Nyhetsbrev steigan.no 11.07.2023
Kina og Salomonøyene inngår strategisk partnerskap
I 20 år drev USA en narkostat i Afghanistan – til Taliban satte en stopper for det
EUs «Green Deal» er ufinansiert
Klasevåpen er ikke bare et våpen, men en torturmetode
Vestlige medier hvitvasker Azov-bataljonen
Store europeiske land motstandere av å sende klasevåpen til Ukraina
Klar konklusjon: «Pasientene døde av vaksinen»
Krigsdagbok del 65 – 27. til 31. mai 2023
Kina og Salomonøyene inngår strategisk partnerskap
Av red. PSt - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/kina-og-salomonoyene-inngar-strategisk-partnerskap/
Kinesiske medier melder at Kina, Salomonøyene etablerer omfattende strategisk partnerskap.
Kinas president Xi Jinping møtte mandag ettermiddag den besøkende statsministeren på Salomonøyene Manasseh Sogavare i Beijing. Kanalen CGTN skriver:
«De to sidene kunngjorde i fellesskap den offisielle etableringen av et omfattende strategisk partnerskap med gjensidig respekt og felles utvikling for en ny æra.
Xi bemerket at etableringen av diplomatiske bånd mellom Kina og Salomonøyene er det riktige valget i tråd med tidens trend og oppfyller de to folkenes grunnleggende interesser, sa Xi at Kina er villig til å styrke strategisk kommunikasjon og utdype samarbeidet på ulike felt med Salomonøyene, fremmer den sunne og jevne veksten av det omfattende strategiske partnerskapet og gir flere fordeler for folket i de to landene.
Xi satte pris på Salomonøyenes faste tilslutning til ett-Kina-prinsippet, og understreket at Kina støtter Salomonøyene i å ivareta deres suverenitet, sikkerhet og utviklingsinteresser, og utviklingsveien de selvstendig har valgt.
Kina er villig til å dele med Salomonøyene utviklingsmulighetene medført av kinesisk modernisering, styrke synergien mellom Belt and Road-initiativet og Salomonøyenes utviklingsstrategi for 2035, utvide importen av Salomonøyenes konkurransedyktige produkter samt bidra til revitaliseringen og langvarig stabilitet på Salomonøyene, sa han.
Kina støtter også flere kinesiske bedrifter til å investere og gjøre forretninger på Salomonøyene, la Xi til. Han oppfordret de to sidene til å utvide vennlige utvekslinger på områder som medisinsk behandling og utdanning.
Han påpekte at Kina fullt ut respekterer suvereniteten og uavhengigheten til stillehavsøylandene, og opprettholder likestillingen til alle land, store som små. Kina respekterer fullt ut viljen til stillehavsøyland og forfølger omfattende konsultasjoner, felles bidrag, delte fordeler og vinn-vinn-resultater. Kina respekterer fullt ut de kulturelle tradisjonene i stillehavsøylandene, og holder seg til harmoni i mangfold og delt skjønnhet i forskjellige kulturer. Kina respekterer fullt ut enheten og selvtilliten til stillehavsøylandene, og støtter dem i implementeringen av 2050-strategien for det blå stillehavskontinentet, og bidrar til byggingen av et fredelig, harmonisk, sikkert, inkluderende og velstående blått Stillehav.»
Den vesle øystaten fant en ny partner. Like etter kom truslene fra Washington.
En sikkerhetsavtale mellom Kina og Salomonøyene har fått alarmen til å gå i flere vestlige land, skriver Aftenposten i april 2022.
USA vil ikke utelukke militær aksjon hvis Kina etablerer base i Salomonøyene
Avisa The Guardian skriver:
En av de høyeste amerikanske tjenestemennene i Stillehavet har nektet å utelukke militære aksjoner mot Salomonøyene hvis den skulle tillate Kina å etablere en militærbase der, og sa at sikkerhetsavtalen mellom landene ga «potensielle regionale sikkerhetsimplikasjoner» for USA og andre allierte.
Ambassadør Daniel Kritenbrink, assisterende utenriksminister for østasiatiske og stillehavssaker, var en del av en amerikansk delegasjon på høyt nivå til stillehavslandet forrige uke.
«Vi ønsket å skissere for våre venner i Salomon-landene hva våre bekymringer er,» sa Kritenbrink. «Statsminister Sogavare indikerte at etter Salomonøyenes syn har avtalen de har inngått utelukkende innenlandske implikasjoner. Men vi har gjort det klart at det er potensielle regionale sikkerhetsimplikasjoner av avtalen, ikke bare for oss selv, men for allierte og partnere over hele regionen.»
Første europeere
Wikipedia skriver om Salomonøyene:
Den spanske visekongen Lope García de Castro sendte i 1557 ut en ekspedisjon for å finne et omtalt kontinent vest i Stillehavet. Leder for ekspedisjonen var den 25 år gamle Álvaro de Mendaña y Neyra. De forlot Lima 19. november og seilte i 58 dager uten landkjenning, før de så Tuvalu. Sytten dager seinere så de sannsynligvis Ontong Java, den nordligste atollen i Salomonøyene. 7. februar 1568 gikk de så, som de første europeerne, i land på ei øy, som de gav navnet Santa Isabel.
Neste kjente europeere på stedet er den britiske kaptein Philip Cartaret og hans besetning, som i 1767 ganske tilfeldig kom til Santa Cruz. På denne tida hadde både England og Frankrike flere ekspedisjoner for å kartlegge stillehavsområdet, noe som førte til tidvise besøk også til Salomonøyene. Rundt 1800 begynte også handelsskip å passere området, gjerne undervegs mellom Europa/USA og Kina/Australia. I første halvdel av 1800-tallet foregikk det også hvalfangst i området. Det var etter hvert ikke uvanlig at salomonere lot seg rekruttere til disse skipa. Slik knytta lokalbefolkninga kontakter med utenverdenen, noe som også førte med seg til da ukjente sjukdommer.
Amerikansk kontroll
Etter at de allierte vant Stillehavskrigen i 1945 har Salomonøyene vært under USAz dominans. USA frykter nå at deres hegemoni over Stillehavet skal gå tapt og reagerer skarpt mot det nye partnerskapet mellom øystaten og Kina.
Den modellen Kina og Salomonøyene har funnet fram til lar seg passe inn i samtlige av Stillehavsnasjonene, og det er til stor militærstrategisk bekymring for USA.
I 20 år drev USA en narkostat i Afghanistan – til Taliban satte en stopper for det
Av skribent - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/i-20-ar-drev-usa-en-narkostat-i-afghanistan-til-taliban-satte-en-stopper-for-det/
Taliban knuste CIAs heroinbonanza i Afghanistan.
Taliban har ikke én, men to ganger utryddet Afghanistans valmuedyrking, verdens største kilde til heroin. Til tross for vestlige anklager, har det aldri vært Taliban som har stått bak den afghanske narkotikaindustrien, men derimot USA og dets allierte, med milliarder i fortjeneste som er blitt hvitvasket gjennom det globale finanssystemet.
