Nyhetsbrev steigan.no 11.10.2022
Dokumenter: Sprengninga av Krimbrua ble planlagt av britisk etterretning
PayPal-fiaskoen var ingen tilfeldig ulykke
Terror mot Krim-broen tvinger Russland til å slippe løs Shock’n Awe
På vei mot et sosialt kredittsystem?
Hvorfor havnet Sigmund i høyrisikofengsel?
Babyer dør etter å ha drukket morsmelk fra «fullvaksinerte» mødre
Jeffrey Sachs: – Stans stedfortrederkrigen i Ukraina eller opplev «Armageddon»
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Iran og prestekastens statskapitalisme
Dokumenter: Sprengninga av Krimbrua ble planlagt av britisk etterretning
Av skribent - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/dokumenter-sprengninga-av-krimbrua-ble-planlagt-av-britisk-etterretning/
Den hemmelige britiske etterretningens komplott for å sprenge Krimbrua avsløres i interne dokumenter og korrespondanse innhentet eksklusivt av The Grayzone.
Grayzone har fått en presentasjon fra april 2022 utarbeidet for senior britiske etterretningsoffiserer som har utarbeidet en forseggjort plan for å sprenge Krims Kerch-bro med involvering av spesialtrente ukrainske soldater. Nesten seks måneder etter at planen ble sirkulert, ble Kertsjbrua angrepet i en selvmordsbombing 8. oktober, tilsynelatende overvåket av Ukrainas SBU etterretningstjenester.
Detaljerte forslag for å gi «dristig» støtte til Kievs «maritime raiding-operasjoner» ble utarbeidet på forespørsel fra Chris Donnelly , en senior etterretningsoperatør fra den britiske hæren og en høytstående NATO-rådgiver. Den omfattende planens kjernekomponent var «ødeleggelse av broen over Kerchstredet.»
Dokumenter og korrespondanse som plottet operasjonen ble gitt til The Grayzone av en anonym kilde.
Lastebilbombingen av Kertsjbrua skilte seg operasjonelt fra plottet skissert der. Likevel understreker Storbritannias åpenbare interesse for å planlegge et slikt angrep NATO-maktenes dype involvering i Ukrainas proxy-krig. På nesten nøyaktig tidspunktet da London angivelig saboterte fredssamtaler mellom Kiev og Moskva i april i år, var britiske militære etterretningsoperatører i ferd med å utarbeide tegninger for å ødelegge en stor russisk bro krysset av tusenvis av sivile per dag.
Veikartet ble produsert av Hugh Ward , en britisk militærveteran. En rekke strategier for å hjelpe Ukraina til å «utgjøre en trussel mot russiske marinestyrker» i Svartehavet er skissert. De overordnede målene er angitt å ha som mål å «degradere» Russlands evne til å blokkere Kiev, «erodere» Moskvas «krigsevne» og isolere russiske land- og maritime styrker på Krim ved å «nekte gjenforsyning til sjøs og over land via Kertsj-broen».
Les hele planen: Support for Maritime Raiding Operations – Proposal
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
PayPal-fiaskoen var ingen tilfeldig ulykke
Av skribent - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/paypal-fiaskoen-var-ingen-tilfeldig-ulykke/
PayPal sendte 8. oktober ut en oppdatering til sine vilkår for bruk, eller akseptabel brukspolicy (AUP). Den inkluderte et sjokkerende tillegg. Den forbeholdt seg retten til å konfiskere $2500 fra folks kontoer hvis de sprer «feilinformasjon». Det var en klar kunngjøring av det mange allerede mistenkte: PayPal har vervet seg til informasjonskrigen. Dette skriver Jeffrey A. Tucker i The Epoch Times.
Dette kommer uker etter at PayPal blokkerte flere viktige kontoer i Storbritannia, inkludert Toby Youngs personlige konto, Free Speech Union og DailySceptic. Dette er enormt viktige arenaer for den engelsktalende verden for å motvirke COVID-propagandafortellingen. Det var ingen tilfeldighet at de ble angrepet.
Etter globale protester og nyhetsdekning fra alternative kilder, ga PayPal etter og gjenopprettet kontoene deres uten forklaring.
På samme måte strømmet det inn protester over hele verden om PayPals nye policy. Twitter fyltes opp med kunngjøringer fra folk som avsluttet kontoene sine.
Dagen etter snudde PayPal sjøl trill rundt og hevdet at forbudet mot «feilinformasjon» bare var en feil.
«En AUP-melding ble nylig utgitt ved en feil som inkluderte feil informasjon,» sa en talsperson til Epoch Times. «PayPal bøtlegger ikke folk for feilinformasjon, og dette språket var aldri ment å bli satt inn i vår policy.»
PayPal hevdet med andre ord at deres retningslinjer for feilinformasjon i seg sjøl var feilinformasjon!
Det er svært sannsynlig at brukerens protest – og et stort salg av PayPal-aksjer – gjorde den avgjørende forskjellen. Mange jublet, men faktisk er dette ekstremt urovekkende. Vi kan ikke leve i en verden der våre grunnleggende rettigheter, personvern og friheter alltid henger på vei og er avhengig av Twitter-baserte protester for å få dem anerkjent.
Terror mot Krim-broen tvinger Russland til å slippe løs Shock’n Awe
Av Pepe Escobar - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/terror-mot-krim-broen-tvinger-russland-til-a-slippe-los-shockn-awe/
Den vestlige fortellingen om et «tapende Russland» har nettopp blitt desimert av Moskvas blitzkrieg mot Ukraina og landets utenlandsstøttede terroroperasjoner.
Av Pepe Escobar. The Cradle, 10. oktober 2022
Terrorangrepet på Krymskiy Most – Krimbroen – var det velkjente strået som brakk den eurasiske kamelens rygg.
Russlands president Vladimir Putin oppsummerte det presist: «Dette er et terrorangrep som tar sikte på å ødelegge den kritisk viktige sivile infrastrukturen i Russland.»
Lederen for den russiske etterforskningskomiteen, Alexander Bastrykin, bekreftet ansikt til ansikt med Putin at Terror on the Bridge ble utført av SBU – ukrainske spesialtjenester.
Bastrykin fortalte Putin: «Vi har allerede etablert ruten til lastebilen, der eksplosjonen fant sted. Bulgaria, Georgia, Armenia, Nord-Ossetia, Krasnodar … Transportørene er identifisert. Ved hjelp av agenter fra FSB klarte vi å identifisere mistenkte.»
Russisk etterretning lekket viktig informasjon til militærkorrespondent Alexander Kots. Lasten ble bestilt av en ukrainsk statsborger: eksplosiver pakket på 22 paller, i filmruller under plastfolie, ble sendt fra Bulgaria til den georgiske havnen Poti. Etterpå ble eksplosivene lastet på en lastebil med utenlandske bilskilt og fortsatte over land til Armenia.
Klarering ved grensen mellom Armenia og Russland gikk glatt – i henhold til reglene i den eurasiske tollunionen (både Russland og Armenia er medlemmer av Den eurasiske økonomiske union, eller EAEU). Lasten unngikk tydeligvis oppdagelse gjennom røntgensystemet. Denne ruten er standard for lastebil-sjåfører som reiser til Russland.
Lastebilen kjørte deretter inn i Georgia igjen og krysset grensen til Russland igjen, men denne gangen gjennom kontrollpunktet Øvre Lars. Det er det samme som brukes av tusenvis av russere som flykter fra delvis mobilisering. Lastebilen havnet i Armavir, hvor eksplosivene ble overført til en annen lastebil, under ansvar av Mahir Yusubov: sjåføren som kom inn over Krim-broen som kommer fra det russiske fastlandet.
Veldig viktig: transporten fra Armavir til en leveringsadresse i Simferopol skulle ha skjedd 6.-7. oktober: det vil si tidsbestemt til president Putins fødselsdag, fredag den 7. oktober. Av en eller annen uforklarlig grunn ble det utsatt en dag.
Føreren av den første lastebilen vitner allerede. Yusubov, sjåføren av den andre lastebilen – som eksploderte på broen – var «blind:» han hadde ingen anelse om hva han hadde med seg, og er død.
For det første: Dette var ikke en standard selvmordsbombing i ISIS-stil – den foretrukne tolkningen i kjølvannet av terrorangrepet.
For det andre: Pakkingen av sprengstoffet fant etter all sannsynlighet sted i Bulgaria. Det, som russisk etterretning kryptisk har antydet, indikerer involvering av «utenlandske spesialtjenester».
På dette stadiet er to konklusjoner avgjørende
Det som har blitt avslørt offentlig av russisk etterretning forteller bare en del av historien. En glødende vurdering mottatt av The Cradle fra en annen russisk etterretningskilde er langt mer spennende.
Minst 450 kilo sprengstoff ble brukt i eksplosjonen. Ikke på lastebilen, men montert inne i selve brospennet. Den hvite lastebilen var bare et lokkedue fra terroristene «for å skape en luftspeiling av årsak og virkning.» Da lastebilen nådde punktet på broen der eksplosivene ble montert, fant eksplosjonen sted.
Ifølge kilden fortalte jernbaneansatte etterforskerne at det var en form for elektronisk kapring; terroroperatørene tok kontroll over jernbanen slik at toget som fraktet drivstoff fikk en ordre om å stoppe på grunn av et falskt signal om at veien foran var trafikkert.
