Nyhetsbrev steigan.no 11.09.2022
FN: Verdens matvaremangel går fra ille til verre
Roboter manipulerer opinionen i konflikten mellom Russland og Ukraina
Verdens dummeste energipolitikk har gitt resultater
Bøndene krever handling nå, det lønner seg ikke å høste årets grønnsaker
FN: Verdens matvaremangel går fra ille til verre
Av red. PSt - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/fn-verdens-matvaremangel-gar-fra-ille-til-verre/
Antallet personer som er akutt sultne har akselerert dramatisk siden begynnelsen av COVID-19-«pandemien». Mens 135 millioner mennesker var utsatt for akutt matusikkerhet før «pandemien», har tallet mer enn doblet seg til 276 millioner i løpet av de siste to årene.
Noe liknende har ikke skjedd før.
«Det er historien som stadig går fra vondt til verre,» sa sjeføkonom Arif Husain, FNs Verdens matvareprogram (WFP), til Yahoo Finance Live. «Når Verdens matvareprogram setter rekorder, er det ikke bra for verden. Og det har vi gjort siden minst 2021.»
Ifølge WFP er 50 millioner mennesker i 45 land allerede på randen av hungersnød. Ytterligere 345 millioner mennesker nærmer seg sult i mer enn 80 land, sa Husain, en økning på 25 % fra begynnelsen av året.
Resultat av lockdownpolitikken
Dette er ikke klimaet, periodevis tørke, tilfeldig svikt i avlinger eller noe tilsvarende. Dette er et resultat av en brutal, villet og absolutt unødvendig stengning av samfunnet over hele verden.
Og så kommer sanksjonsofrene
Nå får disse hundretalls millionene av folk som mister livsgrunnlagn av spinnville energipriser, som heller ikke skyldes naturkatastrofer, men villet sansksjonspolitikk, som angivelig «skal straffe Putin», men som de facto driver horder av mennesker mot kanten av stupet – og over den.
Legg merke til den tilbakelente stilen
De store mediene har også rapportert om dette, men legg merke til hvor kjølig og tilbakelent det er. «Hundrevis av millioner står i fare for å dø. – Og så over til sporten.» Og politikeren innrømmer ikke sine feil, eller korrigerer kursen, men bare ber oss om å holde ut de harde tidene som kommer.
Dette skjer samtidig som politkerne, slik som i Nederland, aktivt går inn for å redusere matvareproduksjonen gjennom å legge ned noe av den mest produktive matproduksjonen i verden.
Er det dumhet, er det galskap, eller er det simpelthen dette de ønsker å oppnå?
Roboter manipulerer opinionen i konflikten mellom Russland og Ukraina
Av red. PSt - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/roboter-manipulerer-opinionen-i-konflikten-mellom-russland-og-ukraina/
Social media bots vector illustration. Fake accounts in tiny persons concept. Artificial intelligence automation method to gain followers, popularize opinion, propaganda and impact social thought.
Forskere fra University of Adelaide har funnet ut at roboter har spilt en stor rolle på nettet under krigen mellom Russland og Ukraina.
Forskerne analyserte 5 203 764 tweets, retweets, sitat-tweets og svar postet på Twitter mellom 23. februar 2022 og 8. mars 2022, med hashtaggene
#(I)StandWithPutin, #(I)StandWithRussia, #(I)Support, #(I) StandWithUkraine, #(I)StandWithZelenskyy og #(I)SupportUkraine.
«Vi fant at mellom 60 og 80 prosent av tweets som brukte hashtaggene vi studerte, kom fra bot-kontoer i løpet av de to første ukene av krigen,» sa medlederforsker Joshua Watt, en MPhil-kandidat i anvendt matematikk og statistikk fra universitetet ved Adelaides School of Mathematical Sciences. 90 prosent av disse bot-postene var pro-ukrainske.
«Dette skapte mer angst i den nettbaserte diskursen og påvirket til og med diskusjoner rundt folks beslutning om å flykte eller bli i Ukraina.
«Vi observerte økninger i ord som «skam», «terrorist», «trussel» og «panikk».
«Pro-russiske menneskelige beretninger hadde størst innflytelse på diskusjoner om krigen – spesielt på beretninger som var pro-Ukraina.
«Så vidt vi vet, er dette det første publiserte arbeidet som tar for seg online påvirkningsoperasjoner i sammenheng med Russlands invasjon av Ukraina i 2022.
«Tidligere har kriger først og fremst blitt utkjempet fysisk, med hærer, flyvåpen og marineoperasjoner som de primære formene for kamp. Imidlertid har sosiale medier skapt et nytt miljø der opinionen kan manipuleres i veldig stor skala. «Medlederforsker Joshua Watt, MPhil-kandidat i anvendt matematikk og statistikk fra University of Adelaides School of Mathematical Sciences.
