Nyhetsbrev steigan.no 11.07.2022
EU erklærer fossilt drivstoff og kjernekraft for «grøne» energikjelder
Protester mot de høye levekostnadene i Afrika
Det kommer til å bli knallhardt for svært mange
Truende sultkatastrofe, sjølberging og «prepping»
Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk
EU erklærer fossilt drivstoff og kjernekraft for «grøne» energikjelder
Av skribent - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/eu-erklaerer-fossilt-drivstoff-og-kjernekraft-for-grone-energikjelder/
Av Ethan Huff, Natural News. Omsett av saksyndig.
Den europeiske union (EU) har stemt for å kalle investeringar i gass- og kjernekraft «grøne» og «øko-vennlege», noko som gjev eit dødsstøyt til anti-fossildrivstoff-agendaen som lenge har hatt som mål å rasere Vesten.
Onsdag [6.juli 2022] kasta EU ut forsøk på å blokkere ein lov som vil adressere gass- og kjernekraft til EU si «taksonomi»-regelbok frå 2023. Den lova, som nesten sikkert vil bli vedteken, vil late investorar merke og marknadsføre investeringar i desse sektorane som grøne.
«Stemma opnar opp for at EU sitt lovforslag kan bli ein lov, med mindre 20 av dei 27 medlemsstatane vel å gå imot det, noko ein reknar som svært usannsynleg,» rapporterte Reuters om EU-stemma.
«Av 639 lovgjevarar til stade, gjekk 328 mot forslaget som søkte å blokkere EU sine gass- og kjernekraftforslag.»
Europa-kommisjonen ønskte visstnok resultatet velkommen, sidan dei kom med desse reglane tilbake i februar etter meir enn eit år med forseinkingar og «intens lobbyverksemd frå regjeringar og industriar,» forklarte rapportar.
«Complementary Delegated Act er eit pragmatisk forslag for å sikre at private investeringar i gass og kjernekraft, som vi treng for vår energiovergang, møter strenge kriterium,» annonserte leiar for EU sine finansielle tenester Mairead McGuinness.
Det er anten fossilt drivstoff eller straumbrot etterfølgt av døden: Kva blir det til, Europa?
Sidan gass produserer langt mindre utslepp enn kol, som Reuters skildrar som «planet-varmande», er somme EU-statar viljuge til å vedgå at det er betre å produsere og bruke det, enn å rett og slett risikere mørke i vinter so fort russisk import går tom.
Ikkje kvar EU-stat er einig, naturlegvis, og klimafanatikarar tørnar fordi dei ser på alt fossilt drivstoff som det verste nokosinne for planeten, og helst føretrekkjer bråkete, stygge vindmøller overalt, og digre solpanel-gardar som øydelegg det naturlege landskapet.
Kjernekraft, samstundes, produserer ingen utslepp, men bakdelen er at det har som avfallsprodukt radioaktivt materiale, som er omtrent so ille for miljøet som det går an å bli når det fyrst slepp ut.
Det er for det meste dei vest-europeiske medlemmane av EU som framleis er fanga i vrangførestillingar om vind- og solkraft, medan Slovakia, til dømes, er opprømte over at fossilt drivstoff går tilbake til den grøne kategorien den høyrer heime i.
«Vi vil framleis halde oss på vegen mot klimanøytralitet innan 2050,» sa den slovakiske statsministeren Eduard Heger til støtte for valet.
I kontrast til dette går Luxembourg og Austerrike i harnisk over avgjerda, og lover å utfordre den i domstolane.
«Det er ikkje truverdig, ambisiøst eller basert på kunnskap, det set framtida vår i fare og er meir enn uansvarleg,» jamra den austerrikske klimaministeren Leonore Gewessler.
Greenpeace er òg kritiske til at olje og gass blir inkludert i den grøne kategorien, og har lovd å byggje ei juridisk sak mot den.
«Dette er eit dårleg signal til resten av verda som kan underminere EU sin leiarskapsposisjon rundt klimahandling,» klaga Anders Schelde, leiande investeringsoffiser ved det danske pensjonsfondet AkademikerPension.
Industrileiarar slik som Ingbert Liebing, direktør ved Tysklands VKU [Forbund for kommunale føretak; oms.an.], lovpriste EU-stemma, og kalla den «eit viktig teikn på rolla til naturgass som ei bru til å oppnå klimamål».
Der er framleis standardar knytte til olje- og gassindustrien, berre for å vere tydeleg. Gasskraftverk, til dømes, må gå over til låg-karbongassar innan 2035, so vel som å møte visse utsleppsgrenser. Om loven blir vedteken, vil ikkje lenger olje og gass bli sett på som «skitne» og uakseptable i Europa.
Kommentar: Den endelige seieren for postmodernismen? All sannhet ligger i språket.
Postmodernismen har lenge hevdet at språket er autonomt og sjølrefererende og at betydninga av ord ikke nødvendigvis er slik vi tenker oss dem. Språket er sin egen virkelighet.
EU har nå tatt den fulle konsekvensen av dette. Olje og kjernekraft kan være ikke-grønt eller eventuelt grønt. Det er avhengig av hva EU til enhver tid vedtar.
Alle europeisk land som tidligere brukte kull i energiforsyninga, hadde forkastet dette for å være grønne. På grunn av energiknipa som følger av sanksjonene mot Russland, har de tatt opp igjen bruken av kull. Dette burde ikke være noe problem. Det er jo bare å vedta at dette er grønt, så er det grønt.
Og Mor Nille er en stein!