Bomber montert på brospennene var en arbeidshypotese som i stor grad ble diskutert i russiske militære kanaler i helgen, samt bruk av undervannsdroner.
Til slutt kunne den ganske sofistikerte planen ikke følge den nødvendige stive timingen. Det var ingen justering på avstanden mellom de monterte sprengladningene, den passerende lastebilen og drivstofftoget stoppet i sporene. Skaden var ikke stor, og lett og begrense. Ladninger/lastebil-kombinasjonen eksploderte i ytre høyre felt av veien. Skadene var bare på to deler av ytre kjørefelt, og ikke mye på jernbanebroen.
Til slutt ga Terror on the Bridge en kort, pyrrhos-aktig PR-seier – behørig feiret over hele det kollektive Vesten – med ubetydelig praktisk suksess: overføring av russisk militær last med jernbane ble gjenopptatt på omtrent 14 timer.
Og det bringer oss til nøkkelinformasjonen i den russiske kildens etterretnings-vurdering: whodunnit – hvem gjorde det?
Det var en plan fra britiske MI6, sier denne kilden, uten å gi ytterligere detaljer. Han utdyper at russisk etterretning, av flere grunner, skygge-spiller som «utenlandske spesialtjenester».
Det er ganske talende at amerikanerne skyndte seg å etablere plausibel benektelse. Den velkjente «ukrainske regjeringsrepresentanten» fortalte CIAs talerør, The Washington Post, at SBU gjorde det. Det var en direkte bekreftelse på en Ukrainska Pravda-rapport basert på en «uidentifisert tjenestemann innenfor politimyndighetene.
Den perfekte røde – tredelte linjen
Allerede i helgen var det klart at den ultimate røde linjen var krysset. Den russiske opinionen og mediene var rasende. For all sin status som et teknisk vidunder, representerer Krymsky Most ikke bare kritisk infrastruktur; den er det visuelle symbolet på Krims retur til Russland.
Dessuten var dette et personlig terrorangrep på Putin og hele det russiske sikkerhetsapparatet.
Så vi hadde, i rekkefølge, ukrainske terrorister som sprengte Darja Duginas bil i en forstad til Moskva (de innrømmet det); Amerikanske/britiske spesialstyrker (delvis) som sprengte Nord Stream og Nord Stream 2 (de innrømmet og trakk det deretter tilbake); og terrorangrepet på Krymsky Most (nok en gang: innrømmet, deretter trukket tilbake).
For ikke å nevne beskytningen av russiske landsbyer i Belgorod, NATO som leverer langtrekkende våpen til Kiev, og den rutinemessige henrettelsen av russiske soldater.
Darya Dugina, Nord Streams og Krim Bridge gjør det til en tredelt krigshandling. Så denne gangen var responsen uunngåelig – ikke engang å vente på det første møtet siden februar i det russiske sikkerhetsrådet, som var planlagt etter-middagen 10. oktober.
Moskva lanserte den første bølgen av russisk Shock’n Awe, uten engang å endre statusen til Den spesielle militære operasjonen (SMO) til antiterror-operasjon (CTO), med alle dens alvorlige militære/juridiske implikasjoner.
Tross alt, selv før møtet i FNs sikkerhetsråd, sto den russiske opinionen massivt bak å ta av seg hanskene. Putin hadde ikke engang planlagt bilaterale møter med noen av medlemmene. Diplomatiske kilder antyder at beslutningen om å la hammeren falle, allerede var tatt i løpet av helgen.
Shock’n Awe ventet ikke på kunngjøringen av et ultimatum til Ukraina (som kan komme om noen dager); en offisiell krigserklæring (ikke nødvendig); eller til og med kunngjøre hvilke «beslutningssentre» i Ukraina som vil bli rammet.
Lynnedslaget, de facto metastasering av SMO til CTO, betyr at regimet i Kiev og de som støtter det, nå anses som legitime mål, akkurat som ISIS og Jabhat al-Nusra under Anti-Terror Operation (ATO) i Syria.
Og endringen av status – nå er dette en reell krig mot terror – betyr å avslutte alle deler av terrorismen, fysisk, kulturell, ideologisk, er den absolutte prioriteten, og ikke sikkerheten til ukrainske sivile. Under SMO var sikkerheten til sivile viktigst. Selv FN har blitt tvunget til å innrømme at i løpet av syv måneder med SMO har antallet sivile tap i Ukraina vært relativt lavt.
‘Kommandør Armageddon’ entrer scenen
Ansiktet til russisk Shock’n Awe er den russiske sjefen for luftfartsstyrkene, general Sergey Surovikin: den nye øverstkommanderende for den nå helt sentraliserte SMO/CTO.
Spørsmål ble stilt non-stop: hvorfor tok ikke Moskva denne beslutningen helt tilbake i februar? Vel, bedre sent enn aldri. Kiev lærer nå at de yppet med feil fyr. Surovikin er allment respektert – og fryktet: hans kallenavn er «General Armageddon.» Andre kaller ham «Cannibal.» Den legendariske tsjetsjenske presidenten Ramzan Kadyrov – også generaloberst i det russiske militæret – hyller Surovikin overdådig som «en ekte general og kriger, en erfaren, viljesterk og fremsynt kommandant».
Surovikin har vært sjef for de russiske luftfartsstyrkene siden 2017; ble tildelt tittelen Helt av Russland for sin no-nonsense ledelse av den militære operasjonen i Syria; og hadde erfaring på bakken i Tsjetsjenia på 1990-tallet.
Surovikin er Dr. Shock’n Awe med full carte blanche. Det førte til og med til tomme spekulasjoner om at forsvarsminister Sergei Shoigu og sjef for generalstaben Valery Gerasimov ville bli fjernet eller tvunget til å trekke seg, som spekulert av Wagner-gruppen i Telegram-kanalen Grey Zone.
Det er fortsatt mulig at Shoigu – mye kritisert for nylige russiske militære tilbakeslag – til slutt kan bli erstattet av Tula-guvernør Alexei Dyumin, og Gerasimov av nestkommanderende for bakkestyrkene, generalløytnant Alexander Matovnikov.
Det er nesten irrelevant: alle øyne er på Surovikin.
MI6 har noen velplasserte muldvarper i Moskva, relativt sett. Britene hadde advart Ukrainas president Volodymyr Zelensky og generalstaben om at russerne ville lansere et «varselangrep» førstkommende mandag.
Det som skjedde var ikke noe «varselangrep», men en massiv offensiv med over 100 cruisemissiler avfyrt «fra luft, sjø og land», som Putin bemerket, mot ukrainske «energi-, militærkommando- og kommunikasjonsfasiliteter».
MI6 bemerket også at «neste skritt» vil være fullstendig ødeleggelse av Ukrainas energiinfrastruktur. Det er ikke et «neste skritt:» det skjer allerede. Strømforsyningen er helt borte i fem regioner, inkludert Lviv og Kharkov, og det er alvorlige avbrudd i andre fem, inkludert Kiev.
Over 60 prosent av ukrainske strømnett er allerede slått ut. Over 75 prosent av internettrafikken er borte. Den nettsentriske krigføringen gjennom Elon Musks Starlink, har blitt «frakoblet» av forsvarsdepartementet.
Shock’n Awe vil trolig utvikle seg i tre etapper.
Først: Overbelastning av det ukrainske luftforsvaret (allerede på).
For det andre: Å kaste Ukraina inn i den mørke middelalderen (allerede i gang).
For det tredje: Ødeleggelse av alle større militære installasjoner (neste bølge).
Ukraina er i ferd med å omfavne nesten totalt mørke de neste dagene. Politisk åpner det et helt nytt spill. Tatt i betraktning Moskvas varemerke «strategisk tvetydighet», kan dette være en slags remikset Desert Storm, (massive luftangrep forbereder en bakkeoffensiv); eller, mer sannsynlig, et «insentiv» for å tvinge NATO til å forhandle; eller bare en ubarmhjertig, systematisk missiloffensiv blandet med elektronisk krigføring (EW) for å knuse Kievs evne til å føre krig for godt.
Eller det kan være alt det ovennevnte.
Hvordan et ydmyket vestlig imperium muligens kan øke innsatsen nå, bortsett fra å bli kjernefysisk, er fortsatt et nøkkelspørsmål. Moskva har vist beundrings-verdig tilbakeholdenhet for lenge. Ingen bør noensinne glemme at i det virkelige Great Game – hvordan koordinere fremveksten av den multipolare verden – er Ukraina bare en mindre scene. Men nå løper deltakerne av denne scenen for bedre dekning, fordi General Armageddon er på frifot.
Terror on Crimea Bridge forces Russia to unleash Shock’n Awe (thecradle.co)
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
Signerte innlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Kommentar:
Shock’n Awe – sjokk og redsel (også kjent som hurtig dominanse) er en militær taktikk basert på hurtig kraftsamling og spektakulær maktdemonstrasjon egnet til å paralysere fiendens oppfatning av situasjonen og å ødelegge fiendens vilje til å kjempe videre. Dette er en militærtaktikk som ble spesielt tilpasset USAs militære styrker og som USA har brakt flere ganger, slik som i Irakkrigen.
