Nyhetsbrev steigan.no 11.08.2023
Frankrike sluttet aldri å plyndre Afrika, nå stokkes kortene på nytt
Vil gi 50 milliarder til Siri Kalvigs Nysnø – pengene skal tas fra oljefondet
Nå er det full fart for insekter i norsk kosthold
Krisa i Niger handler også om gassrørledning til Europa
Skottlands evaluering av pandemihåndteringen
Katastrofevarslet — et statlig disiplineringstiltak – for å skape panikk
Frankrike sluttet aldri å plyndre Afrika, nå stokkes kortene på nytt
Av skribent - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/frankrike-sluttet-aldri-a-plyndre-afrika-na-stokkes-kortene-pa-nytt/
Som utviklinga i Vest-Afrika viser, er ikke lenger de frankofone landene villige til å akseptere fransk nykolonialisme. Nå som frykten endelig er fjernet, kommer Afrikas søken etter ekte uavhengighet stadig til å vokse.
Av Brad Pearce.
Kuppet 26. juli i den vestafrikanske nasjonen Niger, som truer med å undergrave fransk og amerikansk militær tilstedeværelse i regionen, har kastet lys over den historiske og vedvarende utbyttinga gjennom Francafrique – begrepet som brukes for å beskrive den pågående utnyttelsen av de tidligere franske koloniene i Afrika.
Frankrike er sterkt avhengig av atomenergi, med 68 prosent av kraften sin fra atomkraftverk. Den får 19 prosent av uanet som kreves for å drive disse plantene fra Niger. Til tross for dette betydelige bidraget til Frankrikes energibehov, har bare 14,3 prosent av Nigers innbyggere tilgang til et strømnett, og selv det er ofte upålitelig. Denne sterke kontrasten fremhever forskjellene og den pågående voldtekten av hele det afrikanske kontinentet.
Arven fra Francafrique
Francafrique har vært kjent for sine utbyttingsmekanismer som er designet for å tjene på afrikanske ressurser, ved å bruke press, kapital og ofte direkte makt for å opprettholde kontrollen over Frankrikes tidligere imperium. Som et resultat av dette fortsetter mange afrikanske stater, inkludert Niger, å å være holdt nede i djup fattigdom og underutvikling.
Burkina Fasos karismatiske ledere Ibrahim Traore talte nylig på toppmøtet mellom Russland og Afrika i St. Petersburg og fordømte det faktum at Afrika er ressursrikt, men at folk er fattige, og kritiserte afrikanske ledere som søker bistand fra vest, som de er avhengige av samtidig som de holdes nede i fattigdom. Han beskrev også det som blir pålagt Afrika som en form for slaveri, og uttalte:
– Når det gjelder det som gjelder Burkina Faso i dag, har vi i mer enn åtte år blitt konfrontert med den mest barbariske, den mest voldelige formen for imperialistisk nykolonialisme. Slaveriet fortsetter å påtvinge oss seg selv. Våre forgjengere lærte oss én ting: en slave som ikke kan påta seg sitt eget opprør, fortjener ikke å bli synd.Vi synes ikke synd på oss selv, vi ber ingen om å synes synd på oss.»
Frankrikes manglende evne til å rettferdiggjøre sin tilstedeværelse i Afrika med en sammenhengende fortelling kompliserer situasjonen ytterligere. Paris kan ikke åpent tilstå sin grådighet, late som de utfører et «siviliserende oppdrag» eller innrømme noe ansvar på grunn av sine tidligere forbrytelser. Denne mangelen på noe aktverdig formål svekker den franske makta på kontinentet, og fører til vold og fattigdom i kjølvannet.
Vest-Afrikas streben etter virkelig uavhengighet har gjort atlantiske politikere bekymret for den åpningen dette gir for eurasiske makter som Russland og Kina til å øke sin innflytelse i Afrika. Vestens reaksjon gjenspeiler mangelen på suvereniteten til afrikansk land. De ser åpenbart på kontinentet bare som et teater for å spille ut den globale dominansen.
Siden Ukraina-krigen startet tidlig i 2022, har atlantiske politiker uttrykt bekymring over Det globale sørs manglende vilje til å støtte vestens anti-Russland-politikk, en trend som er ytterligere forsterket av overgangen til multipolarisme overalt. Denne svekkelsen av det vestlige hegemoniet har åpnet en vei for mange nasjoner til ivrig å utforske sine geopolitiske alternativer og diversifisere økonomiene sine.
En rapport fra sikkerhetskonferansen i München som ble holdt i februar framhevet dette svært virkelige skismaet med vesten:
«Mange land i Afrika, Asia og Latin-Amerika har jevnt og trutt mistet troen på legitimiteten og rettferdigheten til et internasjonalt system som verken har gitt dem en passende stemme i globale anliggender, eller i tilstrekkelig grad imøtekommet deres kjerneanliggender. For mange stater er disse feilene dypt knyttet til vesten. De finner at den vestlig ledede orden har vært preget av postkolonial dominans, dobbeltmoral og neglisjering av utviklingslands bekymringer.»
Plyndret av CFA-franc
Etterspillet etter andre verdenskrig markerte et betydelig skifte i global maktdynamikk, og seiersmaktene forsøkte å etablere en ny verdensorden som angivelig ville fremme verdens fred og fremme økonomisk balanse.
