Nyhetsbrev steigan.no 11.06.2023
Tucker Carlzon på Twitter – 160 millioner treff på 4 dager
Forskere oppdager at populært søtningsmiddel skader arvestoffene
Palestina er modent for kinesisk mekling
En vel forberedt, NATO-planlagt og NATO-væpnet katastrofe
Krigshisserne i Washington driver Europa skritt for skritt i retning verdenskrig
Big Pharma lar seg ikke slå – ikke en gang av Vinmonopolet
Hvorfor vil ingen ha den norske krona?
Tucker Carlzon på Twitter – 160 millioner treff på 4 dager
Av red./KAJ - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/tucker-carlzon-pa-twitter-160-millioner-treff-pa-4-dager/
Det kom som en bombe, ikke bare i det amerikanske TV-universet, men i store deler av den globale mediaverden da Tucker Carlzon, nyhetsankeret med den mest sette bolken i USAs store nyhetskanaler fikk sparken på dagen av arbeidsgiver Fox News, eid av Rupert Murdoch. Nå sprenger han alle seerrekorder – på Twitter.
[Episode 1 og 2 tekstet på norsk nederst i saken]
Carlzon har vært en annerledes stemme, har tatt opp emner og invitert gjester som andre program skyr. Han er blant annet den eneste som har invitert kritikere av radikal kjønnsteori i et klima der alle andre dører var stengt for denne type samtale. Han har gått mot den sedvanlige krigsretorikken, og har offentlig beklaget at han var for angrepet på Irak. Han har aldri omfavnet USAs Ukraina-egasjement.
Det har aldri blitt oppgitt noen grunn til hvorfor han ble tatt av luften uten forvarsel, spekulasjonene har vært mange.
Spekulasjonene raste også om hva han ville gjøre når han ikke lenger var en del av Fox News. Det varte ikke lenge før han dukket opp på Twitter i forrige uke. Han har publisert to monologer, hver på omlag 10 minutter. Seertallene er enestående.
Første episode har i skrivende stund over 113 millioner treff. Det betyr ikke automatisk at 113 millioner mennesker har sett hele eller deler av sendingen, men at så mange mennesker har fått den opp i sin “feed”, altså strømmen av saker de ser når de går inne på sin Twitterprofil.
Andre sending har i skrivende stund litt under halvparten. Det er likevel fabelaktige tall. Om så bare en brøkdel av de til sammen 160 millioner treffene har sett sendingen er det eksepsjonelt høyere seertall enn han hadde på Fox News, for ikke å snakke om de andre kanalene som CNN og MSNBC som har opplevd seerflukt de siste årene.
TV blir neppe det samme etter dette.
I sitt hjemmestudio, med billig utstyr, for alt vi vet kan det hele være et “one-man-show” – noe kritikerne forsøker å latterliggjøre – har altså Carlzon sprengt alle rekorder hva gjelder nyhetssendinger i USA. Og nå kan ha si hva han vil.
Lys og lykt er funnet frem for å forsøke å “ta” ham på noe, og Fox News vil saksøke ham for brudd på kontrakten – til tross for at de kastet ham av lufta.
Grunnlovstillegg om ytringsfrihet står fremdeles sterkt i USA og innleggene til Carlzon er i grunnen ikke annet enn ytringer fra en privatperson. Alle kan med små midler lage sin egen nyhetskanal, og de store mediene, det vi gjerne kaller hovedstrømsmedier taper tillit og terreng. Responsen har til nå vært mer sensur, mer ensretting.
Carlzon tar opp svært ømfintlige temaer i sine to sendinger og rekker på ti minutter å kommentere sprengningen av Nord Streamrørledningen og Nova Kakhovka-demningen, medias dyrking av Ukrainas president Zelensky, avsløringen om at Instragram driver formidling for pedofile nettverk, publisert i Wall Street Journal, rasistisk målretting av hvite mennesker i USA fra presidenten og ned, medias unnfallenhet i å dekke viktige saker og meget mer som er ubehagelig for en del maktpersoner. Han viser til at over en milliard offentlige dokumenter er hemmeligstemplet i USA.
Uansett hva man mener om Tucker Carlzons perspektiv er hans sendinger på Twitter en historisk brytning i en tid der svært mange opplever sensur. Foreløpig ser det ut til at Elon Musk, som fremstår som eier av Twitter står fast ved sin uttalelse om at Twitter skal være et åpent torg for ytringer. Musk har oppfordret andre profiler fra amerikanske kabel-kanaler til også å lage seg program på Twitter.
Selv om inntrykket er at Carlzon sier «hva han vil» og hans sendinger er et friskt pust er det ingen grunn til å ta det som en selvfølge at han er fullstendig uhildet. Som med alt annet er det beste at hver og en bruker sin kritiske vurdering av alt som serveres over eteren.
Under vises de to første episodene, tekstet på norsk. Det kan være interessant å sammenligne innholdet med nyhetssendingene NRK og TV2 leverer.
Episode 1 – [tekstet på norsk] tar blant annet opp sprengningen av Nova Kakhovka-demningen:
Episode 2 – [tekstet på norsk] tar blant annet opp falne tabuer og hvilken rolle tabuer har i et samfunn:
Bønder og forsvar
Av Jan Christensen - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/bonder-og-forsvar/
Vi har hatt jordbruksoppgjør. Førstekravet fra Bondelaget var tilskudd på 6,9 milliarder kroner. Bonde- og Småbrukerlaget ba om det dobbelte, og trakk seg fra forhandlingene. Seinere nedjusterte de sitt krav til 9,8 milliarder. Statens tilskudd endte på 4,15 milliarder. Under halvparten av småbrukernes siste krav.
Årets forsvarsbudsjett er på 76 milliarder kroner. I den nylig avgitte innstillinga fra forsvarskommisjonen, foreslås umiddelbar styrking med 30 milliarder, og så – over en tiårsperiode – årlig påplussing på 40 milliarder.
Det vil si totalt 146 milliarder årlig fra neste år, eller over 35 ganger mer enn vår rødgrønne regjering var villig til å gi bøndene.
Med 146 milliarder til Forsvaret vil Norge overoppfylle NATOs målsetting om bevilgninger på 2% av brutto nasjonalprodukt.
Jordbruket sikrer bosetting i bygd og grend. Et land med spredt befolkning er mindre sårbart, lettere å forsvare, bedre i stand til å yte motstand og vanskeligere å okkupere. Jordbrukspolitikk og forsvarspolitikk må derfor ses i sammenheng.