Det at krigen nå har nådd dette nivået burde få flere til å åpne øynene og innse at en politikk som går ut på «å drive ut Russland» eller «nedkjempe Russland» er både urealistisk og farlig.
Vi har fra første øyeblikk, fra 2014 og fra 24. februar 2022 tatt til orde for forhandlingsløsning og kompromisser for å unngå en europeisk storkrig, eller et kjernefysisk ragnarok.
På vei mot et sosialt kredittsystem?
Av Romy Rohmann - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/pa-vei-mot-et-sosialt-kredittsystem/
Det likner veldig på et «Social Credit System», i Sunderland, England har de innført noe som likner, det er frivillig – foreløpig.
Av Romy Rohmann.
Kan du huske at folk blei kalt konspirasjonsteoretikere for å antyde at vi også var på var på vei i retning av sosiale kredittscore i vår del av verden? Noe slikt kunne vel aldri skje i frie vestlige demokratiske land. Det de har gjort i Sunderland er vel ikke så langt unna.
I den britiske byen Sunderland lanserte de i mars en app som SPORER reisebevegelsene dine. Innbyggerne vil da kunne bli belønnet med poeng dersom de bruker «bærekraftige» transportformer som å gå, sykle eller bruke offentlig transport.
Innbyggere i Sunderland har kunnet tjene opp poeng dersom de bruker mer aktive og bærekraftige transportformer. Byrådet gikk sammen med BetterPoints, en app som sporer reisebevegelsene dine via GPS ved hjelp av smarttelefonen og belønnet deg med poeng for å foreta mer bærekraftige transportformer som å gå, sykle og bruke offentlig transport. Poengene kunne du deretter veksle inn i rabatter i lokale butikker, gratis kaffe, ulike kuponger eller gi bort til veldedige organisasjoner.
Sunderland utfordringen som folk kunne melde seg på gikk fra mars og ut september 2022, der ble det registrert aktive eller bærekraftige reiser i Sunderland og områdene rundt.
Ei aktiv reise var gange, sykling, løping eller bruk av elsykkel, mens bruk av offentlig transport som buss, metro eller tog blei regna som ei bærekraftig reise.
De skriver at dersom du søker på «Better Points» kan du laste ned en gratis Better Points-app fra play eller Apple store, eller besøk BetterPoints – Sunderland for mer informasjon.
https://www.sunderland.gov.uk/article/20630/BetterPoints-Sunderland
https://sunderland.betterpoints.uk/
BetterPoint.ltd skriver på sin hjemmeside:
Siden 2010 har BetterPoints-teknologien motivert folk til å endre atferd for å redusere luftforurensning, redusere overbelastning og forbedre helse og velvære.
I 2010 hadde Dan Gipple og et lite team av sosiale entreprenører og investorer en visjon om en svært skalerbar, datadrevet plattform som ville motivere og belønne folk for å administrere helsen deres bedre, reise mer ansvarlig, leve mer bærekraftig og bidra til lokalsamfunn..
De skriver videre om sin Spydspissteknologi
BetterPoints-teknologien er utviklet for å drive mangefasetterte, komplekse intervensjoner som akselererer engasjement i kampanjer og motiverer til kontinuerlig deltakelse, hvor som helst og i skala.
Mobilappene våre kombinerer sporing, bevegelsesregistrering og brukerinteraksjon med sofistikerte serversidealgoritmer som verifiserer aktiviteter og egenskaper.
Vi kobler deretter denne informasjonen til ulike typer og nivåer av insentiver som tildeles mennesker når de oppfyller bestemte atferdsmål, for eksempel å trene, fullføre en aktivitet eller prøve noe nytt.
Vi kan kombinere målene og belønningene på utallige måter for å møte kundens mål og budsjett.
De viser også til samarbeid med atferdsforskere på Universitetet i London (UCL) og skriver noe om datainnsamling.
Atferdsendring som fungerer
En BetterPoints-kampanje varer vanligvis i 3 måneder eller mer, og bruker en blanding av mål og belønninger for å nå målene dine.
Innenfor kjerneutfordringen kan det være et hvilket som helst antall miniutfordringer, spill og arrangementer for å opprettholde engasjementet.
Systemet er utviklet sammen med atferdsforskere ved University College London (UCL), og gjennom mer enn et tiår med partnerskap med bedrifter og lokale myndigheter, og er i kontinuerlig utvikling.
Dype, intelligente data
Vi har bygget utrolig sofistikerte algoritmer som samler massevis av data om brukeratferd, som vi kombinerer med spørreundersøkelser og anonymisert demografisk informasjon.
Mer om dette han du lese her: https://www.betterpoints.ltd/about-us/
Personling karbonkreditt er på vei
Det lanseres nå stadig flere «løsninger» for etablering av et personlig karbonkredittsystem, slik som her:
Carbon Credits and How They Can Offset Your Carbon Footprint
«Karbonkreditter, også kjent som karbonoffsets, er tillatelser som lar eieren slippe ut en viss mengde karbondioksid eller andre klimagasser. En kreditt tillater utslipp av ett tonn karbondioksid eller tilsvarende i andre klimagasser.»
Forbes: How To Be Carbon-Free, With A New App And A Neutrality Certificate
World Economic Forum er svært engasjert i karbonkreditter og personlige karbonkreditter.
De har opprettet et forum som kalles Carbon Market Challenge og det støttes av blant annet Nestlé, Bayer og Rabobank.
Se også: This credit card has a carbon-emission spending limit
Sjekk også: Mastercard and Doconomy Launch the Future of Sustainable Payments
‘My Carbon’: An approach for inclusive and sustainable cities
Hvorfor havnet Sigmund i høyrisikofengsel?
Av leserinnlegg - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/hvorfor-havnet-sigmund-i-hoyrisikofengsel/
Sigmund ble satt i høyrisikofengsel i Danmark for å ha bremsa for hardt – Eller var det brødkniven i baksetet som førte til arrestasjon?
Av Tove Løken, leserinnlegg.
Natt til 15. september 2022 er Sigmund og Siv på vei hjem til Norge. Det er Sigmund som sitter bak rattet på bilen deres, en Tesla Modell X. Bak i bilen har de en brødkniv, smørekniv og en Leatherman. Både bilen og disse redskapene skal spille en viktig rolle i det som snart skal utspille seg. Men enn så lenge aner de fred og ingen fare. De passerer grensa fra Puttgarden i Tyskland til Rødby i Danmark, og kjører inn til passkontrollen. Som vanlig er de spent på hvordan det vi gå. I mange år har de vært medlem av CLC, som betyr commonlawcourt. Det innebærer å være medlem av et annet juridisk system enn det tradisjonelle rettssystemet vi har. I USA er det over millionen som kjører rundt med egne pass og bilskilt. I Norge er ikke miljøet så stort, men det vokser for hver dag som går. Det er stor interesse for å lære hva CLC er.
Jeg ser på CLC som en reaksjon på hvordan rettssystemet opererer i dag. Mange av oss har opplevd overgrep fra staten, og ønsker et mere rettferdig system. Vi er også opptatt av å ivareta den norske grunnlov og menneskerettigheter, men opplever stadig utfordringer med det. Spesielt de siste årene har vi sett hvor lett myndighetene ser bort fra rettigheter til fordel for smittevernregler, og hva godt kommer ut av det? Tilliten til vaksinene faller, bivirkningene øker, og autoritære tiltak brer om seg.
Men tilbake til Sigmund og Siv. De leverer sine CLC pass uten å behøve å svare på spørsmål. Det er mange som ikke forstår hva CLC er, og derfor er det naturlig at de blir skeptiske. Også denne gangen går det lett. De kjører videre inn på motorveien med tre kjørefelt. Det er sent på natt, og de gleder seg til å komme hjem. Etter noen minutter oppdager Sigmund politibiler med blålys i bakruta. Han reduserer farten betydelig og legger seg helt til høyre i veibanen for å slippe dem forbi, gjentar dette, men ingen av bilene passerer han. Snart kommer det også en politibil ved siden av deres bil, og en lastebil foran. Det de ikke vet er at det sitter politier i lastebilen. Sigmund opplever atferden til personene som truende og aggressivt.
Bilen til Sigmund har autonom datastyring (datastyrt oppbremsing) og foretar oppbremsinger ved hindringer. Det er dette som skjer når politiets bil kommer for nær han bak, og som fører til at nedbremsinga blir hardere enn hva Sigmund hadde tenkt. Han stopper bilen helt ved veikanten.
Siv sitter i passasjersetet og kjenner redselen hugge tak i henne, og blir taus. Ute er det mørkt, skarpe lys og vanskelig å se. De snakker lite sammen, hun tenker at politiet vil ta seg tid til å undersøke pass og bilskilt for så å kjøre videre. Etter hvert står flere politier rundt bilen, og en står rett utenfor vinduet til Sigmund som ber om passet hans. Han snakker på engelsk. Sigmund gir han det, og politiet tar bildet av passet hans. I bakgrunnen hører Sigmund at noen i politiet snakker med noen i walkietalkie. Han lurer på hvem de snakker med. Så blir han bedt om å gå ut av bilen. Sigmund opplever han som aggressiv og hissig. Politimannen oppgir ingen grunn til at de skal gå ut. Sigmund nøler. Han spør om papirer, men de viser han ingenting. Sigmund sier at han ikke har gjort noen ting, at han ikke har gjort noe eller noen skade. Mannen overhører Sigmund og gjentar for tredje gang. «Gå ut eller så knuser vi vinduet på bilen din!»
