Nyhetsbrev steigan.no 11.09.2023
Nå skal ogå ukrainske kvinner mobiliseres til fronten i den tapte krigen
De økonomiske interessene bak «solar geoengineering»
Ukjente fond i skatteparadis tredoblet overskuddet med høye strømpriser
Nå trener de på et nytt coronadiktatur
Personalunion mellom Faktisk og staten
Jeg brettet opp ermene for lenge siden!
Nå skal ogå ukrainske kvinner mobiliseres til fronten i den tapte krigen
Av skribent - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/na-skal-oga-ukrainske-kvinner-mobiliseres-til-fronten-i-den-tapte-krigen/
Kvinner som har medisinsk utdanning må registrere seg for militærtjeneste, skriver CNN.
Ukrainske kvinner som har medisinsk utdanning må registrere seg ved militære vervingskontorer fra og med 1. oktober, sa landets væpnede styrker i et Facebook-innlegg torsdag.
«Alle medisinske kvinner, dette er leger, sykepleiere, tannleger, jordmødre, farmasøyter i alderen 18 til 60 år, vil bli pålagt å registrere seg for militærtjeneste fra 1. oktober,» sa Ukrainas væpnede styrker, i samsvar med et dekret fra Ukrainas forsvarsdepartement.
Uttalelsen la til at valgbarhet vil bli bestemt «av vitnemålet og av det faktiske arbeidsstedet.»
«Slike kvinner utfører militærplikt på lik linje med menn. Lovverket skiller ikke mellom kvinner og menn som er vervet til militæret,» sa Forsvaret.
Alle kvinner i Ukraina som har medisinsk eller farmasøytisk
utdannelse blir nå obligatorisk registrert som militære fra neste måned. President Volodymyr Zelenskys parlamentariske representant Fjodor Venislavsky kunngjorde dette på fredag.
Denne tjenestemannen, som også er medlem av Verkhovna Radas parlamentariske komite for nasjonale sikkerhetssaker, sa også at alle kvalifiserte kvinner nå vil få forbud mot å reise utenlands når de først er registrert.
Venislavsky sa også at dette er ifølge endringer vedtatt av det ukrainske parlamentet i fjor om landets mobiliseringslover. Da ble det tillatt å registrere kvinner til militærtjeneste.
«Dersom de blir registrerte vil de få status som de som må gjennomføre militærtjeneste», sa han, og at etter registrering vil de få reiserestriksjoner.
«Det vil si at dersom de har spesielle dokumenter som gir dem rett til midlertidig å forlate landet, så kan de reise. Dersom de ikke har det, vil de, akkurat som mennene, ha begrensninger i retten til å dra».
Venislavsky uttalelse ble sitert i RBS Ukraine.
Zelenskys representant la også til at kvinner som har militær eller militær-liknende eksamener må registrere seg når dette starter neste måned.
Han la likevel til at det på det nåværende tidspunktet ikke er noen planer om å utvide listen over spesialiteter som kan komme under denne ordren.
Ukraina vil nå komme med oversikt over alle unntak fra innkallingen – lover Zelensky
Endringene i mobiliseringslovene vedtatt av det ukrainske parlamentet i 2022 slår fast at kvinner som har utdannelse som advokater, programmerere, musikere, sosialarbeidere, regnskapsførere, journalister, videografer, forskere, veterinærer og ledere kan melde seg frivillig.
Samtidig motsier talsmannen for Statens grenseservice i Ukraina, Andrej Demchenko, Venislavskys uttalelse. Han påstår at reisebegrensninger bare bare gjelder menn og offentlige ansatte, og at det ikke har vært noen nylige endringer i reglene som skal gjelde for kvinner.
Men dersom det blir vedtatt slike endringer vil grensekontrollen følge de relevante reglene.
De økonomiske interessene bak «solar geoengineering»
Av Pål Steigan - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/de-okonomiske-interessene-bak-solar-geoengineering/
I flere artikler har vi vist at sterke krefter jobber med å «dimme sola» og drive det som kalles «solar geoengineering». Dette er ikke noen «konspirasjonsteori», det er en konkret forretningsstrategi, og det er store kapitalinteresser involvert.
Dette er omtalt i den vitenskapelige artikkelen Whose climate intervention? Solar geoengineering, fractions of capital, and hegemonic strategy.
Forskerne som har publisert rapporten skriver:
Det vil si at solar-geoengineering ikke er et humanitært forsøk, og det er heller ikke et direkte knep fra fossilindustrien. Det blir fremmet – finansiert, forsket på og styrt – av institusjoner og individer som er på linje med eller knyttet til Silicon Valley og Wall Street, såkalte grønne kapitalister innen teknologi- og finansnæringene som opererer under ideologier om filantrokapitalisme (eller effektiv altruisme) og økomodernisme. Solar geoengineering blir fremmet av disse interessene som en måte å «kjøpe tid» for den samme stabile, gradvise, nyliberale klimapolitikken som har feilet i flere tiår: markedsmekanismer, politikkjusteringer og teknologiske innovasjoner. Det ser ut til å være en fraksjon innen klimapolitikken som er villig til å presse på for ekstreme, potensielt farlige, sannsynligvis århundrelange teknologiske inngrep for å endre klimasystemet slik at vi til slutt kan endre … ingenting i det hele tatt. Eller, mer nøyaktig, å aktivt redde kapitalismen fra en klimakrise som den selv har laget.