Dette skriver William Van Wagenen i The Cradle.
I kjølvannet av USAs og Storbritannias kaotiske tilbaketrekning fra Afghanistan i august 2021, advarte den pakistanske journalisten Hamid Mir i Washington Post om farene ved «å ignorere én viktig konsekvens av Talibans maktovertakelse: den kommende boomen i Afghanistans narkotikahandel».
Mir spådde da frimodig at «i løpet av de neste årene kan en flom av narkotika fra Afghanistan bli en større trussel enn terrorisme.»
Denne prognosen om en internasjonal narkotikahandelsboom virket plausibel, tatt i betraktning av de mangeårige anklagene om at Taliban finansierer sitt langvarige opprør mot okkupasjonsmakten ved å kontrollere opiumsproduksjonen. Faktisk ble det antatt at 95 prosent av heroinen brukt i Storbritannia stammet fra afghansk opium.
Det kommer som en overraskelse at en rapport fra juni 2023 publisert av Alcis, et britisk-basert geografisk informasjonstjenestefirma, avslørte at Taliban-regjeringen nesten hadde eliminert all opiumsdyrking i landet, og utslettet basisingredienser som trengs for å produsere heroin. Dette resultatet gjenspeiler et lignende trekk fra Taliban i 2000 da de var ved makten for første gang.
Ironisk nok, i stedet for å berømme Kabuls nye ledere for å ha opphevet kilden til ulovlige stoffer, svarte det internasjonale samfunnet på denne utviklingen med kritikk. Til og med US Institute for Peace (USIP), som er finansiert av den amerikanske regjeringen, hevdet at «Talibans vellykkede opiumsforbud er dårlig for afghanere og verden».
En slik vestlig misnøye mot Talibans forsøk på å avvikle den globale heroinhandelen kan virke forvirrende ved første øyekast.
En nærmere undersøkelse av hendelsene i Afghanistan avsløre imidlertid et annet perspektiv. Under dekke av «krigen mot terror» ble invasjonen av USA og Storbritannia delvis i 2001 drevet av ønsket om å gjenopprette heroinhandelen, som Taliban brått hadde avsluttet bare et år tidligere.
Vestmaktene forsøkte å gjenopprette den lukrative strømmen av milliarder av dollar som heroinhandelen ga deres finansielle systemer. Faktisk, «I 20 år drev Amerika i hovedsak og narkostat i Afghanistan.»
Les resten av artikkelen her: How the Taliban crushed the CIA’s heroin bonanza in Afghanistan.
Les også:
Følg pengene
I november 2021 hevdet en opiumshandler at «All overskuddet går til utlandet. Afghanere leverer bare arbeidskraft.»
Peter Dale Scott bemerket at ifølge FN hadde rundt 352 milliarder dollar i narkotikafortjeneste blitt absorbert i det vestlige finanssystemet, inkludert gjennom USAs største banker i 2009. Som et resultat sa Scott at «USAs engasjement i det internasjonale stoffet trafikk forbinder CIA, store økonomiske interesser og kriminelle interesserte i dette landet og i utlandet.»
I 2012 rapporterte Daily Mail at HSBC, Storbritannias største bank, møtte opp til 640 millioner pund i straff for å la «skurkestater og narkotikakarteller hvitvaske milliarder av pund gjennom sine filialer» og for å ha blitt «en kanal for kriminelle virksomheter».
Ikke noe rart at Vesten er rasende på Taliban, altså.
EUs «Green Deal» er ufinansiert
Av red. PSt - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/eus-green-deal-er-ufinansiert/
EU-kommisjonen har lagd et kostnadsanslag for sin fanesak «The Green Deal», den «grønne» avtalen. Det er €620 milliarder. EF har bevilget 82,5 milliarder euro. Gjett hva.
Resten er ufinansiert
Ifølge Eurointelligence er det ikke noe finansielt grunnlag for «The Green Deal»:
Hvis vi måtte peke på en enkelt tragisk feil i den moderne historien om europeisk integrasjon, er det øyeblikket en gang under eurokrisen da proeuropeere ga opp euroobligasjoner og en finanspolitisk union. I stedet adopterte de Angela Merkel som sitt nye forbilde, den øverste pragmatikeren. Det som gjorde situasjonen deres enda mer tragisk var den feilaktige ideen om at de var i besittelse av en smart og juridisk vanntett finansieringsmekanisme, som ga opphav til Sure unemployment reinsurance programme, og senere The recovery fund.
Frankfurter Allgemeine Zeitung forteller oss hvorfor denne strategien ikke fungerer. Kommisjonen har satt et tall på de årlige kostnadene ved den grønne avtalen, hele 620 milliarder euro. Kommisjonen har selv bare bevilget 82,5 milliarder euro til dette, via det sosiale klimafondet. Du kan legge til noen euro her og der fra forskjellige andre potter, men dette kommer ikke i nærheten. Thierry Breton ønsket et gjeldsfinansiert fond på 350 milliarder euro til grønne investeringer, for å matche størrelsen på den amerikanske inflasjonsreduksjonsloven. Det ville gjort det tunge løftet. Men dette ble drept av medlemslandene.
Det er rett og slett ingen konsensus i EU for en videreføring av et finansielt instrument som til sjuende og sist er sikret av medlemslandene selv. Det som heller ikke hjelper er at finansmarkedene ikke gir førsteklasses verdivurderinger til EU-utstedt gjeld av den enkle grunn at den ikke er suveren. Du kan pakke en haug med boliglån inn i en pantegjeldsforpliktelse. Men du kan ikke pakke om eller omklassifisere statsgjeld. Det som kjennetegner en suveren låntaker er makten til å skaffe midler gjennom skatt. Så lenge EU er avhengig av medlemslandenes vennlighet, er det ikke i stand til å finansiere noen av disse gigantiske programmene.
De stadig voksende billioner av dollar per år som kreves for å «bekjempe klimaendringer»
En ekspertgruppe i regi av FN anslår at investeringene må nå størrelsesorden 1 billion dollar per år frem til 2030 for å svare på klima- og biologisk mangfoldskrisen.
Oxfam estimerte at 3,9 billioner dollar per år vil være nødvendig over samme tidsperiode for å bekjempe fattigdom, ulikhet og klimaendringer.
Verdensbanken estimerte at det tar 4 billioner dollar per år å bygge infrastrukturen for dette.
Det er bare 8,9 billioner dollar per år frem til 2030, en 7-års kostnad på 62,3 billioner dollar. Hvem skal finansiere det?
Som enhver med litt omløp i hodet har forstått for lenge siden har disse luftslottene ingenting med klimaet å gjøre. Klima er det markedsføringsticket som skal få folk til å godta å bli plyndret til skinnet på en så hensynsløs måte som det neppe finnes historiske paralleller til.
