Nyhetsbrev steigan.no 11.05.2025
Gi et bidrag til Mot Dag AS og støtt driften og utviklingen av steigan.no!
Russland og Ukraina – gjensidige anklager om brudd på våpenhvilen
Krigsdagbok del 195 – 2. og 3. mai 2025
Logikk og resonnement i krigstid
Senatorene Cotton og Graham jobber for å sabotere sjansene for Iran-avtale
Israelske angrep i Gaza dreper 106 palestinere i løpet av 24 timer
Trump snakker med Zelensky, oppfordrer til «betingelsesløs» 30-dagers våpenhvile i Ukraina
Markering av Seiersdagen 9. mai
Man vet at hjernevasken har vært vellykket
Vær forsiktig med hva du sier
Av Kjetil Tveit - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/vaer-forsiktig-med-hva-du-sier/
Bildet fra VG-artikkelen er mer enn symbolsk. Når Norges statsminister står foran ordene «Vær forsiktig med hva du sier», varsles en ny æra – der krise, kontroll og stillhet går hånd i hånd.
Krigen begynner ikke med bomber. Den begynner med fortellinger. Med språklige justeringer. Med kulturell oppvarming.
Da bildet av Jonas Gahr Støre foran ordene «Vær forsiktig med hva du sier» ble publisert i VG, var det nok få som stanset ved akkurat den detaljen. Men kanskje bør vi gjøre nettopp det. For i totalitære samfunn er det aldri tilfeldige detaljer – bare velregisserte signaler.
Statsministeren snakker om krig. Ikke diplomatisk forebygging. Ikke fred. Ikke forsoning. Bare krig, og artikkelen handler om hvordan staten skal kunne ekspropriere deg, bilen din, eiendommen din og arbeidet ditt – som om du var en del av statens lagerbeholdning.
Men før du kan kommanderes fysisk, må du formes mentalt. Derfor kommer advarselen først: vær forsiktig med hva du sier.
Krigens kulturelle forspill
Ingen krig oppstår i et vakuum. Det går alltid forut en fase der språket tøyles, ytringsrommet krymper og borgerne sosialiseres inn i det nye regimet. Før Hitler marsjerte, før Stalin arresterte, før Mao sensurerte – var det ordene som først ble omdefinert.
Vi står nå i et nytt forspill. Det er ikke støvler i gatene, men skjemaer i skyen. Ikke razziaer – skjønt Tyskland og Storbritannia er allerede i gang – men algoritmer. Ikke bokbål, men faktasjekk. Og hele tiden, det samme budskapet: Pass på hva du sier.
For du vet aldri hvem som lytter. Eller rapporterer.
Wokeismens myke totalitarisme
Vi har lenge vært inne i en kulturell krig – en hybridkrig – forkledd som medfølelse. Den bærer navnet woke, og har etablert seg som moralens nye politi. Den dikterer hvordan du skal snakke, hva du skal mene, og hvem du får lov til å kritisere.
Avviker du, blir du kalt ekstremist. Ikke fordi du er det – men fordi etiketten trengs for å opprettholde systemets moralmonopol.
Det nye regimet er ikke drevet av folkelig opprør, men av stiftelser og milliardærer. NGO-er som produserer skolebøker og barnehagemateriell. PR-byråer som definerer «hat». Og Big Tech som bestemmer hva som er sant.
Dette er ikke grasrot. Det er ikke kjærlighet. Det er arkitektur.
Pandemien som generalprøve
Under koronakrisen ble verden stengt ned med en synkron presisjon som bare et globalt teknokratisk nettverk kan få til. De ti rikeste doblet sine formuer, mens middelklassen ble pålagt munnbind, appregistrering og konkurs.
Småbedrifter døde. Offentlige støttepakker gikk til konserner som allerede eide det meste. Vi fikk ikke solidaritet – vi fikk en massiv overføring av makt og eiendom oppover i pyramiden. Et stille ran. En omfordeling uten gevær, men med forskrift.
De kalte det «dugnad».
Kriser som metodikk
Det handler ikke bare om krig. Det handler om kriser – som metode.
Klimakrise: brukes til å rettferdiggjøre energikontroll, karbonrasjonering og bilforbud.
Migrasjonskrise: skapt av Vestens egne bomber i Libya og Syria.
Pandemi: brukt til å teste lojalitet, lydighet og avvikstoleranse.
Inflasjonskrise: skyves over på Russland, men startet med pengepolitikk og lockdown.
Hver krise forflytter makt fra enkeltmennesket til staten. Og videre fra staten til overnasjonale strukturer – Verdens helseorganisasjon, Verdens økonomiske forum, Verdensbanken.
Det juridiske skiftet
Norge har på få år vedtatt lover som ville fått øyenbrynene til å løfte seg i 2019. Først kom den nye smittevernloven. Så fullmaktene. Nå – i mai 2025 – trer den nasjonale sikkerhetsstrategien inn.
Den handler ikke bare om å bygge bomberom. Den handler om at staten skal kunne ta deg. Kreve deg. Flytte deg. Sette deg til arbeid – ikke bare i helsevesenet, men i transport, barnepass, sanitet.
Dette omtales som «beredskap». Men linjene til tvangsarbeid og statsdominans er ikke lenger svake blyantstreker – de er stanset ut i lovtekst.
Hybridkrig og kognitiv utmattelse
Vi bombarderes ikke med ammunisjon, men med meninger, trusler, normer og moralsk sjokk. Det er slitsomt. Det er ment å være slitsomt. Når du er forvirret nok, vil du be om kontroll. Når du er utmattet nok, vil du si: bare gi meg trygghet.
Og tryggheten vil tilbys – mot at du gir fra deg alt annet. Først ytringsrom. Så eiendomsrett. Så rettssikkerhet. Til slutt: deg selv.