Sigmund spør igjen om papirer, men istedenfor greier politimannen å ta seg inn i bilen. Før Sigmund blir dratt ut av bilen blir ruta der Siv sitter knust. Sigmund blir knebla på panseret til en politibil, for deretter å bli satt håndjern på bak hans rygg. Han er rolig og gjør ingen motstand. De drar også Siv ut av bilen, på med håndjern, og blir frakta i hver sin bil til stasjonen.
På stasjonen blir de stengt inne på hver sin glattcelle uten å bli forevist noen som helst dokumenter. De forteller ikke hva de gjør med bilen til Sigmund. Han får ingen informasjon om hvor Siv befinner seg. Han prøver gjentatte ganger å få snakke med henne, men selv etter 24 timer på lukka rom nekter de han denne forespørselen. Det er ingen av politiet som vil fortelle hvor hun er, og når de ringer henne, er det ingen som svarer. Politiet tar han med til et nytt lokale med både kvinnelige og mannlige politi. Der får han tolk som han opplever kommanderer han til å si ting han ikke ønsker. Deretter blir han kjørt til Nykøbing Falster Arrest uten å bli forevist et eneste dokument eller avgjørelse. Han vet altså ingenting om hvorfor han egentlig blir fengsla.
Siv blir løslatt og satt på gata grytidlig neste morgen. Hun finner et slags hotell i nærheten, og får være i spisesalen til hun får et rom. Hjertet hamrer som besatt. Hun tenker på Sigmund og hva de gjør med han, er rådvill og føler seg fryktelig alene. Utpå dagen er det noen som banker på døra. Lettet løper hun og åpner. Tenker at Sigmund er sluppet fri. Men det er ikke han. Det er politiet. Det er noe som brister i henne da hun ser at begge politiene setter foten i døra. «Slapp av!» sier de. «Sigmund skal i retten, og du kan være med. Vi skal vise deg hvor du kan ta transport.»
Siv blir med ut. Hun blir også lova å få ut en eiendel fra teslaen. Ute på gata, rett foran politistasjonen, uten gyldige dokumenter, så fysisk tvinger de tre politiene mobilen hennes ut av hendene. Hun forstår at hun er lurt og blir løyet for. Hun har ikke sjans til å nå rettsmøtet, og i tillegg stjeler de mobilen hennes.
Det skurrer lang vei av alt politiet gjør. Nå har hun ikke muligheter til å ringe Sigmund. Det føles urettferdig, og hun syns politiet oppfører seg rart. Har politiet lov til å lyve på den måten? Kan de ta mobilen hennes når hun ikke er sikta? Bryter politiet lover og egne regler?
Enda mere skeptisk blir hun da de flytter Sigmund til et høyrisikofengsel. Han blir tiltalt for å ha bremsa for hardt og satt en politimann i fare, og i tillegg ha forbrutt seg på knivloven. I tillegg mister hun besøkstillatelsen hun hadde til arresten. Sigmund blir behandla som en høyrisikofange, og hun skjønner ikke hvorfor.
Jeg skjønner reaksjonen til Siv veldig godt. Det var bilens sensorer som reagerte på at politibilen lå for nært bak. Hvis den ene politimannen ikke hadde kjørt så nært bak bilen til Sigmund, så ville ikke sensoren ha gitt utslag. De visste heller ikke om knivene i baksetet. Allikevel så ble Sigmund Straffe-tiltalt for akkurat disse to tingene. Er det noen som har brutt veiloven her, er det vel politiet; Har de glemt at de skal telle til tre og holde god avstand til bilen foran? Eller er det sånn at de lager til en situasjon med vilje, sånn at de kan ta han for noe? For meg lukter det svidd av hele saken. Kan det ligge noe annet bak? Det går nemlig rykter om at norsk politi holder øye med Sigmund, og det kan virke som om det danske politiet samarbeider med det norske.
Er Politiet ute etter de som kritiserer pandemihåndteringa?
Kan dette handle om at Sigmund våren 2021 sendte ut en ansvarserklæring (NoL) til en rekke myndighetspersoner i Norge, hvor det blant annet ble erklært at de er ansvarlige for sine beslutninger og sin håndtering av pandemien? Det var 407 nøkkelpersoner i Norge med ordførere i alle norske kommuner og sentrale politikere for pandemi-håndteringa. Hva det inneholdt kan du lese om her (https://lovoghelse.no/2022/07/11/nar-det-offentlige-og-forvaltningen-blir-menings-og-tankepoliti-del-1/). Politiet kom deretter hjem til han og beslagla/inndro/stjal alle hans lovlige jaktvåpen, fordi de mente han ikke var mentalt frisk pga. nevnte utsending. Senere ble barnevernet kobla inn av politiet. Sigmund har til dags dato ikke fått fullt innsyn i saken politiet anla mot han.
Det politiet gjør er å sende tydelige signaler om at hvis du våger å kritisere myndighetene, så vil de ta deg på en eller annen måte. Enten ved å erklære deg psykisk syk og ta fra deg barna dine, eller å jakte på deg i trafikken og sette deg i høyrisikofengsel. Sigmund risikerer også å miste sin Tesla Modell X, fordi politiet i Danmark har fått en ny lov hvor de kan konfiskere bilene til folk. Har de lite penger i statskassa nå? Er det virkelig greit at politiet oppfører seg som landeveisrøvere og tar bilene våre? Dette minner meg om tendenser vi ser i utgåtte amerikanske Hollywood filmer, hvor selvoppnevnte sheriffer lager lovene kun til fordel for seg selv. Er det sånn det er blitt nå?
Sigmund har vært i fengsel i tre uker. Hvor lenge skal han sitte der? Tirsdag den 11. oktober er det nytt rettsmøte. Hva vil de gjøre da mon tro? Hvis de fortsetter å stenge han inne på ulovlig grunnlag, tør jeg påstå at mulighetene for at Sigmund vil lykkes i å eksponere myndighetene for dem de virkelig er bli større for hver dag som går. Jo lengre de drar det ut, desto lettere vil det bli for andre å se hva som foregår.
Menn som Sigmund vil aldri la seg kneble. Han er en fri fugl med baller uansett hvor han er. Det er ikke noe som er mere kraftfullt enn det. Trusler og tvang vil bare gjøre han enda sterkere. Her har myndighetene alt å tape mens frihetsbevegelsen har alt å vinne.
Signerte leserinnlegg står for forfatterens regning og gjenspeiler ikke nødvendigvis redaksjonens oppfatninger.
Vi har ikke lykkes i å få tak i anklagene fra dansk politi mot Sigmund eller det offisielle grunnlaget for arrestasjonen.
Babyer dør etter å ha drukket morsmelk fra «fullvaksinerte» mødre
Av skribent - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/__trashed-7/
Av Ethan Huff, Natural News.
Vaksinebivirknings-rapporteringssystemet (VAERS) viser for tiden (en stund siden) rundt 648 tilfeller av bivirkninger hos babyer som ammes av mødre som har fått Covid-vaksinen. Til tross for at det ikke er bevis på at injeksjonene er trygge eller effektive for gravide eller ammende kvinner, ble injeksjonene autorisert for bruk. Og nå lider babyer på grunn av piggproteinene og andre covid-vaksine stoffer som overføres fra morsmelk.
Real-Time Magazine gjennomførte en analyse av VAERS, og identifiserte minst 648 tilfeller av spedbarn og babyer som fikk helseskader, inkludert livstruende hendelser og til og med død. «De vanligste alvorlige hendelsene var livstruende blødninger, antikolinergisk syndrom, leverproblemer, anafylaktisk sjokk, neuroleptisk syndrom, nevrologiske bivirkninger som kramper eller encefalitt og hypoglykemi» skriver Joel S. Hirschhorn for All News Pipeline. «I de fleste av de rapporterte tilfellene ble flere livstruende bivirkninger registrert hos det samme barnet».
VAERS fanger ikke opp alle tilfeller av Covid-vaksine skader og død.
En kvinne forklarte at hun hadde ammet sønnen sin på det tidspunktet da hun fikk injeksjonen. I løpet av få dager døde sønnen hennes. «Jeg pumpet melk innen en time etter at jeg mottok injeksjonen» sa kvinnen. «Min fem måneder gamle sønn ammet natten etter injeksjonen, og drakk senere den pumpede melken som jeg fikk samme dag som injeksjonen ble tatt».
«Elleve dager senere ble han funnet uten livstegn i barnehagen. Det er ikke klart hvor lenge han ikke hadde livstegn han ble funnet av barnevakten. Han ble umiddelbart fraktet til sykehuset, og legene klarte å få hjertet til å slå igjen. Organskader var omfattende og han hadde ingen hjernefunksjon, han ble ikke frisk, og døde 13 dager etter at jeg fikk injeksjonen».