Nettverket bak solar geoengineering
De samme forskerne har kartlagt nettverket av institusjoner og investorer som står bak disse prosjektene og vi kjenner igjen noen, slik som Bill Gates og Open Society Foundation (Soros), og vi ser hvor tungt Harvard er inne i dette:
Også i Norge: Forbereder verdens største eksperiment
I 2017 skrev NRK:
Helene Muri er skyforsker ved Universitetet i Oslo (Institutt for Geofag, Seksjon for Meteorologi og Oseanografi), og en av stadig flere seriøse forskere som prøver å finne en nødløsning på klimaproblemet.
Sammen forbereder forskerne det som kan bli verdens største eksperiment med hele jordkloden som laboratorium, et eksperiment vi umulig kan vite konsekvensene av – før vi alle står midt oppi det.
Her kan du lese hvordan dette eksperimentet rykker nærmere å bli virkelighet. Med på ferden følger verdens rikeste mann, Bill Gates, – og en uskyldig ballong som skaper globalt rabalder.
Se også: Solar Geoengineering: Why Bill Gates Wants It, But These Experts Want To Stop It.
Researchers look at blocking the sun to control global warming
Vi finner igjen Helene Muri på NTNU. Der er hun intervjuet i dette dokumentet om samme sak. Der innrømmer hun at forskerne ikke aner hva som vil bli konsekvensen av det hvis deres prosjekter settes ut i livet.
De økonomiske kreftene som er aktivister bak dette er folk som vi fra før av kjenner som mennesker som tror de kan leke Gud, som mener at de (0,0000 4% av menneskeheten) har et himmelsk mandat til å forme planeten i sitt bilde. De burde antakelig hatt en eller annen form for behandling, men dessverre er de i posisjon til å kunne kjøpe regjeringer og bruke jorda som sin egen lekegrind.
Ingen offentlig debatt, ingen konsekvensutredninger – bare latterliggjøring av kritikere
Vi har nå dokumentert hinsides enhver tvil at solar geoengineering ikke bare finnes, men er et svært område for forskning og praktisk gjennomføring. Store kapitalkrefter driver med dette. Og det pågår i dag.
I intervjuene med Muri får man inntrykk av at dette fortsatt er på utredningsstadiet.
Men i virkeligheten er det minst 50 land som driver med dette i praksis.
Ingen av stortingspartiene har sagt hva de mener om dette.
Det finnes ikke noe innsyn i om noen instanser eller selskaper allerede driver med dette i Norge. (Men det finner vi ut av.)
Mediene har berørt det på det nivået NRK har gjort i de siterte artiklene, men stort sett ikke.
Det finnes ingen NOU fra regjeringa som drøfter det.
Det hersker med andre ord en omertá, en pålagt taushet om et skjebnesvangert tema. De som har prøvd å ta det opp er blitt ledd av og hengt ut som «tinnfoliehattskrullinger».
Ukjente fond i skatteparadis tredoblet overskuddet med høye strømpriser
Av red. PSt - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/ukjente-fond-i-skatteparadis-tredoblet-overskuddet-med-hoye-strompriser/
Nå bør norske forbrukere innse hvem som profiterer på vindkraftpolitikken til Jonas Gahr Støre. Vindturbiner eid fra utlandet roterte inn flere hundre millioner kroner i 2022.
NRK skriver:
Mange av de største eierne av norsk vindkraft er utenlandske kapitalforvaltere. Norsk vind anses av giganter som BlackRock og Credit Suisse som en trygg, bærekraftig investering.
Den største utenlandske eieren av norsk vindkraft er tyske Luxcara, som formelt eier vindkraftverk i Eigersund og Bjerkreim i Rogaland.
Høye strømpriser gjorde mange i Norge sinte i 2022. Men for Luxcara bidro de høye strømprisene og høy vindproduksjon til jubeltall i fjor:
Driftsoverskuddet til selskapet Norsk Vind Skinansfjellet ble tredoblet fra 2021 til 2022, og endte på 28,5 millioner euro.
Også Bjerkreim Vind mer enn tredoblet overskuddet på driften fra 8,7 millioner euro til 29,8 millioner euro.
Norsk Vind Egersund økte driftsoverskuddet fra 2,2 millioner euro til 5,1 millioner euro.
I kroner og øre utgjør overskuddet fra vindproduksjonen til de tre Luxcara-eide vindkraft-selskapene nær 670 millioner kroner.
Totalt 103 vindturbiner fordelt på «vindparker» i Bjerkreim, Hå og Egersund er formelt eid av private equity-fondet Luxcara. Alexandra von Bernstoff og Kathrin Oechtering er grunnleggere av fondet, som spesialiserer seg på investeringer i fornybar energi.