Totalitarisme i ny drakt
Totalitarismen er tilbake. Ikke i brunskjorte eller rød stjerne, men med ESG-score, DEI, regnbueflagg og biometrisk ID. Den vil ikke rope til deg – den vil hviske. Den vil ikke slå deg – den vil måle deg. Den vil ikke sensurere deg med makt – den vil få deg til å sensurere deg selv.
Og det er derfor bildet i VG treffer så sterkt. Det er ikke bare et bilde. Det er et speil. Det sier deg hva du allerede vet, men kanskje ikke tør si:
Du bør være forsiktig med hva du sier.
Men hvis alle er forsiktige, hvem sier det som må sies?
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Kjetil Tveit.
Kommentar:
Når Jonas Gahr Støre og andre europeiske «ledere» sier at vi må forberede oss på krig, ser de nesten entusiastiske ut. Hvorfor er de så oppsatt på krig? Eller er de bare i stand til å styre gjennom frykt? Har de så mange skjeletter i skapet fra tidligere kriger og fra koronadiktaturet at de foretrekker en permanent tilstand av krig og frykt framfor demokrati og ytringsfrihet? Alt som kommer fra den kanten handler om tvangstiltak, kontroll og totalitære inngrep. Er det i virkeligheten sitt eget skinn de er redde for?
Russland og Ukraina – gjensidige anklager om brudd på våpenhvilen
Av Kyle Anzalone - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/russland-og-ukraina-gjensidige-anklager-om-brudd-pa-vapenhvilen/
Kreml erklærte våpenhvilen for å feire 80-årsjubileet for den sovjetiske seieren over Nazi-Tyskland i annen verdenskrig.
The Libertarian Institute, 8. mai 2025.
Moskva og Kiev har anklaget hverandre for hundrevis av brudd på en ensidig russisk våpenhvile, bare i løpet av timer etter den trådte i kraft.
Kreml sa at våpenhvilen trådte i kraft torsdag ved midnatt, Moskva-tid. Etter at Russland kunngjorde en tre-dagers pause i kampene, sa Ukrainas president Volodymyr Zelensky at hans militære ikke ville overholde våpenhvilen.
Russlands forsvarsdepartement rapporterte om nesten 500 ukrainske angrep på russiske styrker, i løpet av den første halve dagen etter at våpenhvilen ble kunngjort. «De bevisst destruktive handlingene fra den ukrainske siden mot Russland, bekrefter Kiev-regimets ønske om å forhindre en fredelig løsning på Ukraina-konflikten», heter det i departementets uttalelse. «Det russiske militæret overholder våpenhvilen strengt. Spesielt blir det ikke utført noen angrep fra fly, missilstyrker, artilleri og droner».
Ukrainas utenriksminister Andrii Sybiha sa at Russland også brøt våpenhvilen. Han hevdet at russiske styrker hadde utført over 700 angrep i timene etter at Moskva sa at pausen i kampene tredde i kraft.
Kiev pekte på russiske militæroperasjoner i Øst-Ukraina som fant sted over natten.
Nettstedet South Front overvåker krigen og rapporterer imidlertid at det russiske militæret avsluttet sine angrep før våpenhvilen begynte ved midnatt.
Kreml erklærte våpenhvilen for å feire 80-årsjubileet for den sovjetiske seieren over Nazi-Tyskland i andre verdenskrig. Russland er vertskap for en stor feiring på fredag, med mange verdensledere som reiser til Moskva for å delta på en militærparade.
Zelensky advarte ledere mot å delta på arrangementet, og sa at Ukraina ikke kunne garantere deres sikkerhet.
Russland erklærte en lignende våpenhvile for å markere påsken. Den ensidige pausen førte også da til at begge sider anklaget den andre for å bryte våpenhvilen hundrevis av ganger.
Denne artikkelen er hentet fra The Libertarian Institute:
Russia, Ukraine Trade Accusations of Ceasefire Violations
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kommentar:
I tillegg til Zelenskys advarsler mot deltagelse på 80-årsmarkeringen for seieren over nazi-Tyskland, i Moskva, fra statsledere og representanter fra store deler verden, lovte EUs Kaja Kallas konsekvenser mot deltagelse på samme arrangement.
Slovakias statsminister Robert Fico har nok en gang svart EUs høye representant, Kaja Kallas, angående deltakelse på minnemarkeringen i Moskva.
Fico svarer kort og saklig på Kalas påstand om at Fico ikke er «på rett side av historien».
For det første at han er i Moskva for vise respekt for de mer enn 60.000 soldatene fra Den røde armé, som døde under frigjøringen av Slovakia. Fico sier han ikke kan se hva «disse tapre individene har å gjøre med den nåværende internasjonale situasjonen».
For det andre understreker Fico at Kallas, som høytstående representant for EU, «har absolutt ingen autoritet til å kritisere en suveren statsminister, i et suverent land som nærmer seg alle europeiske forhold konstruktivt».
For det tredje fastslår Fico at han er uenig i politikken for et nytt jernteppe, «som du jobber så intenst for».
For det fjerde spør Fico hvordan diplomati og utenrikspolitikk skal utføres «hvis ikke politikere skal møtes og delta i normal dialog i saker de er uenige om»?
Den slovakiske statsministeren avslutter med en respektfull hilsen til Kallas:
Russlands våpenvhile i Ukraina er over 23:19 (NRK/AFP):
Russlands tre dager lange våpenhvile i Ukraina gikk ut ved midnatt lokal tid, melder AFP. I slutten av april kunngjorde Russlands president Vladimir Putin en tre dager lang våpenhvile i Ukraina i forbindelse med feiringen av seirsdagen 8. mai som markere at det er 80 år siden seieren over Nazi-Tyskland i 2. verdenskrig. Ukraina har aldri samtykket til våpenhvilen og har kalt den teatralsk. Ukraina har i sedet tatt initiativ til en 30 dager lang våpenhvile. Også Donald Trump har krevd at partene inngår en 30 dager lang våpenhvile.