Protester mot de høye levekostnadene i Afrika
Av red. PSt - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/protester-mot-de-hoye-levekostnadene-i-afrika/
I Kenyas hovedstad Nairobi marsjerte folk gjennom finansdistriktet og til presidentens kontor 7. juli 2022. Protesten skjedde fredelig og det var ingen voldelige episoder av noe slag. Men forbannelsen var djuptfølt.
Capital Business skriver:
De demonstrerte mot de høye levekostnadene og sa at prisen på grunnleggende råvarer inkludert matolje, maismel, hvetemel og sukker har doblet seg de siste ukene, noe som legger press på husholdninger som sliter med å få endene til å møtes. For øyeblikket koster en liter matolje i gjennomsnitt Sh407, opp fra Sh350 i april, mens prisene på mais og hvetemel nå koster fra Sh230 per 2 kg pakke. Demonstrantene som bar sufurias, tomme pakker med sukker og mel, krysset Nairobis sentrale forretningsdistrikt (CBD) og avsluttet sine protester på kontoret til presidenten i Harambee-huset. Noen demonstranter som henvendte seg til media anklaget ledere for å unnlate å ta opp problemet, slik at de ikke hadde noe annet valg enn å kjempe for seg selv. «Våre valgte ledere har sviktet oss og kenyanere gjennomgår så mye, og det er derfor vi er her for å kreve reduksjon av prisene på grunnleggende varer,» sa en av aktivistene.
Også i andre afrikanske land
29. juni 2022 ble 29 mennesker arrestert av politiet i Ghanas hovedstad Accra.
Ghanas opposisjon ledet en andre dag med protester onsdag over høye levekostnader og rekordhøy inflasjon. Politiet skjøt tåregass mot demonstranter tirsdag og foretok flere arrestasjoner. Kledd i rødt og svart sang hundrevis av demonstranter militante sanger mens de brukte skilt og plakater med inskripsjoner som «Mr. President, hvor er pengene våre? og «de høye levekostnadene vil drepe oss». Politiet avfyrte tåregass og brukte vannkanoner for å spre folkemengden etter en kamp over den riktige marsjeruten. Demonstrantene kastet steiner og andre gjenstander mot politiet mens de brant bildekk.
Protests build in Africa over surging fuel costs skriver Bloomberg og viser til at land etter land i Afrika opplever slike protester, særlig mot de økte prisene på drivstoff:
Protester bygger seg opp i Afrika på grunn av økende drivstoffkostnader som får regjeringer til å krangle om hvordan de skal reagere. Demonstranter blokkerte en viktig forsyningsrute i Sør-Afrika denne uken, og hindrer vareleveransen, på grunn av en økning i den regulerte pumpeprisen. Det fulgte etter en protest i Mosambik, verdens tredje fattigste land, der bussjåfører lammet hovedstaden Maputo etter at dieselprisene steg.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
Det kommer til å bli knallhardt for svært mange
Av red. PSt - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/det-kommer-til-a-bli-knallhardt-for-svaert-mange/
Inkassotopp advarer: – Vi får en kjempesmell utover høsten og neste år
Nettavisen har intervjuet Geir Grindland i InkassoPartner AS og han sier:
– Det er ingen tvil om at det kommer til å bli trangt for mange nordmenn den kommende tiden.
Grindland har flere ganger advart om utviklingen i inkassosaker og mislighold, senest i mai.
– Det er en giftig cocktail, der renteøkningene er blandet med skyhøye strømregninger, høye matpriser, og høye bensinpriser. Jeg tror ikke politikerne skjønner alvoret i hvor mange familier som er på vei utfor stupet, sa blant annet Grindland for to måneder siden.
Og verre blir det. Prisstigningen har ikke vært så høy siden slutten av 80-tallet. Norges Bank varsler flere renteøkninger fremover, og matvareprisene steg kraftig nå 1. juli. Utviklingen Grindland har advart om, ser ut til å være en realitet.
Et lån på 3 millioner kroner vil bli flere titusener dyrere i året fra 2021 til 2023. Renta kan havne opp mot 5 prosent. Mange av de som kontakter inkassobyråene forteller at de har prioritert strømregningene og latt andre krav ligge.
Les: Klassekamp i koronatider – største nedgang i reallønna på 75 år
En lenge varslet katastrofe
Falesere av steigan.no vet at vi har varslet om denne krisa lenge, og at vi har pekt på at den for alvor begynte i 2019, og da i form av ei internasjonal finanskrise som overgikk alle tidligere finanskriser.
For å dekke over denne finanskrisa fikk de verdens regjeringer til å svare på en middels influensaepidemi med å stenge store deler av samfunnets produksjons- og arbeidsliv. Denne lockdownpolitikken har kostet verdens befolkning et eller annet sted i overkant av 30.000 milliarder dollar, og taksameteret løper fortsatt. På kort sikt taklet regjeringene dette vanvittige tiltaket gjennom å ta opp lån, svært store lån. (Hos finansinstitusjonene, hvem ellers?)
Les: Tidligere BlackRock manager: – Koronakrisa er et cover for verdens største finansboble
Men lån skal betales, og nå kommer regningene. Budsjetter skal kuttes, lønninger og pensjoner skal skjære ned og offentlige avgifter skal opp.
Les: Fattige land får den første regninga for lockdownpolitikken – 11 milliarder dollar i økte gjeldskostnader
I tillegg kommer den katastrofale energipolitikken til EU, som Norge har underkastet seg, den som kalles «det grønne skiftet» og der Norges rolle er å stille vår billige og bærekraftige strømproduksjon til rådighet for europeiske stormakter.
Les: «Det grønne skiftet» – firedobling av den norske strømprisen?