Dette er eierstrukturen i Luxcara
De tre norske vindselskapene Norsk Vind Egersund, Norsk Vind Skinansfjellet og Bjerkreim Vind er eid av hvert sitt norske eierselskap (Hyfe Wind, Hyfe Wind 2 og Hyfe Wind 4).
Hyfe-selskapene i Norge eies av tyskregistrerte Hyfe Holding GMBH. Her stopper informasjonsflyten i norske registre.
I tyske selskapsregistre har Tax Justice Norge funnet at Hyfe Holding HMBH er eid av to tyske selskaper med 50 prosent eierskap hver. Disse eies av henholdsvis Alexandra von Bernstoff og Kathrin Oechtering.
Finansieringen kommer hovedsakelig fra lån hos fond i Luxembourg.
Kilde: Vindkraftens skyggesider (Tax Justice Norge) og Brønnøysundregistrene.
Vindkraftselskapene står oppført med null ansatte, men er signert av administrerende direktør Per Ove Skorpen i Norsk Vind.
Plyndring av norsk natur og skadelig for norske forbrukere
Så langt NRK. Bra jobba! Vi har omtalt dette tidligere:
67 prosent av norsk vindkraft eies av utenlandske selskaper.
Åtte av de ti største eierne i norsk vindkraft er utenlandske kapitalforvaltere. Disse setter opp egne fond for å finansiere vindkraftprosjekter, og disse er igjen eid av mange mindre investorer:
Luxcara – kapitalforvalter med hovedkontor i Hamburg som satser på fornybar energi. I Norge opererer de gjennom selskapet Hyfe Holding GMBH Forvalter ifølge egne opplysninger over 1,2 millarder euro. Eier Egersund vindkraftverk og den såkalte Bjerkreim-klyngen.
Credit Suisse – sveitsisk bank med sete i Zürich, som gjennom sitt datterselskap Credit Suisse Energy Infrastructure Partners, CSEIP, forvalter et fond for eierskap i Fosen Vind DA gjennom selskapet Nordic Wind. Investorer i dette fondet er forsikringskonsernet Talanx og de finske og tyske pensjonsfondene ELO, WWDA og WPJ. Credit Suisse er en av de største aktørene på investeringer i kraftbransjen. Fondet er deleier av Fosen Vind og heleier av Nygårdsfjellet, Ånstadblåheia og Sørfjord vindkraftverk i Nordland.
BlackRock – ifølge Reuters verdens største investeringsfond, basert i USA. Investerer i Norge gjennom Global Renewable Fund, som igjen er eid av en rekke investorer. Eier Tellenes vindkraftverk i Rogaland og Guleslettene i Vestland.
BKW Energi – sveitsisk kraftselskap som er eid av kantonen Bern og det tyske energiselskapet E.On. Eier Marker Vindpark og en andel av Fosen Vind.
SWM Stadtwerke München – Er det kommunale kraftselskapet til byen München syd i Tyskland. Samarbeider med Trønderenergi og er eier av selskapet Midgard, med vindkraftverk på Frøya, Hundhammerfjellet, Sørmarkfjellet og Stokkfjellet i tillegg til å være hovedeier av Raskiftet vindkraftverk i Trysil
Prime Capital – Kapitalforvalter med hovedkontor i Frankfurt. Forvalter over 16 milliarder euro. Eier vindkraftanleggene Kvitfjell og Raudfjell i Troms gjennom selskapet Nordlicht Holding. Den egentlige investoren her er et pensjonsfond for tyske leger og helsepersonell, Ärzteversorgung Westfalen-Lippe
SUSI Renewables – sveitsisk fondsforvalter spesialisert på investeringer i fornybar energi. Forvalter 1,2 millarder euro. Reklamerer med en bærekraftig målsettting for å nå et karbonfritt samfunn ved å skape gode avkastningsmuligheter for klientene. Eier Tonstad vindkraftverk i Agder.
Aquila Capital – tysk forvaltningsselskap for investeringer i fornybar energi, eiendom og grønn infrastruktur, med hovedkontor i Hamburg. Forvalter over 10 milliarder euro. I Norge er de medeiere av Midtfjellet vindpark i Vestland og heleiere av Øyfjellet vindkraftverk i Nordland.
BlackRocks to vindkraftverk i Norge, Tellenes i Rogaland og Guleslettene i Vestland fylke, har solgt kraften til Google og aluminiumsprodusenten Alcoa.
Credit Suisse er deleier i Fosen Vind DA gjennom selskapet CSEIP, som igjen er eid av tyske forsikringsselskap og pensjonsfond, og et finsk pensjonsfond.
Oljefondet er en stor eier i BlackRock og i Credit Suisse. Så Oljefondet fungerer som kassakreditt for selskapene som plyndrer norske naturressurser. Men fondet får ikke lov til å investere i å skape norske arbeidsplasser.
Tysk adel
Det er veldig vanskelig å finne biografiske opplysninger om Alexandra von Bernstoff og Kathrin Oechtering, men vi antar at førstnevnte tilhører den tysk-danske adelsfamilien von Bernstoff som er såkalt uradel fra Mecklenburg. Familien har diverse aristokratiske eiendommer. Det er nok en familie som ikke har vært tynget vesentlig av skatteutgifter. Siden det er null åpenhet er det umulig å vite om det står andre kapitalinteresser bak de to investorkvinnene.