Krigsdagbok del 195 – 2. og 3. mai 2025
Av Lars Birkelund - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/krigsdagbok-del-195-2-og-3-mai-2025/
Dette er 195. del av min ‘krigsdagbok’, som er basert på daglige notater om utviklingen av krigen i Ukraina etter Russlands invasjon 24. februar 2022. Samt om relaterte forhold.
2. mai
Den ene dagen sier de at Trump er i lomma til Putin, den andre dagen gleder de seg over at Trumps mineralavtale med Kiev, og en mulig ny sanksjonspakke vil ramme Russlands eksportinntekter og at dette er «dårlige nyheter for Putin». Her er det Aage Borchgrevink som gleder seg.
Bør de ikke snart innrømme at Russiagate var og er en løgn av en konspirasjonsteori, som oppsto i 2016 fordi Trump sa at han ville ha bedre forbindelser til Russland?
Seinere samme dag:
AFD, som har vært det største partiet i Tyskland på målinger i det siste, har blitt erklært som (høyre)ekstremt og det vurderes å forby partiet.
Hvorfor er det kun partier, medier og politikere som vil ha slutt på NATOs krig mot Russland som blir utsatt for slikt? Vil Fred og Rettferdighet (FOR), et fredsparti knyttet til venstresida, også bli stemplet som ekstremt? Ja, i alle fall hvis målinger skulle vise at FOR kan komme inn på Stortinget.
Seinere samme dag:
«Ion Cristoiu, en av de mest kjente journalistene i Romania, som fordømte avlysningen av valget, ble utestengt fra TikTok noen timer før det nye presidentvalget startet», melder Daily Romania. «De vil ikke at jeg skal være aktiv mellom de to rundene (av presidentvalget)», sier Cristoiu.
Seinere samme dag:
Norske medier er like servile overfor den nye ‘sjefen’ i NATO, som de var overfor Jens Stoltenberg og alle hans forgjengere. Det er en av grunnene til at de blir kalt NATO-medier.
Og de liker Trump, som de ellers forakter, når han presser NATO til å ruste opp.
Seinere samme dag:
Joshua Landis er en amerikansk akademiker som har spesialisert seg på Midtøsten og er ekspert på Syria. Han er leder for Center for Middle East Studies ved University of Oklahoma og poster jevnlig om Syria på X. I dag, for under en time siden skrev han:
«Fiendtligheten mellom religiøse og etniske grupper i Syria har nådd et nytt lavmål etter den siste tidens voldshandlinger. I denne demonstrasjonen i #Homs i går kveld ropte folkemengden: ’Sekterisme, sekterisme. Vi ønsker å utrydde alawittene. Vi ønsker å utrydde druserne’».
Dette er en varslet konsekvens av at Assad ble styrtet i desember, en politikk som norske regjeringer og Storting støttet siden 2011, i likhet med Israel, NATO/EU og islamistiske diktaturer som Qatar og Saudi Arabia. Er dere fornøyde nå, Jens Stoltenberg, Erna Solberg og Jonas Gahr Støre?
3. mai
Løgnerne Løgners, som da Norges forrige ‘forsvarsminister’ Bjørn Arild Gram påsto at Ukraina var et fredelig land da Russland invaderte i 2022 og som når den nye ‘forsvarsministeren’, Tore O. Sandvik påstår at F35 er en suksesshistorie.
Seinere samme dag:
Storbritannias topartisystem later til å være historie, i alle fall inntil videre.
Det er nok et eksempel på hvor avleggs høyre/venstre-aksen har blitt. For Nigel Farage og Reform, som har blitt stigmatisert som høyreekstreme av blant annet norske medier, fører på visse områder en politikk som er mer venstrevridd og sosialistisk/kommunistisk enn ‘arbeiderpartiene’ i Europa. Som når de går inn for å nasjonalisere en viktig industribedrift i Scunthorpe, en fattigslig by nord i England (Dagsrevyen 30. april). Og det er en av grunnene til at tidligere Labour-velgere liker det nye partiet Reform. https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/sesong/202504/episode/NNFA19043025
Den samme tendensen ser vi i Norge, grunnet de såkalte venstrepartienes fallitt, og det at de prioriterer krig framfor velferd. Derfor er det mange som tidligere har stemt på høyrepartier som har varslet at de i år vil stemme på et nytt norsk parti Fred og Rettferdighet (FOR), som prioriterer omvendt: velferd i stedet for krig.
Nigel Farage var forøvrig en av dem som i 2014 varslet at NATOs politikk overfor Russland og Ukraina ville føre til storkrig. Det er naturligvis en av grunnene til at NRK og de andre NATO-mediene misliker ham. Og mens Reform snakker sant om krigen i Storbritannia er FOR det eneste partiet i Norge som snakker sant om den.
Seinere samme dag:
Mer om det pågående valget i Romania.
Dagsrevyen presterte i dag å si at det er et «problem» at rumenske ordførere prøver å få rumenere til å stemme på «bestemte partier» i Romania. I så fall må det også være et problem at norske ordførere bedriver valgkamp.
Dagsrevyen forsøker dessuten fortsatt å lure oss til å tro at det kun er Russland som prøver å påvirke valget i Romania. NATO og EU har naturligvis langt mer innflytelse på NATO og EU-landet Romania enn Russland har.