Og i tillegg kommer sanksjonene mot Russland, som alle stortingspartier i Norge støtter helhjertet opp om. Allerede før Russland svarer på disse sanksjonene, har de drevet energiprisene i Europa, strøm, oppvarming og drivstoff, rett til værs.
Les: Sanksjoner er et krigsvåpen og det rammer først og fremst de fattigste og mest utsatte
Arbeidsfolk og folk i lavere middelklasse vil nå bli rammet som de aldri er blitt rammet før av alt dette. Svært mange vil ikke se sammenhengen mellom det som skjer i verdenspolitikken og makroøknomien, ikke minst fordi den systemlojale venstresida med vilje har dekket over dette og sjøl har vært garantister for mye av denne politikken.
Men folk våkner. Vi får svært mange henvendelser fra folk som har sett mange av disse sammenhengene, og som er mildt sagt forbannet. Når vinteren og kjempesmellen kommer for alvor, vil vi kanskje også se masseprotester i det hittil så ubevisste Norge.
Truende sultkatastrofe, sjølberging og «prepping»
Av Romy Rohmann - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/truende-sultkatastrofe-sjolberging-og-prepping/
Når mainstream-tidsskrifter som The Economist» skriver om «den kommende sultkatastrofen» og Tysklands utviklingsminister Svenja Schulze (SPD) sier til Bild at hun frykter «den største sultkatastrofen siden den annen verdenskrig», er det ikke for tidlig å snakke om hva vi gjør dersom det hele bryter sammen. Noen har tenkt på dette lenge. De blir kalt «preppere». Verbet “prepping” kommer av det engelske ordet “preparing”, som på norsk blir noe sånt som “gjøre forberedelser“.
Av Romy Rohmann.
Vi ser et sterkt voksende miljø av både «preppere» og folk som ønsker å være mer sjølforsynt i Norge, kan vi ta det som et tegn på en manglende tillit til myndighetene. Og er denne manglende tillitten økende?
De som kalles «preppere» har holdt på i mange år, men det er først i det siste at noen av dem har vært i medias lys, de blir flere og nå har gruppene deres i sosiale medier fått mange nye følgere. De har lenge holdt på med sitt i det skjulte, men nå deler de erfaringer og kommer med tips til andre som ikke er like forberedt.
Prepperne er forberedt på det meste; som manglende kommunikasjon, strøm og mat. Dette er folk med stor interesse for og kunnskap om jakt og fiske, de har laget seg beredskapslagre, driver med sjølberging og lærer seg hvordan de kan overleve i naturen og av det de kan høste i naturen.
Les for eksempel: Praktiske løsninger for langtidslagring av mat
I USA er dette miljøet stort, og det kan jo henge sammen med at folk i USA har erfart de står ganske aleine i krisesituasjoner og at staten verken er forberedt på ulike kriser eller ikke er der for dem når det gjelder. Dette kan det se ut som går mer og mer opp for folk i Norge også.
Interessen for å dyrke grønnsaker i hagen, på verandaer og på tak er også økende. Mange steder tilbys det parseller og part i andelsjordbruk. Den russiske datsja-kulturen og vår tidligere kolonihagekultur har igjen blitt populær.
Vi har også fått en økning i interessen for bearbeiding og konservering av mat, det tilbys kurs og opplæring i hjemmeslakting, salting, røking, hermetisering osv.
Det er også fler og fler som ønsker å leve «off grid» og vil være sjølberga med strøm, vann og mat, og disse har mye tilfelles med «prepperne», de ønsker å være mer uavhengige av samfunnet og mener at kunnskap og evne til sjølforsyning er viktig.
Gleden og mestringsfølelsen vi kjenner når vi kan få til det viktigste av alt; skaffe oss mat på egenhånd kan ikke undervurderes. Gå på arbeid, heve lønn og kunne betale for det vi trenger til familien gir sjølsagt også en følelse av mestring og vellykkethet, men mange opplever nok en fremmedgjøring i forhold til det livet vi lever og det arbeidet de gjør. Denne «jordinga» som da foregår gjennom slike basisaktiviteter tror jeg gir en kompetanse og skaper ekstra stor følelse av mestring fordi den er så tydelig nødvendig.
Stoler folk på at myndighetene har grep?
Det er mulig at dette også er et tegn på at større deler av befolkninga ikke stoler på at hjelpen er der dersom vi trenger den? Kanskje vi i Norge også begynner å bli usikre på om myndighetene har kontroll over det som er et samfunns hovedoppgave; sikre befolkninga mat og trygghet?
Det skal ganske lite til før det vi tar som en selvfølge ikke er til stede, og nå er det vel slik at den offentlige beredskapen er svært mangelfull.
Dersom vi tar for oss en så enkel og nødvendig ting som matberedskap til befolkninga, ser vi at på dette området har det blitt gjort lite for å øke vår sjølforsyning sjøl om dette har vært et kjent og varslet sårbarhetsområde lenge.
Forsvarets Forskningsinstitutt kom med en rapport om dette allerede i 2015/16.
Her ble Norges manglende sjølforsyning og matberedskap trukket fram som en alvorlig sikkerhetsrisiko.
I artikkelen Jordbruksforhandlingene er i gang – hva blir viktig for Norge? i 2019 skrev jeg «Jeg leser også rapporten fra FFI slik at vår manglende satsing på matsikkerhet for egen befolkning og vår rolle som pengesterk innkjøper på verdensmarkedet kan sette oss i en utsatt posisjon rolle både når det kom mer internasjonale konflikter og mulige terrorangrep.»
Den norske sjølforsyningsgraden har ligget ganske stabilt rundt 40 % de siste tiårene, og det er ikke tatt noen alvorlige grep for å øke denne sjøl med mange nok advarsler om at vi står foran ei alvorlig matkrise i verden.