Norge som koloni og Støres regjering som kompradorer
Det er altså utenlandsk storkapital som profitterer på ødeleggelsen av norsk natur med vindtrubinpesten som nå sprer seg over hele landet. Her er Norge en koloni under utenlandsk kapital, og Støres regjering, og Solbergs regjering før den, opptrer som kompradorer for utenlandsk kapital.
En komprador er etter ordbokdefinisjonen «en person som opptrer som agent for utenlandske organisasjoner som driver med investeringer, handel eller økonomisk eller politisk utbytting». Oversatt fra oxforddictionaries.com. Oxford University Press.
Begrepet passer perfekt på den regjeringa vi har.
Nå trener de på et nytt coronadiktatur
Av red. PSt - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/na-trener-de-pa-et-nytt-coronadiktatur/
Bill & Melinda Gates Foundation har sponset en simuleringsøvelse kalt Catastrophic Contagion eller «katastrofal smitte». Øvelsen ble holdt 22. oktober 2022.
Vi gjengir teksten fra øvelsen som viser hvordan de planlegger å styre global folkehelse og tvinge offentlige tjenestemenn til å danse etter deres pipe i den neste «pandemien». De legger også stor vekt på å sikre et globalt meningsdiktatur der all opposisjon blir undertrykt og bare deres fortelling skal komme fram. Vi har ikke lagt til noe. Dette er deres egen tekst. Det eneste vi har gjort er å understreke enkelte avsnitt. Ingen må tro at de har tenkt å la oss slippe unna. En ny runde koronadiktatur er i emning, og de lover at det skal bli verre denne gangen.
Red.
Deltakere: Bill Gates + medarbeidere.
Sponsor: Bill & Melinda Gates Foundation.
Medarrangør:
Johns Hopkins Center for Health Security at the Bloomberg School of Public Health
Lærdom fra øvelsen
Denne treningsøvelsen er basert på et fiktivt scenario. Inndataekspertene som ble brukt for å modellere den potensielle effekten var fiktive. Det er en undervisnings- og opplæringsressurs for folkehelse og offentlige tjenestemenn.
Ledere må forberede seg nå på å ta vanskelige, kritisk viktige beslutninger med begrenset informasjon i de første dagene av neste pandemi for å øke sjansene for at et farlig utbrudd kan holdes inne ved kilden. I de tidlige dagene av en stor ny smittsom sykdomsepidemi, kan det være et kort mulighetsvindu for å stoppe den fra å bli en pandemi. For å lykkes med å begrense et slikt utbrudd, må det tas besluttsomme og dristige tiltak i møte med ufullstendige data, høy vitenskapelig usikkerhet og potensiell politisk motstand. Å tenke gjennom slike utfordringer, forberede seg på forhånd for å reagere effektivt, og øve gjennom både bord- og operasjonsøvelser på høyt nivå bør starte nå.
Det kan virke som om alle disse kritiske politiske beslutningene har blitt løst under COVID-19-pandemien, men det har de ikke. I Catastrophic Contagion-simuleringen kjempet til og med en gruppe av noen av de klokeste og mest erfarne internasjonale folkehelselederne som levde gjennom COVID-19 med motstridende synspunkter om hvorvidt land burde innføre reiserestriksjoner eller stenge skoler for å prøve å begrense en alvorlig ny epidemi som påvirket barn uforholdsmessig. Øvelsen reiste et sentralt spørsmål: Hvis fremtidige pandemier har en mye høyere dødelighet enn COVID-19, eller for eksempel hvis de hovedsakelig rammer barn, ville eller burde land ta andre, sterkere, tidligere tiltak for å begrense det, og hva er disse tiltakene ?
Dette er ikke rene folkehelse- og vitenskapelige beslutninger; de vil bli laget av ledere i sammenheng med politiske, økonomiske og sosiale realiteter som kan forutses og vurderes på forhånd. Gjennom rutinesimuleringer og operative øvelser kan vi strategisk forberede oss på slike utfordringer på forhånd. Jo mer effektivt vi kan oppnå vitenskapelig og praktisk konsensus om den beste tilnærmingen til svært vanskelige, men forutsigbare problemer, jo mer vil vi være klare i fremtiden til å beskytte liv og nasjonale økonomier. Politiske ledere, i tillegg til helseledere, må være ved bordet under øvelser for å reagere effektivt under neste pandemi.