Medansvarlig forsker, Bridget Smart, en masterstudent i anvendt matematikk og statistikk, la til: «Vår forskning identifiserer at dette skjer under krigen mellom Russland og Ukraina og gir et statistisk rammeverk som kvantifiserer i hvilken grad dette skjer.
«Dette arbeidet utvider og kombinerer eksisterende teknikker for å kvantifisere hvordan roboter påvirker folk i nettsamtalen rundt Russland-Ukraina-invasjonen.
«Det åpner muligheter for forskere til å forstå kvantitativt hvordan disse ondsinnede kampanjene fungerer, og hva som gjør dem virkningsfulle. Denne forskningen har identifisert at sosiale medier-organisasjoner kan trenge å være bedre rustet for å oppdage og håndtere bruken av roboter på nettverkene deres.
«Den har identifisert at regjeringer kan trenge strengere retningslinjer for sosiale medieorganisasjoner, og at sosiale medier kan være et viktig verktøy under konflikt.»
Oppgaven med tittelen «#ISstandWithPutin versus #IStandWithUkraine: Interaksjonen mellom roboter og mennesker i diskusjonen om Russland/Ukraina-krigen» har blitt publisert i arXiv og vil bli presentert på The International Conference on Social Informatics i Glasgow fra 19.-21. oktober.
Tidenes falskeste, mest PR-intensive krig
Studien har gitt Caitlin Johnstone rett da hun skrev at dette er Tidenes falskeste, mest PR-intensive krig:
Siden Russland invaderte Ukraina i februar har vi ikke bare blitt bombardert med massemediepropaganda ulikt noe vi noen gang har sett mens russiske medier blir renset ut av eteren, vi ser også det nye medieelementet med helt enestående mengder nettsensur, algoritmestimulert propaganda og trolling i sosiale medier.
Så vi har bokstavelig talt aldri sett så mye samlet innsats lagt i å manipulere måten publikum tenker på om en krig. Noe som er fornuftig, gitt at det er en dypt farlig proxy-krig som vil være til absolutt null nytte for vanlige mennesker. På ingen måte, form eller fasong.
Så når vennene dine på sosiale medier fra den ene dagen til den andre alle sammen pyntet profilene sine med ukrainske flagg var de kanskje produkter av tidenes mest massive sosiale påvirkningskampanje.
Opprøret i Europa trappes opp
Av red. PSt - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/opproret-i-europa-trappes-opp/
Når europeiske politikere med viten og vilje styrter samfunnet ut i noe som kan bli den verste krisa på hundre år, begynner de å få svar fra gata. I land etter land går tusenvis av mennesker ut på gater og torg og forlanger regjeringenes avgang. Folk krever rimelige livsvilkår, en energipolitikk det går an å leve med – og de krever fred.
Tusenvis av borgere samlet seg på Heldenplatz i Wien for å uttrykke sin misnøye. Innbyggernes solidaritet er bred, kjernespørsmålene er frihet, suverenitet og kampen mot massive prisøkninger, spesielt i energipriser. Blant talerne var også Zoltan, en politimann fra “Polizisten für Grundrechte”. Det er interessant at også folk som er satt til å vokte lov og orden nå reagerer slik.
I Berlin også:
Magdeburg for Nord Stream:
Italia: Non si paga, non si paga!
I Italia tar stadig flere innbyggere nobelprisvinner Dario Fos komedie fra 1974 på alvor. Komedien hadde tittelen Non si paga, non si paga! – «Vi betaler ikke, vi betaler ikke!»
Etter at innbyggere i Napoli hadde brent strømregningene sine på piazzaen, har de fått følge av rasende folk i Terni, Assisi, Bastia, Foligno, Gubbio, Norcia, Spoleto og andre italienske byer:
Og ikke bare Europa: Indonesia protesterer også
Varsler «massiv reallønnsnedgang»
Og det blir mer, kan økonomene fortelle oss:
I Tyskland sier Leibniz-Institut für Wirtschaftsforschung Halle (IWH) at det blir «massiv reallønnsnedgang» og resesjon (BNP-nedgang minst to kvartaler på rad) i hele eurosonen.
Som vi har pekt på mange ganger startet denne krisa i 2019, og mye av det arbeiderklassen og den lavere middelklassen har tapt, skjedde under «pandemien» med lockdown og ødeleggelse av økonomien. Og så har det fortsatt med krigsøkonomi og sanksjoner som først og fremst rammer de lavere klassene i samfunnet. Og de har ikke annet å gjøre enn å gå til kamp – noe vi begynner å se på europeiske gater og plasser.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Verdens dummeste energipolitikk har gitt resultater
Av red. PSt - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/verdens-dummeste-energipolitikk-har-gitt-resultater/
Vi må ikke lulle oss til å tro at uten Putin ville alt vært bra. Krisen er i hovedsak selvskapt. Europa har ført historiens kanskje dummeste energipolitikk, skriver Jan Emblemsvåg i et innlegg i Finansavisen.