I VAERS ble ikke barnets død engang regnet som et dødsfall, selv om det ble indikert at han ikke ble frisk. Dette er vanlig i VAERS, som bare fanger opp en liten brøkdel av skader og dødsfall fra injeksjonene. Vi kan se fra denne ene VAERS-rapporten at barnets død klart var knyttet til Pfizer mRNA-injeksjonen, som guttens mor fikk 28 januar. Ikke lenge etter dette, godkjente US Food and Drug Administration (FDA) offisielt injeksjonen for gravide og ammende kvinner.
Et annet lignende tilfelle skjedde i mars da en ammende baby, også fem måneder gammel, døde bare én dag etter at moren hans fikk covid-vaksinen. Babyen ble syk, fikk både feber og utslett, og nektet å spise. Han gråt også uten stans før hans tragiske død. «Moren brakte babyen til lokal akuttmottak, og en blodanalyse avslørte forhøyede leverenzymer» heter det i VAERS-rapporten for hendelsen. «Barnet ble innlagt på sykehus, men ble stadig dårligere og døde, diagnose av TTP, og ingen kjente allergier. Ingen nye sykdommer bortsett fra morens vaksinasjon dagen før».
Da FDA godkjente covid-vaksiner for gravide og ammende kvinner, var det ikke utført en eneste studie på denne gruppen. Faktisk har det fortsatt ikke vært en eneste studie utført, antagelig fordi de som produserer covid-vaksinene vet hva utfallet ville bli. En artikkel hevder at kyr nå får covid-injeksjoner. Mange bekymrer seg for at melken fra disse «fullvaksinerte» kyrne vil gi de samme dødelige piggproteinene videre til alle som drikker melken deres.
Fra Natural News, publisert 5.oktober 2022. Oversatt av Northern Light for Derimot.no
Jeffrey Sachs: – Stans stedfortrederkrigen i Ukraina eller opplev «Armageddon»
Av Jeffrey Sachs - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/jeffrey-sachs-stans-stedfortrederkrigen-i-ukraina-eller-opplev-armageddon/
Jeffrey Sachs i samtale med The Grayzones Max Blumenthal og Aaron Maté for å diskutere eskalerende atomretorikk i Ukrainas stedfortrederkrig, bombingen av Nord Stream-rørledningene, og hvorfor en diplomatisk utvei er mer presserende enn noen gang.
Jeffrey Sachs er direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University og president for FNs nettverk for bærekraftig utvikling. Han har også fungert som leder av Lancet COVID-19-kommisjonen.
På 1980- og 1990-tallet ga Harvard-økonomen Jeffrey Sachs råd til Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken, OECD og WTO. Fra 1989 til 1991 ga han råd til IMF om «sjokkterapien» i Jugoslavia, Polen og Jeltsins Russland, som førte til ekstrem fattigdom og død for millioner av mennesker. Seinere innså han konsekvensene av en slik økonomisk politikk og er blitt en kritiker av nyliberalismen og imperialismen. I 2018 skrev han at «det er på høy tid at USA trekker seg fra sin destruktive tilstedeværelse i Syria». I juni 2022 var han med på å undertegne et brev som ba om våpenhvile med Russland i Ukraina. I et intervju med Bloomberg forklarte han hvorfor det må ha vært USA som sto bak terroraksjonen mot rørledningene i Østersjøen. Det førte til at han ble tatt rett av lufta. New York Post skriver om dette.
Columbia-professor Jeffrey Sachs tatt av lufta etter å ha anklaget USA for sabotasjen mot Nord Stream
Fotnote:
Harmageddon (Armageddon) er en kristen forestilling om Guds dom over verden. Ordet kommer fra hebraisk Har-Megiddo (הַר מְגִדּוֹ) som betyr «Megiddos fjell».
Marionettene og deres mestere
Av Chris Hedges - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/marionettene-og-deres-mestere/
Rettsprosessene mot Julian Assange gir en falsk lovlighet til statsforfølgelsen av den viktigste og modigste journalisten i vår generasjon. Dette er talen Chris Hedges holdt utenfor justisdepartementet i Washington, D.C. lørdag den 8. oktober, på en demonstrasjon som oppfordret USA til å tilbakekalle sin forespørsel om utlevering av Julian Assange.
Av Chris Hedges, 9. oktober 2022
WASHINGTON, DC – Merrick Gand og de som jobber i Justisdepartementet er marionettene, ikke mesterne. De er fasaden, fiksjonen, om at den langvarige forfølgelsen av Julian Assange har noe å gjøre med rettferdighet. I likhet med High Court i London utfører de en forseggjort juridisk pantomime. De de-batterer uforståelige juridiske nyanser for å distrahere fra den dickensianske* farsen, der en mann som ikke har begått en forbrytelse, som ikke er amerikansk statsborger, kan utleveres under spionasjeloven og dømmes til livstid i fengsel for den mest modige og prinsippfaste journalistikken i vår generasjon. (Charles Dickens, eng.forf. beskrev ofte fattigdom og urettferdighet. Overs. Merkn.)
Motoren som driver lynsjingen av Julian er ikke her på Pennsylvania Avenue. Den er i Langley, Virginia, som ligger i en bygning vi aldri vil få lov til å omringe – Central Intelligence Agency. Den er drevet av en hemmelighetsfull indre stat, en tilstand der vi ikke teller i den vanvittige jakten på imperium og hensynsløs utnyttelse. Fordi maskinen til denne moderne leviathan*, ble avslørt av Julian og WikiLeaks, krever maskinen hevn. (*mytologisk urhavsdrage som nes flere ganger i Det gamle testamentet og Tanakh. I tekstene beskrives den som ildsprutende, mektig, buktende, sleip, ond og med flere hoder. Snl.no, overs. merkn.)
USA har gjennomgått et statskupp i sakte film. Det er ikke lenger et fungerende demokrati. De virkelige maktsentrene, i konsern-, militær- og de nasjonale sikkerhetssektorene, ble ydmyket og flaue av WikiLeaks. Deres krigsforbrytelser, løgner og konspirasjoner for å knuse de demokratiske håpene til de sårbare og de fattige, og den utbredte korrupsjonen, her og rundt om i verden, ble blottlagt i mengder av lekkede dokumenter.
Vi kan ikke slåss på vegne av Julian med mindre vi er klare over hvem vi slåss mot. Det er langt verre enn et korrupt rettsvesen. Den globale milliardærklassen, som har orkestrert en sosial ulikhet rivalisert av faraoenes Egypt, har internt grepet maktapparatet og gjort oss til den mest spionerte på, over-våkete, betraktede og fotograferte befolkningen i menneskets historie. Når regjeringen ser på deg 24 timer i døgnet, kan du ikke bruke ordet frihet. Dette er forholdet mellom en mester og en slave. Julian var selvfølgelig lenge et mål, men da WikiLeaks publiserte dokumentene kjent som Vault 7, som avslørte hackingverktøyene CIA bruker for å overvåke våre telefoner, fjernsyn og til og med biler, ble han – og journalistikken selv – dømt til korsfestelse. Hensikten er å stenge ned enhver etterforskning av maktens indre, som kan holde styrings-klassen ansvarlig for dens forbrytelser, utrydde den offentlige opinionen og erstatte den med bablingen matet til mobben.
Jeg tilbrakte to tiår som utenrikskorrespondent i imperiets ytterkanter, i Latin-Amerika, Afrika, Midtøsten og Balkan. Jeg er svært klar over imperiets villskap, hvordan de brutale verktøyene i undertrykkelsen først blir testet på de Frantz Fanon kalte «jordens fordømte.» Altomfattende overvåking. Tortur. Kupp. Svarte fangehull. Svart propaganda. Militarisert politi. Militariserte droner. Drap. Kriger. Når de er perfeksjonert på fargede mennesker i utlandet, migrerer disse verktøyene tilbake til hjemlandet. Ved å uthule landet vårt fra innsiden gjennom avindustrialisering, innstramminger, deregulering, lønns-stagnasjon, avskaffelse av fagforeninger, massive utgifter til krig og etterretning, en av-visning av å takle klimakrisen og en reell skatteboikott for de rikeste individene og selskapene, har disse rovdyrene til hensikt å holde oss i trelldom, ofre for en ny-føydalisme. Og de har perfeksjonert sine instrumenter for orwellsk kontroll. Tyranniet som pålegges andre er nå pålagt oss.
Fra sin begynnelse utførte CIA drap, kupp, tortur og ulovlig spionering og misbruk, også mot amerikanske borgere, aktiviteter som ble avslørt i 1975 av Church-komiteens høringer i Senatet og Pike-komiteens høringer i Representantenes hus. Alle disse forbrytelsene, spesielt etter angrepene 11. September er vendt tilbake med full styrke. CIA er en useriøs og uansvarlig paramilitær organisasjon med egne væpnede enheter og droneprogram, dødsskvadroner og en enorm øygruppe av globale svarte steder, der kidnappede ofre blir torturert og forsvinner.