Når det gjaldt de afrikanske koloniene, der soldater derfra spilte en stor rolle i den allierte seieren, hadde seiersmaktene, inkludert Frankrike, som mål å beholde økonomisk kontroll og dra nytte av sine tidligere kolonier selv om verden beveget seg mot avkolonisering.
Dette inkluderte etableringen av nye valutasystemer, hvor den franske lederen Charles De Gaulle opprettet til valutaer samlet kjent som CFA Franc i 1945 for tidligere kolonier i den vestlige og sentrale sonen.
Etter hvert som presset for politisk uavhengighet ble sterkere på slutten av 1950-tallet, organiserte Frankrike folkeavstemninger i sine afrikanske kolonier for å stemme om å godta en grunnlovsform som var utformet av franskmennene.
Guinea, som tidligere ble ledet av fagforeningsmannen Sekou Toure, motsatte seg å godta den franske grunnloven og stemte overveldende imot den. I et rasende svar trakk De Gaulles regjering alle franske administratorer ut av Guinea og tok grep for å sabotere landets infrastruktur og ressurser. De harde tiltakene fra Paris hadde som mål å tjene som eksempel på hva som ville skje med enhver tidligere fransk koloni som motsto Frankrikes agenda.
Under den kalde krigen utnyttet kommuniststatene slike handlinger ved å presentere seg som frigjørere og allierte av afrikanske land som søkte uavhengighet fra europeisk innflytelse. Dette har ført til at mange afrikanere ser på land som Russland som mer rettferdige partnere sammenlignet med Frankrike.
I løpet av årene har Frankrike demonstrert et mønster av å intervenere militært – over 50 ganger siden 1960 – i afrikanske land for å sikre regjeringer som forblir i samsvar med franske økonomiske interesser, spesielt knyttet til fortsatt bruk av CFA-francen.
Systemet som CFA-francen opererer med har historisk sett vært et av en fast valutakurs der valutaen har ubegrenset konvertibilitet, men er permanent knyttet til den franske valutaen, tidligere francen og deretter euroen.
Afrikansk valuta under fransk kontroll
Dette betyr at afrikanske land ikke kan påvirke verdien av sin egen valuta, og verdiforskjellen gjør at Frankrike kan kjøpe afrikanske produkter kunstig billig mens afrikanere kan kjøpe færre varer med pengene de veksler inn.
Enda verre, Frankrike krevde å få oppbevare, og dermed tjene på, valutareservene som eies av de tidligere koloniene, selv om kravet om å holde 50 prosent av deres valutareserver i en franskdrevet bank ble droppet for den vestlige sonen i 2019 .
Under denne ordningens mottok afrikanske stater et nominelt rentebeløp, men banken tjente på å låne ut kapitalen til høyere priser og oppnå massiv fortjeneste på afrikanske ressurser og arbeidskraft. Dette til tross for at mange land i det frankofone Afrika er store gulleksportører og dermed har et mangfold av alternativer for å skape formue for å støtte en valuta i alternative sentralbanker.
Mens CFA Franc-systemet har gitt noen fordeler når det gjelder stabilitet og forhindrer zimbabwisk hyperinflasjon, har det også blitt kritisert for å stille krav til afrikanske land som ikke stilles til mektigere nasjoner. Mangelen på kontroll over egen valuta har hindret økonomisk vekst og gjort disse landene sårbare for globale økonomiske sjokk.
Nordafrikanske stater som Tunisia, Algerie og Marokko valgte å forlate CFA-francen etter å ha oppnådd uavhengighet og har opplevd relativt høyere velstand. På samme måte viser Botswanas suksess med sin egen nasjonale valuta og riktig forvaltning kan føre til politisk stabilitet og økonomisk vekst, selv for mindre utviklede land.
Eksklusive rettigheter og privilegier
CFA Franc-systemet har vært den geopolitiske ekvivalenten til en far som insisterer på at han forvalter sparepengene til barna sine mens han utelater dem fra sitt testamente. Det er fordeler med å ha en handels- og valutasone, slik som den nåværende ECOWAS-unionen som dekker den vestlige delen av kontinentet, men ved design under CFA Franc-systemet har uavhengighet vært en illusjon som Frankrike har stjålet fra disse landene.
Frankrike har vært avhengig av Afrika for sin status som verdensmakt i mer enn et århundre. Blant andre privilegier det har sikret seg i postkoloniale traktater, har Frankrike hatt enerett til å selge militært utstyr til tidligere kolonier, og har førsterett til alle naturressurser som er oppdaget. Paris gjør stor bruk av disse privilegiene: Som bare et eksempel er 36,4 prosent av Frankrikes gass hentet fra det afrikanske kontinentet.
I tillegg dominerer et stort nettverk av fransk forretningsinteresser, som inkluderer store multinasjonale selskaper, bransjer som energi, kommunikasjon og transport i mange afrikanske land. Frankrikes regjering støtter også franske virksomheter i Afrika på flere måter, blant annet gjennom et enormt offentlig selskap kalt COFACE som garanterer fransk eksport til disse underutviklede markedene.