Direktoratet for sivil Berdskap (DSB) skriver på sin hjemmeside: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. Vi skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.
De er ganske tydelige på at hver og en av oss også er ansvarlige for beredskapen og arrangerer Egenberedskapsuker hvor informasjon om dette er skal arrangeres i kommuner. Egenberedskapsuka 2022 arrangeres i uke 44 (31. oktober – 6. november).
De har også en egen side sikker hverdag hvor råd til befolkningen er samlet.
Alle oppfordres til å planlegge for å kunne klare seg uten hjelp i 3 dager.
Men kan vi stole på at hjelpen kommer etter 3 dager og har myndighetene og DSB den nødvendige og fullstendige oversikt over de utfordringene som kan komme?
Har vi tillit til våre myndigheter, det er lett å tenke seg at den er i ferd med å dale noe, når matkrisa har vært varsla lenge og sjølforsyninga fortsatt står på stedet hvil og ingen tiltak er satt inn?
Norge er fortsatt et av landa i Europa hvor befolkninga har høyest grad av tillit til myndighetene.
Men i en rapport fra Transparency international Norge kommer de med følgende punkter:
Norge mener det er grunn til å være på vakt når:
Hver femte innbygger betrakter korrupsjon hos myndighetene som et stort problem i Norge.
Tre av ti innbyggere tror bedrifter ofte betaler eller bruker forbindelser for å vinne offentlige kontrakter.
Hver fjerde innbygger mener at norske myndigheter ikke tar hensyn til folks synspunkter når de fatter beslutninger.
Halvparten av de spurte er enig i at den norske regjeringen i stor grad er styrt av et fåtall aktører som handler i egeninteresse.
Hver tiende innbygger mener at de fleste bedriftsledere og kommunale myndigheter er involvert i korrupsjon.
Hver åttende person som har vært i kontakt med NAV eller sykehusene, sier at de har benyttet personlige forbindelser for å oppnå tjenestene.
Nesten halvparten av de spurte i Norge frykter gjengjeldelser ved å rapportere om tilfeller av korrupsjon.
Hvor mange dager med nød skal til før den norske troen på myndighetene raser sammen som et korthus?
Gårdskollektiver
En annen tendens som også springer ut av den krisa vi er inne i er interessen for å lære seg å dyrke sin egen mat og gjøre det i form av felles handling. Et eksempel på dette er Sellanrå Gardskollektiv. De skriver om seg sjøl at «FOR OSS I Sellanrå gardskollektiv er sjølvberging ein måte å ta eigarskap over eige liv på.» Les også: Økosamfunn, bofelleskap & gårdskollektiv- hva skjer Norge? De har mye felles med Regenhabitat i Italia. Magasinet Ren Mat skriver om økologisk mat og grønn livsstil. Seinere skal vi se litt mer på disse erfaringene og hva de representerer.
Foto: Sellanrå Gardskollektiv / Mikal Tessem Larsen
Grasrota mot BigAgro
Det pågår nå et begynnende internasjonalt bondeopprør der bønder i Nederland, Polen og Tyskland har gått i spissen. Dette opprøret handler om å overleve i kampen mot internasjonal agro-business og teknokratene i EU og FN. Som Ernst Wolff peker på i artikkelen Bondeofferet prøver internasjonal agro-business å legge om hele det globale matvaresystemet og de grunnleggende prinsippene for matvareproduksjon – vekk fra oppdrett og stell av dyr over til industriell produksjon av «laboratoriekjøtt» og tilsvarende dystopiske agendaer. Dette handler om at Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk og vil bruke denne makta til å tvinge verden til å følge deres agenda.
Enten det er bondeopprørere i Nederland, gårdskollektiver eller preppere, så er de grasrotreaksjoner mot disse agendaene, så det er all grunn til å følge med på dem og studere deres erfaringer.
Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk
Av Pål Steigan - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/milliardaerene-har-tatt-kontroll-over-fns-matvarepolitikk/
World Economic Forum, de store korporasjonene og Bill & Melinda Gates Foundation har tatt kontrollen over FNs matvareorganisasjon og styrer nå verdensorganisasjonens matvarepolitikk. I juni 2019 signerte kontoret til FNs generalsekretær António Guterres, uten forutgående diskusjon i generalforsamlingen eller noen annen mellomstatlig prosess, et strategisk partnerskap med World Economic Forum.
Av Pål Steigan.
Dette «partnerskapet» betyr i vikeligheten at det fra nå av er World Economic Forum og de multinasjonale selskapene som deltar der som har tatt over FN-systemet. Fra nå av er WEFs «stakeholder capitalism» grunnprinsippet for FN-organisasjonene, og det ble tydelig demonstrert i forbindelse med UN Food Systems Summit 2021 ble virkeliggjort gjennom et partnerskap med World Economic Forum, med begrenset deltakelse fra andre FN-organer.
I motsetning til tidligere matmøter var det ingen mellomstatlige organer som innkalte til toppmøtet. Den nåværende presidenten for AGRA, Agnes Kalibata, ble utnevnt til spesiell utsending for toppmøtet. AGRA, eller Alliance for a Green Revolution in Africa, ble opprettet av Bill & Melinda Gates Foundation i 2006, og er kontrollert av dem.
Les: De store korporasjonene og Bill Gates tok over FNs matvaretoppmøte
Og ganske riktig var det også Klaus Schwab fra World Economic Forum som holdt en sentral tale på World Food Day. I talen la han fram hvordan verdens matvareproblemer skal løses, ifølge WEF, og det er naturligvis gjennom såkalt «stakeholder capitalism» og «privat-offentlig» partnerskap, noe som betyr at korporasjonene tar over det som tidligere ble styrt av det offentlige og av internasjonale organer.