USA bevilger et hemmelig svart budsjett på rundt 50 milliarder dollar i året for å skjule flere typer hemmelige prosjekter utført av National Security Agency, CIA og andre etterretningsorganer, vanligvis utenfor kongressens gransking. CIA har et velsmurt apparat for å kidnappe, torturere og myrde mål rundt om i verden, og det er derfor, siden de allerede hadde satt opp et system for 24-timers videoovervåkning av Julian i den ekvadorianske ambassaden i London, at de ganske naturlig diskuterte kidnapping og drap på ham. Det er dens virksomhet. Senator Frank Church – etter å ha undersøkt de tungt sensurerte CIA-dokumentene som ble frigitt til hans komité – definerte CIAs «skjulte aktivitet» som «en forkledning av ord for mord, tvang, utpressing, bestikkelser, spredning av løgner og samrøre med kjente torturister og internasjonale terrorister.»
Alle despotier maskerer statsforfølgelse med falske rettssaker. Skueprosessene og troikaene i Stalins Sovjetunionen. De fullstendig ekstreme nazi-dommerne i det fascistiske Tyskland. Fordømmelses-samlinger i Maos Kina. Statlig kriminalitet er innhyllet i en falsk lovlighet, en rettslig farse.
Hvis Julian blir utlevert og dømt, og gitt de Lubjanka*-lignende tilbøyelighetene i Eastern District of Virginia, er dette så godt som sikkert, da betyr det at de av oss som har publisert klassifisert materiale, som jeg gjorde når jeg jobbet i New York Times, vil bli kriminalisert. Det betyr at et jernteppe vil bli trukket ned for å maskere maktmisbruk. Det betyr at staten, som gjennom spesielle administrative tiltak, eller SAMs, antiterrorlover og spionasjeloven, har skapt vår hjemmelagde versjon av Stalins artikkel 58, kan fengsle hvem som helst, hvor som helst i verden, som tør begå forbrytelsen ved å fortelle sannheten. (*fengsel i Moskva, spesielt beryktet under Stalins styre. Overs.merkn.)
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å kjempe mot mektige underjordiske krefter, som med krav om Julians utlevering og livstidsfengsling, har erklært krig mot journalistikken.
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å kjempe for gjenopprettelse av rettsstat og demokrati.
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å demontere den alle-stedsnærværende, Stasi-lignende statsovervåkningen som er bygd over hele Vesten.
Vi er her for å slåss for Julian. Men vi er også her for å styrte – og la meg gjenta det ordet til fordel for de i FBI og Homeland Security som har kommet hit for å overvåke oss – styrte den korporative staten og skape en regjering av folket, ved folket og for folket, som vil verne om, snarere enn å forfølge de beste blant oss.
Du kan se intervjuet mitt med Julians far, John Shipton, her:
Originalen: The Puppets and the Puppet Masters
Oversatt for Steigan.no av Hans Snøfjell.
På steigan.no finner du Norges uten sammenlikning største artikkelsamling og dokumentasjon av saka til Julian Assange.
Krigsdagbok del 26, 21. til 27. juli
Av Lars Birkelund - 11. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/krigsdagbok-del-26-21-til-27-juli/
Dette er 26. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
21 juli
Lurer på hvem som får fredsprisen i år? De som kjemper for fred kraina bør være de sterkeste kandidatene. Men hvem i så fall? For i Norge, hvor medier og myndigheter i årtier har skrytt av Norges rolle som fredsmeglere i mange land, kappes man om å sende flest og tyngst mulig våpen på kortest tid til Ukraina. Jeg har inntrykk av det er sånn i de fleste NATO-land.
Jeg tviler i alle fall på at fredspris-komiteen i USA/NATOs Norge kommer til å gi den til noen som krever at det må bli slutt på våpensendinger til Ukraina. Men russere som krever slutt på det samme fra Russland stiller nok sterkt. Skjønt i fjor var det også en russisk dissident som fikk prisen. Tør komiteen å gjøre det to år på rad? Lysten er der nok. Men tør de?
22. juli
Boris Johnson måtte gå, det samme med Mario Draghi. Hvor lenge vil Joe Biden vare? Volodymyr Zelenskyj synes også å være presset, blir han den neste? Og hva så i Ukraina? Er USA/NATO/EUs sanksjoner og krigføring mot Russland via Ukraina i ferd med å bli en katalysator for store endringer i Europa?
Harald Øystein Reppesgaard mener imidlertid at «EUs dramatiske lover om «det grønne skiftet»» er hovedårsaken. Men sanksjonene mot Russland har jo ført til mindre gass og olje til Europa, i en situasjon uten gode alternativer.
23. juli
Finnes det så mye som en sak i hele verdenshistorien som har hatt mindre behov for folkefinansiering enn krigen mot Russland? Terje Alnes kommenterer:
«USA, NATO og EU har allerede sprengt alle rekorder når det gjelder å bevilge penger til fortsatt krig i Ukraina. Det er vanskelig å finne eksakte tall for den totale militære støtten, men fra januar til midten av juni hadde USA alene bevilget 54 milliarder dollar. Det tilsvarer 130 millioner dollar i våpen hver eneste dag! At USA i årevis forut for krigsutbruddet pumpet masse våpen inn i Ukraina og drev opplæring av ukrainske styrker, kommer i tillegg. Selv ikke Afghanistan mottok noensinne sammenliknbare summer i løpet av de 20 årene USA og NATO drev sin håpløse krigføring til skade for det afghanske folket.
Sånn sett er en drone fra eller til en dråpe i den store sammenhengen.
Spleis-innsamlingen var derfor mest et misforstått ‘solidaritets’-stunt, der initiativtakerne bygger opp om myten om at Ukraina kan vinne en militær seier. Det eneste de i virkeligheten ville bidratt til er å forlenge krigen med noen minutter. Hadde de hatt virkelig omsorg for den ukrainske sivilbefolkningen ville de heller krevd våpenhvile, forhandlinger og fredsløsning.
Spartakus.no har fått følgende svar fra Spleis om hvorfor de har stanset innsamlingen:
‘Spleis skal ikke brukes til å samle inn penger til våpen. Vi tok tidlig kontakt med innsamler av denne spleisen for å be om dokumentasjon på at pengene kun skulle brukes til en overvåkningsdrone, som ikke skal bære våpen. Det har vi ikke mottatt, og vi får også bekreftet fra flere hold at det vil være tilnærmet umulig å gi en slik garanti. Derfor har vi besluttet å avslutte spleisen. I lys av denne hendelsen har vi eksplisitt valgt å unnta innsamlinger til våpen som har til hensikt å skade andre, i våre vilkår’».
Jeg tror det var folk i eller rundt Helsingforskomiteen som tok initiativet til innsamlingen. De promoterte den i alle fall.
25. juli
Da Jens Stoltenberg talte i EU-parlamentet 13. juli sa han at NATOs militære støtte til Ukraina siden 2014 hadde vært på et nivå «uten sidestykke» (unprecedented level) og at økningen etter Russland invasjon, som alle vet, har vært «betydelig» (significant). I nesten samme åndedrag sa Stoltenberg at NATO ikke er del av krigen!!! Denne mannen har en utspekulert måte å juge på og han slipper unna med det fordi mediene er så servile.
Scott Ritter, tidligere våpeninspektør for FN, sa før dette at NATOs opprustning av Ukraina hadde ført til at Ukraina har Europas sterkeste hær, eller i alle fall hadde det 24. februar 2022. Dette nevnt også til de som ‘mobber’ Ritter, som etter mitt syn er en varsler ala Julian Assange. Ritter varslet nemlig verden om at USAs påstand i 2003 om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen var løgn. Og slikt gjør man ikke ustraffet. Så Ritter har i likhet med Assange blitt trakassert av medier og myndigheter.
Siden så mye tyder på at USA/NATO provoserte fram Russlands invasjon kan den sammenlignes med da Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan ved juletider 1979. I Afghanistan hadde det da et års tid pågått et islamistisk opprør, støttet av blant USA, noe som førte til at Afghanistans regjering ba Russland om hjelp, første gang i mars 1979. Russland svarte da nei fordi de fryktet konsekvensene, men ombestemte seg etter mordet på den afghanske lederen Nur Muhammad Taraki i oktober 1979. Zbigniew Brzeziński, som var sikkerhetspolitisk rådgiver for USAs president Jimmy Carter, sa seinere at de støtta islamistopprøret for å lure Sovjet inn i en felle. Og det lyktes som kjent over all forventning.
Dette fryktelige nederlaget for russerne var en av årsakene til at de fleste trodde at Russland ikke ville risikere noe slikt på nytt, i Ukraina. Men: det at Russland ventet så lenge med å invadere kan jo skyldes nettopp frykt for en ny hengemyr. US Army General Joseph Hilbert var tilsynelatende overrasket over at Russland ventet så lenge. Den 4. mai fortalte han pressen i Pentagon: ‘Den største feilen russerne gjorde, var å gi oss åtte år til å forberede [krigen]’. Dette ifølge Ola Tunander. Jeg husker også at det i mars 2014 ble påstått eller spekulert i at Russland kom til å invadere Donbass. Men det tok altså ytterligere åtte år
Seinere samme dag:
«Rishi Sunak and Liz Truss try to ‘out-hawk’ each other». Ikke overraskende konkurrerer de to gjenstående kandidatene om å bli Boris Johnsons etterfølger konkurrerer om å være mest fiendtlige til Kina og Russland. Truss vinner nok, mener RT, da hun har vært «fanatisk i sin konfronterende tilnærming til diplomati mot både Kina og Russland».