Et F35 fly – som mange mener er uegnet til å forsvare Norge – koster nærmere 2 milliarder. Vi har bestilt 52 sånne fly.
En Leopard tank – som regjeringa vil ha 54 stykker av – koster drøye 0,6 milliarder.
Den spanskbygde Helge Ingstad-fregatten som sank, hadde en prislapp på 4,3 milliarder – mens en fregatt etter dagens priser vil koste det tredobbelte.
I tillegg kommer skyhøye driftsutgifter. Amerikanerne sier at det koster en halv million kroner å holde et F35 fly i lufta i en time. I Norge nedjusterer vi kostnaden til 110.000 kroner.
Forsvaret skal prise seg lykkelig over at disse flyene er unntatt fra klimaregnskapet.
I tillegg trengs folk til å bemanne og vedlikeholde. Her er det stort gap. Vi mangler kvalifisert personale.
Det betyr i verste fall at ønskede investeringer i nytt materiell nærmest er bortkastet, eller at vi må satse på utenlandske eksperter. Kanskje kunne en spansk navigatør forhindret at Helge Ingstad kolliderte?
Med jordbruket er det annerledes. Vi har mange kvalifiserte bønder. Store som små.
De sikrer matproduksjon.
De sikrer beredskap.
De sikrer levedyktige småsamfunn ut over det ganske land.
Men hvor lenge vil de jobbe for knapper og glansbilder?
Med stadig høyere driftskostnader, slit og atter slit langt utover normalarbeidsdagen, og ei lønn som er halvparten av hva en vanlig lønnsmottaker tjener, vil nedlegging av gårdsbruk fortsette.
I de siste 50 årene er 3 av 4 norske gårder lagt ned.
I dag legges ned over ett gårdsbruk hver dag.
Norsk jordbruk er ulønnsomt, sier noen. Forbrukerne betaler for mye for maten. Bedre at vi satser på import framfor å subsidiere hvert gårdsbruk med over 100.000 kroner og attpåtil ha verdens høyeste matvarepriser.
Utsagnene er tvilsomme.
Nordmenn bruker rundt 11% av sin inntekt på mat. I verdensmålestokk er det lavt. I mange såkalte u-land går hele lønna med til å fø familien. Enda går de sultne til sengs.
Matprisene hos oss kunne vært lavere. Samtidig kunne bøndene få anstendig betalt for sitt strev.
Norske matpriser bestemmes ikke av hva det koster å produsere varene, men av unødig matsvinn og av hvor mye matbaronene antar du og jeg er villige til å betale.
Derfor gikk den mye omtalte prisøkning etter 1. mai, ikke som spådd. Matbaronene skjønte at kundene hadde fått dårligere råd og at de selv tjente godt allerede. For penger hadde de jo nok av: Da Tom Kristiansen i fjor gikk tilbake til sin gamle Norgessjef-stilling i Rema1000-konsernet, ble han belønnet med en ekstraordinær kompensasjon på 75 millioner kroner. Når forbrukereide Coops direktør Geir Inge Stokke etter eget ønske fratrer i nær framtid, får han en kompensasjon på 11 millioner kroner.
Bare 40% av den maten vi spiser er norskprodusert. I Forsvaret og i det offentlige ellers, bare 20%.
Tyskland, med mindre dyrka mark pr. innbygger enn oss, produserer selv 90% av maten de spiser.
Til tross for at EØS-avtalen ikke omhandler landbruksprodukter, øker vi stadig importen av landbruksvarer fra Den Europeiske Union. Siden årtusenskiftet har Norge 6-doblet sin landbruksimport fra EU, til rundt 40 milliarder kroner. Landbrukseksporten fra Norge til EU har stått på stedet hvil. Det gis tollfrie importkvoter for frukt og grønnsaker også i høysesongen, samtidig som norske bønder sliter med å få avsetning for tilsvarende produkter. Vi importerer tonnevis med kjøtt samtidig som norske bønder oppfordres til å produsere mindre.
Matsikkerhet er en viktig del av vår totale forsvarsberedskap. Norge må derfor stimulere til mer egenproduksjon sånn at sjølbergingsgraden øker. 50%, som regjeringa foreslår, er en begynnelse, men langt fra nok.
Her har vi – i hvert fall på papiret – fullt handlingsrom.
Med et aktivt Konkurransetilsyn kan matprisene holdes i sjakk sånn at matbaronenes profitt reduseres. Framfor å ende opp som dyrefor, vil for eksempel norske poteter og gulrøtter med litt «skjønnhetsfeil» i stedet havne på ditt middagsbord. Sunnere og mer kortreist.
Samtidig må det bli mer attraktivt å ta hele landet i bruk. Spesielt må småbøndene få bedret sine levekår.
Den norske stat har penger nok. Vi har et oljefond som investerer i overprisede amerikanske verdipapirer. Vi sløser bort milliarder på et militærvesen som etter manges mening egner seg mer for angrep enn for forsvar.
Ei rødgrønn regjering burde ha som fremste oppgave å stanse flukten fra landsbygda. Til det trengs langt større kraft-tak enn i dag, samt en forståelse av at god distriktspolitikk også er god forsvarspolitikk.
Derfor er det i første rekke våre småbønder og distrikts-Norge som bør rustes opp med milliardbeløp i årlige ekstrabevilgninger.
I stedet skjer det motsatte.
Hvorfor?
Fordi EU-motstanden er sterkest i distriktene?
Fordi færre folk i distriktene betyr mindre EU-motstand?
Jan Christensen
Fra nyhetsbrevet til Drammen NEI til EU 10. juni 2023.
Les også: Familiedrevne gårdsbruk over hele landet, lys i alle husa – det er svaret
Beredskap og sjølforsyning – viktigere enn noen en gang!
Forskere oppdager at populært søtningsmiddel skader arvestoffene
Av red. PSt - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/forskere-oppdager-at-populaert-sotningsmiddel-skader-arvestoffene/
Ny studie avslører ytterligere helseskader ved å konsumere det godkjente søtningsstoffet sukralose. Sukralose er godkjent av FDA i USA. Stoffet er også godkjent i Norge.
The Epoch Times skriver:
En ny studie på sukralose – et populært sukkerfritt søtningsmiddel som gjennomgikk 110 sikkerhetsstudier før US Food and Drug Administration (FDA) godkjente det i 1998 – finner at den populære ingrediensen har toksisiteter som reguleringsorganer må vurdere.