Talen ligger her: How to build sustainable, healthier, more equitable food systems
Den er full av de skjønnmalende frasene som Schwab og WEF gjerne bruker, men det koker ned til de typiske «alliansene» som WEF bygger hele tida, og som ikke er annet enn de multinasjonale korporasjonenes samarbeid om å ta over det ene politiske feltet etter det andre.
I dette tilfellet handler det blant annet om The Food Action Alliance, som foruten AGRA består av selskaper som Bayer (som eier Monsanto), Cargill, PepsiCo, Rabobank, Unilever. Kort før møtet la de fram et programdokument for hvordan de mener verdens matvaresystemer må forandres: A leadership agenda for multi-stakeholder collaboration to transform food systems.
Innenfor dette er det egne initiativer fra kapitalens side, som Unilever og WWF’s Future 50Foods.
Alliansen tar sikte på å
Drive gjennom systemiske endringer i globale matsystemenes påvirkningsområder ved å bidra til å opprette og skalere banebrytende, transformerende initiativer
Bidra til en portefølje med investerbare flaggskipprosjekter, posisjonert til å mobilisere investeringer og partnerskap kollektivt
Utvikle nære relasjoner med andre FAA-medlemmer, som kan gi interessante læringsmuligheter og muliggjøre samarbeid om andre initiativer
Få anerkjennelse som tankeleder og driver for positiv endring i mat- og jordbruksområdet, både regionalt gjennom knutepunktene og globalt gjennom FAA-platformen
Dette er en videreføring av WEFs New Vision for Agriculture.
Rundt denne politikken med korporasjonenes overtakelse av matvaresystemene skal det bygges et nettverk av såkalte Transformation Leaders, altså et sjikt av folk som skal drilles i dette og være bindeleddet mellom milliardærene og ulike NGOer. De som skal drive denne broilerfabrikken er blant annet The Rockefeller Foundation, EAT Foundation, Syngenta Foundation, 4SD, UNDP, American Farmland Trust, Harvard University, TPI, The Value Web, World Economic Forum (Platform for Global Public Goods and Uplink, Global Shapers, Young Global Leaders). Så vi ser at Gunhild Stordalens EAT-allianse er godt plassert.
Les: Gunhild Stordalen og hennes EAT-milliardærer
Rockefeller Foundation er en slags gudfar for Bill Gates og har holdt på med dette lenge. Syngenta Foundation har partnere som AGRA, Bill & Melinda Gates Foundation, Rabobank, USAID, så det er nærmest rein innavl. Harvard Universitys største donor er Rockefeller. Global Shapers er enda et WEF-nettverk og et oppdrettsanlegg for unge håpefulle WEF-aspiranter. Young Global Leaders er mer av samme ulla. Her er kronprinsesse Mette Marit og kronprins Haakon blant medlemmene.
Via Campesina reiser kampen mot milliardærenes matkupp
La Vía Campesina er muligens verdens største sosiale bevegelse. Den består av 200 millioner småbønder, bønder, gårdsarbeidere og urfolk, og har populært ideen om matsuverenitet som folks rett til å kontrollere og forsvare sine egne matsystemer ved å bruke sunne, agroøkologiske metoder. De har reist kampen mot milliardærenes forsøk på å ta fullstendig kontroll over verdens matvaresystemer, og kom med et kampskrift 16. oktober der de sier at de fordømmer de nettverkene av private interesser som setter suverenitet og matsikkerhet i fare over hele verden.
Les også: The UN Food Summit Ignored Indigenous People And Pushed The Great Reset Agenda
Denne artikkelen ble først publisert 21. oktober 2021.
Bondeofferet
Av Ernst Wolff - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/bondeofferet/
Nederlandske bønder protesterer mot ødeleggelsen av deres levebrød «for klima»
Av Ernst Wolff. Rubikon.
Bønder gir oss alle mat. Hvis de ikke vil eller kan spise mer, er kostholdet vårt på en dårlig måte. I Nederland har bønder demonstrert i flere uker, og blokkert grenseoverganger, adkomstveier og til og med innganger til supermarkeder med kjøretøyene sine. For første gang på lenge var det forsyningsflaskehalser i dette europeiske landet – og årsaken er ikke i Ukraina. Snarere var det uttalelsen fra en kvinne med den fancy jobbtittelen “nitrogenminister” som tente bøndenes sinne. Regjeringen ba om en reduksjon i utslippene av nitrogenoksid og ammoniakk for å nå ambisiøse klimamål og aksepterte kaldhjertet ødeleggelsen av rundt 30 prosent av storfeoppdretterne.
Bondeprotestene i Nederland, som har pågått i flere uker, utvides stadig. Etter at først adkomstveier og senere også grenseoverganger ble blokkert, har demonstrantene den siste uken, det vil si i begynnelsen av juli, rettet seg mot havner og distribusjonssentralene til de store supermarkedskjedene. De hindret blant annet lastebiler i å levere varene sine til supermarkedene og utløste dermed de første forsyningsflaskehalsene for ferske produkter som brød, grønnsaker, frukt og melk.
I tillegg tiltok konfrontasjonene med politiet seg, tirsdag kveld 5. juli skjøt politifolk mot en traktor kjørt av en 16 år gammel mann ved en motorveiavkjørsel nær Heerenveen nord i landet. En video som sirkulerer på internett beviser at politiets påstand om at de handlet i nødverge ikke er riktig.
