Nyhetsbrev steigan.no 11.05.2022
Den tyske regjeringa velter krigskostnadene over på arbeiderklassen
– Nye data fra britiske myndigheter viser at COVID-vaksinene dreper flere mennesker enn de redder
Biden ba om 33 milliarder dollar til krig i Ukraina – Kongressen høynet til 40 milliarder
Storbritannias Boris Johnson oppfordrer Ukraina til ikke å forhandle med Russland
Energikrisen mellom EU og Russland:
Lege Peter Dvergsdal risikerer å miste lisensen
Den tyske regjeringa velter krigskostnadene over på arbeiderklassen
Av skribent - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/den-tyske-regjeringa-velter-krigskostnadene-over-pa-arbeiderklassen/
Av Peter Schwartz, World Socialist Web Site (WSWS)
Får den tyske regjeringen det som den vil skal arbeiderklassen betale kostnadene for regjeringens deltakelse i Ukraina-krigen, og for det største gjenopprustingsprogrammet siden Hitler, med massefattigdom og tap av hundretusenvis av arbeidsplasser.
Tiår med sosiale nedskjæringer, finansoligarkiets berikelse så vel som eksploderende inflasjon og umenneskelige politiske orienteringer under pandemien, har allerede ført til en uforlignelig sosial krise.
Det ukentlige nyhetsmagasinet Der Spiegel stiller i sin siste utgave det engstelige spørsmålet: «Går Tyskland til barrikadene?» Artikkelen sier: «Mat- og drivstoffprisene stiger, oppvarming blir dyrere, den sosiale krisen tilspisser seg. … Lavere inntektsgrupper blir spesielt hardt rammet.» Det som er annerledes nå er at «de akutte sosiale behovene i økende grad innhenter nye befolkningsgrupper. Ikke bare dem som har behov for veldedige matutdelinger. Etterhvert begynner det å strammes til for folk som på en eller annen måte til nå har klart å få endene til å møtes, med de pengene de har: Aleineforeldre, dem på ei inntekt, pensjonister, studenter.»
Sanksjonene som Tyskland og EU prøver å få ødelagt Russland økonomisk med, forverrer denne sosiale krisen. De rammer ikke bare befolkningen i Russland, men også befolkningene i Tyskland og hele Europa. Konsekvensene av sanksjonene dumpes på arbeiderklassen, mens energi- og våpenselskaper bader i penger, og faren for en tredje verdenskrig tiltar.
EU-kommisjonen legger nå siste hånd på ei sjette sanksjonspakke mot Russland, som innen utgangen av året vil se et fullstendig forbud mot import av råolje og oljeprodukter fra Russland. Bare Ungarn, Slovakia og Tsjekkia vil bli innvilget noe lengre tidsfrister. Embargoen ble muliggjort fordi Tyskland ga grønt lys for den. For ett år siden handlet EU fortsatt en fjerdedel av sin oljeimport fra Russland, og Tyskland så mye som 35 prosent av sin.
De økonomiske konsekvensene av embargoen er svimlende. Økonomer er enige om at den vil ytterligere underbygge inflasjonen, som allerede er på 7,4 prosent. Tilbake i mars, da diskusjoner om en mulig embargo dreiv oljeprisen opp til $ 140 per fat, advarte Gabriele Widmann, råvareekspert for Dekabank, i et intervju med kringkasteren RTL/ntv: «I ekstreme tilfeller vil vi kunne se priser på opptil tre euro per liter drivstoff.» Han sa at billig energi fra Russland nå er en saga blott. Bilførere ville på sikt måtte venne seg til diesel- og bensinpriser på over € 2 per liter.
Prisstigningene rammer imidlertid ikke bare bensin, fyringsolje og andre petroleumprodukter, som allerede har blitt fryktelig mye dyrere, og som rammer husholdninger med lave og middels inntekter spesielt hardt. Siden olje også tjener som råstoff i kjemisk, farmasøytisk og annen industri, og med energiprisen som bestemmer transport- og produksjonskostnadene i alle sektorer, stiger prisene også der. Maten blir dyrere på grunn av økende kunstgjødsel- og transportkostnader. Energikrevende industrier som stål- og glassproduksjon er truet av kollaps.
Den østlige delen av Tyskland – der oljeforsyningen er helt betinget av Russland, som dateres tilbake den tidligere Tyske demokratiske republikks (DDR) tid – er spesielt hardt rammet. PCK-raffineriet i Schwedt an der Oder, på grensa til Polen, er for eksempel truet av en fullstendig nedleggelse. Det ville direkte ødelegge 1 200 arbeidsplasser, og indirekte ytterligere tusener, i den strukturelt svake regionen i det nordøstlige Bundesland Brandenburg.
Raffineriet innledet sine operasjoner i DDR i 1960, og har fra 1963 og fram til i dag raffinert olje levert gjennom den 3 000-kilometer-lange Druzhba-rørledningen (Vennskap), med utgangspunkt i Ural-regionen. Raffineriet er teknisk utstyrt for å prosessere tyngre russisk olje. Det å rekonfigurere til prosessering av andre typer olje, som i tilfelle måtte fraktes med skip fra den polske havna i Szczecin, ville bli svært kostbart. Raffineriets majoritetseier, det russiske oljeselskapet Rosneft, ville dessuten neppe være interessert i å gjøre slike investeringer.
Det andre østtyske raffineriet, i Leuna (Bundesland Sachsen-Anhalt), anvendes også for å prosessere råolje fra Druzhba-rørledningen. Raffineriene Schwedt og Leuna har årlig hver seg prosessert opp til 12 millioner tonn. For Leuna-raffineriets del, eid av det franske energiselskapet TotalEnergies, vurderes imidlertid en teknisk omstilling å være enklere.
Skulle begge raffineriene slutte å produsere vil alle oljeprodukter måtte importeres til regionen fra Vest-Tyskland, som ville gjøre prisene langt høyere og med det sette mange flere arbeidsplasser i fare. Øst-Brandenburgs Industri- og handelskammer melder at raffineriet i Schwedt besørger råvarer til videreforedling, og at bortfall ville ramme veibygging, kjemisk industri og plastforedling.
Bundesland Brandenburgs økonomiminister, Jörg Steinbach (SPD), sa at raffineriet i Schwedt «forsyner Nord-Tyskland, lufthavna BER og regioner i det vestlige Polen med diesel, bensin og parafin. Uten PCK vil det stort sett bli stillstand der.» Brandenburgs premierminister Dietmar Woidke (SPD) advarte for at en plutselig pålagt oljeembargo «ville ha katastrofale regionale konsekvenser, som vi ikke på noen måte vil kunne dempe på kort sikt».
Deutsche Welle rapporterte om stemningen i byen: «Jeg vet fra mine venner som jobber på anlegget at de er redde for deres arbeidsplasser,» siterte kringkasteren ei ung kvinne for å si.