Vi sakser raust av Emblemsvågs innlegg:
Anders T. Frøvig forklarer strømkrisen i Norge godt. Når enkelte for ett år siden påsto at kraftkablene skulle senke prisene i Norge, blir man oppgitt over kompetansenivået. Nå råder forvirringen rundt varigheten av krisen. Norske politikere, og korpset av rådgivere, lever i den villfarelsen at dette er en midlertidig tilstand. Det er det ikke – kun omfanget. Det kan forklare handlingslammelsen – de tror de kan vente krisen ut.
Energikrisen er i hovedsak resultatet av klimapolitikk med to langsiktige og relaterte utviklinger. Den ene er kronisk underinvestering innen olje- og gassindustrien . Denne underinvesteringen har redusert tilbudet globalt. Den andre er den politiske preferansen for fornybar energi, som har ført til økt etterspørsel etter gass fordi den er den viktigste balansekraften i 26 OECD-land til den fornybare energien. Man har i prosessen dublert kraftsystemet for å sikre forsyningssikkerheten, med store kostnader (globalt cirka 2.700 milliarder dollar). Den tyske riksrevisjonen beskrev Energiewende som en «trussel mot tysk økonomi, industri og befolkning».
I 2021 falt vindressursene med omtrent 15 prosent i Europa , noe som økte gassetterspørselen ytterligere, og Dunkelflauten i februar 2021 drev gasslagrene ned . Prisene steg, men utpå sommeren falt de og Europa sov mens Asia sikret seg gass for vinteren. Asia opplevde også et markant fall i vindressursene, men gjorde tiltak. For ett år siden var alle tegn klare på at kraftprisene i Europa ville stige kraftig. Hva gjorde Norge?
Norge åpnet de nye, omdiskuterte kablene til Kontinentet, og utfallet var forutsigbart bortsett fra useriøse analyser som glatt neglisjerer alt man kjenner innen økonomisk teori. Krigen i Ukraina har selvsagt drevet gassprisene opp i nye høyder.
Poenget med dette enkle tilbakeblikket er at vi må ikke lulle oss til å tro at uten Putin ville alt vært bra. Krisen er i hovedsak selvskapt. Europa har ført historiens kanskje dummeste energipolitikk . 10–20 år med feilslått kraftpolitikk gir dessverre resultater, og det vil ta mange år å rette opp situasjonen.
En trøst at svenskene er nesten like dumme?
Lørdag 3. september hasteinnkalte den svenske regjeringen til pressekonferanse. Statsminister Magdalena Andersson, finansminister Mikael Damberg, den svenske sentralbanksjefen Stefan Ingves og Finansinspektionens generaldirektør Erik Thedéen deltok på pressekonferansen.
Da hadde det blitt kjent at at gassforsyningene gjennom Nord Stream 1-rørledningen ville bli stanset på ubestemt tid, ifølge det russiske energiselskapet Gazprom.
– Vi stod allerede foran en tøff vinter. Med gårsdagens beskjed står vi overfor en krigsvinter.
Også Sveriges ulike regjeringer har påført sin egen energiforsyning nesten ubotelige skader gjennom «det grønne skiftet». Resultatet er at landet har stil seg slik at det ikke tåler konsekvensene av den sanksjonskrigen mot Russland som Sverige er med på.
Sahra Wagenknecht: Tyskland har Europas dummeste regjering
Konkurransen om å være Europas dummeste regjering hardner til. I et innlegg i den tyske Bundestag sa den venstreorienterte politikeren Sahra Wagenknecht at den tyske regjeringa må være Europas dummeste regjering:
En sosial og økonomisk katastrofe truer i Tyskland. Millioner av mennesker er redde for fremtiden, for eksploderende levekostnader, forferdelige regninger og, i økende grad, for jobbene sine.
Selv om det ennå ikke er kommet meldinger til Økonomidepartementet: «I sentrale bransjer vil bedrifter stenge i hopetall», skriver «Handelsblatt».
De høye energiprisene, mye høyere enn i mange andre europeiske land, falt ikke bare fra himmelen; de er et resultat av politikk. På den ene siden er de et resultat av din fullstendige mangel på ryggrad i forholdet til spekulantene og de som tjente på krisen.
Mineraloljeselskapene i Tyskland vil tjene 38 milliarder euro mer i år enn gjennomsnittet de siste årene, og strømprodusentene til og med 50 milliarder euro – penger som tas ut av innbyggernes lommer hver dag.