USA, NATO og EU bruker sjølsagt også sosiale medier og cyberangrep. Organisasjonen Funky Citizens, som NRK bruker som sannhetsvitne om valget, er nettopp en NATO-finansiert organisasjon som bruker sosiale medier til propaganda, mens NRK later som om de er helt nøytrale observatører. Bilde 3 og 4 viser deres konti på X og Facebook. https://www.facebook.com/lars.birkelund.7/posts/10160882647325952
Seinere samme dag:
Bård Wormdal vet, som mangeårig NRK-ansatt, hva han prater om og han sier det som det er:
«TRONDHEIM: På Pressefrihetens Dag deltar jeg digitalt i et medieseminar i Trondheim. Jeg forteller at mangel på pressefrihet i NRK var en av de viktigste grunnene til at jeg sluttet i NRK. I mange år var det begrensninger i min journalistiske frihet i NRK, både i form av å bli nektet å dekke forsvar- og sikkerhetspolitikk etter press fra Etterretningstjenesten og at nettartikler ble stoppet fra publisering. Det er alvorlig. Som alltid – del gjerne».
Tidligere utgaver se her: @Krigsdagbok
Logikk og resonnement i krigstid
Av M. K. Bhadrakumar - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/logikk-og-resonnement-i-krigstid/
Noe av det tristeste med Indias vei mot transformasjon til en nasjonal sikkerhetsstat det siste tiåret siden vår avdøde «fredsfremmende statsminister» Manmohan Singh overtok makten, har vært den gradvise uttørkingen av og praktisk talt sammenbruddet til fredsbevegelsen i landet vårt i dag.
Fredsbevegelsens død markerer en kolossal fiasko for venstresiden i India, som alltid har vært på barrikadene, men som har gått i hi og er i en tilstand av dvale. Dette kan i stor grad tilskrives deres defaitistiske tankegang de siste årene og et glansløst lederskap.
I virkeligheten har de valgt å gå under. Kommunistpartiene har aldri vært en stor politisk velgergruppe i India, men gjennom oppturer og nedturer hadde de fortsatt et image og en innflytelse som var større enn virkeligheten, og stemmen deres kalte på respekt. Det som utmerket dem var deres frekkhet til å si ifra. Men i dag har de helt sluttet å løpe med harene, og til tider foretrekker de til og med tilsynelatende å jakte med hundene.
Mens krigsskyer samler seg i horisonten, tar de en hensiktsmessig kurs og forlater antikrigsbevegelsens barrikader. Den dystre scenen i dag er faktisk så nedslående, fordi i motsetning til i 1962 er denne krigen surrealistisk og utkjempes med entusiasme og bedrag (av begge sider) drevet av en eksistensiell angst over det uløste Kashmir-problemet.
Noen skrev i sosiale medier med en følelse av fortvilelse og håpløshet over det hun ser rundt seg: «Jeg er ikke en anerkjent redaktør, tvunget til å fjerne en side på grunn av press fra myndighetene. At jeg ikke trenger å håndtere flydeler på jorder og gjette hvordan de kom dit, eller gjengi ryggradsløse uttalelser fra politiske partier … Kongressen, CPI, CPI M, Owaisi, libertards i det hele tatt … Selv mens drapsmennene går fritt …».
Den siste delen er viktig. Når tåken senker seg over drapsmarkene, blir målene som drev landet vårt til å starte en krig glemt. Selv lærde indere blir begeistret over at Lahores luftforsvarssystem har blitt tatt ut av en indisk drone (selv om BBC høflig rapporterer at det ikke finnes noen «uavhengig bekreftelse» på den indiske påstanden.) Likevel, i går ettermiddag, sa bilføreren som kjørte meg hjem fra en lunsj, jublende på hindi: «Sir, vi driver dem hardt i Lahore, Rawalpindi og Karachi … de har ingen steder å gjemme seg». Og han bannet i entusiasme.
Det er her de politiske partiene i opposisjonen kan spille en positiv rolle ved å tilby tankevekkende perspektiver til nasjonen og veilede opinionen. På et tidspunkt vil raison d’être for deeskalering komme til overflaten. Det er usannsynlig at deeskaleringen vil komme fra amerikanerne igjen, som har mye bedre ting å gjøre under Trumps ledelse.
USAs visepresident JD Vance har sagt at en potensiell krig mellom India og Pakistan «ikke ville være vår sak». Han la til i en noe hånlig tone: «Vi ønsker at dette skal deeskalere så raskt som mulig. Vi kan imidlertid ikke kontrollere disse landene».
Slik ting utvikler seg, vil de politiske elitene som har klatret opp på den høye hesten få problemer med å stige av hesten når deeskalering blir et tvingende behov. De setter en felle for seg selv. Det er desto større grunn til at ansvarlige opposisjonspartier bør posisjonere seg deretter.
Enkelt sagt bør de velge en moderert og resonnerende posisjon. Med mindre åpenhet tillates i den offentlige diskusjonen, kan det oppstå en dialektikk mellom sjargong og den skingrende politiske retorikken (forskjønnet av media) som kan låse krigens bane, som faktisk ennå ikke har begynt og fortsatt kan unngås.
Våre medier er ikke lenger i stand til å utføre en slik rolle. Faktisk vil de av oss som kan engelsk heller stole på utenlandske medier med en merittliste av objektivitet for å få en følelse av hva som skjer – eller hva som kan skje hvis den nåværende svært emosjonelle odysséen fortsetter.
Magasinet The Economist, som har en sterk journalistisk tradisjon, skrev onsdag denne teksten i lederartikkelen: Lykken står mellom deeskalering og katastrofe for India og Pakistan. Siden saken er bak en betalingsmur, tar jeg meg friheten til å gjengi noen utdrag:
«Synet av India og Pakistan som vakler på terskelen til krig og deretter trekker seg tilbake er både alarmerende og kjent. Denne gangen er oddsen fortsatt i favør av deeskalering, som før. Likevel viser de siste to ukene at forholdet mellom de to atommaktene … er stadig mer ustabilt og farlig. Det er viktigere enn noen gang at de to sidene tar opp sine uenigheter, inkludert Pakistans hensynsløse overbærenhet med militante grupper, noe som truer dem selv og India».