Mot selvstendighet og selvtillit
Denne økonomiske avhengigheten har bidratt til en videreføring av et system der afrikanske stater forblir svake, bøyelige og avhengige av ressurseksport, først og fremst til fordel for franske selskaper og interesser. I tillegg er afrikanske stater forpliktet til å alliere seg med Frankrike i enhver større konflikt, noe som er ytterligere eroderer deres nasjonale suverenitet.
Det afrikanske kontinentet lider av mange plager, men kanskje de mest vedvarende og ondskapsfulle er mangel på suverenitet og tilgang til kapital. I mellomtiden har mye av Europas velstand blitt hentet fra plyndring av det globale sør i århundrer.
Saken om Brussel, bygget på rikdommen fra den brutale utnyttelsen av Kongo under den belgiske kong Leopold II, er en sterk påminnelse om kolonialismens dypt forankrede virkning. Da monarkens forbrytelser mot menneskeheten ble oppdaget, ble han til slutt tvunget til å testamentere mesteparten av formuen til den belgiske staten ved sin død.
Da han ikke ønsket å gjøre det, tok han fatt på en enorm serie med offentlige arbeider for å bruke sine dårlige gevinster på å skape det moderne Brussel. Nå møtes EU og NATO der og holder frekt oppriktige foredrag om universelle menneskerettigheter mens de er omgitt av fortjenesten fra noen av de mest brutale tilfellene av undertrykkelse i menneskehetens historie.
Veien til å løse Afrikas problemer ligger hos ledere som kan riste av seg arven og gjenværende lenker fra kolonialismen, ledere som kan bidra til denne overgangen og gjøre det mulig for kontinentet å finne en ekte, hjemmelaget vei til uavhengighet og selvtillit.
Denne artikkelen ble først publisert av The Cradle:
France never stopped looting Africa, now the tables are turning
Vil gi 50 milliarder til Siri Kalvigs Nysnø – pengene skal tas fra oljefondet
Av red. PSt - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/vil-gi-50-milliarder-til-siri-kalvigs-nysno-pengene-skal-tas-fra-oljefondet/
SV vil gi 50 milliarder til Siri Kalvigs Nysnø. Pengene skal tas fra Folketrygdfondet Hun ble lovet 20 milliarder for åtte år siden, men Siri Kalvig og Nysnø har kun fått tre. Nå vil SV utruste Kalvig med titalls milliarder. Dette skriver Stavanger Aftenblad.
Hvorfor dette? Hvorfor skal Siri Kalvig har 50 milliarder fra fellesskapet og hva er Nysnø?
Siri Kalvig er administrerende direktør i Nysnø, som ifølge Proff er et fond som er 100% eid av Næringsdepartementet.
Men Siri Kalvig har altså gjort det mesterstykket å få lange sugerør nede i statskassa og bli leder for et statseid fond som opptrer som om det var et privat fond. I 2022 sa hun:
Siri Kalvig og Nysnø: – Har krav om å tjene så mye penger vi klarer
– Måten du investerer på om du skal sysselsette 200 millioner kroner eller tre milliarder er helt forskjellig. Utfordringen vår nå er forutsigbarhet, for bare da kan vi lage en optimal investeringsstrategi. Det har vi klart, men det er et krevende kunststykke å bygge en organisasjon, en god investeringsstrategi og aldri vite hvor store vi skal være, sier Kalvig, og legger til:
– Jeg vil ikke at du skal vinkle på dette, fordi det er ikke slik at vi krever noe. Men det er behov for sinnssykt mye kapital i en klimavennlig retning. Nysnø er i posisjon til å bidra til betydelige kutt i CO2-utslipp, og samtidig sikre at velferdsstaten får sin del av den fremtidige avkastningen.
Meteorolog Siri M. Kalvig startet Storm Weather Center i 1998 med en egenkapital på 95.000 kroner, sammen med TV 2 og Idekapital. Siden vokste selskapet seg stadig større og byttet navn til StormGeo.
I januar 2014 vokste StormGeo seg dobbelt så stort ved å kjøpe den amerikanske værtjenesten Applied Weather Technology (AWT). Dermed fikk StormGeo totalt 320 ansatte på verdensbasis, som har forholdt seg til hovedkontoret i Bergen hvor 50 personer er ansatt. Oppkjøpet gjorde at StormGeo ble verdens største værvarsler for shipping- og offshorebransjen.
Wallenberg-selskapet EQT kjøpte så selskapet for 1,5 milliarder kroner før fradrag for gjeld.
Klimainvesteringer
Fondet Nysnø skal bidra til å hente inn utenlandsk kapital til såkalte klimainvesteringer, men det er ikke godtgjort at slike investeringer vil ha noe å si for eventuelle klimaproblemer eller at det er noe fornuftig sett fra skattebetalernes side at staten eier et investeringsfond som i realiteten opptrer som en privat risikokapitalist. At det bygger profilen og verdien til de statsfinansierte aktørene, er det jo ingen tvil om.
Og SV synes tydeligvis denne formen for statlig risikokapitalisme er gjeve greier.
Nå er det full fart for insekter i norsk kosthold
Av Romy Rohmann - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/na-er-det-full-fart-for-insekter-i-norsk-kosthold/
Vi må normalisere bruken av insekter og larver i matlaging, sier Alexander Solstad Ringheim, gründer og CEO i Invertapro. Målet er å produsere 70 tonn i uka i 2025.