«Nedleggelsen av raffineriet ville ikke bare være forferdelige nyheter for menneskene som jobber der, men for hele byen,» var kommentaren fra eieren av en liten dagligvarebutikk. «Vi snakker om tusenvis av ansatte ved anlegget, og de ulike leverandørene, og mange av dem er mine faste kunder. Om de drar for å finne arbeid et annet sted, da kan jeg stenge butikken min.»
Den føderale regjeringen har lovet hjelp, men det er helt ukjent hvordan det vil skje. Schwedt er direkte berørt av oljeembargoen, men det går knapt en dag uten at andre, indirekte berørte selskaper varsler massepermitteringer.
Vaskemiddelprodusenten Henkel (Persil, Schwarzkopf, Schauma, Pattex, etc.) bekjentgjorde eksempelvis kutting av 2 000 arbeidsplasser. Årsaken som ble oppgitt var stigningen av råvareprisene med over 20 prosent, og selskapets tilbaketrekkingen fra Russland, hvor det hadde operert 11 produksjonslokaliseringer.
Langt mer ødeleggende enn oljeembargoen ville en gassembargo mot Russland være, som Tyskland og EU også søker på lengre sikt. Det er forøvrig også mulig at Russland reagerer på oljeembargoen ved å stenge av gasskrana på eget initiativ.
Økonomianalyseinstansen Leibniz Institute for Economic Research Halle (IWH) har beregnet konsekvensene av en umiddelbar stans av den russiske gassforsyningen. Ifølge IWH ville økonomien i 2023 krympe med 2 prosent og netto innenlandsk produktet falle med € 200 milliarder, som tilsvarer tap av 2,7 millioner arbeidsplasser.
Den tyske regjeringen og EU berettiger oljeembargoen med å si at «Putins krigskiste» ikke burde finansieres. Men dette skjuler de virkelige årsakene.
Det offisielle narrativet om at NATO forsvarer frihet og demokrati i Ukraina mot en imperialistaggressor er falskt og løgnaktig. I realiteten fører alliansen en stedfortrederkrig der den ukrainske befolkningen tjener som kanonføde.
Det russiske angrepet på Ukraina er reaksjonært og det må avvises. Men det ble systematisk provosert fram av NATO – gjennom krigene i Jugoslavia, Irak, Afghanistan, Libya og Syria, som alle var i strid med folkeretten, og som USA ønsket å sikre sitt verdensherredømme med, og gjennom den systematiske framrykkingen av den mektigste og mest aggressiv militæralliansen i verden, opp mot Russlands grenser.
Ikke bare har NATO provosert fram krigen men gjør også alt hva den kan for å forhindre en våpenhvile og en forhandlet fredsslutning. Alliansen oversvømmer landet med våpen og støtter den ukrainske hæren med rådgivere og etterretningsinformasjon. Målet er Russlands fullstendige nederlag og regimeskifte i Moskva, for en ubehindret tilgang til landets enorme landmasse og verdifulle råvareressurser. Geostrategisk tjener krigen mot Russland til forberedelser for krig mot Kina, av USA og de europeiske stormaktene ansett å være deres viktigste økonomiske og politiske rival.
For Russland er de økonomiske konsekvensene av oljeembargoen heller små. Selv om mange vestlige traders sluttet å handle med russisk olje i april, skipet landet ut mer olje enn vanlig. India, som trenger den sårt, kjøpte store mengder. Takket være den høye oljeprisen på verdensmarkedet kunne Russland til-og-med innvilge rabatter uten å pådra seg tap. Selv om EU ønsker å forby tankskip som seiler under et EU-lands flagg å befordre russisk olje, vil dette ha liten effekt.
Den virkelige årsaken til oljeembargoen er at Tyskland ønsker å flette ut, løse opp og omorganisere sine globale økonomiske relasjoner – som den tidligere sjefredaktøren for finansavisa Handelsblatt, Gabor Steingart, sa det – for å gjøre en verdenskrig «håndterbar».
«Den som måtte ønske å gjøre verdenskrig håndterbar må først flette fra hverandre verdenshandelen,» understreket Steingart, i hans Pioneer Briefing. «Økonomisk uavhengighet er viktigere enn milliarder mer for [hæren] Bundeswehr. Derfor er det ikke bare soldatene og deres militære utstyr som må samles inn i en offensiv formasjon, men også de økonomiske ressursene.»
Tyskland og Sovjetunionen har siden 1970-tallet – og fra 1991, Russland – opprettholdt et såkalt privilegert partnerskap, med energirelasjoner ved dets kjerne. Tyskland begynte allerede i 2014 å bryte med dette, da landet sammen med USA støttet det høyreorienterte kuppet i Kiev. Nå, som i 1914 og i 1941, bruker landet igjen militær makt for å forfølge sine imperialistinteresser i øst.
For dette formålet må den tyske herskerklassen også erklære krig mot arbeiderklassen, som skal måtte bære kostnadene og byrdene av militarisme, mens våpen- og energiselskaper og andre profitører beriker seg fra krigen og høye energipriser.
Shell annonserte sist torsdag rekordprofitter. Oljegiganten tjente $ 9,13 milliarder i første kvartal 2022, 43 prosent mer enn i samme periode i fjor. BP leverte et kvartalsresultat på $ 6,2 milliarder, opp 138 prosent fra $ 2,6 milliarder året før. BP-sjef Bernard Looney kalte energimarkedet ei «pengemaskin». Exxon Mobil, Chevron og TotalEnergies rapporterte også om profitter i milliardklassen. Deres aksjekurser steg i snitt med 58 prosent i fjor.
Bare forsvarsindustrien gjør det bedre. Aksjekursen til det tyske våpenselskapet Rheinmetall har steget med 150 prosent siden begynnelsen av året.
»»Støtt steigan.no og Mot Dag
– Nye data fra britiske myndigheter viser at COVID-vaksinene dreper flere mennesker enn de redder
Av skribent - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/nye-data-fra-britiske-myndigheter-viser-at-covid-vaksinene-dreper-flere-mennesker-enn-de-redder/
Av Steve Kirsch.
Jeg har spurt alle: Vis meg alle dødelighetsdata som viser at vaksinene er trygge. Jeg har endelig fått noen data. De er fra den britiske regjeringa og de er ødeleggende. VIRKELIG ødeleggende.
Nye data fra britiske myndigheter lar oss analysere dataene på en måte vi ikke kunne før. Denne nye analysen viser tydelig at covid-vaksinene dreper flere mennesker enn de redder for alle aldersgrupper. De burde med andre ord ikke brukes av noen. Jo yngre du er, jo mindre fornuftig gir det.
Alle kan vurdere dataene og metodikken. Resultatene gjør det klart at covid-vaksinene bør stoppes umiddelbart.
Hvis vaksinene virkelig virker, hvorfor har da ingen regjering noe sted i verden laget en skikkelig nytte-risikoanalyse som viser det motsatte resultatet?
Hvis vaksinene virker, hvorfor viser da alle linjene i figur 6 nedenfor at dose 1 og dose 2 av vaksinene dreper flere mennesker enn de redder?