Nye helse- og sikkerhetsfunn som er avslørt i studien viser at sukralose som noen ganger selges under merkenavnet Splenda, er «gentoksisk», noe som betyr at det bryter opp DNA. Det kommer på toppen av andre negative beviser som er avslørt i studien som ble publisert 29. mai i Journal of Toxicology and Environmental Health. År med uavhengig forskning på sukralose har plukket fra hverandre mange av de opprinnelige påstandene i mattilsetningstillatelsen.
Hvordan sukralose kan skade DNA har med stoffskiftet å gjøre. Når søtningsmidlet fordøyes, danner det en metabolitt kalt sukralose-6-acetat. Men selve produktet har også vist seg å inneholde spormengder av denne kjemiske forbindelsen. Samlet sett impliserer resultatene fra denne studien og tidligere forskning at sukralose kan gi en rekke skadelige helseproblemer.
«Dette er ikke akseptabelt. Vi kan ikke ha genotoksiske forbindelser i matforsyningen vår, sier Susan Schiffman, medforfatter av studien, til Epoch Times. «Jeg tror at hvis det ble presentert for FDA i dag, ville de ikke godkjent det. De opprinnelige påstandene til FDA er bare ikke sanne. Jeg vet ikke hvordan de kunne gå glipp av det.»
Palestina er modent for kinesisk mekling
Av Bhadrakumar - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/palestina-er-modent-for-kinesisk-mekling/
Etter at Kinas president Xi Jinping lyktes med den diplomatiske bragden det var å få erkefiendene Saudi-Arabia og Iran til å legge ned stridsøksene og innlede et samarbeid, har den kinesiske ledelsen tydeligvis tatt mål av seg til å ta for seg enda vanskeligere oppgaver. Den indiske diplomaten M. K. Bhadrakumar skriver at Beijing nå tar sikte på å mekle i Palestina!
Red.
Av M. K. Bhadrakumar.
Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken skjøt bom i Riyadh i sitt forsøk på å lokke Saudi-Arabia til å gi diplomatisk anerkjennelse til Israel og gjenopplive den døende Abraham Accord. Den saudiske holdningen er urokkelig: en tostatsløsning på Palestina-problemet først, normalisering med Israel kan bare komme etter det.
Den saudiske utenriksministeren prins Faisal bin Farhan Al Saud sa på sin felles pressekonferanse med Biden torsdag at «uten å finne en vei til fred for det palestinske folket, uten å ta tak i denne utfordringen, vil enhver normalisering ha begrensede fordeler. Og derfor tror jeg vi bør fortsette å fokusere på å finne en vei mot en tostatsløsning, på å finne en vei mot å gi palestinerne verdighet og rettferdighet. Og jeg tror USA har et lignende syn, at det er viktig å fortsette med denne innsatsen.»
Blinken ringte senere Israels statsminister Benjamin Netanyahu for å orientere ham. Det offisielle referatet fra utenriksdepartementet i Washington nevnte at de «diskuterte områder av felles interesse, inkludert utvidelse og utdyping av Israels integrering i Midtøsten gjennom normalisering med land i regionen.»
Etter den saudiarabiske kalde skulderen til USA kunngjorde Beijing fredag at på invitasjon fra Kinas president Xi Jinping vil den palestinskepresidenten Mahmoud Abbas avlegge et statsbesøk i Kina fra 13. til 16. juni. Samme dag, på den daglige pressebriefingen, snakket det kinesiske utenriksdepartementets talsmann Wang Wenbin overstrømmende om Abbas og «det vannskapelige forholdet på høyt nivå mellom Kina og Palestina». Wang gjentok Beijings intensjon om å mekle mellom Palestina og Israel og nevnte president Xis aktive rolle.
For å sitere Wang: «Det palestinske spørsmålet er kjernen i Midtøsten-spørsmålet og har betydning for regionens fred og stabilitet og globale rettferdighet. Kina har hele tiden støttet det palestinske folks rettferdige sak om å gjenopprette sine legitime nasjonale rettigheter. I ti år på rad har president Xi Jinping sendt gratulasjonsmeldinger til det spesielle minnemøtet i forbindelse med den internasjonale solidaritetsdagen for det palestinske folket. Mer enn en gang fremmet han Kinas forslag for å løse det palestinske spørsmålet, og understreket behovet for å resolutt fremme en politisk løsning basert på tostatsløsningen og intensivere den internasjonale innsatsen for fred. Som et permanent medlem av FNs sikkerhetsråd vil Kina fortsette å samarbeide med det internasjonale samfunnet for en omfattende, rettferdig og varig løsning av Palestina-spørsmålet så snart som mulig.»
I det kinesiske politiske systemet påberoper utenriksdepartementet seg sjelden navnet Xi Jinping. I det minste vil Abbas besøk til Kina og Kinas offentlige diplomatispor generelt antyde at Beijing kan ha hørt på hva Israel og andre viktige interessenter – spesielt Saudi-Arabia – har hatt å si, og funnet ut at de tidlige tegnene er oppmuntrende.
Nå som Abraham Accord løser seg opp som en drømmetåke, har Israel ingen steder å gå og ingenting mer å tape når det viser seg at USA sliter med å styrke sin regionale innflytelse.
Uten tvil er Palestina-problemet kjernen i Midtøsten-krisen. I løpet av de siste fire tiårene har USA og Israel avledet oppmerksomheten ved å piske opp paranoia om sjia-Irans trussel mot de sunni-arabiske regimene, men med den saudi-iranske normaliseringen ser det ut til at Washington og Tel Aviv har svidd seg på sitt eget fyrverkeri. (Egentlig bruker Bhadrakumar uttrykket «they are hoist with their own petard», som er referanse til Hamlet, o.a.)
Forrige torsdag rapporterte den fremtredende russiske avisen Izvestia at «forsoning mellom Teheran og Riyadh er i full gang». Den siterte sjefen for den iranske marinen, kontreadmiral Shahram Irani, som avslører at en rekke land i regionen, inkludert Iran og Saudi-Arabia, kommer til å danne en «ny maritim koalisjon for aksjoner i de nordlige farvannene i Det indiske hav.»
Interessant nok bestemte Emiratene seg nylig for å trekke seg fra den USA-ledede maritime sikkerhetskoalisjonen som opererer i Midtøsten, og forklarte at avgjørelsen kom «etter en langvarig vurdering av effektiviteten av sikkerhetssamarbeidet med alle partnere.»
Nå foreslår Teheran en regional koalisjon i stedet. Ifølge den Qatarske nyhetsportalen Al-Jadid vil marinene til Gulfstatene, inkludert Iran, Saudi-Arabia, UAE og Oman, danne en koalisjon sammen med Kina.