Land bør etablere et globalt nettverk av profesjonelle folkehelseledere som kan jobbe sammen for å forbedre epidemiens beredskap og respons og strebe for konsensus om vitenskapelige spørsmål i forkant av neste store utbrudd. Det finnes ikke noe eksisterende verdensomspennende profesjonelt nettverk av folkehelseberedskaps- og responsledere som kan jobbe sammen mellom og under epidemier for å bedre forberede alle land og gi gjensidig hjelp og deling av beste praksis under alvorlige epidemier. Etablering av et internasjonalt nettverk av nasjonale folkehelseledere, i tråd med det profesjonaliserte «Pandemic Corps» som refereres til i vår øvelse, kan i vesentlig grad hjelpe land med å redde liv og levebrød under store epidemier og komme seg raskere. Politiske ledere, som er betrodd å holde sine innbyggere trygge, kan dra nytte av konsensussyn som tilbys av en slik gruppe, i stedet for å måtte ta improviserte politiske beslutninger med høy konsekvens når liv står på spill under farlige utbrudd.
Land bør prioritere innsats for å øke tilliten til myndigheter og folkehelse; forbedre folkehelsekommunikasjonsinnsatsen; øke motstandskraften til befolkninger overfor villedende informasjon og redusere spredningen av skadelig feilinformasjon. I fremtidige pandemier bør vi fortsette å forvente enda flere store forstyrrelser fra feilinformasjon og desinformasjon. WHO kan være en global pålitelig kilde, og den kan dele vitenskap og folkehelseinformasjon bredt, men vi bør ikke forvente at den alene skal bekjempe eller stoppe spredningen av denne feil- og desinformasjonen. Land må samarbeide for å forutse denne trusselen og forberede seg på å bekjempe den med sine egne lover og prosedyrer. På samme måte som mange typer økonomiske og samfunnsmessige skader kan forutses og gjøres rede for i pandemiske beredskapsplaner, kan forutsigbare falske eller villedende helsemeldinger også gjøres. Å samordne måter å håndtere dette fenomenet på nasjonalt nivå i forkant av neste pandemi vil være avgjørende for å redde liv.
WHOs medlemsland bør styrke internasjonale systemer for deling og tildeling av knappe folkehelseressurser. Globale samarbeid, som ACT-Accelerator og COVAX, ble lansert under COVID-19-pandemien. Imidlertid mangler folkehelseledere fortsatt tillit til dagens tilnærminger for rettferdig tildeling av medisinske mottiltak under en fremtidig pandemi. Selv om det var en global forpliktelse rundt egenkapital for alle land, vil implementering av rettferdig fordeling fortsette å være svært vanskelig i fremtiden, spesielt hvis det er praktiske utfordringer og spesielle krav som kjøling eller IV-administrasjon. Å gi alle regioner i verden mulighet til å redde liv under en pandemi vil øke rettferdig tilgang til livreddende behandlinger og vaksiner. Derfor må vi bygge opp produksjons-, distribusjons- og administrasjonskapasiteter rundt om i verden, med spesiell oppmerksomhet til land med dårlig infrastruktur.
Det er klart fra Catastrophic Contagion at selv etter den forferdelige virkningen av COVID-19, må det gjøres mer beredskapsarbeid, nye beslutninger må tas og ekstra ressurser settes inn. Vi må utvide grensene for vår evne til å svare.
Å bli født på ny
Av skribent - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/a-bli-fodt-pa-ny/
11. september 1973 gjennomførte det militære i Chile et blodig statskupp mot den demokratisk valgte sosialistiske regjeringa til Salvador Allende. Kuppet var støttet av CIA og det førte til et brutalt, nyliberalt militærdiktatur der svært mange mennesker ble tatt til fange, torturert og drept. Den chilenske Ximena Subercaseaux opplevde kuppet og skriver om dette her. Vi publiserer også med hennes tillatelse noen av hennes kunstverker.
Red.
Landet ble utsatt for et kupp. Alle radioene spiller den samme instrumentalmusikken, avbrutt av innskutte militære ordrer. Varene i butikkene som før riktignok var knappe, dukker opp igjen. I roen preget av død høres det isolerte skyteepisoder. Noen dager senere drar jeg for å kjøpe brød ved Santa Rosa-veien. På torget er det en gruppe menn og kvinner, eldre, knelende, med bind for øynene, med hendene bundet bak ryggen. Og like ved står det et stativ med et maskingevær på. Forbipasserende går smilende forbi: God ettermiddag offiser! En må videre og uten å stoppe ved siden av liket av en mann med ansiktet ned, med en blodig hvit skjorte og en matpose ved sin side. Fortsett å gå, smil, vis et idiotisk ansikt, bruk hæler, kjøp gjerne bladet ‘Vanidades’ (Overs.:’Forfengeligheter’).
Ikke vekk noens mistanke. Dette er en tid med kamp som det ikke snakkes om. Mobiltelefoner finnes ikke, telefonene begynner å bli avlyttet, tidligere etablerte kontaktpunkter lar oss koble hverandre sammen igjen.
Søk asyl eller forbli i landet. Rengjør husene, begrav dokumenter, mikrofilmer. Brev som en dag vil bli historiske blir nå lagt i i polyetylenposer og begravet under hønsegården. La oss lære å leve uten frykt. La oss se frem mot en dag der ingen mennesker må lete etter mat i søppeldunker. Mot en dag hvor barn ikke dør av underernæring eller diaré. Mot en dag når mennesker er frie igjen. Journalistisk arbeid i skjul. Krigsråd, fangeleirer, konsentrasjonsleirer hvor et på liksom råd bestemmer hvem som dør, selv uten grunn, eller for det eneste faktum å ha tilhørt Folkeenheten.