OBS: EU vil lete etter penger andre steder
Europeiske kritikere kan godt gjøre seg lystige på EU-kommisjonens absolutte udugelighet, og med god grunn. Men for oss i Norge bør latteren være ispedd en god del bitter skepsis.
Hva gjør EU når de mangler penger? Jo, de får noen politikere som de vet det er lett å melke til å øse av et fond som faktisk er suverent, og leseren vet allerede hvilket land, hvilket og hvilke politikere vi tenker på.
Klasevåpen er ikke bare et våpen, men en torturmetode
Av Einar Ødegård - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/klasevapen-er-ikke-bare-et-vapen-men-en-torturmetode/
Åpent brev til Jens Stoltenberg fra artillerioffiser.
Einar Ødegård, oberstløytnant utenfor tjeneste.
Ifølge sendinger på flere utenlandske TV-stasjoner forsvarer du at USA vil levere klaseammunisjon til krigen i Ukraina.
Som utdannet sosialøkonom forventes du å ha begrenset kunnskap om hvordan klasevåpen virker, skal den her forklares. Som artillerioffiser er jeg fagmann i saken.
Etter å ha blitt sluppet ut over målområdet, faller den vesle klasebomben ned mot marken. Ved anslaget utløses en tennmekanisme som starter eksplosjonen av et sprengstoff med meget høy detonasjonshastighet inne mellom de mange stålkuler.
Energien i sprengstoffet omsettes til varme og trykk, som betyr at stålkulene oppvarmes til å gløde og bli trykket utover i en særdeles høy hastighet.
Når en kule treffer en menneskekropp borer den seg seg inn ved knusing og brenning av vevet den ødelegger, og etterlater seg et gapende hull.
Ved treff på store legemsdeler blir kulens bevegelse stanset av motstanden i kroppsvevet den fortrenger, for å bli liggende og avgi varme til all tilført energi fra sprengstoffet er oppbrukt.
I klartekst betyr det siste at kulen blir liggende lenge og brenne inne i menneskekroppen.
Med hilsen
Einar Ødegård, oberstløytnant utenfor tjeneste
Vestlige medier hvitvasker Azov-bataljonen
Av skribent - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/vestlige-medier-hvitvasker-azov-bataljonen/
Før Russland invaderte Ukraina, var disse krigerne nynazister. Det er de fortsatt. Den jødiske forfatteren Lev Golinkin som kom som barneflyktning fra Øst-Ukraina i 1990 avslører hvordan vestlige medier hvitvasker nazistene i Ukraina, nazister som de inntil nylig avslørte som det der er, nemlig nazister.
Golinkin har publisert artikler i blant annet The New York Times, Washington Post, Los Angeles Times, CNN, NBC, The Boston Globe, Politico Europe og Time.com, og har vært intervjuet av MSNBC, NPR, ABC Radio, WSJ Live og HuffPost Live. Nylig publiserte han en artikkel i The Nation under tittelen The Western Media Is Whitewashing the Azov Battalion.
Som det går fram av artikkelen er Golinkin motstander av Russland invasjon i Ukraina, og han er også en kritiker av Vladimir Putin. Men i motsetning til vestlige medier og politikere synes han ikke det er noen grunn til å omfavne nynazismen.
Lev Golinkin har også dokumentert den omfattende nazisfiseringa av offentlige områder i Ukraina i form av monumenter og minnesteder over nazikollaboratører: Om nazimonumenter i Ukraina.
Red.
Vestlige medier hvitvasker Azov-bataljonen
Lev Golinkin, 13. juni 2023, utdrag.
Brunskjorte-brigade? Bevisene for at Azov har forlatt sin nynazistiske, paramilitære opprinnelse er utilstrekkelige.
Vladimir Putins invasjon av Ukraina i februar 2022, har allerede resultert i millioner av tapere, blant annet de sivile som har blitt torturert, myrdet, tvunget til å bli flyktninger eller tvunget til å bruke dagene på å bekymre seg for sine kjære som kjemper mot Russland.
Men det er også vinnere: nyfascistene som Putins krig har gjort til helter.
I syv år har vestlige institusjoner advart mot Ukrainas Azov-bevegelse, som begynte som en nynazistisk paramilitær gruppe i 2014, og ble beryktet for sin verdensomspennende rekruttering av ekstremister.
Så kom Russlands invasjon. I løpet av måneder ble Azov-krigere feiret i Kongressen og på Stanford universitetet. MSNBC dånte av begeistring over en ukrainsk soldat hvis Twitter-konto flommet over av nynazistiske bilder. Facebook tok den oppsiktsvekkende beslutningen om å tillate innlegg som hyllet Azov-bataljonen, selv om selskapet innrømmet at det var en hatgruppe.
Denne over natten normaliseringen av hvitt overherredømme var mulig fordi vestlige institusjoner, drevet av en iver etter å ignorere alt negativt ved våre ukrainske allierte, bestemte seg for at en nynazistisk militærformasjon i en krigsherjet nasjon, plutselig og mirakuløst hadde sluttet å være nynazistisk.
Men sannheten er at dette er en lett avkreftet fantasi, spunnet ut av en håndfull propagandister. Likevel har vestlige medier gjentatt sine usannheter med en forsømmelse av journalistikkens grunnleggende prinsipper som strekker seg utover krigens tåke og inn i området av forsettlig blindhet.
Vår hvitvasking av Azov finner sted midt i en dødelig bølge av hvitt overherredømme som strekker seg fra New Zealand til Buffalo, New York. Det gjør dette til en historie om mer enn Ukraina. Det handler om den dypeste, ‘’det betyr ikke noe’’ kynisme, som skriker mot rundt 300 nynazister i poloskjorter, men som likevel omfavner en brigade av kampherdede ekstremister. Det handler om å advare om at hvit overlegenhet, spesielt etter å ha blitt normalisert av Donald Trump og Fox News, er en eksistensiell trussel mot samfunnet vårt, samtidig som det gjøres klart at noen unntak gjelder.
Det handler om «gode mennesker på begge sider».
Fra gategjeng til knutepunkt for hvit overlegenhet
Azov ble født kort tid etter opprøret i 2014, som avsatte Ukrainas prorussiske president, Viktor Janukovitsj. Disse hendelsene utløste et mot-opprør fra russiskstøttede separatister i Ukrainas østlige regioner som støttet Janukovitsj.
Det ble raskt klart at den ukrainske hæren hadde blitt alvorlig svekket av flere tiår med korrupsjon, noe som gjorde at den nye regjeringen slet med å bekjempe opprørerne. Inn i dette tomrommet trådte høyreekstreme grupper som dannet frivillige bataljoner for å kjempe for Kiev. En av disse gruppene, opprettet ut av den nynazistiske gjengen Patriot of Ukraine, fikk berømmelse ved å hjelpe til med og gjenopprette ukrainske myndigheters kontroll over byen Mariupol, en havneby ved Azovhavet. Den ble kjent som Azov-bataljonen.