Der altså ingen grunn til å tro at det vil gå bedre med Storbritannia etter dette. Den ene ignorante tullingen etterfølger den andre. Det eneste de har å by på skremselspropaganda. Slik graver nærmest hele Vesten sin egen grav. For, som RT sier:
«For Storbritannia som helhet er dette katastrofale nyheter, men få vil innse det. Til tross for snakk om ‘globalt Storbritannia’ og ‘frihandel’, vil den som etterfølger Boris Johnson (og det vil trolig være Truss) sette Storbritannia på kollisjonskurs med verdens nest største økonomi, den største når det gjelder import og eksport (…) og selvfølgelig samtidig (…) fortsette en aggressiv proxy-krig i Ukraina, der Truss ønsker intet mindre enn den russiske statens nederlag. Man kan stoppe opp og spørre, hva i all verden har gått galt med britisk utenrikspolitikk? I lys av alt dette, og av Brexit, hvordan har den blitt så urealistisk og selvødeleggende? (…) ren galskap har tatt over den politiske hovedstrømmen (…). Hvis du trodde Boris Johnson var dårlig (…) er ting i ferd med å bli mye verre». https://www.rt.com/news/559592-rishi-sunak-liz-truss-candidates/
(På grunn av sensuren vil mange få problemer med denne lenken, red.)26. juli
Så og si alle i Norge og hele Stortinget aksepterte at Jugoslavia ble splitta i seks og at de fleste av de seks landene som brøt ut fra Jugoslavia ble med i NATO og/eller EU. Så hvorfor aksepterer de ikke at Krim skiller seg fra Ukraina og blir med i Russland?
Det skyldes propaganda som lurer folk, og politikerne, til å tro at det ene er i orden, men ikke det andre. Det er NATO/EU-medienes og NATO/EU-politikernes propaganda.
De aksepterte også at Khrusjtsjov i 1954 ‘ga’ Krim til Ukraina uten å spørre folket på Krim hva de ville, men ikke at 96 % av befolkningen på Krim stemte for gjenforening med Russland i 2014.
27. juli
En stat er ikke det samme som en nasjon.
Dette kartet er illustrerende for hvilke problemer Ukraina slet med allerede da landet ble sjølstendig i 1991. Hvis man skal skape en nasjon av en sånn stat må man føre en politikk som er samlende. Men det har ikke politikerne klart, mye fordi USA/NATO hele tida har støtta russofobene i landet. Og i 2014 klarte de å få russofobene i regjering. Det førte til krig i løpet av noen måneder. Denne politikken har også Norge støttet. Norge har i sannhet farlige politikere.
Seinere samme dag:
Advokaten Bengt Erik Waldov ble rasende da Spleis satte foten ned for hans innsamling for å sende våpen til Ukraina. Ja, han gikk av skaftet og påsto at Spleis hadde valgt Russlands side i «folkemordet i Ukraina».
Det beklaget han riktignok i etterkant. Men hans uttalelse er typisk for mentaliteten i USA/NATOs Norge. En mentalitet som alle mente var forkastelig for 20 år siden, da George Bush sa «enten er dere med oss eller så er dere med terroristene». En mentalitet som nå har blitt nesten obligatorisk under tyngden av propaganda.
Ja, Russlands invasjon av Ukraina er tragisk. Men den var ikke uprovosert som USA/NATO og Norges kriger, som har gått ut på å angripe land som aldri har angrepet oss. Men nå er mange så propagandiserte at de ikke er i stand til å se dette, eller om det er hukommelsen det er noe galt med. Skjønt det er nok heller slik at propagandaen trumfer hukommelsen. I alle fall har dette ført til at et nesten helt samlet storting igjen har kastet alle prinsipper på båten. Det som har vært forbudt siden 1959, å sende våpen til land i krig, ble plutselig obligatorisk kun fordi det var Russland som gikk til krig. Vanligvis er det NATO eller NATO-land.
Guri Melby er muligens den verste av alle. Da det for noen dager siden var 150 dager siden Russland invaderte anklaget hun regjeringen for ikke å være krigersk nok, akkurat lik hennes forgjenger Trine Schei Grande, Erna Solberg og Siv Jensen før Norges bombing av Libya, da de var enda mer bombekåte enn regjeringen. I går skrev Melby at regjeringen «uthuler sanksjonene mot Russland» mens hun beklager at flertallet på Stortinget ikke er like krigshissig som henne. «Nå må våpenstøtten trappes opp», skriver hun videre. «Norge må støtte det ukrainske folket med det vi kan om krigen så skulle vare i 150 eller 1500 flere dager. Ukraina må vinne denne krigen», avsluttet hun.
Norge har i sannhet farlige politikere, der Melby skiller seg ut som en av de farligste. Skinnet, hennes ‘søte’ utseende, bedrar, med andre ord.
Det Russland gjør kan i høyeste grad kritiseres. Men det er ikke verre enn hva NATO/Norge gjorde i 2011, da de, helt uprovosert ødela Libya, hvor det fortsatt er krig. Og det med støtte fra HELE Stortinget, altså inkludert Melby. Og da har jeg bare nevnt EN av tallrike kriger Norge har vært mer eller mindre aktiv deltager i.
En dristig kommentar på tampen: Mye av kvinners ‘frigjøring’ har gått ut på å ‘herme’ etter det gale kun gutter og menn gjorde tidligere. Når det gjelder deres inntreden i forsvars- og utenrikspolitikken virker det nesten som om de ‘hermer’ litt ekstra for å vise at de er like tøffe som gutta. Og det kommer på toppen av at kvinner generelt vet mye mindre om sånt enn menn, grunnet andre tradisjoner og interesser. Hvordan kan det gå galt?
Seinere samme dag:
Det finnes ikke andre metoder enn folkeavstemning for å avgjøre om folket på Krim foretrekker Russland eller Ukraina. Det at norske/vestlige regjeringer og mediene deres aldri har kommet med et sånt krav, heller ikke når det gjelder Donbass i Øst-Ukraina viser 1. at de vet at folket der foretrekker Russland. 2. at de er lite demokratiske. 3. at de ikke ønsker noen løsning på krisen. Ingen løsning bortsett fra mer krig. 4. at de ikke ‘unner’ Russland noe som er bra for Russland, som at Krim er russisk, kun det som er dårlig.
Krigsdagbok del 25, 12. til 20. juli
Krigsdagbok del 24, 4. til 11. juli
Krigsdagbok del 23, 28. juni til 3. juli 2022
Krigsdagbok del 22, 15. til 26. juni 2022
Krigsdagbok del 21, 7. til 15. juni
Krigsdagbok del 20, 29. mai til 5. juni 2022
Krigsdagbok del 19, 23. til 28. mai 2022
Krigsdagbok del 18, 19. til 21. mai 2022
Krigsdagbok del 17, 11. til 18. mai 2022
Krigsdagbok del 16, 4. til 10. mai 2022
Krigsdagbok, 24. til 27. februar 2022
Krigsdagbok del 2, 28. februar – 2. mars 2022
Krigsdagbok del 3, 3. til 6. mars 2022
Krigsdagbok del 4, 7. til 10. mars 2022
Krigsdagbok del 5, 11. til 15. mars 2022
Krigsdagbok del 6, 16. til 20. mars 2022
Krigsdagbok del 7, 22. til 25. mars 2022
Krigsdagbok del 8, 26. til 31. mars 2022
Krigsdagbok del 9, 1. til 7. april 2022
Krigsdagbok del 10, 8. til 10. april 2022
Krigsdagbok del 11, 12. til 15. april 2022
Krigsdagbok del 12, 17. til 21. april 2022
Krigsdagbok del 13, 22. til 27. april 2022
Krigsdagbok del 14, 28. april til 2. mai 2022
Krigsdagbok del 15, 3. mai 2022
@Krigsdagbok
Iran og prestekastens statskapitalisme
Av Pål Steigan - 10. oktober 2022
https://steigan.no/2022/10/iran-og-prestekastens-statskapitalisme/
Protestene mot kvinneundertrykkinga i Iran og den brutale måten demonstrasjonene blir møtt på aktualiserer igjen diskusjonen om hva slags regime Iran egentlig er. Det skrives i mediene at landet er et ditatur, og det er det jo sjølsagt. Men det finnes vel knapt demokratier igjen i verden og diktaturer går det tretten av på dusinet, så det er mer interessant å finne ut hva slags diktatur landet er. Hvilken klasse eller hvilke klasser har makta i Iran og hva slags politiske og økonomiske programmer har de? Jeg har studert dette spørsmål og kommet til at jeg vil kalle det mullakapitalisme. Denne teksten er fra heftet Iran – mullakapital og geopolitikk.
Av Pål Steigan, 2004.
(Denne teksten er basert på studier fra 2001 til 2004. Det har naturligvis vært en del politiske endringer siden da, men ikke på det grunnleggende nivået.)
Prestekastens statskapitalisme
Irans grunnlov deler økonomien inn i tre sektorer: offentlig sektor, som omfatter de viktigste industrigreinene, bank, forsikring, kommunikasjon, utenrikshandel og kollektivtransport; kooperativ sektor, som omfatter produksjon og distribusjon av varer og tjenester; og privat sektor, som omfatter all aktivitet som utfyller de to andre sektorene. Grunnloven slår også fast en del prinsipper for landets økonomi og finansvesen. Islams prinsipper blir knesatt som retningsgivende for økonomien, hvilket betyr at det er forbudt å ta renter på lån og drive med visse former for finansiell spekulasjon.