Ikke en eneste folkehelsemyndighet i noe land vil ha en samtale med oss for å rettferdiggjøre vaksinanbefalingene sine ved å produsere en risikoanalyse for alle årsaker som ligner på det jeg har beregnet her. Jeg lurer på hvorfor?
Hva dataene viser
Her er resultatet av analysen som sammenligner unvaxxed vs. 2 doser gitt for minst 6 måneder siden. Jeg tror denne analysen er konservativ og de faktiske tallene er dårligere enn dette på grunn av sesongvariasjonen i dødeligheten av alle årsaker.
Dataene viste at for de fleste aldersgrupper reduserte vaksinen sjansen for å dø av COVID, men den økte sjansene for å dø av andre årsaker. Den førstnevnte effekten var mindre enn den siste effekten, så vaksinene gir ingen mening.
For eksempel, hvis du er 25 år gammel, dreper vaksinen 15 mennesker for hver person den redder fra å dø av COVID. Under 80, jo yngre du er, desto mer useriøs er vaksinasjon.
Cellene i figur 1 med * betyr at de vaksinerte hadde flere COVID-dødsfall enn de uvaksinerte. Dette er kjent som «negativ vaksineeffekt.» Dette var ikke overraskende siden vi har hevdet at vaksinene skader immunsystemet ditt.
Over 80 var dataene fra Storbritannia for forvirrede til å være nyttige. Inntil vi har disse dataene, er det uansvarlig å komme med en anbefaling.
Del dette resultatet på alle sosiale medieplattformer. Én bruker fikk 10.000 likes på mindre enn 24 timer på Twitter og han hadde bare 2000 følgere. Så Twitter suspenderte kontoen hans permanent . Så sannsynligvis ikke en god idé å dele på Twitter. Ifølge Twitter anser «helsetjenestemenn at covid-19-vaksinene er trygge for folk flest», og derfor er alle britiske myndigheters data som viser at de lyver et brudd på Twitter Community Standards.
Kommentar: Du kan gjøre beregningene sjøl
I fortsettelsen av artikkelen viser Steve Kirsch hvordan han henter ut data og hvordan han behandler dem for å kunne tolke dem. Dette kan også du gjøre. Les her.
Dessuten viser han til Substack-artikkelen All-Cause Mortality by Vaccination Status , som er utmerket og gir et bredt spekter av diagrammer som er spesielt opplysende sog om viser visuelt at vaksinene ikke er så trygge som folk hevder. Bare se på den svarte lenken her som er den uvaksinerte.
Linjer over 1x-linja er kohorter der vaksinen ikke gir mening. Kort sagt, over tid blir det mer og mer åpenbart at vaksinene er en katastrofe.
Artikkelen konkluderer:
Disse dataene er svært alarmerende. En dårlig fungerende vaksine bør likevel ha minst en liten positiv effekt. En ikke-fungerende vaksine skal ikke ha noen effekt. Likevel ser vi en negativ effekt i alle aldersgrupper for både 1 eller 2 doser tatt for «minst 21 dager siden» , og det er i de fleste tilfeller den negative effekten er ganske stor. Det faktum at mønsteret er konsistent og forutsigbart, noe som betyr at det beveger seg jevnt fra måned til måned og aldersgruppe til aldersgruppe, gir enda mer troverdighet til mønsteret.
Vår oppfordring til norske myndigheter og fagmiljøer
Steve Kirsch argumenterer godt for sin konklusjon, men nå er det på tide at norske myndigheter og fagmiljøer gjør den samme jobben. Prøv gjerne å vise at Kirsch tar feil, men gjør det med reelle data og ikke med flere besvergelser.
Biden ba om 33 milliarder dollar til krig i Ukraina – Kongressen høynet til 40 milliarder
Av Glenn Greenwald - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/biden-ba-om-33-milliarder-dollar-til-krig-i-ukraina-kongressen-hoynet-til-40-milliarder/
Det totale forsvarsbudsjettet til Russland er 66 milliarder dollar. Hvem tjener på pengeflommen fra Washington?
Glenn Greenwald skriver:
Titalls milliarder, snart mye mer, flyr ut av amerikanske kasser til Ukraina mens amerikanerne lider, og viser hvem som styrer den amerikanske regjeringa, og til hvem sin fordel.
Fra starten av den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar har Det hvite hus gjentatte ganger kunngjort store og tilsynelatende tilfeldige pengebeløp som de har til hensikt å sende for å gi næring til krigen i Ukraina. Den siste slike proklameringa av store mengder amerikanske midler, i henhold til et innledende fond på 3,5 milliarder dollar som Kongressen godkjente, ble det kunngjort på fredag; «Biden sier at USA vil sende 1,3 milliarder dollar i ytterligere militær og økonomisk støtte til Ukraina,» ifølge CNBC. Dette ble innledet av en serie nye overdådige utgiftspakker for krigen, avduket annenhver til tredje uke, allerede fra den tredje dagen av krigen:
26. februar : «Biden godkjenner 350 millioner dollar i militærhjelp til Ukraina»: Reuters;
16. mars : «Biden kunngjør 800 millioner dollar i militærhjelp til Ukraina»: The New York Times;
30. mars : «Ukraina vil motta ytterligere 500 millioner dollar i bistand fra USA, kunngjør Biden»: NBC News;
12. april : «USA kunngjør 750 millioner dollar mer i våpen til Ukraina, sier tjenestemenn»: Reuters;
6. mai : «Biden kunngjør ny våpenpakke på 150 millioner dollar for Ukraina»: Reuters.
Disse beløpene er i seg sjøl i overkant av 3 milliarder dollar; ved utgangen av april var de totale amerikanske utgiftene til krigen i Ukraina nær 14 milliarder dollar, trukket fra de ytterligere 13,5 milliarder dollar som kongressen godkjente i midten av mars. Mens noe av dette er øremerket økonomisk og humanitær bistand til Ukraina, vil det meste gå inn i kassene til våpenindustrien – inkludert Raytheon, der den nåværende forsvarsministeren, Lloyd Austin, satt i styret umiddelbart før han ble valgt av Biden skal styre Pentagon. Som CNN sa det: «Omtrent 6,5 milliarder dollar, omtrent halvparten av bistandspakken, vil gå til det amerikanske forsvarsdepartementet slik at det kan utplassere tropper til regionen og sende forsvarsutstyr til Ukraina.»
Så enorme som disse summene allerede er, ble de overskygget av Biden-administrasjonens kunngjøring 28. april om at den «ber kongressen om 33 milliarder dollar i finansiering for å svare på den russiske invasjonen av Ukraina, mer enn det dobbelte av støtten på 14 milliarder dollar som er godkjent så langt.» Det hvite hus selv erkjenner at den overveiende delen av denne nye utgiftspakka vil gå til kjøp av våpen og annet militært utstyr: «20,4 milliarder dollar i ekstra sikkerhet og militær bistand til Ukraina og for USAs innsats for å styrke europeisk sikkerhet i samarbeid med vår NATO allierte og andre partnere i regionen.»