Ørkenbegravelser.
En som klarte å rømme gjennom kloakken til sjøen forteller: «Gå og grav gravene, sa de til meg. Jeg kjente vindkastet, jeg besvimte nesten. Vi skal ikke drepe deg, vi kommer til å gjøre deg gal, din jævel. «De tvang meg til å begrave kameratene mine».
De første motstandsavisene ble laget i «mimeobooks». Hvordan da?
Ved å kutte en rektangel inn på det harde omslaget til en bok, der et stykke nylonsilke ble stiftet til. Nedenfor ble den kuttede sjablongen plassert for hånd. Dette var teknikker som ble perfeksjonert frem til avtrykk i to farger: «Den folkelige motstanden skal seire». Skosåler ble håndskåret for å lage stempler for å trykke på papirruller som senere skulle bli limt på vegger, busseter, doer, og der det sto: «Ned med diktaturet. Den folkelige motstand skal seire».
Biler med sotete ruter uten skilt kjørte rundt i byene på jakt etter mistenkte. Terroren man føler ved portforbud.
En tid med kamp som det ikke snakkes om. År med smerte, nyheter om sykdommer som forårsaket symptomer på forgiftning i kroppen. Det er ingen snakk når du er en overlevende. Du holder kjeft, for den enorme respekten for de som ikke lenger kunne snakke, puste, synge, vokse eller modnes, heller ikke få barn eller se dem vokse til. Du gråter i søvne, bare det å drømme skremmer deg. Når du våkner må du være modig, aldri i tvil, aldri knekke. Det er nødvendig å slåss, som å spise. Den ene etter den andre av dine kamerater faller, intet heltemot er nok.
Til slutt ser vi den siste muligheten for å overleve: asylet. Mange ønsker å hjelpe. Rundt Vicaría de la Solidaridad blir det opprettet et støtteapparat. Kardinal Silva Enríquez ber om å redde det uskyldige liv som du bærer i magen. Diktatoren har inngått en ikke-asylavtale med de europeiske regjeringene, i bytte mot løslatelse av noen fanger. Men trådene beveger seg. Ambassadørens kjæreste fortalte meg om en bekjent som stilte spørsmål og fikk svar: «Hvem, hu Ximenita, en terrorist? Umulig, for hun er en engel».
Ambassadøren griper også inn. Til slutt overbeviser de ham.
Vi gikk inn i ambassadens Mercedes, elegant kledd, som gjester til lunsj.
Antonio Aveledo, Chargé d’Affaires, tar imot oss i døren, med hendene i lommen.
Ximena! Sier han smilende og beveger hodet fra side til side. Jeg gikk inn uten å si et ord, men kan fortsatt kjenne susingen fra skinnstolen som jeg kollapset på: Jeg levde.
Selv i ambassaden er vi ikke trygge. Det er snikskyttere stasjonert i bygninger i nærheten. Av de månedene vi ble nektet trygg utreise, vil jeg bare huske natten Carmen ble født.
Fødselen foregikk i kjelleren, på en matte på gulvet. Ingen lege.
Ingen leger våget å gå inn i ambassaden. Ambassadøren ringte vennen sin, en venezuelansk lege som aldri hadde gjort det, forløst et barn. Han hadde deltatt bare på en fødsel, og i mangel av stetoskop tok han med seg en flaske rom. Behandlingen stoppet.
Jeg ble blek, alle var redde. De fikk direktøren fra en nærliggende klinikk til å komme inn.
Hør nå! Enten dør hun og babyen eller så får vi henne ut herfra. Chargé d’Affaires.
Han forhandlet med oberstløytnanten på den nærliggende politistasjonen. Patrulje frem og patrulje bak.
Fra ambulansen eskorterte de meg de par blokkene som skilte oss fra klinikken. Jeg nådde å se hvordan de tok ut den lille datteren min: blå. Jeg våknet i et lite rom, med en politimann som voktet døren og en annen vinduet. Sykepleierne kom for å se meg med sympati, og ga meg bleier og dameblader. De passet på og politibetjentene sto der og voktet meg, for de trodde at jeg kom fra
fengselet. Noen timer senere returnerte de oss til ambassaden. Datteren min, Carmen bodde der de første 4 årene. Det tok måneder til jeg fikk reise ut av landet.
3. Roberto Kozak, direktør for Cime (Intergovernmental Committee for Migration Europeere) ventet på meg ved døren til ambassaden. Tar Natalia i hånden. Datteren min har brukt 4 år og to måneder på å bli beskyttet mot DINA av bestemoren, gjemt i forskjellige hjem og byer, hun ser alvorlig på meg: Jeg er den fraværende moren, den mystiske moren, og jeg bærer hennes nyfødte søster. På flyplassen satte de oss i et rom ved siden av den første gruppen med fanger som nylig var løslatt. Der er Gladys Díaz, «Flaquita, så lenge siden at jeg var sikker på at jeg aldri fikk se deg mer» hvisket hun mens vi gråtende klemmer hverandre foran det kyniske blikket til en rekke Dina-agenter, som ser på oss fra den andre siden av glasset.