Azovs taktikk og ideologi var akkurat det du forventer av et paramilitært element dannet av nynazister. Insigniene har populære nynazistiske symboler: Wolfsangel (en dobbel runekrok) og Sonnenrad (solhjul). Siden da har enheten blitt beryktet for tortur og for sin aggressive rekruttering av hvitt-overherredømme-fantaster fra hele verden.
I november 2014 forsøkte Kiev å få kontroll over Azov-bataljonen ved å absorbere den inn i staten. Azov ble et regiment i Ukrainas nasjonalgarde, noe som gjorde den til en mulig direkte mottaker av amerikansk hjelp. Utsiktene til at organiserte hvite fanatikere skulle bli hjulpet av USA vakte raskt Kongressens oppmerksomhet, der lovgivere forsøkte å forby Pentagon fra å samarbeide med Azov, men de lyktes til slutt ikke. Senere, i 2018, ble et forbud mot å gi amerikansk militærhjelp til Azov-regimentet vedtatt.
Mediene trappet også opp granskningen. «Frivillig ukrainsk enhet inkluderer nazister» rapporterte USA Today i mars 2015. The Daily Beast fulgte opp med stykket «Hvor mange nynazister støtter USA i Ukraina?»
Ondsinnet talerør: Medier har ikke klart å utfordre de ekstremistiske talepunktene til Azovs første kommandant, Andriy Biletsky (til høyre). (azov.org)
Patriot of Ukraine, gjengen hvis medlemmer utgjorde den opprinnelige kjernen i Azov-bataljonen, hadde alltid geopolitiske ambisjoner. Lederen, Andriy Biletsky, som var Azovs første kommandant, utnyttet sitt rykte til å utvikle fløyer for politikk og gatemuskler for Azov-merket. Regimentet ble snart bare en del av en langt større enhet: Azov-bevegelsen.
I 2016 etablerte Biletskij, som da hadde forlatt regimentet, ytrehøyrepartiet National Corps, ledet av Azov-veteraner. Ukraina, til tross for Putins løgner, vrimler ikke av fascister, og det er grunnen til at Nasjonalkorpset har gjort det elendig i valg. Der den fant suksess var i et globalt nettverk med ekstremister.
Azov begynte å sponse nynazistiske konserter og sportsturneringer som tiltrakk seg radikale: I 2018 arresterte FBI hvitt-overherredømme-fantaster fra California, som hadde møtt et medlem av Azov-bevegelsen.
I 2021 var Azov-bevegelsens posisjon som et fremste knutepunkt for transnasjonal hvit overlegenhet fast etablert. Den ble sporet av forskere; dens krigere ble forbudt å motta militær hjelp fra Kongressen; og den ble sparket ut av Facebook. Utenriksdepartementet erklærte dens politiske fløy for en «nasjonalistisk hatgruppe». Journalister avslørte deres verving av krigere fra Sverige til Australia.
Så kom Russlands invasjon. I løpet av måneder hadde mange av de samme institusjonene kastet seg ut i et orwellsk stormløp for å overbevise Vesten om at Ukrainas nynazistiske regiment plutselig ikke var et problem.
Det var ikke pent. I 2018 hadde The Guardian publisert en artikkel med tittelen «Nynazistiske grupper rekrutterer briter til å slåss i Ukraina», der Azov-regimentet ble kalt «en beryktet ukrainsk fascistmilits». Faktisk kalte The Guardian, så sent som i november 2020, Azov en «nynazistisk ekstremistbevegelse».
Men i februar 2023, forsikret The Guardian leserne at Azovs krigere «nå leder forsvaret av Mariupol, de insisterer på at de har kastet fra seg sin tidligere tvilsomme politikk og raskt blitt ukrainske helter». Kampanjen som angivelig rekrutterte britiske høyreekstreme aktivister var nå en saga blott.
BBC var blant de første til å advare mot Azov, og kritiserte i 2014 Kiev for å ignorere en gruppe som «har tre nazisymboler blant sine insignier». En 2018-rapport bemerket Azovs «veletablerte koblinger til ytre høyre».
Kort tid etter Putins invasjon begynte BBC imidlertid å hevde at selv om de «for Russland er nynazister og deres opprinnelse ligger i en nynazistisk gruppe», var Azov-regimentets vesen «feilaktig fremstilt som nazistisk» av Moskva.
I mellomtiden trengte Tysklands statseide Deutsche Welle, bare tre måneder etter invasjonen å dreie fra å kalle Azov «et nynazistisk frivillig regiment» til å si at det var «anklaget for å ha [en] nynazistisk fortid» av Russland. Med denne logikken hadde BBCs og Deutsche Welles tidligere Azov-dekning vært løgner kokt sammen av Kreml.
Det er en kjerne av sannhet i påstandene om at Azov bare er en russisk busemann. Kreml og Ukrainas nynazister har et symbiotisk forhold som når helt til hjertet av denne krigen: Putin trengte et påskudd for å rettferdiggjøre sin ulovlige invasjon; for det vendte han seg til Azov. Moskva grep til Azovs eksistens for å male hele Ukraina som en pøl av fascisme med behov for «denazifisering». Azov er krumtappen i Putins narrativ, uten den er hans unnskyldning for krigen borte.
Azovs forsvarere har på sin side utnyttet Russlands besettelse, ved å antyde at alle som kritiserer gruppen er en Putin-apologet. Moskva og Azov bruker hverandre til å forsvare det uforsvarlige: For Russland er det akseptabelt å invadere et suverent land for å bekjempe nynazister; for Vesten er det riktig å hylle nynazister fordi de kjemper mot Russland.
Pluss ça change – desto mer ting endrer seg, desto mer forblir de det samme: Medlemmer av den oppløste ultranasjonalistiske gruppen Patriot of Ukraine, utgjør ryggraden i den aktive Azov-bataljonen. (CC 2.0)
Ut med det gamle, inn med det gamle
Problemet med å insistere på at Azovs nynazisme bare er en russisk løgn, er overfloden av
bevis for det motsatte. Syv år med vestlige artikler som skildret gruppens natur var for mye å ignorere. Dette etterlot Azovs hvitvaskere med den lite misunnelsesverdige oppgaven å snekre sammen en ‘’komme til Jesus’’ historie, der Azov begynte som en nynazistisk paramilitær gruppe, men på en eller annen måte innså sine feile før 2022.
Narrativet som dukket opp går slik: (a) Azovs avradikalisering startet etter at landet ble med i Ukrainas nasjonalgarde, over tid ble Biletskij og andre veteraner fra 2014-bataljonen filtrert ut, hvilket antyder at det nye lederskapet er fritt for nynazister; (b) Ja, det er noen få gjenværende nynazister i National Corps, Azovs politiske parti; men (c) det spiller ingen rolle, fordi Azov-regimentet, senere en brigade, for lengst har skilt seg fra Nasjonalkorpset, som ikke utgjør noe mer enn et fenomen på den politiske ytterkanten.