«Artilleriduellene langs de facto-grensen i Kashmir øker i intensitet og dreper sivile … Noe lignende mønster har skjedd flere ganger siden 2000. Men ser man nærmere, så er denne konflikten i endring … Ny våpenteknologi endrer også konflikten … Kombinasjonen av et ustabilt Pakistan, et våpenkappløp og likegyldighet utenfra er farlig … det er en avkjørsel fra Harmageddon».
«Dessverre, med mindre de underliggende årsakene til konflikten blir tatt tak i, vil den garantert blusse opp igjen. India må avslutte sin selvdestruktive undertrykkelse av den delen av Kashmir de kontrollerer. Denne har et muslimsk flertall og har vært utsatt for mer sentralisert administrasjon siden 2019, noe som har resultert i militarisering, nedregulering av ytringsfriheten og brudd på menneskerettigheter. Men det større problemet er Pakistans toleranse for militante, som de lenge har sett på som en kilde til asymmetrisk maktbalanse … Pakistans utslitte strategi er å sponse destabiliserende angrep og deretter oppfordre til stabilitet …».
«Med litt flaks vil det siste voldsutbruddet passe inn i det kjente mønsteret. Men før eller siden vil flaksen ta slutt».
Lederartikkelen er kritisk til Pakistans støtte til terrorisme og understreker at det internasjonale samfunnet bør legge vedvarende press på landet for å få det til å rette opp i sine vaner. Men det hindrer ikke bladet fra å kalle en spade for en spade. Det erkjenner også at India må ta tak i den underliggende årsaken. Våre opposisjonspartier, spesielt kommunistene og Kongressen, skylder nasjonen å formulere konstruktive, balanserte meninger i en slik nasjonal krisesituasjon. Hvis de mangler ideer, kan Economist-lederartikkelen være deres strategi.
Som ordtaket sier, er patriotisme kjeltringenes siste tilfluktssted. Våre forestillinger om patriotisme kan bare gi næring til sjåvinisme, som, som moderne historie viser, er nødt til å boome på et tidspunkt. 9. mai er en sterk påminnelse, 80-årsjubileet for Nazi-Tysklands nederlag.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar.
Senatorene Cotton og Graham jobber for å sabotere sjansene for Iran-avtale
Av Dave DeCamp - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/senatorene-cotton-og-graham-jobber-for-a-sabotere-sjansene-for-iran-avtale/
De krigshissende senatorene krever at enhver avtale må eliminere Irans program for atomanrikning og godkjennes av Senatet.
Antiwar.com, 8. mai 2025.
Senatorene Tom Cotton (R-AR) og Lindsey Graham (R-SC), to av de mest haukete medlemmene av Kongressen, jobber sammen for å sabotere Trump-administrasjonens sjanser til å oppnå en avtale med Iran.
På torsdag holdt senatorene en pressekonferanse der de skisserte en resolusjon de introduserer, som krever at enhver avtale med Iran må inkludere en total demontering av Teherans program for atomanrikning, en idé som iranske tjenestemenn har gjort klart at ikke er aktuelt.
«Til det iranske regimet: dere hevder at alt dere vil ha er et fredelig atomkraftprogram. Dere kan få det, men dere kan ikke anrike og dere må demontere», sa Graham. «Og dere må demontere nå».
Graham og Cotton sa at enhver avtale må kreve ratifisering fra Senatet og må også innføre begrensninger på Irans ballistiske missilprogram og støtten til sine allierte i regionen, betingelser som også er uaktuelle for Teheran.
«En avtale med Iran på dette området er bare mulig hvis du får 67 stemmer», sa Graham. «Du kommer ikke til å få 67 stemmer for en traktat om deres atomprogram, med mindre de håndterer missilprogrammet og deres terroraktivitet. Så er det mulig? Ja, hvis Iran endrer seg».
Senatorene gjentok også president Trumps trussel om at hvis det ikke blir noen avtale, vil USA angripe Iran. «Iran kan enten ha et atomprogram som ligger i ruiner, rykende, ødelagt og demontert, eller det kan ha et fredelig sivilt atomkraftprogram uten sentrifuger, ingen anrikning, ingen reprosessering og ingen vei til et atomvåpen», sa han.
Trump har truet med å bombe Iran på grunn av landets atomprogram, selv om hans etterretningstjenester nylig bekreftet at det ikke er noe bevis for at Teheran bygger en bombe eller at ayatollah Ali Khamenei har reversert sitt forbud mot utvikling av atomvåpen.
Iran anriker for tiden noe uran til 20% og 60%, som fortsatt er lavere enn de 90% som trengs for våpenkvalitet. Teheran har gjort det klart at de er villige til å bringe anrikningsnivåene tilbake til 3,67%, grensen pålagt av JCPOA*.
*(President Donald Trump trakk USA fra JCPOA-avtalen, 8. mai 2018. Kilde: Joint Comprehensive Plan of Action – Wikipedia O.a.)
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Senators Cotton and Graham Work To Sabotage Chances of Iran Deal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Se også:
Phil Giraldi [FMR CIA] : The Israel First Administration.
Prof. John Mearsheimer : Can Netanyahu Conquer Gaza?
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Israelske angrep i Gaza dreper 106 palestinere i løpet av 24 timer
Av skribent - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/israelske-angrep-i-gaza-dreper-106-palestinere-i-lopet-av-24-timer/
Hamas sa torsdag at deres krigere var engasjert i «harde kamper» i Rafah, og det er rapportert om israelske tap.
Gazas helsedepartement sa torsdag at israelske angrep drepte 106 palestinere og såret 367 i løpet av den foregående 24-timersperioden, mens nådeløse israelske angrep fortsetter å hamre stripen midt i en mer enn to måneder lang total blokade. Dette melder Antiwar.com.