Det er vanskelig å sette inn i sammenheng hvor enorme disse utgiftene er – spesielt siden krigen er bare ti uker gammel, og amerikanske tjenestemenn spår/håper at denne krigen ikke vil vare måneder, men år . Det sikrer at de endelige beløpene fortsatt vil være betydelig høyere.
Beløpene som er bevilget så langt – den nye Biden-forespørselen på 33 milliarder dollar kombinert med de 14 milliarder dollar som allerede er brukt – overstiger allerede det gjennomsnittlige årlige beløpet USA brukte på sin egen krig i Afghanistan (46 milliarder dollar). I den tjue år lange amerikanske krigen i Afghanistan som ble avsluttet for bare åtte måneder siden, var det i det minste gitt en viss form for begrunnelse hvis man godtar påstanden om at Taliban hadde huset Osama bin Laden og Al Qaida på tidspunktet for 9/11. angrepet. Nå vil USA bruke mer enn det årlige gjennomsnittet etter bare ti uker med en krig i Ukraina som ingen hevder har noen forbindelse med amerikansk sjølforsvar.
Enda mer utrolig er det totale beløpet USA har brukt på Russland/Ukraina-krigen på mindre enn tre måneder, det nærmer seg Russlands totale militærbudsjett for hele året (65,9 milliarder dollar). Mens Washington skildrer Russland som en slags alvorlig og eksistensiell trussel mot USA, er realiteten at USA bruker mer enn ti ganger mer enn det Russland bruker på det militære hvert år; USA bruker faktisk tre ganger mer enn den nest høyeste militærforbrukeren, Kina, og mer enn de neste tolv landene til sammen
Men enda så gigantiske som Bidens allerede brukte og nylig forespurte beløp er – for en ti ukers krig der USA hevder å ikke være krigførende – var det tilsynelatende sørgelig utilstrekkelig i øynene til toparti-alliansen i Kongressen, som angivelig er valgt for å tjene behovene og interessene til amerikanske borgere, ikke ukrainere. Ledere for begge partier bestemte umiddelbart at Bidens forespørsel på 33 milliarder dollar ikke var nok. De hevet den dermed til 40 milliarder dollar— en økning på mer enn 20 % i forhold til forslaget fra Det hvite hus — og jobber nå sammen for å lage en fremskyndet prosedyre for å sikre umiddelbar anskaffelse og utbetaling av disse våpnene og transport til krigssonen i Ukraina. «Tiden er avgjørende – og vi har ikke råd til å vente,» sa speaker Nancy Pelosi i et brev til medlemmer av Representantenes hus, og la til: «Denne pakka, som bygger på den robuste støtten som allerede er sikret av kongressen, vil være avgjørende for å hjelpe Ukraina forsvare ikke bare sin nasjon, men også demokratiet i hele verden.»
Tidenes gavepakke til våpenindustrien
Den 3. mai besøkte Biden et Lockheed Martin-anlegg og «roste … anlegget som produserer Javelin antitankmissiler, og sa at arbeidet deres var avgjørende for den ukrainske krigsinnsatsen og for forsvaret av selve demokratiet.»
Faktisk, ved å overføre så mye militært utstyr til Ukraina, har USA tømt sine egne lagre , noe som har nødvendiggjort påfylling med masseinnkjøp fra myndighetene. Man trenger ikke være en konspirasjonsteoretiker for å forundre seg over denne industriens store formue, etter å ha mistet sitt primære våpenmarked for bare åtte måneder siden da USAs krig i Afghanistan endelig tok slutt, for nå å bli begavet med en enda større og mer lukrativ mulighet til å selge våpnene sine i kraft av USAs langvarige og stadig økende rolle i Ukraina. Raytheon, den primære produsenten av Javelins sammen med Lockheed, har vært spesielt heldige med de store bestillingene, som ikke lenger er trengs i Afghanistan, nå bestilles i større mengder enn noensinne av dets tidligere styremedlem, som nå driver Pentagon, for forsendelse til Ukraina. Aksjekursene deres har svulmet fint siden starten av krigen:
Men vanlige amerikanere lider
Men hvordan gagner noe av dette det store flertallet av amerikanere? Spiller det noen rolle? Fra 2020 er nesten 30 millioner amerikanere uten helseforsikring. I helga advarte USA Today om «den pågående mangelen på morsmelkerstatning », der «nesten 40 % av de populære merkene for morsmelkerstatning ble utsolgt hos forhandlere over hele USA i løpet av uken som startet 24. april». Så mange amerikanere har ikke råd til college for barna sine at nesten et flertall utsetter planene eller kutter dem helt ut. I mellomtida kan man notere at «Månedlig fattigdom fortsatte å være høy i februar 2022, med en fattigdomsrate på 14,4 prosent for den totale amerikanske befolkninga… Totalt sett var 6 millioner flere personer i fattigdom i februar i forhold til desember.» De siste dataene fra US Census Bureau viser at «omtrent 42,5 millioner amerikanere [lever] under fattigdomsgrensa». Amerikanere med diabetes sliter ofte med å kjøpe livreddende insulin. Og sa videre og videre og videre.
Ingen krigsmotstand fra venstresida
Greenwald noterer seg at mens venstresida og de liberale tradisjonelt har vært krigsmotstandere og motstandere av det militærindustrielle komplekset, er de nå nesten helt tause. En av de få stemmene på venstresida som ytrer seg mot krigen er Noam Chomsky, og han bemerker at «den eneste vestlige statsmannen av betydning som ønsker å løse krigen i Ukraina gjennom forhandlinger, framfor å oppmuntre til den og forlenge den, er Donald Trump.»
Demokrater i Kongressen uttaler seg derimot som om krigen i Ukraina er USAs egen krig.
Storbritannias Boris Johnson oppfordrer Ukraina til ikke å forhandle med Russland
Av skribent - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/storbritannias-boris-johnson-oppfordrer-ukraina-til-ikke-a-forhandle-med-russland/
Boris Johnson skal ha gitt Zelensky beskjed om at sjøl om Ukraina ønsker å signere en avtale med Putin, er Vesten ikke klar for det.
Av Dave DeCamp, Anti-War.
Fredag snakket Storbritannias statsminister Boris Johnson med Frankrikes president Emmanuel Macron og sa at han advarte Ukraina mot å forhandle med Russland.
Ifølge en transkripsjon av samtalen fra Johnsons kontor, oppdaterte den britiske lederen Macron på sitt besøk i Kiev den 9. april. «Statsministeren informerte om sitt besøk til Kiev forrige måned og delte sin overbevisning om at Ukraina ville vinne, støttet med det riktige nivået av defensiv militær bistand,» heter det i den offisielle teksten fra samtalen.
