belastningen, som for noen barn resulterte i frustrasjons- og sinneutbrudd, fikk mange utslett og tørre hender med sprekker som følge av den overdrevne bruken av håndsprit. I noen land, som for eksempel Tyskland, måtte elever ha på seg munnbind i skoletiden. Øyebetennelse forekom oftere på grunn av bakteriene som samlet seg i munnbindene.
Da Statsministeren, Helseministeren, Helsedirektøren, direktøren for FHI og assisterende direktør for Helsedirektoratet sto på podiet og talte til befolkningen var fokuset på hva man måtte unngå å gjøre. Ikke komme for nærme hverandre, unngå sosiale sammenkomster, bruke håndsprit, bruke munnbind. Vi gjorde alt dette mens vi ventet på en vaksine. For det var den som var løsningen.
Det var ingen av dem som nevnte hva sollys og D-vitamin kunne gjøre for å styrke immunforsvaret, eller de helsemessige fordelene ved et sunt kosthold og mosjon. Eller at det fantes mange troverdige og fagfellevurderte studier, som viste den positive effekten legemiddelet ivermektin hadde på koronavirus.
Vaksinen var den eneste løsningen på pandemien. Det var et kappløp uten like, mellom Moderna, Pfizer, Johnson & Johnson, AstraZeneca og andre selskaper som ville komme verden til unnsetning, og samtidig tjene en god del penger.
Den eneste redningen
Så kom den. Redningen. Det var lange køer utenfor vaksinesentrene. På skolene ble elevene oppfordret til å ta vaksinen. Lærerne skulle «ta en prat» med de som ikke ønsket det, og elever meldte om et enormt press. Gymsalene ble tatt i bruk for å sette disse skuddene.
Statsminister Erna Solberg kalte det «en borgerplikt» å ta vaksinen.
Sykepleiere og hjelpepleiere opplevde å bli omplassert eller i verste fall miste jobben hvis de ikke ville vaksinere seg.
Å si høyt at du ikke hadde tatt vaksinen kunne bety sosialt selvmord. Familier ble splittet, vennegjenger oppløst.
Det var med andre ord allerede mange grunner til å ta den. Som en ekstra motivasjon til de skeptiske ville regjeringen innføre et sertifikat for de vaksinerte. Dette sertifikatet skulle gi de vaksinerte friheten til å bevege seg hvor de ville.
Vaksinen skulle hindre smitte og beskytte mot sykdom, den skulle være trygg og effektiv. Men det ble tydelig etter hvert at det ikke alltid var tilfellet. Mange som tok den fikk bivirkninger, noen av dem alvorlige, og vaksinerte kunne også få korona og smitte andre.
Digitale sertifikater gir deg friheten du lengter etter
Noen begynte å rynke på brynene først da myndighetene ville forlenge muligheten for å ta i bruk koronasertifikatet, og høringsforslaget hadde formuleringer som:
«Dersom et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom har oppstått, kan departementet i forskrift bestemme at personer som ikke er vaksinert må oppholde seg innenfor bestemte områder, skal nektes deltakelse i organisert samvær med andre, for eksempel i barnehage, skole, møter eller kommunikasjonsmidler, eller at de må ta nødvendige forholdsregler. Dersom det i slike situasjoner er nødvendig å vaksinere befolkningen eller deler av den med en gang for at folkehelsen ikke skal bli vesentlig skadelidende, kan Helsedirektoratet påby vaksinering eller de nevnte tiltakene.»
Skulle vaksinering bli et krav for å møte andre, reise på offentlig transport, gå på skole eller jobb?
12. februar 2022 opphevet regjeringen alle smitteverntiltakene, og etterhvert ble fokuset på korona mindre.