Mainstream-mediene i Tyskland ignorerte nesten helt utviklingen i tre uker, men kan ikke lenger ignorere hendelsene på grunn av eskaleringen som har blitt kjent på nettet.
Hva utløste protestene?
Protestene ble utløst av uttalelser fra Christianne van der Wal, som har hatt den nyopprettede stillingen som «minister for natur og nitrogen» i statsminister Mark Ruttes fjerde kabinett eller skal vi si i World Economic Forums kabinett siden januar 2022.
10. juni foreslo Van der Wal en lov for det nederlandske parlamentet for å nå klimamålene. Det krever en 50 prosent reduksjon i utslipp av nitrogenoksid og ammoniakk innen 2030, opptil 70 prosent i nærheten av beskyttede områder og opptil 95 prosent på enkelte steder. Provinsregjeringene skal gis ett år på seg til å utvikle planer for å nå dette målet.
Konsekvensene ville bli dramatiske. I følge offisielle anslag fra myndighetene, ville rundt 30 prosent av gårdbrukerne måtte gå konkurs. «Jeg vet at dette har enorme konsekvenser for bønder som lenge har levd i usikkerhet», begrunnet van der Wal planen sin i parlamentet. “Det er fælt. Samtidig har vi ikke noe annet valg. Naturen kan ikke vente.”
Van der Wals partikollega, statsminister Rutte, kom henne til unnsetning. “Det er bare forferdelig,” sa han. “Spesielt når det gjelder virksomheter som går videre i familien og som ønsker å fortsette å eksistere med stolthet.” En uttalelse fra parlamentet heter offisielt:
“Det ærlige budskapet er at ikke alle bønder vil fortsette å drive og de som trenger å gjøre forretninger annerledes må gjøre det.”
Hva ligger bak?
Men hva ligger bak dette store angrepet på middelklassen i landbruket i Nederland? Hvorfor følges slike planer i den nåværende, allerede spente økonomiske situasjonen, og i et land som aldri har brydd seg om utslippsgrenser tidligere?
For å svare på dette spørsmålet må du først se til Brussel, hvor EU har jobbet med å realisere sine antatte klimamål i lang tid. Men det er åpenbart ikke å drive dette i EU-borgernes eller miljøets interesse, men til fordel for lobbyistene i verdens største industrier, inkludert landbruks- og agrokjemisk sektor.
Allerede i 2019 slo den høyeste domstolen i Nederland, etter press fra EU, fast at EUs nitrogenstandarder ikke må overskrides, men uten hell. I mellomtiden har imidlertid presset økt betraktelig. EU-kommisjonen, ledet av Ursula von der Leyen, vedtok Green Deal på slutten av 2019, som ser for seg en gradvis reduksjon i utslipp til null innen 2050.
Tiltakene som kreves for å oppfylle disse høye standardene vil ikke, som offisielt hevdet, gi et avgjørende bidrag til å redde verdens klima, men de vil ødelegge mer enn 15 000 gårder i Nederland.
Med Nederland for tiden verdens nest største eksportør av landbruksprodukter, skal det ikke en spåmann til for å vite hvem som skal gjøre opp for de statlige produksjonskuttene. USA, som den største eksportøren, har fire storfekjøttgiganter – Cargill, Tyson Foods, JBS og National Beef Packing – som venter på en mulighet til å overta de konkursrammede selskapene. Mega-pengeforvalterne BlackRock og Vanguard er forøvrig blant de største aksjonærene i tre av disse fire.
Presset fra disse lobbyistene fortsetter i grunnen bare en trend som har pågått i mange år, nemlig den stadig økende konsentrasjonen av penger og markedsmakt på stadig færre hender. I 2000 hadde Holland fortsatt mer enn 100 000 gårder, i 2021 var det 52 000.
The Great Reset agenda
Et blikk på Brussel er imidlertid ikke nok til å forstå hvor raskt og alvorlig regjeringen i Haag presenterer seg i striden med bøndene. Men en titt på Davos bringer mer lys inn i mørket.
I løpet av de siste tiårene har World Economic Forum (WEF) utviklet seg til å bli et av de viktigste maktsentrene i den globale eliten. Ikke bare møtes de rikeste og mektigste menneskene i verden der, men siden 1992 har også et stort antall av vår tids ledende bedriftssjefer og politikere blitt utdannet der. I følge WEF-gründer Klaus Schwab har WEF klart å «trenge gjennom noen av de viktigste posisjonene i verden» de siste årene.
Les også: Milliardærene har tatt kontroll over FNs matvarepolitikk
Det faktum at Mark Rutte ikke bare er offisielt oppført som en «bidragsyter» av WEF, men også er en av Klaus Schwabs favoritter sammen med Canadas statsminister Justin Trudeau og er kjent med organisasjonen hans og dens nåværende agenda, The Great Reset, er sannsynligvis mindre kjent.
Rollen han spilte i januar 2021 på den virtuelle årlige konferansen til WEF er spesielt interessant i denne sammenhengen. Det var der Food Innovation Hubs (sentre for innovasjon i matsektoren) ble opprettet.
I følge WEF er dette en viktig multi-stakeholder-plattform som har som mål å bruke teknologi og bredere innovasjon for å styrke lokale økosystemer etter hvert som det globale matsystemet forvandles. Rutte lovet den gang å finansiere dette initiativet over flere år og å etablere sitt globale koordineringssekretariat i Nederland.
Rollen til dette koordinerende sekretariatet vil, ifølge den offisielle uttalelsen, være “å koordinere innsatsen til de regionale sentrene og å tilpasse seg globale prosesser og initiativer som FNs matsystemtoppmøte.”