Helsedepartementets tall står for døde og sårede palestinere brakt til sykehus og likhus. «Det er fortsatt en rekke ofre under ruinene og på gatene, og ambulanse- og sivilforsvarsmannskaper kan ikke nå dem», skrev departementet på Telegram.
Ifølge det palestinske nyhetsbyrået WAFA, inkluderte israelske angrep et fiskemarked vest for Gaza by, angrepet drepte syv sivile. Al Jazeera rapporterte at tre palestinere ble drept av israelske angrep i det sentrale Gaza.
Medisinske kilder fortalte Al Jazeera at minst 16 palestinere hadde blitt drept i Gaza siden daggry torsdag, noe som betyr at de fleste dødsfallene rapportert av helsedepartementet skjedde på onsdag. Angrepene på onsdag inkluderte kraftige angrep i Gaza by, som var rettet mot en restaurant og en skole som gav husly til fordrevne palestinere.
Hamas’ militære fløy, al-Qassam-brigadene, sa torsdag at deres styrker var engasjert i «voldsomme sammenstøt» med israelske soldater i den sørlige byen Rafah. Det har vært rapporter om israelske tap og at IDF-tropper hadde blitt fanget under ruinene av en bygning som var rigget med eksplosiver, men så langt har det ikke vært noen bekreftelse fra israelske medier.
Helsedepartementet sa at siden Israel gjenopptok sin folkemorderiske krig 18.mars, har minst 2.651 palestinere blitt drept, og 7.223 ble skadet. Tallene er basert på døde og sårede palestinere brakt til sykehus og likhus.
Siden 7.oktober 2023 har departementets dødstall nådd 52.760, og antallet sårede har steget til 119.264, dette er tall som ikke tar hensyn til tusenvis av savnede og antatt døde under ruinene, eller indirekte dødsfall forårsaket av den israelske beleiringen.
Se også:
Pepe Escobar : Yemen Wins by a Landslide!
COL. Lawrence Wilkerson : Is Trump for Peace?
Alastair Crooke : Trump Can’t Seem to Make a Deal.
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Trump snakker med Zelensky, oppfordrer til «betingelsesløs» 30-dagers våpenhvile i Ukraina
Av Dave DeCamp - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/trump-snakker-med-zelensky-oppfordrer-til-betingelseslos-30-dagers-vapenhvile-i-ukraina/
Ukrainas parlament ratifiserte mineralavtalen med USA torsdag.
Antiwar.com, 8. mai 2025.
President Trump oppfordret torsdag til en 30-dagers «betingelsesløs» våpenhvile i Ukraina og truet med sanksjoner dersom den ikke «respekteres».
Trump kom med oppfordringen i et innlegg på Truth Social, kort tid etter å ha hatt en samtale med Ukrainas president Volodymyr Zelensky. «Samtalene med Russland/Ukraina fortsetter. USA oppfordrer ideelt sett til en 30-dagers ubetinget våpenhvile», sa presidenten.
«Forhåpentligvis vil en akseptabel våpenhvile bli overholdt, og begge land vil bli holdt ansvarlige for å respektere helligheten til disse direkte forhandlingene. Hvis våpenhvilen ikke respekteres, vil USA og dets partnere innføre ytterligere sanksjoner», la Trump til.
Presidentens samtale med Zelensky kom etter at det ukrainske parlamentet ratifiserte mineralavtalen mellom USA og Ukraina, selv om det var strid om to tekniske avtaler som fortsatt må signeres, for å iverksette avtalen fullt ut.
Zelenskys regjering har ikke delt detaljene i de to tekniske avtalene, noe som førte til at ukrainske parlamentsmedlemmer la til et tillegg til ratifiseringen. Ifølge POLITICO sier tillegget, «at ratifisering av den økonomiske hovedavtalen ikke betyr at lovgivere automatisk vil godkjenne de to tekniske sideavtalene, som de ennå ikke har blitt vist».
Etter å ha snakket med Trump, sa Zelensky at de «ønsket det ukrainske parlamentets ratifisering av den økonomiske partnerskapsavtalen velkommen – et virkelig historisk dokument som åpner for mange nye muligheter for samarbeid».
Den ukrainske lederen sa at han også ønsket ideen om en 30-dagers våpenhvile velkommen. «Jeg informerte ham også om at Ukraina er klar for en 30-dagers våpenhvile, den kan til og med starte i dag. Vi venter på at Russland skal støtte dette forslaget», skrev han på X.
Oppfordringen fra Trump og Zelensky, kom etter at Russland erklærte en tre-dagers våpenhvile for Russlands feiring av 80-årsjubileet for Sovjetunionens beseiring av Nazi-Tyskland i andre verdenskrig. Zelensky avviste våpenhvilen, og de to sidene har anklaget hverandre for brudd.
Denne artikkelen er hentet fra Antiwar.com:
Trump Speaks With Zelensky, Calls for ‘Unconditional’ 30-Day Ukraine Ceasefire
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
Kommentar:
Denne «våpenhvilen uten betingelser» er det siste utspillet fra Macron, Starmer og Merz. Og man ser at det er det nyeste «memet» når man ser hvordan vasallene stiller opp med samme formulering, slik som Jonas Gahr Støre:
Se også:
John Mearsheimer: Why the EU Can’t End Russia Ukraine War
INTEL Roundtable w/ Johnson & McGovern : Weekly Wrap 9-May
Dave DeCamp er nyhetsredaktør for Antiwar.com, følg ham på Twitter @decampdave. Se alle innlegg av Dave DeCamp
Markering av Seiersdagen 9. mai
Av Terje Alnes - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/markering-av-seiersdagen-9-mai/
Markering av Seiersdagen på Gravdalspollen gravplass på Laksevåg, for å hedre minnet til de sovjetiske krigsfangene som mistet livet i Norge, og markere seieren over Hitler-Tyskland og nazismen. Appell ved Terje Alnes og diktlesing av Trygve Horgen.