Men selv om smitteverntiltakene opphørte, klarte ikke regjeringen å gi helt slipp på pandemien. Koronasertifikatet var fortsatt under planlegging. Omtrent samtidig som tiltakene ble opphevet, la Helse- og omsorgsdepartementet ut et forslag om forlengelse av bruken av koronasertifikatet på høring. Fristen for å sende inn høringssvar var 4. mars, og allerede 22. februar hadde det kommet inn 13.831 høringssvar. De aller fleste av disse var negative til forslaget. I juni 2022 vedtok Justiskomiteen at bruken av koronasertifikatet skulle forlenges. Regjeringens mulighet til å ta i bruk koronasertifikatet, og alt det vil innebære av begrensning i vanlige folks hverdag, gjelder foreløpig frem til sommeren 2023.
Det samme gjelder EUs digitale koronasertifikater. De ble forlenget i ett år, fra og med 30. juni 2022. Reglene for EUS sertifikat gjelder kun bruk av sertifikatene for reiseformål. «Medlemslandene skal fremdeles kunne fatte vedtak på egenhånd om eventuell nasjonal bruk av sertifikatene, som for eksempel i forbindelse med adgang til restauranter og arrangementer,» står det på regjeringen.no.
Når koronavaksinene ikke hjelper mot smitte, blir et koronasertifikat meningsløst. Folket har ikke lyst på det og splittelsen det fører til. Allikevel holder myndigheter verden over fast.
Media: stigende smittetall, synkende troverdighet
Under hele nedstengingen har media fungert som talerør for myndighetene, og istedenfor å prøve å berolige har de servert sentralstimulerende skrekkhistorier til en befolkning som har blitt stadig mer avhengig av frykt.
Den stadige skremmingen med smittetall og den konstante gjentakelsen av reglene man skulle følge for å beskytte seg mot smitte, førte til OCD-lignende oppførsel. Frykten for å berøre gjenstander når man gikk rundt i butikker eller reiste med kollektivtrafikk, og bruk av hansker og munnbind for å beskytte seg.
Allikevel virket det ikke som bruken av munnbind var noe annet enn lydighet overfor myndighetene. Samme dag som påbudet ble opphevet, var Oslo nær sagt fri for munnbind. De dekket ikke lenger folks munner, selv om de fortsatt lå på bakken, rundt søppelkasser, og flytende i rennesteiner på vei til havet.
Restriksjonene er nesten glemt. De henger bare igjen som vaner, og viser seg i fist-bumpene man gir en kollega eller hånden man tar til hjertet istedenfor å tilby et solid håndtrykk. I byene går folk like tett som før, uten å mentalt måle avstanden til menneskene i nærheten. Men frykten ligger rett under overflaten. Klar til å hoppe frem igjen hvis autoritetene gir kommando.
Med ujevne mellomrom forteller avisene om nye varianter. Som for å holde oss i spenning.
En gang i blant kommer det også oppslag om nye sykdommer og virus. Vil det bli like ille som koronapandemien? Med skrekkblandet fryd sikler leserne over avisforsidene. Skal de putte munnbind på oss nå? Vil de true oss med straff hvis vi ikke er lydige? Og samtidig tilby oss frelse så lenge vi følger reglene? Skal en ny Bent Høie vifte med sin meterlange målestokk og be oss holde avstand? Lukke oss inne i hjemmene kun med tilgang til Netflix og hjemlevering fra butikken og Vinmonopolet? Man må jo ta vare på helsen.
BA.4 og BA.5 har truet med å slå til gjennom sommeren. Nå er det BF.7 som skaper bekymring. FHI mener det er sannsynlig at Norge får en ny bølge. Og det har virket mest som et forsøk på å holde frykten vedlike. Men en serie med artikler har gitt grunn til virkelig bekymring.
Kjerkol på banen
Noen av de skumleste medieoppslagene inkluderer helseministeren vår. Bent Høie sendte ballen videre til Ingvild Kjerkol som tok den ivrig imot. Hun vil score noen mål for globalistene. I tråd med tankegangen i høringsforslaget til Helse- og omsorgsdepartementet sår hun frøet til en ny tanke rundt hvordan man behandler sykdom og tar vare på befolkningen: akutt vaksinasjon.