For hvem og i hvems interesser sekretariatet faktisk skal jobbe for blir tydelig når man tar en titt på organisasjonens offisielle partnere. I tillegg til den nederlandske regjeringen inkluderer disse Rabobank, Unilever, PepsiCo, Master Card og verdens største agrokjemiske konsern, Syngenta, som ble overtatt av det kinesiske statseide selskapet Chemchina i 2017.
Disse vanlige mistenkte vil neppe sørge for at verdens sult blir dempet og at fattige småbrukere i Afrika, Asia og Sør-Amerika, hvis levebrød har blitt systematisk ødelagt av transnasjonale selskaper i årevis, kommer på beina igjen. Siden BlackRock og Vanguard er de største aksjonærene i Unilever, PepsiCo og Master Card, burde det nok en gang være klart hvem som trekker i trådene her i bakgrunnen.
Fremtidens magiske formel: laboratoriekjøtt
Men det er en annen grunn til den enorme hastigheten som storfebrukerne blir utsatt for i Nederland, som så langt har holdt seg stort sett skjult for allmennheten. Det er den største omveltningen i det globale kjøttmarkedet på grunn av utviklingen av laboratoriekjøtt.
Alle de store amerikanske kjøttprodusentene gjør de største investeringene på dette området akkurat nå, og det er ikke rart.
Hvis det var mulig å kunstig produsere kjøttet som verden trenger, ville det utløst et gullrush i industrien. Kostnadene til oppdrett og stell av dyrene, beite og staller, fôr, transport og slakting vil alle bli eliminert.
Det eneste problemet akkurat nå er at masseproduksjon av laboratoriekjøtt ennå ikke er klar for markedet. Men mange oppstartsbedrifter jobber med dette i bakgrunnen, og det er trolig bare et spørsmål om tid før det første laboratoriekjøttet – akkompagnert av en global kampanje mot fabrikkoppdrett kontrollert av kjøttprodusentene selv – kommer i butikkene.
Det vil imidlertid fortsatt være dyrere enn vanlig kjøtt i tidlig fase. Hva kan være bedre enn at en regjering som nederlenderen sørger for at tusenvis av konkurrenter på dette feltet blir konkurs i god tid…?
Denne artikkelen ble først publisert i Rubikon: Das Bauernopfer
Oversatt til norsk av Politikeren.
Dette er en propagandakrig
Av John Pilger - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/dette-er-en-propagandakrig/
Av John Pilger.
Dette er en propagandakrig sier John Pilger i dette intervjuet med Yonden Lhatoo fra Talking Post.
Den verdensberømte journalisten drøfter Ukraina og Julian Assange.
Hva er riktig nettleie?
Av Leidulf Husjord - 11. juli 2022
https://steigan.no/2022/07/hva-er-riktig-nettleie/
Av Leidulf Husjord.
Fra 1. juli fikk vi nye tariffer for nettleie på strøm. For husholdninger og mindre virksomheter betyr det ttore endringer, fra det vi er vant med. Strømmen blir billigere om natta, og vi skal betale for vårt maksimale forbruk (effekt kW), mens vi før betalt kun for samlet energiforbruk (kWh).
For å skille begrep effekt og energi kan vi se på en bil. En stor motor har stor effekt (kW), men energiforbruket (kWh) eller drivstofforbruk avhenger av hvor mye du kjører.
To eksempler på avlest energi og effekt
De nye tariffene har vært varslet lenge
Innføring av effektbaserte tariffer skal ikke øke nettselskapenes inntekter, men endrer fordelingen av kostnader mellom kundene. Tanken er å belønne kunder som jevner ut forbruket, ved å redusere «toppene» i strømforbruket. På den måten kan behovet for nye kabler og overføringslinjer reduseres. Nye strømmålere med automatisk avlesning gjør de nye tariffene mulig. Store virksomheter med hovedsikring over 125 Amper (230 V) og 80 Ampere (400 V), har i mange år allerede hatt automatisk måleravlesning og effekttariff. Disse får lite endringer nå.
De nye tariffene skulle gjelde fra nyttår, men ordningen er litt revidert og forsinket. Etter påtrykk fra enkelte bransjer og politikere ble gjennomføringen utsatt før jul. I revidert løsning er maksimalforbruket (effekten i kW pr måned) litt billigere. I tillegg skal man ikke belastes for den ene timen i måneden med høyeste forbruk, men av gjennomsnittet av tre timer fordelt på tre forskjellige dager.
Strømregninga består av tre hovedkategorier; kraftpris, nettleie og avgifter. Avgiftene blir løpende bestemt av Stortinget i statsbudsjettet. Med den nye energiloven som ble innført i 1990, er prisen på kraft styrt av markedet. Med den nye energiloven ble det samtidig bestemt at overføring av kraft fra produsent til forbruker, skulle utføres av egne nettselskap. Nettleien skal finansiere bygging og drift av strømnettet i Norge. Ca. 35 % går til sentralnettet og regionalt nett, mens resten går til det lokale nettselskapet.
Nettet i Norge har forskjellig kostnad pr distribuert kW, avhengig om det ligger i by eller i kupert terreng med lange avstander mellom forbrukerne. Modeller for benchmarking av nettselskap prøver å kompensere for dette. Med disse modellene i bunnen, setter NVE en inntektsgrense for hvert nettselskap. Resultatet er nett-tariffen som er spesifisert på strømregninga. NVE og RME, er reguleringsmyndighet og flere forskrifter regulere nettselskapene.
Nettleias andel av strømregninga
For husholdninger og mindre virksomheter, har nettleia gjennomsnittlig utgjort ca. 1/3 av strømregninga, siden den gang nettleia ble innført.