Kjære alle fremmøtte!
I år er det 80 år siden krigen var over. I går feiret det offisielle Norge frigjøringsdagen. I dag på 9. mai feirer folket i det tidligere Sovjetunionen det som kalles Seiersdagen, som markerer Den Røde Arme og det sovjetiske folks seier over Hitler-Tyskland og nazismen.
Dessverre er det politiske klimaet blitt slik at det offisielle Norge ikke vil markere den sovjetiske innsatsen eller hedre minnet til de sovjetiske borgerne som mistet livet i Norge. Vi ser også klare tegn til at historien om krigen skrives om, og at Sovjetunionens offer tones ned.
Uten en historisk bevissthet er det lett å forlede og manipulere befolkningen. Vi som er samlet her ønsker å hedre minnet til alle de sovjetiske statsborgerne som mistet livet under fangenskapet i Norge under 2. verdenskrig. I Bergen ligger de fleste her på Gravdalspollen gravplass, men også i Åsane, i Arna og på Solheim er det sovjetiske krigsgraver.
Det er viktigere enn noen gang å opplyse det norske folk om hva som faktisk skjedde under krigen. Ikke minst er det viktig å informere ungdom om disse historiske hendelsene, siden de fleste som var vitne til forbrytelsene er døde. 100.000 sovjetiske krigsfanger ble sendt til Norge i løpet av krigsårene. De fleste fangene var soldater fra den Røde Armé, men det var også 7.000 sivile, sovjetiske borgere. Av disse 1.400 kvinner og 400 barn.
Disse fangene ble brukt som slaver av de tyske okkupantene og plassert i over 500 fangeleirer over hele landet. Fangene ble satt til tungt fysisk arbeid på byggeprosjekter som tyskerne sto bak. Det er vanskelig for oss som står her å skjønne hvordan lidelsene var for disse slavearbeiderne. Sykdom var den største faren for krigsfangene i Norge. Men mange døde også av mishandling og ren sult. Imidlertid ble mange sovjetiske krigsfanger reddet ved at nordmenn utenfor leirene fikk smuglet inn mat og klær til de stakkars fangene.
Dette er det viktig å minne om i dag. Under 2. verdenskrig var Sovjetunionen vår allierte, og takket være sovjetisk innsats ble de østlige delene av Finnmark frigjort allerede i oktober 1944. Hollywood har skapt et inntrykk av at det var USA som vant 2. verdenskrig, men dette er en grov omskriving av realitetene. Vi må minne det norske folk på at det først og fremst var Sovjetunionens innsats som knuste Hitler-Tyskland, krigen ble vunnet på østfronten.
Under hele 2. verdenskrig mistet ca. 10.000 nordmenn livet. 3.800 av disse var sjøfolk. Av norske militære styrker ble 2.000 drept. Sammenlikn dette med de sovjetiske tallene. Bare i Norge døde 13.700 av de sovjetiske krigsfangene, og de utgjør dermed den gruppen som hadde størst tap på norsk jord. Som vi vet mistet Sovjetunionen opp mot 27 millioner mennesker i den katastrofen som 2. verdenskrig var.
Dette skal vi minnes, dette må vi ikke glemme. Norges og Sovjetunionens felles kamp mot nazismens tankegods!
Vi som i dag er med i Norges Kommunistiske Parti er stolt av vår historie. NKP var det første partiet som ble forbudt under okkupasjonen. Etter Tysklands angrep på Sovjetunionen 22. juni 1941, var medlemmer av NKPs de første som gjorde væpnet motstand mot okkupantene. I forhold til medlemsstørrelsen var NKP den organisasjonen som mistet flest medlemmer under krigen. 21 av 23 medlemmer av NKPs Sentralkomite mistet livet.
Derfor er det naturlig for oss å bruke denne dagen til å hedre våre sovjetiske allierte, de sovjetiske krigsfangene, de sovjetiske falne. Båndene mellom Norge og folkene i det tidligere Sovjetunionen var sterke. Det at vi står her i dag – 80 år senere, og på tross av den politiske kulden som har lagt seg, er et bevis på at historien ikke er glemt. Vi har alle et ansvar for å holde den levende.
——————-
Trygve Horgen leste «Fredssang» av Bertolt Brecht/Pablo Neruda, med norsk tekst av Georg Johannesen.
Fred over alle på jorden.
Fred over arbeidet vårt.
Måtte det alltid ernære
dem som arbeider hårdt.
Fred over alle i landet.
Fred over oss i by.
Måtte den alltid gi hus til
dem som gir andre ly.
Fred over oss her i hjemmet
Fred over naboen vår.
Måtte en fredelig nabo
være i fred hvor han går.
Fred over Krasnaja-plassen
og Lincolns monument
og Brandenburger-porten
og fanen som der er tent.
Fred over barn i Korea
og arbeidsfolket i Ruhr.
Fred over New Yorks sjåfører
og kulier i Singapore.
Fred over nordiske bønder
og bønder fra Trinidad.
Fred over gode og lærde
i Oxford og Leningrad.
Fred over barnet i vuggen
og over den som skal dø.
Måtte vår jord bli oss vennlig
og gi oss det daglige brød.
Denne talen ble publisert av Spartakus.
Man vet at hjernevasken har vært vellykket
Av Lars Birkelund - 11. mai 2025
https://steigan.no/2025/05/man-vet-at-hjernevasken-har-vaert-vellykket/
…når antatt oppegående mennesker tror at Putin = Hitler.
Ja, slik kan propagandaen virke på folk som ikke har fulgt med på hvordan USA/NATO provoserte fram krigen i Ukraina med NATO-utvidelser for enhver pris og ved å bruke Ukraina mot Russland. Det begynte faktisk allerede på 1990-tallet, som Larry Johnson viser så eksemplarisk i tre artikler oversatt for steigan.no.