Andre land har for lengst reagert på denne markedssvikten med pristak eller i det minste med overskuddsskatt. Frankrike har begrenset veksten i strømprisene til 4 prosent; de dro ikke først til Brussel og førte lange forhandlinger.
Vi har virkelig den dummeste regjeringen i Europa hvis du ser på det.
Men ikke bare er du for feig til å gå i klinsj med vinnerne av krisen, det største problemet er din grandiose idé om å starte en økonomisk krig uten sidestykke mot vår viktigste energileverandør. Ja, selvfølgelig, krigen i Ukraina er en forbrytelse.
Men ideen om at vi straffer Putin ved å utarme millioner av familier i Tyskland og ødelegge industrien vår mens Gazprom tjener rekordoverskudd – hvor dumt er det?
Rimelig energi er den viktigste betingelsen for vår industris eksistens.
Kommentar: De har mistet «himmelens mandat»
I Kina sies det om en regjering eller keiser som ikke er i stand til å levere sosial og økonomisk trygghet til befolkninga at de har «mistet himmelens mandat».
Der er Europas regjeringer nå, også i Norge.
Rimelig og sikker energitilførsel er forutsetninga for at et moderne samfunn skal eksistere. Gjennom politikken med «det grønne skiftet» og sanksjonene mot Europas viktigste energileverandør, har de europeiske oppblåste politikerne gått til angrep på sjølve fundamentet til et moderne samfunn.
I Norge har Høyre og Arbeiderpartiet i fellesskap stått for en politikk som raserer det solide, miljøvennlige og bærekraftige energisystemet vi har hatt i hundre år og knyttet oss til den katastrofale kraftpolitikken i Europa.
Også de skylder på Putin, men det var ikke Putin som tvang oss inn i EØS. Det var ikke Putin som tang oss inn i Acer. Det var ikke Putin som innførte markedsliberalisme for strømmen i Norge gjennom Energiloven. Også her er krisa hjemmeavla. Den er skap t av udugelige og dumme politikere som ikke tenker på norske innbyggeres ve og vel, men som bare følger skjemaer og instrukser de har fått fra, himmelen må vite hvor.
Og det som gjør at Støre & co kanskje leder med et sauehode i kampen om tittelen som Europas dummeste, er at i Norge, i motsetning til i Tyskland og Sverige, kunne krisa vært løst i morgen. Det skal bare et par politiske vedtak til.
Det urovekkende er at det europeiske politiske aristokratiet tydeligvis er fanatisk oppsatt på å fortsette denne kursen uansett hvor mange mennesker som styrtes ut i bunnløs fattigdom eller regelrett fryser i hjel.
Og fra sin vakre villaer og med sine fete lønninger håner de oss gjennom å be oss lide:
Markedets iboende ondskap
Av Tollef Hovig - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/markedets-iboende-ondskap/
Av Tollef Hovig.
Høyrekreftene verden over, har det private markedet som en slags religion. Markedet sørger for at det som produseres er de varene det er behov for, og konkurransen på markedet sørger for billigere varer. Da skulle vel alt være såre bra. Det er ikke helt enkelt å innpasse en produksjon av strøm for 11 øre pr kWt og et salg for 6 kroner pr kWt, i denne religionen. Man kan, som i annen religion, forvente at de religiøse er de siste som begriper at verden og dermed markedets funksjon endrer seg. Hvorfor markedet skifter karakter fra tilsynelatende godt til ondt, når verden endrer seg, er derfor verdt en kommentar.
Alle markeder eksisterer innenfor et geografisk område, stort eller lite. Under kapitalismens formative år på 1800-tallet dreide mye seg om å skape nasjonale markeder, både gjennom dannelsen av nasjoner og utbygging av innenlands transportveier. Disse markedsområdene (inkludert koloniene) var ganske stabile til etter annen verdenskrig, men har så gradvis endret seg. Det er ikke her nødvendig å gå gjennom markedsområdenes utvikling, vi tar ganske enkelt utgangspunkt i et tenkt markedsområde, for et tenkt produkt. Vi forutsetter at vårt tenkte markedsområde er upåvirket av andre markedsområder. I et slikt markedsområde har vi på den ene siden av markedet produsenter og selgere, mens vi på den andre siden av markedet har forbrukere og kjøpere. Vi ser raskt at det er to tenkelige utviklingsmuligheter på produksjons/salgssiden. Varene kan bli billigere og billigere, eller de kan bli dyrere og dyrere. Under kapitalismens tidligere faser, det jeg har kalt ungdom og voksenalder, har varene gradvis blitt billigere. I ungdommen som følge av raske forbedringer i produksjonen, og i voksenalder som følge av et ubrytelig bånd mellom oppbygging av gjeld og produktivitetskrav fra de private bankene som styrte gjeldsoppbyggingen. I den fasen vi er inne i nå, som jeg kaller kapitalismens alderdom er dette båndet mellom kreditt og produktivitetskrav brutt. Fasene i kapitalismen, slik jeg definerer dem, er kjennetegnet ved måten høyinntektslandene skaffer seg sitt overskudd på. I kapitalismens ungdom 1880-1980 var det gjennom produktivitetsforbedringer, i kapitalismens voksenalder fra 1980-2020 var det gjennom stadig økning av gjeld (en økning som var knyttet til produktivitetskrav), i kapitalismens alderdom må fortjenesten hentes fra sentralbankmidler og omfordeling av inntekt. Det lykkelige for kapitaleierne er at en økning av sentralbankmidler fører til en økning av priser, som så igjen fører til en økning av omfordelingen fra forbrukere til kapitaleiere.