Hva ser hun for seg?
Myndighetene har kastet millioner med vaksinedoser, men foreslår allikevel å kjøpe nye for 2 milliarder kroner. Som et «krise-lager» i tilfelle det vil bli behov for «akutt vaksinasjon».
I en artikkel på TV2, datert 9. november 2022, snakker hun fortsatt om smitteverntiltak.
Det er faktisk en mulighet for nye tiltak. Vil vi det?
Om et nytt, dødelig virus skulle komme og true oss, vil mekanismene som kan lede oss inn i et totalitært system allerede være på plass. I form av det mest meningsløse tiltaket som ble tatt i bruk: koronasertifikatet.
Kanskje det neste viruset kan levere det koronaviruset aldri klarte å levere: mennesker som falt døde om i gatene. Overfylte sykehus. Koronaviruset skapte – med god hjelp fra myndighetene og media – hysteri. Om frykten blir stor nok, kan vi få ekte panikk. Sånn kan myndighetene få gjennom sine planer om kontroll.
Kanskje koronasertifikatet gir mening nå?
Rett under overflaten
Hvis verdens helsemyndigheter erklærer et nytt virusutbrudd for en global helsekrise og bestemmer seg for å stenge ned verden på nytt, hvordan vil folk reagere denne gangen? Vil de være like lydige som sist, eller vil de stille spørsmål ved tiltakene og restriksjonene? Vil de få tid til å tenke over hva den mest hensiktsmessige måten å reagere på er eller vil også denne nedstengingen skape en sjokkeffekt?
Kanskje neste virus har en slagkraft som feier vekk all opposisjon. Med økende matpriser og strømkrise, og kanskje til og med mangel på mat, kan byrden bli for stor. Når problemene allerede tårner seg opp er det kanskje lettere å godta myndighetenes forslag til løsninger på kriser, uansett hvor lite fornuftige de måtte være ved nærmere ettertanke.
Derfor er noe av det viktigste vi kan gjøre nå å snakke om det som foregår i mediebildet, og bevisstgjøre oss selv og andre. Se muligheten for nye nedstenginger og tiltak som ikke har til hensikt å løse problemer, men tvert imot skaper lidelse. Kanskje er det viktigere enn noen gang før, å være våken overfor hva som skjer rundt oss. Selv om samfunnet tilsynelatende er åpent, så ligger frykten rett under overflaten. Og mekanismene for å ta tak i denne frykten og bruke den for å ta kontroll er allerede på plass.
Men ved å være føre var, unngår man å bli sugd inn i en hysterisk krise, og kan istedenfor ta valg som gir mening og er konstruktive, for en selv og samfunnet som helhet.
Hvordan vil neste krise ramme oss, og er vi klare? Skal vi bruke fornuften eller skal vi la instinktiv frykt herske?
https://www.vg.no/nyheter/i/41koqG/guldvog-om-12-mars-nedstengingen-ville-ha-sjokkeffekt
https://www.nrk.no/nyheter/solberg_-vaksinering-er-en-borgerplikt-1.15664980
https://hemali.no/siste/sostrene-ble-oppsagt-i-helsevesenet-na-blir-det-rettssak/
https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Saker/Sak/?p=88896
https://www.ba.no/nakstad-frykter-ny-koronavariant-kan-lure-immunsystemet/s/5-8-2063344
https://www.dagbladet.no/nyheter/kaster-millioner-kjoper-nye/77505916
https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/dette-skal-til-for-at-hun-innforer-strenge-tiltak/15257584/
York Universitet: Biodiversiteten til Europas pattedyr er enda rikere enn for 8000 år siden
Av red./KAJ - 11. november 2022
https://steigan.no/2022/11/york-universitet-biodiversiteten-til-europas-pattedyr-er-enda-rikere-enn-for-8000-ar-siden/
En ny studie som sammenligner det biologiske mangfoldet til ville pattedyr i Europa for 8000 år siden med nåtiden, har funnet ut at flere arter har oppstått enn har gått tapt på kontinentet.