Av Romy Rohmann.
Dette skriver connectvest på sine hjemmesider og de skriver videre: Det er han ikke alene om å mene. For at verden skal kunne produsere nok mat på en bærekraftig måte, må vi se på alternative proteinkilder. Neste år får Voss en larvefabrikk som skal produsere 10 tonn larver i uken. Fabrikken vil bli den første insektfabrikken i Norge.
Invertapro produserer:
Insekter til produksjonsdyr: insektbaserte fôrprodukter til laksefisk og fjørfe.
Insekter til kjæledyr: bærekraftig næringsrikt hundefôr.
Insekter til mat (larveriet.no)
BLØME som er ekstret fra insekter som fremmer vest, styrker planter og bidrar til å bedre mikrolivet i jorda.
Invertapro og Larveriet er samme organisasjon. Mens Invertapro står for oppdrett av insekter, og utvikling av fôr- og gjødselprodukter, driver Larveriet med å utvikle matprodukter.
Invartapro skriver på sin hjemmeside:
Etter 7 år med innovasjon, gjennom 14 forskningsprosjekt og 15 000 operasjonstimar, er me klare for å skalere opp og levere sirkulære insektsprodukt til mat- og fôrmarkedet. Du kan lese mer om Invertapro her:
https://www.invertapro.com/
Larveriet er firmaet som skal produsere innsekter som skal brukes i matproduskjon. Larveriet på Voss er i gang med solide støttespillere i blant annet Norgesgruppen.
I januar 2022 inngikk Invertapro et samarbeid med NorgesGruppen, målet var å bygge en fullskala fabrikk på Voss. Selskapet skal hente rundt 40 millioner kroner for å finansiere fabrikken, som skal stå klar med første del i 2022/2023. Produksjonen starter med ti tonn larver i uken, og skal økes til 70 tonn i uken i 2025.
Norgesgruppen skriver om dette samarbeidet her i januar 2022.
Vi skreiv artikkelen: De vil tydeligvis at vi skal leve av larver, insekter og kunstig kjøtt, her på steigan.no 24.januar i år da skreiv vi bla:
Nysgjerrig på fremtidens mat? MENY relanserer det helt unike brødet som er bakt med mel fra melbillelarver. Larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss. I 2023 relanseres brødet og vil selges i ALLE butikkene våre.
Vi har gleden av å presentere en smak av fremtidens mat!
Brødnyheten Mjølmums er et smakfullt grovbrød som inneholder en liten andel tørkede og malte melbillelarver, og dermed det første lille steget på veien til å utforske, vise frem og ufarliggjøre fremtidens mat.
Melbillelarvene øker proteininnholdet i brødet med ca. 10%, det er utviklet av Bakehuset og larvene er dyrket frem på Larveriet på Voss.
I et bærekraftperspektiv er larver definert som fremtidens mat. Mel fra melbillelarver er proteinrikt og næringsrikt, og er et rent produkt – kun knuste larver – som ikke trenger noen form for tilsetningsmidler før utbaking.
Invertapro/Larveriet åpner snart for folkefinansiering skriver de den 13.juli i år De ønsker å utvide produskjonen og har sjølsagt fått med seg NRK på laget for å framsnakke insekter til menneskemat. I episode 4 av Larveskolen handler det om produksjonen på Voss.
Larveriet skriver på sine hjemmesider:
Berekraftig mat
Larvar er heilt i særklasse når det kjem til berekraft. Det er hovedgrunnen til at FN og EU seier larvar er mat for framtida.
Larvane treng mykje mindre vatn, fôr og areal enn kjøt, og slepp ut langt mindre drivhusgassar.
I tillegg er Larveriet spesialistar på å bruke ressursar som elles ville blitt matsvinn. Matvarer som er gått ut på dato og restar frå matindustri blir sortert, kvalitestsikra og stabilisert for å bli trygt og varig larvefôr.
Larvane frå Larveriet er difor sirkulærøkonomi i praksis, som gjer at mindre ressursar går til spille, og at Noreg kan produsera meir mat utan å bruke meir areal.
Du kan lese mer her:
https://www.larveriet.no/
Målet er altså 70 tonn larver i uken i 2025.
«Eat ze bugs» var et satirisk uttrykk brukt om Klaus Schwab og World Economic Forum sin «The Great Reset», nå også med Norgesgruppen og NRK med på laget.
Fra World Economic Forum:
5 reasons why eating insects could reduce climate change
Les også: Italia og Ungarn vedtar lover for å beskytte innbyggerne mot insekter i mat
Krisa i Niger handler også om gassrørledning til Europa
Av Pål Steigan - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/krisa-i-niger-handler-ogsa-om-gassrorledning-til-europa/
Hver tredje kilowatt som leveres til strømkunder i Frankrike er produsert av uran fra Niger. Men Niger er strategisk viktig for Europa av mange grunner, også gassforsyninger. Etter at USA med norsk hjelp sprengte Nord Stream-rørledningene fra Russland er Europa i en mer og mer desperat krise. Derfor håper maktsentrene på at blant annet Trans-Saharan gas pipeline skal bringe mer balanse i regnskapet. Det er en planlagt rørledning som bygges for å føre gass fra feltene utenfor kysten av Nigeria gjennom Niger og Algerie til Europa.