For bedre å forstå hva som skjer, må vi se litt nærmere på markedsfunksjonen. I realiteten finnes det ikke en markedsfunksjon, men to. Den ene utspiller seg på forbruks/kjøpersiden, den andre på produsent/selgersiden. Den første markedsfunksjonen er den hvor markedet står for fordeling av de produserte varene. En fordeling som i teorien styres intensiteten i behovet på forbruk/kjøpersiden. Den andre og viktigere markedsfunksjonen utspiller seg på produsent/selgersiden. Den består i konkurransen mellom de ulike produsent/selger-grupperinger. Forbruker/kjøpersiden presser prisene ned så lavt som mulig, gjennom å sette de ulike produsent/selgergrupper opp mot hverandre. Denne markedsfunksjonen bringer lavere priser så lenge det skjer forbedringer i prodjonen av varer og tjenester. Det er imidlertid en rekke motkrefter til utviklingen av lavere priser. Disse motkreftene blir synlige etter hvert som produktivitetsveksten stanser opp. Tradisjonelt har det vært monopoldannelser, forbedring av standarder, laugsmessige kamper for privileger (det kan være ingeniørlaug som motsetter seg dataeffektivisering innenfor sine fag, eller leverandører som kjemper for særfordeler, akademikere som vil strupe antallet utdannelsesplasser innfor sitt fag, osv.).
Les også: Kapitalismens framtid
Det nye i den fasen kapitalismen er inne i nå, er store kapitaleieres manipulering av produsent/salgssiden på samfunnsmessig basis. Det lanseres en rekke samfunnsmessige behov, som på forskjellige måter manipulerer produsent/salgssiden. I en situasjon med kommende matkrise, vil Nederland legge ned 30% av familiegårdsbrukene sine, samtidig som storkapitalen er på full fart inn i jordbruket. Dersom løsningen på det grønne skiftet skal være å redusere klimagassutslipp i eget land, for så å la folk i andre land sulte i hjel, snakker vi om en løsning som ikke er noen løsning. Da snakker vi om den politiske konstruksjonen av en hungerskatastrofe. I USA er kapitaleierne på full fart inn i jordbruket, og har overtatt rundt 1/3 del. Det er nå bare halvparten av jorden i USA, hvor de som bor på gården lever helt og fullt av driften.
Hvis vi ser på energisektoren, er det noen iøynefallende forhold. USA, som i mange år har ført utallige kriger for å sikre sine olje og energiforsyninger, har gått fra krig til sanksjonspolitikk når det gjelder energipolitikk. Denne sanksjonspolitikken driver prisene på alle energikilder til uante høyder. La oss derfor se litt på den litt langsiktige utviklingen av USA’s energibehov:
Den stiplede linjen viser behovet, de ulike fargene i grafen viser USA’s produksjon av de ulike energikildene. Vi ser at USA’s produksjon blir større enn behovet rundt 2020. Det vi kan spørre oss om, er om skiftet i USA’s utenrikspolitikk på energiområdet er tilfeldig? Fra kontroll gjennom krig, til økning av prisene gjennom sanksjoner. Fra russiske rørledninger til import av LNG gass fra USA. I USA ser vi denne utviklingen, i Europa har vi i mange år opplevd politisk manipulering av tilbudet på energi, med Tyskland som den fremste eksponenten for uansvarlighet. Denne utviklingen sees igjen på flere markedsområder.
Det som skjer når prisene i et markedsområde blir dyrere, er en gigantisk omfordeling av verdiene. Vi er vitne til at strøm som produseres for 11 øre, blir solgt for 6 kroner. Vanlige folk blir fattige, mens energiprodusentene blir søkk rike. La oss holde oss til Rystad:
«Oil & gas firms’ profits set to smash records reaching $834 billion in 2022, Rystad says» Dette er ingen enkeltstående hendelse, men det som skjer i alle markedsområder når prisene presses oppover. I tillegg har man den samfunnsmessige effekten at de som har lite å rutte med fra før, blir knallhardt rammet, mens de som har mye fra før knapt merker noe.