Disse snakkepunktene ble kultivert av Kiev, Azov og en håndfull eksperter som leverte sitater fra den ene journalisten til den neste. Pressen på sin side skrev nye artikler som rapporterte disse påstandene som fakta. Når man leser disse stykkene, merker man raskt fraværet av bevis. «Azov har blitt denazifisert»-historien presenteres som verifisert sannhet, ofte ved hjelp av sitater fra de samme få ekspertene som også oppgir dem uten å tilby bevis.
Det er en grunn til det: Det hele består av usannheter som er lett å motbevise.
Ta forestillingen om at Azov ble avradikalisert etter å ha sluttet seg til nasjonalgarden i november 2014. Dette ignorerer det faktum at vestlige medier rutinemessig dokumenterte Azovs nynazisme de neste syv årene og gjennom 2021.
Uansett hvilken reformativ innflytelse Kiev hadde å tilby, fungerte det tydeligvis ikke: Azov fortsatte å rekruttere tilhengere av hvitt overherredømme, og i 2016 ble de anklaget av menneskerettighetsgrupper for å begå krigsforbrytelser, den eneste forskjellen var at etter 2014 gjorde de det som en del av en NATO-trent styrke.
Det neste er løgnen, at Azov denazifiserte seg ved å kaste veteraner fra den opprinnelige nynazistiske bataljonen fra 2014, en påstand som ble gjentatt av Reuters, The Financial Times, AP, The Jerusalem Post og andre rundt våren 2022, da regimentet var kommandert av Denys Prokopenko og hans stedfortreder, Svyatoslav Palamar.
Problemet er at både Prokopenko og Palamar var Azov-medlemmer helt tilbake til 2014. Angivelig ledet av nytt blod, ble enheten faktisk kommandert av veteraner fra dens høyreekstreme begynnelse.
Palamars nynazistiske røtter strekker seg enda lenger tilbake, han tilhørte gjengen Patriot of Ukraine, som dannet Azov. Likevel refererte både AP og Haaretz til at Palamar bagatelliserte Azovs ekstremisme, mens de ikke rapporterte noe om hans fortid med Patriot of Ukraine.
Prokopenko, på sin side, kom fra White Boys Club, superfans av fotballaget Dynamo Kiev (høyreekstreme grupper organisert rundt fotballag er vanlige over hele Europa), som hyllet ham da han ble tildelt en pris i oktober 2022. Gruppens Facebook-innlegg har vanligvis inneholdt setninger som «100% hvit» og «88» (kode for «Heil Hitler»), ros til gjerningsmennene bak Holocaust, og Waffen-SS insignia.
I løpet av sin tid i Azov ble Prokopenkos tropp uoffisielt kalt Borodach-divisjonen. Insigniene var Totenkopf, hodeskallen og korsbein-merket som ble brukt av SS, det har blitt et populært nynazistisk symbol. (Azovs versjon la til noen fascistiske luner ved å gi hodeskallen skjegg og hipsterbart.)
Azovs nåværende fungerende sjef, som tok over i juni 2022, etter at Prokopenko overga seg til russiske styrker, er også en opprinnelig Azov-veteran.
Men det er bare den første Azov-brigaden. I løpet av det siste året har bevegelsen skapt nye formasjoner ledet av ekstremister.
Flere hoder til hydraen
I februar 2022, da russiske stridsvogner rev over landet, begynte Ukraina å aktivere territorielle forsvarsstyrker (TDF), militsenheter basert i byer. En av de fremtredende inkluderte Azov-avleggere i Kiev, Dnipro og Sumy, som til slutt ble slått sammen. I dag teller Azov-bevegelsen to brigader: den første i nasjonalgarden og den nylig opprettede i hæren.
Maksym Zhorin, en Azov TDF-kommandør i Kiev, som er en veteran fra bataljonen i 2014 og en leder i Nasjonalkorpset (Azovs ytrehøyreparti, som vestlige medier forsikrer oss har blitt avskåret fra militærenhetene), jobbet tett med Biletsky.
Rodion Kudryashev, nestkommanderende for Azovs hærbrigade, er også en veteran fra 2014 og en leder i National Corps. Han sier at Biletsky er den første personen han henvender seg til for veiledning. En sjef for Azov SSO-regimentet, Denys Sokur, ledet tidligere National Corps Sumy-gren.
Dmytro Kukharchuk, en av hovedkommandørene til Azovs hærbrigade (han kommanderer enhetens andre bataljon), er en annen 2014 veteran som tilber Biletskij og har blitt fotografert med en T-skjorte fra Reconquista-klubben, en tynt tilslørt referanse til bevegelsen for hvitt-overherredømme for å «gjenerobre» Europa.
Azov driver sin egen militærskole, et eksempel på den enorme autonomien som Kiev gir bevegelsen. Kommandøren, Kyrylo Berkal, er en annen veteran fra 2014, hvis sosiale medier inneholdt nazi-symboler.
Dette er bare noen eksempler på militære enheter i Azov, kommandert av veteraner fra den opprinnelige nynazistiske bataljonen og / eller ledere av National Corps. Så mye for denazifisering.
Nynazistisk brigade sjekker sine hvite privilegier
For noen år siden startet den tidligere Ku Klux Klan-lederen David Duke, en kampanje for bytte egen politisk merkevare, ved å fortelle journalister at han ikke var en hvit overherredømme-fanatiker, men en «menneskerettighetsaktivist». Hans påstand ble dekket av Esquire, ABC, Politico og The New York Times.
Hvorvidt Duke oppriktig mente det han sa, avhenger av ens definisjon av «menneskelig». Likevel var ingen av mediene som rapporterte om hans forvandling naive nok, eller, gitt den nylige økningen av hvit terrorisme, uvitende nok, til å begynne å referere til den tidligere Grand Wizard, lederen av KKK, som «menneskerettighetsaktivisten David Duke».
I sitt jag etter å hylle Azov har imidlertid vestlige institusjoner vært langt mer hensynsløse. The Times of London feiret Azovs antatte konvertering ved å henvise til den som «en elitebataljon som utfordrer sitt ytrehøyrerenommé». De angivelige bevisene for dette inkluderte en ukrainsk soldats påstand om at «Vi er patrioter, men vi er ikke nazister», og en uttalelse fra «en ekspert på det europeiske høyre» om at «Azov har utviklet seg så langt fra sin opprinnelse at de gjør sine ytrehøyrerøtter meningsløse.»
Bildene The Times kjørte med artikkelen, viser en Azov-soldat iført en T-skjorte med M8L8TH, et ondskapsfullt nynazistisk band med sanger som hyller Hitler og med utilslørt antisemittisme. M8L8TH er knyttet til Azov. Nynazistene fra California som ble arrestert av FBI, hadde møtt vokalisten i Kiev. Det er vanskelig å finne en mer treffende illustrasjon av mediene som hvitvasker nynazister.