Det er lagt opp til investeringer på 13 milliarder dollar i prosjektet og målet er at rørledningen skal føre 30 milliarder kubikkmeter gass til Europa. Avtalen om prosjektet ble inngått mellom Nigeria, Niger og Algerie i 2022, men nå skriver oilprice.com at kuppet i Niger kan stanse prosjektet.
Dette gjør at USA og Brussel har enda en grunn, sett fra sitt perspektiv, til å sørge for av ECOWAS styrter kuppregjeringa i Niamey.
Niger er naturligvis ikke imot å bidra til oljeeksport, men som for alt annet, handler det om til hvilken pris og til hvilke vilkår.
Niger er fra naturens side et svært rikt land, og ved siden av uran eksporterer det gull, men svært lite av verdiene blir landets innbyggere til del. Derfor er det ikke overraskende at militærjuntaen i Niger vil ønske å se på vilkårene for avtalen på nytt.
For å gjøre situasjonen enda mer pikant må det føyes til at både Russland og Kina er involvert i samtaler om å utvikle blant annet energiinfrastrukturen i regionen.
Kina er Algeries største handelspartner og en storinvestor i Nigeria. Algerie har avtalt med Kina å samordne seg med Kinas Belt and Road Initiative. Også Marokko og Libya inngår i disse planene, blant annet gjennom East-West Highway som forbinder Marokko, Algerie og Libya. Kina bygger ogsåå Algeries djuppvannshavn i El Hamdania, noe som vil øke landets handelskapasitet betydelig.
Inn i regnestykket kommer også Russland. Etter at krisa i Niger brøt ut reiste Algeries hærsjef til Moskva for å ha samtaler med Russlands forsvarsminister Sergej Sjoigu, og der fikk han løfter om hjelp til å øke landets militære kapasitet.
Russland er også interessert i å være med på utviklinga av infrastrukturen for gassleveranser i Vest-Afrika.
Vi ECOWAS invadere Niger
Washington og Paris presser på for en afrikansk, det vil si nigeriansk invasjon i Niger via ECOWAS. Den tidsfristen ECOWAS hadde satt for at Nigers militærregjering skulle fratre utløp 6. august, og i Niger forbereder man seg på en eventuell invasjon fra nabolandet. Les Niger: Peoples’ Movements Urge against Imperialist Intervention.
Militært skulle Nigeria med sin store og velutstyrte hær og med støtte fra USA, Frankrike og EU være i stand til å rulle over Niger. Men i krig er ingenting sikkert. Det er stor motstand i Nigeria mot krig, både fra befolkninga, fra senatorene og fra de sju muslimske delstatene som grenser til Niger. Også fra delstaten Biafra i Nigeria meldes det om støtte til Niger.
Det spiller også en rolle at ECOWAS ikke egentlig er noen militærallianse, men en økonomisk samarbeidsorganisasjon, og at den derfor også kan få uventede problemer med en militær intervensjon. Og i Nigeria advares det mot at en intervensjon i Niger vil slå tilbake på Nigeria og destabilisere den nordlige delen av landet.
Det handler om Afrikas motstand mot imperialismen
Afrika har blitt mer sjølsikkert i det siste, ikke minst på grunn av krigen i Ukraina. Mange politiske ledere på kontinentet ser at stedfortrederkrigen mellom Vesten og Russland åpner et rom der Afrika kan sikre sine interesser og kaste av seg åket fra kolonitida som fortsatt holder store deler av dette rike kontinentet nede i fattigdom. Bistanden som Vesten og ikke minst Norge er så stolte av gjør ingenting for å frigjøre Afrika. Den er bare et redskap i den imperialistiske plyndringa av Afrikas enorme naturressurser. Kuppregjeringene i Mali, Burkina Faso og Niger har proklamert at de nå vil ha en slutt på dette.
Skottlands evaluering av pandemihåndteringen
Av Foreningen lov og helse - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/skottlands-evaluering-av-pandemihandteringen/
Ny rapport: Ingen beviser støtter bruken av lockdowns mot covid i Skottland heller.
Av Terje, Foreningen lov og helse.
Det pågår en evaluering av Skottlands håndtering av Covidpandemien. Den norske koronakommisjonen kom i god norsk tradisjon med en temmelig tannløs og til dels meningsløs rapport og evaluering av Norges håndtering. Den skotske utgaven av “koronakommisjonen” derimot har kommet med ganske hard kritikk. Arbeidet ledes av helserådgiver og epidemiolog Dr. Ashley Croft, og i konklusjonene heter det blant annet:
But he has said there was “insufficient evidence… or alternatively, no evidence” to support the use of face masks outside healthcare settings, lockdowns, social distancing and test, trace and isolate measures in 2020. He adds: “The evidence base has not changed materially in the intervening three years.”
Tiltak som nedstengninger, munnbind og sosial distansering er blant annet de tingene som får det glatte lag i evalueringen. Det ironiske er at alt dette visste man på forhånd, da både nasjonale og internasjonale (WHOs) pandemiplaner før Covid-pandemien var tydelige på at slike tiltak ikke ville burde innføres ved en pandemi.