I tillegg har vi i Norge en energi/politikergjeng som ønsker å endre markedsområdet for elektrisitet. Gjennom å bygge kabler til Tyskland og England endres markedsområdet. Eksporten gjennom disse kablene er så liten, at i forhold til europeisk behov betyr den tilnærmet ingenting, den eneste konsekvensen er import av svimlende priser til Norge.
I den fasen kapitalismen er inne i nå, som jeg kaller alderdommen, har forbedringer av produktiviteten stanset opp. Markedet endrer seg fra en å virke i en situasjon hvor det har vært et instrument for å bringe fram billigere varer, til å virke i en situasjon hvor priser på varer og tjenester presses oppover. I den nye situasjonen endrer markedet funksjon. Det skapes en absolutt knapphet for en vare i et markedsområde. Da blir det å sette produsentene opp mot hverandre for å presse prisene ned uvesentlig. Prisene på markedet vil frikobles fra hva det koster å produsere i markedsområdet. I stedet vil det være intensiteten i behovet på forbruker/kjøpersiden som definerer prisen. En pris definert av forbrukerens behov, som ligger langt over produsentens kostnader vil gi en omfordeling fra forbruker/kjøpere til produsenter/selgere. Spesielt om man er på et markedsområde med helt nødvendige varer, hvor man ikke har noen alternativer å ty til, varer som energi, mat, vann, hus, etc.
Denne omfordelingsmekanismen i den nye situasjonen er markedets iboende ondskap. En ondskap som nå gradvis vil komme mer og mer til syne. La oss håpe at denne virkeligheten etter hvert vil trenge seg inn i som lys i markedsreligionens dunkle hjørner.
Kraftsituasjonen i uke 35
Av Odd Handegård - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/kraftsituasjonen-i-uke-35/
Av Odd Handegård.
Nye tall for situasjonen i norske kraftmagasin ble publisert for et øyeblikk siden av NVE. Tallene viser at situasjonen er dyster – vannstanden i magasinene har minket siste uke, riktignok «bare» med 0.4 % for hele landet. Resten av tallmaterialet finnes her. Lite å glede seg over, bortsett fra fortsatt mye godvær. Men like viktig for kraftsituasjonen, er naturligvis eksporten av kraft – her er noen tall.
De siste sju dagene har det vært eksportert 0.6 TWh brutto, nettoeksporten har vært 0.54 TWh (kan ganges med 52 uker for å få en antydning av årstotalen). Begge tall er omtrent som i normale sommeruker med fulle kraftmagasin. Summerer vi opp, så husker vi at nettoeksporten fra juli 2017 til juli 2018 var 12 TWh, og nettoeksporten etter 1. mai 2018 – etter at det virkelig ble tørt i Norge – til i dag, har vært på hele 4.2 TWh. Dette er oppsiktsvekkende tall som det er vanskelig å kalle noe annet enn gambling for å skaffe bransjen økte inntekter gjennom dramatisk høyere strømpris til norske husstander.
Men bransjen gjør fortsatt det som er mulig for å vrenge på fakta. Kommunikasjonssjefen i NVE er f.eks. ute med eventyr i Nettavisen en repetisjon av NVEs «notat» om at strømprisene ville vært høyere i Norge uten strømkabler til EU.
Men utgangspunktet er naturligvis helt feil. Ingen har noensinne argumentert mot kabler generelt. Debatten det siste året har i stedet handlet om vi trenger FLERE kabler (3 foreløpig) med en kapasitet på minst 35 TWh for å eksportere et årlig gjennomsnitt på 6 TWh – når de eksisterende kablene allerede kan eksportere ca. 40 TWh. NVEs «notat» sier ikke ett eneste fornuftig ord, men skriver ut fra forutsetninger som aldri har eksistert, og som ingen har gått inn for.
Det var forresten flere merkverdigheter i Nettavisens artikkel. Den andre handlet om kull og gass. Prisen på fossil energi har steget ganske kraftig i EU i det siste, noe som ifølge Nettavisen har gjort at «norske produsenter av ren strøm får bedre betalt for strømmen i det europeiske markedet». I all verden: Målet i klimapolitikken har jo vært at «ren kraft» skal utkonkurrere den fossile energien, bl.a. ved å gjøre fossilprisen høyere enn prisen på fornybar energi. Men her følger prisene hverandre. Dette kan bare bety at en av to ting (eller begge) ikke fungerer: Klimatiltakene i EU (kjøp og salg av klimakvoter) er et meningsløst prosjekt og/eller liberaliseringen av norsk vannkraft er meningsløs. Ingen av delene henger etter mitt syn på greip.