Historiske effekttariffer
Kapasiteten til å overføre mye strøm på kort tid, har mest å si for nettselskapets utgifter. Det er derfor ikke unaturlig at dette avspeiles i tariffen, også for husholdninger og mindre virksomheter. Frem til 1. juli kunne man ta ut opp til 50 kW effekt uten at dette syntes på nettleia. Vi har også tidligere hatt ordninger for dette. En abonnementsordning for effekt var vanlig i husholdningen frem til -70-tallet. Man abonnerte på et maks effektuttak, for eksempel 1, 2 eller 3 kW. De første årene med strøm i Norge, hadde man ei såkalt «vippe» som var innstilt på antall watt, eller kW. Når forbruket kom opp til innstilt nivå, brøt vippa strømforsyninga og strømmen kom ikke tilbake før effektuttaket var redusert. Senere kom det egen teller i måleren som viste hvor mange timer man hadde «overforbruk». Overforbruket ga et tillegg på faktura.
Ved hjelp av kjøkkenwattmeter, som ble montert i nærhet til komfyr og bryter for varmtvannsbereder, hadde man mulighet til å holde kontroll på effektuttaket. Rød pil viser grensen før overforbruk
Oljekrisa kom samtidig som det norske strømnettet ble ferdigstilt
Etter at overforbrukstariffen og kjøkkenwattmeteret ble borte på 70-tallet, har vi i Norge hatt null søkelys på effekt. Holdningen har vært at E-verket eller nettselskapet, skal ha god kapasitet, og at den enkelte kan forsyne seg, uten ekstra kostnad. Dette henger nok sammen med en ønsket politikk for at vi i Norge skal fyre med strøm. Da oljeprisene steg etter oljekrisa i 1973 ble oljefyrene kastet ut og panelovnene tok over. Mens man i Sverige startet utnytting av fjernvarme, biovarme og varmepumper. I Sverige har også husholdningen alltid hatt en pris på elektrisk effekt, som har bidratt til å gjøre alternativ varmeforsyning gunstigere.
I dag ser vi at elektrisk energi har mange anvendelser, og at vi ikke kan bruke så mye på oppvarming. Nyere teknisk byggeforskrifter pålegger derfor byggherre å legge til rette for alternative energikilder. For de som ikke har fjernvarme å koble seg til, er biovarme og varmepumper, de mest aktuelle alternative oppvarmingskildene i Norge.
Debatten om effekttariffen
Hva skal være riktig tariff på nettleia dersom man innser at strømmen ikke skal betales igjennom skatteseddelen? Alle endringer fører heldigvis til debatt, men slett ikke alle debattanter forholder seg til realitetene. Odd Handegård skriver at den nye tariffen er en kombinasjon av irrelevans og rein svindel mens Rødt på Stortinget går hardt ut mot «rushtidsavgift» fordi det blir billigere å bruke strøm om natta.
Handegård har påpekt problemene med landets kraftpolitikk i en serie gode artikler, og partiet Rødt har vært en konsekvent forsvarer av en demokratisk kontroll av våre felles kraftressurser. Når det gjelder nettleie synes det imidlertid som om ingen av dem tar inn over seg at kraftoverføring også har en kostnad, både økonomisk og miljømessig. Eller mener de at det er fornuftig at abonnentene ikke skal betale for kapasitet, selv om det vesentligste av nettets kostnad er relatert til kapasiteten?
De nye tariffene som skulle innføres fra nyttår var tydeligvis dårlig forstått og diskutert. Selv om utskiftning til automatisk måleavlesning i stor grad var begrunnet med effekttariff, har det vært lite offentlig debatt. Da OED i juni 2021 vedtok forskrifter som la opp til effektavregning, var det stille. Debatten kom først da nettselskapene la frem sine tariffer i november/desember 2021. Da reaksjonene kom, og regjeringen utsatte innføring av de nye forskriftene, ble interesseorganisasjoner dratt inn i samtaler med bransjen. Her ble man blant annet enige om at energibruken ikke skal overstige 50 % nettleia. Dvs. at kapasiteten eller effekten skal prises.
Rettferdig eller motiverende tariff?
Et av Handegård sine argument er at kundene er ute av stand til å kontrollere sitt effektforbruk, og at endringene dermed ikke påvirker forbruksmønsteret. Det stemmer at strømfakturaen fremstår som mystisk for de fleste. Ikke alle er heller i stand til å nyttiggjøre seg tekniske hjelpemiddel for å redusere sine effekttopper. Men betyr det at man skal slippe å betale? Hvor ellers kan man forsyne seg uten å betale fordi man ikke forstår prisen?
De nye tariffene favoriserer de som har et nøkternt forbruk, og de som bruker fjernvarme, ved eller varmepumpe til oppvarming. Disse vil få lavere nettleie. Taperne blir de som har store elektrisk oppvarmede hus, og/eller elbiler eller andre større elektriske maskiner. Er det urettferdig?
Når det gjelder tekniske hjelpemiddel for å styre eget forbruk har kraftbransjen kommet lengst med å promotere sine tjenester. Ulempen med disse tjenestene er at de fordrer en del datakunnskap og binder kunden til én kraftselger. Et enklere alternativ er å få elektrikeren til å sette opp et Wattmeter.
Et gratis alternativ er å gå inn på Elhub for å se på sin forbruksprofil. Med kunnskap om eget forbruk er det mulig til å lage seg gode rutiner for å unngå toppene. På Elhub finner alle sine egne målere, og forbruksdata kommer inn påfølgende natt.
Rettferdig eller motiverende tariff? Ja takk begge deler!
Denne artikkelen ble først publisert av Trønderrød.
Den er gjengitt her med forfatterens velvillige tillatelse.