En av de mange tingene som gjenstår og klarlegge er hvem som koordinerte og ga ordren til maktsyke og antakeligvis korrupte politiske ledere i alle de landene i vesten og verden som til tross for kunnskapen de satt på besluttet disse ødeleggende tiltakene, i Skottland og Norge m. fl.
Men som jeg skrev i artikkelen om evalueringen av vaksinepåbudet i det kanadiske militæret, er det alltid en hellig ku som står igjen når det avstedkommer kritikk mot pandemi-håndteringen – vaksinen:
And on vaccines, Dr Croft added: “It remains unclear as to whether or not COVID-19 vaccination has resulted in fewer deaths from COVID-19. COVID-19 vaccines have been shown in randomised controlled trials to be effective, or probably effective, in reducing the number of people acquiring COVID-19 or severe COVID-19; however vaccine-induced protection against COVID-19 is short-lived.”
Her tar altså Dr. Croft av seg boksehanskene og på med silkehanskene, selv om hans formulering om at det er “uklart om vaksinen resulterte i færre Covid-døde” må ansees som en kritikk. Den siste setningen stadfester nemlig en av de siste illusjonene om vaksinen, at den virket, men dessverre bare i kort tid etter at man fikk den. Til tross for at Dr. Croft ikke tør å gi seg ut mot et av de største kartellene i verden (Big Pharma) er likevel vurderingen og kritikken av pandemitiltakene mange hakk mer adekvate og sannferdige enn det den norske kommisjonen leverte i sin rapport.
Katastrofevarslet — et statlig disiplineringstiltak – for å skape panikk
Av Ove Bengt Berg - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/katastrofevarslet-et-statlig-disiplineringstiltak-for-a-skape-panikk/
Alarmene som skal varsle flyangrep og bombing, der tusener av liv står i fare, kan en såvidt høre. Men et kraftig regnvær varsles med et enormt signal i telefoner og i alle butikker med tekst på engelsk og tysk, ikke norsk. Varslingsmåten står ikke i forhold til det den skal melde. Samfunnet er ikke i ferd med å bryte sammen, tusener av liv er ikke trua. Likevel denne enorme varslinga. Det må være en grunn til denne overreageringa, såpass tillit må vi ha våre politiske ledere. De skaper panikk for å disiplinere.
Svein Grødaland kommenterer også varslinga.
Vi må ha tillit til at våre ledere veit hva de gjør. Når det er så mye for så lite, er det er vanskelig å ikke se dette som et ledd i de statlige ensrettings- og disiplineringstiltaka som koronanedstengningene var et eksempel på. Det virker utrolig at det som alle medier — statens egen tv- og radiostasjon, alle statssubsiderte «redigerte» papiraviser og nettsteder — har meldt om regnværet, ikke skulle være nok.
Er det farlig å være ute? Trafikken og byggearbeidene går som normalt der jeg bor sentralt i Oslo. Sånn ville det ikke vært ved et bombeangrep. Er det så ille at det er nødvendig for byrådet i Oslo igjen å stenge restaurantene? Stenge alt alkoholsalg? «For å få folk til å skjønne alvoret»? Så vi ikke skal sjangle rundt og drukne i alle de oversvømte gatene?
Varselet må også sees i samsvar med hysteriet om klimaendringene for å skape oppslutning om milliardbevilgningene til tiltak og innskrenkingene av levemåtene våre med det grønne skiftet.
Verden blir vanskeligere å styre, og da er det viktig å ha bedre kontroll på befolkninga. Sjøl med en ensretta statlig finansiert presse må det kraftigere alarmer til. «Friheten kan bare reddes med ufrihet.» Sånn disiplineres vi. Det er utenkelig at dette ikke ligger i bakhodet til våre politiske og statlige ledere for den panikken de påtvinger oss. Kombinert med en ekstrem mistillit til at innbyggerne sjøl ikke lenger har evnen til å tilpasse seg værforholda. En mistillit som gror godt i stortingskomiteene og i de «redigerte» redaksjonene. For folk er jo til og med motstandere av norsk medlemskap i EU!
Værstat har samla en oversikt over utviklinga av alt ekstremvær i Norge i den tida økninga av CO2 i atmosfæren har økt:
Med Svein Grødalands tillatelse gjengir jeg hans innlegg på Facebook i dag som har en god beskrivelse av situasjonen:
Skapa panikk
All informasjonen om kor galt ting kan gå, har ein utilsikta bieffekt. NRK melder om jenta som fekk Hans-panikk. Det er ikkje det minste rart, så breidt som Hans vert omtalt i media. Det er det verste uværet på fem og tjue år, får me veta.
Andre kan fortelja at det er den globale oppvarminga som gjer det. Litt varmare i lufta, gjer at lufta er i stand til å ta opp meir vatn, og har dermed ammunisjon til litt meir saftig regnvær. Dette er både logisk og sant.
Nå er det ikkje heilt sikkert at det er den globale oppvarminga, slett ikkje vårt utslepp av karbon. Eg har etterlyst truverdig informasjon om fordeling mellom naturlege svingingar i klima sett opp mot utslepp av karbon. Ingen har så langt kome med truverdige oppsett, basert på innsamling av data. Tvert imot, det kjem oftare informasjon om at karbon-hysteriet for ein stor del baserer seg på feil bruk av data, eller feil data.