Energisjefen i Wattsight presterer samme sted skivebom når han sier at «norske produsenter av ren strøm forsøker å begrense produksjonen med mindre eksport for å spare vann». Dette er selvfølgelig bare tøv, den norske kraftbransjen gjør nøyaktig det motsatte – jeg viser til tallene ovenfor.
Konklusjon: Dersom nedbøren i stor grad uteblir også i høst, vil strømprisen til norske husstander kunne bli katastrofalt høy – den er allerede snart oppe i 70 øre pr. kWh, mot 30 øre for ikke så lenge siden. Men vil det bli mangel på strøm? Trolig ikke. Planen er å importere store mengder fossilt basert elektrisitet fra EU. Det vil sikkert glede mange at den norske el-miksen blir nesten identisk med el-miksen i EU. Men det må jo være et pinlig paradoks for kabeltilhengerne i Venstre, SV, MDG og Ap at kabler som egentlig skulle bidra til at klimagassutslippene blir redusert, i realiteten vil føre til at norsk el-miks blir lysebrun.
Bøndene krever handling nå, det lønner seg ikke å høste årets grønnsaker
Av Romy Rohmann - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/bondene-krever-handling-na-det-lonner-seg-ikke-a-hoste-arets-gronnsaker/
Skjermdump fra Facebook
I et felles brev fra Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag til Landbruks- og matminister Sandra Borch den 6.september går begge organisasjonenes ledere ut og ber om et raskt møte for å drøfte løsninger for å redde årets høstklare grønnsaksavlinger. De kommer med klare forslag til å løse problemene med de høye strømprisene.
Av Romy Rohmann.
Flere bønder melder om at de ikke vil høste årets avling, da det ikke lønner seg.
Vi har tidligere skrevet om bonden på Toten som harvet ned årets avling og han er ikke aleine. Det er flere grønnsaksbønder som melder om at dette blir en konsekvens av de høye strømprisene.
https://steigan.no/2022/09/bondeprotestene-fortsetter-i-europa/
På Ogna gard på Jæren har grønnsakbøndene Marthe og Sigbjørn Skjørestad startet et Facebook-arrangement som de har kalt «Se gulrøtter råtne».
Det er også noen store husdyrproduksjoner som i vintermånedene har et forbruk som overstiger dette taket på 20 000 kwh/mnd, disse vil også møte store utfordringer når kulda kommer. Når vil vi se slaktebilene komme til gårdene.
Dette skjer i ei tid hvor Regjeringa skulle øke sjølforsyningsgraden i landet, og det har vært en rekordøkning i matprisene. I Nederland har bøndene tvunget landbruksministeren til å gå av. Når vil vi se det samme her?
Landbruksminister Sandra Borch (Sp) viser til at Næringsministeren kommer med et svar til Stortinget om støtteordninger næringslivet.
Næringsminister Jan Christian Vestre hadde fredag 9.septeber et møte med LO, NHO og Virke om strømstøtteordningen for bedriftene, han sier at regjeringa også vil lytte til bøndene som vi lytter til andre bedrifter som forteller oss om utfordringene de står overfor.
Det vi ser er at regjeringa går ut med det samme den har gjort lenge, en «vente å se» holdning som grønsaksbøndene ikke har tid å vente på. Bøndene har ikke tid å vente, gulerøttene råtner nå minutt for minutt.
EU med svarteper
Av Jan Christensen - 11. september 2022
https://steigan.no/2022/09/eu-med-svarteper/
EU og Vesten har boikottet Russland mange ganger. Den siste boikottbølgen begynte i 2014. Da Krim – for øvrig etter en folkeavstemning – vedtok å bli en del av Russland.
Av Jan Christensen.
Etter at krigen i Ukraina for et halvt år siden ble mer omfattende, har boikotten blitt utvidet. Med stadig flere «sanksjonspakker» fra EU/USA.
De mest hissige pådrivere – foruten Ukrainas president Zelensky – har vært Polen og de baltiske land. De ønsker forbud mot alt som smaker av russisk. Også innafor idrett, litteratur, musikk, kunst og reiseliv. Selv russiske opposisjonelle skal nektes adgang til Vesten.
EU har allerede vedtatt at færre russere skal få visum, at visa-prosedyren skal bli mer byråkratisk og at visumet skal koste mer.
Norge følger lydig etter.
Dessverre vil dette også gå ut over vårt folk-til-folk-samarbeid, blant annet i grenseområdene i Finnmark og på Svalbard.
Det hører med til historien at kun et fåtall av verdens land boikotter Russland. Med de fleste land i Afrika, Asia og Amerika går handelen som normalt.
Kanskje har de avslørt dobbeltmoralen hos sine fordums undertrykkere?
Framfor å svekke Russlands økonomi, kan det virke som om Vestens tiltak snarere har ført til det motsatte. Rubelkursen har styrket seg, landet har blitt mer sjølberget, og et stadig større flertall russere støtter opp om «spesialoperasjonen». Ytre fiender virker samlende.