Planøkonomi, renteforbud – og storkapital
Helt siden revolusjonen har det politiske livet i Iran vært delt mellom ei venstreside som ønsker mer offentlige inngrep, større grad av nasjonalisering og mer av en velferdsstat, og ei høyreside med sterk forankring i presteskapet og blant basariene, basarkjøpmennene, som har forsvart privateiendommen og insistert på privatisering. Begge fløyer har vært mot vestlige bankprinsipper. Ayatollah Khomeini tok ikke stilling i denne konflikten, men under krigen mot Irak ble behovet for sterkere statlig styring påtrengende, noe som førte til at det i praksis oppsto statlige monopoler innen bank, finans og utenrikshandel.
Iran har i dag et system med femårsplaner som skal legge rammeverket for landets økonomiske utvikling. Så i en viss forstand har landet en planøkonomi, der den historiske inspirasjonen åpenbart kommer fra Sovjetunionen. Iran har da også noen av de samme problemene med sin planøkonomi som Sovjetunionen hadde med sin: manglende dynamikk, knapphet i enkelte sektorer, manglende innovasjon osv. Landet hevdes også å ha en islamsk økonomi, hva nå det er. Det mest karakteristiske trekket som skulle definere økonomien som islamsk, må være renteforbudet. Men det har ført til at kreditorene, i stedet for å ta rente, sikrer seg en andel av eierskapet i låntakers bedrift. Dette gjør at det iranske bank- og finansvesenet sitter med betydelig eiendommer i kapital, og finansvesenet kontrolleres av mullaene og deres allierte.
Utvinning og bearbeiding av olje og gass er uten tvil Irans viktigste økonomiske virksomhet. Det statlige National Iranian Oil Company (NIOC) produserer petroleum for hjemlig forbruk og eksport. Fram til i dag har det vært en god del overlapp mellom den statlige reguleringsmessige virksomheten til NIOC og den bedriftsmessige, men i henhold til norske operatører i Iran er det en klar tendens til at disse funksjonene skilles, slik at rollene blir klarere.
Olje og makt
Iran har en omfattende infrastruktur for transport av olje og gass. Rørledningene går på kryss og tvers og forbinder oljefeltene både med de største befolkningssentrene og med eksporthavna på Kharq i Persiabukta og utskipingspunkter mot Tyrkia og Armenia. NIOC driver raffinerier i Abadan, Esfahan, Shiraz, Lavan, Teheran og Tabriz. Det er lite som skal til for at Iran kan være transittland for petroleum fra Aserbajdsjan og Turkmenistan/Kasakhstan. Rørsystemet finnes, det er bare å bygge tilknytningslinjer. Den viktigste hindringa for dette har vært politisk, les amerikansk boikott.
Iran har verdens største kjente gassforekomster. De utgjør 10 % av de kjente reservene i verden. De utbygde gassfeltene finnes i Elburz-fjella og i Khorasan, samt at utvinning har begynt ved Persiabukta nær Asaluyeh. Utvinning er også i gang ofshore i Kaspihavet og ved South Pars er man i gang med noe som kommer til å bli en enorm utbygging. Det er ført rørledningssystemer på kryss og tvers i landet, til Teheran, Kashan, Esfahan, Shiraz, Mashhad, Ahvaz og Alborz.. Iran har avtaler om å føre gass gjennom rørledning til Russland, Ukraina og andre østeuropeiske land, Pakistan, Tyrkia og India.
Kontrollen over de rikdommene som denne produksjonen genererer ligger fullstendig i hendene på Den øverste lederen, som dermed kontrollerer det økonomiske fundamentet for den isalmske republikken. Han må godkjenne statsbudsjettet og er øverstkommanderende for alle væpnede styrker.
De revolusjonære stiftelsene
Nest etter Lederen er de viktigste maktorganene i Iran nettverkene rundt basarene og moskeene og hele det spindelvevet av stiftelser, selskaper, foreninger og presteskoler som finnes rundt dem. De «revolusjonære stiftelsene» har utviklet seg til forretningsimperier med landsomfattende, og i noen tilfeller internasjonal betydning. Stiftelsen for de fattige for eksempel kontrollerer verdier som i følge noen observatører utgjør mer enn 80 milliarder dollar. Dette er i virkeligheten Irans nest størst selskap, nest etter NIOC, National Iranian Oil Company. Stiftelsen eier banker, fabrikker, hoteller og en serie eiendommer også i Europa og USA. I år 2000 rapporteres det at stiftelsen hadde interesser i selskaper i mer enn 80 land. Så når folk sier til oss i basaren i Isfahan at «prestene bryr seg ikke om annet en penger», så har de et vesentlig poeng. Stiftelsen må aldri oppgi regnskapene sine og svarer bare overfor Lederen. Indirekte kontrollerer stiftelsen en fjerdepart av all bankvirksomhet i Dubai.
Imam Resa-stiftelsen opererer som en stat i staten, og dens leder mulla Abbas Va’ez Tabassi forhandler avtaler direkte med utenlandske regjeringer. Stiftelsen fører også sin egen utenrikspolitikk, blant annet i Afghanistan.
Presteskapet som klasse
Etter noen anslag kontrollerer de revolusjonære stiftelsene og deres underbruk rundt 70 % av Irans økonomi utenom jordbruket og de statseide industriselskapene. Siden de knapt oppgir regnskapstall og siden mange forbindelser foregår i de skjulte, er det naturligvis vanskelig å si noe helt eksakt. Men dette skal være det omtrentlige omfanget, noe som igjen understreker at presteskapet og deres allierte framstår som en økonomisk herskerklasse og ikke bare et ideologisk herskende sjikt.
Stiftelsene er forbundet med basariene gjennom Det islamske koalisjonsråd, ledet av Habiballah Asgar-Oladi, forretningspartner med Den øverste lederen.
Den økonomiske grunnlaget for dette forretningsimperiet er de eiendommene som ble konfiskert under revolusjonen mellom 1979 og 1983. Den neste bølgen med konfiskasjoner kom i 1985-89. Så ble oligarkiets økonomiske makt ytterligere forsterket gjennom privatisering fra 1994. De siste 10 åra er mer enn 200 statseide selskaper privatisert, hvilket som oftest har betydd en overføring av eierskap til ei lita gruppe politikere og mullaer, ikke minst Khamenei sjøl og Rafsanjani, som er storaksjonærer i mer enn 100 selskaper. Alle de 500 mullaene som har politiske verv, er også aksjonærer i de samme selskapene og dessuten styremedlemmer osv.
Utenrikshandelen er delt mellom prestekapitalistene. For eksempel er handelen med store deler av Asia, deriblant Kina og Japan, reservert for Rafsanjani-Bahremani-klanen, som også håndterer mesteparten av utenriksinvesteringene i Irans oljesektor (jfr. Statoil-saka). Den nylig inngåtte avtalen med Japan, som sikrer milliardinvesteringer (i $) i iransk olje og gass, er den rene gullgruven for denne klanen. Mens Lederens kontor håndterer våpenhandelen, som også gir store fortjenester til den delen av presteskapet som Lederen favoriserer.
En prest tar en pust i bakken. Han står langt fra de svarte turbanene i makas sentrum.
Velayat-e-faqih
Iran er definert som en islamsk republikk. Et islamsk styre skulle i prinsippet stå under ledelse av en guddommelig inspirert imam. Men siden det ikke finnes noen slik imam, utviklet ayatollah Khomeini prinsippet om at en faqih, dvs. en anerkjent og høyt respektert ekspert på islamsk lov kan styre landet i imamens fravær. Khomeini sjøl ble oppfattet som å være en slik person, og gjennom ham er posisjonen som Leder av revolusjonen (rahbar-e-enqelab) blitt stadfestet i den iranske grunnloven. Ekspertforsamlingen (Majles-e Khobregan), en forsamling av ulama, velger Lederen blant de islamske geistlige utfra hvem den anser som den mest gudfryktige, mest kunnskapsrike i islamsk lov og den politisk dyktigste. Lederen har vidtrekkende fullmakter. Han utnevner de ledende offiserene, både i det tradisjonelle militærapparatet og i Revolusjonsgarden (Pasdaran-e Enqelab). Han utpeker også medlemmene av det mektige Vokterrådet (Shura-ye Negahban) og domstolen. Han er også øverstkommanderende og han fastlegger landets politiske kurs. Og som nevnt over er han landets ledende kapitaleier. Det er ulovlig å kritisere eller stille spørsmål ved Lederens disposisjoner. Da vi besøkte Iran ble det slagsmål i nasjonalforsamlingen (majlis), da en delegat hevdet at Lederen hadde bidratt til valgfusk. Den opposisjonelle avisa Iran News turte ikke skrive at Lederen var blitt kritisert, for det er også forbudt. Så mot bedre vitende påsto den at delegaten hadde kritisert Vokterrådet. «Absurd, men slik er virkeligheten i Iran,» som redaktøren av avisa sa.