Forbes jublet også for Azovs påståtte denazifisering ved å kjøre den beviselig falske påstanden om at den hadde sluttet å bruke Wolfsangel-symbolet. Wolfsangel er noe av det første du ser på Azovs nettsider, akkurat som det var den dagen Forbes-historien ble trykket, faktisk er det profilbildet for alle Azovs kontoer på sosiale medier.
Hvitvaskingen av nynazistisk historie strekker seg til og med til Biletsky, som hadde vært så giftig at selv Azovs forsvarere nektet å normalisere ham. Det forhindret ikke Financial Times fra å publisere Biletskijs sitater om at Azov var «patriotisk» og «nasjonalistisk». FT siterte deretter hans hyllest til Stepan Bandera som en helt, en nazikollaboratør med menn som massakrerte jøder.
En langt farligere re-etablering kom fra Facebook, som hadde utestengt Azov i 2019. I februar 2022 løsnet Facebook forbudet på surrealistisk vis: Selskapet erkjente at Azov forble en hatgruppe, men bestemte seg for å tillate innlegg som hyllet dem, så lenge rosen handlet om å forsvare Ukraina. Det var en påtatt rettferdighet overfor hvit overlegenhet, et skremmende budskap om at noen ganger er nynazister helter.
Meta, Facebooks morselskap, forenklet senere saken ved å fjerne Azov-regimentet fra sin liste over farlige organisasjoner.
Andre sa også den stille delen høyt. «Til slutt er det verdt å merke seg at det ‘nynazistiske Azov-regimentet’ aldri har vært involvert i noen faktiske ekstremistiske handlinger, med det eneste unntaket av troverdige rapporter om menneskerettighetsbrudd, inkludert tortur av fanger, utført av Azov-krigere i Donbas fra 2015 til 2016,» skrev The Bulwark.
De kan ha torturert folk, men ingen er perfekte.
I beste sendetid
I september 2022, da kampanjen for å forvandle Azov til demokratiets tapre riddere kurret i vei, rullet USA ut den røde løperen.
Azovs USA-turné ble først rapportert av forsker Moss Robeson. Gruppen stoppet i Washington, DC og i New Jersey, hvor dens soldater, inkludert en grunnlegger av den opprinnelige bataljonen, møtte senatorene Rick Scott og Todd Young og representantene Pete Sessions, Dan Crenshaw, Adam Schiff og Michael Waltz, blant andre.
Så kom Stanford University, som ønsket Azov velkommen, selv om deres eget program for sporing av ekstremisme, syv måneder tidligere, hadde publisert en uttømmende studie som beskrev Azovs nazistiske bånd. Arrangementet ble deltatt av Michael McFaul, en tidligere amerikansk ambassadør til Russland og en tilhenger av myten om «Azov har blitt denazifisert», som sto foran en projeksjon av Wolfsangel-insigniene.
Det virker noen ganger som om vi er vitne til et eksperiment i Amerikas vilje til å ignorere det som er rett foran våre egne øyne. I februar, tvitret en ansatt i den føderale regjeringens amerikanske Helsingforskommisjon, svimmel ut bilder av seg selv poserende med Azov Wolfsangel og iført en patch med et bilde av en ukrainsk nazikollaboratør. Den ansatte fortsatte å forsvare tweetene, selv om han til slutt slettet dem. Det er vanskelig å forestille seg at dette blir tolerert fra andre Holocaust-forbrytere (se mediestormene rundt lignende kollaboratører).
Eller ta Azovs presseansvarlig, Dmytro Kozatsky, som ble paradert rundt i Kongressen, MSNBC, Vogue, og en filmfestival på Manhattan. Som Robeson rapporterte, var Kozatskys Twitter-konto en konfekt av hvit overlegenhet, inkludert «1488», en nynazistisk kode, Waffen-SS insignier, et hakekors, og utallige «likes» for bilder som Totenkopf, Adolf Hitler, Amon Göth, nazimorderen og kommandant i konsentrasjonsleiren Plaszow, KKK og graffiti som viser «Death to Kikes.»* (*kike: ekstremt nedsettende ord for jøde). Overs.merkn.
Valget
Som Azovs forsvarere i Washington elsker å påpeke, er brigaden og dens avleggere bare en liten brøkdel av Ukrainas væpnede styrker. Hvorfor konsentrere seg om dem, messer de. Det er det Putin gjør!
Det tristeste med denne logikken, bortsett fra å si at en kampherdet nynazistisk formasjon i et ustabilt, krigsherjet land ikke er en stor sak, er at det er sant.
Azov er en liten brøkdel av dem som kjemper for å redde Ukraina. For hver prestasjon som tilskrives Azov-enheter, var det mange flere oppnådd av andre. Selv fjorårets legendariske beleiring av Mariupol, som gjorde Azov berømt, involverte ukrainske marinesoldater som led og holdt ut like tappert. Vi kunne ha hedret dem. I stedet gikk vi langt i å glorifisere Azov.
Ingen tvang oss til det. Det har vært et valg, og med tanke på et søk på Google, gir Azovs navn treff etter treff om hvit overlegenhet, er valget bevisst og informert.
Putin er ikke den eneste som er besatt av Azov. Vi kan ikke få nok av dem. De er våre nynazister.
Denne artikkelen ble opprinnelig publisert av The Nation:
The Western Media Is Whitewashing the Azov Battalion
Oversatt for Steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Lev Golinkin er forfatteren av A Backpack, a Bear, and Eight Crates of Vodka, Amazon’s Debut of the Month, en Barnes & Noble’s Discover Great New Writers programvalg, og vinner av Premio Salerno Libro d’Europa. Hans forfatterskap om Ukraina-krisen, Russland, ytre høyre og innvandrer- og flyktningidentitet har blitt publisert i The New York Times, The Washington Post, Los Angeles Times, CNN, The Boston Globe, Politico Europe og Time (online), blant andre arenaer.
Store europeiske land motstandere av å sende klasevåpen til Ukraina
Av red. PSt - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/store-europeiske-land-motstandere-av-a-sende-klasevapen-til-ukraina/
Storbritannia slutter seg til Spania, Tyskland og Frankrike i kritikken av USAs vedtak om å sende klasevåpen til Ukraina. Joe Biden viser statsminister Sunak en kald skulder i London: ingen felles pressekonferasnse.
Den britiske avisa The Sun skriver:
Bidens mellomlanding i Storbritannia kommer i forkant av et avgjørende to-dagers NATO-toppmøte i Vilnius, Litauen, på tirsdag, der ledere skal diskutere krigen i Ukraina og fremtiden til den militære alliansen mens flere nasjoner ønsker å bli med.