På flyet er det bare løslatte tidligere fanger, ledere og militante fra MIR og sosialistpartiet.
Jeg kommer fra asylet med døtrene mine. På siste rad i rommet står to agenter forkledd som prester.
Reisen handler om gjensyn, kameratskap og følelser. Nesten alle av dem stanser i Tyskland. Jeg fortsetter til Sverige. I Stockholm flyplass bytter vi til et mindre fly som tar oss til Vâxjô. Bagasjen min er en bleieveske med litt klær i.
Jeg har ikke med noen dokumenter. Flyet lander om natten, en klar stjerneklar natt i midten av et hvitt landskap. Mens jeg går ned trappene, kommer en ung svensk kvinne med en lang flette og i kledd olabukser som sier: Ximena, ikke sant? – og klemmer meg varmt. Da vet jeg at jeg har kommet til Sverige, det innbydende Sverige som reddet så mange liv.
En liten innbydende kommisjon av kvinner venter oss på Alvesta-leiren. Eldre, chilenske følgesvenner som tar imot oss på chilensk vis, med varm te og nybakt eltet brød.
Vi lever i en annen verden, en leir som består av felles hjem, hvor rundt 500 chilenske, argentinske, uruguayanske og brasilianske flyktninger bor midlertidig, Det virker som OAS, men en OAS laget av forståelse, kameratskap og smerte, hvor du til slutt sovner i fred og lytter til nattens lyder og spiser frokost i den store spisesalen med vinduer mot snøen, vel vitende om at det blir en ny dag. De tar oss med til byen for å kjøpe klær egnet for vinteren. Noen dager senere begynte Natalia og jeg å gå på svensktimer, mens det uruguayanske paret som jeg deler hytte med tar seg av babyen. Jeg er 26 år. Det er desember måned 1976.
Ximena Subercaseaux ble født i Santiago de Chile i 1950. Hun studerte maleri ved Pintura en la Escuela de Arte y Diseño ved det pavelige katolske universitetet i Chile mellom 1967 og 1970. I 1973 Han gikk i eksil. Mellom 1978 og 1979 tok hun et kurs om ulike emner knyttet til billedkunst i Grundskolan foör konstnarliga Ämne, Stockholm. I 1984 returnerte hun til Chile hvor hun opptrådte sammen med broren Juan Subercaseaux i sin første utstilling med tittelen Dos hermanos. I 1995 flyttet hun til Mexico, hvor hun jobbet som lærer ansvarlig for 1+1+1 Artist Training Workshop, Monterrey, Mexico. I 2015 flyttet hun tilbake til Chile.
Teksten er oversatt fra spansk for steigan.no av Claudio Milton.
Personalunion mellom Faktisk og staten
Av red. PSt - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/personalunion-mellom-faktisk-og-staten/
Tidligere redaktør av Faktisk.no gikk til PST i det vi kalte Internt opprykk – Faktisk-redaktøren går til PST. Nå går sjefredaktør i Forsvarets Forum til Faktisk.no. Et herlig eksempel på svingdørspolitikk og integrasjon mellom politi- og militærstaten med mediepolitiet.
Forsvarets Forum skriver:
Etter tre år i Forsvarets forum er sjefsredaktøren er klar for nye utfordringer som ansvarlig redaktør for Faktisk.no.
Eisenträger er entusiatisk og optimistisk for den nye jobben:
– Faktisk er et unikt prosjekt som jeg har fulgt med begeistring og beundring fra sidelinjen helt siden oppstarten. Organisasjonen jobber med noen av de viktigste utfordringene i vår tid, og er en ekte demokratibygger, sier Eisenträger i en pressemelding.
Vi fikk en e-post fra Faktisk.no
I februar 2022 fikk vi en epost fra Forsvarets forskningsinstitutt som hadde funnet ut at vi bruker russiske kilder, noe som betydde at vi har sitert fra kilder som antas å være påvirket av staten Russland.
Brevet var undertegnet av Eskil Sivertsen som blant annet er medforfatter av rapporten Hvordan gjøre samfunnet mer robust mot uønsket påvirkning i sosiale medier.
Så fikk vi et brev fra Faktisk.no
Vi fikk en epost fra en ansatt i Faktisk.no ved navn Sofie Svanes Flem. Ansporet av Forsvarets forskningsinstitutt har denne organisasjonen, som kaller seg «faktasjekker», gjort det de tror er en analyse av kildebruken til steigan.no, og de hadde kommet til at vi i flere tilfeller har brukt russiske eller pro-russiske kilder. De har ikke sett at vi bruker langt flere vestlige og pro-vestlige kilder.
Faktisk.no opptrer nå åpent som redskap for den militære etterretningstjenesten
I en svær artikkel i VG under tittelen Slik spres russisk propaganda i norske alternative medier har Sofie Svanes Flem og Geir Molnes fra Faktisk.no publisert et voldsomt angrep på oss der de beskylder oss for å spre russisk desinformasjon.