Studien, publisert i Global Change Biology og ledet av University of York, fant at nylig artsgjenoppretting og introduksjon av ikke-innfødte arter har økt mangfoldet med tilsvarende eller mer i mange europeiske regioner, til tross for tap av habitat og lokal utryddelse i mange områder.
Redaksjonen i Sott.net har kommentert noe av innholdet i artikkelen i deres publisering av den:
Kommentar: Legg merke til hvor mange påstander om «utryddelse» som senere har vist seg å ha vært falsk alarm, som her: Et annet «utdødd» dyr funnet i live, denne gangen er det Galápagos-skilpadden
«Hvis dagens momentum for bevaring og rewilding-prosjekter fortsetter, sammen med prosjekter for å gjeninnføre pattedyr som en gang ble drevet fra Europas elver, skoger og fjell – som ulv, bever og gaupe – er det potensiale for å øke mangfoldet utover nivåene som ble sett for 8000 år siden i de fleste regioner», sier forskerne.
Kommentar: Er det klokt å prøve å gjøre det? Er mer biologisk mangfold alltid bra? Hva med livskvaliteten hvis mennesker må lide for å nå disse målene?
«Mens noen øypattedyr nå er utryddet, har bare to arter som streifet rundt på fastlandet for 8000 år siden gått tapt permanent globalt – Aurochs (en vill versjon av ku) og europeisk vill-esel.
Dr. Jack Hatfield fra Leverhulme Center for Anthropocene Biodiversity ved University of York, sier: «Selv om studien vår ikke ser på gevinster og tap i antall dyr innen arter, gir den en håpefull visjon for fremtiden. Det store flertallet av Europas pattedyr er fortsatt her, og hvis løftene om å gi mer land til naturen blir opprettholdt, kan nivået av biologisk mangfold øke utover nivåene våre forfedre opplevde.»
Kommentar: Dette bringer tankene til Storbritannias [og flere land red anmrk.] regjeringer ganske uhyggelig forvirrende agenda som vil at bønder skal legge produktivt jordbruksland brakk midt i voksende matmangel: Englands bønder skal betales for å la jordbruksland bli “vilt”, til tross for skyhøye matkostnader og forsyningsproblemer
«Mange studier har vist store nedganger i enkelte populasjoner, så det er overraskende hvor godt naturen kan tilpasse seg menneskeskapte endringer i regional skala.
Medforfatter av studien, professor Chris Thomas, direktør for Leverhulme Center for Anthropocene Biodiversity, la til, «selv om det ikke er mulig å få tilbake det naturlige miljøet til slik det var for 8000 år siden, er ikke alle endringer dårlige og vår studie fremhever muligheten for en positiv fremtid for vårt forhold til Europas pattedyr.»
«Studien sammenlignet dagens data med data fra arkeologiske registreringer som identifiserte tilstedeværelsen av pattedyr for 8000 år siden, da det bare var anslagsvis fem millioner mennesker på planeten og gryende landbruk spredte seg over Europa.
Forskerne valgte denne tidsperioden som et sammenligningspunkt da klimaet nylig hadde blitt mer stabilt, noe som gjorde det lettere å skille mellom menneskeskapte påvirkninger på arter og naturlig forekommende endringer. Arter som hårete neshorn og mammuten hadde allerede forsvunnet på slutten av siste istid.
Forskerne understreker at selv om studien deres tegner et håpefullt bilde for Europas pattedyr, er det ikke sikkert at det samme er tilfelle i andre deler av verden hvor rask ødeleggelse av habitat finner sted.»
Mer informasjon: Jack H. Hatfield et al, Lost, gained, and regained functional and phylogenetic diversity of European mammals since 8000 years ago, Global Change Biology (2022). DOI: 10.1111/gcb.16316
Informasjon om publikasjonen: Global Change Biology