Prins Faisal understreket forresten på torsdagens pressekonferanse med Blinken: «Kina er en viktig partner for kongeriket og de fleste land i regionen, og jeg tror det partnerskapet har gitt oss og Kina betydelige fordeler. Og det samarbeidet vil sannsynligvis vokse bare fordi Kinas økonomiske innvirkning i regionen og videre utover sannsynligvis vil vokse etter hvert som økonomien fortsetter å vokse.»
Ekspertoppfatningen i Moskva er at en regional koalisjon vil være «et positivt hendelsesforløp, fordi stabiliseringen av situasjonen i dette territoriet vil ha en passende innvirkning på naboregionene: Sentral-Asia, og potensielt Transkaukasia … en geopolitisk konfrontasjon hadde blitt presset på Riyadh og Teheran i lang tid, ikke bare i det fysiske rommet i regionen, men også på det ideologiske og verdimessige nivået… Iran og Saudi-Arabia har endelig funnet ut at de har en felles interesse… Du kan kalle det et gjennombrudd. De fleste eksperter og analytikere forventet dette på mellomlang sikt.»
Den fremtredende Kreml-politikeren Alexej Pusjkov har skrevet på sin Telegram-kanal at alle disse trendene er «en demonstrasjon av den nye uavhengigheten til landene i den ikke-vestlige verden, som utvikler relasjoner seg imellom uten mye hensyn til USA.»
Men retorikk til side, det ble overlatt til prins Faisal i en avslørende bemerkning på pressekonferansen, i Blinkens nærvær, å gi uttrykk for de dype endringens vinder som feier over Midtøsten:
«Jeg tror vi alle er i stand til å ha flere partnerskap og flere engasjementer, og USA gjør det samme i mange tilfeller. Så jeg er ikke fanget av et virkelig negativt syn på dette. Jeg tror vi kan – vi kan faktisk bygge et partnerskap som krysser disse grensene. Jeg tror jeg har hørt uttalelser også fra USA om et ønske om å finne veier til bedre samarbeid, selv med Kina. Så jeg tror vi bare kan oppmuntre til det, fordi vi ser fremtiden i samhandling, vi ser fremtiden i samarbeid, og det betyr mellom alle.»
Det er også her Recep Erdogans seier i det tyrkiske valget blir et vippepunkt, ettersom det har en multiplikatoreffekt på de regionale lengslene etter en ny daggry som ble veltalende artikulert av prins Faisal. Faktisk gir meklingen om den saudi-iranske tilnærmingen troverdighet til Beijings initiativ i Palestina-spørsmålet. Russland støtter initiativet helhjertet. (Moskva navigerer også i retning av en rask avgjørelse om Saudi-Arabias medlemskap i BRICS.)
Når det er sagt, har Palestina-spørsmålet vist seg å være vanskelig så langt. Men kjernen i saken er at Washington manglet engasjement og oppriktighet, og amerikansk innenrikspolitikk skapte kaos. USA hadde alle fordelene, men de så på enhver palestinsk løsning først og fremst gjennom det geopolitiske prismet med sikte på å bevare sitt regionale hegemoni, kontrollere oljemarkedet, straffe Iran og bruke Iran-skremslet til å fremme våpensalg, ekskludere Russland fra regionen, og fremfor alt, binde fast de regionale statene til petrodollar-fenomenet som opprettholder dollarens status som reservevaluta.
Inn kommer Kina med blanke ark. Kina har utmerkede forhold til Israel. Tydeligvis frykter Israel en mørk fremtid. Den gamle arrogansen er forsvunnet. Netanyahu ser sliten og gammel ut. Mens Kina, fra den fulle høyden av sin regionale prestisje i dag, er godt posisjonert til å tilby Israel en ny kreativ vei støttet av alle regionale stater, som selv de ikke-statlige aktørene i den såkalte «motstandsaksen» ikke vil våge å undergrave.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
Palestine is ripe for Chinese mediation
En vel forberedt, NATO-planlagt og NATO-væpnet katastrofe
Av red. PSt - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/en-vel-forberedt-nato-planlagt-og-nato-vaepnet-katastrofe/
Den ukrainske motoffensiven på Zaporozhye-fronten var en absolutt katastrofe de første par dagene. Og mye tyder på at den ukrainske hæren vil forsøke å gjenta det som ikke fungerte, bare med tre ganger så mange soldater og pansrede kjøretøyer.
Kommentatoren Simplicimus, som har mange lesere både i Russland og Ukraina, har skrevet en lengre artikkel om denne mislykte offensiven, og for dem som ønsker en mer detaljert analyse av det som skjedde og hvorfor det skjedde, kan lese den her:
Anatomy of a NATO-Planned, Trained, and Armed Disaster
Her vil vi nøye oss med noen korte sitater fra artikkelen:
Da røyken lettet over slagmarka, ble vi vitne til en katastrofe av enestående proporsjoner. NATOs mest avanserte stridsvogner og rustninger ble stående som rykende ruiner:
Den mest sjokkerende utviklingen var nærbildene som avslørte at dette ikke bare var noen NATO-stridsvogner og IFV-er, men faktisk var noen av de mest avanserte oppgraderte variantene. Mange av Leopardene som ble ødelagt var ikke de eldre 2A4-ene, men faktisk de mye nyere 2A6-ene, som er noen av de mest avanserte stridsvognene i verden.
Tapene i noen tilfeller er svimlende for et enkelt angrep: Den ukrainske Telegram-kanalen «Rezident» rapporterer at AFU i løpet av de tre foregående dagene har mistet over 150 enheter med tungt utstyr, inkludert 12 tyske Leopard MBT-er og 15 amerikanske M2 Bradley IFV-er.
Hvis tallet ovenfor er sant, vil det bokstavelig talt representere nesten 50 % av alle leverte Leoparder som allerede er borte og over 15 % av Bradleys også – på bare en to timers kamp.
Faktisk sier den samme ukrainske kanalen at Leopardene ikke en gang fikk avfyrt et skudd:
⚡️⚡️⚡️Den ukrainske TG-kanalen «Resident» skriver: Vår kilde i OP sa at Ukrainas væpnede styrker har forsøkt å storme den russiske første forsvarslinjen for den tredje dagen på rad, men det ble ikke noe resultat. Utstyret vårt har ikke engang tid til å gå inn i slaget når det er dekket med artilleri, noe som fører til store tap og en retur til deres posisjoner. På tre dager har vi mistet mer enn ti Leopard-stridsvogner, som ikke en gang har skutt mot fienden⚡️⚡️⚡️
Det ser også ut til å være bilde- og videobekreftelse på at russiske tropper faktisk har sikret ødeleggelsesområdet, noe som betyr at disse Bradleys/Leopardene sannsynligvis er erobret eller har blitt sikret av russiske styrker.