Referatet sa at Johnson «oppfordret mot enhver forhandling med Russland på vilkår som kunne gi troverdighet til Kremls falske narrativ for invasjonen, men understreket at dette var en avgjørelse for den ukrainske regjeringen».
I følge en rapport fra Ukrainska Pravda som siterer kilder nær den ukrainske presidenten Volodymyr Zelensky, sa Johnson til den ukrainske lederen under sitt Kiev-besøk at Russlands president Vladimir Putin burde bli presset, ikke forhandlet med.
Rapporten sa at Johnson fortalte Zelensky at «selv om Ukraina er klar til å signere noen avtaler om garantier med Putin,» er ikke Kyivs vestlige støttespillere klare. Rapporten sa at Johnsons posisjon er den dom det «kollektive Vesten» inntar, som nå føler at Putin ikke er så sterk som de først trodde og ser krigen som en mulighet til å «presse ham.»
Johnsons posisjon stemmer overens med retorikken som har kommet fra Biden-administrasjonen. I slutten av april sa forsvarsminister Lloyd Austin at et av Washingtons mål i Ukraina er å se et «svekket» Russland .
Biden-administrasjonen har forlatt diplomatiet med Russland og ser ikke ut til å være interessert i en diplomatisk løsning for å få slutt på krigen. Utenriksminister Antony Blinken har ikke snakket med Russlands utenriksminister Sergej Lavrov siden 15. februar, og president Biden har ingen kjente planer om å holde samtaler med Putin.
Macron er en av få vestlige ledere som har hatt samtaler med Putin siden Russland invaderte Ukraina og går inn for forhandlinger for å avslutte krigen. Mandag sa han at fred ville bli oppnådd gjennom forhandlinger. «Vi vil ha en fred å bygge i morgen, la oss aldri glemme det … Vi må gjøre dette med Ukraina og Russland rundt bordet. Slutten på diskusjonen og forhandlingene vil bli avgjort av Ukraina og Russland.»
Kommentar:
Dette burde (kanskje) åpne øynene til dem som tror at denne krigen styres av Ukraina, når den i virkeligheten er USAs og NATOs krig for å ødelegge Russland.
Russland og Ukraina-krisen: Det eurasiske prosjektet i konflikt med triadens imperialistiske politikk
Av skribent - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/russland-og-ukraina-krisen-det-eurasiske-prosjektet-i-konflikt-med-triadens-imperialistiske-politikk/
Av Samir Amin, 2014.
Samir Amin (1931–2018) var en av verdens fremste radikale tenkere. Han ble født i Egypt og var fra 1980 til sin død leder for Third World Forum i Dakar. Her er hans analyse fra 2014 av det USA-organiserte statskuppet i Ukraina og den globale betydninga av det. Artikkelen er nypublisert av tidsskriftet Monthly Review i sammenheng med krigen i Ukraina.
1. Den nåværende globale scenen er dominert av forsøket fra imperialismens historiske sentra (USA, Vest- og Sentral-Europa, Japan – heretter kalt «triaden») på å opprettholde sin eksklusive kontroll over planeten gjennom en kombinasjon av:
Såkalt nyliberal økonomisk globaliseringspolitikk som lar triadens finansielle transnasjonale kapital bestemme alene i alle spørsmål i deres eksklusive interesser; den militære kontrollen av planeten av USA og dets underordnede allierte (NATO og Japan) for å tilintetgjøre ethvert forsøk fra ethvert land som ikke tilhører triaden, på å bevege seg ut under deres åk.
I den forbindelse er alle land i verden som ikke tilhører triaden fiender eller potensielle fiender, bortsett fra de som aksepterer fullstendig underkastelse til triadens økonomiske og politiske strategi – slik som de to nye «demokratiske republikkene» Saudi-Arabia og Qatar! Det såkalte ‘internasjonale samfunnet’ som de vestlige mediene refererer til kontinuerlig, er faktisk redusert til G7 pluss Saudi-Arabia og Qatar. Ethvert annet land, selv når dets regjering for tiden er på linje med triaden, er en potensiell fiende siden folkene i disse landene kan avvise denne underkastelsen.
2. I den konteksten er Russland «en fiende».
Uansett hva vår vurdering av hva Sovjetunionen var («sosialistisk» eller noe annet), kjempet triaden mot den rett og slett fordi den var et forsøk på å utvikle seg uavhengig av dominerende kapitalisme/imperialisme.
Etter sammenbruddet av det sovjetiske systemet trodde noen mennesker (spesielt i Russland) at «vesten» ikke ville motarbeide et «kapitalistisk Russland» – akkurat som Tyskland og Japan hadde «tapt krigen, men vunnet freden». De glemte at vestmaktene støttet gjenoppbyggingen av de tidligere fascistiske landene nettopp for å møte utfordringen med den uavhengige politikken til Sovjetunionen. Nå, etter at denne utfordringen var forsvunnet, er målet for triaden fullstendig underkastelse, å ødelegge Russlands kapasitet til å stå imot.
3. Den nåværende utviklingen av Ukraina-tragedien illustrerer virkeligheten til det strategiske målet for triaden.
Triaden organiserte i Kiev det som burde kalles et «euro/nazi-kupp». For å nå målet sitt (å skille de historiske tvillingsøsternasjonene – den russiske og den ukrainske), trengte de støtte fra lokale nazister.
Retorikken til de vestlige mediene, som hevder at triadens politikk tar sikte på å fremme demokrati, er rett og slett en løgn. Ingen steder har triaden fremmet demokrati. Tvert imot har denne politikken systematisk støttet de mest antidemokratiske (i noen tilfeller «fascistiske») lokale kreftene. Kvasi-fascister i det tidligere Jugoslavia – i Kroatia og Kosovo – så vel som i de baltiske statene og Øst-Europa, for eksempel Ungarn. Øst-Europa har blitt ‘integrert’ i EU, ikke som likeverdige partnere, men som ‘semi-kolonier’ av store vest- og sentraleuropeiske kapitalistiske/imperialistiske makter. Forholdet mellom vest og øst i det europeiske systemet er til en viss grad likt det som styrer forholdet mellom USA og Latin-Amerika! I landene i sør støttet triaden de ekstreme antidemokratiske kreftene som for eksempel ultra-reaksjonær politisk islam, og har med deres medvirkning ødelagt flere samfunn; tilfellene i Irak, Syria, Egypt, Libya illustrerer målene for det imperialistiske triade-prosjektet.
4. Derfor må Russlands politikk (som utviklet av Putins administrasjon) for å motstå prosjektet med kolonisering av Ukraina (og av andre land i det tidligere Sovjetunionen, i Transkaukasia og Sentral-Asia) støttes. De baltiske statenes erfaring bør ikke gjentas. Målet om å bygge et ‘eurasisk’ samfunn, uavhengig av triaden og dens underordnede europeiske partnere, skal også støttes.