Men det kommer samtidig som kontroversen vokser over kunngjøringa fra Det hvite hus om at det vil sende klaseammunisjon til Kiev, til tross for at bruk av bombene er forbudt av 123 nasjoner over hele verden – inkludert Storbritannia.
Biden, som vil bli ledsaget på sin Europaturné av sin utenriksminister Antony Blinken, kalte det en «vanskelig avgjørelse», men hevdet at han måtte handle fordi «ukrainerne går tom for ammunisjon».
Sunak nektet imidlertid offentlig å støtte utspillet mens han snakket med journalister på lørdag, og påpekte at Storbritannia er «underskriver av en konvensjon som forbyr produksjon eller bruk av klaseammunisjon og fraråder bruken av dem».
…
Sunak og Biden forventes ikke å holde en felles pressekonferanse i Storbritannia.
Organisasjoner etterlyser tydeligere norsk kritikk av klasevåpen-donasjon
Norsk Folkehjelp og Røde Kors etterlyser kraftigere norsk reaksjon på at USA skal gi Ukraina klasevåpen, skriver VG.
– Vi har gjort vårt syn kjent blant de andre Nato-landene. Men hverken Ukraina eller USA er forpliktet av denne konvensjonen. Det er brukt veldig mye klasevåpen fra russisk side, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) til NRK.
Det siste har Anniken Huitfeldt ikke noe grunnlag for å si.
Pentagon har avvist påståtte bevis for russisk klaseammunisjonsangrep:
I en kommentar til videoer som skildrer påstått bruk av russisk klaseammunisjon, uttalte DOD-tjenestemenn (Forsvardepartementet, o.a.) under en pressekonferanse 1. mars 2022 at «vi har sett den samme videoen som du har, men vi har ikke vurdert at den er definitivt med hensyn til bruken av klaseammunisjon. Så vi er ikke i stand til å bekrefte bruken av klaseammunisjon på dette tidspunktet.» På lignende måte uttalte en tjenestemann fra DOD under pressekonferansen 3. mars 2022 at DOD fortsatt ikke var i stand til å bekrefte Russlands bruk av klaseammunisjon.
Og det blir ikke bedre av at Stoltenberg sier det samme som Huitfeldt:
«Russland bruker klasevåpen for å drive angrepskrig mot et annet land. Ukraina bruker klasevåpen for å beskytte seg mot en angriper».
Han har ikke dekning for det han heller, og siden vi må forutsette at han kjenner til Pentagons uttalelse, må dette kunne karakteriseres som en løgn eller en bevisst manipulasjon.
Dagsavisen skriver på lederplass:
Den norske regjeringen bør være enda krassere i ordbruken når Nato-toppene denne uka møtes. Jonas Gahr Støre må tydelig fordømme bruken av klasevåpen. Vi forventer klar tale om dette i Vilnius.
Igjen ser vi at Norge er blant de dårligste i klassen. Regjeringa klarer ikke en gang å være så tydelige som statsminister Sunak i London.
Vi har ikke klart å registrere noen form for protest fra Rødts fungerende leder Marie Sneve Martinussen. Vi har stilt henne direkte spørsmål på Facebook om hun vil protestere, men har ikke fått noe svar.
Det er også et svar.
Klar konklusjon: «Pasientene døde av vaksinen»
Av red. PSt - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/klar-konklusjon-pasientene-dode-av-vaksinen/
Obduksjonsgjennomgang blåser myndighetenes fortelling av banen.
«De [CDA & FDA] kommer til å måtte kjempe med dette,» uttrykte Dr. Peter McCullough etter en systematisk gjennomgang av covid-vaksineobduksjoner tilskrev 74 % av dødsfallene til vaksinen.“
En systematisk gjennomgang av autopsifunn i dødsfall etter covid-19-vaksineringa
Legene Peter McCullough og kollegene gjennomgikk 325 obduksjonssaker, og de fant «totalt 240 dødsfall (73,9%) ble uavhengig bedømt som direkte på grunn av eller betydelig bidratt til av covid-19-vaksinasjon.»
De fleste dødsfallene skjedde innen en uke fra siste vaksineadministrasjon, og det mest impliserte organsystemet i COVID-19 vaksineassosiert død var det kardiovaskulære systemet (53 %).
«Regjeringens fortelling er fortsatt at folk ikke dør etter covid-19-vaksinasjon,» sa Dr. McCullough. «Og nå har vi den største serien av obduksjoner, og obduksjonene er virkelig uomtvistelige. Pasientene døde av vaksinen. Så det blåser regjeringens fortelling av banen.»“
Krigsdagbok del 65 – 27. til 31. mai 2023
Av Lars Birkelund - 11. juli 2023
https://steigan.no/2023/07/krigsdagbok-del-65-27-til-31-mai-2023/
Dette er 65. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022, samt kommentarer om mediedekningen, tilbakeblikk og lignende.
27. mai
Roger Waters har fordømt fascisme i minst 44 år, bl.a. gjennom The Wall. Nå beskylder politiet i Berlin, i landet der nazismen oppsto, Waters for å «forherlige nazismen» (Dagbladet).
Vestlige eliter lider nå av en kollektiv galskap og forvirring man antagelig må tilbake til 1930-tallet for å finne sidestykke til. De er absolutt upålitelige.
28. mai
NATO-utvidelsene har skjedd i strid både med løfter/avtaler og med utallige advarsler siden 1990-tallet, fra Russland og ansvarlige og kompetente folk i Vesten. Hovedproblemet er dermed at Vesten ikke har ansvarlige/kompetente ledere. Skjønt, det er verre enn som så. For vestlige ledere har, i alle fall siden 2014, visst at de førte en politikk som kunne føre til russisk invasjon. Tilgi dem ikke, for de visste hva de gjorde.
Dette betyr ikke at Russland hadde rett til å invadere Ukraina. Men rett skal være rett. Enhver stormakt hadde gjort det samme som Russland gitt samme situasjon, og USA hadde gjort det for flere år siden. Jo raskere folk innser dette jo raskere vil det bli fred.
Men dessverre hjelper det ikke at ‘folk flest’ innser det så lenge politikerne klamrer seg til løgner om at Russlands invasjon var uprovosert og at Ukraina var et fredelig land på det tidspunktet Russland invaderte, som Norges ‘forsvarsminister’ presterte å si for to dager siden.
Hele verden ser nå at det er land som Kina, Brazil og Mexico, samt mange land i Afrika, som opptrer ansvarlig og som faktisk skaper fred, mellom Iran og Saudi Arabia, i Yemen og Syria og forsøksvis i Ukraina. De ser også hvem som opprettholder krigene: Norge, USA og andre NATO-land. Dette, og annet, som Kinas overlegne økonomi, fører til en ny og antagelig mer rettferdig verdensorden.
30. mai
Er sensuren mer omfattende i Norge enn i andre land?