Simplicimus viser at også de avansert amerikanske minerydderne, som i prinsippet skulle gjøre det mulig for de ukrainske stridsvognene å rykke fram uten å frykte de russiske minefeltene, er blitt ødelagt. De kom på rekke og rad etter minerydderne, som perler på ei snor, og møtte sin skjebne for et vel forberedt russisk artilleri.
«Så, det største spørsmålet jeg ser blir stilt på sosiale medier, spesielt fra fortvilte og ødelagte ukrainske tilhengere, er hvordan det er mulig at en elite og NATO-trent ukrainsk brigade kan ha så «dårlig» taktikk som å «samle seg» og ikke spre seg, og følger hverandre på rekke og rad og lett å ødelegge.»
Han forklarer dette i detalj og viser til at det er bare sporet etter minerydderen som er «trygt», derfor kjører de etterfølgende stridsvognene på rekke og rad. Når stridsvognen foran dem blir ødelagt, prøver de å kjøre rundt den og haver ute i minefeltet, eller det oppstår en «trafikkork» der de opphopede stridsvognene blir et lett mål for missiler som får koordinater fra dronene som henger over slagmarka.
Ukrainas tid renner ut
Dette er forklaringer på det taktiske nivået av hvorfor offensiven går så katastrofalt dårlig.
Men det finnes også en forklaring på et mer strategisk nivå. Ukraina har hastverk. Deres tid renner ut. Washington og NATO krever resultater. Det er slik sett logisk for de ukrainske styrkene å prøve å nå fram til Azovhavet langs den korteste ruta. Problemet er bare at det betyr at de må krysse minst tre vel forberedte og tungt utstyrte russiske forsvarslinjer, og det må de gjøre med fullstendig underlegenhet i lufta, i mengde ammunisjon og logistikk.
Faktum er: Ukrainas tid er i ferd med å renne ut. Dette er objektivt faktum som til og med Vesten nå innrømmer. Det betyr at Ukraina ikke har tid til å gå inn i andre «enklere retninger» der det kan oppnås noen gevinster, men disse gevinstene vil utgjøre noen irrelevante bosetninger midt i Donbass, eller noe som ikke har noen strategisk verdi som å innta en russisk landsby i Belgorod-regionen.
Grunnen til at Ukro-tilhengere mener at Ukraina har alternativer, er fordi deres mangelfulle analyse er basert på helt feil data, som jeg har sagt. Og hva er disse dataene? Primært tall for katastrofen – i det minste for å bruke ett eksempel. Ukro-tilhengere tror faktisk at Ukraina har 17.000 falne mens Russland har 300.000. Hvis du er overbevist om dette, ville det være lett å forestille seg hvorfor du tror at Ukraina har mange alternativer og kan følge sine luner når det gjelder å angripe tilfeldige retninger.
Dessverre er sannheten den motsatte. Russland har en brøkdel av Ukrainas ofre og det er AFU som har hundretusenvis av døde og sårede, og de går tom for trente og villige menn så vel som brukbart utstyr, mens Russlands industrier bare så vidt begynner å få fart på seg.
Dette har alt å si fordi Ukraina nesten ikke har tid igjen til å gjøre det store nummeret. De har ingen alternativer bortsett fra å vinne en siste stor prangende triumf som de kan hylle som en seier som skal selges til et raskt surnende vestlig publikum, hvis støtte sakte tørker opp, og som gjør seg klar til å kaste inn håndkleet.
Så langt Simplicimus. Vi har ikke forutsetninger til å vurdere enkelthetene i analysen hans, men den virker veldokumentert nok til at vi kan formidle den videre til leserne.
En annen analytiker som det kan være vel verdt å få med seg er Big Serge. Les gjerne også Moon of Alabama. Man må lese annet enn hovedstrømsmediene, og som alltid må man dessuten tenke sjøl.
Følg også Brian Berletic på The New Atlas:
Først og fremst har vi grunn til å anta, også på grunnlag av andre kilder, at situasjonen faktisk er så elendig for de ukrainske styrkene som det Simplicimus beskriver. Det er også grunn til å gå ut fra at Kiev har knapp tid.
Vi har advart mot denne krigen siden den begynte så smått i 2014, men dessverre har vi talt for døve ører, i hvert fall når det gjelder norsk venstreside. Der tror fortsatt flertallet på eventyrene som kommer fra propagandaministeriet i Kiev og fra neocons i USA.
Det at de fortsetter å levere våpen og hisse til mer krig betyr bare at enda flere ukrainere vil bli drept og at verden kommer stadig nærmere en kjernefysisk krig.
Krigshisserne i Washington driver Europa skritt for skritt i retning verdenskrig
Av red. PSt - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/krigshisserne-i-washington-driver-europa-skritt-for-skritt-i-retning-verdenskrig/
Biden-administrasjonen har gang på gang krysset sine egne grenser for hva NATO slett ikke skulle gjøre i Ukraina. Det skulle ikke være offensive våpen, så ble det offensive våpen. Det skulle ikke være tanks, så ble det tanks. Det skulle ikke være F-16, så ble det F-16.
Nå har det kommet en prøveballong fra den tidligere generalsekretær Anders Fogh Rasmussen om at kanskje polske og baltiske styrker kunne rykke inn i Ukraina:
Les: Nato members may send troops to Ukraine, warns former alliance chief
Alex Christoforou og Alexander Mercouris i The Duran drøfter i den interessante videoen hva dette betyr, og deres analyse går ganske enkelt ut på at dette er en politikk for å drive Europa skritt for skritt inn i en direkte krig mot Russland med alle de forferdelige konsekvensene det kan få:
Big Pharma lar seg ikke slå – ikke en gang av Vinmonopolet
Av Terje Sørensen - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/big-pharma-lar-seg-ikke-sla-ikke-en-gang-av-vinmonopolet/
Av Terje Sørensen, pensjonert advokat.