Men denne positive russiske «internasjonale politikken» er dømt til å mislykkes hvis den ikke støttes av det russiske folk. Og denne støtten kan ikke vinnes på «nasjonalisme» alene, selv ikke en positiv progressiv – ikke sjåvinistisk – type «nasjonalisme», som er sterkere enn «sjåvinistisk» russisk retorikk. Fascismen i Ukraina kan ikke utfordres av russisk fascisme. Støtten kan kun vinnes dersom den interne økonomiske og sosiale politikken som føres fremmer interessene til flertallet av det arbeidende folket.
Hva mener jeg med en «folkeorientert» politikk som favoriserer arbeiderklassene?
Mener jeg ‘sosialisme’, eller til og med en nostalgi av det sovjetiske systemet? Dette er ikke stedet for å revurdere den sovjetiske opplevelsen på noen få linjer! Jeg skal bare oppsummere mine synspunkter i noen få setninger. Den autentiske russiske sosialistiske revolusjonen produserte en statssosialisme som var det eneste mulige første skrittet mot sosialisme; etter Stalin beveget statssosialismen seg mot å bli statskapitalisme (å forklare forskjellen mellom de to konseptene er viktig, men ikke temaet for denne korte artikkelen). Fra 1991 ble statskapitalismen demontert og erstattet av ‘normal’ kapitalisme basert på privat eiendom, hvilket, som i alle land med moderne kapitalisme, i utgangspunktet er eiendommen til finansielle monopoler, eid av oligarkiet (lik, ikke forskjellig fra, oligarkier som driver kapitalismen i triaden), mange som kommer ut av den tidligere nomenklaturen, og noen nykommere.
Eksplosjonen av kreative autentiske demokratiske praksiser initiert av den russiske (oktober)revolusjonen ble senere temmet og erstattet av et autokratisk mønster for forvaltning av samfunnet, selv om det ga sosiale rettigheter til arbeiderklassene. Dette systemet førte til massiv avpolitisering og var ikke beskyttet mot despotiske og til og med kriminelle avvik. Det nye mønsteret av rå kapitalisme er basert på fortsettelsen av avpolitiseringen og manglende respekt for demokratiske rettigheter.
Et slikt system styrer ikke bare Russland, men alle de andre tidligere sovjetrepublikkene. Forskjeller er knyttet til praktiseringen av det såkalte ‘vestlige’ valgdemokratiet, mer effektivt i for eksempel Ukraina enn i Russland. Uansett er dette styremønsteret ikke «demokrati», men en farse sammenlignet med borgerlig demokrati slik det fungerte på tidligere stadier av kapitalistisk utvikling, inkludert i de «tradisjonelle demokratiene» i vesten, siden reell makt nå er begrenset til styret av monopoler og opererer utelukkende til deres fordel.
En folkeorientert politikk innebærer derfor å bevege seg så mye som mulig bort fra den «liberale» oppskriften og valgmaskeraden knyttet til den, som hevder å gi legitimitet til regressiv sosialpolitikk. Jeg vil i stedet foreslå å sette opp en helt ny statskapitalisme med en sosial dimensjon (jeg sier sosial, ikke sosialistisk). Et slikt system ville åpne veien for eventuelle fremskritt mot en sosialisering av styringen av økonomien og derfor ekte nye fremskritt mot en ny type demokrati som svarer på utfordringene i en moderne økonomi.
Det er bare hvis Russland følger denne linjen at den nåværende konflikten mellom på den ene siden den tiltenkte uavhengige internasjonale politikken til Moskva, og på den andre siden jakten på en reaksjonær sosial nasjonal politikk kan gis et positivt utfall. Et slikt grep er nødvendig og mulig: fragmenter av den politiske herskende klassen kan slutte seg til et slikt program hvis folkelig mobilisering og handling fremmer det. I den grad lignende fremskritt også utføres i Ukraina, Transkaukasia og Sentral-Asia, kan et autentisk fellesskap av eurasiske nasjoner etableres og bli en mektig aktør i gjenoppbyggingen av verdenssystemet.
5. Russisk statsmakt som holder seg innenfor de strenge grensene til den nyliberale oppskriften tilintetgjør sjansene for suksess for en uavhengig utenrikspolitikk og sjansene for at Russland blir et virkelig fremvoksende land som opptrer som en viktig internasjonal aktør. Nyliberalisme kan for Russland bare frambringe en tragisk økonomisk og sosial regresjon og nedbrytning, samt en tiltagende status som underordnet i den globale imperialistiske orden. Russland ville levere olje, gass og noen andre naturressurser til triaden; mens landets industrier ville bli redusert til status som underleverandører til fordel for vestlige finansielle monopoler. I en slik posisjon, som ikke er veldig langt unna Russland av i dag i det globale systemet, vil forsøk på å handle uavhengig internasjonalt forbli ekstremt skjøre, truet av «sanksjoner» som vil styrke den katastrofale innrettingen av det regjerende økonomiske oligarkiet til kravene fra triadens dominerende monopoler. Den nåværende utstrømningen av ‘russisk kapital’ knyttet til Ukraina-krisen illustrerer faren. Å gjenopprette statlig kontroll over kapitalbevegelsene er den eneste effektive reaksjonen på den faren.
— Moskva, mars 2014
Oversatt for steigan.no av Runar B.
Les også: Til minne om Samir Amin
En imperialistisk vår? Libya, Syria og det som måtte følge…
Energikrisen mellom EU og Russland:
Av Bhadrakumar - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/energikrisen-mellom-eu-og-russland/
«Lag høy mens solen skinner»: indiske og kinesiske talemåter
Europa og Russland går inn i en skjebnesvanger konkurranse om energihandel. Europa tar sine energikilder bort fra Russland. Russland er i kappløp med Europa for å redusere sin egen avhengighet av det europeiske markedet og erstatte den med en «Se-mot-Østen»-politikk som utnytter det enorme potensialet til det asiatiske energimarkedet.
Washington håper å bli den som tjener på det. De kan erstatte russisk gass og olje med egen eksport til det europeiske markedet; russisk økonomi kan få juling hvis inntektene fra Europas energimarked tørker opp, og et svekket Russland ville være en suboptimal partner for Kina.
Russland har et forsprang i den grad det er lettere sagt enn gjort for Europa å avvise russisk olje og gass, på grunn av de lave prisene på gassen som Russland leverer via rørledninger på langsiktige kontrakter.
Russland planlegger å bruke dette mellomspillet til å utvikle nye markeder. India og Kina kommer til å tjene mest på Russlands søken etter nye markeder. Russland har tilbudt rabatterte priser til dem og betalingssystemer i lokal valuta.
Imidlertid presenterer India og Kinas svar en studie i kontrast. India inntar en defensiv holdning om at energiimporten fra Russland er minimal. Men under det samordnede vestlige presset, håper Delhi på en slags quid pro quo (motytelse, red.) fra Vesten. Indias europeiske diplomati går på høygir.
Alt i det indiske regnestykket har uunngåelig en «Kina-vinkling». India håper å dra fordel av en eventuell erosjon i båndene mellom EU og Kina som følge av Ukraina-krisen. Forventningene er høye, men Ukraina-krisen har satt store spørsmålstegn ved fremtiden til selve Europa.