Ingen ting av det som skjer, er dramatisk nytt, berre dramatisk. Det har vore både storm og skogbrann til alle tider. Det er diskutabelt om det er verre enn før. Forskarane er ikkje samde.
Eg starta med å dra fram panikken, spesielt for dei som ikkje har nok oversikt til å vurdera alvoret i infomasjonen. Born og unge. Det handlar ikkje berre om Hans. Me har hatt bølge etter bølge med «infomasjon» av den typen som har skapt panikk. Nå er det Hans. Så har me den globale oppvarminga, corona, krigen i Ukraina, med fare for eskalering til atomkring.
Alt dette er alvorleg, om det er sant. Det har heile vegen vore økonomiske interesser som har hatt nytte av panikken. Under coronatida, sopte farmasøytindustrien milliardsummar. Til diskutabel nytte, for nokre til og med stor skade.
Krigen? Våpenindustrien gnir seg i hendene. For dei er dette bonanza-tider. Burde ikkje det gjera oss mistenksame overfor propagandaen, at det er nødvendig for oss å hjelpa ein demokratisk stat mot ein slem okkupant. Det fins andre historier om denne krigen.
Panikk er bra for profitten. Vannar i unge menn frå Ukraina. Det er ingen ting dei heller vil, enn å kjempa for fridommen til landet sitt, får me høyra. Kvifor har me då på tusenvis av flyktningar frå Ukraina til Norge? Propagandane lyg. Ukraina er ikkje noko demokrati. Det er eit korrupt land, styrt av rike oligarkar.
Når krigen ein gong er slutt, står vestleg kapital klar til å plyndra den delen av landet som som er att. Dei mest agressive investeringsfonda er alt på plass og kjøper seg opp i Ukraina.
PS: På mine kantar har Hans berre vore ein heilt vanleg hauststorm. Me som bur i vest, er vane med slikt.
Denne artikkelen ble først publisert av Politikus.
Skap fred, tåper!
Av Douglas Macgregor - 11. august 2023
https://steigan.no/2023/08/skap-fred-taper/
USAs proxykrig mot Russland har gjort Ukraina til en gravplass.
1. august, 2023
Inkrementalisme, tendensen til å bevege seg forsiktig fremover i stedet for å ta dristige skritt, foretrekkes vanligvis av politiske og militære ledere i krigføring, fordi innføringen av noen få styrker i aksjon setter færre personell i fare, og lover i teorien en rekke forbedringer over tid, ofte gjennom utmattelse.
I 1950 anbefalte Joint Chiefs of Staff, ledet av daværende formann general J. Lawton Collins, korte flankeangrep langs den koreanske kysten, angrepene var utformet for gradvis å øke størrelsen på den amerikanske og allierte enklaven kjent som Pusan Perimeteret. Tanken var å kjøpe seg tid til å samle nok krefter til å starte et utbrudd etter Normandie-modellen. Men hærens general Douglas MacArthur var uenig. Han argumenterte for en dristig, dyp omringning som lovet å avskjære de nordkoreanske styrkene sør for den 38. breddegrad som omringet Pusan.
Det viste seg at MacArthur hadde rett. I dag vet vi at de korte flankeangrepene var akkurat det den nordkoreanske kommandoen var forberedt på å beseire. I ettertid er det sikkert at nordkoreanerne sammen med sine kinesiske allierte var kjent med den operative bruken av amerikanske og allierte styrker under andre verdenskrig. Eisenhowers insistering på en bred frontstrategi som flyttet millioner av tropper i flere hærer parallelt over Frankrike og Tyskland til Sentral-Europa, samsvarte med lavrisikoformelen.
I lys av denne historien var det rimelig for nordkoreanerne å tro at MacArthur aldri ville splitte sine styrker og starte et amfibisk angrep langt bak nordkoreanske linjer. Det var rett og slett for risikabelt. Og det operative konseptet for slaget ved Inchon var også uforenlig med måten amerikanske styrker ble brukt på under borgerkrigen og første verdenskrig, kriger vunnet gjennom utmattelse, ikke manøvrering.
I februar 2022 valgte Russlands president Vladimir Putin inkrementalisme i sin tilnærming til «den spesielle militæroperasjonen» i Ukraina. Putin sendte færre enn 100.000 russiske soldater til et grunt inntrengningsangrep på bred front inn i et land på størrelse med Texas. Etter å ha mislyktes over en periode på nesten 15 år med å overbevise Washington og det kollektive Vesten om Moskvas motstand mot NATOs fremrykning mot øst, synes Putin å ha konkludert med at Washington og deres NATO-allierte ville foretrekke umiddelbare forhandlinger fremfor en destruktiv regional krig med ukjennelig potensial for eskalering til atomnivå.
Putin tok feil. Han gjorde en feil antagelse basert på teorien om rasjonelle valg, rational choice theory. Teorien om rasjonelle valg forsøker å forutsi menneskelig atferd basert på antagelsen om at individer vanligvis tar valg innen økonomi, politikk og dagligliv som samsvarer med deres personlige interesser.