I et Facebook-innlegg 11.6.2016 med overskriften «45.000 KRONER PER KILO – DYRERE ENN SAFRAN!», https://www.facebook.com/profile/1029855889/search/?q=SAFRAN, viste jeg at legemiddelet «PROLIP» kostet ca. NOK 45.000 per kilo. Jeg trodde rekorden ville bli stående lenge og lot etterpå være å kontrollere – inntil for nylig da min kone hjemme i Sverige kjøpte en liten flaske med øyendråper kalt ‘Livosin 5 mg/ml’ til SEK 109,00. Produktet inneholdt 4 milliliter, hvilket betyr at 700 milliliter av væsken kostet SEK 19.075,00. [P.t. betaler man ca. NOK 1,02 for SEK 1,00 – for dette innlegget betyr kursulikheten intet).
I Norge får du medisinen til ulike priser, men jeg viser én – NOK 219,00 https://www.vitusapotek.no/allergimedisin/oyedraper-mot-allergi/livostin-oyedraper-0%2C5-mg-ml-4-ml/p/014290. 700 milliliter koster i så fall NOK 36.575,00.
Hva er det dyreste av alle utsalgsetablissementer i Norge uansett produkt, tenkte jeg, og tenkte videre at det måtte da være Vinmonopolet, og jeg spurte Google etter det dyreste produktet som dette statlig foretaket solgte. Og jeg fikk vite at det p.t. er konjakken ‘Henrik Ibsen N°1 Grande Champagne’ som koster NOK 38.916,50 for 700 milliliter. Dog opplyser Vinmonopolet at du får NOK 5000 tilbake hvis du panter flasken. Dermed koster det faktiske innholdet egentlig «bare» NOK 26.916,50. Det er NOK 9659,50 mindre enn 700 milliliter ‘Livosin 5 mg/ml’ og Big Pharma er fortsatt øverst på seierspallen.
Jeg nevner òg at øyendråpeprodusenten opplyser at flaskeinnholdet er holdbart i kun én måned etter åpning. Åpner du med andre ord flasken og bruker en halvpart av innholdet (2 milliliter) og så setter den vekk og ikke har behov for innholdet før etter én måned etter flaskeåpningen, er innholdet ubrukelig, og du må kjøpe ny flaske.
Forbehold:
Poenget med dette innlegget er ikke å foreta eksakte sammenligninger av ulike priser på farmasiprodukter verken i de to skandinaviske landene eller mellom dem. Du finner sikkert lavere eller høyere priser. Det er heller ikke mitt poeng å sammenligne apotek- og vinmonopolpriser. Mitt poeng er å vise at farmaindustrien har betydelige marginer på sine produkter. Især bevises dette når man ser på forskjellen mellom NOK 219,00 og SEK 109,00. Her må det antas at produsenten har hatt samme produksjons- og forsendelseskostnader på det produktet som selges i Norge og i Sverige.
For eventuelle regnefeil er dataprogrammet «Kalkulator», som jeg tror medfølger Windows, ansvarlig.
Terje Sørensen
Pensjonert advokat
Hvorfor vil ingen ha den norske krona?
Av Pål Steigan - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/hvorfor-vil-ingen-ha-den-norske-krona/
Sjefredaktør i steigan.no, Pål Steigan, snakker om bakgrunnen for at den norske krona nå behandles som søppel på det internasjonale markedet.
Norske politikere behandler krona som søppel – og verden tar signalet
Norge har i prinsippet svært mange virkemidler til å holde krona stabil. Sjøl om 20% av Oljefondets 15.000 milliarder kroner er «luftpenger» i den forstand at det bare kommer av at krona er blitt mindre verdt, er det rikelig igjen til å sikre kronekursen.
Norges bank kunne instruere fondet om å selge dollaraksjer for å kjøpe gull, kanskje for et par hundre milliarder. Det hadde umiddelbart gitt utlandet et signal om at Norge ønsker å forsvare krona og at norsk valuta er bygd på reelle verdier.
Men det ville fått Washington til å gå bananas, for da ville Norge gått i stilltiende allianse med Det globale sør og bidratt til dollarens kommende fall.
Kina kjøper gull i tonnevis nå, og det er ikke umulig at de har skjønt ting som Norges bank ikke vil skjønne.
Det mest nærliggende er å gå ut fra at når virkemidlene for å stabilisere krona ikke brukes, så er det fordi man ønsker å svekke krona.
Og hvorfor skulle man ville svekke krona?
La oss gjette: Kanskje for å utløse krav om at «nå må vi bytte ut krona med euro for å sikre arbeidsplassene»?
Den danske krona er de facto en eurovaluta, fordi den nå er knyttet til euro.
I oktober skal EU lansere sin digitale euro. Og innen da vil renteøkningene til Norges bank ha gjort stadig flere mennesker desperate.
Så innen da vil kanskje kravet om å bytte ut krona med euro ha blitt så sterkt at man kan slå to fluer i et smekk: både gjøre oss til eurokoloni og innføre digitale penger, og dermed det digitale slaveri.
Konspirasjonsteori? Nei, vi bare legger sammen 2 + 2 og antyder at svaret kan bli omtrent 4.
Er dette den nye måten borgerskapet bruker for å få Norge inn i EU etter at de mislyktes i 1972 og 1984?
Sannhetens voktere
Av Eirik Værnes - 11. juni 2023
https://steigan.no/2023/06/sannhetens-voktere/
Faktasjekkernes største synd er ikke at de prøver å finne sannheten på et område hvor den er umulig å finne, og noen ganger tar feil – det er at de begrenser tilgang på informasjon og muligheten til å snakke fritt og stille spørsmål på en måte som hindrer folk i å komme nærmere svarene på de viktige spørsmålene. Og slik står de i veien for at sannheten kan avdekkes og blir på denne måten fiender av de verdiene de sier at de setter så høyt.
Denne begrensningen av informasjon kan poteniselt være dødelig.
For noen ting er det umulig å vite. Med nye virus og nye medisiner som ikke har blitt ordentlig testet over lang nok tid er det for eksempel umulig å vite noe om langtidsvirkninger. Det kan bare finnes indikasjoner. Hva om legemidlene viser seg å være mer skadelige enn antatt, og at de som satt med denne informasjonen ikke kom til orde – hvem skal stå ansvarlig for dem som blir skadet da?
Men det er også en annen type skade faktasjekkernes løgner bidrar til. Under nedstengingen forekom det en økning i angst, depresjon og spiseforstyrrelser hos barn over ti år. Barn og unge måtte være hjemme fra skole og fritidsaktiviteter ble avlyst. Voldshendelser og andre overgrep ble sannsynligvis ikke avdekket eller rapportert inn i like stor grad som før. Antall innringere til hjelpetelefoner eksploderte i antall, og mange av samtalene dreide seg om temaet selvmord.