Flem og Molnes brukte akkurat de samme eksemplene som Forsvarets forskningsinstitutt brukte og hadde den samme begrepsbruken. Det var så godt som et plagiat.
De skriver om «tredje pilar» og «økosystem» og innrømmer at dette begrepsapparatet kommer direkte fra USAs utenriksdepartement:
«Natos senter for strategisk kommunikasjon (Stratcom) bruker begrepet informasjonsvasking. Det innebærer at informasjon går gjennom flere mellomledd som forvrenger og skjuler opprinnelsen – slik at den til slutt skal fremstå som legitim.
Det amerikanske utenriksdepartementet kaller nettverket et økosystem. Aktører henter stoff fra hverandre, oversetter, bearbeider og foredler det videre. Deretter blir det plukket opp av en tredje aktør.
– Dette kan øke omfanget og spredningen, men også bidra til å tåkelegge hvor nyheten opprinnelig kommer fra, sier Eskil G. Sivertsen, spesialrådgiver ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).»
Penneknektene i Faktisk gjør altså ikke en gang noe forsøk på å skjule at de tar dreieboka fra US State Department, NATO og FFI.
Dette bygger på et dokument fra USAs UD med tittelen Pillars of Russia’s Disinformation and Propaganda Ecosystem. Der finner man både begrepsbruken og tenkemåten, og Faktisk har bare fulgt dreieboka til siste komma.
Egeberg går til PST for å styrke deres psykologiske krigføring
Hva kunne vel være mer naturlig? Faktisk-redaktør Kristoffer Egeberg går av med øyeblikkelig virkning for å lede PSTs avsnitt for åpne kilder.
Faktisk.no er også i partnerskap med CIA gjennom Credibility Coalition.
Har du ikke hørt om Credibility Coalition? Ikke ta det tungt om svaret er nei, de fleste andre har ikke hørt om det heller. Denne «troverdige koalisjonen» er et nettverk som tar sikte på å vinne krigen om verdensopinionen, og de er anført av bidragsytere som NATOs tenketank Atlantic Council, Bill & Melinda Gates Foundation og CIA-fronten National Endowment for Democracy. Norske medier er tungt involvert.
Og så blir altså tidligere sjefredaktør for Forsvarets Forum, Stian Eisenträger, ansvarlig redaktør for Faktisk.no.
Virkeligheten overgår satiren og svingdørspolitikken er perfekt.
Hadde det ikke vært enklere å bare slå sammen Forsvarets Forum og Faktisk.no?
Jeg brettet opp ermene for lenge siden!
Av Terje Sørensen - 11. september 2023
https://steigan.no/2023/09/jeg-brettet-opp-ermene-for-lenge-siden/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
Via et innlegg i dag, 10.9.2023, hos nettavisen ‘steigan.no’ «Vis oss kjøpekontrakten mellom staten og Pfizer nå!», refereres det til et tidligere innlegg 20.10.2022, «Når starter etterforskningen av Erna Solberg og norske helsemyndigheter?» av den dyktige Margrethe Salvesen og knyttet til det jeg har kalt, og kaller, ´covidpandemihysteriebløffen´, hvori hun kommer med følgende oppfordring «Det er på tide at anmeldelser kommer og at juristene bretter opp ermene.»
Som jurist reagerte jeg på oppfordringen, men innså fort at mitt temmelig langvarige yrkesmessig fravær fra Fru Justitias tjeneste nærmeste gjorde meg ubrukelig der.
Derimot har jeg vært ganske så aktiv som – og mange mener ‘kverulerende’ – debattant/skribent i ulike fora, ‘Facebook’, ‘Document.no’, ‘steigan.no’, ‘derimot.no’ o.a.
Og for mest mulig faktabasert og logisk argumenterende der å fremme mine covid-relaterte meninger og argumenter viser jeg til min egen ‘scrapbook’ «Terje på facebook», https://www.terje-sorensen.no/terjep%C3%A5facebook.slideshow.pdf, per i dag og foreløpig på 688 sider med oppsamlede artikler og stort sett egenproduserte Photoshop- og i senere tid AI-assisterte illustrasjoner.
Jeg har ikke ork eller energi nok til å gjengi hvor mange ganger og på hvilke sider og på hvilke datoer siden mars 2020 da de første covid-tilfellene viste seg i Norge og verden ellers, jeg indirekte og/eller direkte har argumentert for oppfordringen fra Margrethe Salvesen om å starte etterforskningen av Erna Solberg og norske helsemyndigheter.
Søk i scrapbooken etter ‘ansvar’ eller ‘fraskrivelse’ eller noe annet du tror kan være oppfangende for hva jeg har anført i de tre og et halvt årene siden mars 2020.
Og føler du deg kallet og kompetent eller ivrig, oppfordrer jeg deg til å være med med de evner du måtte ha for å få straffet de skyldige i den drakoniske behandlingen myndigheter og myndighetspersoner har utsatt den norske befolkningen for i covid-sammenheng!
Terje Sørensen
Pensjonert advokat