Hvor høy pris må vanlige folk i EU-landene betale?
Russland har billig energi. Europa, og ikke minst Tyskland, har et nærmest umettelig behov for energi.
Nærmere halvparten av EUs gassbehov og fjerdeparten av oljebehovet, ble tidligere dekket av Russland.
Tidligere var det også store planer om å utvide den russiske gasseksporten, gjennom den for lengst ferdigstilte rørledningen, NordStream2.
Denne var operasjonsklar før invasjonen i Ukraina, men ble – etter press fra blant annet USA og EU – aldri godkjent.
Hvorfor?
Mektige krefter i USA ønsker et Russland tilbake til Jeltsin-tiden – eller tsartiden om en vil. Fra den gang de kunne kjøpe opp landområder – jamfør Alaska. Eller et «balkanisert» Russland oppdelt i flere småstater, gjerne i strid med hverandre. Med oligarkvelde og markedsøkonomi som tjener Vestens – og lokale rikfolks – interesser.
Samtidig har USA selv energi som de ønsker å eksportere til Europa. Til en langt høyere pris enn Russland tilbyr.
Med underdanige europeiske allierte og manglende kritisk presse, blir Putin og Russland en evig skyteskive.
Har Russland skylda for Europas energikrise?
Eller er denne krisa Vestens/EUs eget verk, fra lenge før krigene i Ukraina?
Gjennom avregulering av energimarkedet – for derved å åpne opp for alskens spekulanter – og en urealistisk tro på «grønt» skifte?
Hvordan slår et land som boikottes, tilbake?
Gjennom å treffe mottiltak, for eksempel ved også å boikotte? Eller gjennom å la mest mulig av handelen gå som før?
Russland har lenge prøvd det siste:
Russland har stått fast ved sine gass-kontrakter med EU. Til tross for stadig mer omfattende vestlig boikott, har de levert det de har vært forpliktet til.
Allikevel hevdes det at russerne, nærmest av ond vilje, sender mindre gass til EU enn tidligere.
Noe av stansen skyldes at Ukraina og Polen selv har blokkert russisk gasstilførsel gjennom rørledninger på sitt område.
Noe skyldes også russisk vedlikehold av rørledningene. Turbiner sendt til Canada for vedlikehold, er – på grunn av vestlig boikott – ikke levert tilbake til Russland.Annet skyldes at EU, på egen hånd, har redusert importen. Målet er 2/3 mindre russisk gass allerede i år, og fullstendig gassuavhengighet innen 2030. Med olje skal uavhengigheten gå enda raskere.
Rett nok har Russland stoppet gass-eksport til noen EU-land, blant annet Bulgaria, fordi de ikke ville betale i rubler.
Får vi vite bakgrunnen?
At russiske banker boikottes og at russiske innskudd i vestlige banker konfiskeres av Vesten?
Fortsatt oppgjør i dollar/euro ville da betydd ingen betaling. Midlene kunne blitt «frosset», det vil si at Russland ikke ville fått betaling for sin eksport.
Hvem selger varer uten betaling?Vi hører også at EU vi sette maksimalpris på russisk-importert gass. Det vil si at EU – og ikke markedet – bestemmer hvor mye russerne skal få betalt.
Russland varsler at et slikt «kolonialt» diktat vil føre til full stans i alle energileveranser. Det bør ikke forundre.
Om lederne i EU virkelig ønsket russisk gass, burde de lempet på den altomfattende boikotten.
I første omgang ikke sabotert vedlikehold og drift av eksisterende rørledninger.
I neste omgang åpnet rørledningen Nordstream2 for gasstransport til Tyskland.
Og selvsagt – betalt det gassen koster.
Norge har hittil levert fjerdeparten av gassen som Europa trenger. Med EUs ønske om å gjøre seg uavhengig av russisk energi, går vår gass- og oljeeksport lyse tider i møte.
I denne sammenheng burde Norges strømeksport til EU-landene spille mindre rolle. Fordi vår gasseksport allerede gir EU over 50 ganger mer kraft enn den strømmen vi sender.
Kanskje klarer EU å gjøre seg uavhengig av russisk energi, selv om EUs grønne skifte så langt har vært en fiasko.
Men hva om dette grønne skiftet kveler både industri og økonomi?
Russland har mange alternative markeder, blant annet Kina og India.
EU vil sitte igjen med svarteper. Enda mer bundet opp til USA, og med enda større press på Norge til økt energieksport på billigsalg: Strøm, gass og olje.
Framtida er ikke lys verken for verdensfred eller grønt skifte så lenge retorikk, symbolisme og dumskap vinner over realisme.
Jan Christensen
Dette innlegget ble først publisert i medlemsbladet til Drammen Nei til EU.