Myndighetene oppfordret til å gjøre det motsatte av hva man vanligvis forbinder med god helse og styrking av immunforsvaret: de ba folk være hjemme og ikke være sosiale. De stengte ned treningssentere, men holdt vinmonopolet åpent. De satt fokus på antall såkalte smittetilfeller, istedenfor sykdomstilfeller, og fikk på den måten sykdommen til å virke mer utbredt enn den var, noe som skapte frykt hos mange. Smittetilfellene ble basert på PCR-testen som FHI sier gir en god del falske positive utslag. Det kom heller ingen råd om hvordan ernæring kunne bli brukt for å bidra til bedre helse.
På denne måten ble størstedelen av befolkningen nektet tilgang til det som kunne være med på å styrke helsen deres i møte med koronaviruset: fysisk aktivitet, sosial omgang, d-vitamin fra sollys.
Monopol på sannhet
Faktasjekkerne bidro til at diskusjonen rundt dette, og andre viktige temaer, uteble. Med monopol på sannheten allerede før starten av den globale helsekrisen, kunne de merke innlegg på sosiale medier med stemplene: «feilinformasjon», «delvis feilinformasjon» og «mangler kontekst».
Det er i beste fall naivt å tro at man kan sitte på sannheten om hendelser som utspiller seg i sanntid, og at det ikke finnes alternative svar på hva som er sant. Men i totalitære regimer tillates det ikke teorier som ikke er offisielt vedtatt.
Historiker Toby Green, ved King’s College i London, sier at: «Totalitær tankegang tillater ikke alternativer, og det er det vi har sett (under COVID).»
Under koronaen har Faktisk.no bidratt til det motsatte av det de skriver på sin nettside at de ønsker:
«Vi ønsker å bidra til en åpen, inkluderende og faktabasert offentlig samtale. Ved å gjennomgå grunnlaget til aktuelle påstander som påvirker vår oppfatning av virkeligheten, jobber vi for et faktabasert ordskifte og en konstruktiv samfunnsdebatt.»
Debatten har blitt strupet før den er i gang, for det finnes bare én sannhet, og den blir bestemt av WHO. Uansett hvem som kommer med innvendinger, selv om det er fagpersoner med stor tyngde innenfor felt som vaksineforskning, immunologi eller mikrobiologi. Til og med den franske forskeren Luc Montagnier, som oppdaget HIV-viruset og fikk nobelprisen i medisin for det, blir stemplet når han uttaler seg kritisk til vaksinen. Hans påstander blir kanskje oppfattet av mange som litt vel bombastiske, men de bør ikke av den grunn avfeies uten videre.
Det nytter ikke å være en av oppfinnerne av mRNA-teknologien som koronavaksinene baserer seg på, slik som Dr. Robert Malone er, heller ikke han har noe han skulle ha sagt om vaksinene hvis han ytrer seg kritisk. For det er WHO og vaksineprodusentene selv som sitter på sannheten.
Professor Geert Vanden Bossche, belgisk vaksineforsker som har jobbet med Bill & Melinda Gates Foundation og med flere store vaksineselskaper (GSK, Novartis og Solvay), blir heller ikke hørt når han legger frem sine teorier om hvordan koronavaksinene kan påvirke immunforsvaret.
Koronavaksinene var helt nye, med en uprøvd teknologi, og det var ikke utført langtidstesting. Det var derfor ikke mulig å vite om vaksinene ville være farlige for mennesker eller ikke, eller om de vil være effektive for å stoppe smitte eller sykdom. Det tok ikke lang tid før antallet innmeldte bivirkninger etter koronavaksinering var rekordhøy. De aller fleste jeg kjenner som er vaksinerte har fått korona, gjerne flere ganger. De trøster seg med at de ikke har blitt alvorlig syke eller dødd. Det trøster jeg meg også med, for jeg trodde vaksinene kom til å være mye farligere enn de tilsynelatende er.
Poenget er ikke om disse ekspertene har absolutt rett i det de sier eller ikke, eller om de kommer med den hele og fulle sannhet – poenget er at deres stemme er viktig i en diskusjon hvor vi kan NÆRME oss sannheten. Men det blir vanskelig for faktasjekkerne å akseptere, for de sitter jo allerede på sannheten. Og da kan de stemple i vei.
En annen autoritet, om enn innenfor et litt annet felt, får lov til å ytre seg fritt: Bill Gates kan si hva han vil om koronavirus og vaksiner uten å risikere å få munnkurv. Selv om han ikke har noen som helst medisinsk utdanning. Folk lytter til ham som en autoritet innenfor faget, som en spåmann som kan se inn i fremtiden. Bill Gates har også finansiert faktasjekkerne og WHO betydelig.
Poynter Institute
Faktisk.no er en del av et internasjonalt faktasjekker-nettverk (IFCN). IFCN er en del av Poynter Institute, en journalist-skole og forsknings-organisasjon i Florida, USA.
Poynter har mottatt støtte både fra Bill & Melinda Gates Foundation, Google, Facebook og mange flere for å ekspandere deres faktasjekker-virksomhet.
Fra Wikipedia:
«In 2015, Poynter received $382,997 from the Bill & Melinda Gates Foundation to influence news coverage of global health initiatives.»
«In March 2018, Google.org appointed Poynter Institute as the leader of their MediaWise program to equip middle and high school students to better differentiate online news and information. Google funded this with a $3 million grant.»
«In January 2020, having received funding from Facebook, the Poynter Institute was able to expand the MediaWise Programme with a national media literacy program called MediaWise Voter project (#MVP) to reach 2 million American first-time voter college students, helping them to be better prepared and informed for the 2020 elections.»
Redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg, har sagt at de følger IFCNs retningslinjer. Hvor uavhengige blir de da, som følger prinsipper utarbeidet av en organisasjon som mottar støtte fra Bill & Melinda Gates Foundation – det samme fondet som støtter WHO økonomisk? Bill & Melinda Gates Foundation er den største private sponsoren til WHO, og har dermed sannsynligvis mye de skulle ha sagt når det kommer til WHOs politikk.
Jeg kan gjenta: Bill Gates, en programvareutvikler og finansmann uten medisinsk utdannelse, får ingen stempler over sine uttalelser i sosiale medier når han uttaler seg om korona eller vaksiner, eller kommer med spådommer om kommende pandemier.
Men ved å nevne Bill Gates pådrar man seg med en gang stempelet «konspirasjonsteoretiker». Gratulerer, mainstream media. Dere har vært ekstremt suksessfulle i deres svertekampanje.