Det er flere problemer med denne evige sammenligningen. For det første er det skremmende at mange ikke er i stand til å se andre historiske paralleller enn andre verdenskrig. For det andre er det ikke noen parallell.
For hvis det hadde vært sant at Putin = Hitler hadde Russland invadert Ukraina så fort som mulig etter at Putin kom til makta, ikke 22 år etterpå og etter 8 år med borgerkrig i Ukraina og en samtidig proxykrig mellom NATO og Russland i Ukraina. Og hvis det hadde vært sant at Putin/Russland ønsker å ta hele Ukraina og mere til, som mange tror, hadde de lett tatt over hele Georgia i 2008.
Det var ellers en krig som Georgia startet, ikke Russland. Men Russland trakk seg ut igjen, riktignok etter å ha anerkjent de to utbryter-republikkene Sør-Ossetia og Abkhasia. Krigen skyldtes at USA/NATO da hadde en marionettpresident i Georgia, slik de har hatt i Ukraina siden 2014.
Ukrainske presidenter, ikke det ukrainske folket, har siden 2014 trodd og ønsket at de kan få NATO-medlemskap som takk for at de fører krig mot Russland. Jfr hva Zelenskys rådgiver, Arestovich, sa om dette i februar 2019.
Mikheil Saakasjvili, som var Georgias president i 2008 etter en vestlig-støttet ‘revolusjon’ i 2003, trodde antagelig at NATO skulle belønne ham med medlemskap for å angripe Sør-Ossetia. Og det hadde han/Georgia trolig fått hvis krigen hadde lyktes. Men det gjorde de ikke. Georgia har i dag et bedre forhold til Russland enn til NATO og EU.
«Var Saakasjvili/Georgias angrep avtalt spill med USA? Det vet ikke jeg. Men i så fall må både USA og Saakasjvili ha blitt skuffet. USA fordi Russland reagerte så resolutt, ved å invadere Georgia og ‘gjenopprette ro og orden’, og Saakasjvili fordi han ikke fikk hjelp av USA/NATO, som det sies at han hadde regnet med».
Saakasjvili ble landsforvist i 2013 pga maktmisbruk som inkluderte denne krigen, korrupsjon og drap på politiske motstandere i Georgia. Han har sittet i fengsel siden 2021, da han ble arrestert etter å ha sneket seg tilbake til Georgia i håp om å gjøre come-back som politiker.
Zelensky er heldig hvis han slipper unna krigen med livet i behold, da ukrainske fascister har truet ham på livet hvis han skulle avslutte krigen.
Det jeg har sagt ovenfor betyr ikke at Russland er uten skyld. Men dessverre har den type primitiv propaganda som jeg sikter til her også blitt stuerein i Rødt og dermed i alle partiene på Stortinget.
Nesten hver gang det byr seg en anledning til å føre krig på andre lands territorier, teste norske våpen og trene norske soldater uten risiko for Norge, er det enighet på Stortinget. Men denne gangen er det ikke uten risiko for Norge. Tidligere har USA/NATO/Norge ført kriger mot land som knapt kan forsvare seg (og likevel tapt).
Vestlige beslutningstagere, hvem de enn er, har igjen overvurdert seg sjøl og undervurdert motstanderen. Men denne gangen er det mye farligere for oss alle.
Regjeringen, Rødt og Stortinget leker med ilden, enten av uvitenhet og uansvarlighet eller som aktive i USA/NATO/EUs konspirasjon mot Russland. Det varierer nok en del fra politiker til politiker.
Jeg tror de fleste er nyttige idioter. For jeg har mang en gang erfart at de som bør vite og som vi blir fortalt at vi skal stole på, vet mindre om aktuelle og viktige spørsmål enn en vanlig engasjert nordmann.
At Rødt skulle gå i denne fellen, frivillig, har skuffet svært mange. Noen av dem har meldt overgang til Fred og Rettferdighet (FOR).
Stortinget trenger i det minste ETT parti som kan stå opp mot paranoiaen og krigsgalskapen. I andre NATO-land er det opptil flere slike partier i nasjonalforsamlingen, i Norge INGEN. Foreløpig.
Dick Cheney, som var USAs visepresident 2001 til 2009, den egentlige presidenten, sa rett etter Sovjetunionens sammenbrudd at USA/NATO ikke burde nøye seg med det, men at også Russland bør oppløses, eller «dekoloniseres»
https://www.theatlantic.com/ideas/archive/2022/05/russia-putin-colonization-ukraine-chechnya/639428/
Han er bare en i en lang rekke vestlige strateger og ledere som har sagt slikt. Zbigniew Brzezinski sa det i «A Geostrategy for Eurasia» (1997). Polens president Duda sa i fjor at Russland bør deles opp i 200 etniske rene stater, mens EUs Kaja Kallas syns at det ikke er nødvendig å dele opp Russland i fullt så mange stater.
Dette var de eksemplene jeg kom på nå. I Norge finnes det også slike fantaster, nemlig Jørn A. Sund-Henriksen, som er ‘journalist’ for Nettavisen og Gunnar Stavrum.
Henriksen, av alle, er dessuten rådgiver for Stortinget. Så hva bør russerne tro om hensiktene til Stortinget, regjeringen og politikere som Jonas Gahr Støre, Espen Barth Eide, Ine Eriksen Søreide, Erna Solberg, Peter Frølich, Guri Melby, Sveinung Rotevatn, Ola Elvestuen og Arild Hermstad? Bør russerne tro at de har de aller beste hensikter med å sende våpen til Ukrainas regime av russofober, hel og halvfascister?
Russerne skjønner naturligvis også hensikten med alle NATO-utvidelsene, samt forsøkene på regimeskifte i Georgia og Hviterussland. Og Russland. Det skjønner alle, hvis de vil. Så alt i alt har NATO mer til felles med Hitler enn Putin har.