Russere dør i Ukraina og det er «den beste investeringen USA noen gang har gjort», sa den innflytelsesrike USA-senatoren Lindsey Graham nylig. https://www.independent.co.uk/tv/us-news/lindsey-graham-zelensky-russia-meeting-b2347305.html
Jeg kjenner ikke til at noen norske medier har omtalt dette, bortsett fra Steigan.no, som vi blir forsøkt skremt til ikke å bruke.
Så er det naturligvis mange som syns det er bra at russere blir drept, også i Norge. Men hva blir så igjen av påstanden om at NATO med Norge ikke fører krig mot Russland? Dessuten drepes det sannsynligvis langt flere ukrainere. Norges politikk bidrar derfor både til å drepe russere, ukrainere og å ødelegge Ukraina, samt til fattigdom og sult i Europa/verden.
Lindsey Graham har vært USAs sendemann til Ukraina flere ganger, som i 2016, da han sa til Ukrainas president og en gruppe militære at «deres kamp er vår kamp» og at de skulle få all den hjelp de trenger i sin allerede da pågående krig mot Russland.
Ukrainske ledere har siden 2014 sagt at de fører krig mot Russland og like lenge har de prøvd å dra NATO inn i den. Og NATO var naturligvis villig til det. Da Russland invaderte i fjor hadde NATO væpnet Ukraina til å ha Europas største hær etter Russland.
USA/NATO har fått den krigen mot Russland de lenge har ønsket, med Ukraina som slaktoffer og ukrainere som kanonføde. USA/NATO prøver også å få til regimeskifte i Hviterussland, Georgia og andre land for å kunne bruke dem mot Russland på samme måte som Ukraina. De prøver dessuten å få til borgerkrig inne i Russland. Jfr norske mediers nærmest håpefulle spekulasjoner om det i det siste.
Jfr hva jeg skrev i 2016: «Diesen klarer altså ikke å se for seg at USA/NATO vil kunne bruke samme type krigføring mot Russland som de har brukt i flere tidligere kriger og ikke minst i Syria akkurat nå, der USA, NATO-land m fl har ført en slik hybridkrig siden 2011 eller lenger. Russlands frykt for at USA/NATO vil ta i bruk slike metoder også mot dem, inkl det å væpne og trene (islamistiske) terrorister, er et aspekt som verken Diesen, Heier eller Børresen berører». https://steigan.no/2016/09/fantasilost-av-sverre-diesen/
Seinere samme dag:
«Jeg håper det finnes fornuftige mennesker i Vesten som forstår det, skal utenriksministeren (Lavrov) ha sagt ifølge Tass» (ABC Nyheter).
Ja, det finnes mange fornuftige mennesker i Vesten. Men det er dessverre ikke de som bestemmer. For da hadde vi ikke kommet i denne situasjonen, langt mindre eskalert den.
31. mai
NATO-kringkasteren NRK er sint fordi Erdogan vant valget.
Jeg er ikke Erdogan-tilhenger og vet for lite om motkandidaten hans til å ha noen mening om ham. Men jeg vet hvorfor NRK er sint på Erdogan. Det skyldes at han ikke vil være med på NATOs krig mot Russland og at han, i alle fall så langt, ikke har villet slippe Sverige inn i NATO.
Seinere samme dag:
Irakli Garibashvili, statsministeren i Georgia, sier sannheten om krigen i Ukraina, at den blant annet skyldes NATO-utvidelsene. Det får Aage Borchgrevink i Den norske Helsingforskomité til å si at myndighetene i landet er «fullstendig i lomma på Russland» (på Twitter). Finnes det ikke andre grunner til å snakke sant, Borchgrevink? Han svarte som vanlig ikke.
Abraham Lincoln skal ha sagt noe sånt som at man kan lure deler av folket hele tiden eller hele folket noe av tiden, men man kan ikke lure hele folket hele tiden. Flere og flere skjønner nå at NATO er høyst medansvarlig for krigen. Eller: flere og flere tør å si det.
Seinere samme dag:
Stoltenberg ønsker ikke EU-hær, melder Klassekampen. Stoltenberg er først og fremst USAs marionett. Han frykter derfor at en EU-hær vil gjøre Europa uavhengig av USA.
Seinere samme dag:
I desember 2013 kunne NRKs Dagsrevyen vise scener som dette, fra demonstrasjonene under den såkalte revolusjonen i Ukraina. I 2022, etter Russlands invasjon av Ukraina, påsto NATO-kringkasteren at demonstrantene var fredelige.
Seinere samme dag:
«Gravejournalister i tyske Süddeutsche Zeitung og radiostasjonene WDR/NDR, den polske nettavisen Frontstory, svenske Expressen og danske Berlingske har i månedsvis samarbeidet for å komme til bunns i saken. De konkluderer med at sporene peker mot Ukraina» – Aftenposten om Nord Stream-sabotasjen. Men ukrainerne hadde ikke klart dette uten hjelp eller i alle fall samtykke fra USA/NATO, det tier Aftenposten om.
I alle fall viser Aftenposten at Ukraina har begått et angrep ikke bare på Russland, men også mot allierte Tyskland, som har basert sin velstand på billig russisk gass.
Seinere samme dag:
«De russiske rakettene kommer som regel fra havet. Det er nesten umulig å skyte dem ned, så alle treffer sine mål».
Igor Bondar, bosatt i Kharkov, Ukraina i Klassekampen i dag, stikk i strid med hva ukrainske myndigheter sier. Hvem skal vi tro på? Jeg er overbevist om at ukrainske myndigheter i det minste overdriver når de sier at de skyter ned mer eller mindre alt av russiske droner og granater. Og de overdriver for å få flere våpen fra NATO-land som Norge.
Seinere samme dag:
Kiev-regimet, som daglig taper terreng til Russland til tross for massiv NATO-støtte, krever nå en demilitarisert sone mer enn ti mil inn i Russland. Foreløpig har ingen NATO-land fordømt dette kravet. Både regimets krav og NATO-lands manglende fordømmelse av kravet bekrefter dermed den russiske ‘propagandaen’ om at NATO fører krig mot Russland med Ukraina som stedfortreder.
«Betingelsene som ble lagt fram av Zelenskys rådgiver kan hindre internasjonal innsats for å få slutt på krigen i Ukraina. Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva forsøkte å legge til rette for en avtale, men det ble stoppet da Zelensky avlyste et møte med den brasilianske lederen. I tillegg arbeider en koalisjon av afrikanske nasjoner og Kina med en forhandlet løsning på krigen». https://libertarianinstitute.org/news/ukraine-calls-for-massive-demilitarized-zone-inside-of-russia/
Seinere samme dag:
Jeg tror sensuren i Norge er mer omfattende enn i mange andre land. Og her er en av grunnene til at jeg sier det: Alf R Jacobsen ble regnet nærmest som en guru tidligere. Nå som han prater USA, NATO og Norge midt imot om Nord Stream og Ukraina forties han systematisk. Det finnes knapt andre forklaringer enn sensur.