3 ganger faktasjekkerne gikk for langt
I min forrige artikkel om samme tema, trakk jeg frem 3 eksempler på at faktasjekkere gikk for langt i sin iver etter å skille løgn og sannhet. Artikkelen fikk stor respons. Jeg setter pris på engasjementet, både de positive tilbakemeldingene og kritikken den fikk, som var ganske velbegrunnet.
Les: Faktakjekk
Jeg må kommentere disse 3 eksemplene ytterligere.
Noen har fått det for seg at jeg har påstått at en lekkasje av Covid-19-viruset fra laboratoriet i Wuhan er bevist! Det har jeg ikke skrevet. Amerikansk etterretning og vanlig hovedstrømsmedia har anerkjent teorien som mulig, og det er ikke lenger en «konspirasjon». Det er mitt poeng. Ved å stemple og sensurere artikler, tar faktasjekkerne og sosiale medier oss med på en lang omvei til sannheten. Vi avviser teorier som etterhvert kan vise seg å ha legitimitet, glemmer dem, og får i mange tilfeller ikke engang høre om dem, fordi plattformene har skjøvet dem langt utenfor rekkevidde.
Er dette faktasjekkernes funksjon – å sørge for at teoriene som ikke passer med det til enhver tid rådende narrativet blir latterliggjort eller skjult? De som våger å ta opp upopulære spørsmål på sosiale medier blir straffet ved å utestenges.
Når det kommer til graphene oxide i vaksinen tar jeg ikke noe standpunkt til om det finnes i den eller ikke. Jeg nevner at stoffet på et tidspunkt i forskningen av vaksinen har blitt brukt, og at spanske forskere etter å ha analysert vaksinen, lang tid i forkant av at denne informasjonen ble gjort kjent, skrev i en rapport at de hadde funnet graphene oxide i vaksinen. Dette bør etterforskes nøyere, og ikke bare fornektes.
Les Zuckerberg: Vi sensurerte ting som viste seg å være sanne
Lead Stories hevder at grunnen til at BMJ sin artikkel (om kritikkverdig praksis på laboratorier brukt av Pfizer for å teste vaksinen) nådde så mange og skapte så stort engasjement på sosiale medier var en kombinasjon av to ting.
1: overskriften på artikkelen deres får varsleren deres til å fremstå mer viktig enn hun egentlig er, og problemene ved laboratoriene større enn de er, og 2: at artikkelen deres kom samtidig med en annen artikkel som hadde falske opplysninger om at Albert Bourla, Pfizer-direktøren, var arrestert.
Det var dette som satte artikkelen i Lead Stories’ søkelys, og fikk dem til å gå detaljert gjennom den.
Videre skriver de at den ansatte hos Ventavia jobbet med å samle medisinsk data og med laboratorie-prosedyrer, og at hun IKKE gikk rundt i en hvit dress og ga vaksine-doser eller sjekket symptomer hos pasienter. Fra før av var hun en «vaksine-skeptiker», noe som ble tydelig etter en gjennomgang av kommentarer og likes hun hadde kommet med på Twitter.
Det var bare 3 av 153 steder som Pfizer brukte for å teste vaksinen som disse beskyldningene gjaldt. Dette mener Lead Stories hadde vært en fin overskrift, og er kontekst som mangler fra artikkelen.
Viktige bidrag i debatten fra Lead Stories, men…
Lead Stories sitter i en litt annen posisjon enn BMJ. De er en del av «Facebook’s partnership of third party fact checkers» og får betalt av Meta for å utføre faktasjekker. De har makten til å sette et merke på artiklene og påvirke dens skjebne på sosiale medieplattformer.
I følge Lead Stories svar til BMJ hadde ikke deres merking av artikkelen noe å si for om den kunne spres på sosiale medier. Men den pensjonerte israelske tannlegen Howard Kaplan som delte BMJs artikkel og satte lys på begrensningene den ble utsatt for, postet bilder av meldingene han mottok på Facebook og Instagram da han delte den.
«Partly False Information in Your Group» var meldingen han fikk. Videre sto det at «hvis en gruppe gjentagende ganger deler falsk informasjon kan Facebook dytte gruppens innhold ned i feeden.» Blokkeringen som enkelte opplevde etter å ha delt artikkelen skal ha blitt opphevet etterhvert.
La meg bare ta ett eksempel til på hvordan faktasjekkere vrir på ord og mening for å promotere sitt syn på virkeligheten.
Da Pfizer i 2022 ble dømt til frigi vaksinedata, skrev Document.no om saken. Faktisk.no kommenterte at det ikke var Pfizer, men FDA som ble dømt, og at dommen ikke gjaldt å frigi dokumenter, men å gi raskere innsyn. «Flisespikkeri,» mente Document. Dette førte til at Documents artikkel ble stemplet som «partly false».
Faktasjekkerne utgir seg for å være sannhetens voktere, de som kjemper for en åpen debatt og skiller løgn og sannhet i en jungel av informasjon. Men de som virkelig fortjener denne tittelen er de som gjennom de siste årene har turt å stå frem og stille spørsmål, til tross for faren for å bli latterliggjort, å miste anseelse og respekt, og i enkelte tilfeller jobb og livsgrunnlag. Noen anerkjente forskere og leger har falt fra store høyder, fordi de har lagt merke til at sannheten ikke er i overensstemmelse med det offisielle narrativet.
I min forrige artikkel kom jeg også inn på karakteren Winston Smith og boken 1984.
Faktisk.no er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV2, Polaris Media og Amedia, og tilknyttet det store, internasjonale faktasjekker-nettverket IFCN. IFCN har blant annet mottatt støtte fra selskaper som Google og Facebook for sitt arbeid. Allikevel kaller Faktisk.no seg uavhengige.
Kreves det bruk av ‘double-think’ for å håndtere denne motsigelsen? Krig er fred, frihet er slaveri, uvitenhet er styrke. Og sannhet er løgn?
1. https://www.dagensmedisin.no/darligere-psykisk-helse-blant-barn-og-unge-under-pandemien/562159
2. https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/M3EPbr/mental-helse-har-faatt-en-eksplosjon-av-henvendelser
3.
4. https://apnews.com/article/fact-checking-869249289558
5. https://www.faktisk.no/om-oss
6. https://en.wikipedia.org/wiki/Poynter_Institute
7. https://www.document.no/2022/03/04/pfizer-domt-til-a-frigi-vaksinedata/