I en kommentar bemerker Xinhua :
«På bakteppe av økonomisk nedgang, forstyrrelser i forsyningskjeden og svak forbrukermoral etter mer enn to år med COVID-19, skaper Russland/Ukraina-konflikten og påfølgende sanksjoner mot Russland mer kaos i Europa, og forårsaker utbredt panikk over regional sikkerhet, skyhøye mat- og energipriser og et truende fall i levestandarden.»
En innflytelsesrik del av den indiske opinionen går inn for at India bør holde seg på den «riktige siden av historien» – nemlig på linje med Vesten. Den tidligere statsministeren Manmohan Singh har tatt til orde mot å kjøpe rabattert russisk olje eller råvarer.
«I det lange løp vil India vinne mer på uhindret tilgang til vestblokkmarkedene for indisk eksport under den etablerte handelsordenen enn på rabatterte varer kjøpt under nye bilaterale valutaordninger som søker å skape en ny og parallell global handelsstruktur,» skrev han .
Det elitistiske synspunktet antar gladelig at «the US West» har en strategisk interesse av å bygge opp India som en motvekt til Kina. Det rådende narrativet i India er også at «det frie vesten» vinner krigen mot den autokratiske aksen Russland–Kina.
Inn kommer Kina. Kort sagt, den kinesiske tilnærmingen støtter sterkt Russland samtidig som man varsomt unngår unødvendig sammenfiltring med det vestlige sanksjonsregimet. Høytstående amerikanske tjenestemenn er fortsatt på vakt mot Kinas langvarige støtte til Russland, men de sier at de ikke har oppdaget åpen kinesisk militær og økonomisk støtte til Russland eller systematiske forsøk på å hjelpe Russland med å unngå sanksjonene våre – i hvert fall foreløpig. Det beste resultatet for Vesten vil være å få Beijing inn i en tvungen balansegang mellom Russland og Vesten.
President Biden, som er hyperaktiv i Ukraina-spørsmålet, har ikke snakket om at Kina skal hjelpe Russland. I forrige uke uttalte utenriksminister Antony Blinken foran det amerikanske Senatets utenrikskomité at Kina har en «betydelig omdømmerisiko» ved å være Russlands allierte, og at «foreløpig ser vi ikke betydelig støtte fra Kina for Russlands militære handlinger.» Bidens kommende Asia-turné til Japan og Sør-Korea, hans første som president, vil bli en sentral begivenhet.
Når det er sagt,så taler fakta for seg selv. Russlands naturgasseksport til Kina økte med 60 prosent i årets fire første måneder i forhold til samme periode i 2021. Gazprom sa i en uttalelse søndag at russiske gassforsendelser til Kina via de kommende rutene i Fjernøsten kan nå 48 milliarder kubikkmeter per år innen 2026, opp fra rundt 10 milliarder kubikkmeter i 2021.
I mellomtiden jobber Gazprom også med planer for en annen rørledning – Soyuz Vostok – som skal gå fra Russland til Kina via Mongolia, noe som vil bety at ytterligere 50 milliarder kubikkmeter gass kan føres til Kina hvert år.
Det er klart at Kina, verdens største energiforbruker, holder fast ved at de er imot sanksjoner og at handelen med Russland, inkludert samarbeid om olje og gass, vil fortsette. Den globale etterspørselen er fortsatt høy, og prisene har siden i fjor steget kraftig for naturgass og olje samt kull, og russisk energis vanskeligheter med å nå verdensmarkedene kan bare drive dem enda høyere.
Derfor er Vestens hensikter egentlig ikke å redusere eller oppheve russisk eksport, men heller å redusere de russiske olje- og gassinntektene. De kinesiske politikerne har forstått dette viktige skillet.
Interessant nok gjør også Japan det. De har kunngjort at de har til hensikt å holde fast ved sin eierandel på 27,5 prosent i Sakhalin-2 i Russlands fjerne Østen, til tross for at de har sluttet seg til tøffe G7-sanksjoner mot Moskva. Statsminister Fumio Kishida sa at prosjektet bidrar til å gi «langsiktige, rimelige og stabile LNG-forsyninger» til Japan og er «et ekstremt viktig prosjekt når det gjelder energisikkerheten vår.»
Det er her mulighetene ligger også for India, som har omfattende raffineriindustri som typisk er interessert i russisk råolje. (Naturgass kommer til å bli vanskeligere for India å hente fra Russland.)
Det kinesiske konsulentselskapet Fenwei Energy Information Service sa tidligere denne måneden at russisk kull og olje betalt i yuan er i ferd med å begynne å strømme inn i Kina og de første lastene vil ankomme denne måneden. Dette vil være de første vareforsendelsene betalt i yuan siden USA og Europa avskar flere russiske banker fra det internasjonale finanssystemet.
Faktisk ser Kina på paradigmet med vestlige sanksjoner fra et helt annet perspektiv enn Manmohan Singh – hvordan man kan utnytte sanksjonene optimalt samtidig som man forbedrer partnerskapet med Russland ved å legge til mer innhold til det. Indias rekord, derimot, har vært at under ledelse av den forrige regjeringen (2004-2014), forble Indias forhold til Russland stillestående.
Indias sentralbank, Reserve Bank of India, estimerte nylig at India forventes å overvinne Covid-19-tap i 2034-35. Men det er basert på den store antakelsen om en vedvarende 7,5 prosent årlig vekst av BNP. Konsensusoppfatningen til internasjonale økonomer legger Indias BNP-vekst neste år, og muligens utover det, nærmere 6 prosent.
Det er klart at India må finne ut av algoritmen for EUs og USAs sanksjoner mot Russland for å dra full nytte av forretningsmuligheter på et kritisk tidspunkt når landets økonomiske oppgang burde være den høyeste nasjonale prioritet. Overdrevne geopolitiske svingninger gir en berusende følelse av å være smart.
Da hun nylig var i Delhi, lovet EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen oss månen. Men vi må være realistiske. EU har absolutt ingen historie med å bygge opp makter i verdensklasse. Ledende amerikanske tankesmiervar skeptiske til EUs egen fremtid allerede før vrakrestene fra Ukraina overbelastet unionen.
Indian Punchline 4. mai 2022
Oversettelse: Monica Sortland for Derimot.no.
Lege Peter Dvergsdal risikerer å miste lisensen
Av Julia Schreiner Benito - 11. mai 2022
https://steigan.no/2022/05/lege-peter-dvergsdal-risikerer-a-miste-lisensen/
Av Julia Schreiner Benito, hemali.
Dvergsdal har behandlet ca. 4000 pasienter for covid-19-pasienter med eldre, velprøvde medikamenter. Ingen av dem har kommet i respirator. Nå advarer Helsetilsynet ham.
Han fyller åtti og hadde uansett planer om å legge ned praksisen på Fornebu.