Problemet med teorien er at mennesker ikke er rasjonelle. Faktisk er det menneskelige sinn som en svart boks. Det er mulig å observere hva som går inn i den svarte boksen og beslutningene som kommer ut av den, men selve beslutningsprosessen som utspiller seg inne i den svarte boksen er ugjennomsiktig.
I internasjonale relasjoner og krig må de definerende trekkene ved menneskelig identitet – historie, geografi, kultur, religion, språk, folkeslag eller etnisitet, også stå sentralt i enhver strategisk vurdering. På grunn av kultur, erfaring og medfødt karakter var MacArthur en risikotaker. Som Peter Drucker minner sine lesere om, er kultur grunnlaget for menneskelig kapital. Disse realitetene beseirer rutinemessig de urealistiske forventningene som teorien om rasjonelle valg skaper.
I stedet for å nærme seg forhandlingsbordet forkastet Washington forsiktighet, gitt Russlands atomvåpenarsenal, som hadde styrt tidligere amerikanske forbindelser med Moskva. Washingtons politiske klasse, uten noen reell forståelse av Russland eller Øst-Europa, støttet den avdøde senatoren John McCains forestilling om at Russland var en «bensinstasjon med atomvåpen».
Putin er ikke en risikotaker. Men han forlot inkrementalismen, og reorienterte raskt russiske styrker til det strategiske forsvaret, en økonomisering av styrkene som skulle minimere russiske tap samtidig som de maksimerte ukrainske tap inntil russiske styrker kunne gå tilbake til offensive operasjoner. Den russiske endringen av strategi har virket. Til tross for den enestående tilførselen av moderne våpen, penger, fremmedkrigere og kritisk etterretning til ukrainske styrker, er Washingtons stedfortredere knust. Ukrainas sykehus er fulle av ødelagte mennesker, og ukrainske døde ligger strødd på slagmarken. Kiev er som en hjertepasient holdt i live av respiratoren.
Russlands utmattelsesstrategi har oppnådd bemerkelsesverdig suksess, men suksessen gjør nå konflikten farligere enn på noe tidspunkt siden den begynte i februar 2022. Hvorfor? Defensive operasjoner vinner ikke kriger, og Washington fortsetter å tro at Ukraina kan vinne.
Washington minimerer ukrainske tap og overdriver russiske tap. Offiserer til stede på møter i Pentagon forteller meg at mindre ukrainske seiere på slagmarken (som nesten umiddelbart reverseres), ruver stort i diskusjonene som holdes i de firestjerners hovedkvarterene, Det hvite hus og Foggy Bottom, utenriksdepartementet. Disse rapportene blir behandlet som uomtvistelige bevis på uunngåelig ukrainsk seier. I dette klimaet er stabsoffiserer motvillige til å fremheve effektive, russiske, militære prestasjoner eller virkningen av Russlands ekspanderende militærmakt.
Vestlige medier forsterker disse holdningene, og hevder at de russiske generalene og deres styrker er dysfunksjonelle, nedsunket i korrupsjon og dovendyr, og at Ukraina kan vinne hvis de får mer støtte. Som et resultat er det et trygt veddemål at Washington og dets allierte vil fortsette å levere utstyr og ammunisjon, men sannsynligvis ikke i de mengder og av den kvaliteten de har gjort i den siste tiden.
Warszawa, hvis ledelse av NATOs anti-russiske korstog er verdsatt i Washington, finner trøst i Washingtons tro på russisk militær svakhet. Så mye at Warszawa synes villig til å risikere direkte konfrontasjon med Moskva. Ifølge franske kilder i Warszawa, hvis ukrainske styrker blir drevet tilbake, «kan polakkene introdusere den første divisjonen i år, som vil inkludere polakker, baltere og et visst antall ukrainere».
Nå feilvurderer Washington Moskva. De russiske nasjonale kommandomyndighetene kan godt tro at Warszawas handlinger stemmer overens med Washingtons intensjoner. President Bidens utøvende ordre om å utvide risikolønn til amerikanske soldater som for tiden tjenestegjør i Ukraina (som egentlig ikke skal være der), forsterker uten tvil denne oppfatningen.
Men det er langt mer sannsynlig at den polske halen ønsker å logre med den amerikanske hunden. Polakkene vet at deres militære intervensjon i det historiske galiciske Ukraina vil fremprovosere et militært svar fra både Hviterussland og Russland, men Warszawa begrunner også at Washingtons luft- og bakkestyrker i Europa neppe vil sitte stille i Ukraina, Romania og Østersjøen mens polske styrker kjemper et tapt slag.
USAs stedfortrederkrig med Russland har forvandlet Ukraina til en gravplass. Å hengi seg til Polens lidenskap for krig med Russland oppmuntrer Polen til å følge det ukrainske eksempelet. Denne ideen gir ikke Moskva noe annet valg enn å bringe hele Russlands militærmakt samtidig mot Ukraina, før det kollektive Vesten snubler inn i regional krig. Skap fred, tåper, før det er for sent.
Denne artikkelen ble først publisert i The American Conservative
Make Peace, You Fools!
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Douglas Macgregor, oberst (pensjonert) er seniorstipendiat i The American Conservative, tidligere rådgiver for forsvarsministeren i Trump-administrasjonen, en dekorert kampveteran og forfatter av fem bøker.