– At jeg kanskje må slutte som lege er ikke poenget, det er ikke vi som er skadelidende. At makthavere rotter seg sammen og at pasienter dør av konsekvensene, det er poenget. Av de 4000 pasientene jeg har behandlet for covid-19, ville statistisk 40 av dem ha dødd uten behandling. Kunnskapen om betydningen av vitamin D og substansen favipiravir er ikke-kunnskap. Det er en skandale som grenser mot mord, mener Dvergsdal.
– Jeg har ofte gjort feil i mitt medisinske liv. Den største var at jeg trodde at fornuften ville seire. At effektive, trygge legemidler skulle vinne.
I advarselen skriver Helsetilsynet at Dvergsdal kan ha brutt helsepersonellovens paragraf 4 om forsvarlighet.
200 henvendelser på én dag
Siden mars 2020 har Dvergsdal hatt mer å gjøre på legekontoret på Fornebu enn noen gang. Han ble nedringt da ryktet om «legen som kan behandle covid-19» begynte så løpe.
– På det meste fikk vi 200 henvendelser på én dag. Da satt vi her alle tre, sier Dvergsdal og peker mot sin kone Hanh og sønnen Oskar.
Det er særlig medisinen favipiravir Dvergsdal har anvendt mot covid-19. Den møter ikke begeistring hos Statens legemiddelverk.
– Det som er publisert av studier nå kan tyde på at det muligens har en effekt, men vi synes ikke at det er vist i gode studier, sa overlege Sigurd Hortemo til VG høsten 2020.
Imidlertid var iveren etter å utføre slike studier lunken, erfarte Dvergsdal.
– Våren 2020 kontaktet jeg en professor ved Universitetet i Oslo og foreslo å forske på favipiravir. Han sa at han skulle se på det, så hørte jeg ikke noe mer.
Informasjon om god behandling ble sperret
– I starten av pandemien trodde jeg ikke at jeg risikerte noe ved å behandle pasienter for covid-19. Siden så jeg at all informasjon om god behandling var sperret, da ante det meg noe. Media sluttet å formidle om velprøvde, trygge, effektive legemidler mot virus. Jeg sendte inn innlegg om det, de ble avvist. I stedet så jeg våren 2021 oppslaget fra elleve leger om behandling av korona, uten at de nevnte favipiravir. I et innlegg spurte jeg hvordan elleve overleger kunne glemme verdens mest brukte virusmedisin. Carl I. Hagen var med meg, han skrev klager, men vi slapp ikke til i media og ingen politikerne reagerte.
Skrev til media, liten interesse
Favipiravir kom til norske apotek 2020/21 med produktnavnet Fabiflu. Bare Dvergsdal og hans pasienter tok bølgen.
– Jeg forstod at det hos makt og media var en taus enighet om at denne informasjonen ikke skulle ut. Jeg var isolert, men det er jeg vant til. I gamle dager var det de unge som var revolusjonære, nå er det vi gamle, vi har mindre å miste.
Klage fra Statsforvalteren
Advarselen fra Helsetilsynet som kan ende med at han mister lisensen kom ikke overraskende på ham. I 2021 hadde Statsforvalteren anklaget Dvergsdal for å drive ulovlig reklame på nettsiden sin og å gi usannheter om effekter av ulike legemidler.
– Men jeg fikk aldri vite hva som skulle være usant. Informasjonen om behandling av luftveisinfeksjoner hadde stått på nettsiden min siden 2016 uten klager, men da jeg skrev at Avigan også har effekt mot covid-19, kom Statsforvalterens klage. Favipiravir er en substans, ikke et produkt, derfor endret jeg ordlyden på nettsiden vår fra «Avigan» til «favipiravir». Det hjalp ikke. Da endret jeg enda en gang, jeg erstattet «favipiravir» med «et medikament det ikke er lov å nevne navnet på». Statsforvalteren klaget saken til legemiddelverket, som felte dom for ulovlig reklame. Jeg klaget til departementet, som ikke uventet avviste den. Så nei, jeg er ikke overrasket over at det kom mer bråk.
Om jeg hadde hatt midler, kunne jeg bevist at vi kan redde liv ved å legge ned FHI og legemiddelverket
– Hva Helsetilsynet skriver i sin advarsel, er ikke interessant, det er handlingene som gjelder. Dette er knebling, og befolkningen vet det ikke. Om jeg hadde hatt midler, kunne jeg bevist at vi kan redde liv ved å legge ned FHI og legemiddelverket. De er byråkratiske organ som står i veien for fornuften. Likevel har jeg håp om at fornuften skal rokke ved makteliten. Og det er et privilegium å leve i et land der en ikke blir drept fordi en sparker oppover, sier Dvergsdal.
– Viktig å behandle influensa med medisin eller vaksiner
Fortsatt er det en vanlig oppfatning at det ikke finnes medisiner mot virus. Men kunnskapen om dette kom i 2014.
– Det var en revolusjon i virusbehandling. Siden 2016 har jeg brukt denne kunnskapen ved behandling av influensa. Om lag halvparten av dem som dør av plutselig hjertestans dør av virus. Det er meget viktig å behandle influensa med vaksiner eller medikamenter.
Om det blir diktatur her, så er det vår egen skyld.
– Demokratiet er ikke noe vi har, vi må kjempe for det hver dag. Jeg er glad for å leve i et land der jeg kan kjempe. Det er ikke min skyld at ikke flere deltar i den kampen, en kamp som har gitt meg gleder jeg ikke har hatt på mange år. Om det blir diktatur her, så er det vår egen skyld. Ifølge professor Dan Olweus er syv prosent av oss diktatorer, sånn er flokkdyr, en viss prosent må være dominante. Jesus kalte dem satan, Olweus kalte dem bøller, inderne kaller dem dominante. De er uten samvittighet eller empati, går kun for makt.
Dvergsdal tror at folkets kunnskap kan bevege oss i god retning.
– At mange nå vet mer enn legene selv, det gir meg håp. Mange leger er blitt utøvere av makt i stedet for å være hjelpere.
Telefonen hans ringer, han svarer pasienten selv om kvelden ligger over oss.
– Det er jo fantastisk, sier Dvergsdal i telefonen.
– En pasient med covid-19 som kunne fortelle at han hadde fått luktesansen tilbake. Jeg tror at det skyldes medisinen jeg foreskrev, smiler Dvergsdal idet han legger på.
Dvergsdal mener vi har kommet så langt teknologisk, med lett tilgjengelig informasjon, at tiden er inne for direkte demokrati.
– Vi trenger ikke lenger et samfunn der maktpersoner bestemmer. Vi kan ansvarliggjøre folket.
– Jeg kommer til å klage dersom de fratar meg legelisensen, men det vil ikke hjelpe meg. Dette er ikke annet enn markering av makt. Enten taper jeg, eller så taper hele det medisinske maktapparatet. Det kan de ikke risikere.
Denne artikkelen ble først publisert av hemali.